For dette har vi da vitterlig snakket om før, Stevloni, og dersom det skulle være nødvendig med en påminnelse, er det bare å klikke her..
Jeg har for det første overhodet ikke noe utbytte av potenspillen du forsøker selge meg, av den enkle grunn at jeg, som kvinne, ikke er i besittelse av den penisen hvis stivhet besørges av dette legemidlet, og dersom jeg hadde hatt dette behovet, ville jeg aldri i livet ha kjøpt viagraen min av deg! For måten du ‘markedsfører’ bedriften din på, hvilket ikke er markedsføring i det hele tatt, men spamming av værste sort, er for meg, og nær sagt alle med meg, synonymt med manglende seriøsitet. -Og hvem vil da legge igjen pengene sine hos en tvers igjennom useriøs forhandler som er fullstendig blottet for tillit!? – Iallefall ikke mine lesere, det kan du ta deg faen på!
Om ikke dette tullet opphører nå, Stevloni, skal du faktisk ikke se bort i fra at jeg vil ta igjen med (tilnærmet) samme mynt, ved å pøse ut bestillingssjemaer for produktene dine hvis innehold kun består av linken til denne bloggen, og intet annet! Om du er for sosialt tilbakestående til å ta hintet, så vil du i det minste få kjenne et snev av den irritasjonen som frembringes over å misse reelle henvendelser grunnet at de drukner i dritt som er like irrelevant i hht det virket som bedrives som det er uønsket..
Om du [forståelig nok] ikke evner å forestille deg at jeg, manuelt, kan spamme din bedrift i den grad at det blir merkbart, så vil du snart få erfare hva det vil si å legge seg ut med en direkte etterkommer av de norske vikinger på krigsstien! -Og dette av den aller staeste sort!!..
Jeg er akkurat hjemkommet etter å ha vært en tur apoteket, der jeg ble ekspedert av et kvinnemenneske som vel må sies å være så uegnet for et serviceyrke som det er menneskelig mulig å få blitt..
Den respektive opplevelsen, skjedde i forbindelse med at jeg var nødt til å hente ut resten av medisinen som var foreskrevet for hunden min, Ferrari, som har pådratt seg en kraftig bronkitt.
– Og bare for å få dette fastslått en gang for alle; Jeg kan med hånden på hjertet si, og det fra et objektivt ståsted, at jeg overhodet ikke er storforlangende og/eller vanskelig som kunde. I utgangspunktet, er det eneste jeg forlanger en imøtekommende betjening med et stemmevolum som lar seg oppfatte av det menneskelige øret. På enkelte steder, som eksempelvis på et apotek, er det (selvsagt) også påkrevd en fagkunnskap, men her er jeg faktisk fornøyd bare de evner å fremskaffe den nødvendige informasjonen. Men når ikke disse beskjedne kravene innfris, slik som i dag, blir jeg imidlertid fort små-gretten..
For dette damemennesket som betjente kasse to i det nummer 144 sto for tur, var akkurat like blottet for imøtekommenhet som hun var umulig å høre. – Altså:.. Når en som kunde ankommer disken, er det for obligatorisk å regne at en møtes med et blidt ‘hei’ (e.l), og iallefall ikke med et fullstendig utrykksløst ansikt som forblir like forbannet dødt, utrykksløst, og ikke minst lydløst som respons på ens eget ‘hei’. Det eneste hun ytret (-og det at hun faktisk sa noe, beviser jo faktisk at hun kunne om hun ville), var et spørsmål om det var for en hund (hvilket vel må sies å være grov sløsing med stemmebruken når resepten hun satt med var for hundemedisin, utskrevet av vetrinær Sylliåsen , tatt i betraktning at et ‘hei’ åpenbart ble ansett å være for meget), i tillegg til en gretten konstantering at kortautomaten ikke funket slik jeg var vant til.
I det jeg sto og ventet på at spetakkelet skulle gjøre seg ferdig med inntastingen på dataen, snappet jeg opp et par grynt, hvorav det ene viste seg å være rettet mot en (eller flere) kolleger. Hvordan de skulle kunne oppfatte at de i det hele tatt ble snakket til, er hinsides min fatteevne, da dette ble ytret gryntet med det samme tomme, uttrykksløse åsynet pekende i samme fremovervendte retning som gjennom hele denne seansen forøvrig. Dernest oppfattet jeg atter en rykning i underleppen i samhandling med at en ytterst vag og diffus lyd kunne anes å utkomme fra vesnet forran meg, og denne gangen, var det visstnok meg gryntet var rettet mot. Hva som ble sagt, -eller rettere sagt mumlet, må du imidlertid ikke spørre meg om en gang..
