Dagens bilde, er rett og slett ei såpeboble på syretrip (les; sharpening- pluss fargeoptimaliseringsfunksjonene i Photoshop).
For er det virkelig menneskelig mulig å vokse fra fascinasjonen over såpebobler?? I mitt tilfelle er svaret på det spørsmålet iallefall et definitivt ‘nei’. Når sant skal sies, så er jeg vel oppe i tre flasker pr. dags dato, tror jeg. Det er nemlig ett eller annet ved disse flaskene som gjør de uimotståelige i det jeg får øye på de i bokhandlere o.l..
Jeg ser vel ikke bort i fra at det kan oppleves noe spesielt at et voksent, tilsynelatende oppegående menneske faktisk kjøper disse ene og alene for eget nøyes skyld, men jeg klamrer meg til ordtaket som sier at ‘en ikke er voksen før en tør å være barnslig’, og lar det stå til.
Hva er vel ikke mer rørende for en katte- og tøykaninmor enn scener som dette!
Mens de øvrige fire av ‘the furry five’ er hhv knekkende likegyldig- eller en regelrett drapstrussel i forhold til den lille blå, er Dolly, som seg hør og bør den vennligstilte ovenfor andre arter, -det være seg de tilhørende virkelighetens verden så vel som de hvis liv er hensatt til fantasien..
Nå er vidstrakte landskapsbilder vitterlig ikke min spesialitet på fotofronten, men non the less tenkte jeg det ville være hyggelig å vise området jeg vokste opp sett i fra min mors glassveranda i en riktig så stemningsfull vinterlig bekledning til Fredrikstad å være på julaften morgen.
Vel hjemme, og derav brutalt ‘pælmet’ ut av de siste dagers utopiske gjestevisitt tilbake til barndommens sorgløse tilværelse hvis ansvar og forpliktelser begrenser seg til å plassere glasset på bordbrikken, legge skittentøyet i hhv dunken eller i maskinen, og at jeg ved røyking uten tilsyn etter beste evne plassere aske- og sneiper i sine respektive askebegre i tråd med det system som har rådet på området øremerket utførelsen nettopp denne lasten (les; verandaen) så langt tilbake jeg kan huske..
Det voksenlivet jeg i min ungdoms totale tankeløshet idealiserte som ensbetydende med den totale handlingsfrihet med en praktisk talt ubegrenset tilgang på penger, da ‘lønnet arbeid’ ble forstått som synonymt med et regelmessig tilskudd av kr. slik at en aldri ville gå tom, har vitterlig ikke levd opp til forventningene, for å si det sånn!..
Dagens bilde kan vel trygt sies å utgjøre selve livslinen min i disse dager hvor hva som viser seg å være julebordsesong på steroider i restauranten og GRYXEN-dager på bloggen; Nemlig en boks energidrikk med max koffeininnhold! – Og selvsagt velger jeg, som lever på dietten fra bakvendtland, de sukkerholdige varianter, for her må en ta med seg all den energien en kan få! Her løpes det nemlig daglige distanser som ville fått selv Jakob Ingebrigtsen til å trygle om nåde før skiftets slutt dersom han skulle prøve å henge seg på ei økt i den ekstremsporten som kalles ‘smått underbemannet restaurant-løp i julebordsesong’.
Vel vitende om at ‘the furry five’ nærmest later til å ha kuppet hele denne spalten her i det siste, var allikevel ikke dette blinkskuddet av Knerte-pusen min til å komme utenom. Bildet er faktisk et lykketreff av en skivebom da jeg zoomet inn- istedet for ut, for utkommet ble jo i aller høyeste grad originalt, samtidig som jeg syntes det får frem hans quirky personlighet.
Jammen har det blitt en god stund siden forrige utgivelse i dette konseptet, men tar altså opp tråden med denne rosen, hvilken er hjemmehørende på jobben.
