En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Here we go again.. 

Styrete formiddag og ditto sen bloggstart til tross; .Pilen står atter igjen på trivelig, i det sjelefreden er gjenoppstått i form av dagens 20 plass på bloggtopplisten. ‘One small step in numbers, a gigant step for a blogger’, altså, i det hoppet fra gårsdagens 21 plass til dagens 20 jo er synonymt med hoppet opp i det gode ‘topp 20’ -selskap.

– Og så går no dagan her innat i denna gladnarsissistiske bloggerbobla..

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no.

 

Når så dagens lettelse er (ettertrykkelig) uttrykt, så er dagens overraskelse unektelig at en altså måtte opp i 856 sidevisninger for å klare å kreke seg inn blant de topp 20 på en dag som ikke bare er en tirsdag, men som i tillegg er basert på de tall som foreligger på en dag Facebook var nede mesteparten av den!

For om hjemmesiden (altså blogg.no) er vår primære kanal for lanseringen av innleggene våre, så følger Facebook deretter som en god nummer to! Så om det å bli forhindret fra å få lansert innlegg via denne plattformen ikke tilsvarer full krise, så gikk det heller ikke ubemerket hen, da det unektelig var en reduksjon hva den umiddelbare responsen på innleggene angår. Så bå bakgrunn av dette, skulle jeg likt og visst hvilke tall som ville ha rådet dersom gårsdagen hadde forløpt under normale omstendigheter!

 

Blogg-genren vil fremdeles romme ‘blodrosa’ konsept inneholdende sånt som ‘un-boxing’ av Chanel-vesker og avsindig luksuriøse Dubai-ferier, bare i vesentlig mindre kvanta enn det tidligere har vært. Fra å utgjøre selve definisjonen av hhv en blogg og en blogger, er de rosa nå en del av det store mangfoldet som har vokst frem i kjølvannet av de tallrike nedleggelsene av etablerte blogger innenfor nevnte konsept. 

 

Ikke minst, er dette relatert til at jeg bare går og venter på det første synlige tegnet på at den bølgedalen som bloggen som genre nå befinner seg som følge av den nærmest revolusjonerende endringen genren har gjennomgått det siste året, er i ferd med å snu. For rent konkret, så består det frafallet av lesere av de mange unge som fulgte de mange nedlagte ‘rosabloggene’. Disse har jo helt siden blogg-genren så dagens lys vært så til de grader dominerende at de har festet seg i folks bevissthet som selve definisjonen av en blogger!

Når så deres dominans er blitt overtatt av et mangfold, både i hht konsept/tematikk, alder, kjønn, og hva som ellers måtte finnes av målgrupper, så er det, så langt jeg evner å se, kun et tidsspørsmål før dette nyanserte bildet av genren begynner å nå såpass ut i befolkningen at det gir seg synlige utslag på besøkstallene. Følgelig, vil denne forventede u-sving så føre bloggen til nye høyder som etter alt å dømme vil overgå dens ‘fordums storhet’ så det monner. Jeg mener.. Et konsept i ferd med å bli like rikholdig som bladhyllen på Narvesen, vil jo unektelig ha et hinsides større potensial enn det som i all hovedsak kun appellerte til unge jenter mellom 16 og 25. – Og da tror jeg det virkelig blir morsomt!

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Faen!.. 

Her går det kjapt fra himmel til helvete, det er iallfall ‘snickers & twist’!.. Fra gårsdagens 13 plass, sendes jeg altså hodekulls ned i elendigheten, og hat-plassering nr. en; Den infamøse 21 plassen..