Jeg skjønner ikke engang hvordan det er menneskelig mulig å sitte med et fullstendig uttrykksløst ansikt, vendt i den nøyaktig samme retningen, med øynene rettet mot skjermen, samtidig som det så ut som hun så rett igjennom den. Når sant skal sies, var denne fremtoningen helt på grensen til det creepy. -Ikke en eneste gang så mye som lot hun som hun så på meg! – Ikke at jeg har noe å utsette på akkurat det, da det å få disse øynene rettet mot meg, samtidig som de så rett igjennom meg, etter alt å dømme ville ført henne over den nevnte grensen for creepy, slik at jeg meget vel kunne freaket helt ut der jeg sto..
Havner jeg i hennes kasse neste gang jeg befinner meg på dette apoteket, kommer jeg seriøst til å gi lappen min til en av de ventende, for selv å trekke meg en ny. Ikke pokker om jeg lar meg ekspedere av dette zombie-mennesket en gang til! Men så fremt jeg har mulighet til det, kommer jeg nok til å ta apotekeraffærene mine til forretningen som ligger utenfor sentret heretter. De stenger visstnok en god del tidligere på ettermiddagen, men dette kan jeg strekke meg rimelig langt for å rekke for å slippe å risikere et gjennsyn med denne ekspeditøren fra helvete!..
Politisk korrekthet har liksom aldri vært min greie, med det som følge at jeg har en del synspunkter som (virkelig!) strider mot allmennhetens oppfatning. -Og siden de to foregående innleggene med dette som tema, hvilke du finner HER og HER, har blitt svært så godt mottatt, følger jeg liksågodt opp med en tredje utgave:..
⇒ Jeg mener at amming i det offentlige rom burde gjøres så diskret som omgivelsene tillater. Spesielt gjelder dette på resturanter, kafeer, o.l. da jeg faktisk syntes det bikker grensen til det usmakelige når dette gjøres midt i lokalet. For all del, jeg skjønner at ungen må ha mat! Jeg mener bare at det må kunne gå an finne seg en diskret plass som mulig for dette foretagende, da det slettes ikke er alle som syntes dette er spesielt appetittelig! Desverre er det så at mange ikke tør å stå for et slikt syn, da det eneste politisk korrekte er at dette skal være så himla ‘vakkert..
⇒ Jeg mener at det må da kunne gå an for et land hvis folk ikke teller fler enn drøye fem millioner å kunne samles om ett offisielt skriftspråk! At ny-norsken er noe ubegripelig tull, vil jeg vel tro de færreste vil si seg uenig i, men langt mer kontroversielt er det nok at jeg faktisk mener at ei heller det samiske språket burde stått som et offisielt språk i Norge.. – For all del, at de tilhørende denne befolkningsgruppen ønsker å bevare sitt språk og sin kultur er supert! At det samiske språket blir praktisert, og om så er, blir innført som valgfag på skolen, i allefall i de to nordligste fylkene, har jeg derfor ingen problemer med. Men hva offisielt språk angår, mener jeg virkelig at dette må kunne kuttes ned til norsk bokmål, og that’s it.
⇒ ..- Det eneste tillegget jeg ville akseptert i så måte, ville vært engelsk, da dette faktisk er det språket som åpner for kommunikasjon med noen som helst utenfor Skandinavia, og derfor er noe alle burde bestrebe seg på å kunne beherske flytende.
foto: df-foto
⇒ Jeg mener det overhodet ikke skulle blitt gitt statsstøtte til religion og religionsutøvelse. Hva livssyn angår, er i mine øyne et privat anliggende, og intet annet, og finansieringen av det som måtte følge den enkelte trosretning og livssyn dermed får stå for de respektive tilhengernes/utøvernes regning.
⇒ Jeg mener dagens ordning hva angår uønskede svangerskap og ditto bidragsplikt ved farskap, er urettferdig ovenfor mannen. For mens kvinnen har full bestemmelsesrett ang. hvorvidt svangerskapet skal avbrytes eller fullføres, har ikke mannen en dritt han skulle ha sagt. Kvinnen har med andre ord en uangripelig bestemmelsesrett ang. om hun ønsker/er klar for foreldrerollen eller ei, mens mannen bare har å akseptere dette valget, uansett hva det måtte være.. Her tenker nok de fleste automatisk at dette i bunn og grunn dreier seg om bidragsplikten han er pålagt for barn han ikke ønsker, -og fra tid til annen til og med er blitt lurt på (typ; lyver om bruk av p-piller, o.l). Men det er faktisk også en god del tilfeller hvor det er mannen som ønsker at svangerskapet skal fullføres, og derav er mer enn villig til å påta seg eneansvaret for ungen om så skal være. Når hun da alikevel velger å ta abort, blir dette gjerne en svært så traumatisk opplevelse for ham som ønsket å bli far.. Nå betyr dette så absolutt ikke at jeg ønsker noen innstramning i abortloven sånn uten videre, men jeg mener virkelig det er på høy tid at mannens medbestemmelsesrett, -eller fraværet av, sådan, virkelig blir satt på agendaen. -For her er det vitterlig ikke mye likestilling ute og går!..
