Ved påsketider i fjord, ble ‘influencer’ -begrepet innlemmet i den norske dagligtalen praktisk talt over natten. – En språkberikelse som for mitt vedkommende ble ansett for å være tåpelig på et helt nytt nivå, hvis reaksjon du kan lese om i  dette innlegget. I dag, snaue halvannet år senere, har jeg imidlertid måttet innse at begrepet etter alt å dømme vil bestå i overskuelig fremtid, og noe jeg bare har måttet forsone meg med..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selv om jeg mener det samme ang. innføringen av influencer-begrepet i dag som da det kom, har jeg, som sagt, bare måttet forsone meg med at det ikke vil forsvinne med det første, så en får bare gjøre det beste ut av det.
Intet er jo, som kjent, så galt at det ikke er godt for noe. -Og siden ‘influencer’ overhodet ikke er en beskyttet tittel på noen som helst måte, innebærer ikke dette bare at alle og enhver faktisk står fritt til å titluere seg som influencer, men også at hver enkelt står ganske så fritt m.h.t hva en legger i dette begrepet. -Og her fant jeg frelsen, for å si det slik..
– For når et stabeist [som meg] har rettet sin irritasjon mot noe, er det slettes ikke bare å ‘skru av’ sånn uten videre. Hva som fikk meg til å reagere såpass negativt som jeg gjorde da begrepet braste inn i vokabularet, var at det fremsto som en tittel som etablerte bloggere påberopte seg i den hensikt å kunne fragå den blogger-tittelen som like fullt eies av alt av stort og smått som innehar en nettside av bloggformat. Hva jeg vil tro de færreste var i stand til å kunne forutse den gangen, var at dette nye ‘influencer’ -begrepet raskt skulle utvide seg til å favne enda bredere enn det å kunne kalle seg en blogger. For å kunne titluere seg ‘influencer, kreves det jo ikke engang at en har en blogg. Dermed benyttes begrepet i dag av aktører innen samtlige sosiale medier, hvilket innebærer svært mange mennesker som opererer på svært ulike arenaer med likeså ulike konsept.
Hva skal en så legge i det å være en influencer? Dette finnes det som sagt intet offisielt svar på per dags dato, slik at jeg, liksom alle andre, for den saks skyld, står ganske så fritt i å foreta denne avgrensningen..

Etter å ha tatt for meg helt ulike aktører med ditto ulike områder de har satt seg fore å utøve sin innflydelse på, har jeg kommet frem til et ståsted der det ikke har særlig med antall lesere å gjøre som i hvilken grad en faktisk utøver en reell innflydelse.
Om det var opp til meg, syntes jeg inflydelsesbegrepet, ut fra ordets originale betydning egner seg best for meningsytrere og samfunnsdebatanter, da det er her reell inflydelse utøves. -De som jobber for endring på ulike områder i samfunnet. Her må det imidlertid presiseres at dette ikke på noen som helst måte er et uttrukk for at jeg anser disse aktørene for å ha en høyere verdi, for å gjøre en bedre jobb eller hva det ellers måtte være i forhold til andre. Det er en ren vurdering i forhold til hva som i mine øyne passer best innunder de gitte begrep. Bloggere som opererer innen f.eks mote, skjønnhet, mat & interiør, syntes jeg er mer inspirasjonskilder enn utøvere av innflydelse, så om influencer-tittelen skal avgrenses på noe vis, syntes jeg faktisk at det er heller her det bør gjøres enn å sette krav til antall lesere og/eller følgere. Jeg mener.. En må jo kunne gå ut i fra at en som f.eks har 150 følgere på Instagram, og ‘that’s it’ aldri ville funnet på å titluere seg som en influencer. Ditto vil jeg gå ut i fra at den enkelte aktør eventuelt påberoper seg denne tittelen etterhvert som de begynner å synliggjøre seg, og det etterhvert faller seg naturlig.

For min egen del, sitter det nok fremdeles ganske langt inne å titluere meg selv som en ‘influencer’, til tross for at det jeg bedriver her på bloggen faktisk innehar de kriterier jeg, objektivt sett, mener favnes av begrepet. Betydningen av begrepet ‘influencer’ er jo som sagt en som utøver sin inflydelse på sine medmennesker og/eller samfunnet som sådan, så det kreves jo ikke akkurat noe geni for å skjønne hva en blogg som er bestående av meningsytringer i en såpass stor grad som denne har for øyet!.. Men ikke desto mindre, føles det fremdeles rett og slett for kleint å påberope meg denne tittelen. Men jeg har nå i det minste klart å venne meg til å bli titluert som influencer i henvendelser fra andre. -Det er iallefall noe, -og ikke minst langt mer enn jeg kunne ha sett for meg da begrepet kom brasende inn i mitt vokabular halvannet år tilbake.

