Som jeg for et par dager siden tok opp i DETTE innlegget, har jeg grunn til å frykte at en gryende schizofreni er i emning, da jeg på flere områder har gått helt på tvers av mitt normale ‘selv’ i løpet av det siste året. Ikke bare har jeg begynt å følge familien Kardashians gjøren og laden. Jeg har tydeligvis blitt Eurovision-entusiast også, -med de utkomme du kan lese om HER og HER. Det må selvsagt tas grep her, før jeg går fullstendig i frø. – Men når det er sagt, så kunne det iallfall ikke passet bedre med denne (forhåpentligvis) midlertidige Grand prix -dilla enn i år, så her skal iallfall ingen grep påbegynnes før jeg har fått deltatt snart forestående Tix-festen sammen med mesteparten av landets øvrige innbyggere!..
For uansett hva som den resultattavlen vil vise til slutt, så har Norge vunnet. Andreas ‘Tix’ Haukland dro til primært til Nederland med det mål for øyet å kunne spre håp, og bidra til at så mange som mulig kunne få det bedre med seg selv. – Og dette er så uendelig mye større- og viktigere enn en sangkonkurranse som vil være passé og gått i glemmeboken om et par-tre måneder!
Haukland vet å benytte sin posisjon i det godes tjeneste. Som kongerikets fremste idol blant den oppvoksende slekt, innehar han faktisk en innflytelse som er sterk nok til å kunne bekjempe mobbing på skole og blant unge på SoMe. For i det et idol av en slik størrelse i tillegg til å være såpass tilgjengelig som denne karen her, så blir budskapet så mye sterkere enn det ellers ville blitt.. Med andre ord, så gjør det langt sterkere inntrykk på de unge når idolet tropper opp på skolen osv og snakker med de ‘in person’ enn om budskapet mottas gjennom TV-skjerm og YouTube. Når selveste Tix bøyer seg ned, ser de inn i øynene, og forteller de at mobbing ikke er kult, så vil det etter alt å dømme skje en endring i mind-settet deres som tilsier at mobbing er en uting..
Det som imidlertid er så unikt ved Andreas Haukland, er at han favner så mye videre enn de yngste aldersgruppene. Mannen appellerer like mye til de på 100 som de på 10, og budskapet hans favner like bredt!
Så la oss heve både glass, flagg og faner, folkens, for i år har vi tatt en MGP -seier som uansett sluttpoeng vil sette alt annet i skyggen!.. Tix er såvisst ikke noen fallende engel, men en engel som fosser opp og frem både i Norge og Europa forøvrig.
Forestill deg følgende scenario: Du tusler rund hjemme, småtrøtt etter å ha jobbet sent kvelden i forveien, rydder du inn etter lunsjen, og i det hele tatt passer dine egne saker, og aner fred og ingen fare.. Brått hører du et helvetes leven, hvorpå du ikke engang rekker å fullføre spørsmålet til deg selv om hva det kan dreie seg om da en hel hærskare av politifolk i full krigsmundur braser inn gjennom den i utgangspunktet låste ytterdøren.. Sekundet senere befinner du deg liggende på gulvet iført håndjern, før du føres ut i en av de ventende kjøretøyene akkompagnert av ordene; ‘Du er under arrest for drapet på XX..’ – Et høyprofilert drap på et barn eller to som du vitterlig ikke har vært involvert i..
Den første tiden, er du rastløs som et lemen på speed, i det du bare venter på at misforståelsen skal bli oppklart, slik at du kan vende tilbake til livet ditt.. Så følger usikkerheten ved ikke å få vite noe som helst, da du har brev- og besøksforbud, så er det sinne som garantert vil finne plass for å komme til uttrykk. – Ikke minst i det du etter et par måneder får oppdatert deg på nyhetsfronten, hvorpå et nytt sjokk venter i det du får se hva som står skrevet om deg i landets aviser..
