Blogginnlegg hvor det bekreftes/avkreftes rykter, er dagligdags kost her på blogg.no. Naturlig nok, er ryktebørsen mest aktiv rundt de med høyest kjendisstatus, men det finnes også de som har ansett meg for å ha appell nok til å kunne gjøre seg interessante på bekostning av.. Om de ikke er så mange (iallefall som har kommet meg for øre), er de til gjengjeld så forbannet bra at jeg virkelig skulle ønske det i det minste kunne ha vært et snev av sannhet i dem.. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Siden jeg aldri har lest en Jodel-post i mitt liv, vet jeg fint lite om hvorvidt det er noe, og eventuelt hva det kan være av sanne historier rundt meg og mitt liv folk måtte anse for interessant nok å dele.  -Og kan jeg svare bekreftende når folk legger frem opplysninger de har mottatt fra ulikt hold med åpningsordene; “Jeg har hørt at du….” glemmer jeg det umiddelbart. For meg blir det da registrert som en faktaopplysning og ikke et rykte, hvilket en ikke skal se bort i fra er grunnet i at de rett og slett ansees (iallefall av meg selv) for å være for kjedelige til å kvalifisere som rykter. Derfor overlater jeg enkelt og greit sannheten rundt meg og min person til de øvrige innleggene her på bloggen, mens dette i sin helhet vies de (beklagerligvis) usanne historiene som sirkulerer/har sirkulert om meg og mitt liv..

⇒  Harem av byens mest populære/ettertraktede 18-20 åringer:  Det beste ryktet ever verserte for noen år tilbake da ‘tantebarnet’ mitt (som til tross for ikke å være et biologisk beslektskap like fullt er ansett for å være mitt ‘tantebarn’), som objektivt sett ikke er noe barn lenger i en alder av 22, nettopp var blitt myndig, og delte leilighet med en kammerat. Dette er jo som kjent generasjonen som kun skiller seg fra foreldregenerasjonen ved at de ironisk nok er langt mer seriøse og gjennomtenkte i hht partnervalg. For første gang i det moderne menneskets historie, knytter derfor ‘ungdommen nå til dags’ f.eks egne vennskapsbånd blandt foreldrenes vennekrets, for ikke snakke om at den kule tanta faktisk forblir minst like kul gjennom puberteten og inn i voksen alder. -For ikke bare er jeg selvvalgt barnløs ‘for life’ (med mindre det mot formodning ikke skulle muliggjøres at unger ble satt til verden i 13-14 årsalderen (ut fra vekst og utvikling slik artens biologi foreligger pr. dags dato) innen overskuelig fremtid), jeg er faktisk også selvvalgt tante! – Og som seg hør og bør for en generasjon Z -milleniumongdom, hvis kule tanter, onkler og hva det ellers måtte være er fra foreldrenes generasjon X, så holdes ikke disse +/- dobbelt så gamle slektningene (biologiske som ikke biologiske) og omgangsvennene adskildt fra omgangskretsen innen deres egen alder. Derfor var det like vanlig for ham å ha venner og kjærestekandidater tilstede som at han tilbrakte tid med oss alene, og det tok ikke lange tiden før jeg også gikk under tilnavnet ‘tante’ blandt den indre kjernen av vennekretsen også. – En vennekrets som objektivt sett består av modellvakre ‘hunks’. For mitt vedkommende, var imidlertid denne siden ved de ikke annet enn et opphav til de mest hysteriske episoder som ble meg fortalt, for som vennene til ens tantebarn blir også de til en viss grad innkludert i hjernens blokkering av å helt kunne se de som voksne, om en ikke i like stor grad. Derfor var overraskelsen enorm den dagen jeg fikk høre historien som verserte om at denne vennegjengen var for mine toy-boys å regne, hvorav de lystret mine minste vink og hvorav jeg ‘tok for meg’ etter hva som måtte behage i det aktuelle øyeblikket. -Jeg ble altså kredittert rollen som all verdens MILFs ubestridte dronning og enehersker. -Og i det sjokket -og ikke minst latteren over galskapen i denne ryktehistorien, slo det meg at det var faktisk pokker til kompliment dette her, å bli ansett som troverdig midtpunkt i oppkoket av DEN historien! Dernest ble historien fremlagt på et vis som var uten ‘tantete relasjoner’, for å si det sånn, og muliggjorde dermed å se dette her gjennom et objektivt lys, hvilket innkluderte å kutte ‘tantebarnet’ ut av MILF med toy-boys -bildet. Det var da jeg ble slått av tanken ‘at det var jo som faen at det ikke kunne være så mye som et snev sannhet i historien om at jeg hadde tatt ‘MILF’ til et helt nytt nivå..’

