Bikini-shopping til besvær

Sommeren står for døren, og med 17 mai vel overstått, er tiden inne for å gå til anskaffelse de nødvendigheter som trengs for å kunne gå den varme årstiden friskt i møte. – Og i dette ligger også hva som i mine øyne er årets værste, gruoppvekkende tradisjon; Bikini/badedrakt -shoppingen.. 

Det er desverre kun fotokunstens verden bading i finkjolen kan fremstå som kult, classy og/eller elegant, så..
FOTO: DF-FOTO

 

Jeg har såvisst mine komplekser jeg som alle andre, men det er overhodet ikke her skoen trykker. Saken er at jeg etter alt å dømme faktisk har sluppet unna med betydelig mindre av disse enn gjennomsnittet. -Mine er i det minste mindre hemmende, om en kan si det på den måten. Dette innebærer at jeg overhodet ikke har noen issues i forhold til å gå på stranden og slike ting, og en god del av forklaringen på denne sikre fremtoningen, skyldes at jeg er blitt svært så flink til å finne frem til de klær hvis snitt fremhever mine gode, og kamuflerer mine dårlige sider. -Og denne egenskapen er aldri så viktig som når det kommer til nettopp dette med badetøy. Men for å kunne foreta disse rette kjøpene, kommer jeg ikke utenom å måtte handle i butikk, -og benytte meg av det respektive stedets prøverom…

Prøverom, ja.. Det er nettopp her skoen trykker.. Ut i fra normale, åpenbare (spør du meg) salgsfilosofier, så skulle alle ressurser være satt inn på å få kundene til å føle seg så attraktive som overhodet mulig i de respektive plaggene/antrekkene de ser seg ut. En person som føler seg fin, handler det han/hun føler seg fin i. -Så enkelt er det! Men av en eller annen for meg fullstendig ufattbar grunn, innreder enhver butikk prøverommene sine stikk i strid med dette simple og all-tids-rådende prinsippet. Her er nemmelig absolutt alt satt opp og sammen for at en skal fremstå på værst mulige måte! Lysene, både i farge og plassering i forhold til speilene frembringer til og med feil og mangler som ellers ikke er synlige for det blotte øyet! -Og jo mer av et legeme som reflekteres fra disse speilrommene fra helvete, jo mer styggdom kommer selvsagt frem for en..

Gruopplevelsen forsterkes også av det faktum at denne shoppingrunden foregår når vi er på vårt aller bleikeste, og før sommervoksingen og spabehandlingen har gjort sitt for fremtoningen. Tilsammen, blir det som stirrer tilbake på en fra de tre speilveggene et slikt et sjokk for øynene at jeg seriøst blir urolig for at det kan ha gjort noen skade på synet..

For ikke bare er et av mine aller sterkeste kort utseendemessig, -beina mine, brått fulle av de celulitter jeg ellers ikke har inne i disse satans avlukker. Det syntes som om de er overralt. -Ja til og med i kinnene ser det ut som om de er befengt med celulitter, -sammen med alt mulig av rynker, mørke ringer under øynene, og annen faenskap! -Og dette er mine bedre sider, så hva mine dårlige angår, finnes det ikke engang ord som kan beskrive..

Følgen blir dermed som en slags skjebnens ironi at jeg er nødt til å forsterke det første sjokket ved å starte med en type bikini hvis snitt jeg vet er blandt de værste jeg kan iføre meg, for kun da er jeg i stand til å foreta en bedømning av den/de egentlige kandidaten(e) jeg har med meg inn. -Kun da, etter å ha utsatt meg selv for hva som burde vært oppført som tortur, evner jeg nemmelig å øyne en forskjell bestående av i hvilken kreasjon jeg ikke ser fullt så jævlig ut som i den andre..

Men heller ikke her er det så galt at det i det minste ikke er godt for noe.. Den bleikheten som ellers lett kunne blitt en ‘issue’ blir nemmelig til ingenting, da en ved påføringen av plagget i den virkelige verden ser fullstendig ‘smashing’ ut kontra det skrekkbildet en har på netthinnen fra skrekk-kabinettet i butikken!

 

Abortloven fra Helvete..

Onsdag kveld sørget senatet i Alabama for hva jeg uten å nøle vil karakterisere som en katastrofe for menneskeheten gjennom godkjenningen av et totalforbud mot abort.. 