⇒ Som et paradox til at den ultimate opplevelsen for meg ville vært å kunne forlate moderplaneten for en kortere eller lengre periode, og at en eventuell mulighet for å kunne reise til fjerne steder i universet, enten ved krumning av romtiden (betegnelsen på det [materialet] selve verdensrommet består av), eller ved såkaldte ‘loop-holes’ er den mest besnærende tanke som tenkes kan, mener jeg faktisk at det objektivt sett vil være svært uheldig om menneskeheten skulle overleve planetens undergang, for å si det sånn.. For er det en ting som er 100% sikkert, så er det at vi, som art, fra naturens side, kun er gitt en tilmålt tid før vi møter vårt endelikt. Dette kan enten skje i form av en naturkatastrofe (som enten kan være satt i scene av planeten selv, eller gjennom et nedslag fra rommet), i form av ‘alle pesters mor’, eller at vi ved en 3 verdenskrig eller herping av natur og miljø rett og slett utrydder oss selv.. -Og selv om vi så hadde hatt den minste reelle mulighet til å ungå noen av de nevnte scenarier, vil den dagen komme da solens dager er talte.. Denne vissheten gjør at det jobbes på spreng for at vi skal kunne redde oss selv fra den undergangen som art som er nødt til å komme gjennom å vinne en ny verden å kollonisere. For meg personlig, ville det å få blitrt med på en slik rømning,vært et typ drømmescenarie. På den annen side, mener jeg derimot at det vil være en katastrofe dersom menneskeheten vil vise seg å klare dette kunststykket, og dermed være i ‘fri flyt’ rundt i rommet med all sin ødeleggende natur. Overlever vi jorden, er det ‘no stopping’ for hvordan ‘vi’ vil farte rundt å herpe den ene verden etter den andre, og at det dermed vil være noe tilnærmet en katastrofe om vi får fortsette etter vår tilmålte tid på denne planeten er omme..
Ja, da var katta ute av sekken. – Ja iallefall den ene av dem! ‘Voldskatta’ er fremdeles inne i sekken, -altså skjult for offentligheten, mens svindlerkatta ble i går helt kodekulls ut med hele nasjonen som tilskuere. Fra å være noe så diffust som en realitykjendis i 20-årene som var siktet i en svindelsak, er det i dag kjent over hele kongeriket at ‘realitykjendisen’ heter Carl Axel Jansen, og serien er Paradise hotel.. Men han opererte imidlertid ikke alene, slik en skulle tro ut i fra oppslagene!..
[foto: df-foto]
Jeg hverken skal, -eller kan på noen som helst måte forsvare den ugjerningen, – eller rettere sagt ugjerningene Jansen er siktet for. -For all del! P.H -profilen har tilranet seg betydelige pengebeløp på andre menneskers bekostning, hvilket kan få alvorlige følger for disse i overskuelig fremtid. Ut i fra de opplysninger som foreligger, kan jeg ikke se en eneste formildende omstendighet, så hva saken som sådan angår, ser jeg ingen grunn til at Jansen ikke skal idømmes den straff, eller i det minste tilnærmet den straff som loven gir rom for i denne type saker.
Det jeg imidlertid reagerer på, er at Jansen faktisk ikke var alene om ugjerningen, mens det kun er hans identitet som blir kringkastet over det ganske land! Ei heller var det slik at Jansen har en større grad av skyld enn de øvrige involverte, da de etter sigende skal ha operert sammen på alle fronter.. -Så hvorfor i himmelens navn får disse sin anonymitet bevart, mens han som innehar en viss kjendisstatus blir påført den betydelige tilleggsstraffen det er å få sin identitet offentliggjort!? Dette er faktisk ikke likhet for loven!
Og Carl Axel Jansen er jo så langt i fra noe unikt tilfelle i så måte.. Et eksempel jeg vil tro alle kjenner til, er fyllekjøringsbruduljen til langrennsstjernen Petter Nortug for noen år tilbake. Ei heller i dette tilfellet kan handlingen som sådan forsvares på noen måte, da han utsatte andre for utilbørlig fare gjennom sin adferd. Men nå tas faktisk folk i promillekjøring ‘left, right & center’ her på berget, -noen etter et kræsj som Nortug, og andre i rutinekontroller,. uten at noen av disses identitet kommer offentligheten for øre. For Nortug derimot, ble den rettmessige straffen for peanuts å regne i forhold til det som fulgte med offentlighetens fulle innsyn.
