Sminkekunstens grunnregler!

Nå er jo jeg langt i fra noen fan av å utgi spesifikke make-up tips, slikt som hvilke farger som tar seg bra ut, liksom hvordan en skal legge rouge og highlighter, osv, da realiteten er slik at hvilke farger som gir de vakreste leppene og hvordan en skal gjøre conturene i ansiktet er individuelt. Poenget med make-up er jo ikke å skape et ansikt, nærmest som om man skulle lage en byste ut av en leirklump, men å få frem det vakre i det ansiktet man har! Når det er sagt er det imidlertid visse almenne ‘kjøreregler’ innen make-up som gjelder like fullt for alle og enhver, til alle tider og alle anledninger.. 

 

  • La enten lepper eller øyne være blikkfang. – ALDRI begge:  Går du for typ sotede øyne, bør du velge en helt plain og nøytral leppefarge, som f.eks nude. Går du derimot for en sensuell munn med røde lepper, er det øyensminken som må tones ned. Her vil duse bruntoner i skyggen og kun et lag eller to mascara på de øvre vippene, eventuelt umalte påsatte/løsvipper som helst ikke bør gå utover det som kan passere under naturlig. Velger du å legge fokus på enten øyne eller munn, er du nærmest garantert et vellykket resultat; Cluet er en look som gjør deg sexy og sensuell på classy vis. Er imidlertid både lepper og øyne markant sminket, blir det nesten garantert for mye av det gode, og en blir rett & slett seende litt ‘billig’ ut.
  • Velg foundation som er så tett opp til hudtonen på innsiden armen din som mulig:  Dette fordi huden gjerne er en ørliten tanke lysere her enn i ansiktet, og det er nettopp det som er det ideelle fargevalg når det kommer til foundation. Årsaken er helt enkelt at mens denne såvidt det er lysere nyansen vil gjøre det til en smal sak å få skillene ved hals og hårfeste fullstendig usynlige. Videre vil du aldri ende opp ‘skjollete’, hvilket nærmest er som en naturlov å regne dersom tonen er aldri så lite mørkere enn ansiktshuden i det make-up’en begynner å bli en tanke slitt utover dagen/kvelden.

 

 

  • Den perfekte rouge og contour:  legg en rett pen, blyant, spisepinne e.l. fra der øret begynner (øverst), og nedover i retning mot munnviken. Legg rougen over blyanten (eller hva det måtte være) fra enden ved ørets begynnelse, og ned dit blyanten glipper opp fra huden, mens du legger contouren under etter samme prinsipp.
  • Det heter high-lighter og rouge, ikke krigsmaling og/eller spray-paint:  Dette er spesielt viktig når det kommer til dagmake-up. Husk at disse er ment for å skape liv og glød til huden din, og helst se så lite ppåmalt ut som mulig. Tidligere var det rougebruken som hadde en tendens til å gå over stokk og stein, mens det nå til stadighet er å se folk med hvite/lyse streker langs neseryggen, osv..
  • Primer og setting-spray/setting-pudder er nøkkelen til å kunne holde seg fresh gjennom hele dagen/kvelden:  Make-upens holdbarhet med- og uten disse produktene er som natt og dag. Hva setting-spray/setting (løst)-pudder angår, overlater jeg det til den enkeltes smak og behag hvorvidt de bruker en av delene eller begge i make-up’en sin. På generelt grunnlag, kan en imidlertid opplyse om at en typisk dagmake-up, der en gjerne sikter seg inn på en naturlig look, vil nok sprayen alene være å foretrekke for de fleste. Ellers kan en fort ende med et mer pudret uttrykk enn man foretrekker  Skal en imidlertid sminke seg/andre for fest, photo-shoot e.l går jeg gjerne over med pudderkvasten først, for så å spraye over verket for å sørge for at sminken sitter dønn en gang for alle.

6 feil om sex!

