I tillegg til å ‘gjøre et nummer’ ut av alskens rusk og rask jeg finner ute, syntes jeg det er artig å eksperimentere med å se hva jeg kan få ut av ting og tang jeg måtte ha for hånden. -Og slikt som sminke er jo priceless i så måte.
Her er det rett og slett en mascara som er avfotografert på et papirark sammen med en flytende leppefarge som er blitt smurt litt hist og her på nevnte underlag, før jeg har brukt bakgrunnsfjerner med null i slingringsmonn slik at den lar alt av skygger være igjen for effektens skyld.
Det var bare ikke til å komme utenom ‘the furry five’ hva denne dagens bilde angår heller, da dette bildet av Pepsi som koser inntil Tufsa er ubetalelig motiv for en ‘kattemor’. Å få brukbare bilder av slike kosestunder er nemlig lettere sagt enn gjort. For det første, har de en egen radar når det kommer til kameraer pekende i deres retning som de har det med å benytte seg av til ren bildesabotasje. Dessuten er gjerne såpass store deler av ansiktene deres skjult at utkommet av forevigelsen gjerne ikke blir annet enn en pelsball der en ikke engang ser hva som er foran og bak. Men dann og vann, så vil det seg altså med å få tatt bilder som dette, som viser hvor hinsides herlige de er
Ved første øyekast fremstår Ruskens langhårede pels fremdeles praktfull. Men med ett en tar en ekstra titt på bakre halvdel, så har det pelshavariet som følger hver eneste vår nå begynt ved at de første knutene er måttet tas..
Rusken sin pels har nemlig en helt annen struktur enn de andres. For mens både Pepsi & Tufsa også er langhårede, og dermed får en og annen knute, så går Rusken sin fra å være regelrett striglet til å bli en eneste kjempeknute over natten. Vi børster derfor og steller som gale med det mål for øyet å redde så mye som mulig, men knuter som innebærer klipp- og/eller barbering dannes uansett hva en måtte gjøre..
Det by far viktigste her, er imidlertid å unngå å måtte ta en (mer eller mindre) helbarbering. For det å få på den her pusegutten noe som beskytter mot vårsolen i det denne øker i styrke, har nemlig feilet massivt ved hvert eneste forsøk..
I dag blir det et aldri så lite tb i denne spalten i form av et gjensyn med bildet som ble lagt ut i forbindelse med at jeg ble avslørt som morderen i påskekrimmen som ble arrangert på jobben i fjor. (Innlegg ble, som seg hør og bør, lagt ut i forbindelse med dette her; historien/opptakten og avsløringen)
Denne historien endte så med å ta så til de grader av at jeg i møte med nye mennesker kan presentere meg som ‘morderen i påskekrimmen på Corner sin FB -side, for så å bli ‘the life of the party’ for samtlige som har vært innom denne dann og vann det siste året. Om denne greia var kjempeartig å få bli en så stor del av i utgangspunktet, så har den massive responsen fra publikum ført til at det har blitt en kjempeopplevelse som aldri vil bli glemt.
Tro det eller ei, men dette noe spesielt fargede landskapet er faktisk ikke photoshop’et, men slik det fremsto ‘in natura’. Årsaken er rett og slett at bildet ble tatt under solnedgang, hvorav det karakteristiske fargespillet som befinner seg på himmelen bak meg kaster sin rødlige glans på omgivelsene.
Dette er for øvrig bare ett- av flere spektakulære fargelegginger av landskapet som skjer i tiden rett før- og under solnedgang. Forøvrig, innebærer dette at det er all grunn til å tro at et tilsvarende fargespill finner sted i forbindelse med soloppgang, men jeg befinner meg gjerne fremdeles i den dypeste søvn når den finner sted, så…
Valget av dagens bilde, falt på dette head-shot’et av Tufsa.