De fleste jenter bærer på en prinsessedrøm i en eller annen form. Men så er det en og annen innimellom som slettes ikke er villig til å ta til takke med å være ei prinsesse. – Her er det kun dronningtittelen som gjelder! 

Er du en av disse, eller om dette eventuelt er noe du ser for deg etterhvert som du blir litt eldre, har jeg samlet sammen et utvalg av mine personlige favoritter av quotes som representerer oss dronninger av rødt blod. 

So go grab that tiara of yours and shine!  😉

Etter å ha røpet hemmeligheter og ukjente sider i alfabetisk rekkefølge i DETTE innlegget, og basert på bokstavene i navnet mitt i DETTE, tenkte jeg det var på tide med en ny vri basert på en egenprodusert idé; Så her følger nye avsløringer, denne gangen med tallene 1-10 som utgangspunkt! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

1:  Deler av mitt første leveår ble tilbragt sittende i en bærestol på disken i farmors dagligvarebutikk. – Snakker om eksponering av barn! Det var vel strengt tatt ikke menneskelig mulig å bli drøyere på eksponeringsskalaen den gang (haha).

2:  Drøye to minutter var den tiden det tok meg å løpe 800m da jeg som tenåring var et av landets store friidrettshåp.

3: Jeg var tre år gammel da min bror ble født, og enebarnstilværelsen ugjenkallelig var over.

4: Fire år gammel, stavet jeg meg igjennom mine første skrevne ord, og signerte mine første papirer (les:tegninger). Dette takket være at mamma dro pekefingeren under linjene, ord for ord ettersom hun leste de i alt fra barneblader som Donald Duck & co til barnebøker. Dette var også året jeg ble introdusert for hoderegning. Plussregningen husker jeg ikke hvordan jeg begynte med, men minusregningen ble introdusert gjennom antallet resterende bleier i pakken etterhvert som jeg ble bedt om å hente fra soverommet til stellebordet på kjøkkenet.

5: Jeg var fem år første gang jeg klarte å stavre meg gjennom ei barnebok for egen maskin. Jeg kan enda huske hvordan jeg jobbet og slet med å komme meg gjennom de sidene, spesielt i begynnelsen. Jeg var blitt fortalt at det holdt ikke bare å kunne forme bokstavene til ord for at det skulle være noe poeng, jeg måtte også huske det jeg hadde lest! Det krevde noen gjentagelser, for å si det sånn..

6:  Jeg står med karakteren seks i norsk muntlig. Ikke så rart, med tanke på at jeg ledet an i hver eneste diskusjon som fant sted fra den dagen jeg satte mion fot i et klasserom for første gang til jeg forlot siste undervisningstime på Greåker VGS iført russedress og klirrende ølflasker sekken.

7:  ‘Den gang jeg var ung’, begynte barna fremdeles på skolen det året de fylte syv år, og ikke seks, slik det er i dag.

8:  Åtte er blitt oppgitt som mitt fremste lykketall [fulgt av fire] av de jeg kjenner så vel som kjenner til av folk som driver innen det slternative som Tarot, osv.

9:  Jeg har vært en svoren ‘space-geek’ for så lenge jeg kan huske. I praksis innebærer dette et tidligste konkrete minne som gikk på at jeg bla.a hadde full ‘kåll’ på samtlige av solsystemets (daværende) ni planeter (hvilket senere ble omgjort til åtte da Pluto ble redefinert fra planet til dvergplanet) med måner, samtidig som jeg ikke kunne begripe hvordan jorden både kunne være den tredje innerste av disse, og det som jeg gikk på og gravde i ute.. Det er et av de barndommens mysterier hvis minne bestandig vil lokke frem en latter.

10:  Dagen jeg fylte ti år innebar den første store milepæl i mitt liv. En ting var det tosifrede tallet, men dette var alikevel ingenting opp i mot det at bursdagspresangen min dette året var min første ‘voksen-sykkel’ med gir! Det var en skinnende blank sølvfarget DBS med fem gir, ettersom jeg kan huske (hvilket var to mer enn den ett år eldre venninnen min over daten fikk året før) som faktisk fulgte meg ut videregående. .

Tidligere i sommer, ble nok en av blogg.no’s mest etablerte bloggere utsatt for blind vold, for så å få saken henlagt kort tid etterpå. Det var det andre tilfellet bare i løpet av min fartstid i bransjen.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siden begge disse jentene er blandt de best etablerte bloggerne på portalen, innebærer dette en såpass synlighet i samfunnet at sakene deres i det minste ble en nyhetssak. En kan dermed bare spekulere i hvor mange ofre for denne typen kriminalitet som aldri blir noen nyhetssak, og som vi, allmennheten, derfor aldri får vite om..