Tilhørigheten til et samfunn på grensen til det overseksualiserte til tross.. Selv ikke med den horden av seksuelt relaterte opplysninger vi utsettes for daglig i vår del av verden, har klart å eliminere det som måtte være av feiloppfatninger og vranglære på denne fronten; Som om ikke det var nok,  dreier disse hinsides seiglivende mytene seg ene og alene om de mest grunnleggende ting hva sex angår. -Myter som på mirakuløst vis har klart å bestå som ubestridte sannheter hos et folkeferd der dette i utgangspunktet skulle vært tilnærmet umulig..

 

(foto: df-foto)

 

♥ Gutter/menn er mer ‘sexfokusert’ enn jenter/kvinner… Tro det eller ei, men begge kjønn tenker faktisk like mye og ofte på sex!

♥ Sex med kondom er ‘som å spise sjokolade med papiret på’… Det er i mine øyne helt utrolig at dette imbasile argumentet fremdeles holder stand i den opplyste delen av verden anno 2019. Følgen er altså at folk villig vekk ikke bare risikerer uønsket graviditet og greit kurerbare kjønnsykdommer, men varige, -og til og med livstruende sykdommer ved tilfeldig sex av redsel for tap av Casanova-imaget ved eventuell småfikling ved påføringen!..

♥ Manglende sexlyst (i kortere eller lengre perioder) er i bunn & grunn et kvinnefenomen, mens det gjengs over er utroskap som ligger til grunn når dette inntreffer hos menn.. En katastrofal missoppfatning/vranglære som ofte fører til alvorlige samlivskriser.

♥ Ved påvist kjønnssykdom, pliktes en (etter beste evne) å gå igjennom den, for mange, særs traumatiske ringerunden til samtlige sexpartnere gjennom X-antall år…  For det første, kommer en eventuell opplysningsplikt helt an på hvilken sykdom det dreier seg om, og om det så skal være, finnes det faktisk folk her du kan bes henvist til som kan foreta disse opprigningene for deg. -Helt anonymt.

♥ Manglende orgasmer = dårlig sex… Dette er faktisk IKKE tilfelle, -hverken for menn eller kvinner!

♥ Mens noen er gode, er andre ‘dårlige i senga’… Det er faktisk ingen målbare standarder som kan legges til grunn for å generalisere folks skills mellom laknene, for å si det slik. Dette går mer enn noe annet på personkjemi, så mens en person oppleves som en seksuell tragedie av den ene, har vedkommende brått  legendestatus hos den andre.

Mine merkeligste sider!

Ethvert menneske har jo sine smlleå særegenheter og sider ved seg omverdnen ikke engang hadde kunnet forestille seg i sin villeste fantasi. Noen har imidlertid flere særheter ved seg enn andre, hvorpå en også har de som skiller seg ut ved å ha mange flere særheter ved seg enn de fleste, og det er vel her jeg er redd en finner meg..  

 

 

Her følger et aldri så lite utvalg av de særheter og særeggenheter som hefter ved min person..

->>  Jeg ELSKER å fly, og det så til de grader at oppåholdet på bestemmelsesstedet i større eller mindre grad blir å anse som der jeg skal tilbringe tiden mellom flyturene. Om ikke dette er sært nok, så har jeg enda til gode å møte et annet menneske som ikke bare har et mindset som lyder ‘jo mindre fly, dess bedre’, for ikke snakke om at opplevelsen max’es dersom flygningen krydres med noe real turbulens!..

->>  Mens andre drømmer om å reise til Australia, Hawaii, Cruise i Caribien, osv, osv, er min absolutte drømmereise å forlate planeten.. I mine øyne, kan intet komme opp i mot hvordan det ville vært å se ned på jorden som den usigelig vakre planeten den er.. Og galskapen stopper ikke her, da jeg, i et tenkt fremtidsscenario der en gruppe ble sendt avgårde for å kollonisere en annen planet, etter alt å dømme hadde takket ‘ja’ på dagen (forutsatt at ‘pels-pøblen’ min fikk følge med på reisen).

->>  Som jeg vil tro de fleste leste mellom linjene i punktet over, er jeg ‘space-geek’ på elitenivå, men ikke at den virkelig store ‘passion’en innen astronomien er den delen av dette som går under navnet kosmologi. Kort fortalt, omhandler dette det aller særeste og mest ekstreme som eksisterer. Dette er fagområdet til rollefiguren Sheldon Cooper fra komiserien The big bang theory, med den følge at jeg faktisk er en av de få som faktisk vet hva sånt som the string theory, dark energy/matter, osv går ut på.