⇒  Datahacker med spesialist på overvåkning:  Her må det faktisk innrømmes at jeg ikke er kan sies å være et uskyldig offer for dette ryktet.. Det har seg nemmelig slik at det i utgangspunktet var min samboer som skulle ha hacket alt av datautstyr for å spionere på en nabo noen hus bortenfor, samt hans aldrende mor. Her foreligger ingen tvil om opphavet til historien, hvilket er ‘offret’ selv, da han grunnet en i overkant høy konsentrasjon av kjemikalier i hjernen har dannet seg et virkelighetsbilde hvor dette faktisk er tilfelle, og som derav forteller villig vekk til alle han måtte møte på til skrekk og advarsel. Til tross for at denne historien, i allefall i mine øyne, ikke bare i seg selv er fullstendig ‘gale-Mattias’, i tillegg til å ha sitt opphav hos et menneske hvis tenkeevne er påvirket av et imponerende sortiment av ‘berusende’ kjemikalier, om en kan bruke det uttrykket, har den vist seg  virkelig å ha anlegg for spredning! Det gikk knapt en dag uten at en eller flere brakte temaet på bane for bekreftelse/avkreftelse.. Et par-tre ukers tid etter historien begynte å versere, står jeg ute på plassen her sammen med et par venner av meg som selvsagt også er gjort kjent med historien, hvorpå den absurde siden av meg, som med gjevne mellomrom serverer meg de mest absurde innfall og ideer, plutselig slår inn med følgende åpenbaring; Hva faen er denne greia med at det automatisk trekkes den konklusjon at det er J.A, -mannen, som er datahackeren her i huset, og ikke jeg!??..  Det som har igangsatt denne mildt sagt ubehagelige, men dog fiktive situasjonen, er intet annet enn de signaler som naturlig følger en husstand som innehar de tilkoblinger som seg hør og bør i vår tid av telefon-, TV-, og internett. Her er det jo selv i den alternative virkelighet det her er snakk om intet å hente annet enn at det går signaler til og fra huset, og intet av indikasjoner i hht hvem det måtte være innenfor disse veggene som besørger denne tilstrømningen. ‘- Og nå har det seg jo faktisk sånn’, tenkte mitt absurde alterego, at det er JEG, og ikke J.A som innehar ekspertisen hva databruk angår! J.A er den som kan dette med å sette sammen/bygge opp ting og få det til å virke, mens jeg er den som har en viss peiling når det kommer til å bruken av disse tingene. -Sånn har det alltid vært, like fullt som det alltid har vært J.A som har vært den antatte eksperten før ting blir bragt på det rene. Minner fra den tiden hvor telefonnettet var adskildt fra det web-nettet som er enerådende i dag strømmet på. -En tid hvor jeg ikke bare innehadde ekspertise i hjemmelig målestokk, men ekspertise i objektiv målestokk hva mobiler og det nevnte mobilnettet abgikk, hvor folk ble sendt til meg for å få fikset ett eller annet, men hvor ‘kilden’ hadde glemt å oppgi at det var ‘kjærringa’ de skulle ha tak i, og ikke typen hennes.. Når vi i tillegg kan føye til at jeg har en helt annen innstilling til å bli ansett for å være datahacker enn J.A, så fører dette til at jeg lar galskapen få fritt spillerom i denne saken, hvorpå jeg ender med å be disse vennene om å tilføre opphavsmannens virkelighetsbilde nye opplysninger.. For mens J.A var godt over middels irritert over å bli gjenstand for løgnhistorier, gir vel jeg når sant skal sies fullstendig faen i så måte, da slikt for meg har en ubetalelig underholdningsverdi. Og når jeg i tillegg hadde båret på en årelang irritasjon ang. tilsvarende forhåndsantagelser io den virkelige verden, besørget jeg at fyren fikk vite, som sant er, at den som eventuelt skulle ha kunnet klare å hacke seg inn noe sted, måtte eventuelt være meg, og ikke J.A.. Nå lever versonen med J.A fremdeles, men versonen der jeg har overtatt hovedrollen er den som i dag blir fortalt de nyinnvidde. Til som derav kommer til meg med den respektive versonen av historien, kan jeg dermed med en lett oppgitt latter avkrefte historien med den kjensgjerning at dersom jeg hadde innehatt det utstyr og den kunnskap som kreves for å bryte seg inn i passordbeskyttede datamaskiner, kan du ta deg faen på at jeg ville funnet langt mer matnyttige ting å bruke disse på enn en hjemmeværende fyr på rundt 50 og hans mor!.. (-Med min irrasjonelle galskap vel fornøyd med i det minste å ha kommet opp med en motvekt til den diskriminerende kvinneholdningen som ble utvist der inne i La-la-land..)

I går kveld da jeg, noe forsinket, benket meg forran skjermen for å se annen episode av skandaleserien Ex on the beach, ble jeg nemmelig brått vitne til noe jeg overhodet ikke så komme.. Det skulle nemmelig vise seg at programansvarlig for nevnte skandalereality har fulgt det råd som ble gitt i denne bloggen (i DETTE innlegget) i hht å kunne gjøre serien enda drøyere; De har tatt inn sin første voksne deltager! -Og som forutsett; Dama leverer som faen!! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette galskapens fyrverkeri av et menneske som skred opp av vannet i denne andre episoden av den norske versjonen av dette realitykonseptet fra helvete, viste seg nemmelig umiddelbart å være den reneste legemliggjøringen av mine tankespinn rundt hvordan det skulle kunne gjøres å få (skandale-)reality generelt og Ex on the beach spesielt, enda drøyere. Mine utgreininger i nevnte innlegg, og dama som skred opp på den stranden er faktisk så spot on at det faktisk blir litt spooky dersom det skulle vise seg at programansvarlig IKKE skulle ha tatt inn denne deltageren på info fra bloggen. – Og når sant skal sies, er det nå engang en enorm sannsynlighetsovervekt for at han IKKE har lest- og derav heller ikke hentet den gitte informasjonen fra bloggen..

Altså.. – For kjapt å sørge for at alle er inneforstått med hva dette faktisk dreier seg om; Dette mild sagt utagerende konseptet, som gjennom dets gud-vet-hvor-mange-sesonger -lange historie i gud-vet-hvor-mange land, har vært forbeholdt folk under 30, hvorpå spesielt jentene helst bør være under 25. – Og så, helt plutselig, skrider et 40 -år gammelt kvinnemenneske opp på denne stranden, hottere enn helvete og fylt til randen av bitchy attitude, som ikke la noe som helst. bånd på seg i det hun uttrykte sin avsky og anholdte nag til sin en-del.år-yngre fuck-boy av en ex. – Hvilket jo er nøyaktig hva jeg etterlyste i fjordårssesongen. For det som var spesielt her, var nemmelig at intet av det skandaløse vel kan sies å ha funnet sted rundt konseptet! Mens de kranglet, lo, pulte, spydde og grein left, right & center, var merkelig nok møtene med de (såkaldte) ex’ene noe de merkelig nok anså for å være et gode, i hht at disse ble ansett for å være en venn og aliert!

