Med den fatale timen tilbakestilt på klokken, er vi atter igjen inne i det årlige marerittet av en periode. Siden det påbegynte novemberhelvetet vil vedvare frem til snøen kommer og lyser opp det grå, kan en ikke annet gjøre enn å trøste seg med at senhøsten gjør seg betydelig bedre på bilder enn i virkeligheten..
At plastmedaljonger har null, niks og nada helende effekt på noe som helst, kan vi vel trygt enes om. Ei heller finnes det, iallefall så vidt meg bekjent, noe som helst som så mye som indikerer at slikt som å sitte på gulvet med beina i kors og jalle gutterale lyder iført flagrende gevanter hvis design er best beskrevet som gardiner fra 70 -tallet, har noe for seg. Vi kan dermed konkludere med at Durek Verrets- og forsåvidt også prinsesse Marthas shaman og englevirksomhet er humbug fra ende til annen.
Der det imidlertid strander for mitt vedkommende, er at det er en allmen enighet hva dette og tilsvarende virksomhet angår, samtidig som en betydelig andel av denne allmenheten enten hengir seg til- eller fullt ut aksepterer at de religiøse budskap fremlegges som sannhet. De virkelighetsbilder som fremkommer her, er jo enda fjernere fra virkeligheten enn vår rojale shaman!
Hovedbygget for tilbedelse her på berget: Askim kirke. (foto: Smaalenene avis)
Vel vitende om risikoen for å ettetlate et inntrykk av å gå på repeat i dette anliggendet, er religionsmotstanden et område jeg brenner så til de grader sterkt for at det føles nærmest som en misjon å formidle galskapen i disse virkelighetsbildene. Dette er først og fremst grunnet i det faktum at tett innpå all den menneskelige faenskap som har blitt begått gjennom de siste 2000 år, for så at jeg overhodet ikke har noen interesse av å bidra til å finansiere institusjoner som formidler ren, skjær mytologi som sannhet. Dessuten kommer jeg ikke utenom at det rett og slett er flaut, i kraft av å være et menneske, at vi på den ene siden har dette oppblåste selvbildet m.h.t intelligens, samtidig som disse mytologiske historiene har samfunnets fulle aksept som sannhet ved siden av den vitenskapelig beviste- og derav aksepterte sannheten.
Her følger et knippe eksempler på hvor bort i hampen det virkelighetsbildet som serveres gjennom kristendommen er:
– I følge den viden kjente bibelske historien om Noah, ser de troende altså ingen logisk kollaps ved at slikt som f.eks et par isbjørn og et par pingviner plutselig skal ha sett seg nødt til å forlate sitt arktiske hjemmehørende til fordel for de arabiske ørkenområder i den hensikt å entre et skip som egenhendig skal ha blitt bygget av en 500 år gammel mann. Absurditeten dras så til et helt nytt nivå i det dette skipet skulle romme et mannlig og et kvinnelig eksemplar av alle jordens arter.
– Den kristne lære klapper jo sammen som et korthus allerede ved skapelsesberetningen. Her gidder jeg ikke engang å gå inn på det praktiske, som at hele den kosmiske historien skal ha vært unnagjort i løpet av en uke, og paradokset som avstedkommer dette med at Kain dro til byen for å få seg et kvinnfolk etter å ha kvittet seg med broren, Abel, osv, osv. Hva dette her angår, har den religiøse lære i det minste klart å oppdrive såpass med sans og samling at dette nok er en i overmåte forenklet fremstilling.
Men like forbannet, er altså omkvedet at denne allmektigheten på den ene siden er herre over rom og tid. Han har m.a.o full kåll på hva fremtiden bringer. Om dette legges til grunn, er det faktisk ingen vei utenom at vårherre har vært helt på det rene med at det å gi det som altså skal være selve rosinen i hele forbannede pølsa av et skaperverk, en fri vilje vil gå kjepprett til helvete.
Her kan jeg røpe at det var dette paradokset som i sin tid førte til at den kristne lære klappet sammen som et korthus da den purunge ‘selv’ i sin tid fanget opp motsetningsforholdet i dette her på søndagsskolen. Spørsmålet mitt om hvordan dette kunne henge sammen, altså hvorfor han skapte oss når han visste de ville spise av det forbudte eplet, ble besvart som det spørsmålet bestandig gjør: Nemlig at vi ble gitt den frie viljen. – Altså å besvare spørsmålet med nettopp det som er kjernen i spørsmålet: Hvorfor ble denne skapelsen gjennomført i full visshet om at det ville gå til helvete!
