Same procedure as last murder, Jonas??

Sist fredag ble 16 år gamle Rashid Ali drept i et gjengoppgjør ved Oslo S. Som seg hør og bør når mindreårige stikker hverandre ned, fortrinnsvis i Oslo med spredning utover på det sentrale østlandet der de respektive gjengene har det med å dannes og operere, følger den opprørte debatten hvor omkvedet er unisont; «Her må det handles, og det må handles nå!!» – Hvilket igjen, på sitt sedvanlige vis blir fulgt opp av en strøm av mer eller mindre fåfengte forslag om hva som må gjøres for å bekjempe den respektive ungdomsvolden. Altså kan det allerede nå slås fast at man også denne gang vil debattere  problemet med den hurtig eskalerende ungdoms/gjengvolden i samtlige kanaler uten at en kjeft viser seg å ha ‘baller nok’ til å tre frem å ta til orde for hva som ligger til grunn for dette her..

p

Det geniale ved å gi taliban makten tilbake

Rashid Ali Naser (16) mistet livet i det to ungdomsgrupperinger barket sammen ved Oslo S. fredag 14. juni. (Foto: Privat (handout Elden Advokatfirma) / Javad Parsa (NTB))

 

Det eneste som kan sies å ha endret seg siden sist gang vi hadde en tilsvarende episode, må være at berøringsvegringen som råder blant de folkevalgte- så vel som hos politiet- og i pressen, syntes enda mer markant enn tidligere. Om så skulle være, er det jo ikke så rart, da man vitterlig begynner å få god erfaring på å tåkelegge det faktum at dette dreier seg om unge med radikal muslimsk bakgrunn etter hvert.

I Sverige måtte det gå så langt som til det voldsinfernoet som altså ble tatt til et helt nytt nivå i fjor høst før det avstedkom med en reell erkjennelse om at denne gruppen av innvandrere/fremmedkulturelle utgjør et problem. Hvor langt det må gå her til lands før man får en tilsvarende noenlunde almen anerkjennelse her til lands. At Norge hele veien har ført en vesentlig mer restriktiv innvandringspolitikk enn Sverige, kan jeg, slik ståa er per d.d, ikke se vil ha stort andre følger enn at veien frem til den totale katastrofen vil bli noen år lenger. For så lenge vi stadig tar imot innvandrere/flyktninger fra land hvor det råder en muslimsk fundamentalisme, som så plasseres innenfor de samme lokaliteter, så vil de øke i antall, samtidig som bostedstettheten i stadig sterkere grad vil føre til at de ulike grupperingene holder seg til sine i egne småsamfunn i samfunnet; Hermetisk lukkede småsamfunn som i kraft av dette vil nære sitt hat mot hhv de motstridende grupperingene- og mot det vestlige samfunn og folk som faktisk har tatt de imot og latt de få ta del av de goder som råder i dette landet. M.a.o tar de den dritten som har herpet deres opprinnelige lokaliteter hit, hvilket så vil spre seg utover og forgifte samfunnet stadig mer i takt med at de respektive befolkningsgrupper øker i antall.

Her er det unektelig også verdt å merke seg at selv om Norge tross alt har ført en relativ restriktiv innvandringspolitikk kontra de øvrige vest-europeiske land slik at det årlige tilskuddet av nyinnflyttere derav blir mindre, har vi til gjengjeld et ditto lavere innbyggertall i utgangspunktet. Følgelig, skal det mindre til for å komme opp i en størrelse av betydning i forhold til en originalbefolkning på skarve 5 mill. enn tilfellet er i land hvor innbyggertallet er det mangedobbelte! 

Videre, kan en ikke regne tilskuddet av fremmedkulturelle, -og da fortrinnsvis muslimer (da det tross alt er her problemet ligger) ut i fra innvandringen alene, da de som allerede er her vitterlig bidrar med sitt i hht at det blant denne befolkningsgruppen fødes flere barn per familie enn hva tilfellet er blant den etniske delen av befolkningen. Når en så kan toppe dette i form av den frie ferdselen som råder mellom Norge og Sverige, så kan jeg ikke skjønne annet enn at den første hjemmesnekrede bomben vil kunne bli kastet inn i en drabantbyblokk når som helst.

 

En 16 åring stakk ned- og drepte gjevnaldrende Rashid A. Naser  i forbindelse med at to grupperinger barket sammen fredag 14. juni. (foto: Frode Sunde / TV2)

 

Når det er sagt, må det i all ‘fairness’ påpekes at jeg tviler sterkt på at de spådommer som tilsier at vi står ovenfor et ‘Sverige 2.0’ vil skje fyllest. Gjengvolden vil såvisst fortsette å eskallere, for all del, men det er og blir en vesensforskjell på den norske- og den svenske ‘folkesjelen’ i hht dette her med krig- og stridigheter..