->>  Paralellt med slike supersære interessefelt som nevnt over, innehar jeg den likeså markante side ved meg som vel må sies å være like ‘harry’ som den er tomhjernet; Nemlig den som proppfull av forventning benker seg forran TV-skjermen for å la meg innhylle i søppel-realityenes vidunderlige usmakelighet og den slags nedrigheter..

->>  Hva som begynte som små opprør mot samfunnets oppheng i dette med folks alder, hvilket faktisk irriterer meg mer enn noe annet, tok etterhvert helt av, slik at det i dag nesten er blitt som et slags varemerke å regne at jeg aldri oppgir alderen min bortsett fra (dog høyst motvillig) til myndighetene.

->>  Jeg har på en eller annen måte stilt spørsmålstegn ved min egen sinnstilstand så lenge jeg kan huske. I voksen alder, oppstår det stadig situasjoner hvor denne usikkerheten hvorvidt jeg i realiteten er hakke gal, men på ett eller annet vis har klart å holde en relativt normal front utad. I slike stunder, er det nettopp denne tvilen rundt egen forstand som er holdepunktet for det moitsatte; -At jeg faktisk er ved noenlunde sans og samling..

->>  Om det (av en eller annen absurd grunn) skulle tippes hvilken blondine over det ganske land som ville hatt størst mulighet til å komme helskinnet fra en spasertur gjennom Bronx’ bakgater etter å ha foretatt et minibank-uttak, ville jeg faktisk svart meg selv uten å nøle. Jeg har nemlig vist meg å ha en absurd kjemi med de tilhørende det mest utagerende av hva menneskeheten har å tilby..

Rariteter rundt bloggen!

At det følger en god posjon rariteter ved min person, burde jo være klart for enhver som har dumpet innom denne bloggen på ett eller annet tidspunkt.. At det etterhvert også er blitt noen snodige faktorer knyttet til selve bloggen, er det vel imidlertid neppe noen som kjenner til!.. 

 

 

->>  Denne bloggen har (til dags dato) aldri plassert som nr.100 på topplisten.

->>  Det høyeste antall sidevisninger i løpet av et døgn som er blitt registrert på denne bloggen, fant faktisk sted så langt tilbake som til en av mine aller første ‘uparfymerte’ utblåsninger! Saken var den st jeg i forbindelse med at årsdagen med de anonyme grågrønne røykpakkene hadde passert, og jeg benyttet denne anledningen til å øse ut all min frustrasjon over røykeloven generelt, og de siste idiotiske tilføyelser spesielt. Dette utbruddet skulle vise seg å avstedkomme med en interesse jeg aldri hadde kunnet se for meg i min villeste fantasi.. Jeg husker ikke det nøyaktige antall, da jeg kun hang meg opp i at det bikket 1000..

->>  Med tanke på hvordan denne utgivelsen i stor grad består av ‘uparfymerte’ meningsytringer, der det brytes med det politisk korrekte over en lav sko, og kontroverser følger på løpende bånd, er det vel intet i bloggsammenheng som overrasker meg mer enn fraværet av uttrykt harme i kommentarfeltet.. Spesielt etterhvert som bloggen har vokst, og kommet opp på et viss nivå, -hvorpå jeg på toppen av alt fronter en holdning til smittevern og koronapolitikk som er intet mindre enn et synonym til bråk og sinn i kok..

->> At bloggen er linket under navnet ‘gryende’, og dermed også står oppført under dette navnet på topplisten, er at den ble åpnet under navnet ‘Gryende Tider’, før jeg etter kort tid foretok navnendringen til mitt fulle navn uten ‘dikkedarer’. Årsaken var rett og slett viten om at bruk av eget fulle navn var veien å gå for at bloggen skulle sprette frem ved googling av navnet mitt.

