Ved en ren tilfeldighet blir jeg gjort bevisst på hva som er i ferd med å skje gjennom en artikkel i nettavisen. Selv om jeg kjenner panikken komme som en tsunami fra første setning, har jeg åndsnærværelse nok til at jeg etter endt innledning skjønner at artikkelen vil være svært ledende i utforming. Derfor klikker jeg meg rett til kilden: Jussprofessor ved Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg.. 

Det hjelper ikke å bare sitte og klage!  

Før jeg klikker meg over til kilden, lukker jeg øynene og trekker pusten dypt inn mens jeg beordrer meg selv til å roe meg ned, pronto. Å bli panisk ut i fra en innledning til en kronikk er og blir idiotisk. Dessuten kan det da umulig være så ille som Nettavisen antyder i sine omtaler av anliggendet!..

Dette rasjonelle mind-set jeg formaner meg selv til å overholde, blir imidlertid gjort til skamme etter å ha lest Høgbergs alarmerende bekymringsmeldinger. Etter en grundig gjennomlesning av hennes varsler, raser jeg igjennom enda en gang mens panikken slår inn uten at jeg har den minste mulighet til verken å stanse eller begrense den: For det er ikke bare så ille som Nettavisen gav inntrykk av. Det er verre. For Nettavisens Erik Stephansens ‘synsing’ er nå én ting; Vi legger jo alle vår egen oppfatning til det skrevne ord, i tillegg til at Stephansen og co. selvsagt skriver for å selge. En journalists fortolkning av juridiske formuleringer er m.a.o ‘just that; En legmanns fortolkning.

Landets fremste på fagfeltets ord, innehar derav en helt annen tyngde. Lovforslaget var igjennom første gangs høring i Stortinget før påske, og dersom annengangsbehandling, som står på trappene en av de nærmeste dager også går igjennom, blir de respektive fullmaktene Høgberg advarer mot virksomme. Og siden det kun var Rødt, Venstre og SV som stemte i mot, skal det et forbannet mirakel til for at så ikke vil skje, -hvilket  i mine øyne er synonymt med en krise av apokalyptiske proposjoner.

‘Ekstraordinære fullmakter’ innebærer at regjeringen gis anledning til å bryte med alt av lover stortinget har vedtatt- samt kommer til å vedta ang. beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år i fremtiden. Dersom dette lovforslaget skulle gå igjennom, -hvilket det altså vil gjøre om ikke et flertall av våre folkevalgte brått skulle bli overrumplet av sunn fornuft, beror vårt eneste håp i hht å få stanset galskapen på spørsmålet om hvorvidt Stortinget har lov til å fraskrive seg sin egen myndighet som den lovgivende makt ovenfor befolkningen.

Denne lovendringen er ment å gjelde for ekstraordinære krisetilstander/unntakstilstander, først og fremst i form av krig, men også i forbindelse med slikt som et pandemiutbrudd som det vi nettopp har vært igjennom. Hva pandemien angår, mener nå jeg vi vitterlig fikk demonstrert at de fullmakter som allerede var hjemlet var mer enn nok i så måte. Jeg mener.. Det holdt da for pokker til å tvinge en hel befolkning til å la seg isolere i et omfang som under enhver annen omstendighet forlengst ville falt inn under torturbegrepet! Det eneste som manglet var altså å få igjennom tvangsvaksinering, og jeg evner bare ikke å komme utenom at det er her vi i vesentlig grad finner opphavet til dette lovforslaget, som forøvrig er utformet av tidligere justisminister Emilie Enger Mehl, og altså videreført av Astrid Aas Hansen, som i dag innehar embetet. Hvordan det eventuelt skal ha blitt ansett nødvendig, er nå en helt annen sak, da dette med hjemlet tvangsvaksinering allerede er vedtatt..

Om du, som meg, syntes dette lyder hemsk, skal ille bli verre. – Faen så mye verre, også. For dette vil jo ikke bare gjelde den sittende regjering, og de regjeringer som måtte inntre innen overskuelig fremtid. Disse fullmaktene skal så gjelde for all fremtid, for (hold deg fast) de blir irreversible! – Altså umulig å trekke tilbake!!

