Familien Jenner/Kardashian er avbildet og omskrevet i hvert eneste nummer i hvert eneste magasin i den industrialiserte del av verden. Personlig, har jeg vært dritt lei de i årevis, og det uten å ha sett en eneste episode. Samtidig har jeg lurt på hva det er med disse folkene som gjør at de aldri ser ut til å gå ut på dato, så da TV2 lifestyle ble en del av TV-kanal pakken min, bestemte jeg meg for å se en episode for om mulig å få besvart dette spørsmålet…
Vel.. Jeg kan like gjerne krype til korset først som sist; Jeg feilet. Å holde følge med familien Jenner/Kardashian i hva jeg mener å huske var 45 minutter, viste seg å være mer enn undertegnede er fysisk i stand til å klare. Det sto ikke på hverken insats eller motivasjon, for jeg gikk virkelig ‘all in’ for oppgaven jeg hadde satt meg fore; Jeg satte meg ytterst på TV stolen etter først å ha sørget for et skikkelig koffein-boost i fall det ble kjedelig at jeg risikerte å sovne, og på mobilen var Instagram åpen men usett i fall det skulle komme scener som var for pinlige til at jeg evnet å se de uten at det ble fysisk smertefullt. Det kan liksom ikke bli for skummelt for at jeg skal klare å se, men det kan veldig fort bli for flaut i mitt noe spesielle tilfelle. Men dersom jeg har ett eller annet jeg kan brårette oppmerksomheten mot i det det blir for ille for meg å se, evner jeg å bli sittende istedet for å forlate hele greia. Da dykker jeg liksom bare opp til overflaten for et brøkdels sekund for å konstatere hvorvidt pinligheten som utspeiler seg er over, og forsvinner like fort ned igjen dersom svaret er ‘nei’..
Med andre ord; Jeg var rustet for alt! – Trodde jeg, iallefall..
For jeg gikk ‘all in’ for den mest actionfylte episoden tilgjengelig, da jeg gikk ut fra at den største trusselen, rent generelt, var faren for innsovning. Og det er jeg rimelig sikker på at også ville være den rette fremgangsmåten for det store flertallet av disse episodene, -men ikke denne. Denne var så proppet med pinlig oppførsel at jeg iallefall ikke tar i når jeg sier at jeg kan max ha klart å se en snau halvpart av den noenogførti minutterlange seansen. For den som ikke allerede har gjettet seg frem til det, ble forsøket utført på episoden hvor bestevenninnen til Kylie (tror jeg det var) angivelig skal ha flirtet med Khloes ex(?)-kjæreste på et nachspiel.
Jeg skjønner jo at et eventuelt fersk brudd med ditt barns far er en skikkelig sårbar greie, og at det overhodet ikke er greit av en venn å flirte rundt med vedkommende. Men det er uansett fr et drøyt lysår å regne fra det som er å betrakte som normalt sinneutbrudd, sorg og skuffelse til ‘the Kardashian way’. Hele denne klanen, bestående av mor + 2 x Jenners og 3 x Kardashians + en ektemann, og gud vet hvem, rottet seg sammen, hvorpå de begynte å planlegge å benytte seg av posisjonen sin til å ødelegge den respektive jentungen ingen til dags dato kan si noe sikkert hva egentlig har gjort, så vidt meg bekjent. Mannfolket, som etter sigende skal ha ‘knullet rundt’ over lengre tid syntes imidlertid å slippe bemerkelsverdig billig unna klanens vrede. Nå fikk da i det minste den yngste, bestevenninnen, -eller ex-bestevenninnen blir det kanskje nå, tatt til fornuft, og derav også snakket litt vett inn i skallen på de øvrige om dette med mobbing. -Og da iallefall ikke før alle fakta lå på bordet. Innimellom alt dette, var det en durabelig mengde hemningsløs brøling og villskap jeg som sagt ikke maktet å se..
screenrant.com
Kort fortalt; Det hele en vansinnig pinlig seanse..