Men èn ting kan en i det minste slå fast; Når to såpass profilerte personer får sakene sine henlagt kun uker etter at de respektive forholdene ble anmeldt til politiet, blir iallefall ikke de tilfellene som aldri når nyhetene noe bedre behandling! En kan med andre ord trygt konkludere med at politiet åpenbart ikke anser blind vold for alvorlig nok til å bruke tid og ressurser på å etterforske. De gir, for å si det på godt norsk, rett og slett faen. – Det lyder brutalt, men så langt jeg kan se, er sannheten desverre akkurat så brutal og ikke minst tragisk som mitt kraftuttrykk tilsier.

Jeg lurer på hva i himmelens navn som kan ansees mer verdig politiets ressurser enn nettopp det, helt umotivert, å forvolde andre skade, om vi ser bort fra drap!? Jeg mener.. Det er jo ikke måte på hvilke ressurser som nedlegges i å få fatt i ‘grammere’ med lettere narkotiske stoffer, for ikke snakke om det arbeidet som nedlegges i jakten på de som måtte ha forsøkt å stue vekk noen skarve tusenlapper på skatten! For meg, strider det tvert med alt som heter rettsfølelse når ikke vold- og seksualforbrytelser gis høyere prioritet enn de lovbrudd som ikke går ut på å forgripe seg/overfalle andre. Hvordan er det hele tatt menneskelig mulig å sammenligne skarve 10 000 kr, 100 000,- eller 1 mill for den saks skyld, med at et menneske ikke bare påføres fysiske skader, men også psykiske, som gjerne er av vesentlig lengre varighet, og ofte er av en slik karakter at ofret aldri blir fullstendig restituert!? De aller fleste påførte fysiske skader leges i det minste med tid og stunder, men det tap av tryggheten som følger et slikt overgrep, er ofte noe som vil forringe livskvaliteten deres for all fremtid!

For mitt vedkommende, er nettopp denne fysiske tryggheten for borgerne politiets primæroppgave. Absolutt alt annet er som bigesjefter å regne i forhold til det å gjøre sitt ytterste for å beskytte allmennheten for asosiale individer som voldsmenn og seksualforbrytere. Og dette innebærer at voldssaker med ukjent gjerningsmann, skal pålegges full etterforskning med alt hva dette innebærer av vitneavhør og tekniske spor inkl. alt fra fotavtrykk og fingeravtrykk til DNA -analyser og hva det ellers måtte være. Jeg mener det burde være en selvfølge at det ble gjort alt som gjøres kan for å få fatt i gjerningspersonen i slike saker. -Ikke bare for at de skal måtte stå til rette for hva de har gjort, men også fordi de åpenbart utgjør en fare for andre når de får bevege seg fritt rundt i samfunnet! Det burde da være åpenbart for alle og enhver at det å beskytte samfunnet mot slikt utyske skulle inneha den desidert høyeste prioritet når det kommer til politiets ressursbruk. – Å være trygg på gaten er alfa og omega, og med dette oppfylt, vil iallefall jeg fint klare å leve med hva det innebærer av folk som får sittet å røykt det ‘gresset’ som ellers ville blitt konfiskert i hjemmets lune rede uten å gjøre en flue fortred..

Kan en forutsi hvilke forhold som vil ende med brudd innen overskuelig fremtid?.. 

Den amerikanske samlivsterapauten John Gottman mener definitivt å kunne svare ‘ja’ på dette spørsmålet.
La de til grad av tilfredshet og hvor ofte partene hadde tenkt på å gå fra hverandre, hevder han å kunne forutsi hvilke ekteskap som vil ende i skilsmisse med 93 prosent nøyaktighet. Jeg er faktisk ikke bare tilbøylig til å si meg enig, men at jeg også vil kunne evne å forutsi det samme med en ganske så høy treffprosent kun ved hjelp av sunn fornuft iblandet en grei dose livserfaring etter å ha blitt disse punktene bevisst. -Og det tror jeg så langt i fra jeg vil være alene om etter å ha lagt ut dette innlegget, for å si det sånn.. 

1) Han/hun er samboer/gift:
Dersom den ene parten var i et forhold da det nye ble innledet, er dette et helt elendig utgangspunkt. Sjansen for at forholdet vil ryke er hinsides mye større enn for de som har gjort seg ferdig med tidligere forhold i det de innleder et nytt. Dette kan være greit å ha i bakhodet før en hiver seg inn i et trekantdrama med hodet først, for å si det sånn.

2) Usikkerhet, kontrollbehov & sjalusi:
Lite fører med seg mer dritt inn i et forhold enn usikkerhet; Sjalusi, tilbaketrekking, anklager. Uansett hvorfor man er usikker, er det ansett for å være en av de sikreste indikasjoner som er for at forholdet kommer til å ryke. -‘One way or the other’.