->>  I det jeg startet å blogge, så jeg hverken for meg at det ville utkomme hverken personlige berettelser eller typiske ‘rosa’ innlegg omhandlende slikt som skjønnhet, hår, mote og make-up.Jeg så for meg utgivelsen som et talerør for meningsytringer og refleksjoner knyttet til dagsaktuelle saker og samfunnsrelaterte fenomen. Ikke sånn å forstå at bloggen ikke i vesentlig grad bærer preg av denne opprinnelige misjonen, men dog ikke i større grad enn at jeg anser det for trygt å kunne klassifisere den som en variert utgivelse.

Ta en sprøyte for landet!..

Min uenighet, så vel som vrangvillighet i hht den fremdeles i aller høyeste grad pågående pandemi har jo fått en bred dekning her på bloggen. Hva som imidlertid har fått passere under radaren uten å bli nevnt med et eneste ord, er at jeg, sikkert til manges (om ikke de flestes) overraskelse, utviser forskriftsmessig samarbeidsvilje hva vaksineprogrammet angår.. 

 

 

Jeg har jo fra første stund vært ihuget motstander av den smittevernspolicy’en som bl.a Norge har lagt seg på. I mine øyne er rett og slett prisen vi må betale, både i kroner og øre så vel som de skader/den skaderisiko som påføres de av oss som ikke tilhører noen risikogruppe i hht COVID-19, er for høy i forhold til dødligheten. Spesielt det at folk faktisk tvinges til å sette egen helse på spill i det parolen så ironisk lyder at ‘hensynet til liv og helse må gå forran alt’, da all den helse som går fløyten som følge av et helt år til ende med lock-downs og sosial distansering ikke tas hensyn til i det hele tatt! Jeg var lenge hellig overbevist om at det fantes en grense for hvor lenge denne unntakstilstanden kunne holdes gående. -At man til slutt ville nå et punkt der man bare var nødt til å gi slipp; Det gikk hit, men nå går det bare ikke lenger.

Denne overbevisningen er en saga blott, for å si det slik! – Og følgen av et slikt syn, er jo unektelig en hyppig forekommende vrangvillighet i hht å gå med på dette og hint.

Men samtidig respekterer jeg de som er av en annen oppfatning, for ikke snakke om at jeg så visst ikke er noe mindre ivrig i hht å få en slutt på elendet innen forutsigbar fremtid. I bunn og grunn, er det eneste som skiller meg fra folk flest at jeg avstår fra de tiltakene som innebærer å utsette min egen helse for risiko (så fremt dette lar seg gjøre).

 

 

Og det er her vi kommer til sakens kjerne; Ut i fra de data og faktaopplysninger jeg har evnet å oppdrive både i hht egen helse, så vel som de vilkår som må oppfylles for at en vaksine skal godkjennes her på berget generelt og hva angår den respektive vaksinen spesielt, så vil min helsetilstand være fullstendig uberørt av at jeg lat meg injisere. La for all del det være sagt; De som har kommet frem til den motsatte konklusjon på bakgrunn av sin helse primært og generelle oppfatninger sekundært, har min fulle og hele respekt for det valget de har tatt om å avstå fra vaksinering. Uansett egne valg, vil jeg like fullt støtte andre i å foreta sine valg.

Men ikke desto mindre, kan jeg altså ikke se noen grunn for at jeg skal la være å la meg vaksinere. Hvorvidt jeg anser vaksinering av meg og mine likemenn for nødvendig, og at de ressurser som settes inn i så måte kanskje kunne bli benyttet på en bedre måte, får så være. Det stiller jeg meg når sant skal sies fullstendig likegyldig til. For mitt vedkommende, er det eneste relevante i dette sammenhengen at jeg, ved å føye meg inn i rekken av de som lar seg vaksinere, gjør mitt for å nå det antallet som kreves for denne allmenne immuniteten som jeg har forstått er den metaforiske nøkkelen for å få åpnet døren til det normale. Å kunne nå dithen hvor den pågående galskapen ikke lar seg pushe lenger, ville faktisk glatt oppveid bivirkninger som et par uker med influensasymptomer om så skulle være. Denne tar jeg gladelig for laget ved at

~ JEG TAR EI SPRØYTE FOR LANDET!  ~

 

Hva i..??