At et TV-program ikke faller i smak, er imidlertid noe jeg mener jeg, som alle andre bare må finne oss i, da det både finnes kanalvelger & avknapp på fjærnkontrollen. At jeg henger meg opp i dette, er delvis pga at de figurerer overalt en ser, samtidig som de virkelig ikke er hva jeg anser for å være positive rollemodeller for den yngre garde. Her foretas utseendefixing ‘left, right & center’, og selfies later til å være ‘selve livet’. Jeg fikk nylig med meg at Kim hadde lagt ut en instruksjonsvideo for hvordan ta gode selfies. Igjen ble jeg nysgjærrig, hvilket i bunn & grunn dreide seg om hvor mye tid dama brukte på dette, og HER fikk jeg iallefall spørsmålet besvart, for det var satans så mye tid! For etter først å ha lagt en full make-up [a-la modell-styling], la hun ut om riktig lyssetting, for derav å fortelle om viktigheten av å finne sin beste vinkel. Deretter, når oxo kamera og holder var innstilt, var tiden inne for selve fotograferingen, hvorav den godeste frøken Kardashian kunne røpe at det tok i snitt rundt 300(!) bilder for å få frem det ene som ble funnet verdig for bruk på hennes Instagram-konto!
En annen faktor som kommer inn når det kommer til denne familien, er at de var bestevenner med OJ Simpson & hans daværende, nå [som kjent] avdøde kone Nicole.. Kris’ eks-mann, og de tre eldste av jentenes far, Richard Kardashian, var dessuten svært sentral i OJ’s forsvarer-team. Det var nemmelig ham OJ først gikk til, han som plukket ut resten av teamet, og var organisatoren i det hele.. Det som skjedde i den saken, er jo ikke noe de folkene som i dag dominerer kjendisverdnen sin skyld på noen som helst måte, men det er bare noe urovekkende ved at deres forbindelse til denne saken var det som gav dem det nødvendige ‘pushet’ i start-up’en for at snøballen skulle begynne å rulle..
Konklusjonen på det hele, blir dermed at jeg ikke evnet å holde følge med familien Kardashian grunnet min relativt lave toleranse for flau oppførsel. Dernest følger at jeg om mulig er enda mer dritt-lei av å se disse figurene overalt hvor jeg vender hodet enn jeg allerede var, og at jeg neppe kommer til å gjøre noe nytt forsøk på å følge de med det første. Jeg kanm rett og slett ikke se for meg muligheten for at jeg skal kunne være i stand til å se hva faen som er ‘greia’ med the Kardashians..
Avslutningsvis, kan jeg opplyse om at det iallefall er èn ting jeg har til felles med disse ‘Amerikas kjeledegger’, nemmelig at jeg oxo har en ‘elsk’ for å bli fotografert, dog at det for mitt vedkommende stort sett forutsetter at det gjøres i samarbeid med en fotograf, og det foreligger en form for oppdrag med en tilhørende oppgaveløsning og/eller tematikk..
Heimens overhode, -altså meg, ble for en drøy time tilbake vekket på bestialsk vis ved at et digert bevinget utyske hadde landet på armen.. Alene som jeg var, med ansvar for den firbeinte ungeflokken i tillegg til meg selv, var det hverken tid eller rom for å holde det umiddelbare hyl og skrik gående. -Her hadde en rett & slett bare å reise kjærringa (bokstavlig talt), for her var det ingen vei utenom å ta skjeen (les; insektssprayen) i egen hånd, og gå til aksjon!
Det viste seg nemmelig umiddelbart at dette flygende helvetet som misforsto den respektive menneskearmen med en landingsstripe var langt fra den eneste som hadde funnet veien inn det vinduet hvis gardin aldri kom så langt som til å bli dratt igjen. Det hadde seg nemmelig slik at den nevnte søvnen intrådte på sofaen i stuen nærmest umiddelbart etter hjemkomst fra en arbeidsdag (hvilket i resturantbransjen oversettes til ettermiddag/kveld) bestående av syv strake timer med løping. – Og som seg hør og bør ikke planlagt innsovning, var ei heller hverken lys eller lap-top slukket/avslått.. Det kreves jo ikke noen doktorgrad i biologi å skjønne hva som blir utfallet av forlokkende lyskilder ‘left, right & center’ kombinert med fri ferdsel inn til ‘hærligheten’!..