 

df-foto  

 

‘And the la-and of the free..’ Vel.. Dersom det går som forventet, og de øvrige sørstatene følger etter, innebærer dette at jeg ikke lenger kan se hvordan USA kan kategoriseres som en fri og opplyst nasjon. Dessuten er dette vesentlig større enn de stater som utgjør det såkaldte bibelbelte i USA, da det innebærer at selveste symbolet for den vestlige, frie verden slik vi kjenner den, tillater at en andel av sine borgere underlegges en lovbestemmelse som hører hjemme i et IS kontrollert område. Denne lovverifiseringen er langt større enn delstaten Alabama. I mine øyne er den intet mindre enn en katastrofe for alskens demokratiske prinsipper, og derav menneskeheten generelt og kvinner spesielt..

Og når vi i denne forbindelse snakker om forbud, så snakker vi forbud med stor ‘F’, for å si det slik. Svangerskapsavbrudd skal nemmelig likestilles med overlagt drap, med en ditto strafferamme på opp til 99 års fengsel! Videre opplyses det at her behandles absolutt alle graviditeter over en kam; Tenåringsgraviditet, voldtekt, incest.. -You name it! Det eneste unntaket som tillates i så måte, er dersom det står om livet til moren. Det hele gir meg faktisk assosiasjoner til middelalderen og inkvisasjonen, da vi atter igjen opplever en legalisering av grusomhet med utspring i kristendommen..

Denne sammenligningen kan sikkeret fremstå som noe drøy, for det å brenne folk levende tilsier jo en brutalitet som overgår det meste av menneskelig grusomhet. Men samtidig tilsier dette abortforbudet at et tilsvarende horribelt kvinnesyn ligger til grunn. -Et kvinnesyn som fremdeles råder i den typen nasjoner vi overhodet ikke ønsker å sammenligne oss med.

Men som en mikroskopisk fotnote i dette sorgens kapittel, skal de i det minste ha for at de for en gangs skyld ikke er selvmotsigende. Loven er helt konsekvent når det kommer til grunnprinsippet om at et liv starter ved unnfangelsen, uansett pokker hvordan, og under hvilke omstendigheter denne unfangelsen har funnet sted. For det er jo unektlig et paradox å gjøre unntak for slikt som f.eks voldtektstilfeller når et foreslått abortforbud argumenteres på grunnlag av dette prinsippet, for enten så er har en jo et menneskeliv med ditto rettigheter fra unnfangelsen har funnet sted, ellers så har en det ikke. For det er i det minste en ting som er klinkende klart her, og det er at dette fostret, embryoen, ungen, eller hvordan man enn definerer det, ikke kan noe som helst for hvordan det er unfanget!

Når det er sagt, er det desverre et rettferdighetsprinsipp fra helvete vi har med å gjøre her, da et abortforbud er og blir fullstendig forkastlig. – Uansett hvordan, eller under hvilke omstendigheter befruktningen har funnet sted. – Så måtte Alabamas senatorer brenne i helvete, sammen med de som eventuelt måtte følge etter med å vedta denne forbrytelsen mot menneskeheten generelt og den frie verden spesielt! – Og måtte den gud som ikke eksisterer hjelpe oss å få stanset denne galskapen via vårt siste reelle håp; The constitution (den amerikanske grunnloven)..

 

Hurra for 17 mai -på jobb!

I motsetning til de mange andre som har delt sine 17 mai -planer, er jeg en av de som sørger for serveringen av den maten, drikken og isen som disse i vesentlig grad består av. 17 mai er for oss årets travleste arbeidsdag, -og jeg gleder meg! 

 

Sushi-menyen er svært så populær blandt gjestene. 

 

Ja, du leste riktig; Jeg gleder meg. Det er faktisk gøy å jobbe på denne gledens dag. Absolutt alle som kommer innom er jo i tipp topp festhumør, og dessuten er vi en hel gjeng på jobb som alle er ‘pumped & ready’ til å dra det hele trygt i land.

Dagen begynner med en briefing, hvor alle for tildelt spesifike oppgaver slik at effektivitet blir tatt til et helt nytt nivå i det rushet setter inn. Deretter blir det noen heftige timer, før det er som om alle plutselig fordufter i løpet av en halvtimes tid. Etter den påfølgende opprydningen og re-organiseringen av resturanten til de normale former, ramler vi utblåst ned for å innta vår dose 17 mai -middag fra kjøkkenet mens vi går igjennom dagens begivenheter.