Mange vil nok hevde at i allefall en god del av disse kjendissakene hvorav denne formen for tilleggsstraff foreligger, har å gjøre med at de er gitt en rolle som forbilder for barn og unge. Men følger vi den logikken, burde jo den gode, gamle gapestokken hentes opp fra de svunne tider for enhver forelder som gjorde seg skyldig i ett eller annet , for disse burde jo iallefall være de desidert største innflydelsespersonene i de unges liv! -Og det samme gjelder forsåvidt både for lærere og barnehageansatte!..
Nei, dette er faktisk ikke greit! Lik forbrytelse skal ha samme straff, og siktede i saker skal ha samme behandling,om en er ‘kjendis’ eller ei!
Jeg kommer til stadighet over diskusjoner med utspring i hentydninger om at en betydelig andel av de trygdede her til lands mer eller mindre er ‘snyltere’ som ikke gidder å jobbe. Selv er jeg imidlertid overbevist om at så ikke kan være tilfelle, da jeg ikke kan forestille meg å frivillig skulle frasi meg det å ha en ‘nytteverdi’ i samfunnet..
df-foto
Julebordsesongen er i full gang, hvilket i aller høyeste grad også gir seg utslag i resturanten hvor jeg altså har mitt virke ved siden av bloggingen. Etter å ha løpt konstant mellom bordene i 7 timer, er en selvsagt sliten, både i hode og bein, men da jeg er så priviligert å ikke ha noen smerteområder, i tillegg til å være lett til beins, er det kun det jeg er; Sliten. .Og da mener jeg sliten på en god måte. – Hvilket vil si sånn sliten en er etter å ha hatt en god dag på jobb. En sånn dag hvor en god posjon av ansvaret har falt på en, og en har mestret alt, med den anerkjennelse som følger..
Et av de store, eksistensielle spørsmålene i vår vestlige kultur, går på dette med å være lykkelig. Hvordan oppnår en denne lykken? For meg, er svaret på dette spørsmålet gjennom mestringsfølelsen. Dette gjelder like fullt hva bloggingen angår, så vel som hva det måtte være av andre ting jeg måtte engasjere meg i. Med dette, mener jeg å si at dette med nytteverdi og mestring så absolutt kan oppnås utenom det rent yrkesmessige. Samtidig, er det ikke til å stikke under en stol at dette med mestringsfølelse i betydelig grad henger sammen med anerkjennelse, hvilket i vesentlig grad kommer gjennom vel utført arbeid.
Så tilbake til innledningen.. Da jeg trasket hjemover etter først å ha spist meg hinsides mett, som seg hør og bør for en med jobb i resturantbransjen, slo det meg hvor heldig jeg er som kan være på beina i et gudjammerlig antall timer uten en eneste plage. -At jeg, som i dag, kan kjøre på, non stop, i 7 strake timer, og kun være litt sliten.
Dette er et privilegie jeg er meg bevisst på aldri å ta for gitt, da det slettes ikke er alle forunt..
Det er ingen tvil om at noe måtte gjøres for å bekjempe det økende kroppspresset, som igjen førte til noe tilnærmet en allmenn bersjerk-gang hva utseende-fiksing angikk i løpet av første halvdel av fjordåret. At dette har minsket betraktelig i løpet av det siste året, er det ingen tvil om, selv om det fremdeles ikke er helt i mål i hht positive bodyimage for alle. For at noe slikt skal kunne bli noe mer enn ren utopi, er det imidlertid visse ting som må tas tak i..
Først og fremst, kan en ikke fortsette å frita de aktørene som når ut til desidert flest, som favner desidert bredest, og som derav har den desidert største påvirkningskraften: TV -produsentene, med kosmetikk, mote og modellindustrien som en god nummer to, sammen med filmindustrien. I stedet ble nærmest hele byrden lagt på bloggere og aktører innen sosiale media med ungdommer og unge voksne i sin målgruppe, hvilket i mine øyne gjør det til et mirakel at det har skjedd noen merkbar endring i det hele tatt..
For jeg mener.. Hva er det maximale antallet en blogger har nådd ut til i løpet av en dag? Ca. 20, max 30 000 lesere? -Ja, sånn pluss/minus, iallefall. Og besøkstallene for bloggerne innenfor samme målgruppe består jo i vesentlig grad av de samme personene, så vi holder oss innenfor noen titalls tusen personer. Dette kan hørtes massivt ut med det samme, men om en TV-satsing hadde endt opp med en 50-60 000 seere pr. episode, ville det ha vært alle floppers mor!