Men etter nærmere ettertanke, var det brått ikke så merkelig alikevel, da ingen av fjordårsdeltagerne faktisk var gamle nok til å kunne ha rukket å opparbeide seg noen ex’er av betydning. ‘Ex’ene ble da naturlig nok redusert til folk de hadde hooket med for en kort periode på max ei uke eller to. -Og det var i den forbindelse jeg la frem mitt forslag om å bytte ut kidsa med foreldregenerasjonen, da disse ex -relasjonene er av et helt annet kaliber! – Noe som viste seg å innfri til fulle gjennom 40 år gamle Monica! Men om det er aldri så ‘spooky’, er jeg sprellende fornøyd. Jeg aner nemmelig utviklingen av ‘en serie i serien’ som tilsvarer intet mindre enn min skadefro og skamløse sides drømmekonsept.. Nå kan jeg imidlertid bare krysse alt jeg har av fingre, og håpe så indelig jeg bare kan, at det skal vise seg å dukke opp ytterligere sjelett fra skapet til denne gudesendte deltageren fra helvete.. I’m on fire!

At en risikerer et hypokonderianfall fra Helvete dersom en skulle google eller slå opp sykdommer og/eller symptomer i menisinske leksikon, er viden kjent. Selv lærte jeg heldigvis etter to besøk i det nevnte helvetet, hvor det den siste gangen faktisk gikk så langt at jeg var hinsides livredd for å ha pådratt meg HIV/AIDS, så vel som et par av de dødligste kreftformene, samt en 50/50% sjangse for ALS, og dermed sto på dødens terskel.. Hva jeg burde ha skjønt, men dog ikke skjønte ut i fra disse skrekkopplevelser, er at det samme gjelder hva psykiske lidelser og tilstander angår. Jeg går dermed hen og tar diverse tester for diverse tilstander jeg så absolutt ville vært best tjent med å holde meg langt unna..

Jeg satt nå her og surfet rundt på nettet, og siden jeg bestandig har vært facinert av psykologi og hva som skjuler seg av uhumskheter i menneskesinnet, klikker jeg alskens linker av typen: ‘Slik kjenner du igjen psykopaten’, ‘hvordan takler du en narcissist’, ‘hvorfor utvikler noen en splittet personlighet’, osv, osv. -Og der åpenbarte den seg!.. Den etter sigende nyutviklede, nylanserte, superproffe, og gud vet hva -testen hvor du kan finne ut hvor du står på psykopat-skalaen! Her ble det gitt en grundig innføring i hvordan dette målesystemet virket, hvilket var en skala fra 0 til rundt 50 mener jeg å huske, og hvor de som scoret over ett eller annet i underkant av 40 var som fullblods psykopater å regne. Videre ble det opplyst at dette var brukt i et uttall fengsler rundt om, for så å opplyse om hvor høy grad det var av personlighetsforstyrrelser blandt høyrisikofanger/langtidsinnsatte kontra i samfunnet forøvrig, hvorav de avsluttet sekvensen ved å oppgi scoren til en rekke A-kjendiser innen masse- og seriemord..

Sett i retrospekt, er det hinsides pinlig å måtte vedgå ikke å ha eliminert det meste av troverdighet fra disses side på dette tidspunktet, da det å eksempelvis kunne påvise at en mann som Ted Bundy hadde en score helt oppe på 46, ikke er forenlig med dette nye og innovative testsystemet det ble annonsert for å være! For mr.Bundy opererte vitterligen på 70 -tallet, ble henrettet en gang på slutten av 80 -tallet, og kan derav umulig ha kunnet stille seg til disposisjon for noe som iallefall ikke så dagens lys før godt inne på 2010 -tallet! Ikke sånn og forstå at jeg betviler den godeste mr.Bundys psykopati, det er ikke der skoen trykker.  Men like fullt finnes det nok av infamøse mennesker hvis galskap er på Bundy-nivå til å bruke autistiske testresultater fremfor fingerte hvor diverse spesialister innen adferdspsykologi besvarer de respektive spørsmål på vegne av avdøde personer.

Meeen.. I dette momanget var jeg tilsynelatende like blottet for kritisk sans og sunn fornuft som et sekt-medlem, og skred til verket, full av iver etter ny innsikt i meg selv. Etterhvert begynte det imidlertid å trenge seg en litt uggen følelse frem til bevisstheten, en følelse som viste seg å være relatert til hvor mange av mine svar som ikke kunne få blitt annet enn et av de to mest egoistiske alternativene… -‘Herregud’, tenkte jeg en side eller to lenger ut; ‘Jeg kan da for faen ikke være narcissist, kan jeg vel!??

Hæ!?..

Faen-i-fuckings-satanhelvete!.. Jeg er en narcissistisk psykopat! Det er det jeg er!! Det er jeg jo nødt til å være!!!..’

