Vel vitende om at ‘casa Henriksens’ BFF’s og ‘pelspøbel in crime’, Leah og Knert, -aka ‘Kneah’ er farlig tett innpå å bli like overeksponert i bloggs form som prinsesse Martha blir i Se og hør, anser jeg det rett og slett for å være en forbrytelse mot menneskeheten om jeg lot dagens kose- og klemme -session passere udelt..
Her er det bare å spenne seg fast, folkens, for dette her er nemlig intet mindre enn cuteness on steroids!!
Gjensynsgleden var, som talløse ganger tidligere, ut av denne verden, da det tross alt er gått opp til flere timer siden sist de så hverandre!
Etter den umiddelbare seansen med kosing, klemming og head-bumps på en skikkelig kosepus’ vis, -hvilket adferdsmønster Leah tok til seg fra første stund, skal den bunnløse tillit og forbrødring besverges i form av blottede buker og poter i været.
‘Og fra en posisjon bestående av å ligge/rulle rundt på bakken og 2×4 poter sprellende i været, blir overlangen til lekefasen vel så naturlig den kan få blitt.
Liksom Leah tok til seg kattekosen, har den store matmonsen I flokken selvsagt tatt til seg hundetreningsleken bestående av å ‘finne rarten’ som vi kaller det her på berget. En lek som altså består av å kaste ut et knippe godbiter, for så at hunden, – og katten I vårt tilfelle, får trent opp nesen sin ved å snuse de opp. Leah later imidlertid til å være litt usikker på hva I heiteste det kan være at HUN tjener på å overføre sine skills til ham!
Når den godeste ‘gladtjukken’ først har fått ferten av mat, så kjenner Han den gnagende sulten, -hvilket I hans tilfelle er synonymt med at magen ikke er proppfull, så da bærer det inn til foring med hele hurven.
Helt frem til Donald Trumps eskapader i hht å få tilranet seg makten i det ‘forjettede land’, levde jeg (som de fleste andre) i den naive tro at det vestlige demokratiske styreform praktisk talt var urokkelig. Når sant skal sies, hadde ikke engang en potensiell mulighet for at demokratiet kanskje ikke var så bunnsolid gjennomsikret igjennom tradisjon, grunlov og konstitusjonell sedvane allikevel engang streifet tanken før det i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2020 fremkom hvor skjørt det faktisk er ‘over there’. Nå som vi atter igjen går mot et presidentvalg der det (utrolig nok, 2020 -valgets hårreisende eskapader tatt i betraktning) pr. d.d peker i retning at det vil dreie seg om de samme hovedpersonene som sto i sentrum for den galskapen som utspant seg ved siste korsvei, kommer de tanker og følelser som avstedkom dette her nå tilbake..
På bakgrunn av dette, har jeg (mot eget forgodtbefinnende) gravd meg frem til hvordan en av våre folkevalgte statsministere kan få veltet hele forbannede folkestyret, og innsette seg selv som diktator i kongeriket Norge..
Eks-president-og presidentkandidat Donald Trump har ved gjentatte anledninger skamrost lederskapet til verdens mektigste diktatorer, fortrinnsvis Vladimir Putin og Kim Jong-un, i tillegg til å gå ut med hentydninger om at han gjerne ville sittet ved makten på permanent basis selv.. (foto: AP photo / Morry Gash)
Tatt i betraktning at jeg, som jeg bestandig gjør i forbindelse med slike ‘graveprosjekt’ der målet er å finne ut av hvorvidt en gitt/etablert sannhet faktisk holder vann, nullstiller meg i hht å anse det ene utkommet for like sannsynlig som det andre, kan jeg ikke si at utkommet i dette tilfellet ble langt bedre enn fryktet, for å si det sånn. Dette vil i praksis si at så langt jeg har evnet å finne ut av, så later det norske demokratiet til å være en langt verre nøtt å knekke enn hva som ikke syntes å ha vært særlig mye lenger unna enn et hakket bedre organisert ‘January 6th’, i tillegg til å ha brukt det siste året eller så til å få foretatt de nødvendige utskiftninger hva de ledende generaler og militære toppkommanderende forøvrig angår. Bare det at makten her på berget er fordelt på en serie politiske partier, hvorav ingen av de per i dag er så mye som i nærheten av store nok til å kunne overgå en samlet opposisjon i hht det antall stortingsplasser de besitter. Følgelig, blir det å kunne forme en regjering avhengig av støtte fra andre partier. Til sammenligning, består hele det amerikanske demokratiet kun av to(!) partier (som har noen relevans, that is). Rubb og rake av makt er dermed fordelt mellom disse to svært gjevnstående sidene; The Democratic- og The Republican party, der førstnevnte utgjør den politiske venstresiden, mens den republikanske høyresiden får selv FrP til å fremstå som venstreradikale til sammenligning. Ergo får en jo ikke den maktfordelingen som innebærer at ethvert regjerende ministeri som måtte ha skjært ut i en giftig retning kan veltes ved en simpel stortingsavstemning, i motsetning til hvordan ståa er i et topartisystem der makten går til det partiet som vinner de fleste stemmene, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det amerikanske systemet i denne omgang.
Men ikke desto mindre er det norske demokratiet allikevel ikke så ubrytelig som det innledningsvis nevnte pinlig naive ‘pre-Trump’ -virkelighetsbildet mitt skulle tilsi heller. ‘Solid forankret/sterkt’ er faktisk ikke synonymt med ubrytelig/uknuselig, slik at det derav kan tas som en selvfølge, og ikke ofres en tanke for all forestillbar fremtid. Slik jeg ser det, er det nettopp den tryggheten som avstedkommer den solide forankringen som i utgangspunktet gjør vårt folkestyre så mye sterkere enn i tett innpå all verdens øvrige nasjoner, det jeg vil det anse mest sannsynlig at en dag vil kunne bli vår bane, for å si det sånn. – Ikke direkte- men indirekte, da den respektive tryggheten gjør oss sårbare for gradvise endringer, i form av at de rådende faktorer som utgjør dagens demokrati her på berget, blir gradvis ‘spist opp’ ved at det tas en ‘musebit’ om gangen, for så at det til slutt ender opp med at hele ‘kaken’ er spist opp, uten at vi lot oss merke med en dritt underveis.