Så i det du på ett eller annet vis har klart å komme deg igjennom en rettssak hvis hovedpunkter og karakteristikker som ble lagt frem, overhodet ikke har rot i virkeligheten.. – En rettssak inneholdende de ultimate svik i det både familiemedlemmer og venner har inntatt vitneboksen og fremsatt den ene løgnen etter den andre.. Da er den dagen du ikke har tillatt deg å tenke på som noe annet enn den dagen dette årslange marerittet du lever i skal ta slutt endelig kommet.. Juryen entrer salen, hvorpå juryformannen tar ordet, og som i en slags ‘ut-av-deg-selv-opplevelse’ hører du ordene; ‘Tiltalepunkt 1: Overlagt drap under særs skjerpede omstendigheter: Skyldig..’ Hvorpå de fortsetter med at du herved dømmes til 21 års fengsel, og gjerne x antall års sikring på toppen av det hele..
For drap du vitterlig ikke har hatt en dritt med å gjøre..
Kan du tenke deg noe verre!? Det eneste som når opp på dette nivået hva fryktelige beskjeder angår, er så vidt jeg kan begripe, de verste av sykdomsdiagnoser og dødsbudskap..
(foto: vg) Jeg er hellig overbevist om at Per og Veronica Orderud i sin tid ble ‘framed’, og derav er uskyldig dømt for trippeldrapet på Orderud gård. Forhåpentlig, vil de få oppleve at sannheten kommer for en dag..
Etter at de første årene bak lås og slå ble dominert av sorg og sinne, begynner du etterhvert å komme såpass til sans og samling igjen at du starter det møysommelige arbeidet for å få renvasket ditt navn, med kun advokaten- og muligens et par fra nærmeste familie som støttespillere.. Her venter så det ene slaget i ansiktet etter det andre, i det gjenopptagelsesbegjæringene blir avslått, den ene etter den andre, til tross for at disse inneholder stadig flere bevis for din uskyld.. For det skal nemlig noe inn i granskauen mye mer til for å få gjenopptatt en gjeldende dom enn saksbehandlingsfeil og utelatte vitner som kunne bidratt ti å så tvil i rettsaken! For det står enormt mye på spill ved en eventuell frifinnelse, der det verste scenario er at en potensiell morder kan frifinnes med et ditto erstatningskrav mot staten..
Men så.. Etter et par tiårs kamp, så har de som jobber for deg endelig klart å stable tilstrekkelig med bevis på beina for at rettssaken skal gjenopptas.. Du registrerer imidlertid at det langt fra er alle som anser dette for å være en gladnyhet. Samtidig, så kan du ikke la være å undres hvordan de kan motsette seg denne gjenopptagelsen så kraftig når det er viden kjent hvor sterke bevis som må til for at en dom skal kunne settes til side.. Selvsagt er det en belastning for de etterlatte å måtte rippe opp i det respektive traumet atter en gang, men ikke desto mindre, tenker du som så at ‘alle må da være best tjent med at sannheten kommer for en dag, eller hva!?
(foto: tv2) Sikringsdømte Viggo Kristiansen kan meget vel være uskyldig dømt for Baneheia-drapene.
Jeg vet selvsagt ikke hva som skjedde da de to jentene ble drept i Baneheia ved Kristiansand den maidagen i 2000. Men jeg kan såpass om juss og rettspraksis at jeg med sikkerhet kan si at det ikke er småtteri som advokat Arvid Sjødin sitter på i det søknaden om gjenopptagelse av sikringsdommen mot dømte Viggo Kristiansen ble innvilget.
Bare det som er kommet ut i pressen har vitterlig vært nok for å velte min klokketro på at det var de rette personer som ble dømt i denne saken.. Derav, så kan ikke jeg begripe annet enn at også de pårørende i aller høyeste grad vil være tjent med at sannheten kommer for en dag dersom det skulle vise seg at Kristiansen ikke var delaktig i drapene på barna deres. Selvsagt vil en slik erkjennelse innebære et viss ubehag, men uansett.. Sannheten vil jo uansett være sannheten om hva som faktisk har skjedd, det være seg om man lever i den tro at Kristiansen deltok i ugjerningen eller ei, og da ville iallfall jeg ha ansett meg desidert mest tjent med å få vite fremfor å fortsette å leve med illusjonen om det motsatte..