Når en i tillegg har et skogholdt rett bakenfor, med et ditto tilskudd av fluer, kan jeg ikke uttrykke annet en stolthet over meg selv for ikke å ha henfalt til et panikkanfall av øverste rang, men istedet tok beina fatt, og for ut i kjøkkenskapet hvor ‘heimevernet’, i ordets minste enhetlige betydning, oppbevarer sine kjemiske våpen..
educalingo.com
Dernest ble samtlige ‘pelsdotter’ skyflet ut, til stor undring blandt enkelte (spesielt cairn-terrieren Ferrari, som plutselig ble skippet ut midt på natten uten bånd), før fungerende krigsgeneral Henriksen grep giftflasken for ‘fluer, veps, maur og borebiller’ i den ene hånden, og den merket med edderkopper og krypende insekter (sånn for sikkerhets skyld) i den andre. Etter å praktisk talt ha tømt begge enheter i løpet av minutter, var leiligheten forvandlet til et giftgassinferno uten sidestykke som ikke under noen omstendighet ville la seg gjøre å overleve. Så brutalt ihverksatt var dette sjokkangrepet at det heller ikke ble ansett forsvarlig for oss tilhørende livsformer som pr. definisjon ikke er inkludert i disse giftgassers virkeområder å innta området før behørlig gjennomlufting var foretatt..
Da adrenalinnivået i kampens hete ble tatt til et helt nytt nivå, var/er videre søvn iallefall utelukket de nærmeste 2 timene, så denne rapporten ble påbegynt umiddelbart etter at leiligheten atter igjen ble ansett forsvarlig for gjenerobring av dens rettmessige beboere..
Og med dette gjenstår det bare å si ‘Over og ut’ fra kommandogeneral Henriksen for denne gang!
Med en skamfølelse som fremdeles er nummen etter at den ble tvunget til å bivåne ‘Bilder som aldri skulle vært på bloggen’ – innlegget bli lagt ut i offentligheten, trår jeg liksågodt til med en aldri så liten krone på verket hva skrekkelighet i bildeformat angår; Mitt [antatte] 30-40 år eldre selv som skred frem i all sin gru som resultat av at jeg ikke kunne la den ‘Age-challenge’ -greia passere..
Selvsagt måtte jeg hive meg på denne farsotten etter å ha sett den ene søte ‘gamlingen’ etter den andre i godt over et døgn, hvorpå sjokket som fulgte garantert medfører et fratrekk i levealderen. Jeg mener.. Hadde jeg møtt dette utysket på gaten, ville jeg seriøst blitt skremt! – Skulle jeg attpåtil ha truffet på henne i mørket, ser jeg ikke bort fra at jeg ville ha pådratt meg en eller annen posttraumatisk lidelse etterpå..
En skulle jo tro at jeg i det minste hadde vett nok til å klikke skremmebildet vekk asap etter på mirakuløst vis å ha gjenvunnet en noenlunde sans og samling, for så å få djevelskapen slettet sammen med appen pronto. -Men neida! Jeg får det isteden for meg at jeg skal forsøke meg på et annet bilde i den naive tro at det var bildet det var noe ‘galt’ med, -ett eller annet som gjorde at denne alderdomsgreia ble urettmessig heslig. De av dere som har stilt spørsmål om hvor dum det går an å bli, -hvilket jeg vil tro er dere alle, sitter meget mulig med svaret forran dere nå, for hvilket bilde er mer egnet for slikt enn et tatt rett forfra!?
Jepp, det gikk jo som det måtte gå, det:..
– Samme jævla hekse-creepy fremtoning, bare enda mer markert i så måte!!
Takk & pris for at jeg i det minste evnet å ta til fornuft i det jeg var i ferd med å kjøre på med et tredje bilde. Det var nemmelig helt på nippet.. Det som reddet meg fra denne tredje sjokkbølgen, var at begge bildene i det minste gav samme resultat. Dersom det ‘bare’ var slik at jeg ble like fryktingytende på begge, ville jeg etter alt å dømme vært et nervevrak ‘beyond repair’ i skrivende stund..
