Egentlig var det Knert som skulle ha figurert på dagens bilde, men siden han er den aller tverreste av ‘the furry 5’ når det kommer til bilder ble Tufsa satt inn i hans sted.
Grunnen til at det skulle vært nettopp Knert som var ment avbildet, er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre i hht at han nærmest spises opp av flått..
De ampullene som fås hos dyrlegen holder de stort sett unna de andre, men det samme kan dessverre ikke sies om Knert.. Selvsagt reduseres også antallet han drar på seg betraktelig, men det er allikevel langt fler enn jeg er komfortabel med når han kommer hjem etter å ha vært på de ‘rette’ stedene. Gudsjelov har jeg enda ikke opplevd at noen av de har latt seg affisere, eller gud forby, blitt syke som følge av flått. Men non the less, er de motbydelige parasitter som jeg overhodet ikke vil ha mine katter gående rundt med
Dersom noen skulle ha noen tips for iallefall å få en ytterligere reduksjon, motas de med stor takk!..
Dagens bilde er det tredie i en serie der planen er å få til en collage med (min) ett bilde fra hver årstid hvor jeg bestreber meg på å ta fra nøyaktig samme sted- og fra samme posisjon. Poenget med det hele, er å virkelig få frem hvor forskjellig det nøyaktig samme landskapet fremstår fra den ene sesongen til den andre.
Med dette, er altså vinter-, vår-, og sommerversjonene sikret, slik at det dermed er kun høstbildet som gjenstår.
Hva som skal bli av dette her til slutt, er jeg imidlertid mer usikker på.. Om det blir slik jeg har tenkt, -hvilket det forhåpentligvis gjør, kan det være jeg enten setter de sammen i en serie på fire små rammer, eller setter de fire sammen til ett større bilde. Men for all del, her tas ingen seire på forskudd! For alt jeg vet, kan det jo godt være de ikke funker som den enheten som er planen i det hele tatt!..
Dagens bilde er intet mindre enn bossens store stolthet på skofronten; Vi snakker nemlig sko fra designer-brand’en over alle designer-brand; Hermés, hvilke jeg så klarer å love å dedikere et innlegg..
Nå viste det seg imidlertid at det slettes ikke var bare-bare å skrive et innlegg omhandlende et par sko, om de så er aldri så mye fra Hermés. Jeg burde imidlertid visst bedre enn at dette ville bli glemt på noe vis, så her er vi, altså…
Det har seg nemlig sånn at yours truly var på jobb mens bossen festet på arbeidsplassen her en fredag, hvorpå siste gjest vel knapt var kommet utenfor døren før jeg får spørsmål om hvorvidt jeg kjenner igjen disse skoene.. Jeg tar så en titt på merket, hvorpå jeg rett og slett bare feier den innskytelsen som avstedkommer; Hermés..
Selv om jeg så langt i fra er noen moteblogger, er det selv for meg åpenbart at dette her er kvalitet med stor K, men Hermes var så fjernt for meg at jeg ikke engang trodde jeg ville få se en vare fra dette merket ‘live’ i mine levedager. Siden jeg aldri har hatt nevneverdig peiling på skomerker, tenker jeg som så at dette er ett av disse designerskomerkene som har en logo som for et utrent øye slumpet til å ligne Hermés -logoen.
Etter å ha delt mine refleksjoner, kommer så svaret fra en boss som brått er blitt min. 10 cm høyere; «Det er Hermés! – Og jeg har belte ‘og!!»
«Hæ!? – EKTE Hermés??? Kødder du med meg nå?»
«Herregud, Gry.. Du kjenner da ‘Fru Boss!’ Tror du ‘kjærringa mi’ kunne kjøpt knock-offs?»