Men først og fremst, har jo samfunnet en plikt ovenfor den dømte til å la sannheten komme for en dag, og derav ta ansvar for å ha utsatt vedkommende for noe av det aller verste som kan tilstøte et menneske: Nemlig å bli uskyldig dømt..
Dagens trekning har ført oss av sted til en blogg helt ulik de vi tidligere har besøkt i denne spalten; Norge og verdensnytt er nemlig en ren nyhetsblogg! Vi andre som sysler med nyhetsstoff og aktuelle saker, er jo meningsytrere alle som en. Denne bloggen, derimot, legger kun ut rapporterte nyheter etterhvert som de offentliggjøres, uten å legge egne føringer til stoffet. Med andre ord, er Norge og Verdensnytt en videreformidler, og derav ikke bestående av bloggerens eget åndsverk, som det så fint heter, som tilfellet er for oss andre.
Men dette innebærer ikke at det er noen mindre jobb å drifte denne bloggen, det er vel snarere mer. Jeg aner ikke hvorvidt det ligger noen form for automatikk bak, eller det er flere som drifter denne utgivelsen, men uansett, er det all grunn til å anta at det ligger en god dose med arbeidstid bak det å evne å være ‘først ute med det siste’ 24/7, 365 dager i året! – For først ute med det siste, er vitterlig denne bloggens varemerke. Dessuten kommer det også opp nyhetssaker her som man ikke finner, -eller iallfall må lete temmelig lenge etter, hos de tradisjonelle nyhetsformidlerne.
Norge og Verdensnytt formidler som sagt nyhetene akkurat slik det er grunn til å tro de sendes ut fra kilden: Rekativt korte artikler som oppdaterer leseren på det som har skjedd, hverken mer eller mindre. Jeg formelig elsker denne bloggen, i det måten nyhetene formidles på her, inneholder langt mindre av de journalistiske føringene som gjerne følger nyhetsreportasjer generelt, og i skriftelig form spesielt. Her får man enkelt og greit vite hva som skjer når det skjer på en tilnærmet objektiv måte.
Kort oppsummert, er altså dette en blogg som på det varmeste kan anbefales alle med interesse av å holde seg oppdatert på det som skjer i verden og samfunnet vi lever i. Her kan også nevnes at de korte, rent informative reportasjene er velegnet for de som i utgangspunktet syntes nyhetsstoff er en anelse kjedelig, da de kjapt og greit kan holde seg oppdatert gjennom å klikke inn på Norge og Verdensnytt dann og vann.
Jeg har for så langt tilbake jeg kan huske stilt spørsmål ved nær sagt alt mulig. Nå er det i og for seg mange som har et vitebegjær og kunnskapstørst i seg, men for mitt vedkommende, dukker det til stadighet opp spørsmål som til min forundring ingen andre syntes å ha stilt! Noen går inn på hva som må sies å være relativt kontroversielle emnefelt, mens de aller fleste er relatert til de mest trivielle, dagligdagse emneområder..
Kanskje er det slik at vi er mange som sitter rundt på hver vår tue med et hav av spørsmål vi, til vår egen forundring, tilsynelatende er alene om å stille? Kanskje sitter vi der og holder tilbake med hver vår dose merksnodige spørsmål av frykt for å miste anseelse? Kanskje vi til og med undres over noen av de samme tingene, uten at noen tør å lufte de respektive spørsmål fordi vi er redd for å bli sett på som skrullinger??