Videre er det jo blant de trioende en unison enighet om at bibelen er herrens egne ord, ført i penne.. *ehh* på steintavlen av et knippe utvalgte skribenter. Av dette følger faktisk noen avskyeligheter av mest motbydelige sort jeg har inntrykk av at de færreste er klar over. Og aller verst, må vel være historien om Abrahams nevø, Lot. Kort oppsummert, tilbyr han resolutt døtrene sine for selv å slippe å bli voldtatt i det ett eller annet djevelsk faenskap kommer på døren. Etter en tid blir så denne familien drevet på flukt, hvorav moren i huset ender sine dager som en saltstøtte i det hun gjør den fatale feilen å se seg tilbake. Lot blir så alenepappa i det de blir nødt til å leve i skjul i en fjellhule. Da denne eksiltilværelsen strekker ut i tid, og de biologiske klokkene tar til å ringe hos nå voksne døtrene, så innser de jo at fraværet av menn i passende alder innebærer at de, for å unngå å ende opp barnløse, blir nødt til å ‘tage hva man haver’. Følgelig sjenker de faren dritings på vin (hvordan i granskauen de skal ha klart å oppdrive nærmest ubegrensede mengder av drikkevarer i denne eremittilværelsen, er også en logisk kollaps som bare får passere for denne gang), og lar det stå til. – Og dette helvetet av en familie skal altså, i følge den beretning de troende er urokkelige i sin overbevisning, er diktert av vårherre selv, være blant hans utvalgte på planeten..
Det blir vitterlig ikke noe mindre forkvaklet når de troende beviselig legger inn egne regler etter eget forgodtbefinnende som faktisk strider mot de hellige skrifter de altså sverger til. Her er religionens policy i hht nulltolleranse for abort det mest graverende eksemplet. Eksempelvis har vi 1.mosebok 2:7 der det står svart på hvitt at ‘Livet starter ved første åndedrag’.
Videre er den angivelige kjærlige guden som tilgir alt av synd og faenskap heller ikke forenlig med at han, for å kunne gjennomføre denne tilgivelsen, var avghengig av at noen tok straffen for dette her, hvorav han da, som kjent, skipper sønnen ned på planeten i dette ærend. Det her er faktisk ikke tilgivelse, men overføring av straff! Tilgivelse forutsetter nemlig at den skyldige går fri, og de begåtte ugjerninger får passere uten konsekvenser what so ever.
I den anledning, har vi så at dette frikortet betinger at en tror på det gitte virkelighetsbildet. Da kommer jeg bare ikke utenom alle de generasjoner som levde sine steinalderliv i total uvitenhet om både skaperen og det offer som så skal gjøres av den gudommelige arvingen tusenvis av år inn i fremtiden.
For meg personlig, er imidlertid det aller mest graverende ved de religiøse virkelighetsbilder edet som følger av at mennesket altså er gitt å være selve kronen på skaperverket. Dette er altså så bort i hampen knept at det med tiden har ført til at jeg ikke evner å forholde meg til troende i det hele tatt. I kortversjon, ville dette her innebære at den angivelige allmektigheten er fullstendig ubrukelig i sitt virke som ‘allmektig himmel og jordisk skaper: At hans ypperste prestasjon er gitt å være en undelig behåret- og atletisk ubrukelig og ytterst selvdestruktiv primat med lokalitet på en liten steinkule som kretser rundt en gjennomsnittsstjerne i galaksen Melkeveiens ytre gemakker?? – Get real..
