Selv om det kanskje ikke fremkommer i en så alt for stor grad her på bloggen, er parfymerier de utsalgsstedene jeg har det med å parkere. Det er nemlig noe så til de grader forlokkende med alle disse flaskene og krukkene hvorav den enes design er mer delikat- og forlokkende enn den andres. – Og det hele ender så alt for ofte med impulskjøp av ett eller annet jeg allerede har mer enn nok av fra før, hvilket bla.a gir seg utslag i et, mildt sagt, bredt utvalg av dufter.
Når sant skal sies, så er de som pryder baderomshyllen på dette bildet bare de som blir brukt. Det er imidlertid flere enn som så, for det er også en god del reinspikkede bomkjøp som slenger rundt i skuffer og skap som bare venter på å gis bort..
Jammen ble det ikke ‘pels-pøblen’ som kuppet den her ‘dagens’ også! – Denne gang i kraft av en lettere misfornøyd Rusken, som ikke kan fatte og begripe hva vi skal fly rundt ute for (utover det å gjøre fra seg, vel og merke, da denne karen står standfast i prinsippet om at ekte katter gjør sitt fornødende ute) når det er drittvær.
Nå har han, liksom de andre, selvsagt den fulle muligheten til å holde seg innendørs om det så fra tobeint hold flys aldri så mye ut og inn, men dette later til kun å være en typ teoretisk mulighet. – For uansett hvor mye det måtte regne, blåse eller snø, så er det fullstendig utenkelig ikke å benytte seg av muligheten til å være med på tur, selv om de så måtte hate hvert sekund av den med hvert eneste fiber i kroppen..
Liksom Pepsi har lagt sin elsk på esker/bokser, er det poser og sekker som er Knert sin greie, -både til å leke- og sove i, og denne her fra IKEA later til å være selve drømmesekken!
Dessverre er de fleste av sitt slag som kommer i hus av plast, og dermed ansett like uegnet til kattebruk som til småbarn. Med tanke på at jeg til dags dato enda har til gode å høre om noen fatale plastikkposeulykker, så har moder’n vist seg å ha klart å ‘tatovere’ barndommens store ‘no-no’ bestående av å tre plastposer over hodet så til de grader at jeg til dags dato ser akutt kvelningsfare bare ved synet av en tilgjengelig plastpose/sekk i nærheten av dyr og småunger..
Men IKEA skal iallefall ha kred for å ha barne- og dyrevennlige poser! For ikke bare er sikkerheten 100% på stell ved at de både er store nok til å kunne romme en flodhest, i tillegg til at også åpningen er så til de grader enorm at det rett og slett syntes klin hakke umulig å få lukket den igjen. – De topper nemlig det hele med å ha verdens mest spennende knitrelyd når man beveger seg der inne! Så det er m.a.o en særdeles fornøyd pusegutt som her sees i det han endelig har tatt kvelden etter et i overmåte lydhørt lekeraid som i menneskeøyne aldri syntes å ta slutt..
Som den edsvorne ‘space-geek’ jeg er, var det jo som både julekvelden og 17 mai på en gang da jeg i går fikk se en av de klareste dag-måner jeg kan huske. Det er vitterlig ikke ofte en kan se konturene i landskapet avtegne seg så tydelig som her, så jeg ble stående der å glane opp i været som en annen idiot både lenge og vel, før jeg så topper det hele med å begynne å ta bilder. Så om det nå finnes de som har erklært meg for et vandrende freak-show, så kan jeg faktisk ikke si annet enn at de har min fulle forståelse..
Dolly er en toppgradert mammadalt i dobbel betydning; Altså både i forhold til meg som matmor, og til Tufsa som biologisk/kattemor. Når vi i tillegg kan legge til at Dolly er Tufsas ubestridte favoritt blant sine medkatter i ‘the furry five’, sier det seg selv at her er det kosestemning fra ende til annen.