Men ved nærmere ettertanke, så burde jo det ‘toget ha forlatt stasjonen’ forlengst, så det er jo i grunnen bare å kjøre på! Så her følger altså et knippe av mine tilsynelatende unike/åndsvake (avhengig av øyet som ser) spørsmål:
->>> Et av de mest hverdagsrelaterte spørsmål, er hvorvidt, og eventuelt hvordan bær kan benyttes i hht å få i seg de anbefalte ‘5 om dagen’?.. Jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at disse må være fullt kvalifisert hva næringsstoffer angår, og at det dermed kun er størrelsen det kommer an på..(?)
->>> Videre, lurer jeg på hvordan det kan ha seg at vi hvite, europeiske kvinner syntes å ha gjennomgående betydelig flere ‘issues’ hva fruktbarhet angår enn fargede kvinner. Ikke bare gis en inntrykk av at det blandt andre etnisiteter råder en høyere befruktningsprosent ved samleie, men om mulig enda mer påfallende syntes det å være hvordan deres fruktbarhet syntes å komme upåvirket gjennom vesentlig større påkjenninger enn her på berget. Her kan jeg bare vise til hvordan f.eks kvinner i den tredje verden ikke lar seg stanse av hverken kriger eller hungersnød, mens det her på berget svært ofte er nok med en ekstra hard treningsperiode hos en idrettsutøver, og vipps! Det var den menstrasjonen!.. Her kan jeg nevne fra egen tid som aktiv idrettsungdom at jeg titt og ofte ble møtt med undring over at jeg faktisk hadde menstresjon hver 4 uke, uten noen som helst ‘slinger i valsen.. Videre er jo dette det aller første varsku i hht uvettig slanking for vårt vedkommende, mens det for andre etnisiteter fremdeles fødes unger etter år med hungersnød og annen faenskap. Dette får meg til å undres over hvorvidt vi nord-europeere rett og slett har et biologisk handicap eller noe..(?)
->>> Når det kommer til den konspiratoriske emneboksen, har jeg levd i en mangeårig undring over hvorvidt det finnes de mer eller mindre skjulte makter og makthavende som er fullt bevisst hvilken forvaltningsmessig krise det ville blitt dersom staten (i betydelig grad) skulle oppnå det målet den har satt seg for det ønsket samfunn gjennom gjeldende lover og regler.. Det jeg mener her, er rett & slett om det finnes de som er fullt klar over at dersom kriminalitet og lovbrudd i vesentlig grad skulle blitt bekjempet, ville faktisk hele systemet etter alt å dømme kolapse, og dermed besørger at slikt ikke skjer?.. For dersom la oss si 95% av alle lovbrudd ble bekjempet.. Da ville vi for det første få en mengde arbeidsledige innen politi og fengselstjenesten, i rettsvesnet og forvaltningen. Og som om ikke det var nok, ville jo også den befolkningsprosenten som per i dag er fengslet eller står utenfor arbeidslivet grunnet rusmisbruk og/eller livnærer seg gjennom kriminell virksomhet føye seg inn i den samme, allerede overfylte ledighetskøen!..
->>> Også kan vi jo ta en kjapp tur tilbake til hverdagslighetene til slutt ved å legge frem det paradokset som syntes å være ved at det på den ene siden produseres kosttilskudd hvis innhold f.eks tilsvarer næringsstoffene vi finner i grønnsaker, og dermed kan benyttes som en erstatning for et manglende inntak av disse, mens det samtidig utbasuneres at disse ikke kan erstatte et inntak ‘the old fashion way’..(?) For all del.. Jeg skjønner jo at det å få i seg de nødvendige vitaminer, mineraler, osv i pilleform ikke gir ‘carte blanc’ til et kosthold bestående av kaker, slikkeri og gatekjøkkenmat, men samtidig driter like fullt menneskekroppen i hvorvidt den får i seg dette og hint gjennom å tygge brokkoli eller å svelge ei pille. – Ergo; En kan trygt spise fiskemiddagen, kjøttkakene, osv, osv uten grønnsaker dersom disses bidrag til kroppen inntas på annet vis. Hvorfor i himmelens navn det er blitt spikret opp de mest rigide lovhjemler i den hensikt å stanse denne selvfølgeligheten i å nå inn hos folk, er noe jeg virkelig ikke kan begripe..