Verken Putin eller kinesernes Xi Jinping når denne mannen, Nord-Koreas Kim Jong-un til knærne engang hva despotisk diktaturkunst angår. Men han skal nå i det minste ha en viss morbid kred i hht å likestille kjønnene, da hans utpekte etterfølger etter alle solemerker vil bli en kvinne! Om fyren skulle oppnå en relativt anseelig alder, står datteren, Kim Ju Ae frem som den mest sannsynlig utvalgte, mens søsteren (og høyst sannsynlig hjernen bak denne teletubbyen fra helvete), Kim Yo Jong, fremstår som en ‘no-brainer’ i så måte per d.d. (foto: Pyongyang Press Corps Pool / AP)
‘Konspirasjonsteoretisk vrøvl!’ er nå garantert den dominerende tanken hos x-antall av dere som vil lese dette. Og jeg skulle vitterlig ønske dere hadde hatt rett i så måte. Greia er bare at det i norsk samtidshistorie kun finnes prosesser og hendelser som taler for det motsatte! Nemlig at den første biten blir solgt inn i form av å stenge døren for en eller annen vederstyggelighet av verste merke som enhver som er noenlunde ved sans og samling kan enes om, som f.eks den første jafsen av ytringsfriheten som ble tatt ved innføringen av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. Det var nemlig nøyaktig slik den prosessen som førte til at grunnlovens beskyttelse mot statlig/offentlig overvåkning er redusert til ikke å være stort mer enn en papirbestemmelse startet; Den første biten ble gitt folkets fulle aksept, da den gikk på bekjempelse av kriminalitet. – Først svært så alvorlig kriminalitet, for så at denne alvorlighetsgraden sakte men sikkert ble redusert ned til det punkt hvor altså hele den respektive beskyttelsen må sies å være fullstendig rent ut i sanden. Nå skal det sies at dette vernet viste seg like enkelt å inndra som å rappe godteriet til en 5-åring ved å benytte trumfkortet ‘kun de med urent mel i poisen har grunn til å bry seg med statlig innsyn i deres gjøren og laden’, men oppskriften som er benyttet her, vil funke like forbannet i hht demokrati og ytringsfrihet. Eneste forskjellen er at det etter alt å dømme vil kreve litt mer tid.
Så hva er så en plausibel fremgangsmåte for en norsk narsissist og høyst sannsynlig enten sosiopat eller psykopat av ‘the Donald’s kalliber som måtte sette seg fore å gjøre sin opprettede makt hakket sterkere, for ikke snakke om å få omgjort de rådende tidsbegrensninger til noe langt mer permanent?..
Vel.. Here we go:..
Ta styringen over pressen! Aviser, TV, internett, -you name it! Om du anser nettet som et problem i så henseende, så burde du få all den hjelp du måtte trenge av erfarne diktatorer som f.eks Putin, Xi Jinping, Kim Jong-un, etc, etc for å få knekt den nøtten.
Ta kontroll over vann/matvareforsyningene! Klarer du å få grafset til deg herredømmet over både matproduksjon/utvikling i eget rike, i tillegg til det som måtte være av relevante importvarer, så er dette synonymt med en ‘slam-dunk’ case i så måte, da den som kontrollerer mat/vannforsyningene, har de som da måtte bli hensatt til å leve under h*ns nåde i sin hule hånd.
Ta styringen over rettsvesnet/domsstolene! Du må m.a.o skifte ut den rådende dommerstand, -fortrinnsvis høysterett, med en utvalgt dommerstand som opererer under din ledelse.
Ta knekken på opposisjonen! Her bør du imidlertid utvise en viss snedighet, da du er avhengig av en viss internasjonal goodwill for å kunne gjøre suksess som diktator, -og dette er betinget av at du kan skilte med en opposisjon hvis mikroskopiske størrelse er verktøyet du trenger til å kunne påberope deg å være en demokratisk valgt leder som utgjør et så soleklart utopisk alternativ vs. dine opponenter at det fremviste politiske landskapet altså blir utkommet. I praksis innebærer dette for ditt norske diktatur in the making at du trygt kan la KrF og Rødt bli værende, mens AP, H og FrP selvsagt må knuses pronto.
Ta råderetten over innkomsten! Her bør så fokus først og fremst rettes mot olje/gassproduksjonen slikm ståa er i skrivende stund. I tillegg til å være hovedkilden til den pengefossen som flommer inn i kongerikets eie, så har det vist seg at diktatorer for oljeproduserende nasjoner slipper unna med alt mulig av faenskap! Se bare på hvordan den styrtrike oljenasjonen Saudi-Arabia, som i realiteten hadde en større del av skylden for fremveksten av Al-Quida generelt- og 9/11 -angrepet spesielt enn hva som kunne tilskrives Afghanistan, ikke ble sett skjevt på en gang. Det langt mindre bemidlede Afghanistan fikk jo (som kjent) ta hele den støyten.. Alternativt vil du etter alt å dømme måtte gå ‘all in’, Kim Jong-un, Kim Il Suk, og hva pokker nå det var den siste regjerende Kim på stammen het igjen -style.
Få løst opp de rådende trossamfunn, pronto, for så å få satt deg selv i sentrum for dette absurde behovet for meningsløs tilbedelse som av en eller annen grunn har fått festet seg i menneskenaturen. I dette anliggendet, briljerer den nevnte Kim-familien så ut av denne verden at selv ikke den mektigste romerkeiser rekker de til knærne engang. Til alt hell, har den siste- og så avgjort verste Kim’en i rekken, -altså den sittende Jong-un vist seg riktig så vennligstilt og velvillig anlagt i møte med verdens øvrige toppdiktatorer at en hyggelig henvendelse der det rettes en vennlig forespørsel om bistand i hht å få overtatt posisjonen som nasjonens gudeskikkelse, nok vil holde i rikt monn for at du bistås etter alle kunstens regler fra den ubestridte ener på området.