Dernest har vi det som avstedkommer ren, skjær logikk:
Galaksen Melkeveien, hvor altså vi har vår tilhørighet, er per i dag anslått å bestå av +/- 400 milliarder stjerner. – Altså 400.000.000.000 ‘soler’ bare i vår egen ‘andedam, mens det gjenomsnittstallet for antall stjerner per galakse skal likke på rundt hundre milliarder. – Altså 100.000.000.000 stjerner. Dernest er antallet galakser i det observerbare univers per d.d anslått å være nærmere 200.000.000.000 (hvilket altså vil si 200 milliarder), et antall som har økt som følge av det unike James Webb teleskopet som ble satt ut i livet for en 4-5 år siden. Følgelig får vi så det totale antallet stjerner som befinner seg i det observerbare univers ved å gange gjenomsnittsantallet stjerner pr. galakse med antallet galakser, hvilket vil si 100.000.000.000 x 200.000.000.000. Det totale antallet stjerner som er anslått å befinne seg innenfor den delen av universet det lar seg gjøre å observere fra vår lokalitet, blir da den nette sum av 20 000 000 000 000 000 000 000 stjerner. Basert på de planetfunn som er gjort til nå, tilsier disse at det rundt hver av disse stjernene skal kretse 2-3 planeter i gjennomsnitt. Om en da, for enkelhets skyld, legger seg på midten, og ganger 2,5 med antallet stjerner pålydende 20 000 000 000 000 000 000 000, så får vi altså anslagsvis antall planeter som befinner seg innenfor nevnte område.
– Og av dette avsindige antallet solsystemer mener de troende altså at av alt det som måtte befinne seg rundt om på disse talløse verdener, så er det altså intet som overgår den jordiske art med det offisielle navnet homo sapiens, hvis genetiske avvik fra sin nærmeste slektning innen den respektive artsgruppen, sjimpansen, har vist seg å være skarve 1,5%.
Avslutningsvis, kan jeg opplyse at vitenskapen (til min ubeskrivelige overraskelse) har avdekket faktorer innen kvantefysikken og hva som kan tenkes å befinne seg i de høyere dimensjoner som peker i retning av at det kan være hva som er best beskrevet som en bevissthet som står bak både skapelsen og universet/multiversets gang. Vi snakker selvsagt da om en bevissthet som opererer på et nivå hinsides menneskehjernens kapasitet, og derav ikke kan knyttes til det religiøse gudebildet. Men så langt jeg evner å se, burde vi jo snarere takke faen for det!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Etter nærmest å ha gått ut av mitt eget skinn av frustrasjon over at den ene astronomiske eventen etter den andre har blitt spolert pga. værforholdene de siste par årene, kunne ikke de himmelske forhold vært bedre timet og tilrettelagt m.h.t sensommerens måneformørkelse om jeg så hadde rigget den selv. Det eneste lille krysset i margen var at den, ideelt sett, godt kunne ha drøyet en times tid m.h.t at det fremdeles var for lyst til å kunne få med seg begynnelsen. – Men sammenlignet med at årets tyngste skylag kommer fykende ene og alene for å ‘crappe’ opp himmelen i de timene den respektive severdighet utspiller seg, bare for å åpne seg opp å forsvinne som dugg for solen typ et kvarter etter det hele er over, så var dette her som manna fra himmelen (bokstavelig talt).
Det jeg imidlertid IKKE hadde tatt høyde for, var de utfordringer som fulgte at denne formørkelsen fant sted mens månen befant seg lavt på himmelen. Du ser m.a.o ikke mye til en måne som befinner seg helt nede ved horisonten når det står en svær jævla granskog i veien!
Ergo var det bare å legge i vei for å finne et sted som lå høyt nok over forvokste bartrær, bebyggelse og annet faenskap som måtte sperre utsikten. Så med en rimelig forvirret Leah på slep, beinet vi oppover bakkene her som om det var Jakob fucking Ingebrigtsen som hadde lagt hardtreningen til harrystaden i øst.
Mangt om møye, får vi da til slutt karet oss opp til et sted der vi fikk et ‘kikkehull’ som var akkurat stort nok til å få med oss skyggen av moderplaneten dekke den siste delen av månen, med den spektakulære rødaktige fargen, ikke minst den storslagne følelsen som avstedkommer det å se skyggen av ens egen planet på sin bane rundt solen.
Mangt om møye lot det seg jaggu å få stablet på beina et noenlunde brukbart bilde av seansen også, så da må en jo bare si seg fornøyd!
Arbeiderpartiet har bevisst løyet for å sanke stemmer i årets valgkamp.