Jeg kjenner jo så visst ‘Bossefruen’, og ‘Bossefruen’ er som en krysning mellom Victoria Beckham og Celina Middelfart, så svaret på det spørsmålet var jo et udiskutabelt ‘nei. For hvor surrealistisk det enn måtte være at Hermés artikler skulle befinne seg innenfor min omgangskrets, var muligheten for at ‘Bossefruen’ skulle kunne finne på å kjøpe knock-offs i gave til ‘Bosseherren’ utenkelig. Så her ser dere altså sko fra the one & only Hermés, the real deal, -hvilket jeg faktisk ikke kan si jeg har sett sitt like hos selv den mest rosa av bloggere, så…
‘The furry 5’ kan virkelig kunsten i hht å hilses på det vakreste vis, slik som denne ‘snute-nussen’ med påfølgende ‘head-rub’en som Tufsa og Knert utveksler her.
Nå er imidlertid en betydelig sjanse for at det ikke ville vært like hjertelig dersom det var Dolly- og ikke Tufsa som den sort-hvite glad-pøblen hadde møtt på i det han kom hjem, da deres omgangstone snarere har det med å involvere fresing, med sporadiske innslag av knurring til en lettere forvirret Knert. Han ser nemlig overhodet ikke sin egen rolle i denne frøknas attitude ovenfor ham.. – At dette er grunnet i at hun er hans personlige favoritt hva overraskelsesangrep angår, mens hun så visst ikke har noen glede av intetanende og brått bli slått nesegrus i bakken etter å ha blitt truffet fra oven av en smålubben knert i bøllemodus, er ham fullstendig utenkelig..
Er de imidlertid sure nok, og/eller været ved hjemkomst elendig nok, så får en imidlertid vært vitne til at det finnes en kjærlighet også her. – Den sitter bare lenger inne!..
Siden det kun er i noen ytterst få uker i siste halvdel av mai, og første halvdel av juni man kan gledes over min absolutte favoritt i blomstenes verden, er en jo bare nødt til å benytte seg av denne tiden til fulle. – Og spesielt når den respektive blomstringen sammenfaller med en tid der det er mye jobbing i restauranten, så i dag har jeg altså benyttet anledningen til å plukke med meg en røslig bukett hjem.
Nå får jeg dessverre ikke plassert den slik at den kommer til sin dekorative rett, siden den er såpass giftig, og jeg er usikker på hvorvidt deler av ‘the furry five’, -fortrinnsvis Dolly, er inneforstått med at dette ikke er ei plante å gnafse på.. Det er jo kattejafser- og bitemerker i alt som er av potteplanter her, så her er det bare å hindre tilgjengeligheten for ikke å ta noen sjanser. Men non the less, så sprer jo uansett duften seg, så det lukter jo helt nydelig her inne nå, -i tillegg til at buketten er sitt vakre skue også der den står på den bittelille vindusposten over konfyren..
Dette er et av mine favorittbilder av Ruskepusen min, da både lys, posering, og det som ellers måtte være sitter perfekt. – Og hva (bla.a) Rusken angår, er dette så langt i fra hverdagskost som det vel er mulig å komme, for her har vi nemlig en herremann som er pokka nødt til å ha en 6 sans når det kommer til påslåtte kameraer, samtidig som han, i likhet med Knert og Pepsi, som har gjort sport i.å herpe flest mulig bilder ved å foreta en brå bevegelse akkurat i det en klikker utløsertasten..
Nå når han vel ikke helt opp til Knerts regelrette superpower i hht å fremstå som en slags uformelig skygge av seg selv på hva som i utgangspunktet er garanterte ‘keepers’, for det tror jeg strengt tatt ikke er mulig. Men hva Knert har ‘fordel’ av i hht superpowers hva brå bevegelser timet på hundredelen, tar Rusken igjen ved at han er ensfarget, hvilket krever mer av både lys- og bakgrunn for å skikkelig dreis på sånt som konturene i ansiktet. (Hvordan andre serverer både videoer med de respektive ‘pelsdotters talløse morsomme påfunn- og episoder- og bilder som viser de på sitt vakreste på løpende bånd, er for meg et mysterium..)