Sverige har tross alt ikke så mye som tatt stilling til en eneste konflikt siden Napoleonskrigen. Følgelig, har de altså igjennom hundrevis av år bygget opp et kulturelt fundament rundt dette med å være en 100% nøytral nasjon bestående av et fredens folk. I praksis har dette her imidlertid avstedkommet med en nasjon full av ‘push-overs’. – Et folkeferd bestående av kujoner som ikke engang evnet å velge under 2.verdenskrig, men i stedet lot sympatien drive med i den retning vinden blåste. Etterkrigstiden har så gått med til hhv å utvise den totale tiltaksløshet ovenfor et etterhvert rikholdig antall russiske u-båter som dukket opp langs kystlinjen igjennom størstedelen av 80-tallet, for så å se på at landet innvaderes så til de grader at Muhammed overtok som det vanligste døpenavnet i god tid før årtusenskiftet, før det hele altså kulminerer i et voldsinferno, og Stockholm i realiteten er underlagt kurdisk styre før noen i det hele tatt våger å ymte frempå at de har et problem. Man ser riktignok mye av den samme snillismen her til lands, men i motsetning til broderfolket i øst, har nordmenn en grense for hva vi finner oss i. Videre er det, om så det i utgangspunkltet høres aldri så galt ut, nordmenn som sitter på toppen i Oslos underverden i form av MC -gjengene HA og Bandidos. Følgelig sto selv den angivelig mest voldelige av de gjenger som har operert i Norge, pakistanergjengen Young guns, sjanseløse i hht å ta over tronen i såmåte. Og om så det lyder aldri så fjernt fra den vanlige borgers hverdag, har det som foregår her en langt større betydning enn mannen i gata i det hele tatt vil kunne forestille seg. Ei heller jeg kan på noe vis skilte med noen form for ekspertise innenfor dette her, men det jeg i allefall KAN si, er at kriminalitet, og da fortrinnsvis narkotikaomsetning, er big business. De som leder an på dette markedet, håver dermed inn mest penger, og med mer penger, kommer mer makt. – Og en sådan makt er vi vitterlig langt bedre tjent med ligger hos HA enn hos en eller annen gjeng bestående av IS -sympatisører hvis liv er dedikert til et hat mot det land- og folk som har tatt de imot at det kun sidestilles av det hatet de nærer ovenfor de øvrige radikaliserte muslimske grupperinger, som f.eks Talibanere og Shiamuslimer.

For også å ha en mulighet til å kunne nå inn med alvoret i denne situasjonen til dere som støtter opp om den innvandringspolitikken som føres per d.d, så kan jeg bare be om at dere i det minste tar stilling til følgende;

 

(Foto: Javad Parsa / NTB)

 

Det er riktignok mye å sette fingeren på i forhold til innvandrings- og intergreringspolitikken her til lands, men det er dessverre lett å glemme at vitterlig en god del av de som ankommer fra de områder det her er snakk om som oppfyller alt av grunner for å få innvilget opphold og mere til. M.a,o er det ikke slik at de innvilgelser av oppholdstillatelser- og statsborgerskap er overveiende feilaktige. Det er bare så alt for mange i så måte! Og ut i fra de signaler som sendes ut, har jeg et sterkt inntrykk av av at en betydelig andel av disse er grunnet i at det seiles under falsk flagg, hvorpå for slappe kontrollrutiner fører til at så alt for mange kommer unna med det.

Pga at de ‘råtne eplene’ i å måte tar en så alt for stor plass i det store bildet, blir det dessverre så at de som faktisk har fått sine oppholdstillatelser innvilget på høyst rettmessig grunnlag ‘drukner’ i all denne dritten. Følgelig, ender vi dermed med å ‘glemme’ bort den gruppen som domineres av mennesker som har måttet flykte hals over hode fra de respektive regimer. For disse kan det vitterlig ikke være vanskelig å forestille seg hvordan det da må være å brått stå ansikt til ansikt med en de kjenner igjen fra et eller annet verv i regimets tjeneste i hjemlandet! – En som i den respektive terrorens tjeneste er sendt til Norge i deres regi med de nødvendige papirer i bagasjen for å kunne tilrane seg oppholdstillatelse..