Dette tatt i betraktning, er det over min fatteevne at en stakkars blogger nærmest erklæres fritt vilt for lynsjmobben dersom vedkommende skulle legge ut et bilde i kroppsnære klær, eller gud forby, badetøy uten at hun i det minste viser tendenser til overvekt, mens f.eks castingansvarlige til serier som Paradise hotel og Ex on the beach uten så mye som et kritisk pip kan plukke ut et helt sett med deltagere hvor samtlige har foretatt betydelige endringer av utseendet! Til sammenligning med blogg-norges antatt samlede rekkevidde på godt under 100 000, har f.eks Ex on the beach et gjennomsnitt på rundt 370 000 seere pr.episode! Så hvorfor blir bloggerne overlesset med alskens retningslinjer, mens slikt som TV-produksjon, som har en så enormt mye større appell nærmest har blitt britatt for alt av ansvar i så måte!? Her er det jo utvilsomt noe som skurrer!
Videre mener jeg også at det er på høy tid å se litt bredere enn denne ensidige fokuseringen på de unge og det presset de utsettes for, mens det sett utenfra syntes som om kropps- og utseendepress er ikke-eksisterende for de av oss på 35+. Som voksen, har en tilsynelatende fått all verdens tro på en selv, komfort i egen kropp, og gud vet hva. -Og det er vel også den holdningen vi gjerne fronter, men det er jo ikke dermed mer sant enn det ungdommen sier om at de ikke føler på presset, men trener som en OL-kandidat av ren lyst. For sannheten er nemmelig den at det må legges en tilsvarende innsats for å få fortgang på prosessen vekk fra det ungdomsfokuset som har rådet i flerfoldige tiår. Skal en komme i mål med et gjengs over positive bodyimage, innebærer dette at folk ikke bare må få øynene opp for at skjønnhet kommer i alle former og fasonger, men også i alle aldre!..
Sist, men ikke minst, er et allment positivt kroppsbilde, hvor idealet er det store mangfoldet betinget av at slanke, spedbygde mennesker faktisk også blir innlemmet i dette mangfoldet! Det er uhyggelig mange som tilsynelatende er ihugede forkjempere for mangfoldet som skjønnhetsideal som i realiteten kun taler for å få kicket ut dagens skjønnhetsidealer med sin egen kroppstype og de som måtte være enda lenger unna det rådende ideal. Et mangfold betinger faktisk at samtlige former, fasonger, etnisiteter og aldre er innkludert. -Også de som har representert det (for andre) usunne idealet! – Og ansvaret for å fremme dette, og dermed bidra til et bedre samfunn, ligger faktisk hos oss alle.
Dere som har fulgt bloggen en stund, er jo allerede klar over at min ‘guilty-pleasure’ nr.1 er skandale-realityen ‘Ex on the beach’. Etter å ha gasset meg i krangler, intriger, og utagerende opptreden på alle fronter, har årets siste ex åpenbart seg på stranden, uten at noen vinner(e) er kåret, som seg hør og bør for denne serien. – Iallefall ikke av TV Norge! Jeg tar dermed ansvaret for den biten, og kårer ‘årets deltager’ innen de relevante kategorier..
Andreas, som også har æren av å være verdens første homofile deltager i dette konseptet, var en mester i sitt virke. Det tok en god stund før det gikk opp for meg at den uskyldig utseende gutten som kom overrens med alle, faktisk trigget og/eller fyrte opp under de fleste intrigene som utspant seg under årets sesong.
Årets comeback: Rikke Isaksen.
Rikke, som var blandt de som fikk være med fra begynnelse til slutt i fjordårssesongen, ble skyllet opp på stranden for også å få satt sitt preg på årets utgave, tett fulgt av ex’en fra den nevnte første-sesong, Ole.
Årets drama: Trekantdramaet Siv vs. Sara vs. Ulrik.
Brannmannen Ulrik har såvisst ‘draget’, men har i løpet av denne serien utvist en forbløffende evne til å sette seg selv i situasjoner som er like pinlige som de er kinkige. Ulrik har tilsynelatende en tilsvarende spesialkompetanse i å havne i trøbbel som i å redde andre, men hva angår å redde seg selv ut av trøbbelet, er mannen fullstendig ubrukelig. Dette førte bla.a til episoden der han ble sendt ut på middagsdaten fra helvete med de to jentene han hadde ‘sweet-talk’et til å dele seng med ham..
Årets fuck-boy: Daniel Louis Olsson.
At mange oppfatter Daniels opptreden under oppholdet i villaen for å være i overkant promiskiøs, får så være, men fyren skal i allefall ha for å være ærlig om sine intensjoner! Jeg kunne ikke annet enn å la meg imponere over at fyren faktisk hadde baller nok til å gå åpent ut med at hans intensjoner der inne i villaen var; A) Å ha mest mulig moro, og B) ‘Feie over’ så mange som mulig. – Og det klarte han til gangs med (av hva jeg kan huske) fem sengepartnere.
