Vi ynder å se på oss selv som et sivilisert, sosialt veltilpasset, og ikke minst hygenisk folkeferd. Men det er faktisk urovekkende mange vaner som går igjen hos store deler av befolkningen, -på tvers av alt som er av samfunnslag og grupperinger som i beste fall ‘bare’ er motbydelig å være vitne til. For det er også nok av de som er langt værre enn som så.. – Og dette kommer fra en som overhodet ikke er noen bakteriofob!..
Dette er, som antydet innledningsvis, et tema så omfattende at det kunne vært skrevet en hel bokserie. Men siden dette tross alt er en blogg, nøyer jeg meg med å ta for meg mine personlige bunnoteringer i hht doisse folkevaner
→ Føtter i fri flyt i det offentlige rom: Jeg vil på ingen måte kalle det en fobi, men en kjensgjerning; Føtter er blandt de desidert minst flatterende delene på menneskekroppen, hvorpå tærne topper elendigheten. Her finnes ikke noe som heter vakkert. -De ulikheter som foreligger i hht folks føtter, dreier seg om ulike grader av usmakelighet..
Alikevel kappes folk om å ‘flashe’ mest mulig av dette legemlige makkverk så snart temperaturen tillater det ved å iføre seg sandaler i alskens varianter med kun det til felles at tærne skal tyte ut av tuppen. -Og det stopper ikke her! For på toppen av det hele, så er det nettopp dette tåblottende fottøyet som er kutymen når vi er antrukket på vårt flotteste! – Og som om ikke dette var mer enn nok, så skal disse legemlige misfostre fremheves til de maximale ved bruk av neglelakk, -og da gjerne rød, av alle ting!.. Det er når jeg ser slike blodrøde klonegler stikke ut av manglende skotupper i all sin skrud, akkopagnert av hornhud, torner, sopp, vorter og det som værre er at jeg bare må konstantere at folk er generelt blottet for skam..
Videre er ikke føtter bare ekkelt i min og mine likemenns private smakssfære. Hva som er absolutt ufattbart i mine øyne, er hvordan folk skal polstre selv det mest hygieniske toalettsete i toalettpapir før de kan sneie nedtil med rumpen, mens de ufortrødent tasser rundt barbeint i offentlige garderobeinnretninger og svømmehaller! For denne tildekkingen av toalettseter er for lengst bevist å ikke ha noe som helst for seg, da det ikke finnes den ting av utyske som kan smittes via et toalettsete, mens dette såvisst ikke kan sies om garderobegulvene bortetter! For det buirde jo være viden kjent for alle og enhver at både vorterog sopp smitter på denne måten!..
→ Tissing i dusjen: Ja, tro det eller ei, men her råder virkelig dobbeltmoralen! For det har seg nemmelig slik at til tross for at vi alle vel kan enes om at dette er en hinsides ekkel vane, gjøres dette i en enorm skala rundt om i de tusen hjem.. I mine øyne, er dette fullstendig ubegripelig.. For som den latsabben jeg er, har jeg i nær sagt alle tilfeller av sluskete vaner, uansett om jeg henfaller til disse selv eller ei, en forståelse for hvorfor det gjøres. Men unntaket som bekrefter denne regelen, er altså dette med den utbredte urineringen i dusjen..
Jeg mener.. For det første, innebærer det jo overhodet ikke noe ekstra ‘jobb’¨å sette seg på toalettet for å få utført dette fornødende underveis i avkledningen for å gå i dusjen! -Og for det andre, har vel nær sagt alle voksne mennesker på ett eller annet tidspunkt måttet ta den ekle jobben å rense opp i sluket! -For om ikke råttent og forkalket vann sammen med hår, skitt og såperester var ikke nok, så skal en da ‘adde’ gammel urin til denne guggen på toppen av det hele!?!
→ Å dra ned på toalettet med lokket oppe: Sist, men så langt i fra minst har vi en hinsides uhygenisk allmenn uvane som jeg faktisk ikke ble bevisst på før i går; Nemmelig å dra ned i toalettet uten tanke på hvorvidt lokket er oppe eller nede..