Følgelig innebærer dette at det som i dag tenkes å omfattes av loven, altså krig, alvorlige pandemiutbrudd og den slags, slettes ikke er gitt å være det som vil betinge iverksetting av disse fullmakter i fremtiden. Slik loven er formulert, skal det nemlig ikke være nedtegnet noen fastlagte rammebetingelser i så måte. Derfor er det m.a.o ingenting som står i veien for at et fremtidig ministeri kan erklære noe sånt som et brudd på en strømkabel inn til hovedstaden, e.l for en sådan krisetilstand. Hva regjeringen Støre nå er i ferd med å få igjennom, og som jussprofessor Benedikte M. Høgberg forsøker advare mot, rett og slett en tilrettelegging for et overambisiøst norsk ministeri til å kunne overgå selveste Donald J. Trump i hht å kunne valse over alt av landets lover, og herav sende selveste demokratiet som styreform inn i historien. Og sånt er det faen så berettiget å bli panisk av, spør du meg!

(Anbefaler forøvrig å klikke linken over for å lese jussprofessorens egne ord, slik at du får gjort deg opp en endelig formening på grunnlag av kilden- og ikke utelukkende via meg og mine refleksjoner).

I morgen starter ankesaken mot Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. Følgelig vil den kommende kjennelsen enten slå fast at han var alene om de bestialske seksualdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) en gang for alle, eller så vil en feilaktig frifinnelse føye seg inn i den endeløse rekken av urett som er blitt begått i dette anliggendet.  

Det norske folk er ført bak lyset 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

I kjølvannet av at inneholdet i gjenopptakelsesbegjæringen til den nå frifunnede Viggo Kristiansen ble kjent, gikk jeg som rykende fersk blogger ut med innlegget titulert ‘Hva om Viggo IKKE gjorde det!?‘ Her deler jeg mine umiddelbare tanker og reaksjoner i det jeg, i likhet med folk flest, ble servert opplysninger som innebar at den dommen en i 19 samfulle år hadde levd i hellig overbevisning var korrekt i stedet kunne vise seg å være tidenes justismord.

Det respektive innlegget, datert til den 30. novenber i 2019, er preget av sjokk over det jeg overhodet ikke så komme, erkjennelse av de faktiske forhold som da har fremkommet, samt skam over å ha tatt denne rettergangen med påfølgende domfellelse for god fisk. Om det hadde gjort noen forskjell i hht mitt syn på saken, får en jo aldri vite, og om sant skal sies, anser jeg det mest sannsynlig at jeg uansett ville endt opp med tilnærmet samme syn på saken. Men om jeg hadde fulgt denne rettergangen med tilsvarende argusøyne som jeg gjorde- og fremdeles gjør i Orderudsaken, ville jeg i det minste ha visst at jeg ikke bare lot meg lede som en jævla idiot som dilter etter bjellekua sammen med resten av bølingen uten å stille et eneste spørsmål rundt det som blir en fremlagt.

At utkommet av å saumfare de ulike elementene som fremkom i hhv Orderudsaken førte til at jeg har vært hellig overbevist om at Per og Veronica Orderud er feilaktig dømt siden siktelsen ble fremlagt, mens jeg tviler på at jeg ville gått mot strømmen i Baneheiasaken, er i det store og hele grunnet i at det i den opprinnelige Baneheiarettssaken ble tilbakeholdt- og rett og slett fingert bevis, mens det for Per og Veronica sin domfellelse snarere var utelukkelse av- og manglende oppfølging av sentrale bevis og vitner under selve rettergangen. Her var m.a.o de nødvendige faktorer for å kunne trekke domsavsigelsen i tvil tilgjengelig, i motsetning til hva tilfellet syntes å ha vært i Baneheia. – Selv om det er noe også her som økt livserfaring og den slags nok ville blitt mottatt med hakket større skepsis i dag enn hva det ble den gang. Dette gjelder først og fremst forklaringen som ble gitt ang. det at Kristiansens mobiltelefon ble lokalisert utenfor Baneheia på drapstidspunktet.

Men nå er det nå en gang slik at sannheter har en lei tendens til å komme for en dag på ett eller annet tidspunkt, så også i dette anliggendet. Det tok riktignok nesten to tiår før Viggo Kristiansen oppnådde et viss gehør i kampen for frifinnelse, men like forbannet vant han frem til slutt. Følgelig blir han altså blankt frifunnet etter at saken etterforskes på nytt av Oslopolitiet, og tidenes justismord er et faktum.

Dernest innebærer jo denne frifinnelsen av den antatte hovedmannen bak ugjerningene at man sitter igjen med mannen som i følge den opprinnelige dommen fremsto som en mindre oppegående dott som rett og slett ble tvunget til å bistå i de respektive barnedrapene. Drapet på Lena Sløgedal Paulsen sto brått uten både gjerningsmann og medskyldig!