Dette er en dag som i jobbsammenheng gir mestringsfølelse og en følelse av uunværlighet mer enn noen annen, i tillegg til en helt spesiell ‘team spirit’. -Og dette er noe jeg tror praktisk talt alle & enhver har godt av å oppleve med gjevne mellomrom..

RIKTIG GOD !7 MAI!

Heia Vendela!

For ei drøy uke siden, fortalte den kjente modellen Vendela Kirsebom om hvordan hun opplevde å bli hengt ut og latterliggjort for sitt forhold til den 13 år yngre Petter Pilgaard på en Se & hør -event. Kirsebom er kraftig provosert over hvordan gamle, fastlåste oppfatninger når det kommer til aldersforskjeller i parforhold fremdeles holder stand i Norge anno 2019, og jeg kunne ikke vært mer enig. 

 


foto: TV2 

 

For det første, er uhenging og latterliggjøring aldri greit, og det er en vesensforskjell på offentlig ydmyking og en morsom/fleipete bemerkning. Ved å utbasunere at Kirsebom kunne vært Pilgaards mor fra scenen, ble denne grensen ble i mine øyne klart overskredet, og jeg ville selv reagert på nøyaktig samme måte som den verdenskjente modellen og kjæresten.

For det andre, reagerer også jeg sterkt på hvordan denne gamle oppfatningen om at mannen skal være eldst i et forhold ikke forlengst er utdatert i dagens moderne samfunn. Mens menn gjerne kan finne seg opp til 30 år yngre partnere uten at noen så mye som hever et øyenbryn, er det jo rent absurd hvordan skarve 13 år blir blåst opp som en ‘greie’ når det er kvinnen som er den eldste. Det er faktisk flere faktorer som gjør at en aldersforskjell denne veien faktisk er mer gunstig enn den tradisjonelle hvor mannen er den eldste. Av eksempler kan nevnes:

  • Kvinnens levealder gjengs over såpass mye lenger enn mannens at det selv med den eldste generasjonens overvekt av ekteskap hvor mannen er eldst, er overvekten av tilfeller med kvinnen som den lengstlevende så stor at denne i selveste lovverket blir omtalt som ‘hun/henne’. Det er derfor per i dag nærmest gitt at kvinnen skal overleve mannen, og da gjerne i et stort antall år. I forhold hvor kvinnen er eldst, vil oddsene for en langvarig enketilværelse dermed reduseres betraktlig.
  • Mens mannens seksuelle yteevne raser nedover i takt med økende alder, forblir kvinnen like fresh og velfungerende mellom laknene med alderen. -Om ikke mer.
  • Mens både en overvekt av testosteron og en høyere alder med ditto livserfaring har en lei tendens til å skape en uheldig ubalanse i maktforholdet mellom partene, vil mer livserfaring hos kvinnen gjevne ut det biologiske overtaket som er gitt mannen hormonelt.

Forhåpentligvis er det heller ikke i dette tilfellet så galt at det ikke er godt for noe, da et såpass høyprofilert par som Petter Pilgaard & Vendela Kirsebom har inflydelse nok til å gi et merkbart ‘dytt i riktig retning’ i hht foreldede oppfatninger. Personlig, setter jeg den innflydelsen Kirsebom, sammen med de øvrige av ’90 -tallsmodellene’ har for den endring vi nå ser mht den forkvaklede ungdomsdyrkelsen av kvinner som har rådet i flerfoldige tiår høyere enn ord kan beskrive. – En endring jeg selv i aller høyeste grad har fått gleden av å oppleve følgene av ved at mitt ‘come back’ som modell aldri ville kunnet latt seg gjøre så lite som 15 år tidligere. Derfor føltes det ekstra provoserende at det på toppen av alt var en kvinne som skulle stå for den nevnte uthengningen av Kirsebom & Pilgaard fra scenen på Se & hør sin kjendisfest. Samtidig håper jeg Vendela Kirseboms utspill gjør at folk ser på dette med kvinners alder generelt og aldersforskjeller i parforhold spesielt med nye øyne, og ønsker de to all verdens lykke i deres felles fremtid sammen.

17 mai -hacks!