For å gjøre en lang historie litt kortere, raste jeg gjennom resten av testen, klikket ‘SCORE’ før jeg fikk ombestemt meg (jeg hadde tross alt brukt nesten 20 min. av min tid på dette her), ventet i noe som virket som halve dagen, men som ikke kan ha vært stort mer enn 20-30 sek, for så å få dommen rullet opp på skjermen.. -Hva var score’n? Er jeg stein hakke gal!?? -Også fikk vi ikke score’n engang!! Men på den positive siden, slo jeg iallefall ikke ut som den narcissistisk psykopaten jeg fryktet! Jeg var sunt egoistisk, het det seg! En som vet å ta seg frem her i livet, ta sin plass, og overhodet ingen dørmatte eller grå mus, uten at jeg ikke hadde mine myke og barmhjertige sider av den grunn.. Hørtes jo ut som rene idealmennesket, ikke sant! Greia er bare at da lurer jeg veldig på hvordan det skal kunne la seg gjøre å få seg det psykopati-trekk-varsku som var utlovet ved hjelp av denne testen, for jeg var faktisk genuint livredd for å havne vis-avis nevnte Ted Bundy, Fred & Rosemary West, Charles Manson og gjenget!.. Nå har vi kommet dithen hvor det så smått har begynt å røre seg i toppetasjen igjen, så jeg skrider atter en gang til verket, bare denne gangen svarer jeg bevisst det maximale egoisme og blottet for empati -alternativet på alle!..

Greit nok.. Nå var det ikke snakk om noe idealmenneske lenger, men det var heller ikke værre enn at ‘du har tendenser til å være i overkant selvsentrert..’ Hjernen min, som da har vist seg likestilt m.h.t å kutte all fornuft på søken etter mentale sykdomstilstander og pur galskap som den har når det kommer til de fysiske, hadde visstnok gjenopptatt noe av sin opprinnelige funksjon på dette tidspunktet, men det var alikevel langt igjen.. Som seg hør og bør med nevnte hypokonderi-blackout, var jeg langt unna evnen til å innse at denne online-testen ikke var hva den gav seg ut for, men alikevel såpass at den hadde oppfattet at det var noe med disse svarene som var riv ruskende galt i forhold til forhåndsomtalen. I hypokonderi-modus av tredje grad, innebærer dette en midlertidig konklusjon at den milde tonen i ‘dommen’ kun var grunnet i et lovforbud mot å ‘diagnostisere’ gjennom online-tester! Så i realiteten, tenkte jeg panisk, er jeg ei fuckings egosentrisk mægge som balanserer på grensen til en personlighetsforstyrrelse av værste sort!!

*Angst!*

Disse folka har i det minste nok peiling på psykologi til å vite når de dealer med idioter, såvel som å ta disse idiotene på sitt mest idiotiske, så det var jo dermed uungåelig at jeg ikke skulle klikke meg videre på den svært så strategisk plasserte linken til neste test.. Det hele endte jo der det måtte ende; ‘Faen-i-fuckings-kukkskalle-helvete! -Jeg har paranoid-schizofreni’ -noia i et psykologiens hyper-hypokonderi-anfall a-la den nevnte AIDS-kreften.. Nå som jeg er ved såpass sans og samling det lar seg gjøre å få blitt for en top-class idiot, kan jeg iallefall meddele at både kreft, HIV/AIDS & ALS’en gudsjelov var feildiagnostisert fra min side. Hva det mentale angår, kan jeg si såpass at jeg aldri har sluttet å sette spørsmålstegn ved om jeg er ved mine fulle fem (for å si det pent), -noe de lærde skal være skjønt enige om er et godt tegn på at jeg i det minste ikke er mer gal enn at jeg fint styrer unna toppetasjen med tvangstrøye, polstrede vegger & jerngitter forran vinduene!

Årsaken til dette, er rett & slett at jeg ikke fikser å høre min egen stemme på opptak. Gudene skal vite at jeg har forsøkt å venne meg til det, hvilket etter sigende skal funke for andre, da alle i utgangspunktet syntes de låter skrekkelig. – Jeg har derimot bare måttet innse at dette bare er noe jeg må leve med.. 

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

At nettopp jeg skulle være den som er villig til å la selv de kuleste opplevelser fare pga at jeg er ute av stand til å høre opptak av min egen stemme, er virkelig en skjebnens ironi. Å være fastlåst på dette området, syntes jo langt mer naturlig dersom jeg hadde vært en relativt innadvendt og stillferdig personlighet som var ukomfortabel i sentrum for folks oppmerksomhet. Men når jeg i ærlighetens navn er en regelrett ‘oppmerksomhet-junkie’ med konstant ‘ute-stemme’ som prater på inn- og utpust, så blir det brått langt mer ulogisk. Om en i tillegg tar med i betraktningen at det vel er få som er mer glad i å posere forran et kamera enn meg, hvilket også inkluderer filming uten lyd, ender vi opp på grensen til absurd.

Altså.. De fleste som ikke er vant til det syntes det er ukonfortabelt å høre opptak av egen stemme, og det er vel ingen som ikke blir overrasket av hvordan den høres ut ‘utenfra’ kontra hvordan en hører seg selv, men det er normalt sett en vanesak. For mitt vedkommende, forble det imidlertid like skrekkelig, -om ikke værre å høre meg selv da det etter ‘boken’ skulle blitt normalisert. Som ‘ung & lovende’ idrettsutøver (før latskap, fest & flirt fikk satt en stopper for galskapen), ble jeg titt & ofte intervjuvet på radio og lokal-TV, og hver gang, gjorde jeg mitt ytterste for at ikke foreldrene mine skulle få vite det, og dermed bringe elendigheten inn i stuen. De fleste ganger lykkes jeg, da hele oppbudet av de vi (altså jeg og de andre intervju-objektene) snakket med ble sagt å være avisen. Etter idretten, så var det lokal-TV program fra spa-senteret jeg jobbet som sørget for å opprettholde torturfrekvensen, så dersom det var mulig å venne seg til dette for meg som for andre, ville jeg gjort det i løpet av disse årene, for å si det slik. Men som sagt; Om noe, så ble det bare enda mer skrekkelig..