Utpek en minoritet for å være roten til alt av onder! Her går vi jo rett i hjertet på hva som i sin tid var Hitlers middel for å oppnå diktatormålet. I hans tilfelle, falt det seg som kjent naturlig å velge seg ut jødene som erkefiende nummer en, med hhv kommunister, sigøynere, mentalt syke- og handicappede på de påfølgende rangeringene. I ditt tilfelle, under de rådende forhold anno 2024, ville jeg vel etter alt å dømme gått i retning islam, da jeg vil tro det meste av jobben i hht å fremprovosere det nødvendige hatet som kreves for å kunne maxe den påfølgende massesuggersjonen allerede er utført.. Parolen her, er at de er roten til alt tenkelig og utenkelig av faenskap, mens du trer frem som dette reinspikkede mannaet fra himmelen som skal redde folket fra det respektive utysket.
Diktatorbuddies! Vladimir Putin & Xi Jinping. (foto: Sergei Guneyev / Sputnik / Kremlin pool photo / AP)
Og med det så skulle det vel kun være en ting som gjenstår i så måte, nemlig å ønske du som ev. måtte ha et sådant stunt i tankene, all verdens ulykke på veien for å feile i hht å nå det respektive målet!..
Til min bestyrtelse har altså dette med en såkalt ‘samtykkelov’ i forbindelse med seksuelle samkvem atter igjen blitt satt på agendaen, -med den følge at jeg atter igjen er pokka nødt til å ta til motmæle mot galskapen..
(- Og det burde jo vitterlig si sitt om hvor forbannet gal verden faktisk har blitt når JEG trer frem som ‘the voice of reason¨’..)
«Vi må ha en samtykkelov nå!!» hyler justisminister Emilie Enger Mehl, for så at de, i mine øyne, så alt for tallrike regelryttene over det ganske land responderer resolutt med et rungende «JA, DET MÅ VI!!!»
Når sant skal sies, burde jeg jo vitterlig se den her komme etter at vi, for noen måneder tilbake, fikk den omdiskuterte frifinnelsen i gruppevoldtektssaken i Bergen, for så at danskenes evaluering av sine tre år med et sådant lovverk kommer inn fra venstre og fyrer oppunder det hele. – Og som om ikke dette var mer enn nok til å fyre opp under et sådant krav atter igjen, så har vi en svensk statistikk, – hvis ‘samtykkelov’ strekker seg så langt tilbake som til 2017, som i utgangspunktet gir et før- og etterbilde i hht innføringen av dette her som det er det reneste manna fra himmelen.
MEN..
Og her snakker vi beklageligvis et ‘men’ av gastronomiske proposjoner..
Altså.. Intet ville jo vært bedre enn om et slikt lovvedtak virkelig hadde hatt en slik tett innpå mirakuløs nedgang på antallet voldtekter som det fremgår ut i fra de innkomne tallene fra broderfolket i øst. Og her kan vi vel også like greid adressere det spm. som er nødt til å komme i hht dette med at tallenes tale burde være ubestridelig. – ikke Hvilket de også er! Fra mitt ståsted, er det ikke den minste grunn til å betvile at de tall som fremgår av de svenske målingene er så korrekte de kan få blitt. Det er nemlig ikke ved tallene som sådan at skoen trykker, men at det tilsynelatende ikke er en kjeft som later til så mye som å pirke med en lillefingernegl i denne blankpolerte overflaten som her blir lagt frem for oss. Konseptet ‘kritisk blikk’, da alt så langt i fra er gitt å være slik det fremstår ved første øyekast, later til å være både styresmakter og det meste av pressen fullstendig fremmed i dette anliggendet..
(foto: Stortinget)
For det første, er enhver statistikk fullstendig irrelevant i hht hva som må sies å være selve fundamentet for min aversjon ovenfor en lov som innebærer at enhver seksualakt der det ikke kan vises til å foreligge et klart og tydelig samtykke fra begge parter (- hvilket i realiteten selvsagt vil si fra kvinnen der det dreier seg om en hetroseksuell relasjon, -hvilket jo vil si det store flertallet av tilfelle), automatisk blir for en voldtekt å regne. Her påpekes det så fint at man selvsagt vil operere med de samme krav til bevisbyrde som jo står og gjelder i straffesaker.
Hvordan det skal kunne la seg gjøre å forene et sådant krav om innhentet samtykke skal kunne la seg forene med en rettergang etter de strafferettslige krav til bevisbyrde, er ‘beyond me¨.
I strafferetten har vi jo dette særskilte kravet som tilsier at skyld må være påvist over rimelig tvil for at en dom skal kunne falle; Følgelig, holder det altså ikke med den sannsynlighetsovervekten som råder i rettstvister for øvrig. For å kunne idømme noen en straff, er man m.a.o nødt til å ha solide bevis for at den respektive forbrytelsen er utført av tiltalte. Ved å innføre et lovverk der man krever at tiltalte kan vise til et samtykke til den seksuelle omgang som altså er sådanne sakers kjerne, så kastes jo uungåelig den respektive bevisbyrden over på tiltalte. Et sådant krav er jo ensbetydende med at tiltalte pålegges å kunne bevise sin uskyld! – Og med dette, blir jo de strafferettslige prinsipper intet mindre enn snudd fullstendig snudd opp-ned på! Da trenger en jo vitterlig ingen juridisk profesjon og ekspertise for å kunne slå fast at dette her simpelthen ikke lar seg forene med de strafferettslige prinsipper. – Og når vi snakker om brudd på de strafferettslige krav til bevisbyrde, snakker vi intet mindre enn et brudd på det mest grunnleggende som er av rettslige prinsipper. Ergo vil innføringen av en sådan samtykkelov innebære intet mindre enn å kaste vrak på selve fundamentet for det som per def. faller inn under betegnelsen ‘rettsstat’.