For det har seg nemmelig slik at små mikrodråper, inneholdende etterlatenskapen med alle dens bakterier og faenskap spruter rundt over hele rommet og mer til dersom ikke lokket er nede når dette gjøres! Jeg skal være den første til å innrømme at ordet ‘mikrodråper’ umiddelbart fikk meg til å avfeie dette som hysterisk fjas. Men etter å ha fullført lesningen, innså selv jeg, -som er hellig overbevist om at vi er avhengige av å få i oss en real dose ‘dritt daglig for å holde immunforsvaret ‘up to speed’, nødt til å innse at dette faktisk var verdt å bite seg merke i. For disse ørsmå dråper er nemmelig store i antall, og, pga sin størrelse, blander de seg med luften. -Og når ekskrementer faktisk blir utgjørende en målbar andel av luften en puster inn når en befinner seg i dette rommet, da er vitterlig grensen for bakteriekontakt overskredet med rikt monn!..
Når gode råd er dyre og/eller når en er hinsides sent ute, er intet mer kjærkomment enn kjennskapen til akkurat de rette beauty-hacks’ene for å stille med et freshed og velpleid utseende!
→ Rynkefjerner: Den desidert mest effektive metoden for å gjevne ut/redusere de rynker som måtte irritere deg, er å plassere en tapebit på langs over den aktuelle rynken når du legger deg for kvelden. For å forsterke effekten ytterligere, bruk gjerne tapen når du bare skal slappe av hjemme på dagtid også!
→ Vannfast eyeliner som sitter: Ta litt hårspray på applikatoren i det du påfører, og du vil få en 100% vannfasteyeliner som sitter som støpt!
→ Perfekt ‘curl’ på vippene: Varm vippetangen med en lighter i noen sekunder før bruk, og effekten vil bli hinsides mye bedre.
→ Rett tone på foundation: Det er mildt sagt vanskelig å avgjøre hvilken tone som matcher huden inne i butikken. Men dersom du setter de ulike fargetonene opp mot hverandre ved å påføre litt av hver på undersiden av armen, vil du umiddelbart se hvilken som matcher!
→ Fantastisk øyenbrynsfarge: Svi den ene enden av en mandel, og voila!
→ Øyenbrynsmarkør: Påfør farge på pinsetten, for så å plassere de fargede endene rundt brynet, oppe og nede, for så å tegne opp etter formen ved å klemme/slippe opp pinsetten.
→ Tørrshampoo-substitutt: Er du tom for tørrshampoo og ikke har tid til å vaske håret, funker både mel, løst pudder og babypudder som erstatning i dennes sted.
→ Fett hår: Blir håret ditt fort fett, bland 1/2 til 1 ts salt i shampoflasken, så holder hårvasken lenger!
Hvem ønsker vel ikke å ha en kjernesunt utseende hud som har en gjevn tone, og oser av friskhet og vitalitet! Vel.. Det krever faktisk ikke store innsatsen for å oppnå denne gløden..
→ Bruk renseprodukter for ansiktsvasken istedet for såpe: Dette kan fint utføres ved hjelp av renseservietter, hvilket vil si at det faktisk tar mindre tid å rense enn å vaske. Ved minimum å rense huden hver kveld, og aller helst morgen og kveld, vil du få fjernet alt fra overflødig fett, make-up, støv, forurensning og annen skitt som tetter igjen porer og generelt gir huden et gustent skjær, samtidig som fukten i overhuden ikke forringes.
→ Peel/’skrubb’ huden minimum en gang pr. uke: På denne måten, vil du både få fjernet døde hudceller, stimulert til økt produksjon av nye hudceller, og økt blodsirkulasjonen slik at godt med ‘næring’ blir fraktet opp til hudoverflaten.
→ Gå for produkter merket med ord som ‘brightening’, ‘moisterizing’ og ‘evens your skin-tone’ (ev. mot *age-spots’), i tillegg til at det er svært så gunstig om det står at de inneholder anti-oksidanter: Dette fordi de aktive ingrediensene i produktet da besørger en gjevn pigmentproduksjon, samt at de tilfører fukt og næring.