Mens de øvrige tilhørerne forblir uanfektet, skjærer min stemme så skrekkelig i ørene at det gjør fysisk vondt.. Det er heldigvis utvilsomt en subjektiv oppfatning, for om jeg bare låt halvparten så jævlig i andres ører som jeg låter i egne ører på opptak, er det rett & slett utelukket at noen ville vært i stand til å omgås.

Som om ikke dette var sært nok, så blir det iallefall ikke noe mindre sært når jeg kan tilføye at jeg på langt nær føler det samme kleine ubehaget av å høre meg selv på engelsk!..(?) Også på svensk er torturnivået vesentlig redusert kontra min norske tale.. – ‘Dette må jo ha med hvordan jeg er mest vant til å høre meg selv ‘live’, – fra eget hode’, tenkte jeg, hvilket jeg selvsagt så meg nødt til å undersøke nærmere.

..- Til tross for traumenivået dette innebar å utsette meg selv for..

Nå har det nå engang seg slik det antall språk jeg snakker flytende, og dermed funker som plausibelt sammenligningsgrunnlag, begrenser seg til nettopp de tre nevnte; norsk, svensk & engelsk. Altså; Om jeg skulle børste støv av to-årige skole-fransken og trådt til med en presentasjon typ; “Je m’appelle Gry, je suis de la Norwége. Et vous?..” ville aksenten sannsynligvis vært alt annet enn hos en innfødt, og dermed ubrukelig i dette eksperimentet.

Men på den annen side, finnes det også en skole-tysk på min merittliste, og selv om dette begrenser seg til et år med laber interesse og ditto insats, er dette språket så nært det norske i språkutviklingen at en ikke drar med seg noen aksent i nevneverdig grad -selv om en lærer språket etter inntruffet pubertet. Dessuten leser vi visstnok som regel rett uttale på ordene selv om vi ikke skjønner bæret av betydningen. Dermed fant jeg frem en tysk nyhetsartikkel fra krigens dager som jeg iallefall forsto såpass av at dreide seg om Hitlers fremrykking i Russland, satte mobilen på opptak, og leste opp de to-tre første setningene [etter å ha trent litt på forhånd], for deretter å trykke ‘play’.. Hypotesen var at jeg også her ville høres vesentlig mindre skrekkelig ut, siden det avviker fra norsk, og derav hvordan jeg er vant til å høre meg selv. -En hypotese som viste seg å være gal..

Det viser seg nemmelig at opptak av Gry på tysk lyder like skrekkelig i egne ører som Gry på norsk! Her forsvinner alle tenkelige hypoteser for forklaring. Visstnok høres jeg merkbart mindre uutholdelig ut på engelsk enn svensk, men å høre meg selv svensk er alikevel vesentlig mer utholdbart enn på norsk, og svensk har da vitterlig fulgt det norske til døren i språkutviklingen, mens tysken slapp trinnet før (ved at det skandinaviske tok sin egen kurs). Dermed hadde jeg ikke annet valg enn å ty til venner (dog i live verson, og ikke opptak, da det finnes grenser til selvpålagt tortur). -Og jammen tror jeg at dette var veien å gå for å komme til bunns i dette! Saken er nemmelig den at jeg [av en eller annen grunn] har en latterlig fise-fin engelsk, hvilket vil si at jeg legger meg et par hakk høyere i stemmeleie. -Og hva svensk angår, er jo dette et så ‘nusselig’ språk at det hverken lar seg gjøre å høres sint, truende eller generelt for jævlig ut, så.. Vi kan altså konkludere med at min eventuelle deltagelse i Bloggerne eller annen produksjon som involverte tale, vil være betinget av at all kommunikasjon foregår på engelsk (med en bitteliten åpning for svensk dersom salæren er tilstrekkelig høy). Men bortsett fra det, er jeg svært grei å ha med å gjøre, så med denne lille detaljen på stell, er det bare å ringe, -for all del!..

Dette er intet mindre enn innlegget hvor offentligheten får vite om et knippe av mine ‘guilty pleasures’ som i realiteten er for pinlige for dagens lys. Hadde noen fortalt meg jeg skulle gå ut med dette da jeg åpnet bloggen, ville jeg intet mindre enn gått hen og erklært vedkommende for sprøyte gal. Saken er nemmelig den at det finnes områder hvor jeg aldri forlot barndommen, for å si det slik..