Men hva som er registrert i rettstidene i form av en avsagt dom- og en ved hjelp av hva de forelagte bevis og omstendigheter forøvrig trygt kan slå fast som et faktum, er i utgangspunktet to forskjellige ting. Strafferetten har jo denne særskildt tunge bevisbyrden i hht å kunne avsi en skyldig dom, slik at Andersens forsvarere i realiteten kun trenger å muliggjøre at Kristiansen var deltagende i Baneheia denne maidagen i år 2000 for at juryen må frifinne Andersen for drapet på Lena.

Når den utvidede etterforskningen som ble igangsatt i forbindelse med gjenopptakelsessaken til Kristiansen håver inn bevis som utelukkende peker i retning av Jan-Helge Andersen, skal det imidlertid holde hardt, for å si det sånn. I tingretten ble det ikke levnet den minste tvil om at Andersen sto bak begge drapene, så jeg vil bli regelrett sjokkert om lagmannsretten kommer frem til noe annet.

At tiltalte har det beste forsvaret det er mulig å oppdrive, anser jeg for å sette spikeren i kista hva overbevisningen om en rettmessig dom angår. Finnes det NOE som kan så den minste tvil ang. skyldsspørsmålet, vil Svein Holden og makker Celine Krogh Furnes vri hver minste lille metaforiske dråpe ut av det. Såpass kjenner jeg nemlig Holden fra vi i sin tid var treningskompiser i Fredrikstad, at her gjøres jobben grundig!

Ergo føller jeg heller ikke at det er noen motsetning i at jeg på den ene siden heier på forsvaret, -eller forsvareren, blir vel mer korrekt terminologi, og ønsket om en rettmessig dom bestående av at Jan-Helge Andersen erklæres å ha stått bak drapene i Baneheia alene. Et upåklagelig forsvar er nemlig uansett utfall en forutsetning for at en trygt kan forutsette at en korrekt kjennelse er avsagt.

Som seg hør og bør på helligdager, var det også denne gang ett og annet som ble glemt å handle inn på butikken onsdag, og dermed atter igjen måtte ta turen til bensinsta.. *ehh* – servicestasjonen på skjærtorsdag. 

Siden Elon Musk kun jobber med å kjøre sitt eget Tesla i dass, og ikke el-bilens renomée som miljøaltetnativ, råder fremdeles bensinskammen. Og under dette besøket skulle det vise seg at den respektive skammen knyttet til fossil brensel hadde spredt seg videre til å innbefatte en full blown plastskam i tillegg. Nå stiller jeg meg forsåvidt positiv til miljøvennlige alternativ, for all del! Men denne gladsiden forutsetter imidlertid at det er et reelt ALTERNATIV.. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Realityserier jeg hadde villet- og ikke villet delta i

Altså.. Papir (forutsatt at treverket benyttet i produksjonen er fremskaffet på annet vis enn felling av reinskog) er så avgjort mer miljøvennlig enn plast. Et papirprodukt som alternativ til plastposen skulle jo dermed være av det gode.

Greia er bare at dette ‘godet’ forutsetter at innbyttet faktisk er et ALTERNATIV! – Altså et reelt alternativ i hht funksjon og nytteverdi. For det du ser på bildet over, er nemlig IKKE et alternativ til de hvite plastposene. De hvite plastposene fungerte nemlig som et bæreredskap til de respektive innkjøp, -slik som f.eks min ferdigpizza og halvannenlitersflaske med brus. – Det viste seg imidlertid MEGET raskt at det avbildede forsøket på papirpose, ikke fungerte som bæreredskap i det hele tatt!!

For å være presis, nådde jeg nesten frem til enden av stasjonsområdet (altså anslagsvis 20-30m) før det angivelige bæreredskapet går kjepprett til helvete ved at hanken ryker tvert, for så at det rives opp en passe lang flenge på siden i samme slengen. Resten av veien, fungerte den respektive misserien knapt nok til å holde de to varene såpass samlet at de kunne holdes under den ene armen, da den andre var forbeholdt hundebåndet til Leah.