Men sjokket som ble spart til tross.. For å være ærlig, skremmer dette med at det var nøyaktig samme trynet som åpenbarte seg på begge de to bildene livskiten av meg, da dette indikerer at de faktisk har gjort en innsats m.h.t å skape en reell datakonstruert alderdomsprosess! -Typ miniutgave av de bla.a politiet benytter for å få en indikasjon av det nåværende utseendet til personer som har vært savnet over lengre tid, som f.eks kidnappede barn. -Og de syntes jo å være jævlig nøyaktige, iallefall ut fra det jeg har sett av de! Teknologien er selvsagt en ubetallelig ‘gave fra oven’ for de hjemkomne kidnappingsofre, selvsagt, men her jeg ligger og velter meg i selvopptatt forfengelighet, syntes det vel så klart at det samme desverre ikke er tilfellet for meg. For meg, indikerer denne nøyaktigheten ‘aldring med heslighet’. Den så mye omtalte ‘verdigheten’ lar seg rett & slett ikke gjøre med et forfall i den skalaen vi ser her, det er iallefall klinkende klart.
På bakgrunn av dette, anser jeg meg potensielt fritatt for alle retningslinjer og hva som ellers måtte være av oppfordringer og henstillinger m.h.t å fremme plastiske inngrep/fiksing på utseendet hva min potensielle elde angår.. Om det noen gang skal gis trygdefinansierte botox, collagen & restylane-innsprøytninger her til lands, for ikke snakke om ‘nose-jobs’, må det jo potensielt være i dette potensielle tilfellet, mener jeg! Her syntes det til og med nødvendig med en oppfordring til de som eventuelt måtte eldes så for jævlig som dette om å benytte seg av det som måtte finnes av kosmetiske inngrep her på planeten! – Ikke minst av hensynet til ens medborgere..
Det er vel strengt tatt på høy tid at også jeg følger opp og gjør som de fleste andre bloggere der ute med respekt for seg selv; Deler ‘bilder som ikke kom på bloggen’. Jeg mener.. Jeg kan jo bare ikke vedkjenne meg å være så himla mye mer pysete og forfengelig enn andre!..
Litt ‘shaky’ på hånden der, og sammen med elendig lyssetting og det der uttrykksløse ansiktet, ser jeg knapt menneskelig ut. Det der hakket i irisen, gjør det creepy uttrykket komplett..
Dette bildet er så skrekkelig at det faktisk slo meg at det kanskje var for drøyt selv for et innlegg som dette..
Ja, hva skal man si.. Jeg ser ut som om en utagerende mentalpasient av den mest forstyrrede sort på institusjonens lukkede avdeling for morderiske pasienter..
Med dette burde det i allefall være klart som dagen at jeg er hinsides elendig på å ta selfies!
Selv bildeserier med de beste fotografer kommer alltids med et og annet skikkelig makkverk av et bilde. Dette er fra en serie jeg som helhet ikke kunne vært mer fornøyd med, -med dette i spissen for en liten ‘utbrytergruppe’ bestående av et par til som unntakene som bekreftet regelen, for å si det sånn.
Tenkte det var på høy tid å komme ut med en oppfølger til dette innlegget, og finne frem noen fler legendariske forbrukeradvarsler og produktanmerkninger..
At den ene sokken i paret har for vane å forsvinne på mystisk vis, er et velkjent fenomen hos mange. Hos meg, har fenomenet imidlertid eskallert til også å gjelde skoene..
Greit nok at dette med alltid å være ute i siste liten er blandt skavankene som hefter ved min personlighet sammen med det faktum at jeg er er et generelt elendig ‘husmoremne’, men selv for et ‘rotehue’, syntes det rimelig spesielt at den ene av skoene i parene forsvinner på lik linje med sokkene. Jeg mener.. Skoene blir nå engang tatt av, og plassert side ved side i gangen uten nevneverdig innblanding fra hverken andre plagg eller hva det måtte være av ting & tang. Like fullt, er det for normalt å regne at jeg farer rundt som ei høne uten hode på vill jakt etter ‘parkammeraten’ til en av de skoene jeg har i hendene mens klokken tikker ubønnhørlig mot et hinsides stress for å rekke jobben.