Jeg mener.. Om en bryr seg døyten om følgene den fremmedkulturelle innvandringen har for originalbefolkningen her til lands, så bør en i det minste tenke igjennom hvorvidt en setter de som har flyktet fra terror og tortur såpass høyt at de er verdt en innstramning i innvandringspolitikken- og ikke minst mer inngående kontroller hva legitimiteten til de ankomne angår! Her er realiteten nemlig så at en er nødt til å foreta et valg; De som har måttet flykte fra sitt lands religiøse terrorregime, -eller at de som kommer fra krigsområder mer eller mindre skal sidestilles i hht hvilken side de tilhører??

Da har vel jeg fått sagt mitt, mens valget uansett er og blir ditt..

Blomster, steiner og masse vann!

I det vi til og med kan krysse av for ingen ringere enn vårherre selv blant de inkluderte fotomotiver, så tenker jeg det kan være greit å komme seg ned på jandjorden igjen ved å ta oss tilbake til hva som vel må kunne sies å være ‘the basics’ for mitt vedkommende; Nemlig det våte element.. 

 

Fersk- eller salt, i form av den minste dråpe- eller bølgende vann i bøtter og spann;  Det våte element er og blir det motivet som først og fremst må kunne sies å være min ‘greie’ på fotofronten.

Noen ganger er motivene helt- eller delvis arrangert..

..- og andre ganger ikke.

Uansett er vannet- og dets effekter ekte.

Vokt dem for katten!

Nå har jo forholdet mellom Leah og BFF’en Knert blitt behørlig dokumentert i løpet av det halvåret som er gått siden den logrende familieforøkelsen i vinter, og likeså må vel kunne sies om jentene som bånder gjennom sine daglige turer. Men ‘lille Leah’ har også utviklet en helt egen relasjon til sjefen selv, -Rusken! For om han både kan erte- og ilskt lange ut en rett venstrepote i den logrende bakende, så vokter han henne som en smed ovenfor verdens farer. For nåde den som måtte krumme så mye som et hår i pelsen til lille Leah minstemann!! 

 

Lykken er å gå seg vill!..

«Ikke tenk på det engang, Leah!!»

Leahs turbo-persona til tross, så er det tross alt piece of cake å holde styr på en stk hundevalp under båndtvangsperioden enn det er å måtte hanskes med sine ‘med-katter’ uten båndtvang what so ever.

Men selv om det kan tillates å legge seg litt nedpå når den lille spirrevippen er aktivert med sine treningsleker, er alt av sanser fininnstilt, slik at det reageres på den minste lille lyd eller bevegelse..

Jeg har vel heller aldri sett noen hvis ansikt og kroppsholdning kan endre seg fra godslig kosepus..

..til å være rede for potensielle farer og andre uvelkommenheter..

..til han som du rett og slett ikke ‘kødder’ med i løpet av brøkdelen av et sekund.

I Leahs verden, later det ikke til å eksistere noe slikt som trusler og fare i det hele tatt.

I hennes verden er konseptet ‘problem’ relatert til hvorfor i heiteste Rusken skal være utstyrt med en slik ‘bustehale’ når den er ‘off limit’ for enhver form for lek!

Men om en vitterlig kan trosse de fleste regler når en er i det rette lunet, så mokker en så visst ikke med den mjauende majesteten!

Mistenker vårherre for å være ‘skeiv’..

En ting er nã at rosene ifølge naturens eget skaperverk er rosa men når det på topped av det hele har åpenbart seg et regnbuebanner som sprekker seg over hele himmelhvelvingen på daglig basis fra 1.juni til d.d, så tilsier jo dette at han der oppe slettes ikke er den homofobe guden det ryktes om. Jeg vil vel heller si denne monsterflaggingen peker klart I retning av at det snarere er ‘anything but’..

 

Jeg mener.. Det skriker jo ikke akkurat homofobi av dette her!..

Og det er rart med slike åpenbaringer.. For så smart den har inntruffet, renner det på med diverse røde flagg som vitterlig burde ha fått det til å klinge ei bjelle I så måte..

I dette tilfeller, var hovedflagget, om en kan si det på den måten, relatert til dette med at den godeste gude-bassen unektelig går uforholdsmessig langt i hht dette å skafte seg en unge uten at noe hetroseksuelt samkvem er involvert.

Jeg mener.. Den allmektige går jo så til de grader langt at han børster støvet av den ukjønnede formeringen som rådet hos de aller første livsformer som det I følge min tidsberegning er flerfoldige milliarder år siden ble erklært utdatert. – Men for ‘han der oppe’, skal vi vel strengt tatt ikke lenger tilbake enn til forrige uke en gang

 

Hverdagsbildet!

Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Hvor pokker er barnevernet i hht barns krav på beskyttelse mot slike makkverk!?? ‘

Altså.. Har du sett noe så jævlig som dette makkverket som har stått standfast midt i skolegården på en av byens ungdomsskoler i gud vet hvor mange år!??

Siden dette er en del av byen jeg ikke frekventerer daglig, så skvetter jeg til over hvor usigelig smakløs- og ikke minst beyond creepy den faktisk er i det den trer inn i synsfeltet hver bidige gang jeg passerer den. Her skal det også presiseres at hvor heslig den enn fremstår på dette bildet, er det, tro det eller ei, kun for peanuts å regne i forhold til dens fulle og hele heslighet. Her ser du jo bare den øverste delen, og det ‘krympet’ ned til den respektive bildestørrelsen. I realiteten dreier det seg imidlertid om noe sånt som anslagsvis 2½ m av kunstnerisk gørr..

Så galt er det at selv om denne figuren hadde vært så vellaget og smakfull den kunne få blitt, skal det etter alle solemerker forestille en eller annen barne-TV -figur som jeg ikke kan fatte og begripe hvordan noen har ansett en skole bestående av 13-16 åringer for den ideelle lokaliteten. Men samtidig kan en vel takke faen for at den ikke ble plassert på en barneskole eller barnehage der figuren som sådan i utgangspunktet var hjemmehørende, for der den står nå, er iallefall de respektive ungene såpass store at de har en fair sjanse til å komme seg igjennom sine tre år i faenskapets nærvær. Jeg mener.. Yngre barn ville jo ikke hatt en snøballs sjanse i helvete til å komme seg igjennom flerfoldige år der de ble utsatt for en slik styggdom på daglig basis uten å pådra seg alvorlige traumeskader som etter alt å dømme ville preget de livet ut!

Politisk redaktør påberoper seg meningsmonopol!

At en person som påberoper seg monopol på sannhet ved å karakterisere sine meningsmotstandere for ‘dumme’ ikke bare besitter en redaktørstilling, men politisk redaktør, på toppen av det hele, skulle strengt tatt ikke latt seg gjøre i en nasjon som er bygget på demokrati og ytringsfrihet. 

Men like forbannet er dette en realitet. I en lederartikkel som er så pinlig barnslig formulert at den er fysisk smertefull å lese, går Nettavisens Erik Stephansen ‘all in’ i hht få påsatt Svein ‘Charter-Svein’ Østvik merkelappen ‘dum’ fordi han står på motsatt side i COVID-19 -anliggende.. 

 

Justismordet som får selv Baneheia til å blekne.. 

Svein Østvik fikk selskap av sønnen Liam på scenen da han fikk sitt etterlengtede come-back. (foto: Foto Fredrik Friele, Silje Holtan Enghaug og Ingvild Gjerdsjø / TV2)

 

De av dere som ev. ikke har fått med dere den respektive artikkelen kan lese den ved å klikke

–>> HER <<– 

 

Da c19 -relaterte anliggende fremdeles er et temmelig betent emneområde, i kraft av at det fremdeles er mye som henger igjen av både forvirring og forblinding i hht den uenighet som bygget på en ren faktafornektelse- og den uenighet som er basert på de faktiske forhold, er det nødvendig å få kartlagt hva den uenigheten Svein Østvik representerte faktisk innebar for at enhver skal kunne være på det rene med hvilken urett Østvik faktisk ble utsatt for. Her ligger det nemlig et graverende angrep på ytringsfriheten som vitterlig bør tas på alvor, uansett hvilken formening en måtte ha i saken som sådan.

For det å f.eks uttrykke uenighet i hvorvidt koronapandemien var en realitet er noe helt annet enn det å være uenig i hvordan det hele ble håndtert. Argumentasjon basert på en benektelse av virusets eksistens, er synonymt med å motsette seg ufravikelige fakta, hvilket det selvsagt må tillates å slå ned på. Men Svein Østvik har aldri gitt uttrykk for annet enn at han var- og er helt på det rene med at verden var rammet av det smittsomme viruset COVID-19, liksom at dette kunne få fatale følger for de som befant seg i de ulike risikogruppene i så måte. Kort oppsummert, har Østvik m.a.o aldri benektet de faktiske forhold knyttet til dette virusutbruddet. Det han uttrykte uenighet i, var utelukkende den politikken som ble ført i forhold til det inntrufne ut i fra de faktiske forhold.