(foto: Norsksonen.no)
Så langt jeg evner å se, burde dette alene vært mer enn nok til at ethvert tenkende individ sporenstreks burde ha feid et sådant lovforslag til side som like uaktuelt som en innføring av Sharia. Men vel vitende om at menneskeheten- og derav verden som sådan har gått fullstendig fra forstanden, så vet jeg vitterlig bedre enn å satse alt på et kort her, hvilket altså bringer oss tilbake til den svenske glad-statistikken..
Konkret, så sier altså den at antallet domfellelser for voldtekt økte med hele 75% på to skarve år; I rene tall vil det si at de gikk fra 190 domfellelser i 2017 til 333 i 2019. Det de imidlertid har ‘glemt’ å nevne, er at det også var en såpass økning i antall anmeldelser i denne perioden, slik at det hele kulminerer med at prosentandelen av anmeldte voldtekter som ender med domfellelse, faktisk like forbannet ble stående på 5%. For det har seg nemlig så at vår ‘søta bror’ først fikk innført sitt lovforbud mot såkalt ‘grov uaktsom voldtekt’, -hvilket på godt norsk er ensbetydende med det man refererer til som ‘sovevoldtekt’ så sent som i 2018! (Norge, på sin side, fikk dette innført i lovverket allerede i 2000). Følgelig, så har de altså fått innført et tillegg i lovverket som derav innebærer en økning i antall utførte handlinger som er kriminalisert, – hvilket igjen har den selvsagte følge at det avstedkommer en økning i antall anmeldelser- og derav også i antallet domfellelser.
Voldtekt/seksualforbrytelser er unnektelig et samfunnsproblem av dimensjoner. Greia er bare at verden ikke funker slik at ethvert problem som måtte oppstå har sin løsning i lovvedtak! Fra mitt ståsted, er det snarere så at de færreste problem løses med en eller annen nyinnført lovbestemmelse, men krever at de ansvarshavende faktisk setter seg inn i det respektive anliggendet, for så å legge ressurser i å komme opp med tiltak som ansees mest tjenlig i hht det spesifikke formålet.
Fra en ikke så uvanlig fasinasjon for det våte element her på berget, tar vi denne gang konseptet fasinasjon til et helt nytt nivå i det intet mindre enn Hogwarts brått åpenbarte seg rett oppi ‘høgget’ her!
Jeg har iallefall aldri sett en lignende ‘magi’ av rent sollys før!!
Jeg mener.. Dette her er faktisk UREDIGERT! Lyset traff på et så til de grader surrealistisk vis at det faktisk fikk dette treet til å regelrett gløde på dette viset.
Og det var ikke bare dette ene treet som glødet heller!.. Når sant skal sies, ble jeg temmelig satt ut der jeg sto..
..- Eller ‘Kjære Arfan Bhatti’ (alternativt ‘Dear Arfan Bhatti’), som det heter seg her på berget.
Jeg har jo uttrykt min provokasjon- så vel som oppgitthet over hvordan du tett innpå ustraffet (forholdene tatt i betraktning) har fått bedrive din terrorvirksomhet rettet mot vesten i år etter år, for ikke snakke om det faktum at du ikke er plmet til helvete ut av landet for lenge og vel siden. Dessverre viser jo dette at de norske styresmakter ikke har tatt seg bryet med å få lest seg opp- og frem til sans og samling, verken igjennom denne bloggen eller andre utgivelser som forsøker å nå ut som fornuftens stemmer i denne galskapen. Ikke sånn og forstå at jeg har gitt opp, men siden du nå i det minste vil få en del tid til overs de kommende par ukene, så er det jo strengt tatt den perfekte timing for at du og jeg får tatt oss en alvorsprat her..
Den terrorsiktede “nordmannen” Arfan Bhatti poserer på grensen mellom Pakistan og Afghanistan (foto: TV2)
..- Eller vi og vi, fru Blom.. Når sant skal sies, er det vel snarere jeg som skal alvorprate her, mens du, -iallefall dersom fornuften fikk råde, har å sitte i ro og holde kjeft mens du har å få med deg hvert jævla ord som blir deg fortalt..
At så skulle skje, er selvsagt for utopi på steroider å regne, da dette med å lytte til- og ikke minst å forsøke å sette seg inn i annenmanns ståsted ikke er blant sosiopatens sterkere sider, for å si det sånn! Men ikke desto mindre anser jeg det på høy tid at en eller annen tar bladet fra munnen i hht å la deg få vite den hele, fulle, og ikke minst totalt usminkede sannhet om din persona; Hvor en kaller en spade for en spade, uten å ofre politisk korrekt ordbruk- og det som ev. måtte komme av rasismemerkelapper en tanke..
Og den sannheten, min gode mann, er at du er et arrogant rasshøl som verden ville vært tjent med ble eliminert. – Hvilket ståsted nok fremstår rimelig paradoksalt fra en som av prinsipp er ihuget dødsstraffmotstander. Men dette prinsippet innebærer bare at jeg er i mot den dobbeltmoralen som følger det at et lands styresmakter skal forbeholde seg retten til å utføre hva de ha r satt som den aller verste av forbrytelser! Dersom det imidlertid skulle være en eller annen som var i besittelse av den nødvendige galskapen for å ta deg av dage. og dermed stikker kjepper i hjulene for å forlate planeten i Allahs blodige tjeneste- slik at du derav misser jomfrupremien og hele sulamitten, så ville jeg gått uhørvelig langt i hht å hjelpe vedkommende å slippe ustraffet fra det, om en kan si det på den måten!
Da kan en jo, og det sikkert med rette, si at dette her er for drøyt, liksom å spørre om det ikke er i overkant hatsk, dette her.