3) Kritikk:
Å kritisere personen i stedet for å holde seg til det konkrete irritasjonsmomentet, er like vanlig som det er usunt. Å gjøre partnerens handling om til en beskrivelse av hvordan han er som person, er dømt å mislykkes. Er f.eks kjæresten av typen som lar sokkene ligge igjen på gulvet, sier du da at dette er noe som plager deg og det derfor ville vært fint om han plukker dem opp, eller velger du å fortelle at du er lei av å være sammen med en person som ikke klarer å rydde etter seg engang, osv?
– Over tid kan dette føre til avsmak og avsky, hvilket leder oss over til neste punkt..

4) Forakt:
Forrakt er å betrakte som den aller sikreste faktoren m.h.t ‘dødsdommer’ for et forhold. Intet er så giftig som nettopp forakt, da dette er sluttproduktet  av en mixture bestående av sinne og avsmak. Forakt innebærer at man ser partneren sin som underlegen, hvorpå en føler seg overlegent bedre, smartere og/eller bedre utrustet m.h.t sosiale antenner enn sin partner, hvilket fører til at en hverken kan se verdien av den andres meninger eller evner å se ting fra den andres ståsted.

5) Defensiv:
Har en eller begge en tendens til å innta «offerrollen»? Hvorvidt det er en som hele tiden skal fremme sin uskyld når noe går galt på bekostning av partneren, eller hver av partene tar ansvar for hva de selv gjør og hvordan det påvirker utfallet av situasjonen, har stor betydning for et forholds levedyktighet.

6) Mur av taushet:
Såkaldt ‘stonewalling’, hvilket vil si å stenge partneren fullstendig ute i det det oppstår en konflikt/diskusjon, er også som gift og regne for et forhold.. Det er ikke dermed sagt at det ikke kan være lurt å trekke seg ut dersom det hele er i ferd med å eskallere til et nivå som ikke vil føre til noe som helst, men en kan ikke bare plutselig ignorere den andre parten totalt hver gang en værer konflikt. Det sier seg selv at en slik oppførsel vil herpe all kommunikasjon ‘beyond repair’, for å si det sånn.

 Blogginnlegg hvor det bekreftes/avkreftes rykter, er dagligdags kost her på blogg.no. Naturlig nok, er ryktebørsen mest aktiv rundt de med høyest kjendisstatus, men det finnes også de som har ansett meg for å ha appell nok til å kunne gjøre seg interessante på bekostning av.. Om de ikke er så mange (iallefall som har kommet meg for øre), er de til gjengjeld så forbannet bra at jeg virkelig skulle ønske det i det minste kunne ha vært et snev av sannhet i dem.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden jeg aldri har lest en Jodel-post i mitt liv, vet jeg fint lite om hvorvidt det er noe, og eventuelt hva det kan være av sanne historier rundt meg og mitt liv folk måtte anse for interessant nok å dele.  -Og kan jeg svare bekreftende når folk legger frem opplysninger de har mottatt fra ulikt hold med åpningsordene; “Jeg har hørt at du….” glemmer jeg det umiddelbart. For meg blir det da registrert som en faktaopplysning og ikke et rykte, hvilket en ikke skal se bort i fra er grunnet i at de rett og slett ansees (iallefall av meg selv) for å være for kjedelige til å kvalifisere som rykter. Derfor overlater jeg enkelt og greit sannheten rundt meg og min person til de øvrige innleggene her på bloggen, mens dette i sin helhet vies de (beklagerligvis) usanne historiene som sirkulerer/har sirkulert om meg og mitt liv..