I morges la jeg ut innlegget Kriminalitet lønner seg; Et innlegg fylt til randen av bitre oppstøt og tenners gissel der det å synke til et sådant lavmål for første gang i min tid som blogger kunne la seg gjøre på skamløst vis med hevet hode ut i fra de daværende forutsetninger. – Jepp, du leste riktig: Ut i fra de daværende forutsetninger.. 

 

 

Etter et par timer bestående av avslapning og matinntak etter nevnte utladning av et innlegg, har jeg plassert meg foran PC’en, hvorpå tanken er å sveipe innom blogg.no for å sjekke hvorvidt det var dukket opp noe nytt fra mine utvalgte, for så å ta turen innom eget dommene for å sjekke kommentarfeltet o.l. Men i det jeg ankommer ‘modersiden’ registrerer jeg umiddelbart at her var det ett eller annet rart av den udefinerbare sorten en ikke kan sette fingeren på..

Tilfeldighetene gjør imidlertid sitt for at det ikke blir mange sekundene jeg forblir i denne uvissheten, da jeg har skrollet meg nedover slik at det som treffer øynene mine i det overblikk skal skaffes før ferden eventuelt går videre nedover, er bloggen på en listeplassering som iallfall må ha vært en 10-12 plasser høyere enn der den var i det jeg forlot åstedet et par timer tidligere..

Hæ!?.. Hadde det skjedd en teknisk svikt i oppdateringen til dagens topp 100-liste som der en tidligere versjon hadde blitt satt inn i stedet for den nye, eller hva?? Dernest farer blikket over de nærmeste omgivelser i dette nye plasseringssjiktet, hvorav jeg nærmest umiddelbart kan konstatere fraværet av de døde blogger som lå til grunn for min rettmessige nedrighet i morges..

 

 

Som flaks var med tanke på sinnets friskhet (vel.. så friskt det får blitt i mitt tilfelle) , hadde jeg for en gangs skyld merket meg det eksakte antall sidevisninger, slik at jeg kunne konstantere at dette var uendret, hvilket automatisk utelukket et (vil jeg tro) ukjent antall mer eller mindre latterlige forklaringer på det inntrufne. Det kunne med andre ord konstantere at min uttømming av oppsamlet ‘mugg’ i blogg sammenheng later til å ha.. Gjort at jeg fikk viljen min i form ev eliminering av irritasjon!..

Og her har jeg gått rundt til langt inn i voksen alder og antatt min mor var sannferdig i det jeg ble innlært at det rett og slett ikke lot seg gjøre å få viljen sin gjennom hyl og skrik og tenners gnissel!.. (Ja, ser man det.. Her kommer det frem, mamma..)

Fjas til side: Om denne opprenskingen av døde blogger som opptok plasser på topplisten er en etterfølgelse av min uttrykte vilje, eller den vel så sannsynlige muligheten for at dette ble registrert og håndtert av staben uavhengig av min ‘rant’, så er den like fullt en oppvisning i den kvaliteten som har rådet i denne virksomheten hele veien.

 

 

Kriminalitet lønner seg!!

Som det noble mennesket jeg i det minste forsøker å være, er jeg jo fullt klar over det nedrige i det å utvise misunnelse. – Altså, den smålige formen for misunnelse der en ikke unner andre suksess.. Dette er hinsides patetisk, og derav særs usjarmerende, for å si det på penest mulig vis, og derav lysår under min verdighet.

– Men ikke i dag.. For i dag mener jeg meg nemlig berettiget til å mene, – og det i all  offentlighet, at det på dagens toppliste er flere blogger som faen så ufortjent er bedre plassert enn min!.. 

 

 

At jeg i utgangspunktet regnet med en høyere plassering ut i fra den plasseringen mine respektive stats ville gitt på gårsdagens liste, er slettes ikke uvanlig. Ikke at gårsdagen var for en katastrofe å regne på bloggfronten, men noen god dag var det vitterlig ikke, så ut i fra insatsen, plasserte jeg i grunnen som fortjent.