M.a.o delte han mitt syn i det respektive anliggende, som kort oppsummert gikk ut på at en dødlighet på 2% (av de totale antall registrerte smittetilfeller) var for lav til at de graverende restriksjonene vi ble pålagt kunne forsvares. Det hele ble rett og slett vurdert slik at de helsemessige skader (psykiske- så vel som fysiske) som ville avstedkomme disse tiltakene ble antatt å overgå de følger som det ville få å avstå fra å innføre de respektive tiltakene. Denne meningsgruppen er m.a.o basert på de oppgitte data- og faktaopplysninger i samme grad som de som støttet opp under tiltakene, da uenigheten utelukkende går på hvilken side en lander etter å ha vurdert den risiko for alvorlig sykdom og død som avstedkommer de oppgitte data opp i mot de følger som ville avstedkomme de strenge restriksjonene.

 

 

Videre har vi den uenigheten som var relatert til dette med å la seg vaksinere.. Hva de av oss som avsto fra å la seg vaksinere angår, ligger  det etter alle solemerker en større grad av individuelle vurderinger bak denne avgjørelsen. Men også her koker det til syvende og sist ned til en vurdering der en ut i fra eget liv og helse vurderte risikoen ved å avstå fra å la seg vaksinere- kontra det en risikerte ved å la seg vaksinere ut i fra de opplysninger som ble oss forelagt. M.a.o finner vi en tilsvarende vesensforskjell hva vaksinespørsmålet angår som den vi var inne på over; Altså at slikt som f.eks å argumentere for at vaksiner generelt er en uting, og den slags overhodet ikke kan sammenlignes med det å avstå fra å la seg vaksinere ut i fra en vurdering der den sykdomsrisiko som kan tilskrives ens egen individuelle helsetilstand veies opp i mot den risiko som foreligger ved å la seg injisere av en vaksine som ikke har gjennomgått standard prosedyre i hht sikkerhet. – Hvilket altså atter igjen innebærer at vurderingen er foretatt ut i fra de faktiske forhold.

Følgelig består Svein Østviks uenighet utelukkende av at hans vektlegging av de faktorene som forelå, -altså de som talte for- og de som talte imot, endte opp med en overvekt på motsatt side enn den Erik Stephansen, i likhet med så mange andre endte opp på.

Det springende punktet her, er altså at den siden Østvik representerer har foretatt sine vurderinger på bakgrunn av de eksakt samme data som den siden som altså anså seg berettiget til å ta monopol på sannheten i c19 -anliggende. Så når denne siden da praktisk talt knebles i form av å utsettes for en reinspikket sjikane, -med myndighetenes fulle velsignelse, er og blir dette et angrep på ytringsfriheten- så vel som tankefriheten som sådan. Jeg mener.. Når en straffes med å bokstavelig talt erklæres persona non grata med alt hva dette innebærer i hht alt fra et totalt bortfall av inntekt- til det å spyttes på på gaten fordi en er av en annen oppfatning enn den styresmaktene har pushet på oss, så er det virkelig galt fatt!

Jeg har forsåvidt en viss forståelse for at folk ofte opptrådte irrasjonelt mens pandemien pågikk, da de i betydelig grad var skremt fra sans og samling. Men at en politisk redaktør anno 2024, hvis stilling er direkte knyttet til et vern av nettopp tanke- og ytringsfriheten går ut på det viset Erik Stephansen har gjort, – hvor det i tillegg til at normaliteten er gjeninntatt har fremkommet flerfoldige faktorer som utelukkende peker i retning av at det faktisk var den ‘gale’ siden som hadde rett, hører bare ingen sted hjemme. «Det finnes ingen vaksine mot dumskap» er parolen Stephansen kverner rundt artikkelen igjennom. – Og det har han jo forsåvidt helt rett i. Han har bare bommet fullstendig i hht hvem som er dåren i dette anliggendet..

 

Lykken er å gå seg vill!

Hyppig turgåing kombinert en stedsans så til de grader elendig at det grenser til tilbakestående krydret med en tendens til å gi etter for impulsive oppdagelsesferder på fremmede stier, tilsier at en går seg vill med jevne mellomrom. – Og fra tid til annen, noe så til de grader vill også, -om så vi aldri så mye befinner oss i egen hjemby.

Men atter igjen viser det seg altså at intet er så galt at det ikke er godt for noe. – Hvilket i dette tilfellet vil si at Leah er like smørblid som jeg er pottesur over den turstrekning som avstedkommer det å rote seg så til de grader bort at det viser seg å være nærmere 5 km hjem i det jeg blir nødt til å kaste siste rest av stolthet på båten, og la meg guides hjem, steg for steg, av Google maps.. 