I retrospekt ser jeg jo at det kanskje ville vært lurest å gå tilbake for poseforsterkninger, men der og da var jeg rett og slett for ‘pissed’ for rasjonell tankegang. Jeg strener derfor avgårde i lange klyv, og kommer meg forsåvidt nesten hjem på ren ilske før brusflasken brått er i ferd med å gli ut av grepet og ned i asfalten. – Hvilket forsåvidt var et lykketreff i denne settingen her, da lommeboken, som jeg selvsag hadde puttet oppi det jeg i utgangspunktet gikk ut i fra var et bæreredskap, lot til å følge hakk i hel i det det skulle vise seg at også bunnen i faenskapen var i ferd med å gi etter for den ikke-eksisterende vekten. – Hadde tilfeldighetene gjort at lommeboken hadde ‘lekket’ ut først, ville jeg neppe merket det med det første..

Nå finnes det verre skjebner her i verden enn de strabaser som avstedkommer en ubrukelig papirpose, for all del. Men ikke desto mindre er ikke jeg noe bedre enn at jeg blir regelrett miljøfientlig når det viser seg at det som angivelig skal være alternativ til ting som har fungert overhodet ikke fungerer. Da er det nemlig ikke noe alternativ, men et bortfall!

Pollensankerne anno 2025 som ble lansert for noen dager siden, har måttet trekke seg tilbake til sine respektive kuber og bol igjen for ikke å drukne, for nå bøtter det ned! 

Men som kjent, er det aldri så galt at det ikke er godt for noe, for drittvær gjør seg nå iallefall unektelig godt på bilder.. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Humlene og biene som hang i greinene tidligere i uken, er blitt erstattet med regndråper.

Som perler på en snor..

De freshe ‘bustetrollene’ av pollen har blitt de reneste kadavre av de siste dagers vannfall.

Enkelte kløvre er heldigere enn andre, uten at det har noe å gjøre med hvorvidt de har tre- eller fire blader. Her handler det nemlig utelukkende om hvem som er høye nok til å holde ‘hodet over vannet’.

At det er påskehelg har intet å si for vår ukentlige utfordring. Her khører vi på, og oppgaven vi har fått å bryne oss på denne gang, er:.. 

‘R‘ 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Klikk her for forrige ukes utfordring

Rusken er selvsagt den første R’en som slår meg.

Dernest er Regnvær temmelig beskrivende for dagen i dag. 

Også kommer vi selvsagt ikke utenom den Røde Rosen.

2025 er definitivt året sommeren hadde dårlig tid! Her dukker sommernlomstene opp når hvitveisen akkurat har kommet i gang, lövet spretter fra den ene dagen til den andre, og pollensankerne er like mange og like ivrige som om det skulle vært høysommer..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mon tro om denne karen var ute pä sin jomfrutur, da den først gikk for det den tydeligvis antok var en gigantblomst, men som i realiteten var min lysblå genser.. Heldigvis skjønte han greia i det jeg ristet ham forsiktig av over disse blomstrende greinene.

Den her karen hadde iallefall skjønt greia, da han gikk løs på ‘bufeen’ ‘like it was no tomorrow’.

..- Og det samme kan vel trygt sies om denne bevingede tjukkasen!

Humlen var imidlertid ikke den eneste som visste å ta for seg av det bugnende pollenfatet denne aprildagen. Selv blomsterfluen biste seg å ha dratt seg opp fra vinterdvalen.

Dersom det brått skulle dukke opp en spleis til støtte for Talibanstyrte Afghanistan, ville det vel neppe avstedkommet med nok til å dekke transaksjonen en gang. Ikke desto mindre viser det seg at både du og jeg intetanende bistår massivt i denne spleisen fra helvete. Det har seg nemlig så at de såkalt ikkestatlige hjelpeorganisasjonene som pøser penger inn i dette horrible regimet i betydelig grad får sine midler fra nettopp staten. – Hvilket altså er synonymt med dine og mine skattepenger. 

Hjemmefødsel vs. sykehusfødsel 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Konkret, ble det brukt 1,57 milliarder kr. fra statskassen på bistandsprosjekter til Afghanistan i 2022/23. 2024 ser det ikke ut til å ha kommet ut tall for enda, men jeg kan neppe se for meg noen nevneverdig endring i forhold til året før. Det er altså så mange hinsides horrible faktorer ved dette her at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne..

Vi snakker altså det mest fundamentalistiske av det fundamentalistiske innen islam. Et regime som er et helvete for den gjengse mann, og hva som får helvete til å fremstå som et sydhavdparadis for kvinner. Og om en skulle innbille seg at disse pengene bistår de undertrykte, er du så naiv at det er et mirakel du har klart å overleve på denne planeten lenge nok til å kunne lære å lese. Her snakker vi et regime så totalitært at det får Putins Russland til å fremstå som ‘the land of the free’, så enhver jævla krone som kommer inn i dette landet, går igjennom Taliban. – Og da håper jeg vitterlig ingen trenger meg for å underrette de om den ikke-eksisterende muligheten for at de avsetter noe til slikt som skolegang for landets jenter.