Og ‘løgn’ i denne sammenhengen innehar en helt annen betydning enn valgløfter som ikke innfris. Da dreier det seg kun om ikke å ha fått gjennomslag, -det være seg innad i en flerpartiregjering eller i Stortinget, for saker som står oppført i partiets program. Å feilinnformere i hht hva som er nedfelt i partiprogrammet, derimot, er reinspikket, bevisst løgn i den hensikt å vinne velgere.
Å bevisst feilinnformere i saker av betydning for de respektive velgergrupper, er valgfusk. – Og valgfusk i et demokrati kan kun håndteres på et vis: Omvalg.
Jeg skal ærlig innrømme at min umiddelbare reaksjon da nyheten om Arbeiderpartiets valgkampløgner kom for en dag, var ‘hvem bryr seg vel om noen jævla ferger!??’. Heldigvis tok det ikke lange tiden før jeg evnet å få hodet skviset såpass ut av egen bakende at jeg fikk tilstrekkelig perspektiv til å kunne innse at det etter alt å dømme er ganske så mange i et land som Norge.
Vi snakker m.a.o noe ganske annet enn sånt som feiloppføring av adresser i studietiden for å få karet til seg noen vekslepenger som ellers ville gått til staten, og den slags tåpeligheter jeg ikke kan begripe hvordan det kan lages noe nummer ut av. Ei heller snakker vi det som i dagligtalen omtales som brutte valgløfter, hvilke uinnfridde poster i partiprogrammet simpelthen er grunnet i manglende gjennomslag; Det være seg innad i regjeringen, eller i Stortinget. Hva som her har kommet for en dag, er ren, skjær feilinformasjon i hht hva som partiet har oppført i sitt program i hva de respektive saksområder angår.
Her snakker vi m.a.o ren, skjær, og ikke minst bevisst løgn i den hensikt å høste velgere i valgkampens siste innspurt. Partiledelsen valgte altså å si fergene skulle forbli gratis under oppmøte på områder av landet hvor det er all grunn til å gå ut i fra at deres beslutning om det motsatte ville falle uheldig ut for oppslutningen i de respektive fylker.
Jeg er nok neppe den eneste her på det sentrale østlandet som aldri har ofret denne fergetrafikken som foregår i de mer grisgrendte strøk så mye som en tanke. Greia er imidlertid at det blant kongeriket Norges skarve 5.5 mill. innbyggere er x-antall mindreårige, som dermed ikke har stemmerett, slik at det samlede antall som skal avgjøre hvilken politikk landet skal styres etter i den kommende perioden er oppsiktsvekkende få. Når en så i tillegg får lagt den rådende fordelingen av fylkesrepresentanter til i regningen, så ender det hele opp med at de norske stemmesedler generelt, og de hvis lokalitet har lav befolkningstetthet spesielt, får en relevans som må sies å være helt unik sett fra et globalt perspektiv. I praksis vil dette si at noe slikt som ‘et par-tre tusen skarve stemmer fra typ Rogaland eller Møre og Romsdal faktisk har betydning for hvordan partifordelingen i det kommende storting vil bli! Følgelig er det all grunn til å gå ut i fra at Det Norske Arbeiderpartiets løgnaktige besvaerelse på spørsmål om hvorvidt denne fergetrafikken som frakter bygdefolket mellom øyer og fastland skal forbli kostnadsfri gav de et betydelig antall stemmer fra de respektive fergebrukere de ellers ikke ville fått.
Som den ihgugede motstander av flisespikkeri og tillafgning av strormer i vannglass, hadde dette anliggendet også fritt fått passere fra min side dersom det kun hadde dreid seg om en enkelt feilbesvarelse fra statsministeren.
(foto: Javid Parsa / NTB)
Under den respektive seansen der han altså løy journalisten fra avisen Øyposten rett opp i ansiktet, var han imidlertid i selskap med selveste Jens Stotenberg. Dermed har vi altså de to fremste representanter for det ledende regjeringspartiet på plass da feilinformasjonen ble avsagt, hvilket jeg ikke evner å se på noe annet vis enn at Stoltenbergs tystnad gjør ham like ansvarlig for den løgnen som Støre. At en enkeltperson kan slumpe til å huske feil, om så aldri så mye statsminister, er menneskelig. -At selveste Jens Stoltenberg, AP’s wonderboy med historiske røtter i partiet, og norsk- så vel som internasjonal politikks superstjerne, heller ikke skal huske hva partiet har kommet frem til i anliggendet slik at han får korrigert partikollegaen, blir noe ganske annet.