[foto; discovery] Brødreparet Pierre- og Daniel Louis-Olsson, kjent fra Paradise hotel Norge & -Sverige, vet å by på seg selv, og lage god TV, det er helt sikkert!
Årets femme fatale: Siv Meyer.
Begynte sesongen med sin intrigefylte relasjon med Ulrik, hvilken kulminerte med at hun dumpet ham som tilsvar til at Ulrik valgte henne over Sara under det nevnte trekantdrama av året. Deretter utgjorde hun og nevnte Sara atter igjen to av sidene i en trekant, men denne gang i trekantsex med den nyankomne Ole (fra fjordårssesongen), som så blir hennes partner ut sesongen. Men dette var ikke til hinder for at hun også rakk en flirt med sin ex, Pierre, som under hele sitt opphold hadde pleiet sin relasjon med Sivs venninne, Johanne da hun ble sendt hjem, samt en avsugning av BFF Andreas i all vennskapelighet.
Årets mest genuine: Victoria Øren Hammer.
Det er jo nærmest for en klisjé å regne hva serier som EOTB og Paradise hotel angår at deltakerne proklamerer å ‘være seg selv 110%’, samtidig som situasjonen de befinner seg i fører til at alt føles så mye sterkere enn det ellers ville ha gjort. Å ‘være seg selv’ fullt og helt i en slik setting, vil derav innebære at en ikke holder tilbake, men lever ut hele registeret, -noe Victoria gjorde til gangs; Her fikk vi utspilt den ene siden etter den andre; Glede/gledesutbrudd og fortvilelse, sjalu, så vel som gjenstand for sjalusi, omsorgsfullhet, hjertegodhet, sinne, kjærlig, bitchy og mere til.
Årets overraskelse: Monica “Mocca-babe” Gustad.
Gjennom 40 -åringens entre fikk jeg selveste drømmescenariet av en innsjekk! – Og iut i fra hva denne dama leverte, burde EOTB-produsentene så absolutt følge mitt råd om å doble snitt-alderen på hele, eller i det minste en brorpart av casten! ‘Mocca-babens’ inntreden var rett og slett av episke proposjoner.
[foto: discovery] ‘Mocca-Babe’ er den eldste deltageren i EOTB-konseptet verden over.
Årets romanse(Kategori; ‘pashion’): Johanne Nordeng & Pierre Louis Olsson.
Her var det ‘pashion’ i ordets fulle betydning fra begynnelse til slutt!..
Årets romanse(Kategori; ‘aww-faktor’): Siv Meyer & Ole Andreas Korneliussen.
Det var simpelthen umulig ikke å la seg røre av episoden da den smått ‘shady’ Ole fra sesong én takket nei til å tilbringe natten i de mest fascinerende omgivelser i selskap med Sara for ikke å skade relasjonen med Siv..
Årets air-head: Ulrik Giske.
Ikke bare er denne tittelen grunnet i hans ikke-eksisterende evne til å unngå å havne i trøbbel gjennom gang på gang å rote seg inn i de mest kinkige situasjoner der han har hisset på seg damer. Ulrik dro nemmelig i land sin knepne seier over Richard i denne kategorien da han under ‘Harm og Hegseth’s årlige kunnskapstest av de respektive deltagerne også viste seg å være fullstendig blottet for innsikt i landets historie. På spørsmål om årstallet for frigjøringen etter andre verdenskrig, svarer nemmelig en smått tvilende Giske ‘rundt 1960’..
Årets bitch: Therese S. Eriksen.
Dama som i utgangspunktet knapt hørtes, viste seg være alt annet enn den litt forsakte ‘veggpryden’ hun først gav inntrykk av å være, da hun viste seg fullstendig upåvirket av samtlige av sine meddeltageres følelser, bortsett fra sin BFF, Andrea. Therese utviste en mentalitet som må sies å være som skreddersydd for dette konseptet, da det eneste som kunne minne om et følelsesutbrudd fra hennes side, var på vegne av nevnte Andrea. Denne så troskyldig utseende jenta klarte til og med kunststykket å få den godeste fuck-boy’en av året, Daniel, ut på glattisen gjennom sine iskalde avsløringer, spørsmål og konfrontasjoner i plenum. Dette er dama som tok begrepet ‘stone-cold’ til et helt nytt nivå.
[foto; discovery] Norge vet virkelig å sprenge barriærer hva realitykonsept angår! Ikke nok med at årets sesong byr på den eldste deltageren i dette konseptet, men med Andreas blir den også stående med det aller første homofile innslaget i EOTB -sammenheng.
Årets wanna-be: Richard Liedholm.
Fyren som startet sesonen med å gå ‘all in’ for å kapre rollen som årets fuck-boy, endte opp med å bli dumpet av den ene etter den andre, etter hvilke episoder han uten unntak bekreftet med å proklamere at han såvisst ikke var typ noens nr. to!