Bunadskjorten ble til slutt funnet liggende i en skrukkehaug på bunnen av klesskapet, du fikk aldri rotet deg til å få fikset håret, de eneste skoene som passer antrekket gnager som et sant helvete, og det er en time til 17 mai toget går..

– Slapp av! Her har du nemmelig hacks’ene som redder [nasjonal]dagen!

 

df-foto

 

•  Har du en tørketrummel, ‘strykes’ skjorter o.l på kun noen få minutter ved at du legger noen isbiter inn sammen med plagget, og kjører maskinen inntil isbitene er fordampet og plagget er tørt.

•  Unngå gnagsår ved å ta babyolje på innsiden av skoene der de gnager (helpartiet).

•  Dersom du ikke har hatt tid/anledning til å fikse håret, kan etterveksten fikses lett med øyenskygge. Bare finn frem den hvis farge er mest nærliggende hårfargen, og påfør med en liten kost i hårfestet.

•  Unngå at kjolen sklir opp ved å påføre en ‘dæsj’ hårspray på lårene under kjolekanten, for så å klemme denne inntil. Kjolen vil sitte som støpt dagen igjennom!

•  Både neglelakkfjerner og ren alkohol (vodka) funker som erstatning for det skopusset du finner ut så alt for seint at du ikke har/ikke finner.

•  Dersom du påfører vacilin under parfymen fohindrer du at duften forsvinner etter bare noen få timer, men holder seg istedet dagen igjennom.

 

Norske flagg på Norges dag

17 mai nærmer seg med stormskritt, og som seg hør og bør på denne tiden av året, blir temaet hvorhvidt flaggingen denne dagen skal være forbeholdt det norske. For min del, begriper jeg ikke at noen i det hele tatt kan vurdere å flagge noen annen nasjon på denne dagen.. 

 

df-foto

 

Ikke sånn å forstå at Norge er perfekt, og at det ikke finnes nok av ting de fleste av oss gjerne skulle sett en endring på også her, men når det er sagt, er Norge faktisk det beste alternativet som denne planeten har å by på. Landet vårt har hatt monopol på topplasseringen på FN’s årlige rangering som beste nasjon å tilhøre, og det samme gjelder andre rangeringer av denne typen.

Vi er kun drøye 5 mill som innehar et norsk statsborgerskap, og å være født til dette, innebærer ikke mindre enn å ha trukket alle fødesteders jackpot. Eksempelvis, fører dette statsborgerskapet alene til at en er blandt de 1/8 rikeste i verden. Videre er vi et demokrati med ytringsfrihet, samt at vi i allefall er godt på vei til full likestilling, både m.h.t kjønn & seksuell legning. Ei heller skal det glemmes at har vi et av verdens beste legestand & helsevesen, som attpåtil er gratis, sammen med skole, trygdeordninger, osv, osv.

Dette er goder vi i vår tid har en lei tendens til å ta som en selvfølge, men det er de vitterlig ikke når vi ser hvordan folk har det andre steder i verden. Selv sammenlignet med andre vestlige land, er vi priviligerte her på berget. Ingen av disse godene har imidlertid kommet rekende på ei fjøl. Folk har faktisk ofret livet for at vi skal få leve et liv i frihet, trygghet og med alle primærbehov dekket. De som har fått innpass i dette landet, og derav får ta del i de goder våre forfedre har kjempet for med livet som innsats siden tidenes morgen, burde dermed ha såpass med ydmyk takknemmelighet at de på denne spesielle dagen burde kunne legge sin egen nasjonalitet til side for å feire sin nye.

Når det er sagt, mener jeg på ingen måte dette burde være lovbestemt, da dette faktisk vil være i strid med de grunnprinsipper om frihet vi feirer på denne dagen. Jeg mener imidlertid det burde være et spørsmål om ren skjær anstendighet at en på norges nasjonaldag heiser det norske flagget.

 

Never will I ever…

Jeg har aldri hatt noen form for bucket-list, da det eneste konkrete jeg ‘må’ sørge for å få opplevd i løpet av min tid på planeten er å hoppe i fallskjerm. Derimot har jeg en langt klarere formening når det kommer til ting jeg vil la forbli ugjort, hvilket gjør at jeg istedet kan sies å ha en ‘anti bucket-list’..

