‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Noen av dere vil kanskje huske at jeg la ut dette landskapsbildet, tatt ved inngangen til skogholtet bakenfor boligfeltet her for en tid tilbake? Det er jo herfra brorparten av bildene mine blir tatt, -selv om de færreste jo er i landskapskategorien, men snarere dens motstykke, for å si det sånn. Men dann og vann, så trår altså selv jeg ut av egen nisje for en stakket stund, og den her gangen, hvor jeg altså var inne på hvordan et landskap fullstendig endrer karakter etter årstidene, så fikk jeg ideen om å ta et tilsvarende bilde, .-altså hvor jeg så godt det går, står på nøyaktig samme sted og fotograferer det eksakt samme motivet fra en identisk vinkel min. en gang for hver av de fire årstider, for så å sette de sammen til en helhet til slutt.
Og i dag har jeg altså fått vårutgaven i boks.
Nå er jo denne typen bilder som sagt sånn +/- et lysår unna mitt nisjeområde, men non the less tenkte jeg altså at det kunne være artig å prøve ut dette her med fire bilder der eneste forskjellen er at det respektive landskapet er ikledd de fire årstidenes ulike ‘drakter’..
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Enkelte av dere husker kanskje at jeg for noen dager siden la ut et lignende ‘spooky’ nattebilde, hvorav jeg delte min irritasjon over ikke å skjønne hvordan en får tatt skikkelige månebilder med konturene og alt..
Vel.. Det har fremdeles ikke latt seg gjøre å få tatt et skikkelig bilde av månen nattestid, men i dette bildet fikk jeg nå i den i det minste hakket mer avgrenset i formen, for å si det sånn! Dessuten må jeg si meg fornøyd med bildet forøvrig, da jeg har fått til å gjenskape den stemningen jeg ønsket. Det er jo iallefall noe!
Lysets innvirkning på motivet i bilder blir virkelig bare mer og mer fascinerende etterhvert som en eksperimenterer seg frem til nye ting (hvilket i mitt tilfelle i stor grad kan tilskrives tilfeldigheter, men non the less, altså..)
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Det skal iallefall ikke stå på forutsigbarhet og mangel på variasjon i denne spalten! Her går vi altså rett fra gårsdagens mørke ‘spookiness’ til to aav verdens 5 vakreste puser’s (heelt objektivt, dette her, altså) i form av radarparet Tufsa (f.v) og Dolly.
I dag har jeg, for en gangs skyld, ikke hatt en dritt å si! En del av skylden kan nok legges på været, da store deler av dagen har vært tilbragt utendørs. – Og når jeg er ute, -da kommer ‘the furry 5’ diltende etter som andunger følger på rekke og rad etter andemor. Det er vel unødvendig å poengtere at slikt gjerne blir lagt merke til bare når det er snakk om to, -for ikke snakke om de gangene samtlige blir med!
Heldigvis, må det være lov å si, skjer ikke det så ofte, -og Pepsi våger seg uansett ikke mer enn noen meter forbi postkassestativet. Men non the less er det såpass sært med bare de tre faste; Altså disse to her i tillegg til sjefen selv, altså Rusken, at jeg har utviklet en regelrett angst for at det brått skal stå en fyr i busserull utenfor døren her med en mikrofon merket med ‘Norge Rundt’ og et kamerateam i bakgrunnen..
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dagens bilde er i det smått ‘spooky’ hjørnet i det jeg har drevet og eksperimentert med ulike kamerainnstillinger for å se om det lot seg gjøre å finne ut av dette med mørkefotografering. Dette er et område hvor jeg er fullstendig clueless, men som jeg virkelig skulle ønske jeg kunne få lært meg, for det blir jo så himla kule bilder når en først får det til!
Det var vel sånn +/- et lysår fra å kunne karakteriseres som en vellykket seanse denne gangen også, men det ble nå i det minste at jeg beholdt dette og et par til fordi de altså hadde en viss spooky effekt. Men først og fremst var det grunnet i at jeg tenkte det var greit å beholde noe slik at en har noe å sammenligne med etterhvert..
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Ikke sånn å forstå at jeg noen sinne har reflektert over hva som faller inn under norm i hht trærs røtter og greners plassering i forhold til hverandre, så jeg kan derfor ikke si et skvatt om hva jeg ville ha antatt gikk inn under disse rammene. Men én ting kan jeg iallefall si, og det er at de iallefall ikke inkluderte en nærmest perfekt stjerneformasjon bestående av 6 grener perfekt plassert i forhold til hverandre når treet er falt. Hvorvidt det er knekt rett av grunnet en stamme som åpenbart var for tynn i forhold til høyden på treet, eller om det er hugget ned i tråd med den mildt sagt uforsvarlige hogsten som er standard i dette skogholtet.. Iallefall er det nærmest absurd at det skulle skapes til å fremstå med denne stjerneformasjonen fra stien den dagen det skulle møte sitt borderline uortodokse endelikt i et virrvarr av øvrige falne trær og buskas…
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dagens bilde er rett og slett en forevigelse av det synet som møtte meg i det jeg gikk ut med søpla sent i går kveld.. Jeg hadde ikke engang fått med meg at det var begynt å snø, og langt mindre enn at det var kommet en mengde på de få timer som var gått siden jeg sist stakk snuten utenfor døren. Dette så jeg vitterlig ikke komme, for å si det sånn! Det var jo såvidt jeg fant frem til søppelkassestativet, så intenst som det lavet ned!..