Men ‘every duck has its day’, som det heter seg på utenlandsk, så også mine pels-pøbler. Og her har vi altså dette ene- av et snitt på +/- 1000 bilder som blir (forsøkt) tatt hvor ‘kattenes konge’ virkelig står frem i all sin prakt.
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Mens jeg ikke kan sies å ha noe nevneverdig forhold til den gryningen som jeg, ut i fra navnets betydning, er kalt opp etter, så er imidlertid min tilstedeværelse, både fysisk og mentalt, på sin ‘peak’ hva det tilsvarende fargeshowet som avstedkommer i det solen er i ferd med å gå ned angår. Selv et simpelt mobilbilde som dette klarer å fange opp essensen av dette fargesprakende fenomenet som utspiller seg på godværsdager i det vår lederstjerne altså er i ferd med å forsvinne nedunder horisonten.
For meg, er solnedganger et fenomen som aldri mister sin magi, for å si det sånn. Det blir som med nordlyset, at uansett hvor mange ganger en har sett det, så forblir det like fengslende å betrakte..
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Siden det ikke ble plass til noe bilde av husets BFF’s, Tufsa og Dolly, i gårsdagens ‘furry 5’ -innlegg, så måtte jeg bare få skvist de inn i dagens bloggagenda. Jeg mener.. De er jo bare så alt for søte til å forbli udelt der de rotter seg sammen i sitt ‘oss to mot verden’ -modus!
Heldigvis er de imidlertid noen skikkelige kosepuser også, begge to. Men hva sine artsfeller angår, er Dolly en særs merkelig skrue. For mens hun elsker Tufsa, så går hun langt bedre overrens med hunder enn med andre katter, forstå det den som kan.. Når sant skal sies, har samtlige av denne pelsmobben min sine helt unike særegenheter som jeg aldri hverken har sett- eller hørt om hos andre katter..
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Noen av dere vil kanskje huske at jeg la ut dette landskapsbildet, tatt ved inngangen til skogholtet bakenfor boligfeltet her for en tid tilbake? Det er jo herfra brorparten av bildene mine blir tatt, -selv om de færreste jo er i landskapskategorien, men snarere dens motstykke, for å si det sånn. Men dann og vann, så trår altså selv jeg ut av egen nisje for en stakket stund, og den her gangen, hvor jeg altså var inne på hvordan et landskap fullstendig endrer karakter etter årstidene, så fikk jeg ideen om å ta et tilsvarende bilde, .-altså hvor jeg så godt det går, står på nøyaktig samme sted og fotograferer det eksakt samme motivet fra en identisk vinkel min. en gang for hver av de fire årstider, for så å sette de sammen til en helhet til slutt.
Og i dag har jeg altså fått vårutgaven i boks.
Nå er jo denne typen bilder som sagt sånn +/- et lysår unna mitt nisjeområde, men non the less tenkte jeg altså at det kunne være artig å prøve ut dette her med fire bilder der eneste forskjellen er at det respektive landskapet er ikledd de fire årstidenes ulike ‘drakter’..
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Enkelte av dere husker kanskje at jeg for noen dager siden la ut et lignende ‘spooky’ nattebilde, hvorav jeg delte min irritasjon over ikke å skjønne hvordan en får tatt skikkelige månebilder med konturene og alt..
Vel.. Det har fremdeles ikke latt seg gjøre å få tatt et skikkelig bilde av månen nattestid, men i dette bildet fikk jeg nå i den i det minste hakket mer avgrenset i formen, for å si det sånn! Dessuten må jeg si meg fornøyd med bildet forøvrig, da jeg har fått til å gjenskape den stemningen jeg ønsket. Det er jo iallefall noe!
Lysets innvirkning på motivet i bilder blir virkelig bare mer og mer fascinerende etterhvert som en eksperimenterer seg frem til nye ting (hvilket i mitt tilfelle i stor grad kan tilskrives tilfeldigheter, men non the less, altså..)