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

 

Altså; Jeg var fullt klar over at det ville bli et kraftig listefall i dag, i det dette er nærmest for en naturlov å regne når skiftet mitt i restauranten begynner ved 14-15 tiden, for så at jeg er hjemme igjen ved 22 -tiden.  Denne tiden kolliderer nemlig så til de grader med å få til noe utover spalte-innlegget at det i praksis ikke lar seg gjøre å få gjort noe mer ut av disse dagene, med mindre jeg forbereder innlegg på forhånd. For å legge ut før jobb, blir for tett på det første til at det skal ha noe særlig for seg, og hjemkomsten er både for sent til å kunne nå ut skikkelig, liksom en jo er temmelig gåen etter å ha løpt rundt, non stop, i 6,5 timer til ende.. Begynner jeg derimot kl. 16:00 så er situasjonen en ganske annen, i det jeg da får sendt ut et innlegg nr.2 før jeg drar, som da vil utkomme i passelig tid etter spalten.

Her er med andre ord logistikk, og ikke minst logistikkproblemer på ypperste nivå!..

 

 

På bakgrunn av dette, så er det ikke fallet i seg selv som gnager, sett i forhold til den reduksjonen i antallet sidevisninger som naturlig nok følger det kun å utkomme med et innlegg kontra tre. Det som er surt, er at jeg okke som står oppført med tall som ville plassert meg innenfor de topp 20 HVER JÆVLA DAG i uken UNNTATT på mandager, hvilket selvsagt er AKKURAT den dagen som følger den ukedagen hvor jeg som regel har akkurat den nevnte arbeidstiden! – Også er det liksom som om ‘skjebnegudinnen’ (lurer på hva pokker jeg har gjort den gudinnebitchen der, ass) skal gni det inn igjennom den forbannede 21 plassen..

Men ‘never the less’, frk. Henriksen, det er folk som både lider og folk som dør i hopetall, så du må nok bare innse at du, irritasjonsfaktoren til tross, befinner deg temmelig langt nede på verdensstatistikken over lidd overlast denne første mandagen i oktober dette herren.. ehh.. Satans år, 2021.

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Jøsses!.. 

I dag må jeg absolutt si bloggdagen har startet bedre enn forventet! Nå innebærer riktignok dagens 13 plass et aldri så lite nedrykk i fra gårsdagens 12 plass, men med tanke på gårsdagens labre produktivitet kontra dagen før, er jeg vel så fornøyd med dagens plassering som jeg var i går..

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no.

 

Til tross for dagens heldige utkomme i form at jeg har klart å klore meg fast i samme sjikt ved hjelp av den foregående dagens meritter, så er det derimot ingenting som tilsier at jeg kan tillate meg å foreta den minste lille hvil på mine laubær!  For mens enkelte fint kan avstå fra å blogge i både dager, uker, og i de mest ekstreme tilfeller, måneder uten så mye som å ramle under topp 20, -og langt mindre under topp 40, så vil en eneste dags uteblivelse fra min side sende meg i fritt fall nedover den listen pronto! – To dagers uteblivelse, så er jeg heldig om jeg i det hele tatt er å finne blant plattformens 100 mest leste blogger den påføgende dagen!!

Her har man vel det som skiller de som er godt etablert i dette toppsjiktets øvre gemakker kontra oss som så absolutt er for en nykommer å regne i nevnte toppsjiktets hakket lavere gemakker. – Og det kan jo ikke benektes at jeg, i likhet med mine tilsvarende upriviligerte medbloggere tidvis kan oppleve sånt som dette urettferdig.. Men for min del, så er jeg meg det bevisst, for det rettmessige ved denne følelsen av urettferdighet er jo så som så..

 

I særdeles hyggelig selskap med min ‘blogger in crime’, aka Bunnytrash, (- Lettere bedugget, men like fullt aldeles nydelige..) 😛

 

Visstnok så er det et lite knippe bloggere som kan hvile på gamle laubær i dagevis uten å rikke seg så mye som en plass nedover på listen, og i verste fall kun et par plasser på ei uke til ende uten et eneste innlegg, mens vi andre må kjempe for våre posisjoner hver eneste dag.. Jeg må jo ærlig innrømme å ha kjent misunnelsen stikke i brystet med et anslått hjerteinfarkts styrke når jeg sitter der med skrivesperre, dundrende hodepine og vissheten om at jeg er pokka nødt til å komme opp med et emne som antas å kunne fenge! Og når vi i tillegg tar min hang til krisemaksimering med i betraktningen, hvilket innebærer et mindset som tilsier at alternativet vil være at alt jeg har bygget opp går lukt til helvete, så skulle vel det gi et greit bilde av situasjonen..