Videre har en også det faktum at også klimaminister Andreas Bjelland Eriksen deltok på denne valgkampreisen, hvorav han er avbildet i nettopp Øyposten sammen med de to partitoppene med fergen som går fra Stavangerfjorden til Haugesund via Boknafjord. Dermed har vi ikke ‘bare’ to, men TRE ministere som har latt de respektive velgerne tro at de har stemt for en fortsatt gratis fergetrafikk ved å legge Arbeiderpartiet sin stemmeseddel i valgurnen.
Dermed feies de siste smuler som måtte restere av tvil om forsett kjepprett åt skogen; Dette er og blir valgfusk. Og da blir dette fergeanliggendet brått så alvorlig det kan få blitt. I et fungerende demokrati, kan det overhodet ikke være det minste rom for noe som i det hele tatt kan minne om valgfusk. På bakgrunn av dette, blir det dermed kun en eneste akseptabel løsning på dette anliggendet, og det er omvalg.
Den muslimske delen av befolkningen går fullstendig bananas i form av demonstrasjoner, opprop om at samfunnet i rettferdighetens navn reagerer sporenstreks- og slår ned på den/de respektive ugjerninger med jernhånd når ofre for hatkriminalitet har sin tilhørighet i deres egne gemakker. Desverre er det ikke til å komme utenom at disse, i utgangspunktet høyst legitime krav krav om justis og likeverd/likebehandling i det norske samfunnet for stadig fler av oss faller på steingrunn når de samme befolkningsgruppene ikke utviser så mye som en antydning til reaksjon når en eller annen islamist/islamistgruppe (nok en gang) har bombet, skutt, voldtatt eller knivdrept en eller flere av oss såkalte vantro i Allahs tjeneste..
Når det i det hele tatt skjer noe fra norsk/nord-europeisk side som følge av den kulturkollisjonen fra helvete som brer seg som en farsott over vårt kontinents vestlige gemakker, ‘pælmer’ våre tilkomne muslimske horder alt fra kvinneforrakt og sin forkvaklede ‘ære’ til sunni vs. shia kjepprett ‘åt skogen’ for så å samles i et unisont hylekor. Da fyller de gatene i full forbrødring over sine (særs høylytt) uttrykte forrakt og krav om at samfunnet bøyer- og føyer seg etter deres pipe. Ved minste motstands vei i så måte, så kjøres det på med rasismekortet med full kraft.
En urovekkende andel av de med sine kulturelle opphavssted i de fundamentalistiske områdene i Midt-Østen og de nordre deler av Afrika går åpent ut med udelt hat og forrakt mot det land og den kultur de i sin tid flyktet til med uttrykte ønsker om å bli en del av. Felles for de alle, er at opprinnelseslandet erklæres for ubeboelig, fortrinnsvis som følge av kriger og den faenskap som avstedkommer (religiøse) diktaturregimer. Når hver eneste av de tilpasninger de så, av for meg ubegripelige grunner, mener seg berettiget til å få gjennomslag for er ensbetydende med å føre det frie og trygge samfunnet de fikk innpass i et steg nærmere det angivelige helvetet de flyttet fra, så tas det menneskelige idiotiet og selvdestruktiviteten virkelig til nye høyder.
Om så den respektive innvandringspolitikken har vært- og er aldri så gal, sett med norske øyne, har vi nå, i motsetning til store deler av Europa forøvrig, i det minste hatt en viss grensekontroll her på berget. Følgelig, har vi m.a.o enda muligheten til å få skuten noenlunde på rett kjøl igjen før det går så langt som det har gjort i land somf.eks Sverige, Storbritania og Tyskland. Men for at så skal kunne skje, er kongeriket Norge, som en helhet, helt avhengig av en erkjennelse av de faktiske forhold. I utgangspunktet burde jo dette vært en ‘no-brainer’, da det hele utspiller seg rett forran øynene våre, for så at konsekvensen av det vi ser foregå, er de tilstander som råder hhv over Svinesundsbroen på den ene siden- og over ‘dammen’ på den andre.