De to foretar til stadighet hverandres vaskerutiner, og selv om det tidvis kan se ut som om Tufsa er i ferd med å druknes av all slikkingen, har jeg enda til gode å se henne gå fra stedet. Tolvmodig lar hun datteren holde på til hun er ferdig, for så at de sovner inntil hverandre på det mest rørende vis slik som på bildet.
Vi som lever i hva som må kunne kalles ‘SoMe-alderen’, har vel alle etterhvert fått smertelig erfare hvor uendelig mange knips det er mellom hvert ‘insta-vennlige’ selvportrett som derav legges ut til offentligheten. – Når sant skal sies, er det noe inni granskauen mange traumefremkallende skrekkbilder som er blitt slettet imellom hvert nye selvportrett som blir lagt ut på blogg og/eller sosiale medier!
Som regel ligger skylden hos en selv, og det faktum at det er forbannet vanskelig å ta vellykkede bilder av en selv, men innimellom har vi også ‘force major’ -ødeleggelser av noe som faktisk hadde de beste forutsetninger for å bli bra, slik som dette.. Her var det nemlig nært opp til optimale lysforhold for en bloggers alltid pågående selfie-misjon, for så at det hele rett og slett blir ‘tatt av vinden’..
Fredags-quiz’en har formelig eksplodert det siste halvåret, og har i det siste dratt fulle hus. Det som gjør dette konseptet så spesielt, er at det fenger alle aldre! Jeg mener.. Hvor ofte finner du utelivskonsept der ungdom som eldre morer seg i skjønn forening!?
For all del, trivselen i restauranten er upåklagelig, men ikke desto mindre, er favorittjobben unektelig her oppe i festlokalet i 2 etg.
Dagens bilde er altså et ‘landskapsbilde’ fra min ‘utsiktspost’ bak baren, av hvilket det fremkommer at lokalet vel må sies å være så fullt det får blitt.
Pepsi er jo virkelig et kapittel for seg selv når det kommer til esker. Når hun i tillegg er en selskapspus av rang, og derfor både vil bli sett- for ikke snakke om selv å kunne se så mye av det som foregår som mulig, har hun nå fått overta vegghyllen i stuen. Problemet er imidlertid at hun er én av fem, med det utkommet at det tidvis kan være at ens favorittplass er okkupert av en av de andre, hvorpå de er hensatt til å respektere førstemann til mølla -prinsippet..
Nå utgjør imidlertid ikke Rusken, -og forsåvidt heller ikke Knert i særlig grad, noen ‘trussel’ i hht kapring av denne esken, liksom de også er blitt alt for store til å kunne legge seg til på toppen av klatrestativet. Men Tufsa er derimot ikke større enn at hun får skviset seg nedi, – hvilket hun vitterlig også gjør med jevne mellomrom, i tillegg til at også Dolly har blitt sett oppe i der ved et par anledninger.
Her ser man en særs indignert pusejente som endelig har fått igjeninntatt sin rettmessige trone, av hvilket følger den tydelige ‘ikke tenk på det engang!!’ -attituden som fremkommer i dette bildet.
Askim er jo ikke akkurat i favorittsjiktet til å bli kronet til Norges vakreste by. – I bunn og grunn er den vel ikke stort mer enn en by på papiret, da det i realiteten er en drabant til Oslo. Men selv denne lille ‘harry-tassen’ av en provins glimter faktisk til med et par gullkorn i den grå ørkensanden hva severdighet angår, og et av disse, er utvilsomt denne instrumentkonstruksjonen her.
Pianoet m/krakk er hugget i stein, mens tromme, notestativ, cello og mic er av metall. Steinplattingen den er plassert på, er dessuten opplyst av spotter som gjør at det hele virkelig kommer til sin rett etter mørkets frembrudd.
Folk får hyle så mye de vil om at sukkeret er for vår tids arsenikk å regne; Søtt er og blir godt, og godt, morsomt og behagelig er hva som gjør livet verdt å leve. Kunstige søtstoffer er og blir dessuten en mager (bokstavelig- så vel som billedlig) ertstatning for den ekte vare, så med disse ord, vil jeg fortsette å inkludere sukker i kosten som om det var 1983..