Men nå forholder det seg nå en gang slik, at er man en blogger så er man en blogger! Da er det ikke lenger rom for skam, bluferdighet og den slags fjas…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Marcus & Martinus:  Til tross for at jeg befinner meg +/- et lysår unna målgruppen, opplever jeg flere av låtene som både energi- og humør-boosters av ypperste klasse!.. For dere med tenåringsdøtre, og dermed muligens kjenner disse låtene ved navn, kan nevnes ‘Girls’, ‘light it up’ og ‘Elektrisk’. Flaut?.. Ja, i aller høyeste grad! – Men like fullt, er det den smått patetiske sannhet..
• Søppel-TV:  Jeg elsker reality-serier som  Paradise hotel, for ikke snakke om Ex on the beach. Ikke bare befinner jeg meg tilnærmet like langt unna målgruppen hva angår disse seriene som tilfellet er for ‘MM’erne, men spesielt Ex on the beach burde også vært under min verdighet å gesjeftige seg med, i likhet med ethvert annet relativt oppegående menneske over 23.. Men ikke desto mindre, må det innrømmes at jeg gleder meg som et barn til sesong to kommer på skjermen, -proppfull av forventninger til at ‘utagerende adferd’ atter igjen tas til et helt nytt nivå..
• Fremdeles brus til maten:  Jeg syntes rusbrus er OK, og forsåvidt også Champagne. Men ellers syntes jeg alt av alkoholholdige drikker smaker nøyaktig slik de gjorde da jeg fikk dyppe tungen i pappas glass som barn; Vondt! Ikke engang det å nippe til et rødvinsglass i fint selskap, sånn for syns skyld, lar seg gjøre for mitt vedkommende! Jeg er rett og slett ute av stand til å få dette stoffet inn mellom leppene uten å gyse. – Og det samme gjelder selvsagt for whiskey, cherry, konjakk, og hva det ellers måtte være. Skal dette kunne svelges, må jeg være full som et fly, enkelt og greit..
• McDonalds:  McDonalds -burgere er noe av det aller beste jeg vet. Nå som jeg ikke har en resturant (om en kan kalle de det) i min umiddelbare nærhet, og ei heller jobber i byen (Oslo) lenger, hamstrer jeg gjerne en 10-15 cheeseburgere. -Og på toppen av alt, ender jeg bestandig med å angre at jeg ikke kjøpte fler..
• Leksaker:  Ei heller når det kommer til leksaker, har jeg vokst opp i ordets fulle betydning. Eksempelvis, syntes jeg dette slimet er like fascinerende å se renne ned mellom fingrene i sakte kino som godt voksen. Det samme kan sies om bla.a jojo, modelleire, frisørdukker, m.m. – For ikke snakke om dataspill av typen virtual pets o.l.
• Bading innebærer stupetårn- og brett:  Sist men ikke minst, er stranden en arena hvor det ikke lar seg gjøre å te seg som et normalt, voksent menneske for mitt vedkommende.. Her settes nemmelig ikke håret i en topp mens jeg flyter tørrhodet rundt en-to meter fra trappen slik normen tilsier for ei dame med et snev av respekt for seg selv og egen fremtoning. -Her skal det nemmelig hoppes, og det fra stupetårnet eller fjellets høyeste tinde!

Som så ofte før, endte dagens leteraid med at jeg fant alt mulig annet enn det jeg lette etter. Dvs. flere ting jeg har vært på leting etter i evigheter, i tillegg til de fullstendig uforklarlige tingene; Ting jeg hverken har kjøpt, mottatt, eller ervervet på annen måte, men som alikevel har funnet veien til skap og skuffers skjulte indre gemakker.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagens raid gjennom kjøkkenskap og skuffer, resulterte i følgende uervervede fangst:

• Nøtteblanding, usaltet: Det eneste nøtteslaget jeg liker, er peanøtter, men det forutsetter at de er saltet! – At jeg, iallefall jeg ved mine fulle fem, skal ha kjøpt disse er helt utenkelig. Ei heller lar den seg forene med et feilkjøp, da jeg ikke kan se for meg noe som helst med selv den minste likhet med denne irrgrønne emballasjepakningen.. Like lite evner jeg å bli klok på hvem som kunne ha funnet på å etterlate denne her hos meg.. Hvordan denne har funnet veien inn i mine kjøkkenskap, er rett & slett utenfor min fatteevne..
• Grøtris & kanel: Disse vil en lett kunne tenke er stuet vekk og glemt etter en fordums jul.. Men for det første, er jeg like fjernt fra å være en grøtelsker i dag som jeg var til jul i fjord, i forfjord, og årene før der, og for det andre, har jeg kun bodd i denne leiligheten i snaue to år. -Og hverken grøtris eller kanel var med på det flyttelasset, det er sikkert og visst, for når jeg flytter, kaster jeg absolutt alt jeg ikke ser noen bruksverdi i, -samt ‘noko attåt’ som følger med i dragsuget. Det vil altså si at både grøtremediene og nøtteposen har kommet meg i hende en eller annen gang i tidsrommet mellom 1. september 2017 og frem til i dag, hvilket gjør det hele om mulig enda mer ubegripelig..
• Maizenamel: Det dukklet ikke opp noe maizenamel denne gang, men i den ovenfor nevnte flyttesjau, dukket en eske opp på uforklsrlig vis for andre(!) gang! Jeg opplevde nemmelig å være i besittelse av denne varen jeg ikke engang har den ringeste anelse om bruksområde også noen år tidligere..

Nå skal det sies at jeg fant et eget bruksområde for maizenamelet en djevelsk morgnen jeg hadde forsovet meg, og var tom for tørrshampoo.. Som det vises til i dette ordtakket med den nakne kvinnen som lærer å spinne, skulle også jeg vise meg oppsiktsvekkende kreativ i min ytterste nød, der jeg føyk rundt som et lemen på speed, dyrisk stresset, med et hår som var uegnet å vise seg ute med, og ikke tid til å vaske. Tro det eller ei, men det funket faktisk!!

For all del.. Dette er ikke ment som en presentasjon av et billigere og fullgodt alternativ til tørrsjampoen, for håndpåføring har såvisst sine ulemper, bare så det er sagt. Men ikke desto mindre, er det himla greit å ha som et alternativ av typen kriseløsning de dagene en skal av sted, og den frustrerende ‘pfff’ -lyden som indikerer at kun luftgass og nada tørrshampo kommer ut av flasken en ‘jo nettopp har kjøpt’.

Men ikke desto mindre, har samtlige av disse tingene kommet meg i hende på fullstendig uforklarlig vis.. Det mest sannsynlige forklarlige alternativet, at noen har hatt de med, er som sådan nemmelig langt fra sannsynlig, da jeg for mitt bare liv ikke evner å se for meg noen jeg kjenner, -og som derav kjenner meg, ha med seg disse varene til meg. -Og det er jo strengt tatt kun kjente mennesker innen omgangskretsen som kommer på besøk!..