Her ville jeg løyet om jeg sa noe annet enn ‘nei’, dette er aldeles ikke for meget i så måte. -Og grunnen til det, er at vi her har å gjøre med personer som deg, Arfan. – Personer som faktisk går åpent ut med at de ikke har annet enn reinspikket hat og forakt til overs for det land og folk som i sin tid tok dere- eventuelt foreldrene deres, imot, og lot dere få full, ubegrenset tilgang til de friheter, muligheter, goder og privilegier våre forfedre har ofret livet for. Takken for at dere altså er gitt den enestående muligheten verden er fyt til randen av mennesker som ville ofret alt for å få, er altså å gjøre det til sin livsoppgave å overføre dette hatet til praktisk handling i form av terror, død og fordervelse, i den hensikt å komme våre verdier til livs. Og her er vi altså ved sakens kjerne, Arfan..
En forskriftsmessig skjeggete islamist på flyplassen i Pakistan i påvente av fartøyet som skulle frakte ham til den forestående rettssaken i kongeriket. (foto: T2)
Om du ikke var den som fysisk plaffet ned representanter for det land- og folk som altså var raust nok (- eller dumsnilt nok, alt etter øyet som ser) til å gjøre deg til en av sine egne, ved å gi deg det røde passet som topper listene over de mest ettertraktede passene på planeten, så beviste du til fulle at det i realiteten ikke er en tøddel av forskjell på deg og kompisen din ved at du iler raka vegen bort til tiltalebenken for å gi despoten en tårefylt gjensynsklem mens du uten omsvøp kommer med en hyllest til ham som galskapens ypperstetjener. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si det i ite i å bruke tid og ressurser på for medvirkning i dette anliggendet, da dette opptrinnet var og er vanntett bevis for din skyld i å være en vandrende terrortrussel – hvilket derav innebærer at du faller inn under definisjonen ‘trussel mot rikets sikkerhet, og dermed burde idømmes samme forbannede sikringsdom som tilfalt det tilsvarende faenskapet på den motsatte yttrerligheten, Anders Behring Breivik. For en sikringsdom dreier seg ikke om den som har tatt flest liv, men den en anser høyst kapabel til i å gå ut i samme ærend i det fengselsporten åpner seg, -om så dette er datert 10, 20, eller ‘whatever’ antall år frem i tid. Rent personlig, skal det ei heller stikkes under en stol at jeg blir varm om hjertet av å forestille meg dere to erkeislamister stengt inne med erkefasisten Breivik til deres dager var talte.. – Ahh a girl’s allowed to dream, isen’t she!?
(- Oops!.. Nei, visst faen er hun ikke det! – Jeg gjemmer jo helt hva det er for en imbesil jeg snakker med her, jeg nå! *hehe*).
Men ikke desto mindre, skal du i det minste ha en viss kred for at du, på ditt obskure vis, utviser en slags morbid genialitet i hht å utnytte det naive idiotiet som har deg i sin varetekt! Følgelig, er jeg ikke redd for hvorvidt du kommer til å utnytte de stakkars ungene dine som av en eller annen grunn er utpekt som unntakene for det brev- og besøksforbudet du for øvrig er satt under i din forkvaklede tjeneste, for det tar jeg som en ‘no brainer’. Jeg mener.. Vi snakker jo tross alt om et folk som uten omsvøp surrer både kjerring (-vel, akkurat det er kanskje ikke så rart, med tanke på at dere verdsetter kvinner sånn cirka på lik linje med ei gjennomsnitts spyflue) og unger inn i hjemmesnekret sprengstoff for så å sende de med hodet først inn i den ønskede massakrerte forsamlingen. Dermed blir vel spørsmålet er snarere HVA du vil utsette de for, – altså hvor langt du tar sjansen på å gå i så måte!..
Atfan Bhatti (t.v) er siktet for medvirkning til masseskytingen som ble utført av bestevennen Zaniar Matapour i juni for to år siden. (foto: Politiet)
Så da gjenstår det vel i bunn og grunn bare for meg å uttrykke et håp om at karma står den ikke-sosiopatiske delen av befolkningen bi, og at du derav ikke nødvendigvis måtte brenne i helvete, men kanskje aller helst måtte tilbringe evigheten som fritt vilt for all verdens homofile- slik DU, i din forkvaklede virkelighetsoppfatning, har fått for deg at de er..
Med (særdeles) uvennlig hilsen
Gry H. (+ en betydelig andel av den øvrige befolkning. – En befolkning som selvsagt inkluderer de som faktisk vet å gripe den muligheten de har fått ved å være en berikelse for samfunnet, men som må motbevise sin tilhørighet i den religiøse faenskapen de flyktet fra fordi de som liksom skal styre dette landet er så redd for beskyldninger om diskriminering at de istedet diskriminerer de som faktisk har rett på beskyttelse).
I kjøllvannet av den dritten som ble servert i siste fotorunde herifra, kan en vel ikke si annet enn at dagens regnfall med sine etterlevnede vakre dråper kom som mannaehh.. ‘vanna’ fra himmelen..
Etter regn kommer sol, sies det, men selv om det for så vidt holdt stand i dag, så er det vel mer for en absolutt sannhet å regne at ‘etter regn blir det vått’.
Som så mange andre, blir jeg regelrett kvalm av all den ødeleggelsen vi mennesker forvolder. Og for mitt vedkommende, er det den ødeleggelsen som direkte rammer planetens øvrige arter som provoserer mest, slik som f.eks følgene av å fylle havene med plast. At tiltak må iverksettes, er derfor hevet over all tvil.
Av den grunn, opplever jeg det også som svært provoserende- så vel som frustrerende når det iverksettes tiltak jeg ikke evner å se kan være annet enn en illusjon av et miljøtiltak, slik som overprisingen av matvarekjedenes plastposer..
Havdyr og fisk kveles over en lav sko som følge av at havet de lever i fylles ,med plast. (foto: Troy Maine / WWE)
Tallenes tale er klare som dagen er lang; verprisingen av matvarebutikkenes plastposer har virket! Folk tar medseg hinsides mye mindre plastposer i dag enn for bare ett år siden! – HURRA, HURRA!! Miljøtiltaket virker, ergo jeg bidrar ved å benytte bag og handlenett istedet for å ta med meg 1-2 bæreposer for hvert dagligvareinnkjøp!
Eller???
Er virkelig et redusert plastposeforbruk synonymt med redusert plastavfall?