For et par dager siden, ble alt selvbedrag som går på at dette kun er en hastverksgreie feid til side, da følgende skjedde da jeg i ro og mak var på vei ut på en liten treningstur med hunden min;
Tre ‘single’ joggesko, hvorav de tilhørende skoene til to av de fremdeles syntes å være forduftet fra jordens overflate..
På skohyllen står tre ‘single’ joggesko, hvorpå den turkise par-skoen etter mye om & men tilslutt ble funnet bak TV -benken, mens de øvrige to fremdeles er sporløst forsvunnet..
Mitt spørsmål i denne forbindelse er så: Skjer dette noen andre enn meg??..
Akkopagnert til lyden av regn som bøtter ned, klikker jeg storøyd på overskriften pålydende; ‘Nå kommer uværet!’ Dette var ikke akkurat en nyhetsoverskrift jeg så komme når det ikke har vært annet enn drittvær siden 17 mai! Jeg ville vel neppe vært mer overrasket om det sto å lese at Norge & Sverige hadde enes om en fusjonsavtale for atter igjen å bli en nasjon, for å si det slik..
df-foto
Til tross for at jeg ikke er noe glad i sommervarme dersom jeg ikke befinner meg ved et vann, kjenner jeg nå på en følelse at dette faktisk er i ferd med å ‘bli for meget, selv for meg..
Og der begynte det jaggu å tordne oxo, så da er vi tydeligvis akkurat der i allefall den første delen av sommeren 2019 har satt seg fore å skulle være.
Dette med dette stadig tilbakevendende tordenværet er imidlertid et fenomen jeg ikke evner å bli klok på.. -At det normalt ikke skal holde det gående på denne måten før tidligst siste halvdel av juli får nå være. Variasjoner skjer, liksom! Det som jeg derimot ikke på noe vis kan få til å stemme, er fysikken bak det hele! Jeg gikk nå en gang ut med en 5’er i fysikk, og føler meg dermed ganske så sikker i min viten om at fenomenet kort fortalt er forårsaket av kollisjonen mellom en kald- og en varmfront. Nå er det riktignok en ‘drøy halvtime’ siden jeg gikk ut av videregående, men basiskunnskap som dette burde faktisk ha klort seg fast med et rimelig fast grep i den bevisste delen av hatteholderen. Så med naturvitenskapen på det rene, så kan ikke jeg fatte og begripe hvor denne uendelige mengden av hva som skolelærdommen tilsier skal være varmfronter liksom skal ha kommet fra! Jeg mener.. Det har jo vært en eneste forbannet mølje med kaldfronter siden midt i mai! -Og noen sommerlig varmfront har vi ikke sett snurten av siden august i fjord!! Det er altså nada varmfronter så langt øyet kan se, men like forbannet så lyner det som det reneste blitzregnet her. -Forstå det den som kan!..
Ferrari hater tordenvær som han hater fyrverkeri, så selv om han ikke lenger blir hysterisk, ser en jo tydelig at han ikke har det så greit når det står på. Heldigvis lar ingen av kattene seg affisere, og deres ro og omsorg har vist seg være til uvurdelig hjelp for ham
Da standarden på sommeren har en tendens til å fastsettes på denne tiden, ser det desverre ut som om sommeren 2019 rett og slett vil kunne avgå ved drukningsdøden..
For å ta frem det positive, facer jeg i det minste ikke tre uker med mann, eventuelle unger og svigerfamilie innestengt på ei hytte eller campingvogn uten annen underholdning enn mobiler med elendig dekning i tillegg til et slitent ludobrett, Yatzi og en kortstokk som mangler ruter-ni! -Og med den tanken, så kan jeg imidlertid med funklende øyne og et hjertlig smil om munnen ønske mine landsmenn en riktig god sommer!..
Jeg er nok langt i fra den eneste som bedriver enkelte ting i det skjulte, rett og slett fordi de er alt for pinlige til å tåle offentlighetens lys. – Men ‘skitt au’..