Men på den annen side, så glimter jeg også til med øyeblikk hvor jeg ser nøkternt, analytisk og riktig så saklig på situasjonen. – Det er definitivt dette mindsettets vurderinger som er verdt å merke seg, og ikke minst la seg styre av, og i følge disse gjestevisitter av en fornuftens stemme, så ønsker jeg faktisk ikke noen mulighet til å kunne hvile på de nevnte lauvbær! For i denne muligheten, ligger det jo unektelig en selvfølge i å plassere i Blogg.no’s øvre sjikt! – Det er ikke noe stort og ærefullt over det lenger, og det vil jeg at det skal være! Jeg vil ikke miste det å kunne åpne hjemmesiden for å få belønningen etter en super bloggdag i form av et betydelig spensthopp oppover blogglisten!

 

 

Ei heller ser jeg vel den store verdien i et gitt antall sidevisninger som i bunn og grunn kun består av skuffede lesere som bare klikker inn- for så å klikke seg rett ut igjen i det det ikke er utkommet noe nytt denne dagen heller.. For oss andre, så består størstedelen av dette angitte besøkstall faktisk av folk som har klikket seg inn på et innlegg de er genuint interessert i å lese. – Og for meg som styres av dette behovet for å bli hørt, er jo nettopp dette selve hensikten med bloggen! Denne gruppen, i tillegg til at det tross alt har landet et lite knippe faste lesere også hos meg, utgjør altså det tallet som følger mine plasseringer. – Om så da skal være at det fremdeles er et par stykker hvis antall ‘u-svinger’ (altså at det klikkes rett ut igjen) overgår det antall som jeg måtte stå oppført med, så har iallfall hver eneste en som gjemmer seg bak mitt tall fått med seg noe på veien videre! – Og det er nettopp DETTE, og dette alene som gir disse besøkstallene med ditto listeplasseringer relevans og mening!

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

JADDA!.. 

Nå begynner det å ligne noe her! Så absolutt fornøyd med 15 plassen på gårsdagens toppliste (hvis bekjennelser er å lese her), så er det jo for ren, skjær logikk og regne at jeg er riktig så fornøyd i det jeg får se at jeg har klatret ytterligere tre plasser opp på dagens! En 12 plass er faktisk ikke til å kimse av, selv i mitt prestasjonsopphengte mindset!

 

Utsnitt av dagens toppliste på blogg.no.

 

Mens vi nå er inne på nevnte mindset, så tenker jeg at dette her sannsynligvis høres i overmåte slitsomt ut, sånn sett utenfra.. Men greia er at det er ytterst få ting jeg gidder å bry meg med, for i forhold til gjennomsnittet, er jeg nærmest blottet for både ambisjoner og engasjement! I det store og hele ‘flyter jeg igjennom livet på lykke og fromme uten nevneverdig mål og mening’, for å sitere min hardt prøvede mors hjertesukk for en del år tilbake (før hun tilsynelatende måtte innse at slaget var tapt, i det jeg var og ble et håpløst tilfelle i så måte). Men så dukker det opp ett og annet unntak sånn ca ‘every blue moon’ at jeg brått klinker til! – Og når disse unntakstilfellene inntreffer, hvor jeg faktisk gidder, så er det brått ikke måte på!! Da blir det som om jeg legger alt det engasjement, konkurransementalitet og ambisjoner som et normalt sammenskrudd menneske fordeler på karriere, oppfostring av avkom, hjertesaker, nærmiljøet, boligdrømmer, slanke-/treningsmål, og gud vet hva ned i dette ene.. – Og når det nevnte konkurranseinstinktet først kicker inn, så blir jeg som en Ingebrigtsen-bror å regne!