Altså er det å sende bistandspenger til Afghanistan hinsides horribelt i seg selv, og enda verre blir det når det altså viser seg at vi, folket, er blitt ført bak lyset i dette anliggendet. For det er unektelig det vi har blitt. Ved å gi denne støtten via de nevnte ikkestatlige organisasjonene, fremgår selvsagt ikke Talib.. *ehh..* – Afghanistanstøtten i budsjettet. De pengene det her er snakk om, blir dermed isteden loggført som ‘støtte/subsidier til private/ikkestatlige hjelpeorganisasjoner. Som om ikke det å pøse kroner inn i Afghanistan provoserer mer enn nok i seg selv, så er vi altså blitt ført bak lyset i tillegg!!

Men i det minste har nå i det minste dette her ikke kunnet holdes skjult for stortinget- og derav oposisjonen. Dermed har jo regjeringen Støre med jevne mellomrom blitt konfrontert med dette her, og har da gjennom sin talløse rekke med utenriksministere bedyret at de har satt krav til bruken av disse pengene. Herav bedyres det så at bistanden er et ledd i å legge press på Talibanerne til å moderere sitt rigide regime- og derav lempe på undertrykkelsen.

Jeg mener.. Hvor forbannet naiv er det menneskelig mulig å få blitt!? Regimet blir jo sykere ‘as we speak’! Så galt er det at en kvinne brått kan drepes på stedet dersom hun skulle finne på å gå utenfor døren uten et mannlig familiemedlem som anstand i tillegg til full bhurka! Et mer tydelig ‘fuck off’ kan vel ikke bli avlevert! Men allikevel holder man det altså gående med å stappe penger i lommene på et av planetens mest umenneskelige regimer. Jeg blir rett og slett kvalm.

Med varmere, lysere, og en rekke solfylte dager dager på rad, blir ‘the pels angels’ fort godt vant. FOR godt vant, i grunn, for når den neste regnværsdagen da uunngåelig kommer, surner de maksimalt i det de blir bevisst misserien som utspiller seg utenfor.. 

Røde hunder??.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Kattene, som jo kan gå ut og inn etter eget forgodtbefinnende, samt har sin ‘innedo’ på plass, er paradoksalt nok de som reagerer på vannfallet med sterkest misnøye. Spesielt tydelig vises dette på Tufsa og Dolly, og forsåvidt også Rusken, da disse av en eller annen grunn SKAL være med på tur om de så hater hvert eneste sekund av den.

Leah, som bryr seg minst om værforholdene, tar seg god tid til både snusing og tissing fra døren lukkes bak oss..

..- Hvilket irriterer de andre, som gjerne vil ha lidelsen de insisterer på å ta del i unnagjort så fort som mulig.

Etter en trøstende ‘snuteslikk’ fra Leah, kommer vi oss nå mangt om møye forbi søppelkonteinere og postkassestativ, og derav ut av boligfeltet.

I det vi har nådd inngangen til skogsområdet, har tydeligvis også Rusken fått med seg at det er tur på gang, så han kommer fykende inn fra venstre etter å ha tatt en snarvei. Og husets firbeinte herre forlanger umiddelbart orden i rekkene.

Som lederhannen i en løveflokk passer han på at samtlige er med. Er det noen som drøyer såpass at han ser seg nødt til å komme å hente de, banker det gjerne et realt poteklask i etternølerens lodne bakende. Og lunten hans krymper proposjonalt med at regnet faller tettere..

Etter at Leah gav opp forsøkene på å gjete ham, har relasjonen deres faktisk kommet dit hvor han kan lene seg litt på henne. Spesielt de gangene alle er med, og det blir ditto slitsomt å holde styr på samtlige, ser man at han har begynt å la Leah bistå ham i oppgaven som kattegjeter. Og når samtlige er mugne som en gammelost utgått på dato, letter det unektelig på ‘nazi-regimet’ at Leah kommer logrende til med sin langt mer imøtekommende approach.

Wooow.. Den så jeg virkelig ikke komme.. 