⇒  Harem av byens mest populære/ettertraktede 18-20 åringer:  Det beste ryktet ever verserte for noen år tilbake da ‘tantebarnet’ mitt (som til tross for ikke å være et biologisk beslektskap like fullt er ansett for å være mitt ‘tantebarn’), som objektivt sett ikke er noe barn lenger i en alder av 22, nettopp var blitt myndig, og delte leilighet med en kammerat. Dette er jo som kjent generasjonen som kun skiller seg fra foreldregenerasjonen ved at de ironisk nok er langt mer seriøse og gjennomtenkte i hht partnervalg. For første gang i det moderne menneskets historie, knytter derfor ‘ungdommen nå til dags’ f.eks egne vennskapsbånd blandt foreldrenes vennekrets, for ikke snakke om at den kule tanta faktisk forblir minst like kul gjennom puberteten og inn i voksen alder. -For ikke bare er jeg selvvalgt barnløs ‘for life’ (med mindre det mot formodning ikke skulle muliggjøres at unger ble satt til verden i 13-14 årsalderen (ut fra vekst og utvikling slik artens biologi foreligger pr. dags dato) innen overskuelig fremtid), jeg er faktisk også selvvalgt tante! – Og som seg hør og bør for en generasjon Z -milleniumongdom, hvis kule tanter, onkler og hva det ellers måtte være er fra foreldrenes generasjon X, så holdes ikke disse +/- dobbelt så gamle slektningene (biologiske som ikke biologiske) og omgangsvennene adskildt fra omgangskretsen innen deres egen alder. Derfor var det like vanlig for ham å ha venner og kjærestekandidater tilstede som at han tilbrakte tid med oss alene, og det tok ikke lange tiden før jeg også gikk under tilnavnet ‘tante’ blandt den indre kjernen av vennekretsen også. – En vennekrets som objektivt sett består av modellvakre ‘hunks’. For mitt vedkommende, var imidlertid denne siden ved de ikke annet enn et opphav til de mest hysteriske episoder som ble meg fortalt, for som vennene til ens tantebarn blir også de til en viss grad innkludert i hjernens blokkering av å helt kunne se de som voksne, om en ikke i like stor grad. Derfor var overraskelsen enorm den dagen jeg fikk høre historien som verserte om at denne vennegjengen var for mine toy-boys å regne, hvorav de lystret mine minste vink og hvorav jeg ‘tok for meg’ etter hva som måtte behage i det aktuelle øyeblikket. -Jeg ble altså kredittert rollen som all verdens MILFs ubestridte dronning og enehersker. -Og i det sjokket -og ikke minst latteren over galskapen i denne ryktehistorien, slo det meg at det var faktisk pokker til kompliment dette her, å bli ansett som troverdig midtpunkt i oppkoket av DEN historien! Dernest ble historien fremlagt på et vis som var uten ‘tantete relasjoner’, for å si det sånn, og muliggjorde dermed å se dette her gjennom et objektivt lys, hvilket innkluderte å kutte ‘tantebarnet’ ut av MILF med toy-boys -bildet. Det var da jeg ble slått av tanken ‘at det var jo som faen at det ikke kunne være så mye som et snev sannhet i historien om at jeg hadde tatt ‘MILF’ til et helt nytt nivå..’

⇒  Datahacker med spesialist på overvåkning:  Her må det faktisk innrømmes at jeg ikke er kan sies å være et uskyldig offer for dette ryktet.. Det har seg nemmelig slik at det i utgangspunktet var min samboer som skulle ha hacket alt av datautstyr for å spionere på en nabo noen hus bortenfor, samt hans aldrende mor. Her foreligger ingen tvil om opphavet til historien, hvilket er ‘offret’ selv, da han grunnet en i overkant høy konsentrasjon av kjemikalier i hjernen har dannet seg et virkelighetsbilde hvor dette faktisk er tilfelle, og som derav forteller villig vekk til alle han måtte møte på til skrekk og advarsel. Til tross for at denne historien, i allefall i mine øyne, ikke bare i seg selv er fullstendig ‘gale-Mattias’, i tillegg til å ha sitt opphav hos et menneske hvis tenkeevne er påvirket av et imponerende sortiment av ‘berusende’ kjemikalier, om en kan bruke det uttrykket, har den vist seg  virkelig å ha anlegg for spredning! Det gikk knapt en dag uten at en eller flere brakte temaet på bane for bekreftelse/avkreftelse.. Et par-tre ukers tid etter historien begynte å versere, står jeg ute på plassen her sammen med et par venner av meg som selvsagt også er gjort kjent med historien, hvorpå den absurde siden av meg, som med gjevne mellomrom serverer meg de mest absurde innfall og ideer, plutselig slår inn med følgende åpenbaring; Hva faen er denne greia med at det automatisk trekkes den konklusjon at det er J.A, -mannen, som er datahackeren her i huset, og ikke jeg!??..  Det som har igangsatt denne mildt sagt ubehagelige, men dog fiktive situasjonen, er intet annet enn de signaler som naturlig følger en husstand som innehar de tilkoblinger som seg hør og bør i vår tid av telefon-, TV-, og internett. Her er det jo selv i den alternative virkelighet det her er snakk om intet å hente annet enn at det går signaler til og fra huset, og intet av indikasjoner i hht hvem det måtte være innenfor disse veggene som besørger denne tilstrømningen. ‘- Og nå har det seg jo faktisk sånn’, tenkte mitt absurde alterego, at det er JEG, og ikke J.A som innehar ekspertisen hva databruk angår! J.A er den som kan dette med å sette sammen/bygge opp ting og få det til å virke, mens jeg er den som har en viss peiling når det kommer til å bruken av disse tingene. -Sånn har det alltid vært, like fullt som det alltid har vært J.A som har vært den antatte eksperten før ting blir bragt på det rene. Minner fra den tiden hvor telefonnettet var adskildt fra det web-nettet som er enerådende i dag strømmet på. -En tid hvor jeg ikke bare innehadde ekspertise i hjemmelig målestokk, men ekspertise i objektiv målestokk hva mobiler og det nevnte mobilnettet abgikk, hvor folk ble sendt til meg for å få fikset ett eller annet, men hvor ‘kilden’ hadde glemt å oppgi at det var ‘kjærringa’ de skulle ha tak i, og ikke typen hennes.. Når vi i tillegg kan føye til at jeg har en helt annen innstilling til å bli ansett for å være datahacker enn J.A, så fører dette til at jeg lar galskapen få fritt spillerom i denne saken, hvorpå jeg ender med å be disse vennene om å tilføre opphavsmannens virkelighetsbilde nye opplysninger.. For mens J.A var godt over middels irritert over å bli gjenstand for løgnhistorier, gir vel jeg når sant skal sies fullstendig faen i så måte, da slikt for meg har en ubetalelig underholdningsverdi. Og når jeg i tillegg hadde båret på en årelang irritasjon ang. tilsvarende forhåndsantagelser io den virkelige verden, besørget jeg at fyren fikk vite, som sant er, at den som eventuelt skulle ha kunnet klare å hacke seg inn noe sted, måtte eventuelt være meg, og ikke J.A.. Nå lever versonen med J.A fremdeles, men versonen der jeg har overtatt hovedrollen er den som i dag blir fortalt de nyinnvidde. Til som derav kommer til meg med den respektive versonen av historien, kan jeg dermed med en lett oppgitt latter avkrefte historien med den kjensgjerning at dersom jeg hadde innehatt det utstyr og den kunnskap som kreves for å bryte seg inn i passordbeskyttede datamaskiner, kan du ta deg faen på at jeg ville funnet langt mer matnyttige ting å bruke disse på enn en hjemmeværende fyr på rundt 50 og hans mor!.. (-Med min irrasjonelle galskap vel fornøyd med i det minste å ha kommet opp med en motvekt til den diskriminerende kvinneholdningen som ble utvist der inne i La-la-land..)