Årets utbrudd: Andrea Røkke Wennberg.
Den ellers så mutte og nærmest surmulende deltakeren, viste seg ikke bare eiesyk, men også å inneha et temperament av de skjeldne da Rikke tilbød hennes nyankomne ex, Lars-Petter, å dele suiten med henne. Denne gesten skulle fyre opp et raseriutbrudd som var like irrasjonelt som det var ukontrollert og heftig.
Årets mest mistilpassede: Naima Al Maresse.
Etter å ha startet oppholdet med å fornærme, -og derav hisse på seg Victoria, var i grunnen scenen satt for den sosialt smått hjelpeløse Naima. Den stakkars jenta evnet ikke engang å finne tonen med Andreas..
Årets sensasjon: Guttenes relasjon- og tidvis homoerotiske tilnærming til Andreas.
Hvis topp ikke var nådd før den hetrofile Lars-Petter åpenbart resonerer som så, at ‘en avsugning er nå en avsugning, det, uansett kjønnstilhørighet den utførende måtte ha’, hvorpå han gir den på dette tidspunktet, temmelig nødne Andreas fritt leide, for å si det slik..
Da gjenstår det bare for meg å gratulere vinnerne, for så atter igjen å fremstå som et relativt oppegående voksent menneske i noen mnd, mens jeg i det skjulte teller dagene til sesong 3 går av stablen..
Er du som meg, har du et behov for å bli ‘hørt og sett’ i den betydning at det å få gehør for ens ideer og forslag er av avgjørende betydning for selvfølelsen. Dette er imidlertid ikke like lett bestandig, da det selv med de beste argumenter ofte kan være vanskelig å få gehør. Men det finnes imidlertid noen enkle triks som garantert vil gi deg og det du har å komme med selskapets fulle oppmerksomhet..
-> Kopier samtalepartnerens kroppsspråk. -Ikke umiddelbart, men om h*n f.eks legger armene i kryss, så gjør du det samme etter en 30-60 sek. Å kopiere kroppsspråk på denne måten, skaper tillit, og fører dermed til at vedkommende liker deg.
-> Ordet ‘fordi’ er den reneste trylleformelen når det gjelder å få viljen din. Dersom du uttrykker hva du vil fulgt av ‘fordi’, kan den oppgitte grunnen beviselig være så såpelig som helst. Eksempelvis, har en person som uttrykker at h*n bør få bruke kopimaskinen først fordi h’n har et møtereferat h’n må kopiere, skyhøye odds for å komme først til, selv om alle de ventende like fullt har ting de må få kopiert..
-> Ta pause i talestrømmen for å skape effekt! Dette gjør du enten ved å; A) Pause i det du er fremme ved kjernepunktet i budskapet, for ved dette å sikre deg alles fulle oppmerksomhet da stillheten trigger nysgjerrigheten for hva som skal komme, eller B) Pause etter du har ytret en viktig del av budskapet, da dette gjør at det som er sagt får sunket inn hos tilhørerne, i tillegg til at de biter seg merke i det som er blitt saght fordi pausen gjør de nysgjerrige på fortsettelsen.
-> I stedet for å grave etter mer informasjon/ytterligere forklaring, så ti heller helt stille, mens du holder øyekontakt! Den andre vil da automatisk føle seg ‘svar skyldig’, og får dermed en trang til å forklare seg ytterligere. Denne metoden er bla.a hyppig brukt av politiet i avhørssituasjoner.
foto; I.Østli
-> Vær enten den første- eller den siste ankomne! Dette fordi vi mennesker har det med å huske det første og det siste som skjer i en bestemt sammenheng, mens det i midten gjerne glemmes før en vet ordet av det. Dette er bla.a nyttig å ta med seg hva angår slikt som jobbintervjuv o.l, der mye avhenger av at en evner å sette seg på minnet til intervjuveren.
-> Sitt vedsiden av din motstander dersom du ønsker minst mulig kritikk fra den kanten. Det har seg nemmelig slik at jo nærmere et menneske befinner seg, desto vanskeligere har vi for å ‘slakte’ det ned med kritikk.
-> Bruk kontraster for å få viljen din igjennom! Dette gjør du ved f.eks å be om et langt større kvanta enn hva du er ute etter. Dette øker sjangsene dine betraktelig for at du vil vinne frem med ditt egentlige ønske ved forhandlingenes slutt.
-> Dersom du nikker sakte på hodet mens du holder øyekontakt, vil dette med overveiende sannsynlighet få folk til å enes med deg.