Men et lettere distrahert hode grunnet den ventede introduksjonen på styremøtet i mental helse Øst til tross, så ble det i det minste blogget! – Hvilket er langt mer enn en kan si om de respektive bloggene hvis suksess ikke er forunt..

Synkront med sesongstarten av Ex on the Beach, så popper et par-tre forlengst skrinlagt blogger tilhørende deltagere i realityen opp på listen. E. T par av de popper såpass høyt opp fra denne glemselen dal de har ligget siden siste innlegg ble klort ned for halvannet år og lenger siden, at det var såpass irriterende at de bærer en stor del av skylden for at jeg i dag tillater meg denne småligheten med god samvittighet!..

Min blogg raser nemlig, som fortjent, raka vegen ut av topp 100-listen bare den forblir uten oppdatering en eneste dag! Da dette skjedde for et par dager siden, innebar dette at jeg ble feid rett ned i de utplasseres avsidesliggende mørke fra en plass i listens midtsjikte, så uten noen reality-boost må en høyere enn som så for å kunne hvile på sine laubær! (-Og, når sant skal sies; Takke faen for det)..

 

(foto: df-foto)

 

Jeg mener.. Mario Riera, som visstnok plasserte lavere enn meg, men dog plasserte, la ut sitt siste innlegg (bortsett fra et ‘copied & passed’ reklameinnlegg fra Mars i fjord) for halvannet år siden.. I dette, ligger at gode, oppdaterte og velholdte blogger faktisk ikke plasserte, så jeg er faktisk ikke bare smålig på egne vegne her, da jeg har nedrighet nok til å favne alle!

Men om nevnte plassering var ille, så skulle det bli verre enn som så, for på noen-og-førtiende plass, finner jeg Helene Hima’s blogg hvorpå hun i det sist utlagte innlegget meddelte sine beste ønsker for 2019 sammen med et knippe selfies der hun var pyntet til fest..

Her skal det også nevnes at en serie andre listeplasserte blogger som har ligget brakk i månedsvis danner et godt fundament for den nå eksploderte irritasjon..

 

 

Men hvor fortærende nå enn disse velplassert etterlatenskaper er, ville jeg etter alt å dømme holdt meg for god for å gjøre dette innlegget selv etter å ha sett meg slått av de gjemte og Long time glemte blogger som den tilhørende Helene Hima. For det som ikke bare fikk meg til å synke til dette nivået, men å synke til dette nivået med en stolt følelse av rettmessighet, var synet av en blogg som der det knapt var blogget tilhørende Melina Johnsen, – Som IKKE blir å se i årets sesong av serien som gjorde henne kjent, men som er aktuell i forbindelse med at hun er idømt 100 dagers fengsel etter å ha råkjørt i en cocktail av en rus bestående av sprit og kokain. Frk. Johnsen satte seg selvsagt bak tattet uten noengang og hatt ‘lappen’, etter først å ha endt en disputt (les; slosskamp) med å foreta et velplassert ballespark på en stakkars medborger som også hadde tatt seg en fest den aktuelle natten.. Jeg er såvisst ikke en uskyldsren og pen pike uten svin på skogen selv. Jeg skal ærlig innrømme både å ha vært ‘waisted out of my mind’ så vel som å ha sittet på i en stjålet bil (ehh.. her håper jeg formelen har virket slik at den siste informasjonen som ble gitt ble usynlig for deg, Mamma..) Men selv i mine galneste øyeblikk, kunne det ikke falt meg inn å rappe den feteste bilen innen øyesyn, for så å feie av gårde i såpass hasardiøse hastigheter at politiet faktisk avbrøt biljakten etter henne i det dette ble ansett for farlig, og dette mens jeg var waisted out of my mind..

Og at den pressedekning som ble henne tildel fordi hun unektelig har utsatt både folk og dyr for betydelig fare i tillegg til voldsutøvelse booster den knapt rørte bloggen hennes til en plass et godt stykke høyere oppe enn min, da mener jeg meg berettiget til skamløst å utvise all verdens smålig misunnelse med hevet hode i selvrettferdighetens navn!..