I går kveld da jeg, noe forsinket, benket meg forran skjermen for å se annen episode av skandaleserien Ex on the beach, ble jeg nemmelig brått vitne til noe jeg overhodet ikke så komme.. Det skulle nemmelig vise seg at programansvarlig for nevnte skandalereality har fulgt det råd som ble gitt i denne bloggen (i DETTE innlegget) i hht å kunne gjøre serien enda drøyere; De har tatt inn sin første voksne deltager! -Og som forutsett; Dama leverer som faen!! 

Dette galskapens fyrverkeri av et menneske som skred opp av vannet i denne andre episoden av den norske versjonen av dette realitykonseptet fra helvete, viste seg nemmelig umiddelbart å være den reneste legemliggjøringen av mine tankespinn rundt hvordan det skulle kunne gjøres å få (skandale-)reality generelt og Ex on the beach spesielt, enda drøyere. Mine utgreininger i nevnte innlegg, og dama som skred opp på den stranden er faktisk så spot on at det faktisk blir litt spooky dersom det skulle vise seg at programansvarlig IKKE skulle ha tatt inn denne deltageren på info fra bloggen. – Og når sant skal sies, er det nå engang en enorm sannsynlighetsovervekt for at han IKKE har lest- og derav heller ikke hentet den gitte informasjonen fra bloggen..

Altså.. – For kjapt å sørge for at alle er inneforstått med hva dette faktisk dreier seg om; Dette mild sagt utagerende konseptet, som gjennom dets gud-vet-hvor-mange-sesonger -lange historie i gud-vet-hvor-mange land, har vært forbeholdt folk under 30, hvorpå spesielt jentene helst bør være under 25. – Og så, helt plutselig, skrider et 40 -år gammelt kvinnemenneske opp på denne stranden, hottere enn helvete og fylt til randen av bitchy attitude, som ikke la noe som helst. bånd på seg i det hun uttrykte sin avsky og anholdte nag til sin en-del.år-yngre fuck-boy av en ex. – Hvilket jo er nøyaktig hva jeg etterlyste i fjordårssesongen. For det som var spesielt her, var nemmelig at intet av det skandaløse vel kan sies å ha funnet sted rundt konseptet! Mens de kranglet, lo, pulte, spydde og grein left, right & center, var merkelig nok møtene med de (såkaldte) ex’ene noe de merkelig nok anså for å være et gode, i hht at disse ble ansett for å være en venn og aliert!

Men etter nærmere ettertanke, var det brått ikke så merkelig alikevel, da ingen av fjordårsdeltagerne faktisk var gamle nok til å kunne ha rukket å opparbeide seg noen ex’er av betydning. ‘Ex’ene ble da naturlig nok redusert til folk de hadde hooket med for en kort periode på max ei uke eller to. -Og det var i den forbindelse jeg la frem mitt forslag om å bytte ut kidsa med foreldregenerasjonen, da disse ex -relasjonene er av et helt annet kaliber! – Noe som viste seg å innfri til fulle gjennom 40 år gamle Monica! Men om det er aldri så ‘spooky’, er jeg sprellende fornøyd. Jeg aner nemmelig utviklingen av ‘en serie i serien’ som tilsvarer intet mindre enn min skadefro og skamløse sides drømmekonsept.. Nå kan jeg imidlertid bare krysse alt jeg har av fingre, og håpe så indelig jeg bare kan, at det skal vise seg å dukke opp ytterligere sjelett fra skapet til denne gudesendte deltageren fra helvete.. I’m on fire!