– Svaret på det spm. er dessverre ‘nei’, iallefall om en skal følge den samme logikken som får en pluss en til å bli to..
Det er jo ikke logoen som er problemet, men den samlede mengde av plastavfall!
En ting er jo hvordan det nærmest utelukkende er blitt satt fokus på disse bæreposene, for så at all øvrig plastemballasje, hvilket inkluderer både dobbel- og tidvis også trippel plastinnpakning pr. matvareenhet, oversees med ‘flying colors’. Men virkelig korttenkt blir jo dette her når en drar tankerekken et eneste steg videre fra den isolerte handlingen bestående av å ta med seg pose(r) hjem fra butikken;
Hadde disse posene tjent sin fulle hensikt i det vi fikk varene i hus, og dermed gått rett i avfallsdunken, no questions asked, så ville nedgangen i plastavfall FRA de Norske breddegrader unektelig vært proposjonal med reduksjonen av utstedte plastposer fra den respektive dagligvarebutikkene. Men så er jo vitterlig ikke tilfelle, for disse plastposene har jo fungert som søppelposer! Og når vi ikke lenger har disse til ã fylle denne funksjonen, må nødvendigvis noe annet settes inn I disses sted. I dette tilfelle, er så ‘noe annet’ helt enkelt synonymt med plastposene uten butikklogo. Papirposer er bare å glemme, da disse rett og slett ikke holder vann I så måte. – Ergo så blir det istedet til at vi går til innkjøp av ruller med søppelposer istedet, hvorav prison per pose er en slikk og ingenting.
(foto: Grøntpunkt Norge)
Utkommet blir dermed at det er sammen, forbannede plastmengde som ender I søpla som det var da butikkene tok den symbolske sum av 50 øre til en krone pr. pose. For det er jo ikke en kjeft som later til å ha tenkt tanken på slikt som å drite I å pakke inn undertaker parvis, som like forbannet som de som ligger løse, kun har en dag de får ligge ute for salg. Ei heller later det til at noen ser det unødvendige i ã polstre inn slikt som agurker, paprika, osv I plast, for ikke snakke om de separate plastinnpakningene I slikt som f.eks to packs med pizza-slices/calsone, osv, osv.
Nei, for all del! Kom nå for guds skyld ikke opp med noe som faktisk vil tjene sin hensikt!
Ja, en kan vel si jeg har hatt mine fotoseanser hvor jeg har lekt meg igjennom å vise de mest banale ting fra sære vinklinger, liksom det også har forekommet regelrett sære motiver. Men denne gang har det tilsynelatende tippet fullstendig over..
Med utgangspunkt i et innfall om å finne noe helt nytt å fange inn i kameralinsen, endte det, bokstavelig talt, med bare (fugle)dritt fra ende til annen..
Jeg får liksom ikke bestemt meg om dette er hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon- eller som trekkplaster på en eller annen kunstutstilling..
..- Og forklaringen på det, er vel etter alt å dømme at det ikke later til å være noe motsetningsforhold mellom det som av de kulturelt fornemme anerkjenner som kunstverk og det jeg, som vel er nærmere en betegnelse a-la kulturelt/kunstnerisk tilbakestående, anser hjemmehørende i ‘La-laland’.
Prinsesse Martha Louise skal, som kjent, om kort tid gifte seg med sin smått kontroversielle shaman, Durek Verret, i Geiranger. Og i den forbindelse, anser hun seg på den ene siden berettiget til å få et kongelig (hvilket jo innebærer statsfinansiert) vakthold, -på steroider, mens hun på den andre raser mot all omtale og offentlig innsyn i anledning den respektive begivenheten. For i den anledning påberoper seg brått retten til å avholde den respektive begivenheten like skjermet fra offentlig innsyn og omtale som enhver annen privatperson.
Sorry Martha.. Selv ikke DU kan få i pose og sekk her i verden..
Prinsesse Martha Louise & Durek Verret. (foto: Pmlkulturformidling Sara Abraham / NTB)
Jeg har heiet på prinsesse Martha Louise så lenge jeg kan huske; Først fordi jeg syntes det var urettferdig at hun, som førstefødt, ikke fikk arve tronen, og dernest pga. at hun hadde guts til å være seg selv med all sin annerledeshet i offentligheten, og ikke minst fordi hun har fremstått som et bra, likande- og jordnært menneske.
Men i kjølvannet av utvist adferd i forbindelse med det nært forestående bryllupet med den Amerikanske (selvutnevnte) shamanen, Durek Verret, har dessverre (må det være lov å si) pipen fått en ganske annen lyd..
Den jordnære, sjarmerende dama med den smittende latteren syntes nemlig å være totalt fraværende slik hun fremstår i forbindelse med det respektive giftemålet. Tilsvarende, later hun til å være totalt fremmed for hvordan ting og tang faktisk fungerer her på moderplaneten, da hun brått later til å ha blitt rammet av en vrangforestilling om at verden kretser rundt henne- og ikke solen slik som den faktisk gjør i virkelighetens verden. – Ja, nå har jo (selvsagt) ikke jeg noen psykologisk ekspertise som kvalifiserer meg til å utstede diagnoser på alvorlige mentale lidelser som strengt tatt gjør en hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon snarere enn på det kongelige norske slott, men samtidig trenger en vitterlig ingen ekspertise for å kunne fastslå at noe er hakkende galt i hht virkelighetsoppfatningen hos en person som med den største selvfølge påberoper seg å være så til de grader berettiget som det prinsessen gjør i dette anliggendet.
For på den ene siden, krever hun altså intet mindre enn at hele forbannede Geiranger kommune stenges(!) for vanlige, lavererangerte skattebetalende borgeres frie ferdsel, hvis krav herav skal besørges overholdt av Møre- og Romsdalspolitiet. – Hvilket jo er en offentlig/statlig instans, og derav finansieres med våre, -altså vi utestengte skattebetalende borgeres midler. Selv ikke de mest rojale av de rojale, britiske prins William og hans frue, prinsesse Catherine (‘Kate’) kunne så mye som funnet på å begynne å forlange å få avstengt områder utover de lokaliteter de befant seg, fra den frie ferdsel under sitt storslagne bryllup i 2011, bare sånn for å få satt ting i perspektiv her!