 

På jentetur!

Godt vi alltid har en pose godbiter hengende på båndet når ‘mutter’n får oss ut på galeien!

Selvsagt satte det i å bøtte ned sånn ca 10 min. ut på det som skulle ende opp som en anslagsvis 2½ timer lang maraton. Men ‘on the bright side’ manglet det iallefall ikke vann som den lille turgåeren fikk drikke når vi befant oss på rene gangveier.

Og en regnbue som denne blir jo heller aldri feil, så det hjalp jo litt på egen sinnsstemning også!

Dessuten var det dog en såre fornøyd- og passe sliten liten propell som planet rett ut med potene i været etter å ha tatt seg en kjapp matbit ved hjemkomst! – Og er pelspøbelen glad, så er nå jeg glad, – tross alt!

Det var da som faen!?..

Som den erketypiske representant for generasjon X som jeg er, har jeg aldri tatt steget fullt ut i de voksnes rekker. Jeg funker riktignok i arbeidslivet, jeg betaler regningene mine, og den slags, men bortsett fra den innsikt som har økt i takt med antall års livserfaring på planeten, strandet den mentale utviklingen anslagsvis i 17-18 årsalderen.

Av den grunn, kom det som et sjokk av traumatiske proposjoner da det brått ble meg bevisst at underbevisstheten har foretatt en modningsprosess bak min egen rygg i det jeg sitter og ser en fotballkamp, og det gikk opp for meg at ‘the main eye-candy’ befant seg på trenerbenken og ikke ute på banen!..

 

Jeg avslører dine pikante hemmeligheter! 

 

Siden jeg går ut i fra at det ikke har skjedd nevneverdige endringer i forhold til at denne utgivelsen primært leses av den voksne delen av befolkningen, -altså 35+, anser jeg det for temmelig sannsynlig at det også blant dere finnes de som brått har blitt bevisst på den uforholdsmessige økningen av barn i roller som overhodet ikke skulle vært bekledt av barn rundt om i samfunnet..

Her kan nevnes sånt som f,eks at en ‘barnelege’ ikke lenger er gitt å være en lege som har spesialisert seg på å behandle barn, men like fult kan være at den (angivelige) legen faktisk ER et barn! – Eller hva med de surrealistiske episodene hvor du ser inn i en politibil, og det sitter en guttunge som ikke ser ut til å nådd den seksuelle lavalder en gang bak rattet, ikledd full uniform! – For ikke snakke om at de har begynt å gi unger stortingsplasser- for ikke snakke om ministerposter!

Som nevnt innledningsvis, opplevde jeg lenge at en tilsvarende utvikling hadde inntatt de sportslige arenaer, hvor jeg vitterlig har hatt mine preferanser i hht det motsatte kjønn; Her kan nevnes en dating/kjæresteliste som inneholder alt fra friidrettsutøvere- til fotballspillere- til treningsstudiofantaster. Selv badminton kan krysses av i hht mine mannlige erobringer opp igjennom, hvilket vel burde si det meste, for å si det sånn; Her har m.a.o slikt som de med tiden svært så innbringende, og ikke minst stadig mer populære ‘nerds’, de godslige ‘bamsene’, bandmedlemmene/DJ’ene, brannmennene, osv, osv alle måttet vike for de sporty. Derfor er det intet mindre enn en del av min grunnleggende identitet som min egen underbevissthet, -hvilket jeg har levd i hellig overbevisning opererte til organismens, – altså mitt, beste, viser seg å ha vridd og vrengt på i det skjulte, for så bare å pælme det ferdig utarbeidede resultatet inn i bevisstheten, just like that.

De av dere som eventuelt er født fra rundt 1990 og senere, lever enda i lykkelig uvitenhet om de sjokkerkjennelser som venter. Jeg vil i den forbindelse be dere instendig om å nyte den tid dere har før den dag kommer hvor den første skyllebøtten i hht livets ufyselige realiteter kastes over dere helt ut av det blå. For de av dere som er født før den nevnte tidsperiode, vil jeg tro er belemret med all tenkelig relaterbar innsikt i disse uvelkomne erkjennelsene, -.hvilke gjerne begynner på det verst tenkelige vis ved at du i det ene øyeblikket aner fred og ingen fare, for så at BOOM!!! Det går opp for deg hvor inn i helvete kort den tiårsperioden som til da har vært ansett for eviglang i realiteten er, – for så at dette får den uungåelige konsekvens at det blir deg fullt bevisst hvor forbannet kort selve livet er. Dette er et traume som følger en livet ut, og for meg, har intet mindre enn min generasjonstypiske mentale parkering i ungdommen et sted vært den fornektelsen som gjør det mulig å leve med den nevnte livserkjennelsen.