 

 

 

7 mennesketyper som beriker livet ditt

Enkelte mennesker er virkelig gull verdt å ha i livet. – Mennesker som på ulikt vis er uerstattelige i ordets fulle betydning. Det være seg som kolleger, venner, familiemedlemmer eller partnere, så beriker de livene til de menneskene de omgås på et vis som gjør de uerstattelige, uansett hvilken rolle de har/har hatt i livet ditt.. Er du så priviligert at du har hver av disse personlighetstypene representert i omgangskretsen, så er scenen satt, timet og tilrettelagt for et lykkelig liv, det er helt sikkert! 

(foto: df-foto)

 

♥  Selvfølelse-boosteren:  Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.

♥  Den rause:  Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.

♥  Positiviteten/optimisten:  Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.

♥  Den joviale:  En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.

 

 

♥  Party- og latterboosteren:  Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..

♥  Den som gleder seg på dine vegne:  Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen den gangen ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.

♥  Den rettferdige:  Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg.  Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.

 

Toppen av galskap!

Da er det bare å holde seg fast i full beredskap på målløshet, folkens, for nå er det atter igjen dags for et dykk ned i det havet av galskap som befinner seg under den rosafargede tittelen Kvinneguiden.. Misjonen er som vanlig, nemlig å finne frem til det galeste av det gale innen det norske eliteidiotiet! 

 

 

Førstemann ut i rundens kåring, viser til fulle at det neppe finnes grenser for hvor idiotiske spørsmål det er mulig å stille..

Ville du vært slank og stygg eller overvektig og pen?

Hvis du måtte velge en av dem 🤔

Om ikke neste tråd ut sitt spørsmål var latterlig nok i seg selv, ble latteren både høylytt og langvarig da jeg avgir svaret ‘ja’ i det jeg leser hvordan dette er eksemplifisert i innlegget..  

Hva skjer om vi legger ned politiet?

Blir det fullt kaos da? Er frykten for politi virkelig det eneste som hiindrer deg fra å drepe naboen din?

Sist, men så avgjort ikke minst, har vi en hvis ignoranse faktisk er oppsiktsvekkende selv etter Kvinneguiden-standard!.. Jeg mener.. Hva skal man si om dette her?.. Det skulle jo strengt tatt ikke vært menneskelig mulig å bli så til de grader sprengt.. 

Mobbing er ikke nødvendigvis så skadelig.

Mobbing er ikke koblet til så mange psykiske sykdommer i seg selv, som oftest er mobbeofrene genetisk disponerte til å utvikle psykiske lidelser uansett. Om det ikke er mobbingen, kan det være andre ting som f.eks tap av partner, dødsfall i familien, tap av jobb, osv. Det er genetikken og ikke mobbingen som er skyld i plagene deres.

Takler jeg dette??

Nok en runde av Farmen kjendis, hvorpå kun et lite mindretall av de castede faktisk kan sies å være kjendiser, er passé, hvorpå sesongens yndling ble Odd Nerdrums (inntil sesongstarten av nevnte program, ukjente) sønn, Øde. Som seg hør og bør, gikk dermed lynsjmobben berserk i sitt hat mot sesongens andre kjendisbarn, fotballtrener Egil ‘Drillo’ Olsens datter Kine, i det hun lot halvannen måneds oppdemmede frustrasjon gå ut over den stakkars, lett eksentriske yndlingen.. Her skulle en vitterlig kunne forvente at den stakkars ungjenta gikk i full krise, men det gjorde hun, overraskende nok, så visst ikke! Kine Olsen Vendelden hadde nemlig gått de nødvendige runder med seg selv på hvorvidt hun ville takle en potensiell storm i forkant av deltagelsen!.. 

 

 

For all del, la det være klinkende klart; Netthets er IKKE greit! Dette er og blir en uting som alle bør gjøre sitt for å bekjempe. Men desverre er det alikevel slik at det bedrives netthets/nettmobbing i stort omfang over det ganske land, ‘Nettrollene’ opererer uavhengig av alder, kjønn og samfunnslag, der de tilsynelatende har det til felles at de av en eller annen, for de fleste av oss, uforståelig grunn anser seg fritatt for sivilisert oppførsel i det de kan opptre anonymt på nett.Per i dag er vi ikke engang i nærheten av å få redusert problemet, og langt mindre få bukt med det!