Jepp, du leste riktig: Jeg påvirker faktisk folks liv i Kina. – Og ikke bare i Kina!Jeg påvirker liv over store deler av verden, – og det samme gjelder deg!
Dersom du er blant de mange som lider av en følelse av å være ubetydelig, så kan jeg fortelle deg at denne følelsen overhodet ikke har rot i virkeligheten. Nær sagt ethvert valg du tar, påvirker nemlig andre menneskers liv på ett eller annet vis!
Det kan være direkte og ‘synlig’, liksom det kan være indirekte og ‘usynlig’. Du kan være påvirke alene, eller som en av mange.. Hva den direkte og ‘synlige’ påvirkningen som du, det være seg i kraft av en spesifikk handling, eller i kraft av din person, alene har forårsaket, kan det kanskje være at noen i familien eller vennekretsen din ikke ville truffet sin partner om det ikke var for deg! Selv har jeg et par slike tilfeller ‘på samvittigheten’, og det er i grunnen både rart og fint å tenke på at de to som utgjør et så fullkomment forhold sannsynligvis aldri ville kjent hverandre om det ikke var for deg! – For ikke snakke om at det og det barnet etter alt å dømme ikke ville eksistert om det ikke var for din blotte eksistens..
På den annen side, har vi den mer indirekte påvirkningen vi har på våre medmenneskers liv. -Hvilket i aller høyeste grad også inkluderer mennesker fra andre verdenshjørner! Eksempelvis, kan valget vårt om å kjøpe den billige strikkegenseren til kr. 149,- på H&M bidra til å opprettholde den skrekkelige fabrikken i Kina, der arbeidsforholdene er hårreisende, og lønnen i realiteten ikke-eksisterende?.. – Eller det kan være at dersom vi skulle velge den betydelig dyrere varianten fra Jean Paul i stedet, så vil ikke de nevnte ‘slavearbeiderne’ faktisk tape det som i det minste sørget for at de fikk i seg et par måltider daglig, og hadde den tryggheten som tross alt ligger i det å ha et tak over hodet nattestid i Bejings mer belastede områder??
Videre, kan det være du påvirker i kraft av å være planfadder, at du i kraft av ditt yrke gjør livet lysere for de du yter din service, eller det kan rett og slett være at den komplimenten du gav en fremmed i køen på Kiwi har hatt en effekt du ikke engang kunne begynt å forestille deg rekkevidden av? – Liksom det samme, bare i negativ forstand, kan være tilfellet angående den ‘troll-kommentaren’ du hamret ned fordi du hadde en dårlig dag..
Sannheten er at ofte vet vi lite- eller ingenting om hva- og hvordan vi påvirker, og derav om den innflydelse vi har på menneskers liv er av det gode- eller det onde slaget. Men en ting er iallfall sikkert, og det er at vi er særs betydningsfulle, -alle som en..
I dag går turen til Zoetic world, hvilket er en blogg jeg har vært innom noen ganger, men ikke nok til å kunne si at jeg kjenner hverken bloggen eller bloggeren, -som jeg etter en snartur innom profilsiden finner ut heter Helene.
Zoetic World er en personlig blogg med stor vekt på bilder. Disse har en betydelig rolle i fremstillingen av de morsomme og koselige hverdagshistoriene som preger denne bloggen. Aller størst plass, er viet naturopplevelser, hvorpå damas fotokunst virkelig kommer til sin rett.
Dette er en ‘feel-good’ -blogg av ypperste merke, da den er blant de utgivelsene som gir ro i sjelen i det en klikker seg inn. Her bys en rett og slett på et pusterom i hverdagen!