→ Sørg for å få i deg rikelig med antioksidanter: Den mest kjente, er vitamin C, men også vit.E og K er gode antioksidanter. Årsaken, er at disse bekjemper positivt- og negativt ladede atomer, hvilke kort fortalt skader huden ved at de ‘gir og tar’ elektroner fra omgivelsene, hvilket selvsagt innkluderer huden vår, etter hva som behøves for å nøytraliseres. Dette fører til en ubalanse i huden som gjerne gir seg utslag i slikt som acne og en gusten hudtone.
→ Sov godt 7½ – 8 timer i døgnet: Verdens desidert beste ‘hudpleiemiddel’, er kvalitativt god og sammenhengende søvn i 7½ til 8 timer i døgnet. Dette fordi huden fornyer seg hovedsakelig når en sover, pluss at balansen gjenvinnes, samt at en i søvnen får eliminert stresshormoner og annet utyske som virker uheldig på både kropp og sinn.
..- Eller er skjønnheten for relativ til at den lar seg utregne basert på graden av symmetri? (De lærde strides..)
Hva som ansees for å være vakkert, er jo til en viss grad subjektivt, i tillegg til at vårt syn på dette unektelig farges av tidens trend i den kulturen vi tilhører. Men det finnes også de trekk, former og fasonger som rett og slett tiltaler det menneskelige øyet. Trekk, former og fasonger som har vært betraktet som vakre gjennom alle tider og i alle kulturer. Det er denne universelle skjønnheten som har fått betegnelsen ‘Det gyldne snitt’, hvilket i matematikken utregnes med følgende formel: a/b = (a+b)/a..
Mitt ansikt i forhold til det matematisk utregnede idealet ‘Det gyldne snitt’. Dersom du også hadde syntes det ville vært gøy å se hvordan ansiktet ditt matcher med ‘det gyldne snitt, kan gjøre dette HER.
‘Det gyldne snitt’ er såvisst ikke av nyere dato! Formelen ble nemmelig utarbeidet lenge før Kristus gjorde sin entré på planeten, hvorav det var et ubetalelig verktøy i kunst og arkitektur. Ikke minst sverget de gamle grekerne til metoden, hvilket inkluderer historiens mest anerkjente kunstner (og vitenskapsmann), Leonardo DaVinci. Ikke bare er ansiktet som pryder verdens mest verdifulle maleri, Mona Lisa, en perfekt match i forhold tyil ‘det gyldne snitt’, men DaVinci refererer direkte til denne formelen i sin like velkjente opptegning av ‘Det perfekte mennesket’ (under).
Historiens mest anerkjente kunstner, filosof og vitenskapsmann, Leonardo DaVincis nedtegning av ‘det perfekte mennesket’ basert på den symmetriske skjønnheten ‘det gyldne snitt’ representerer.
At symmetri behager det menneskelige øyet, mener jeg er opplest og vedtatt, i og med at den symmetriske skjønnheten er den eneste som har holdt hevd til alle tider og i alle kulturer. Det som imidlertid så langt i fra er like skråsikkert, er hvorvidt det er et likhetstegn mellom graden av symmetri og graden av skjønnhet, om en kan bruke det uttrykket..(?)
I det jeg gjorde research for dette innlegget, kunne jeg selvsagt ikke styre nysgjerrigheten angående hvordan mitt eget ansikt ville komme ut i forhold til det gyldne snitt. Årsaken til denne nysgjerrigheten, var i stor grad koblet til det faktum at det var graden av symmetri som lå til grunn for at jeg i sin tid ble ‘oppdaget’ av en agent for modellbyrået NTB, og det er nettopp den symmetriske formen for skjønnhet som det gyldne snitt relaterer seg til. Så tatt i betraktning at jeg visste hvilke trekk som var min døråpner til ‘modellverden’, visste jeg også at jeg burde matche rimelig bra med ‘det gyldne snitt’.