Direkte oversatt, betyr jo survivor en som overlever. Årsaken til at jeg bruker det engelske uttrykket i dette innlegget istedet for f.eks ‘overlevende’, er fordi dette er et videre begrep i betydningen av at det rommer mer enn ren overlevelse etter å ha vært i livsfare. En ‘true survivor’ i personlighetsøyemed, er nemmelig en person som ikke lar seg knekke av motgang. -En som aldri gir opp å kjempe, uansett hva livet kaster i ansiktet på de.  Her følger det som kjennetegner en ‘true survivor’..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En ‘true survivor’ kjennetegnes ved følgende egenskaper:  

• En som utviser korrekt handlekraft i farlige/risikofylte/kritiske situasjoner, kontra en som ‘mister hodet’ i panikk.
• En som raskt gjenvinner balansen etter å ha blitt satt ut av spill.
• En som klarer å håndtere ting som oppleves som urettferdig på en god og produktiv måte.
• En som har en velutviklet evne til å se muligheten for- mestre-, og ikke la seg knekke av tilfeldigheter.
• En som evner å bryte med begrensninger, issues og traumer fra barndommen som hindrer en i å fungere effektivt.
• En som er sikker på hvem de er og hva de står for i møte med situasjoner og mennesker hvor de blir forsøkt brutt ned. .
• En som unngår å innta offerrollen i møte med livets små og store utfordringer.
• En som mestrer, trives og utvikler seg i en verden som er i konstant forandring.

De færreste innehar ‘full pott’ innen samtlige av disse egenskapene, men dersom du kan svare et definitivt ‘ja’ på et klart flertall av disse punktene, er du blandt de som innehar evnen til å ‘ri av enhver storm’ som måtte komme din vei her i livet. Videre er denne listen en god indikator i hht hvilke områder en eventuelt må jobbe med en selv for å kunne bli en survivor.

“Ja, nå var det jammen godt at lønnen kom inn, for jeg var blakk som ei kirkerotte” sier jeg til de tilstedeværende da jeg skjekket nettbanken i formiddag, for så å bli slått av minnet fra den gangen jeg ytret noe lignende i samtale med folk fra andre deler av verden.. Selv om det begynner å bli ganske mange år siden dette hendte, husker jeg det som det var i går. – For i et og samme øyeblikk, lærte jeg to ting; At det faktisk finnes enormt med godhet i denne verden, og at den norske betydningen av begrepet ‘blakk’ er noe ganske annet enn hva det betyr i verden forøvrig.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette skjedde i de dager da internett på PC og mobil var to forskjellige ting (henholdsvis wap og web), og jeg for alvor hadde oppdaget hva som må sies å være forgjengeren til dagens sosiale medier. En hadde en profil med bilde og presentasjon av seg selv, hvorpå en sende venneforespørsler til de en ønsket å chatte med/bli kjent med, i tillegg til gruppeforum. Jeg har siden tidlig i tenårene vært opptatt av å tilegne meg/opprettholde en engelsk som er så tett opp til norskkunnskapen som mulig, og denne direkte kontakten med folk fra hele verden, gjorde dette ønsket brått mye mer gjenmnomførbart enn det som lot seg gjøre gjennom brevvennene jeg hadde i yngre år.

Det var også her interessen for hvordan det er å leve under andre forhold på andre kanter av jorden for alvor ble vekket, Men når det er sagt, sier det seg jo selv at det kun var de som var rike nok til å kunne finansiere både PC/mobil og internett, for ikke snakke om de som hadde friheten til å bruke dette etter eget forgodtbefinnende en kom i kontakt med på disse sidene, da som nå. Derfor opplevde jeg også livet og hverdagen til de som i utgangspunktet kom fra mer belastede verdenshjørner som mye mer lik min egen enn hva som faktisk er tilfellet i de aktuelle områdene. Videre, skulle jeg også få en oppvekker i hht hvor priviligert jeg faktisk er som dumpet ned på hva som utvilsomt er fødestedenes jackpot kontra alle andre nasjonaliteter på planeten..