 

 

Problemet er imidlertid at disse tilfellene hvor jeg går fra et generelt engasjementnivå tilsvarende det som kan forventes hos en gjennomsnitts glassmanet til det tilsvarende en OL-vinner i løp, overhodet ikke henger på greip! – Altså.. Jeg har overhodet ingen innflytelse i hht hva som får frem toppidretts-Gry, liksom underbevisstheten min har vist seg å være like blottet for sunn fornuft som den bevisste ‘selv’! Faktisk er bloggen det mest formålstjenlige jeg har latt meg engasjere i siden Ålesund brant, i det bloggen faktisk gir en fortjeneste som øker i takt med besøkstallene! For å sette det hele i perspektiv, så  består de øvrige kjente områdene der konkurranse-Gry kicker inn per i dag av kortspill og å vinne over mannfolket i hht løping og sporadiske spill på langoddsen (i tillegg til det åpenbare; diskusjoner i enhver form).. Altså.. Den kortspill-greia nådde et punkt hvor jeg rett og slett måtte innse at jeg ikke kunne delta i kortspill! For i det jeg begikk en feil, for så at runden gikk tapt i alt fra Amerikaner og Spardame til 21, så gnagde det tapet altså så grønnjævlig at det gikk på bekostning av skjønnhetssøvnen den påfølgende natten!

 

 

Altså.. Det var ikke antydning til engasjement å spore i hht å ta i bruk mine evner innen teoretiske fag i form av noe sånt som en universitetsutdannelse e.l, mens jeg ikke engang er tilsnakkelig under en runde med Amerikaner, i det jeg teller kort som en gal fordi det er som om hele livet mitt ikke bare står og faller på å vinne, men å vinne massivt! Så der var også den katta ute av sekken, mht bekjentgjort galskap fra min side.. Men det er jo som det er uansett, og så her galt er det altså fatt..

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

YESSS!

Greit fornøyd med gårsdagens 17 plass (hvis bekjennelser kan leses HER), så absolutt fornøyd med å ha rykket ytterligere to plasser opp til en 15 plass på dagens liste!

Nå er det, i all beskjedenhet, bare å fortsette i samme stilen, så er det snakk om dager før jeg puster selveste gromkokken i nakken her!

– Eller?..

Det er vel for så vidt greit å beholde en viss bakkekontakt her, tross alt, så jeg tror jeg heller skal nøye meg med å gledes over en god plassering og la det bli med det. Jeg mener.. Hovmod står jo som kjent for fall, så..

Men god plassering med ditto besøkstall er faktisk ikke det eneste å gledes over denne regntunge høstdagen! Jeg er nemlig blitt parodiert!

Som jeg vil tro en del av dere har fått med dere, så har jeg utlyst hevnaksjoner fra parodierte medbloggere som sesongavslutning av konseptet ‘Hvis jeg var deg’. Nå har altså første bidrag utkommet, og det er intet mindre enn mesterlig! Bloggeren bak det nevnte mesterverk, er Lene E. Tarnes (hvilket er den samme Lene hvis opplevd urett en del av dere sikkert husker beskrevet i dette innlegget).

De som har sansen for en god latter (hvilket jeg vil tro skulle gjelde bort i mot alle), anbefales dermed på det varmeste å klikke HER! Jeg har bestandig sett for meg at det ville vært morsomt å bli parodiert, -og det var det også, i aller høyeste grad!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Slettes ikke verst!..

Tre plasser opp fra gårsdagens 20 plass (hvlket er reflektert rundt i DETTE innlegget) til en 17 plass i dag, så det får jeg være fornøyd med.. – Ikke sånn der ‘JOHOOO!!’ -type fornøyd, for det krever ytterligere et par plasser opp, for å si det sånn. Dessuten var besøkstallet helt OK i forhold til en dag med full aktivitet, men det er dét, liksom. – Men for all del, en 17 plass er så visst ‘innafor’, så jeg er så absolutt på gladsiden!