Når det kommer til det siste innlegget som ble lagt ut på denne bloggen, er dette imidlertid av en helt annen karakter enn alt annet som er utkommet. For nå har det seg nemlig slik at denne dama som under normale omstendigheter gir leserne sine en pause fra hverdagsproblemer, kjas og mas trenger hjelp. Det har nemlig ballet seg så til de grader på med uforutsette utgifter for henne at hun er sett seg nødt til å be om hjelp via bloggen, da det å kunne overleve på snaue 200 kr i en hel måned til ende rett og slett ikke er gjennomførbart..
– Og det er noe ved nettopp det å våge å vise svakhet ved å tørre å be om hjelp som jeg finner beundringsverdig. Antagelig fordi jeg selv har fullstendig sperre når det kommer til det å be om noe.. Men ikke desto mindre, er jeg jo smertelig klar over at vi alle vil komme utfor situasjoner der vi har behov for hjelp i løpet av livet, ogdet er så uendelig mye sunnere å være åpen om problemene sine enn å lukke seg inne med de slik som jeg gjør. Det krever så visst mot, men en ser jo igjen og igjen at det virkelig betaler seg!
Vi kan dermed konkludere med at vi her har å gjøre med en skikkelig ‘feel-good’ blogger og glimrende fotograf å gjøre som heller ikke er fremmed for å gå inn på de vanskeligere/tyngre sidene ved livet når situasjonen tilsier det.
Janteloven: Den skandinaviske aversjonen mot selvhevdelse ble lagt i ord av forfatteren Axel Sandemose i romanen En flyktning krysser sitt spor i 1933, og har siden stått som selve manifestasjonen på dette. I dag, er det blitt den sosiale normen vi elsker å hate..
Jeg er selv blant de som i vesentlig grad bryter med janteloven ved ikke å legge skjul på mine kvaliteter, meritter og sterke sider. En skulle jo dermed tro at jeg gjennom dette innlegget var i ferd med å innta det stadig større hylekoret som erklærer seg for å være ‘anti-jante’ ved å stille meg opp på den metaforiske barrikaden, synge ut min aversjon mot alt som ligger i denne ‘loven’.. Men denne frøkna er nok mer komplisert enn som så hva denne tematikken angår..
Verden består som kjent ikke av sort-hvitt, hvilket innebærer at det også her er faktorer som drar i hver sin retning. I utgangspunktet kan nok mange ha vanskelig for å se hva som er positivt med denne formen for selvfornektelse. -Og selvfornektelse som sådan, er jeg så avgjort ingen tilhenger av. Men hva så om vi tenker oss de sosiale normene som janteloven henspeiler til fullstendig eliminert fra vår væremåte?.. Det er her vi er vi er nødt til å være litt forsiktige med hva vi ønsker oss!..
Janteloven
For hva vil skje dersom det ikke fantes noen jantelov i den norske/skandinaviske folkesjelen? Svaret på dette, får vi ved helt enkelt å rette blikket over den ‘store dammen’ til ‘det forjettede land’, USA. Her eksisterer lite til ingen skrupler når det kommer til selvhevdelse, og folk synger ut om sin egen fortreffelighet tilsynelatende fullstendig uanfektet av om dette på noen måte er berettiget eller ei (ja, så ærlig må en være at det er jo langt i fra alle som innehar den fortreffeligheten de proklamerer). Vi har vel alle til tider gremmet oss over mildt sagt utagerende gjester i talk-shows og oppførselen som råder i serier som Pawn-stars og lagerkrigen. Her synger folk ut om hvor vakre og smarte de er, -folk som i sannhetens navn er alt annet enn vakre og smarte.
Ikke for dèt.. Det blir for mye av det gode der det forsåvidt er berettiget (helt eller delvis) også, rett & slett fordi et totalt fravær av beskjedenhet i så måte resulterer i hovmod. -Altså at det blir en konstant kamp for å heve seg over andre. Resultatet blir et ‘ego-samfunn’ uten solidaritet, hvor status og det å være hevet over andre er det som betyr noe.