Så ‘hold your horses’, folkens! Her kommer mine flaue ‘guilty pleasures’ frem i lyset for første gang:
• Paradise hotel m.m: Jeg har passert målgruppen for dette programmet med sånn +/- et lysår, men like fullt får jeg med meg hver eneste episode med engasjementet på toppnivå, da jeg simpelthen er blod-fan av dette reality-spillet. Jeg gleder meg som et barn i forkant av hver sesong, hvorpå årets sesong i skrivende stund er i ferd med å nå sitt klimax siste dagen/sendingen før finaleuken..
P.H kan heller ikke på noen måte sies å utgjøre et unntak hva såkaldt ‘søppel-TV’ angår for mitt vedkommende. Jeg fulgte nemmelig også med på ‘værstingen’, Ex on the beach, og mye skal til for at jeg ikke også vil følge den kommende sesongen. Ei heller går jeg av veien for hva denne genren har å tilby innen min målgruppe, da jeg følger ‘The real housewives’ i både Beverly Hills, New York & Orange County med liv og lyst såfremt jeg har muligheten..
• Fascineres av og ‘heier på’ spekulative forbrytere: Jeg har en uhelbredelig beundring for spekulative forbrytelser begått i vinnings hensikt. Tidligere dreide det seg hovedsakelig om ran av banker & pengetransporter, mens finlandshetter og skytevåpen nå har måttet vike plassen for datamaskiner, kortsvindel, osv. Men like fullt bringer nyheter om at noen har klart å tilrøve seg en verdi av en viss størrelse frem denne djevelske siden som gjør at jeg uten unntak heier på forbryteren, og håper at han/hun slipper unna med det..
Drømmen om å få kloa Onkel Skrues pengebinge, syntes nok imidlertid ikke å være særlig realistisk for disse gutta. – Idèrikdommen til tross.. – W. DISNEY –
• Mental blodhevn: I konfliktsituasjoner hvor jeg føler meg angrepet og derav forurettet/ydmyket hvor det ikke finnes mulighet for å gjennomrette tapt ansikt/sårede følelser gjennom å slå tilbake med den nødvendige tyngde, bearbeider jeg det inntrufne gjennom å utføre de mest spekulative mentale hevnaksjoner på den/de det gjelder. Hvorvidt raseriet er berettiget eller ei, har fint liten relevans her, da bedømmelsen av dette gjerne ikke lar seg gjøre før opplevelsen som sådan er bearbeidet. Ei heller lar disse mentale scenarier jeg kreerer seg korrigere av samsvar mellom forbrytelse og straff i nevneverdig grad, og gåt så til de grader langt at det ikke er så rent få som har blitt utsatt for mentale mord fra min side opp gjennom årene. Dette er nemmelig ikke noe som tok til i voksen alder. Det første mentale drapsoffer jeg kommer på i farten, fant nemmelig sted over ei hytte vi hadde laget under et piletre i barneskolealder.. Sinnsykt? -Definitivt! -Men pokker så effektivt når det kommer til å kurere ‘gruff’.
• Barneleker: Langt mindre morbid, men dog like forkvaklet, er det at det fremdeles er en rekke barneleker jeg aldri vokste fra. Eksempelvis, har den gode, gamle slim-boksen til min store glede fått en ny vår de siste årene, Xylofon er et like morsomt instrument å spille på som de andre jeg kan spille, og frisørdukkenes magi har aldri dabbet av. Videre kan nevnes spilling av dataspill beregnet for barn, og kosedyrsamlingen min ville fremdeles holdt stand dersom den ikke hadde kommet hunden min, Ferrari i hende.. Dessuten har en de aktiviteter jeg ikke lenger har adgang til, som f.eks hoppeslott, og det største tapet av de alle; Ball-bassengene.. Dette til tross, er jeg ironisk nok frivillig barnløs, da jeg aldri har vært spesielt barnekjær..
[ Sånn.. Med dette innlegget ute, kan en vel trygt gå ut i fra at ‘normal-toget’ har forlatt stasjonen for godt for mitt vedkommende (haha)..]