Videre burde det vittelig ringe i allverdens bjeller i takt med at røde flagg popper opp på løpende bånd når de samme menneskene som på den ene siden fyller gatene til randen med krav om justis for den urett/ugjerning som begås mot en av sine egne, (i beste fall) gir flatt faen i den urett/ugjerning som begås av sine egne.
Jeg har sagt det (talløse ganger) før, og sier det igjen: Roten til faenskapen er selvsagt religion. Vi har tilfeldigvis slumpet til å få vår jordiske tilværelse tidfestet til en periode der islam er den domminerende i hht å gi spillerom til praktisering av religiøst basert faenskap, men både kristendom og jødedom har, gjennom de siste 2000 år, vist at etablert religion er same shit, different names. At dette gjelder like forbannet i dag som i middelalderen, trenger en kun å høre en tale fra en MAGA-supporter eller en nasjonal likemann for å bekreftet. Av eksempler kan nevnes den nylig avdøde kristenkonservative amerikaneren Charlie Kirk sine tordentaler hvis innhold gikk ut på slikt som at kvinnens verdi står og faller på rugekapasitet og evne til å tekkes sin eie.. *ehh* ektemann, at enkelte etnisiteter er de andre overlegne, med den følge at vi er skapt til å innta rollen som hhv slave og hersker (jepp, det ER faktisk så drøyt), og i det hele tatt. Denne ideologien, som Charlie Kirk i det minste skal ha kred for å være åpen om, er den som per i dag frontes av den såkalte ‘lederen av den frie verden’, USAs president, Donald J. Trump.
Det burde jo vitterlig ikke kreve noen kvantefysiker for å fange opp paralellene til både den muslimsk fundamentalismen (kvinnesynet burde være det springende punktet her) og den ideologien som ved forrige korsvei på 30- og 40-tallet falt særdeles uheldig ut (for å si det mildt).
Om menneskenaturen i sin helhet hadde vært noenlunde ved sans og samling, så er jo løsningen på det meste av verdens ondskap og urett en ren ‘no-brainer’; Fjern religionen, og man fjerner grunnlaget for organisert menneskelig faenskap. Men nå er jo, som kjent, menneskenaturen ikke engang i nærheten av i det hele tatt å kunne oppvise noe der en kunne ane konturene av å være ved sans og samling, med den følge at vi selv ikke i et så opplyst samfunn som det norske har klart å få en offentlig avsanning av det våset av en virkelighet som serveres gjennom disse gjenlevende mytologiene. Og ut fra denne erkjennelsen, har jeg så kunnet konstantere at det eneste som som kunne fått rokket ved de religiøse virkelighetsoppfatninger på verdensbasis er at det deiser noe hinsides ned ‘i hodet’ på oss som avstedkommer med en oppklaring det simpelthen ikke lar seg gjøre å benekte. Sjansene for at så skal skje innen en noenlunde overskuelig fremtid, kan vi vel trygt erklære ligger i området ‘slim to non’. Følgelig er selv den mest iherdige religionsbekjempelsen hensatt til å sette alle kluter til for å få dratt det nasjonale samfunnet med ‘baby-steps’ i ønsket retning. Av dette, sier det vel seg selv at det SISTE vi trenger i så måte, er innføringen av en NY religion når målet må være å få kicket den vi allerede er belemret med inn i historien der den hører hjemme.
Charlie Kirk var en galskapens frontfigur for den kristenkonservative MAGA -bevegelsen som råder i USA. (foto: Wikimedia commons)
Men selv om den velsignede dagen engang skulle opprinne der det offisielle Norge kutter den siste tråden av religiøs forbindelse, så vil kristendommen selvsagt etterlate seg varige følger på det kulturelle plan. Eksempelvis har vi høytidene, da f.eks julen har vært årets ultimate høydare i min familie om så fullstendig blottet for religiøst bakteppe.Videre har vi jo utviklet våre verdier og levesett med denne religionen som bakteppe. Følgen av dette, er at selv uten noen religiøs tilhørighet så er jeg og mine likemenn del av en kultur hvis verdier og mind-set har vist seg fullstendig uforenlig med det som har vokst frem i de muslimske deler av verden. Dessuten har vi det urokkelige faktum at etablerte samfunn ikke er underlagt noen krav til å foreta endringer av hensyn til nyankomne. Jeg vil gå så langt som til å hevde det er en regelrett naturlov at det å ankomme et samfunn forplikter en til å tilpasse seg dette samfunnet. I praksis innebærer dette slikt som at julen skal markeres offentlig i Norge som en betydelig del av vår kulturarv, mens Eid og den slags ikke har noe å gjøre i den norske offentligheten, ost og skinke skal være blant påleggsalternativene i kantinen på enhver offentlig norsk skole og norskregistrert bedrift, at det ikke skal utvises noen forståelse for kulturell forvirring ved muslimske gutter/menns overgrep på etnisk norske kvinner, og at religiøse gevanter som skjuler hele- eller deler av ansiktet/hodet ikke har noe å gjøre i vårt samfunn.