-> Om du vil ut av en samtale, mens den andre ikke ser ut til å ha planer om å stoppe talestrømmen med det første, så tegn en trekant med blikket; Se vedkommende først i det ene øyet, så det andre, for så å flytte blikket opp midt på pannen, før du gjentar det hele. Det skal beviselig ikke mange ‘rundene’ til før vedkommende vil runde av..
Hva er det egentlig som skiller blogg-formatet fra andre former for utgivelser? Mange vil kanskje påpeke bruken av bilder, men det er faktisk mange blogger hvor bilder ikke er en nevneverdig del av konseptet. Videre spenner formatet fra reiseliv, mote og skjønnhet til de mest alvorlige samfunnsrelaterte tema og alvorlig sykdom. Slik jeg ser det, er svaret den direkte kommunikasjonen mellom utgiver og lesere. Dette er derfor alfa og omega både for meg som blogger, og som bloggleser..
foto: df-foto
For meg, er det å kunne besvare samtlige henvendelser helt avgjørende for å kunne definere meg selv som en blogger. -Og dette er også av avgjørende betydning når det kommer til hvilke blogger jeg selv velger å følge. Det hele bunner i noe så grunnleggende som den tidlige barnelærdommen om at en svarer når folk snakker til en. -Enkelt og greit!
Ikke sånn og forstå at absolutt alt av kommentarer må besvares. Enkeltord o.l som f.eks ‘fint’, ‘trist’ eller ‘kult’ eller andre rene konstateringer har jeg selvsagt ingen problemer med forblir ubesvart, hvilke det heller ikke finnes noe svar på, for den saks skyld. Det jeg mener, er de mer utfyllende kommentarene, og spesielt de som inneholder spørsmål, synspunkter eller forslag i hht innholdet. -De skal, i mine øyne besvares. Og tar ikke bloggeren seg tid til dette, mister jeg umiddelbart interessen, da blogg for meg, er nettopp denne toveis-kommunikasjonen mellom leser og utgiver.
Som nevnt, er dette ikke minst et krav jeg setter til meg selv! Så fundamentalt er dette at den dagen jeg eventuelt skulle bli ‘for stor’ til å besvare de menneskene som snakker til meg, så har jeg rett og slett mistet meg selv. Det vil uansett ikke være noe som heter ‘ikke å ha tid til alle’, da dette for meg er ensbetydende med ikke å ha tid til å blogge. For et blogginnlegg er slettes ikke ferdig i det en klikker ‘Publiser’. Jobben med et blogginnlegg er ikke fullført før iallefall samtlige utfyllende kommentarer er besvart!
Her skal det i aller høyeste grad også nevnes at de innleggene jeg virkelig er fornøyd med, er blitt gitt det nødvendige perspektivet og/eller tyngden nettopp gjennom kommentarfeltet. Så jeg vil med dette benytte anledningen til å takke samtlige av dere som har lagt igjen kommentarer, og dermed i aller høyeste grad bidratt til å berike bloggen.
Stadig fler av oss bor alene, og i følge SSB er det per i dag ca en halv million aleneboere her til lands, hvilket vil si en av ti. -Og dette tallet gjelder kun de som bor alene i ordets fulle betydning, dvs uten hjemmeboende barn. Hvor mange som lever uten en partner, måtte dermed gudene vite, og hovedårsaken til dette, er rett og slett bagatellmessige tåpligheter som vi lar vokse fullstendig ut av sine proposjoner i vår bortskjemte bevissthet..
Saken er nemmelig den at nordmenn pr. i dag, ikke fikser å leve med andres uvaner, hvor bagatellmessige disse enn måtte syntes å være, objektivt sett.
Her følger listen over de uvaner/uenigheter som vi har aller vanskeligst å forsone oss med:..
At toalettsetet ikke legges ned etter bruk. Denne topplasseringen besørger vi kvinner altså mer eller mindre alene, bare sånn så det er sagt..
At korten ikke settes på tannpastatuben etter bruk.
At det er sminkerester i vasken, og hårspray på baderomsspeilet. Her har vi altså et mennenes sutre-domene..
At rullen med toalettpapir plasseres ‘feil’ vei i holderen.
Avklipte negler (tånegler spesielt) andre steder enn i søppelbøtta.
Brødsmuler som blir liggende igjen på benken, bordet, eller gud forby, i smøret.
At det drikkes rett fra juice-/melkekartongen og/eller brusflasken.
Hvorvidt sengen skal res eller om dette er å anse som fullstendig unødvendig.
At det ikke ryddes ut av oppvaskmaskin og/eller skittentøy legges i skittentøykurven.
At det blir etterlatt hår i sluket i dusjen.
Krangler om hva en skal se på TV.
Flaut pinlig, men gud så reelt! Her er det iallefall bare å krype til korset, og innrømme at det er flere enn ett punkt her som lett kan få meg til å gå fra vettet..