Det var en av de lørdagene som i en føler seg litt sånn snytt for den skikkelige lørdagsfølelsen fordi en er ‘blakk’ i den betydning at en må bli hjemme forran TV’n fordi en ikke har råd til å dra ut. Dessuten var ‘nøden’ såpass stor denne helgen at jeg ikke hadde råd til å kjøpe noe særlig med godis engang, og måtte dermed nøye meg med en pose ostepop og brus som eneste utskeielse. Men jeg hadde jo i det minste et sosialt liv via telefonen, hvilket i allefall bøtet litt på sårheten. Som sagt, var det lørdag, og som seg hør og bør blandt de unge og hippe, blir det snakk om hva som er av planer for kvelden og natten, hvorpå jeg svarer som sant er, -eller, dvs hva som sant er i min ‘verden’, at jeg ikke får gjort en dritt, fordi jeg er raka blakk.

Dette er noe av det siste jeg sier før jeg må legge chattingen til side for en stund, hvorpå jeg må gå tur med hunden, for så å sette på en Grandiosa. Etter en stund, griper jeg atter igjen telefonen, logger meg på, for så å finne innboksen full av meldinger hvor disse nettvennene uttrykte stor engstelse for meg, og tilbød seg å sende penger pronto slik at jeg fikk kjøpt mat o.l. – Og de som uttrykte den største engstelsen og uroen, var de jeg var blitt kjent med fra Afrika.. Det var som alt innholdet i hjernen ble ‘wipet ut’. Hele meg var fylt til randen av en mixture av rørt tatt til et helt nytt nivå, en skam jeg aldri før hadde kjent maken til, og total panikk hvorav hele bevisstheten kun besto av et eneste spørsmål; “Herregud!.. HVA FAEN GJØR JEG NÅ!??” – For hvordan i himmelens navn besvarer en tilbudt ‘Live-Aid’ FRA Afrika!?? – En besvarelse som etter beste evne altså må gi yttrykk for den takknemmeligheten en føler ovenfor den omtanken som er blitt en til del. Dette er slikevel for enkelt å regne i forhold til å få forklart den forskjellen på å være blakk i den norske betydningen av ordet kontra hva en legger i ordet ellers i verden hva som nettopp hadde gått opp for meg med et brak på et vis som overhodet ikke kan oppfattes nedlatende. Her var jeg helt på grensen til hysterisk angående dette med å bli oppfattet som det minste snev av nedlatende..

Skjelden har jeg vært så ubeskrivelig lettet som da svarene kom med LOL’er og uttrykt lettelse over at unge Henriksen selv ikke denne helgen sto i fare for å måtte legge seg på tom mage.. I all den tid som har gått i etterkant, har jeg ALDRI gitt uttrykk for å være blakk i internasjonal sammenheng, for å si det slik. Jeg er meget bevisst på kun å tillate meg selv hjertesukk i ordlyden ‘jeg er blakk’, og aldri i form av ‘I’m broke’ -om jeg ikke er helt på det rene med at de jeg kommuniserer med befinner seg på samme nivå hva velstand angår!

Nå er det heldigvis slik at folk har forskjellig smak, men det er alikevel enkelte ting menn gjør som er turn-off’s hos de fleste damer. Som jeg vil tro er tilfellet hos de fleste, har også jeg en samling ‘turn-off’s hvorav det finnes de jeg vil tro de fleste kjenner seg igjen i, mens andre igjen er av en langt mer individuell karakter.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Dick-pics: Hvordan det fremdeles finnes en stor andel voksne menn der ute som lever i den tro at veien til en kvinnes hjerte går gjennom et nærbilde av hans erigerte penis, er rett og slett over min fatteevne.
• Dårlige sjekkereplikker sagt i fullt alvor:  Skal du vinne frem med en sjekkereplikk, er den nødt til å bli sagt på fleip. ‘Har ikke jeg sett deg før’, og det som (langt) værre er, kan i mine øyne ikke fremstå som seriøst ment uten å bli patetisk.
• Tirader hvor en sammenlignes med- og funnet bedre enn ex’en:  Evner de ikke å komplimentere en uten å rakke ned på en annen, får det heller bare være, spør du meg.
• ‘Flushing’ av penger:  Slikt som replikken ‘behold resten’ til bartenderen etter å betalt en øl eller to med en tusenlapp går sikkert hjem hos noem, men for meg slår det istedet ut som overfladisk og selvhevdende.
• Pågåenhet:  Det går en grense for når flatterende kurtise vipper over til å bli klaustrofobifremkallende.
• Selvdigging:  De som legger ut i det vide og brede, non-stop, om egen fortreffelighet, det være seg utseendemessig og/eller hva karriære, popularitet, eller hva det måtte være angår, vinner ikke frem hos meg.
• Å gå for fort frem:  Slikt som snakk om ekteskap og eventuelle barn på første daten, gir meg umiddelbare klaustrofobifornemmelser.
• Sexmas første kvelden:  De som ikke skjønner hvor grensen går for hva som passer seg når, er rett og slett bare slitsome ‘igler’ jeg sørger for å få ‘ut av håret’ så fort som overhodet mulig.