Prinsessebryluppet skal avholdes på (mildt sagt) fasjonable Hotel Union i Geiranger. (Foto: Kristian Haug Hansen / TV2)
Begivenhetens sentrum, er altså det særdeles fasjonable Hotel Union, hvilket paret har leid med rubb og rake i anledning den respektive bryllupsfeiringen, -og mer pompøst, storslått og praktfullt lar det seg simpelthen ikke gjøre å få blitt. Hele opplegget er m.a.o gjennomsyret av kongelig pomp, prakt og uforestillbar luksus. Hvilket åpenbart innebærer at vi her snakker noe totalt annerledes enn de gjengse norske bryllupsfeiringer som typisk blir avholdt på ett eller annet klubbhus med et sted mellom 50-100 gjester. Full råderett over et helt forbannet luksushotell i landets fremste turistkommune, er (åpenbart) forbeholdt de som måtte være særdeles rikt bemidlet, for å si det sånn. Uten at jeg har gått til det skritt å hente inn priser for leie av en sådan lokalitet i sin helhet med de respektive fasiliteter inkludert, så anser jeg det allikevel trygt å kunne slå fast at vi her snakker en kostnad som tilsier at prinsessen nok har fått ‘pappa kongen’ til å ta en god del av regningen, med mindre prinsessestatusen har blitt benyttet til fulle i hht prisnedsettelse ned til noe tilsvarende driftskostnadene alene mot at hun så lar hotellfasiliteten i sentrum av den kongelige glans krydret av x-antall A-listede Hollywoodstjerner..
Vel.. Poenget her er at prinsesse Marthas bryllupsfeiring er gjennomsyret av de kongelige privilegier, -og når hun så har valgt å omfavne de goder som avstedkommer en kongelig herkomst, så innebærer dette at hun også er pokka nødt til å bære over med de ulemper som følger den rojale tilhørigheten; Nemlig offentlighetens interesse. Velger du den kongelige luksusen, kan en ikke samtidig avkreve sivilistens rett til privatlivets fred. – Det går bare ikke! – Og her går det altså så langt som til at hun på den ene siden anser seg berettiget til en statelig beskyttelse i form av å adgangsregulere en hel forbannet kommune, mens hun påberoper seg den vanlige borgers krav i hht privatlivets fred på den andre. Prinsessen later altså ikke til å se det minste motsetningsforhold mellom et krav på å stenge/begrense tilgangen til et kommunalt område som faktisk er i de norske borgeres eie for DERES regning, samtidig som hun krever retten til å unngå alt fra omtale til innsyn! Sorry, Martha. Det er ikke slik det fungerer her på planeten Jorden..
For min egen del, så provoserer denne avkrevde berettigelsen, kombinert med de instanser som faktisk danser med til hennes pipe (som f.eks Møre og Romsdalspolitiet) så til de grader at jeg seriøst vurderer å ta turen vestover i anledning denne begivenheten ene og alene av den hensikt å kreve min grunnlovsgitte rett til fritt å kunne krysse kommunegrenser og i det hele tatt ferdes fritt i dette som i nøyaktig samme grad som Martha, er mitt fedreland. Dette her er rett og slett langt over grensen for hva jeg syntes vi skal finne oss i.
I det moderne samfunn generelt og i den vestlige kulturen spesielt, har det vokst frem en vrangforestilling som har tatovert seg inn i folks bevissthet som en sannhet til tross for at vi har beviset for at det er det motsatte som faktisk er tilfelle rett foran øynene hver eneste dag..
Og her kan jeg like gjerne ta tyren ved hornene først som sist ved å forsikre samtlige om at dette overhodet ikke er grunnet i noen form for krenkelser, aldrende kjerringer som nekter å se realiteter i øynene, eller tilsvarende. For realiteten er nemlig så at det er særdeles få menn forunt å eldes på den såkalte distingverte måten som verden av en eller annen grunn har fått for seg er en slags norm for menn. George Cloney og Brad Pitts aldring er ikke norm, for å si det sånn! Sannheten er vel snarere at det er et rimelig høyt antall tusen menn med hentesveis, ølvommer og ‘man-boobs’ på 40+ mellom hver av de som lever opp til illusjonen av den mannlige aldringsprosessen!
Nå skal det selvsagt, i all rettferdighet, presiseres at det visst pokker ikke er mange av oss jenter forunt å matche fremtoningen til Vendela Kirsebom heller, for all del! MEN det å matche nevnte fru Pilgaard i hht å ikke tape seg utseendemessig med alderen, er faktisk langt vanligere enn som så! Det er intet mindre enn absurd hvordan vi hver eneste dag facer ett eller annet presseskriv, hører snakk om- eller ser med egne øyne, for den saks skyld, en eller annen dame hvis alder og utseende bryter fullstendig med det bildet av den forfalne kvinnen på 40+ vi er blitt foret på med som en sannhet. På sett og vis er det så mange som bryter så til de grader med denne menneskeruinen av et bilde at jeg faktisk heller mot å tro det på sett og vis er nettopp dette fundamentale bruddet med hva samfunnet har satt seg fore som en sannhet som, paradoksalt nok, utgjør en stor del av forklaringen på at det respektive vrengebildet opprettholdes!
Med Vendelas hudpleie vel i boks (bokstavelig talt), så får en bare krysse alt av fingre for at også mutter’n og fatter’n har levert varene i hht overlevert genmateriale!.. Nå fikk broder’n rubb og rake av det misunnelsesverdige kunstnertalentet, så om det i det hele tatt finnes et minstemål av rettferd i dette anliggende, så burde jeg vitterlig bli rikelig fordelt her for iallefall å demme opp for NOE av den respektive skjevfordelingen.