Men gjør dette meg, og andre symmetriske mennesker vakrere enn andre?.. Vel.. Det overlater jeg til den enkelte å bedømme. Men det jeg vet, er at det iallfall gjør en velegnet som ‘lerretet’ for fotografenes kunstverk, for å si det slik. Symmetri vil kort fortalt si at ens trekk står riktig i forhold til hverandre både hva avstander og størrelsesforhold angår, og når en har lyse farger i tillegg, er det nærmest ingen grenser for hvilke typer og sinnsstemninger en kan ‘gjøres om’ til.
Da jeg for første gang satte fot innenfor dette modellbyrået, ble vi som var hentet inn av byrået selv innkalt til et møte før vi begynte opplæringen sammen med betalende kursdeltagere som av ulike grunner ville lære å posere. Her ble vi møtt av en meget oppegående representant for byrået, vil jeg si, som anerkjente at vi så absolutt var berettiget til å føle stolthet og glede over å ha blitt ‘sett’ på denne måten, uten at dette dermed betydde at vi var å anse som vakrere enn andre av den grunn. Vi var kort og godt plukket ut pga at vi innehar trekk som gjør oss velegnet for denne typen jobb. Dernest fikk vi lære at det var to former for skjønnhet som agentene så etter; Her ble disse gitt betegnelsene ‘ordinær og sær‘, hvorpå den ordinære er den jeg selv representerer gjennom symmetrien, mens den sære er den formen hvor det er nettopp asymmetrien som skaper skjønnheten.
Mona Lisa av Leonardo DaVinci sitt berømte ansikt viser til fulle hvordan den symmetriske skjønnheten er universal, da dette er et ansikt som så avgjort ansees som vakkert i dagens Norge, liksom det var i det gamle Hellas.
En asymmetrisk skjønnhet, er kort fortalt utfallet av at visse deler av ansiktet er betraktet som mer attråverdige enn andre, som f.eks øyne, lepper og kinnbein. Ergo blir eksempelvis et menneske med gigantstore øyne og svært markerte kinnbein betraktet som vakkert i form av sin sære skjønnhet. -Og ikke bare er denne formen for skjønnhet langt sjeldnere enn den ‘normale’. Det er også de tilhørende denne kategorien som gjennom sin egenart vil bli en merkevare i form av seg selv. -Ergo; Det er de ‘sære’ skjønnhetene som blir supermodeller, sammen med de typ ‘one in a billion’ som både er karakteristiske i sitt utseende (sær), samtidig som de har en forbløffende match i forhold til det gyldne snitt. Poenget er uansett at den gruppen jeg selv representerer, den hvis fotogenitet er et utkomme av symmetri, -altså den ‘normale’ skjønnheten er velegnet som ‘lerret’ i fotokunstens tjeneste, men ikke noe mer. Vi er svært så anvendelig materiale som i samarbeid med stylist og fotograf kan utformes til nær sagt hva det måtte være, inkludert mindre vakre fremtoninger. Men vi vil aldri bli et ‘navn’ i så måte, da vi ikke har noe særpreg i den forstand som gjør oss gjenkjennelige uansett hvor- og i hvilken setting vi måtte befinne oss. Det er jo nettopp dette manglet på særpreg som har fått oss dit vi er, for å si det sånn..
Eksempler på skjønnheter som befinner seg i denne eksklusive gruppen av ‘sære’ skjønnheter, er Angelina Jolie (selveste yppersterepresentanten for sær skjønnhet, da hun med sine enorme øyne og lepper i forhold til resten av ansiktet holder seg akkurat innenfor ‘grensen’ før det vipper over til hva som i ‘gamle dager’ ble betegnet som ‘freak’), og tidligere supermodell, Linda Evangelista. Ellers har vi blant dagens unge supermodeller Bella Hadid, som virkelig trakk jackpotten når det kommer til utseende, ved både å være ‘sær’ gjennom sine skyhøye, særs markante kinnbein og smale øyne, samtidig som hun er en nærmest perfekt match i forhold til ‘det gyldne snitt’.
Om en skal komme med noe tilnærmet en konklusjon hva ‘Det gyldne snitt’ som måleenhet for skjønnhet angår, må det være at en kan kun måle graden av symmetri, men ikke graden av skjønnhet generelt.