 

Man city manager Pep Guardiola (foto: statcity.co.uk)

 

Derfor vil slikt som å innse at der mine preferanser under den nevnte fotballseansen burde vært rettet mot de respektive ballkunstnerne som f.eks Jack Grealish, Rodri og Nathan Ake, brått var overført til Manager Guardiola være som å røske av den skjøre skorpen av et fornektelsens slør som har lagt seg over det gapende mentale såret av eksistensiell angst krydret med en dose panikkanfall over tanken på ikke lenger å bli ansett relevant.

I etterpåklokskapens lys, burde jeg vel i det minste begynt å vagt fornemme ugler i mosen i kraft av at David Beckhams status som snax i verdensklasse har forblitt uendret i den tid som er gått siden han la opp som fotballspiller. At den nest eldste sønnen har forblitt et ‘særs pent barn’ i tråd med det oppkommet av ‘barn’ i samfunnet forøvrig som vi var inne på tidligere, burde jo, sett i retrospekt, i det minste ha fått igangsatt ett og annet ‘pling’ i en sånn typ julebjelle som la seg til i bevissthetens grenseland! – For en velfungerende underbevissthet i hht å operere til individets beste, ville jo en slik gradvis bevisstgjøring i hht hva som var blitt bedrevet der inne i hjernens skjulte gemakker ha demmet opp for en del av sjokket. Men i mitt tilfelle viser det seg altså at det underbevisste har en hang til regelrett selvskading, så det eneste å ta med seg her, er dermed at det bare er å stålsette seg for hva som kan tenkes å bli kastet på fra den kanten i fremtiden..

Men når det er sagt, er det i det minste en ting som han sies til min forkvaklede underbevissthets forsvar; Nemlig at Pep Guardiola er jo jævlig fin å se på, da..

Pedo’er og psykopater har også en mor..

Av en eller annen forskrudd grunn, får synet av foreldre som, fylt til randen av håp, forventninger, drømmer, og kjærlighet, bærer sine barn til dåpen i gang et tankespinn rundt det ufravikelige faktum at enkelte av disse foreldreparene vil vise seg å besørge en bedre barndom for den lille, for med det at denne vil ha større forutsetninger for å lykkes i livet at enn andre. Og det stopper ikke her, for blant disse halvmeter lange uskyldsrene krabatene, vil det også være de som vil vise seg å ikke kunne innfri til tross for at de vil vokse opp under de beste forutsetninger.

– Og det er også en reell mulighet for at det blant disse finnes en som vil vise seg å være ren og skjær ondskap.. En gang ble jo også en mann som f.eks Anders Behring Breivik båret dåpen av et sett foreldre med slike forventningsfulle ansikter, for å si det sånn..

 

13 ting du aldri må skjemmes over!

Mannen som forhåpentligvis vil bli dømt skyldig i å ha drept begge de to jentene i Baneheia for 24 år siden, Jan Helge Andersen ble også gjenstand for all verdens håp og drømmer av et sett foreldre.. (foto: Politiet)

Men om det er aldri så sært å henfalle til slike grublerier i en sådan stund, er det ikke til å komme utenom at tematikken er forbannet interessant! Som barnløs har jo jeg den gyldne muligheten til å ta for meg de etiske dilemma som avstedkommer dette her uten at egne følelser kommer inn og forkludrer objektiviteten. Når en så kan legge til en grunnleggende solid forståelse av hvilke følelser og reaksjoner som vil tilkomme de ulike settinger i så måte, så har vi en riktig så gunstig forutsetning for et dykk ned i menneskesinnets irrganger..

Og i så henseende, er det spørsmål som topper listen i så måte de som går på hva en som forelder ville ha gjort dersom de fikk vite at deres håpefulle hadde begått de groveste, mest avskyelige av kriminelle handlinger. – Handlinger som rett og slett innebærer pur ondskap.

Hva skjer så når denne ondskan blir satt opp i mot den absolutt ubetingede mors/farskjøærligheten!?