Sommeren står for døren, og med 17 mai vel overstått, er tiden inne for å gå til anskaffelse de nødvendigheter som trengs for å kunne gå den varme årstiden friskt i møte. – Og i dette ligger også hva som i mine øyne er årets værste, gruoppvekkende tradisjon; Bikini/badedrakt -shoppingen..
Det er desverre kun fotokunstens verden bading i finkjolen kan fremstå som kult, classy og/eller elegant, så.. FOTO: DF-FOTO
Jeg har såvisst mine komplekser jeg som alle andre, men det er overhodet ikke her skoen trykker. Saken er at jeg etter alt å dømme faktisk har sluppet unna med betydelig mindre av disse enn gjennomsnittet. -Mine er i det minste mindre hemmende, om en kan si det på den måten. Dette innebærer at jeg overhodet ikke har noen issues i forhold til å gå på stranden og slike ting, og en god del av forklaringen på denne sikre fremtoningen, skyldes at jeg er blitt svært så flink til å finne frem til de klær hvis snitt fremhever mine gode, og kamuflerer mine dårlige sider. -Og denne egenskapen er aldri så viktig som når det kommer til nettopp dette med badetøy. Men for å kunne foreta disse rette kjøpene, kommer jeg ikke utenom å måtte handle i butikk, -og benytte meg av det respektive stedets prøverom…
Prøverom, ja.. Det er nettopp her skoen trykker.. Ut i fra normale, åpenbare (spør du meg) salgsfilosofier, så skulle alle ressurser være satt inn på å få kundene til å føle seg så attraktive som overhodet mulig i de respektive plaggene/antrekkene de ser seg ut. En person som føler seg fin, handler det han/hun føler seg fin i. -Så enkelt er det! Men av en eller annen for meg fullstendig ufattbar grunn, innreder enhver butikk prøverommene sine stikk i strid med dette simple og all-tids-rådende prinsippet. Her er nemmelig absolutt alt satt opp og sammen for at en skal fremstå på værst mulige måte! Lysene, både i farge og plassering i forhold til speilene frembringer til og med feil og mangler som ellers ikke er synlige for det blotte øyet! -Og jo mer av et legeme som reflekteres fra disse speilrommene fra helvete, jo mer styggdom kommer selvsagt frem for en..
Gruopplevelsen forsterkes også av det faktum at denne shoppingrunden foregår når vi er på vårt aller bleikeste, og før sommervoksingen og spabehandlingen har gjort sitt for fremtoningen. Tilsammen, blir det som stirrer tilbake på en fra de tre speilveggene et slikt et sjokk for øynene at jeg seriøst blir urolig for at det kan ha gjort noen skade på synet..
For ikke bare er et av mine aller sterkeste kort utseendemessig, -beina mine, brått fulle av de celulitter jeg ellers ikke har inne i disse satans avlukker. Det syntes som om de er overralt. -Ja til og med i kinnene ser det ut som om de er befengt med celulitter, -sammen med alt mulig av rynker, mørke ringer under øynene, og annen faenskap! -Og dette er mine bedre sider, så hva mine dårlige angår, finnes det ikke engang ord som kan beskrive..
Følgen blir dermed som en slags skjebnens ironi at jeg er nødt til å forsterke det første sjokket ved å starte med en type bikini hvis snitt jeg vet er blandt de værste jeg kan iføre meg, for kun da er jeg i stand til å foreta en bedømning av den/de egentlige kandidaten(e) jeg har med meg inn. -Kun da, etter å ha utsatt meg selv for hva som burde vært oppført som tortur, evner jeg nemmelig å øyne en forskjell bestående av i hvilken kreasjon jeg ikke ser fullt så jævlig ut som i den andre..
Men heller ikke her er det så galt at det i det minste ikke er godt for noe.. Den bleikheten som ellers lett kunne blitt en ‘issue’ blir nemmelig til ingenting, da en ved påføringen av plagget i den virkelige verden ser fullstendig ‘smashing’ ut kontra det skrekkbildet en har på netthinnen fra skrekk-kabinettet i butikken!