Her skal det også presiseres at dette også er grunnet i den rett de som faktisk har kommet hit i den hensikt å la seg integrere, og derav bidra positivt til de samfunn de har blitt del av har til å slippe å bli assosiert med det respektive utysket. Som borgere av Norge er det ingen ting som forsvarer at disse skal tillates å komme hit og derav trekke ærbare medborgere ned i ‘dritten’ med den følge at de skal måtte ‘bevise’ sin uskyld i så måte! – For det har seg nemlig slik at disse faktisk har full forståelse for at de er gjenstand for denne galskapen, og det sier vel i grunnen det som trrengs å sies i den anledning. Så om en mener det er rasistisk å ville stenge grensene for innvandring fra de respektive områder, så er det faktisk en merkelapp jeg vil bære med stolthet når en gjennom denne ‘rasismen’ tar til orde for den innvandrergruppen som faktisk fortjener denne beskyttelsen.
Jeg kommer bare ikke over dette første bildet av henne etter at hun trådte inn over dørstokken for første gang, som skulle bli såtalende for fremtiden. Den første hun fikk øye på var da hennes fremtidige BFF og prankster in crime: Knert.
Leahs favorittsysler, ved siden av kos, er tur og lek.
..- I tillegg har vi så den mindre populære interessen for Pepsi og Tufsas kinnpels og haler.
Leahs forbruk på tyggepinner er ut av denne verden.
Blant de største overraskelsene, er at hun med tiden har opparbeidet seg såpass med anseelse hos ‘sjefen selv’, Rusken, at hun får bistå ham i å gjete de andre når gjengen er ute på tur.
Egen PC må en jo ha!
I det hele tatt er den lille logreren blitt en uvurdelig del av familien.
I det jeg aner konturene av en ny bloggerbrudulje, tenkte jeg at jeg i det minste skal gjøre mitt for å vri de anende tåpeligheter fra den dønn kjedelige gore-tex -tematikken til forrige bruduljes langt artigere krigspoesi. Fra sidelinjen bidro jeg den gang med en smått omskrevet nasjonalsang, -hvilket jeg nå anser tiden inne for å føye til et vers nummer to..
Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt) båndet fra det øyeblikket Leah skred over dørstokken for første gang, og har siden det vært hverandres ‘ride or die’.
Og noe som kan matche ‘awww-faktoren’ til utvist kjærlighet mellom hund og katt, finnes jo ikke.
Mens vi, via direktesendte overføringer på TV og i sosiale medier, bevitner muslimske fundamentalister fyller gatene til randen med krav om innføring av Sharialov i Europas storbyer som hhv Stockholm, London og Berlin, fester Norges politikere skylappene, for så å la oss nærmest passivt seile av gårde i samme retning.
Når årsaken til den økende voldskriminaliteten er så åpenbar, liksom vi med egne øyne ser det katastrofale utkommet av den politikken som råder, er den eneste logiske reaksjonen å gå all in for å stanse denne utviklingen med alle midler en har til rådighet.
Nei, dette er ikke en scene fra et krigshelvete av et land i Afrika eller Midt-østen, men fra Malmø.. (foto: Johan Nilsson)
Det er vitterlig ikke mange livsmotto jeg følger, men de jeg har følger jeg til gjengjeld tilnærmet slavisk. – Og ett av disse er ‘Never to change a winning team’. Ved siden av den bokstavelige fortolkningen, at det er idiotisk å foreta endringer av en suksessoppskrift, har det også den logiske følge at der ting har gått fra å være høyst vellykket- til å forringes, er det all grunn til å gå ut i fra at den negative utviklingen er grunnet i de endringer som er blitt foretatt ut i fra det velfungerende utgangspunktet.