 

Utsnitt av dagens toppliste på blogg.no. 

 

Men på en annen side, så kan det allikevel være en viss grunn til bekymring, selv om det ikke dreier seg om hvorvidt bloggen er i ferd med å gå lukt til helvete som typisk er på dager hvor jeg plasserer dårlig..

Saken er nemlig den at jeg atter igjen har postet i Kvinneguiden! [- Yes, I know..] – Altså dette galehuset av et nettsted hvor jeg i sin tid opprettet en brukerkonto i den hensikt å kunne gjøre kåringer av de aller galeste trådene der inne, og hvor mine poster kun var i form av å delta i tall- og ordlekene. For et par dager siden, så sendte jeg nemlig av gårde min andre post inneholdende en meningsytring i løpet av urovekkende kort tid (reaksjoner i forbindelse med den foregående er å finne HER). – Og sånt tilsier jo intet mindre enn full krise..

Årsaken til at jeg bringer dette på bane i denne spalten er imidlertid at disse tordentalene som er avlagt på dette nettstedenes ‘gjøkerede’, er relatert til mine medbloggere. For måten de hetser enkeltmennesker på i disse trådene, er virkelig ikke greit by a long shot! – Og spesielt når det dreier seg om folk jeg anser for å være blant mine venner, så føler jeg at jeg blir nødt til å avgi en forsvarstale. Samtidig er det jo en kjensgjerning at ‘you can’t argue with stupid’, så det er jo fullstendig fåfengt i hht å kunne ha en mulig innvirkning på de som burde ta det til seg! For de som liker det, er folk som uansett er like frastøtt som meg selv over det som skrives, så..

Men ikke desto mindre så vil jeg nok mest sannsynlig droppe innom med en tordentale nå og da i de trådene hvor dritten kastes etter folk jeg kjenner , for i det minste å kunne utgjøre en aldri så liten motvekt!.. Og det er når jeg lar dette få synke inn, det til fulle går opp for meg hvor hakke galt det som utspiller seg her faktisk er; For når JEG, av alle mennesker, så til de grader står frem som en fornuftens stemme, da er det galt fatt! – Og da mener jeg VIRKELIG galt fatt!!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Aahhh..

Dagens listeåpenbaring avstedkom med et lettelsens sukk etterfulgt av et lite flir i det jeg kan konstatere at jeg er blitt stående med samme plassering som i går (- hvis betroelser av dagen er å lese HER).

I dag tenkte jeg imidlertid å gjøre et aldri så lite avvik fra det navlebeskuende perspektiv som ligger til grunn for denne spalten! – Men jeg føler allikevel at jeg beholder en fot innenfor det narsissistiske konseptet i det jeg tillater meg å uttrykke min uforbeholdne glede på vegne av medblogger og bloggervenn Lene E. Tarnes, som har tatt et kvantesprang oppover listen etter å ha fulgt et tips i fra meg! – Og enda mer imponerende er syvmilssteget opp til en glimrende 25 plass i det dette har latt seg gjøre i kjølvannet av å ha vært utsatt for tidenes ‘crap-load’ fra Facebook sin side, slik at hun ikke har fått lansert innleggene sine som normalt..  Dette er selvsagt hennes fortjeneste, og hennes alene, men det gjør det såvisst ikke noe mindre gledelig! For det tilsynelatende paradoksale i denne bloggerverdenen, er at parallelt med dette opphenget i listeplasseringer og besøkstall på egne vegne, så råder det også en genuin glede over hverandres fremgang, liksom vi hjelper hverandre opp og frem.