 

df-foto

 

• Feriere i Australia: ..Eller andre steder hvor det kryr av alskens dødelige planter og dyr..  Det er imidlertid ikke de store kjøtteterne, haier og krokodiller, jeg frykter så til de grader at jeg gladelig ofrer alt kontinentet faktisk har å by på. Haier og krokodiller har en kontroll på, og er dermed sperret ute fra visse områder. Værre er det med alle disse små og ukontrollerbare gift-bombene som farer rundt der nede; Slanger, etterkopper, sjø/sandyr som ligger skjult under sanden og bare venter på at noen skal tråkke på den lille giftnålen den har stikkende opp, osv, osv.

• Forsøke meg i slalombakken for andre gang:  Been there, done that etter å ha blitt lurt med på en runde ut av et annet helvete første gang, hvilket selvsagt inkluderte sort kuleløype, ser jeg overhodet ingen grunn til å gjenta bedriften. Å komme igjennom den runden der uten så mye som en forstuning, anser jeg som min største idrettsprestasjon noensinne [-hvilket i mitt tilfelle vil si at det rangerer høyere enn en seier i ungdoms-NM i friidrett].

• Få barn:  Jeg har faktisk hatt en uvilje mot å få barn helt siden jeg selv var et barn i 11-12 årsalderen. I ungdomstiden, trodde jeg imidlertid at jeg ville endre meg på dette punktet slik det var meg fortalt. Men etter å ha grudd meg, og utsatt tidspunkt for når denne endringen kunne forventes gjennom 20 -årene, ble jeg slått av noe tilnærmet en åpenbaring et par dager før jeg fylte 30 hvor jeg innså at den ventede forandringen aldri ville inntreffe i mitt tilfelle..

Delta på ekstremsportsarrangement for mosjonister:  Hva som får folk til å gå mann av huse for å delta på arrangementer som maraton, Wasaloppet, Birken på ski og/eller sykkel, osv, osv, er utenfor min fatteevne. I mitt univers, trener en enten kun for å holde ‘skrotten’ up to speed slik jeg gjør nå, ellers er en aktiv utøver som trener for å vinne. Å trene for å fullføre et helvete av et blodslit som strekker seg over flerefoldige timer, fortoner seg derimot helt meningsløst i mine øyne.

• Bli gammel til sinns:  Stadig oftere hører jeg, til min irritasjon, gjevnaldrende komme med uttalelser typ; ‘Ja, en er jo ikke noen ungdom lenger..’ – Jo, visst faen er jeg det!.. Greit nok at en ikke ubetydelig del av forklaringen på mitt totale fravær av ‘ting som kommer og/eller svekkes med alderen’ er at jeg har vært heldig med genitikken, men like fullt er jeg hellig overbevist om at innstillingen har vel så mye å si. Jeg ser jo daglig hvor vannvittig mye bedre det mindretallet som aldri vil kunne finne på å betrakte seg selv som gamle holder seg og hvor mye yngre de fremstår enn øvrigheten.

Et LIKER-klikk koster så lite, men kan bety så mye!..

Reklame | Adviral

I disse sosiale media -tider, tør jeg påstå at det knapt finnes de som men hånden på hjertet kan erklære at de er fullstendig likegyldige til- og ditto uberørte av dette med ‘likes’. For mange, spiller antallet ‘likes’ de får på det de legger ut en betydelig rolle for selvfølelsen deres, så en kan med andre ord gjøre den berømmelige forskjellen kun ved å trykke ‘liker’ på de bilder som kommer opp når du skroller deg nedover hjemmesiden på Instagram. – Så hvorfor er folk så gjærrige på ‘likes’ene sine?..   