På den ene siden, har vi jo den etiske siden, hvor vi alle er fullstendig inneforstått med at slikt som overfallsvoldtekt/pedofili, grov voldelighet/tortur og (forsettelig) drap er ren, skjær ondskap, og derav fullstendig uakseptabelt. Likeså er det allmenn enighet om at samfunnet må sikres/beskyttes mot de som har vist seg kapable til å begå slike grusomheter. Denne siden av saken, vil jeg tro er klar som dagen for alle og enhver, og herav er det ei heller noen tvil om hva de respektive foreldrene, objektivt sett, burde gjøre

 

Nå fikk vi jo aldri vite hvordan moren til den ondeste av de alle, Anders Behring Breivik, ville forholdt seg til sønnen etter domsfellelsen, da hun døde like etter arrestasjonen. (foto; Fabrizio Bensch / Reuters)

 

Men på den andre siden, står altså den altoverskyggende, biologisk iboende beskyttelsestrangen foreldre, -og da spesielt mødre, har ovenfor sine barn. – Hvilket hos det moderne mennesket ikke har noen ‘utløpsdato’, men forblir uforandret livet ut.

Til tross for at jeg, som barnløs, ikke er i stand til å sette meg inn i dette mors-/farsinstinktet i sin fulle utstrekning, innså jeg at jeg har overført det biologiske behov som er relatert til barn til dyr da den første hunden min døde, og jeg, oppå alt annet, sjokkerte meg selv ved at jeg faktisk ville tatt hennes plass uten å nøle, om så hadde latt seg gjøre. Og for en med eksistensiell angst på steroider, er det å innse at en ville ofret livet for en annen noe jeg vitterlig ikke så komme by a long shot. At jeg kunne drept FOR de, var jeg vel inneforstått med, men å velge bort eget liv derimot, gir meg i det minste en viss innsikt i hvilke krefter en her står ovenfor. – Jeg skjønner m.a.o at det å faktisk ta det valget om å ‘ofre’ sitt eget kjøtt og blod, – som en ville ofret absolutt alt for, og som er en kjærere enn livet selv, om så dette er det eneste rette, og det motsatte innebærer å sette x-.antall øvrige liv i fare, allikevel aldri vil kunne bli et selvsagt valg for de som faktisk er nødt til å foreta det.

 

Jan-Helge Andersens foreldre har støttet sønnen 100% i all den tid som er gått siden de grusomme drapene ble begått. (foto: Stavanger aftenblad)

 

Ikke for dét.. Et slikt ekstremt scenario som det her er snakk om, lar seg nok neppe gjøre å sette seg inn i fullt ut selv for de som HAR barn, da det selvsagt blir for surrealistisk. Jeg vil faktisk gå så langt som til å påstå at INGEN som med (tilnærmet) 100% sikkerhet kan forutsi hvordan de faktisk vil håndtere slike ekstreme situasjoner før de inntreffer. Jeg har iallefall vanskelig for å kunne se for meg noen som viser seg å opptre helt i tråd med hvordan de på forhånd hadde sett for seg å ville reagere; Noen overrasker seg selv (og muligens også andre) ved at de brått viser seg både taprere- og mer handlekraftig enn de kunne ha sett for seg på forhånd, mens andre overrasker andre veien.

På bakgrunn av dette, vil jeg derfor på det sterkeste oppfordre til å avstå fra å dømme de gale valg som blir foretatt, den feighet som blir utvist, osv, osv i disse mest ekstreme av situasjoner, siden det meget vel kan væøre at en ville opptrådt på nøyaktig samme vis selv dersom en hadde befunnet seg i de rammedes sko..

Menir det er ikke dermed sagt at slike selvransakelser er fånyttes, for jo bedre kjent en blir med seg selv på dypet, dess bedre blir etter alt å dømme treffsikkerheten i hht eget reaksjonsmønster i krisesituasjoner. Videre er slike sjelegranskninger gull verdt i hht å bli seg bevisst på de ulike fallgruver en bør unngå dersom det verste skulle skje, og ikke minst hva en BØR gjøre der det vil være fatalt å følge instinktet.

Derfor ville det jo også være særs interessant å få innblikk i de refleksjoner den enkelte gjør seg i forbindelse med dette her, så knock yourselves out in the comment section, folkens. – Her er det mer enn nok takhøyde  for alle tanker og refleksjoner å komme til uttrykk, -om de så bryter aldri så mye med tabu- og politisk korrekthet..

Roser er Rosa!..

Vi logger av ‘insektnettet’ for denne gang, for istedet å ty til internettet for å oppleve naturen på sitt vakreste, – akkopagnert av ‘poesi’ på sitt mest elendige.. 

 

Roser, de er rosa,

De finnes ei i grå,

De her er dog helt ville,

Og du er like så!..