Jeg er nemlig utnevnt til ‘Månedens blogger’ på selveste premiæren av Mastro 06 sitt nye konsept!! 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Gry’s Greatest Hits

Jeg hadde fått med meg at Mestro06 skulle introdusere det nye konseptet i dag, men det streifet meg ikke en gang at den utvalgte faktisk kunne være meg. Ikke sånn å forstå at det var noen som var å anse som ‘favoritter’ heller (- en fyr som vet å holde kortene tett til brystet, det her altså). – Det var vel heller det at jeg klikket inn med det mind-settet at jeg skulle sjekke ut premiæren av et konsept, og that’s it. Og det en overhodet ikke har sett komme blir jo dermed de største overraskelsene, – de man husker.

Greit nok at jeg er generelt lettrørt til det latterlige, men her snakker vi faktisk ‘ugly cry’ på et oppsiktsvekkende nivå selv for meg å være, så denne vil m.a.o bli husket.

♥♥♥♥♥♥♥♥

Takker så mye til  Mestro06 for heder, ære og nydelig omtale.

♥♥♥♥♥♥♥♥

At ‘tiden går så alt for fort’ er jo omkvedet som går igjen i det uendelige; Et minne dukker opp, og vipps så legger vi ut om hvor nærmere i tid dette virker å være enn det faktisk er. 

Men at opplevelsen av tid også ‘kladder seg til’ den andre veien, har ikke vært nevnt med et ord for det jeg kan huske. Jeg tenkte derfor å trekke frem en del ting som har rukket å bli en del av vår hverdag, men som var oss fullstendig fremmed på denne tiden i fjor. For vår opplevelse av disse tingene, er nemlig at det er mye lenger siden de inntraff en hva som er realiteten.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Hvor går grensen for hva DU kan tollerere? 

For ett år siden, altså den 16 april, 2024, var et scenarie bestående av at Trump faktisk skulle klare å vinne tilbake det amerikanske presidentembetet fullstendig absurd. Den gang levde vi i trygg vestlig stabilitet med den gomodige Jo Biden som leder av den frie verden, der den store ‘bekymringen’ dreide seg om at han vitterlig begynte å dra på årene.

Om vi skrur klokken ett år tilbake, var fremdeles trioen fra helvete, bestående av Donald Trump, videpresident JD Vance- og skyggepresident Elon Musk ikke-eksisterende. Det er borderline absurd å tenke på at for kun et år siden, hadde den godeste skyggepresidenten fremdeles en temmelig høy stjerne hos meg som den som endelig skulle få ‘skippet’ oss til Mars..

Dette er allikevel ingenting i forhold til at vi faktisk kun skal et drøyt halvår tilbake hvor vi levde i en virkelighet der Marius Borg Høiby fremdeles var kronprinsessesønnen kronprinsen betraktet som sin egen- og kongeparet anser som sitt eldste barnebarn. MBH var, den 16 april 2024, i vår kollektive bevissthet ‘lille Marius’ som var blitt stor; Et fullverdig medlem av kongefamilien uten noen opphøyd tittel, men som ved hjelp av den statusen som følger kombinert med et godt over gjennomsnittelig utseende var en ‘damemagnet’ av rang, men som forøvrig ble fremstilt som en diskret fyr med upåklagelig adferd og presentabel fremtoning. For skarve ett år siden, levde vi altså i den hellige overbevisning om at han vitterlig kunne lære sin ‘bonustante’, Martha Louise, ett og annet om hvordan en ter seg som medlem av den kongelige familie. Det syntes temmelig fjernt nå, gjør det ikke!?

Den gang var det en selvsagthet at mitt ambivalente forhold til kongehuset skulle fortsette med Haakon; Altså at jeg prinsippielt er i mot at noen skal fødes til opphøyd status, men at kongen var så glimrende i sin kongegjerning at jeg lot det prinsippielle fare.. Nå, derimot, er den påtroppende monark en tilrettelegger for vold- og voldtektsforbrytelser ++..

Forøvrig, er det kun 15 mnd siden Leah ble innlosjert i ‘casa Henriksen’, og jeg evner ikke engang å forestille meg et liv hun ikke er en del av.

For ett år siden, raste også Eurovision-krangelen, der folk var i harnisk over at Israel fikk delta til tross for folkemordet som ble- og forsåvidt fremdeles blir utført mot palestinerne. Det virker faktisk veldig fjernt, her jeg sitter i dag.. Tiden både er- og oppleves m.a.o relativ, der den ikke bare påvirkes av hhv fart og gravitasjon, men opplevelsen av den varierer også fra person til person- og fra minne til minne.