Fritt oversatt til det norske samfunn anno 2025, innebærer dette rent logisk at det vi ser fra i vest-Europa generelt og Sverige og Storbritania spesielt, hvor det er blitt ført en særs liberal politikk i hht å ta inn innvandrere med kulturell tilhørighet i islam, burde igangsatt alt av alarmklokker hos styresmaktene her på berget. Når vi så kan legge til at tryggheten/sikkerheten også her til lands reduseres proposjonalt med en økende innvandringstetthet med bakgrunn i de nevnte områder, burde det vitterlig bli en ‘no-brainer; Man setter alle kluter til for å snu den rådende utviklingen.
Og svaret på hvordan dette så skal kunne gjennomføres i praksis, burde også vært såre enkelt, spør du meg;
1) Stans/minimering av tilflytting fra de respektive landeområder i Midt-østen og Afrika,
2) Øke kravene for statsborgerskap- så vel som til lengre oppholdstillatelser
3) Kutte ut den rådende utvisningsvegringen. Respekteres ikke norske lover, så er det rett ut.
Er ikke dette litt vel brutalt, vil sikkert noen spørre, -og de har jo rett i at det er brutalt, men like forbannet syntes det å være en nødvendighet for å unngå at scener som i filmsnutten under utspiller seg i London også blir en del av den norske hverdagen:
Forøvrig, må det også sies at det selvsagt ikke er så at ALLE tilflyttere av muslimsk herkomst er uheldig for samfunnet. Problemet er at verdens anliggende aldri kommer i sort-hvitt. Uansett hvilke valg vi foretar, vil noe måtte ofres. Og i dette tilfellet, må det beklageligvis bli de som er/ville blitt en berikelse for samfunnet. Begrunnelsen er helt enkelt at islam, slik den praktiseres i de nevnte områder, er og blir uforenelig med vår vestlige kultur, våre verdier og vårt levesett.
Vi ser det samme utkommet av muslimsk fundamentalisme i vestlige land gjenta seg i den ene nasjonen etter den andre: Faenskapen øker i takt med innvandringstettheten. Og ut av dette igjen, ser vi at så snart antallet blir høyt nok, opprettes samfunn i samfunnet der nasjonens lover erstattes av sharia. Paradoksalt nok, ser vi at disse innvandrerne til syvende og sist går inn for å omforme sine nye hjemland- til de land de i sin tid flyttet fra, forstå det den som kan..
Det hele koker rett og slett ned til at vi er nødt til å redde oss selv her. Selv om den negative utviklingen går saktere her til lands enn i land som f.eks Sverige, av den enkle grunn at vår innvandringspolitikk tross alt ikke er SÅ hakkende gal som den som har blitt ført hos våre naboer i øst, så beveger vi oss like forbannet i den retningen. Og det være seg om en kjører den respektive veien i nitro-speed eller går i sneglefart, så vil en jo uansett ende opp på samme endestasjon til slutt!
Ei heller kommer en utenom det som følger at vi i utgangspunktet er en lite folkeferd. Følgelig vil det dermed kreve et lavere antall fremmedkulturelle for å utgjøre en reell andel av befolkningen enn andre steder. Når vi så kan legge til at folk av de gitte kulturelle opphav formerer seg med en rent vannvittig rate kontra hva som normalt er blant den etnisk norske befolkningen, innebærer jo dette at det reelle antallet innvandrere også øker innenfra. Et gitt antall årlig tilkomst innebærer m.a.o et tillegg bestående av de unger de måtte få etter ankomst.
Det som er faen med livets realiteter, er at de er som de er. En realitet er en realitet om så den aldri så mye bryter med de rådende politisk korrekte kutymer, for ikke snakke om hvordan en måtte ØNSKE det var. M.a.o har en liberal og ukritisk innvandringspolitikk uten unntak vist seg å ende i et fundamentalistisk sharia-helvete, og da sitter vi faktisk igjen med spørsmålet Er det slik vi vil ha det??
Høsten er på høyden, og viser seg i all sin fargesprakende prakt der alt er lov.. – Eller ‘alt er LØV’ blir vel kanskje et mer passende uttrykk i den her forbindelsen.