[FOTO: DF-FOTO] To av bildene som har høstet flest ‘likes’ på mine sosiale medier.
Like fullt som vi alle er opptatt av at folk liker bilder og annet vi legger ut på sosiale medier, er vi alle opptatt av dette med å kunne ‘gjøre en forskjell’. – At ens opphold på planeten ikke forløper uten å ha betydd/bety noe som helst, men at ens eksistens helt eller delvis har ført til noe av betydning, det være seg for enkeltindivider eller for samfunnet som sådan. For stadig flere, og spesielt blandt de yngre, har dette med antallet ‘likes’ så stor betydning at det faktisk er avgjørende for selvfølelsen deres, mens det for de fleste er slik at det f.eks kan lysne opp humøret på en ellers grå dag. Det forholder seg med andre ord slik at noe som knapt kan sies å ta brøkdelen av et sekund når vi alikevel skroller nedover hjemmesiden på Instagram, har plenty av potensiale med seg til å gjøre et hav av forskjell. – Men ikke desto mindre er det store flertallet svært så restriktive/tilbakeholdne med å klikke den knappen, -og jeg forstår det virkelig ikke!.. Selv tilhører jeg heldigvis de som ikke lar seg påvirke av antallet ‘likes’ i den grad at det påvirker livskvaliteten, men har klart å holde det på et nivå der det stort sett begrenser seg til en kortvarig glede/skuffelse der og da når en er inne på kontooversikten. Ikke desto mindre opplever selv de med meg og mine likemenns relativt avslappede forhold til det hele at antallet mennesker som har tatt bryet med å klikke ‘liker’ for innleggene våre har det med å påvirke humøret på en dårlig dag o.l. Dette viser i mine øyne mer enn tydelig hvilket potensiale det å gidde ta seg bryet med å klikke ‘liker’ på ens vei nedover siden på sosiale medier har for det å virkelig kunne gjøre en forskjell, men alikevel er folk latterlig gjærrige på ‘likes’ene sine. Selv om folk er fullt klar over den betydningen som ligger i et ‘like’ for sitt eget vedkommende, skal det alikevel mye til for at de selv klikker denne knappen, og jeg begriper virkelig ikke hvorfor! For mitt vedkommende har det etterhvert blitt viktig for meg å kunne glede familie, venner & bekjente ved å gi uttrykk for at jeg liker det de deler i sosiale medier, og ønsker dermed å gjøre andre bevisst på det samme. Folk er paradoxalt nok langt mer rause m.h.t liker-klikk for det som legges ut av kjendiser de overhodet ikke kjenner og derav har et gjensidig personligv forhold til enn de er ovenfor folk som kjenner til og verdsetter deres eksistens. Det skulle jo vitterlig vært motsatt! For det første er disse kjendisene mottakere av fler ‘likes’ pr bilde enn det gjennomsnittsbrukeren har på sin konto tilsammen. For det andre hører det jo ingensteds hjemme at ‘likes’ene våre ikke bare plasseres der de ikke spiller noen nevneverdig rolle hverken fra eller til, samtidig som de er fraværende der de faktisk har en betydning for mottakeren. – Hvilket på toppen av alt er en mottaker som i det minste anerkjenner ens eksistens i såpass grad at han/hun følger en tilbake!..

De ulike formene for høysensitivitet

Da jeg etter innlegget 9 tegn på at du er høysensitiv har mottatt mange tilbakemeldinger om stor interesse for dette emnet, tenkte jeg vi bare kunne fortsette der vi slapp, og se på de ulike undergruppene innenfor dette.. 

 

 

Som jeg såvidt var inne på i det nevnte innlegget; Når en eventuelt har funnet ut at en tilhører denne mennesketypen, gjelder det å finne ut hvilken/hvilke undergruppe(r) en tilhører. I motsetning til hva de fleste later til å tro, er nemmelig dette begrepet høysensitiv (også kaldt empat) nærmest for en sekkebetegnelse å regne, da det er betydelige forskjeller på de som faller inn under denne betegnelsen avhengig av hvilken type/gruppe en tilhører.

Da jeg selv skulle finne ut av betydningen av dette med å være høysensitiv, og derav ble klar over disse underkategoriene, opplevde jeg det som mildt sagt forvirrende, da de ulike kildene som dukket opp opererte med alt fra 5 til 15 av disse. Etter en del om & men og frem & tilbake, landet jeg til slutt på de følgene 6 hovedgruppene. Da har en i det minste et godt utgangspunkt med former hvis realitet/eksistens det er bred enighet om, også får en eventuelt ta det videre derfra:..