Derfor er dette noe man, som Kine Olsen Vendelden sier, noe en er nødt til å ta stilling til før en begir seg ut på noe hvor en stiller seg laglig til for hugg hva denne type aktivitet angår. Fordi Kine var forberedt på de kontroverser en Farmen-deltagelse kunne lede til, stilte hun også såpass rustet i det stormen var et faktum at selv de uhørvelige mengder styggdom som har blitt henne til del, faktisk har prellet av som vann på gåsa. Sånt står det respekt av! Olsen Vendeldens håndtering av sin Farmendeltagelse, -både i forkant og i det hun endte opp i stormens midte, eksemplifiserer hva enhver som stikker hodet frem på ett eller annet vis som den største selvfølgelighet, burde ta høyde for i forkant. Men så er det jo vitterlig ikke..

Til stadighet dukker det opp innlegg fra bloggere som er helt knust etter å ha mottatt ondsinnede kommentarer. Ikke sånn å forstå at en ikke skal kunne reagere på den styggdom en får slengt i fleisen, men i det en tar det som skrives inn over seg, så har man faktisk ikke det som skal til for å drive med dette. Om en hater disse aktørene aldri så mye, så er de unektelig en realitet. Hets er rett og slett noe en er nødt til å ta med i betraktningen i det en tar steget inn i bloggverdnen, eller hva det nå ellers måtte være av plattform en har tatt seg fore. hvor indelig jeg ønsker vi kunne få bukt med utysket, så føler jeg snarere irritasjon enn medlidenhet i det en stor, og derav svært så innbringende blogger- eller SoMe -profil hulkende klager sin nød etter å ha blitt kaldt ‘stygg’ i kommentarfeltet, eller at noen har sett kjæresten i full sving med gud og hvermann på byen. Om man misliker det aldri så mye, er realiteten pr. dags dato slik at ondsinnede meldinger er en uungåelig del av det å stikke seg frem! Dette er, eller i det minste burde være kjent for alle og enhver, og derav noe alle og enhver må forholde seg til proposjonalt med at ens profil vokser seg større.

 

 

Selv har jeg sluppet forbløffende billig unna.. Ikke at jeg er blandt de største av kongerikets bloggerprofiler (iallfall ikke enda!) men har dog kommet dithen at jeg på en OK dag brått befinner meg i topplistens midtsjikte, og det ikke lenger er snakk om ikke å komme blandt topp 100 (forutsatt at den foregående dagen ikke forløp som gårsdagen, hvor jeg ikke fikk lagt ut et eneste lite innlegg). Noe har selvsagt også blåst min vei, men langt mindre enn hva seg så for meg på forhånd! Jeg var nemlig helt på det rene med at jeg tidvis ville være kontroversiell. Å unngå dette, var for meg synonymt med å skrinlegge ideen om å starte blogg, da hele formålet med utgivelsen, var at dette skulle være et talerør mer enn noe annet. Likeså ser jeg det samme hos en rekke av mine bloggvenner, hvor jeg aner konturene av et folkeferd som på ett eller annet vis gjør ‘mobben’ oppmerksom på at de ikke vil komme noen vei med den personen de her står ovenfor; – At her vil det de måtte ha av eder og galle prelle av som vann på gåsa..(?)

Nei, hvem vet hva som rører seg i disse menneskene.. Poenget er at de eksisterer, og dermed er noe vi som opererer på nett må forholde oss til. Når det er sagt, skal det også presiseres at den ‘dritten’ en nettaktør bør tåle har en grense. Altså; Grovheten som faller inn under det en ‘må regne med’ er definitivt overgått i det det fremmes drapstrusler o.l, der tema som omhandler alvorlig dødlig sykdom kommenteres med at vedkommende ønsker vedkommende snart kunne dø, og lignende ekstrem ondsinnethet. Her er, som de fleste vil se, hetsen tatt til et helt nytt nivå, og bør unektelig politianmeldes pronto. Det finnes da grenser, tross alt!