Måten disse tingene plutselig dukker opp ‘av seg selv’, syntes rett og slett å være fullstendig uforklarlig. For det blir nemmelig ikke det grann mindre uforklarlig dersom det mot formodning skulle vise seg å komme fra besøkende.. – Jeg mener.. De kjenner meg jo, hvilket innebærer en sikker viten om at dette er ting jeg ikke liker og/eller hverken vet hvordan brukes, eller vil ha noen interesse av å finne det ut!

Det er imidlertid et spørsmål i denne forbindelse jeg i det minste har et visst håp om å komme nærmere svaret på, og det er om det finnes det noen andre der ute som opplever dette, eller om det er en annen av disse viderverdigheter som hefter kun ved meg?..

Det begynner faktisk å bli en stund siden nå, iallefall har sjokket lagt seg såpass at jeg han snakke om det.. – Sjokket som kun kan måle seg med første gang jeg hørte meg selv omtalt som ‘ho dama’ av et barn (hvilket gir det betydningen ‘en voksen’). 

Jeg snakker om første gang jeg hørte meg selv omtalt som en MILF. – Eller M.I.L.F, om jeg skal være helt korrekt; Mother I‘d Like to Fuck.. 

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk..

Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til panillalder grunnet en uskyldig replikk. Følgen er at jeg ikke engang fikser bursdager og det ene året lagt til alderen, for da å snakke om opplevelsen av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – jeg var ‘Stifler’s mum’!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet..

WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!??? – WÆÆÆÆ!!!

Her snakker vi regelrett knock-out, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudsjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemmelig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i gulvet, med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn vendte tilbake igjen..

At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen i MILF -kategorien, har det nemmelig blitt fler, men jeg har imidlertid klart å bearbeide dette bedre enn noe annet av livets crap for det jeg kan huske.  Det har seg nemmelig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det komplimentet det tross alt er ment å være. – Og ikke minst, er det intet mindre enn en bekreftelse på at en fremdeles har samme tilgang til ‘sukkertøyskålen’, om behovet skulle melde seg, hvilket igjen er ubetalelig m.h.t aldersangsten; I’ve still got it! – Jeg er pulbar!..

Vi opplever vel alle fra tid til annen DEN følelsen i det vi ser oss selv i en aller annen lettere absurd sammenheng og/eller fra en litt snodig vinkel.. 

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Etter å ha tatt en titt på hva jeg har lagt ut på sosiale medier i løpet av det siste året, samt tatt en liten ‘trip down the memory lane’, har jeg kunnet samle sammen en aldri så liten kolleksjon av mine opplevelser som har frembragt DEN følelsen..

…- Den følelsen når noe vannvittig gledelig skjer, og en setter alle krefter til for å hindre den boblende gleden som følger i å ta overhånd av redsel for hva en har for seg dette vil innebære m.h.t å ‘jinxe’ det hele big-time -med både tilleggsrenter og mva.

…- Den følelsen når en innser at en ikke har peiling på hvorvidt noe har skjedd/blitt sagt i en drøm eller i virkeligheten.

…- Den følelsen når en innser at ens latskap er så altoverskyggende at en går ‘all in’ for noe så til de grader usmakelig som å finne en gjenglemt sneip i askebegret for å få utsatt den 150m lange turen til butikken.

…- Den følelsen når en innser det absurde i den stressituasjonen som oppstår ved at det gedigne lasset en har av klær gjør det klin umulig å finne noe å ha på seg.

…- Den følelsen når en oppdager at en har gått rundt på jobb og betjent kunder med tennene fulle av leppestift, øyensminke på kinnene, e.l. uten at det er blitt lagt merke til (eller i allefall ikke påpekt) av kolleger (eller andre, for den saks skyld) før det er nødt til å ha vært slik en god stund.

…- Den følelsen når en innser at en har glemt igjen solbrillene på jobb, og det eneste reserveparet som lar seg oppdrive er av den typen som får en til å ligne på ei flue i kjempeformat.

…- Den følelsen når et blogginnlegg (eller hva det enn måtte være) en har lagt  masser av tid og arbeid i av en eller annen grunn ender opp med å bli slettet rett før det er ferdigskrevet.

…- Den følelsen når en går ute tilsynelatende mutters alene sent på kveld eller nattestid, og hva som startet som nynning eskallerer via det å synge lavt (om en kan kalle det sang i mitt tilfelle) til gauling av full hals i det det plutselig dukker opp et annet menneske i ens umiddelbare nærhet.

…- Den følelsen når en møter personen som en etter sigende skal være svært lik av utseende, og det viser seg å stemme så til de grader, selv i egne øyne.

…- Den følelsen (av skam) når en innser hvordan en brått kan havne i en situasjon hvor de “kvaler” en har hatt for å være ‘flatbrystet’ (for mitt vedkommende), eller hva som enn måtte være av tilsvarende kompleksområder for andre, erstattes med de [reelle] kvaler som følger det å ha en kropp som ikke lenger fungerer.