Tufsa er jo selveste puse-primadonnaen. Det er faktisk som om hun er meget vel klar over at hun, grunnet sitt one-of-a-kind multifargede utseende, er den av ‘the furry five’ som får mest oppmerksomhet fra utenforstående, for her holdes nemlig den langhårede manken i prikkfri stand. Jeg kan faktisk telle på en hånd de gangene det har vært så mye som antydning til knutedannelse i den pelsen! Så mens Rusken er gjengens lille slubbert i så måte, og derav må klippes og barberes hvert eneste år når vinterpelsen faller, har det til dags dato enda ikke vært nødvendig med så mye som et børstetak på Tufsa.
Men om hun er aldri så forfengelig, er hun også tøff som beinet. Kom med en hvilken som helst hunderase, -om så denne er stor som et hus, så setter hun blikket rett i de med en ‘in your face’ -attitude på steroider.
Selv om det kanskje ikke fremkommer i en så alt for stor grad her på bloggen, er parfymerier de utsalgsstedene jeg har det med å parkere. Det er nemlig noe så til de grader forlokkende med alle disse flaskene og krukkene hvorav den enes design er mer delikat- og forlokkende enn den andres. – Og det hele ender så alt for ofte med impulskjøp av ett eller annet jeg allerede har mer enn nok av fra før, hvilket bla.a gir seg utslag i et, mildt sagt, bredt utvalg av dufter.
Når sant skal sies, så er de som pryder baderomshyllen på dette bildet bare de som blir brukt. Det er imidlertid flere enn som så, for det er også en god del reinspikkede bomkjøp som slenger rundt i skuffer og skap som bare venter på å gis bort..
Jammen ble det ikke ‘pels-pøblen’ som kuppet den her ‘dagens’ også! – Denne gang i kraft av en lettere misfornøyd Rusken, som ikke kan fatte og begripe hva vi skal fly rundt ute for (utover det å gjøre fra seg, vel og merke, da denne karen står standfast i prinsippet om at ekte katter gjør sitt fornødende ute) når det er drittvær.
Nå har han, liksom de andre, selvsagt den fulle muligheten til å holde seg innendørs om det så fra tobeint hold flys aldri så mye ut og inn, men dette later til kun å være en typ teoretisk mulighet. – For uansett hvor mye det måtte regne, blåse eller snø, så er det fullstendig utenkelig ikke å benytte seg av muligheten til å være med på tur, selv om de så måtte hate hvert sekund av den med hvert eneste fiber i kroppen..
Liksom Pepsi har lagt sin elsk på esker/bokser, er det poser og sekker som er Knert sin greie, -både til å leke- og sove i, og denne her fra IKEA later til å være selve drømmesekken!
Dessverre er de fleste av sitt slag som kommer i hus av plast, og dermed ansett like uegnet til kattebruk som til småbarn. Med tanke på at jeg til dags dato enda har til gode å høre om noen fatale plastikkposeulykker, så har moder’n vist seg å ha klart å ‘tatovere’ barndommens store ‘no-no’ bestående av å tre plastposer over hodet så til de grader at jeg til dags dato ser akutt kvelningsfare bare ved synet av en tilgjengelig plastpose/sekk i nærheten av dyr og småunger..
Men IKEA skal iallefall ha kred for å ha barne- og dyrevennlige poser! For ikke bare er sikkerheten 100% på stell ved at de både er store nok til å kunne romme en flodhest, i tillegg til at også åpningen er så til de grader enorm at det rett og slett syntes klin hakke umulig å få lukket den igjen. – De topper nemlig det hele med å ha verdens mest spennende knitrelyd når man beveger seg der inne! Så det er m.a.o en særdeles fornøyd pusegutt som her sees i det han endelig har tatt kvelden etter et i overmåte lydhørt lekeraid som i menneskeøyne aldri syntes å ta slutt..
Som den edsvorne ‘space-geek’ jeg er, var det jo som både julekvelden og 17 mai på en gang da jeg i går fikk se en av de klareste dag-måner jeg kan huske. Det er vitterlig ikke ofte en kan se konturene i landskapet avtegne seg så tydelig som her, så jeg ble stående der å glane opp i været som en annen idiot både lenge og vel, før jeg så topper det hele med å begynne å ta bilder. Så om det nå finnes de som har erklært meg for et vandrende freak-show, så kan jeg faktisk ikke si annet enn at de har min fulle forståelse..