  • Emosjonell empat: Den vanligste formen for høysensitivitet, og også den jeg personlig tenker må være noe skikkelig herk til tider. Dette er nemmelig den hvor en selv føler effekten av de følelser/sinnsstemninger en fanger opp fra folk rundt en på kroppen som de var ens egne. Disse klarer rett & slett ikke skille mellom egne og andres følelser og sinnsstemninger. De tilhørende denne gruppen vil dermed føle alskens sorg og smerte tilhørende de som befinner seg i deres nærvær dersom de ikke går inn for å lære seg de teknikker som kreves for å klare å dra dette skillet.
  • Dyreempat:  Dette er gruppen jeg selv tilhører, i tillegg til å innehaha en stor grad av av den intuitive, som beskrives i punktet nedenfor. Det som kjennetegner denne gruppen, er at de gjerne føler en sterkere tilknytning til/kjærlighet for dyr enn for mennesker, og derav tilbringer så mye av sin tid som mulig i deres selskap. Høysensitive tilhørende denne gruppen, har også en helt spesiell evne til å kommunisere med dyr, det være seg spesielle arter eller dyr generelt.
  • Intuitiv empat:  I tillegg til min tilhørighet hos dyreempatene, har jeg også et bein solid plantet innenfor denne gruppen. Den intuitive empaten snapper ubevisst opp det sansene i utgangspunktet ikke evner fra omgivelsene, hvilket gir de en oppsiktsvekkende treffsikker ‘magefølelse’. Videre evner den intuitive empaten å lese andre mennesker som ei åpen bok. Han/hun snapper derfor automatisk opp eventuelle skjulte agendaer/hensikter fra sine medmennesker, hvilket gjør de til eksperter når det kommer til å avsløre løgnere.
  • Fysisk/medisinsk empat:  Denne gruppen har det med å ‘plukke opp’ den fysiske/kroppslige energien til de rundt seg. Empater tilhørende denne gruppen har en tendens til å ha talent innen healing, da de plukker opp ulike blokkeringer og forstyrrelser i sine medmenneskers energibaner.
  • Geomantic (steder/omgivelser) empat:  For høysensitive tilhørende denne gruppen, er det faktisk geografiske steder som leses. Er du en geomantic empat, føler du gjerne en spesiell tilknytning, velbehag, ubehag osv til de steder du befinner deg tilsynelatende uten noen som helst grunn. Denne gruppen føler gjerne en dragning til historiske steder, minnesmerker, etc der det er lagt igjen mye/sterke energier. Videre har de gjerne en sterk følelse for de miljøskader o.l som måtte foreligge der de befinner seg, samt at de har en sterk fornemmelse av den respektive naturens sårbare sider.
  • Planteempat:  Denne gruppen er rett & slett spesialister på planters behov, og er dermed viden kjent for sine ‘grønne fingre’. Disse menneskene vet instinktivt slikt som den rette plasseringen for enhver plante, eksakt vannmengde, osv.

[Når du skal søke videre i dette emnet, anbefaller å søke/google på engelsk, typ; ‘Different kind/types of empaths (test)’, da dette iallefall for meg har avstedkommet med de beste og ikke minst mest presise resultatene].

 

 

De mest irriterende ting!

Alle har vi vel ting i hverdagen som irriterer oss grenseløst, og her følger det/de som trigger den indre bitchen i meg.. 

 

foto: df-foto

 

 →  Ungemas: Unger som skriker, unger som løper [mer eller mindre] ukontrollert rundt m.m på t-bane, buss, butikk.. -Hva det nå måtte være av hverdagsnødvendigheter som finner sted innenfor et lukket område.. Likeså irriterende er mødre med spedbarn som på død og liv skal dra på kafé- og handletur med ungen og den medfølgende kolossen av en vogn + babybag i kjempeformat inn på buss, tog & T-bane i rush-tiden!..   

→ Kø: Jeg hater å vente, og dette hatet blir tatt til et helt nytt nivå når ventingen foregår i en kø. Kø er trangt, blottet for annet utsyn enn en haugen av hoder tilhørende de som i køens gru utpekes som de mest irriterende menneskene på planeten av den enkle grunn at det er disse som utgjør kø-helvetet!..

Religion: At dette latterlige virkelighetsbildet som blir gitt gjennom disse fremdeles blir respektert i den opplyste del av verden i det 21 århundre, i tillegg til å inneha en sentral plass i samfunnet, er etter alt å dømme den forekomsten som irriterer meg aller mest. I mine øyne er religiøs tro rett & slett ensbetydende med enfoldighet, og blir dermed en nagende påminnelse om at verden er sulteforet på interlekt..