Men det kan imidlertid ikke ha gått lange tiden før det må ha gått over til regn, for det var så langt i fra den samme mengden da jeg sto opp i morges, for å si det sånn.
‘Dagens bilde’ er et slags ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Om du er blant de tett innpå samtlige som tar slikt som f.eks at katter er udelt selvstendige individer med frihetstrang som trives utendørs bare det ikke styrtregner eller er sprengkaldt, for gitt.. – Vel.. Da er du også en av det abnorme flertallet som ikke har møtt Pepsi..
Pepsis personlighet går nemlig stikk i strid med de fleste adferdsmønstre som følger kattens natur;
– Hun kan ikke fordra å være utendørs med mindre det er tørt, relativt vindstille og behagelig innetemperatur. Og hun beveger seg ALDRI, under noen omstendigheter, lenger unna heimen enn enn slutten av sidegaten vi bor i, og da kun ved særskilte omstendigheter.
Katter skal jo heller ikke ha det minste problem med å overlates til seg selv i noen timer, Har de mat, drikke og fresh kasse, er de as happy as it gets, for separasjonsangst er vitterlig forbeholdt hunder. – Og Pepsi. Om hun skulle følge med ut i det jeg passerer postkassestativet, så setter hun igang med den mest hjerteskjærende ‘gråt’ som går selv den mest selskapssyke hundevalp en høy gang. Ei heller skal jo katter være overvettes begeistret fra å bli båret ut over en kort stund, -hvorav Pepsi glatt kunne gitt opp gange på egenhånd all together om så var.
Og slik fortsetter det.. Kort oppsummert, er Pepsi kun katt på utsiden. Hva personlighet og adferd angår, vet jeg sannelig ikke hva hun er, men katt er hun iallefall ikke..
‘Dagens bilde’ er et slags ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dette landskapet som altså befinner seg rett på baksiden av boligfeltet, er altså åstedet for et temmelig stort flertall av de billedserier som har blitt lagt ut her inne de siste par årene. Såpass hyppige fotoinnlegg som det etterhvert har blitt fra det lille skogholtet som er igjen av den storskogen som inntil for få år siden utgjorde en betydelig del av kommunedel Askim, ville jo aldri latt seg gjøre om jeg hadde gått for landskapsbilder som spesialfelt istedet for den respektive ‘boostingen’ av alskens rusk og rask som jeg bedriver i så måte.
Men non the less, blir det dog tatt ett- og annet landskapsbilde dann og vann også. Og grunnen til at jeg har valgt nettopp dette bildet, er at det samme området har figurert flere ganger her inne, slik det fortoner seg i de forskjellige årstider og værforhold. Faktisk er det ikke lenge siden dets siste opptreden i denne spalten, hvor det da, paradoksalt nok, fremsto i den vårlige utgaven som i følge datoen ville stemt langt bedre overrens med normen for da dette vinterbildet ble tatt..
En del av dere husker sikkert hvordan Knertens historie begynte med at han ble funnet på en søppelplass da han var anslagsvis rundt 3 uker gammel, hvorpå de andre tok imot ham på det mest rørende vis.. Dette bildet er altså et tb som viser hvordan det ble brutt med alt som var i hht hva som er artstypisk adferd for katter. I dette ligger at hannkatter jo ikke er gitt å inneha noe omsorg- og beskyttelsesgen ovenfor unger, men her ser vi altså et eksempel på hvordan sjefen selv, selveste kattekongen av omegnen, besørget trygghet og varme for den lille karen..
I tillegg til alt annet ved Knertens historie, er den altså et lysende eksempel som beviser hvordan katten er en høyst bevisst skapning som selv kan velge å handle på tvers av dens naturlig gitte adferdsmønster.
Om jeg kan sies å angre noe hva yrkesvalg- og liv angår, så er det at jeg ikke ble frisør. For ikke bare syntes jeg hår er utrolig artig å drive med. Jeg har nemlig også vist meg, på ett eller annet vis, å kunne ta det som faller inn under denne profesjonen forbausende lett. Bla.a har jeg tilegnet meg en serie klippeteknikker ved å se noen gjøre det, liksom jeg alltid finner ut av hvordan en foretar ulike fletter og oppsett (som f.eks fiskebeinsfletten som er avbildet her) m.m.
Det mest oppsiktsvekkende ved dette her, er at jeg overhodet ikke har vist tegn til å være praktisk anlagt på noe annet område! Med unntak av denne friseringen, ligger nemlig min styrke i så måte ene og alene på det teoretiske plan.. – Dvs. med et mulig unntak, om en regner slikt som stedsans for en teoretisk egenskap, for der er det nemlig fint lite naturbegavelse å spore. Så kanskje denne hår-greia rett og slett er en naturens noe forkvaklede ‘replacement’ for den ikke-eksisterende orienteringsevnen??