Nå og da, ser en plutselig en eller annen sammenheng en ikke har sett før, eller det kan være at ett eller annet åpenbarer seg fra en annen vinkel enn hva som er normalen. At det respektive fenomenet er en realitet, -at det er et bevist faktum er hevet over all og enhver tvil. Det er bare at en blir helt satt ut av tanken på dette som gjerne syntes like absurd som artig! Her følger noen gullkorn å bryne seg på:.. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

• Alt som er, ikke bare på jorden, men i hele universet, er enten en gulrot eller så er det ikke en gulrot..
• Den personen nærmest til venstre for en, er faktisk like fullt den som er lengst unna en på høyre side [-og her snakker vi på planeten]..
• En som studerer og/eller forsker på atomer, er i realiteten en haug av atomer som forsøker å finne ut av- og/eller forstå seg på seg selv..
• Teknisk sett, var det hjernen som bestemte at ordbetegnelsen for seg selv..
• Dersom den ene i et sett eneggede tvillinger er skikkelig prematur og fødes en 6-7 uker for tidlig, mens den andre lar vente på seg til godt over termin, vil det være ca to måneders aldersforskjell på de. Det må være rimelig surrealistisk å oppleve ens barns utvikling to ganger som om en hadde skrudd tilbake tiden..
• Like absurd er tanken på at et norsk barn som fødes i samme sekund som et barn i USA meget vel kan ha fødselsdagen sin dagen før det amerikanske barnet (grunnet ulike tidssoner)..
• Det befinner seg flere atomer i et glass vann enn det antallet glass med vann som finnes i alle verdens hav..
• Det gikk mye lengre tid fra pyramidene ble bygget til Cleopatras tid, enn det har gått fra Cleopatras tid og frem til i dag..
• Vi har alle som en opplevd å være verdens yngste!..
• En standard kortstokk har flere potensielle legg enn jordens samlede antall atomer..

Den meningsløse ondskapen kjenner åpenbart ingen grenser, ei heller syntes det å være grenser for hvor spekulative folk kan være.. Jeg fikk nemmelig litt av et sjokk da jeg for et par timer siden klikket meg inn på nettsiden til den britiske avisen ‘The Sun’. Det første oppslaget som fanger min oppmerksomhet i det nyhetsoversikten åpenbarer seg på skjermen, er nemmelig at noen har sett sitt snitt til å sørge for at folk får håret sitt fullstendig ødelagt ved å bytte ut betydelige andeler av inneholdet i shampoo-/balsamflasker med hårfjerningskrem.. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Saken i ‘the Sun’ omhandlet 21 åringen Ashley Rose Robinson, som ikke nølte med å gå offentlig ut med hva hun var blitt utsatt for, hvorpå hun tok til Facebook for å dele sin historie med omverdnen. Hun polianmeldt forholdet, så vel som at utsalgsstedet er koblet inn for mulig å kunne bistå i jakten på jerningsmannen/-mennene. Utsalgsstedet har igjen har informert leverandøren av det respektive produktet for at de også skal være på det rene med sabotasjen av det respektive produktet.

Robinson forteller om sjokket hun fikk i det hun står med store klaser av hår i hendene, i tillegg til at dusjkabinettet var fullt av hår.. Opplevelsen har traumatisert den unge jenta, og hun har angst for å gå ut. Hun har imidlertid gjort det eneste hun følte hun kunne gjøre m.h.t å vinne tilbake kontrollen, nemmelig å shave hele hodet. Men det forhindrer alikevel ikke den sosiale angsten hun opplever som følge av hendelsen, hvorpå tanken på å vise seg på jobb med bart hode og rød, irritert hodebunn trekkes frem som spesielt ubehagelig..

Traumer og angst til tross, levner Robinson altså ingen tvil om at hun vil gjøre det hun kan m.h.t å advare slik at dette forhåpentligvis ikke vil ramme flere. Under sees et av bildene 21 åringen la ut i sin hjerteskjærende Facebook-post, hvis tekst lyder som følger (sitat):

“As I type this I’m crying bc that’s all I have done since this incident. This is raw and has hit me like no other. My hair was finally the way I loved it to be and now it’s gone. These photos I’m sharing are personal to me but apparently needs to get out there, most of these were from last night, through the night and morning on hair had fallen out and still was falling out in clumps before I shaved it. Picture do not do it justice or show the 100% damage it has caused me. My heart hurts terribly I don’t even have any words to say to anyone as I just can’t get anything out but that it hurts and has been scary. My only intentions for sharing is to prevent it from happening to anyone else. Check your bottles where ever you get them, nothing can be trusted anymore…Please do not bash me.”

– Ashley Rose Robinson –

Ashley Rose Robinson (21) fikk håret sitt fullstendig ødelagt etter at noen hadde byttet ut betydelige deler av balsamen i flasken med hårfjerningskrem. Hun har valgt å gå offentlig ut med sin historie til skrekk og advarsel for å forhåpentlig forhindre at andre blir offer for den samme ugjerningen. 

At det, iallefall såvidt meg bekjent ikke er flere kjente tilfeller av folk som er blitt offer for denne “spøken” fra helvete enn britiske Ashley Rose, har minimalt med beroligende effekt for mitt vedkommende. Jeg har nemmelig bebodd denne planeten lenge nok til å vite hvordan ting og tang fungerer, og kan si meg hellig overbevist at dette selvsagt vil gjentas da nyheter spres like fort blandt det søppelfolket som dedikerer sine liv til å skade andre (fysisk, psykisk & økonomisk) som de gjør blandt den øvrige befolkningen. – Og med tanke på hvor kort avstand det faktisk er mellom de britiske øyer og eget kongerike, både geografisk og ikke minst språklig, mener jeg det ville være hinsides naivt å innbilde seg noe annet enn at det kun dreier seg om et tidsspørsmål før hårfjerningskrem i ymse hårprodukter også vil bli testet ut her på berget.

Min oppfordring til dere alle, er dermed å ta lærdom av erfaringene til Ashley Rose Robinson; Pass på alltid å sjekke forseglingen på varene du kjøper, samt vær oppmerksom på slikt som farge, lukt og konsistens. Greit nok at håret vokser ut igjen, men jeg syntes en ufrivillig skallethet, om enn i en begrenset periode, alikevel ikke er noe å trakte etter, for å si det slik. – Så langt derifra!..