→ Uhøflighet: De som rett & slett mangler takt & tone, dannelse og ren etikette i ethvert samspill med andre mennesker: Det er de en møter på jobb som den sist ankomne i en fullsatt resturant som med grettent oppsyn og nedlatende tone kauker typ: “Kan jeg få den halvliteren nååå, el!?.. ”  [Som nevnt, er jeg oxo blandt de som virkelig hater å vente, men ventetiden for bestilling har såvidt meg bekjent til dags dato aldri oversteget 5 min. og klarer en ikke et par minutter i en bekvem sitteanretning ved et resturantbord i behagelig innetemperatur, burde en rett & slett tvangsinnlegges]. Videre har en de som står for ‘smådryppene’ ala “Se å gi meg en pose, da!” i butikken og lignende oppvisninger av manglende folkeskikk.

→ Sommel: De som uten gangsyn & tanke på kassakøen bak seg begynner å lete, rote & telle opp småmynt for å finne ut om de har betalingssummen i kontanter først når køen er unnagjort og alle varene slått inn.. – Eller de som her begynner å prøve det ene kortet etter det andre i jakt på hvorfra transaksjonen kan utføres, for ikke snakke om de som rundt denne tiden har misset både det ene & den andre som de nå etter de andre varene er slått inn fyker ut i butikken igjen for å finne..

Kroppslukt: Jeg har en generelt ømfintlig nese i hht kroppslukt, men med en særs sterk hang til bilsyke, har helvete for alvor åpenbart seg når denne odøren kommer inn på bussen. Dess trangere, varmere & dårligere utsyn gjennom frontruten dess mer uutholdelig, inntil en faktisk ikke har annet valg enn å gå av for å vente på neste buss, ta taxi, eller gå. -Alt etter som…

→ ‘Besser-wissere’ og selvutnevnte sjefer/ledere: De som retter på hva en sier og/eller gjør, det være seg ute i det offentlige rom, på jobb eller privat, uten dekning for- og/eller myndighet til det. I slike tilfeller, er det klare begrensninger på det maximale antall kameler jeg er i stand til å svelge før det glefses tilbake, uansett setting.

→ Lover & bestemmelser som begrenser den enkeltes selvråderett:  Som svoren liberalist, er jeg lite begeistret for alt av lover & bestemmelser utover det som er nødvendig for at et samfunn skal kunne fungere. I mine øyne er det ideelle en nærmest ubegrenset frihet til å råde over eget liv og legeme så lenge dette ikke går ut over andre, eller utgjør en betydelig risiko for dette. Sammen med friheten, ligger oxo et ditto ansvar for de skader som måtte følge av ens handlinger. På bakgrunn av dette, er det nok ikke så vanskelig å tenke seg hvordan slikt som røykelover og annen ‘ barnehagelovgivning’¨har ført til et par ildske uttalelser i presseorgan såvel som i direkteforsendelse til den lovgivende makt, for å si det slik..

 

 

At jeg irriterer meg grenseløst over disse mennesketypene og elementer i omgivelsene, hvorav det nå og da faktisk koker over så frustrasjonen kommer til uttrykk, er ikke ensbetydende med at den gitte reaksjon nødvendigvis er rimelig. En må vel være så ærlig å innrømme at det finnes tilfeller der mine reaksjoner & irritasjoner er regelrett urimelige..

Men om ens mer usjarmerende sider er aldri så mye urimelige, usympatiske, og gud vet hva, er det med disse som med alt annet; Forekomster er som de er og eksisterer like fullt om en later som de ikke finnes, og fornekter alt annet enn ens elskverdige og synpatiske sider. I mine øyne, er det iallefall usjarmerende kun å møte omverdnen med en falsk fortreffelighet. Slik jeg ser det, har dessuten det å gi omverdnen et ærlig bilde av en selv en positiv effekt for både psyke & selvbilde, både for en selv og andre. Ved å gjøre dette, gir en nemmelig andre innblikk i grums de kjenner seg igjen i. -Ikke slik å forstå at halve Norge deler mine ‘vrangsider’, men ut i fra egen erfaring er det gjerne oppsiktsvekkende mange som deler ens mørkeste feil og mangler, ev. har sider av samme sort. Når alle holder inne om negativene, blir det oxo slik at alle går rundt og tror de er alene om disse, hvilket faktisk har en lei tendens til å ende opp som en belastning for mange..