Greia er nemlig at ingen fungerende menneskehjerne ville plassert en av de mange ukjente ‘Vendela’er der ute i den aldersgruppen de er hjemmehørende! De som bare passerer oss på vår vei, med den følge at alderen deres forblir ukjent, plasserer seg jo selvsagt i langt lavere aldersgrupperinger, og blir jo dermed heller ikke å bistå til noe endring av oppfatningen av norm i den gruppen de HAR sin tilhørighet!
Ethvert menneske er selvsagt et blandingsprodukt av arv og miljø. Arven er jo grei; Det er utkommet av den genpakken vi har fått med oss fra fødselen. Miljøbiten, derimot, inkluderer derimot et ganske så bredt spekter av faktorer bestående av alt fra det rent fysiske miljøet, som klimaforhold, etc til livsstil til hvor mye av egenpleie den enkeltes økonomi har rom for.
Om jeg er aldri så mye en ihuget forkjemper for å bli kvitt dette aldersdiskriminerende stigma som råder ovenfor kvinner, og herav aldri så mye står fjellstøtt i min oppfatning om at skjønnhet ikke er gitt å forfalle- men snarere endres med alderen, så kommer en heller ikke utenom den realitet at den hvis genetikk har ført til den unges prinsesseaktige skjønnhet, så kommer jo denne (mer eller mindre) ‘gratis’ i så måte, mens det å få denne til å utvikle seg til skjønnheten av en ‘dronning’ krever en viss egeninnsats, om så forholdene ligger aldri så godt til rette genetisk. Og bare så det skal være klinkende klart; Her snakker jeg IKKE om hva som ev. kan oppnås ved inngrep, -det være seg kirurgiske- så vel som ved hjelp av fillers, men utelukkende om ‘egenpleie’ i form av ivaretagelse av kroppen med kosthold og trening, kombinert med gode hudpleierutiner. Dette er også grunnen til at jeg valgte å bruke nettopp Vendela Kirsebom som eksempel på den voksne skjønnhet, da hun er selve yppersterepresentanten på nettopp dette.
Nå gjelder jo selvsagt de samme prinsipper i stor grad for mannen. Saken er bare den at han møter flere hindringer på veien i hht å kunne eldes som den ‘fine vinen’ som illusjonen tilsier; Her kan nevnes alt fra hårtap til tidligere utvikling av dypere rynker på uflatterende steder som f.eks ‘sinnarynken’ i pannen, og sist, men så avgjort ikke minst; det økende magevolumet som for så mange menn syntes borderline umulig å unngå samme pokker hva de måtte gjøre. At så mange unge skjønnheter går for disse godt voksne menn som rent utseendemessig befinner seg hinsides under deres liga, har selvsagt sin enkle forklaring; Penger.
Realiteten er at det selv i 2024 er pinlig mange hunnkjønn som trakter etter økonomisk velstand uten å jobbe for det. (Her er dette med ‘å jobbe for’ selvsagt et definisjonsspørsmål, m.h.t at det å ‘gifte seg rik’ jo uunngåelig krever en viss omgang med den respektive finansmannen, direktøren, eller en eller annen stjerne i underholdningsbransjen, men ‘non the less, altså’..) For ‘let’s face it’.. En typ 26 år gammel modell, influencer e.l med en relativt begrenset suksess men med utseendet på stell som har ambisjoner om å klatre opp til den sosiale rangstigens toppetasje, tar den feite kjendisen med penger foran den hotte bonden, fabrikkarbeideren, eller whatever ‘every day of the week’. For ikke snakke om at det er jævlig langt mellom de tilsvarende utseende trailersjåfører som kan sees trekkende på en dame av tilsvarende utseendemessig kaliber, – det være seg ung eller eldre!
Vendela Kirsebom er et forbilde med stor ‘F’ både i hht å ivareta seg selv og sitt utseende på en sunn måte, og for å ha gått i den sunneste retningen som gåes kan i hht sin relasjon med den 13 år yngre Petter Pilgaard. (foto: Vidar Ruud, NTB)
En voksen skjønnhet, hvorav denne ikke er grunnet i at hun er blant de som har giftet seg til penger, har gjerne ikke bare opparbeidet seg en høyst levbar økonomi på egen hånd, men er også innehaver av et mind-set som innebærer at det å skulle involvere seg i en de ikke var tiltrukket av, ansees lysår under hennes verdighet. Dann og vann, benytter hun seg imidlertid av muligheten for å inngå en relasjon som er hinsides mye sunnere m.h.t partenes alder; Nemlig at HUN er den eldste i forholdet!
Igjen ser vi altså at samfunnets norm går på tvers av hva som er realiteten, og her går altså denne ‘realiteten’ på hva som er sunt- og usunt i hht forhold;
Kvinners forventede levealder er betydelig høyere enn menns i utgangspunktet, så når han da har langt flere år på baken i utgangspunktet, tilsier dette at sannsynligheten for at hun ikke bare blir lengstlevende, men forblir enke over ganske så lang tid, er såpass høy at de faktisk konsekvent omtaler lengstlevende som ‘hun’ i forbindelse med utformingen av selveste lovverket! Da kan en jo trygt slå fast at det er en real ubalanse i regnskapet her, for å si det sånn!
Mens menns potens jo raser nedover fra de når middagshøyden, har derimot kvinnen en tendens til å forbli like lystig- eller enda lystigere langt inn i alderedommen, hvilket jo unektelig tilrettelegger for en serie av skjær i sjøen.
I mine øyne, er det aller sterkeste argumentet for at de sunneste relasjonene er de hvor hun er eldst at en får en utgjevning av maktbalansen i forholdet. For der han er eldst, så kommer han inn både med sitt medfødte testosteron- pluss den myndighet som ligger i økt livserfaring og høyere oppnådde trinn på karriærestigen. I motsatt fall, så veier imidlertid hennes livserfaring opp mot den myndighet som naturlig avstedkommer hans testosteron.
Konklusjonen her er altså det åpenbare; Det er vitterlig på tide at vi legger idiotiet til side, åpner øynene, og derav begynner forholde oss til de faktiske forhold her i verden.