I det store og hele har dette, iallfall for mitt vedkommende, sitt utspring i at det nevnte listeoppheng hva egen blogg angår, består av en konkurranse mot en selv snarere enn mot ens medbloggere. Samtidig, så kan det dog ikke benektes at en følelse som er best beskrevet som en treners stolthet over sin utøvers triumfer presser seg frem i det en har kunnet bistå noen på veien. – Og her er det altså at jeg, ved min uttrykte glede på annenmanns vegne i denne spalten dedikert til egen navlebeskuende glad-narsissisme, allikevel ikke bryter med konseptet!. Kanskje ikke en like ærbar form for trenerstolthet som den Gjert Ingebrigtsen og Leif-Olav Alnes gav uttrykk for i Tokyo, men like fullt så er det som det er, – usjarmerende nedrig eller ei!

Så kort oppsummert, -og i all beskjedenhet:..

Æren er Lenes, mens tipset er mitt, 

I all evighet, 

AMEN!

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Ahh.. 

I det jeg er tilbake i ‘det gode selskap’, står pilen atter igjen på trivelig etter gårsdagens relativt muggene bekjennelser (som kan leses her) her innenfra ‘bloggerboblen’.. Når sant skal sies, er jeg nødt til å si meg fornøyd med gårsdagens opptelling, siden timingen på innleggene var helt på trynet..

Skjermbilde med utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no

 

Men når det er sagt, så ville jeg imidlertid blitt svært så overrasket om det skulle vise seg å finnes en blogg hvis besøkstall topper seg på tider mer avvikende fra normen! For i det normal statistikk tilsier et fall i de sene kveldstimer, skyter mine kurver til vers fra 21 -tiden. Så den dårlige timingen gav nok minimalt med utslag utover det at det innebar to innlegg som kom for tett på hverandre.. Ikke desto mindre, så har jo tallenes tale sitt tydelige språk, i det man kan konstatere at selv ikke bloggens ‘livsløp’ er helt vel bevart i mitt tilfelle!

Nå er det vel muligens noen som lurer på hva som gjør denne 20 plassen så forbannet mye bedre enn gårsdagens 21, og svaret på dette, er at de 20 mest leste bloggene promoteres i en slider øverst på siden. – Som et slags story-format på steroider, om du vil, som ser slik ut:

Etter hvert som nye innlegg slippes, legges den respektive bloggeren til begynnelsen av slideren, for så at en rykker bakover som seg hør og bør. Men i og med det kun er topp 20 som inkluderes her, så blir en jo naturlig nok stående betydelig lenger fremme enn man blir værende blant de øverste ved normal hjemmesidepromotering der samtlige bloggere er inkludert! Dette har selvsagt en gunstig innvirkning på besøkstallene! Likeså ville jeg løyet dersom jeg hadde ymtet frempå med noe annet enn at det også er ganske stas..

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt.

 

 

WAF!??

NEEEEEIII!!!! 

Det er knapt så jeg tror mine egne øyne i det gårsdagens sidevisninger ikke levnet noen tvil om en topp 20 -plassering, også finner jeg meg selv på verdens verste plassering; nr, 21 (hvilken gru er beskrevet her).  Altså; En helt ELENDIG start på uken, og jeg er derav ditto grinete!..

 

 

Er det noe jeg virkelig hater, så er det sånne kalddusjer en ikke så komme; Altså når en forventer å åpne døren til noe positivt, og så får en i stedet en ‘anything but’ kylt i fleisen. Nå skal det i all rettferdighet sies at jeg er generelt elendig på å takle alt som er innen dårlige nyheter og motgang, men når dette på toppen av det hele kommer i stedet for en forventet opptur, så ligger det jo også et tap i dette en ellers ikke ville hatt..

Jeg er ikke den positivisten Instagram gnåler om at en må være; For meg, er motgang så visst ingen berikelse, liksom jeg verken kan, eller ser noe poeng i å se lyst og positivt på alt. Jeg mener.. Ting er som de er, av hvilket følger at dritt vil forbli dritt uansett hvordan en vrir og vender på det. Dritt endres ikke til tryllestøv a-la fucking Tingeling synkront med ens mind-set! I mine øyne er det faktisk langt å foretrekke å være grinete som følge av at en ser ting for hva det er, og følgelig ta tyren ved hornene i den hensikt å få rettet opp i situasjonen, enn et selvbedrag som tilsier å se verdier i ting som ikke har noe prisverdig ved seg i det hele tatt.