Dette viser til fulle at vi heller ikke er tjent med å la selvhevdelsen få fritt utløp. Slik jeg ser det, er både enkeltmennesket og samfunnet som sådan desidert best tjent med å beholde en viss ydmykhet i ‘folkesjela’. – Ydmykhet og takknemlighet er rett og slett nødt til å ligge i bunnen for at åpen egenkjærlighet og selverkjennelse skal kunne få det positive utkommet vi ønsker og ser for oss. Du skal med andre ord ‘tro du er noe’, er unik og kan bidra til verden. Men dette innebærer imidlertid ikke en berettigelse til å heve seg over andre, som om en skulle hatt en høyere egenverdi. Den dagen det blir greit å rangere hverandre, og gi hverandre en ulik verdi, blir vi både avstumpet som enkeltmennesker, samt at det vil gjøre ubotelig skade på den solidariteten som er typisk for det norske/skandinaviske samfunnet. -Den solidariteten som har vært sterkt medvirkende til at vårt land atter en gang er blitt rangert som det beste på planeten. Slik jeg ser det, ville dette vært en perfekt erstatning for den gode, gamle Jante:
..- Eller kort oppsummert:
Fuck Jante! – Men hovmod står imidlertid fremdeles for fall..
Halvannet år tilbake, var jeg å betrakte som en (noenlunde) oppegående figur, ren og pen i tøyet, hva jeg anser for å være en delikat fremtoning, temmelig sosialt anlagt, og med interesse for verden utenfor døren. Nå, etter nærmere 15 måneder med mer eller mindre konstant lock-down, derimot..
Når sant skal sies, har denne perioden utviklet meg i retning av et regelrett krisemenneske. Kun ei utvasket og sirumpet gammelrosa joggebukse og halvfett guttekort hår med permanentkrøller gjenstår for at jeg skal bli mitt eget skrekkscenario av ei burugle..
Så ille kan det da ikke være, tenker du kanskje. -Men jo, det kan det så absolutt! Til min store skam, kan bla.a nevnes at jeg i skrivende stund har sittet i nærmere halvannet døgn og ladet opp til å gidde å gå i dusjen. Det var for jævlig i går. – I dag har forfatningen nådd det lavmål at jeg ikke kan vise meg ute blant folk! En ørliten restanse av skam resterer gudsjelov fremdeles, slik at jeg i det minste er i stand til å innse at går jeg ut i denne tilstanden, vil folk glane, -og det er ikke grunnet i skjønnhet, for å si det sånn!
Videre, kan nevnes at TV-vanene har nådd et lavmål man ikke skulle trodd mulig selv for meg.. Eksempelvis, kan jeg nevne at jeg til og med har begynt å følge med på Keeping up with the Kardashians! – For å forstå hva dette innebærer, anbefaler jeg å ta en titt på følgende innlegg fra pre-COVID versjonen av ‘selv; Prøvde (virkelig!) å holde følge med fam. Kardashian!.
Nå skal det sies at jeg aldri har vært strukturert, men Gry pre-COVID fikk i det minste utført NOE! Det er mer enn man kan si om den nåværende versjonen, som kun evner å levere de daglige blogginnlegg fordi lap-top’en står plassert rett foran snuta der jeg deiser ned i sofaen etter at jeg omsider har maktet å stå opp, -hvilket som regel skjer fordi jeg må tisse..
Nei, dette går bare ikke! Nå skal jeg bare få drukket opp energidrikken min, for med det å (forhåpentlig) få tilført nok giddelyst og ork til å velte meg ut på badet.. Med max effekt, kan det kanskje til og med være at jeg gidder ta balsam i håret, men det er i såfall for en bonus å regne..
Jeg må si jeg føler en eskallerende engstelse for at denne krisemenneske-tilstanden vil vedvare.. – Tenk om jeg rett og slett er ødelagt av lock-down!.. – Beyond repair.. Krisemenneske på permanent basis.. SHIT!!