Av den grunn, så er dagens bekjennelser fra en tvers igjennom sutrete blogger, dog med et pottesurt håp om en lysere morgendag..

 

 

En Bloggers Betroelser!

I går lanserte jeg altså et nytt konsept med dette innlegget. Tanken bak, er å føre en slags dagbok inneholdende de reaksjoner og tanker som følger dagens listeplassering og sidevisninger, men dog dratt ut til det ekstreme, i den hensikt å lage en parodi på oss bloggere generelt og meg selv spesielt.  

 

 

PUHH!.. 

Nummer 20, og innenfor! Syvhundre-og-ett-eller-annet visninger, kunne slått begge veier, for å si det sånn!  Det er nemlig en massiv differanse mellom 20 og 21 plass i topplisteøyemed; For som nr. 20 er man innenfor det blogg,no regner som ‘topp-blogger’, med den følge at en plasseres på sidetoppen med en story-promotering i tillegg til de ordinære oppslagene ved nye innlegg.

Tilsvarende surt er det å plassere som nr. 41 kontra nummer 40, i det man da står ovenfor det vi refererer til som ‘bildeplassering’ (hvilket innebærer at en i PC-modus står oppført med profilbilde) kontra det å bare være oppført med bloggnavn. Altså har vi å gjøre med ‘milepeler’ som fører til en større synlighet, hvilket igjen fører til flere klikk enn man ellers ville fått, slik at det følgelig blir enklere å få en tilsvarende god plassering på morgendagens liste..

Tilbake til de opptelte sidevisninger, så er vel ikke dette syv-hundre-og-ett-eller-annet noe å rope ‘hurra’ for, men samtidig er det i tråd med hva jeg kan forvente med to innlegg. Skal jeg høyere, krever dette som regel tre. For selv om det siste da dreier seg om et lite tidkrevende innlegg, som et rent bildedryss eller ‘quotes til kvelds’, så er ikke dette synonymt med at det er noe mindre severdig, for å si det sånn! (For guds skyld, det er jo flere tilnærmet reinspikkede bildeblogger av hinsides høy kvalitet her på plattformen).

 

Her har vi altså en forevigelse av dagens situasjon.

 

En kan jo trygt si at min kjendisstatus er temmelig begrenset.. Greit nok at det etter hvert er blitt en del mennesker som har vært innom denne bloggen, med det utkomme at det er en viss mulighet for gjenkjennelse som blogger ved å nevne denne når jeg introduserer meg selv i en gitt setting. Men en aldri så liten mulighet for at det skal ‘klirre i ei bjelle’ ved å presentere meg som blogger, er vitterlig et drøyt stykke unna å inneha et ‘navn’ og/eller et ‘ansikt’, selv i terminologiens videste betydning! Det er med andre ord ingen umiddelbar fare for at jeg vil mure meg inne for å kunne sjekke e-posten hvert 3-5 minutt i påvente av en invitasjon til ‘Skal vi danse’, for å si det sånn!

Kort oppsummert, så er bloggdagen berget ved at jeg klarte å karre meg tll en plass blant topp 20. Men som nevnt i gårsdagens ‘en bloggers bekjennelser’ -innlegg, så er det ytterst sjeldent bare ‘velstand’ her på berget.. Jeg har jo en greie med at jeg nesten aldri er helt fornøyd. Det er nær sagt alltid NOE som gnager, og i dag så består denne gnagingen av å plassere under en blogg der det kun er blitt utgitt rene reklameinnlegg i et halvt år til ende. NOE skal det jo være, ellers ville det iallfall vært noe som var riv ruskende galt!