Jammen var vi ikke allerede kommet til den tredje deloppgaven i Frodith’s fotoutfordring! Temaet denne gang, er ord med flere enn en betydning, og i dag, er det REV som skal til pers!
[df-foto] ‘Rev’ er blandt de ordene som ikke bare har to, men enda flere betydninger, hvorpå den minst ‘politisk korrekte’ definitivt er den det kan se ut som om jeg nyter her..
Min umiddelbare assosiasjon i det jeg leste ordet ‘rev’, var merkelig nok ikke dyret, men den det refereres til i Ingvar Ambjørnsens legendariske bestselger, Den siste revejakten. – En ‘rev’ det kan se ut som om jeg nyter på bildet over, hvilket må understrekes ville vært i overkant selvdestruktivt, da dette er hentet fra en photo-shoot..
Det flotteste ordet ‘rev’ har å by på, er jo unektelig den som holder til i skogen..
[oyposten.no]
Denne vakre skapningens skjønnhet overgår selv det rev som vi finner i havet; Korallrevet..
Jeg skjønte tidlig at jeg hadde en medfødt ‘street-smarts’ som gjorde at jeg instinktivt visste å unngå ubehagelige, og rent farlige situasjoner. Sammen med denne viten, kom også viten om at dette så langt i fra er alle forunt å inneha denne evnen uten å måtte lære av ubehagelige erfaringer. – Det er vel faktisk de færreste forunt, når sant skal sies.
Hva jeg her har gitt betegnelsen ‘street-smart’, er kort og godt synonymt med det å inneha en sterk intuisjon, – eller magefølelse, om du vil, – og ikke minst at en lytter til denne og handler deretter, selv i de tilfeller der den ikke har noen rasjonell forklaring..
For å si det rett ut, finnes det nærmest et absurd antall tilfeller der det å lytte til magefølelsen utgjør forskjellen på liv og død!.. Derfor tenkte jeg det vil være til stor nytte å gjøre oppmerksom på situasjoner der det er eksepsjonelt viktig å stole på magefølelsen, eller instinktet, om du vil:
→ Jeg befinner meg i fare [for noe!] Får du denne følelsen av fare i forbindelse med det du er i ferd med å gjøre, så må du bare IKKE gå videre med dette!! Uansett hvor irrasjonell denne plutselige innskytelsen syntes å være, ut i fra slik det ser ut, med de fakta/faktorer som foreligger! – For ikke snakke om hvor lyst du i utgangspunktet måtte ha til å gjøre nettopp det instinktet ditt advarer deg mot.
→ Andre befinner seg i fare, ev. noe er galt fatt! Det samme gjelder i de tilfeller hvor den dårlige magefølelsen er rettet mot andre enn deg selv. – Det være seg i forbindelse med noe vedkommende er i ferd med å gjøre, eller det kan rett og slett være en uforklarlig følelse av at noe er alvorlig galt fatt med vedkommende. Igjen; Uansett hvor irrasjonelt dette måtte syntes ut i fra et rasjonelt ståsted, må du bare IKKE gi deg! Bla.a har mange selvmord blitt stanset fordi de destruktive planene på uforklarlig vis har blitt snappet opp av en som ikke har gitt seg..
→ Å gjøre dette, føles galt! Dersom du får en dårlig magefølelse i forbindelse med et valg du er i ferd med å ta, eller noe du er i ferd med å gjøre, så IKKE gjør det! Er det noe som ikke føles rett, så lar du være, uansett hvor fornuftstridig dette måtte fortone seg fra et objektivt ståsted. Dette kan dreie seg om mer eller mindre umiddelbare konsekvenser, så vel som at det kan være grunnet i en følelse av at det respektive valget/handlingen vil slå uheldig ut i det lange løp.
→ Noe er galt i kroppen!Får du følelsen av at det er ett eller annet som feiler deg, -i form av at det bare føles som om det er ett eller annet som er alvorlig galt fatt med deg, uten at du evner å sette fingeren på hva det er, må du IKKE la fornuften få slippe til! Føler du at en eller annen sykdom lurer, så ER det ett eller annet i utvikling (forutsatt at en ikke har tendenser til hypokonderi). Uansett hvor lite som backer denne følelsen av rasjonelle faktorer, og uansett hvor mange leger du må renne ned dørene hos for å få gehøs, osv, osv, må du bare ikke gi deg på dette..
→ Noe føles rett, og/eller gjør meg opprømt! Liksom de nevnte faresignalene, er det likeså viktig å være oppmerksom på de tilfellene hvor instiktene dine forteller deg om et RETT valg! For de fleste av oss, er den gode magefølelsen av en eller annen grunn den vi har klart vanskeligst for å kunne stole på. Derfor er jeg også rimelig sikker på at dette er punktet hvor behovet for bevisstgjøring er desidert størst! – For føles noe rett og slett bare ‘riktig’, og tanken gjør deg opprømt og glad, så IKKE la deg stanse av usikkerhet, frykt, og alt det folk måtte ha av motargumenter. Når du opplever dette at noe bare føles helt rett, så kan du stole på at det faktisk ER så!
Den andre deloppgaven som er gitt i Frodith’s nye bloggutfordring, hvilken dreier seg om ord med dobbel betydning, kan trygt sies å være meg i et nøtteskall. Vi snakker nemmelig om ‘ROT’. – Ordet som i tillegg til den ROT(en) som ligger plantet i jorden, også innehar betydningen av det rot som få, om noen kan skilte med en tilsvarende evne til å fremskaffe som den jeg har..
Som oftest, blir dagens make-up satt sammen ut i fra ‘hva som dukker opp til overflaten denne gang’ av det kaoset av produkter som eksisterer her i huset..
Nå er det sikkert de som fnyser av det amatørmessige rotet som fremkommer av disse bildene, og det med god grunn, må det jo være lov å si..
For dette her er rot i en betydelig forskjønnet utgave, sammenlignet med hvordan gjennomsnittsrotet tar seg ut..
For noen dager siden, ble det innhentet ytterligere rot i betydelig kvanta etter et besøk i hobbybutikken..
For det rotet som fremgår av disse bildene, er sånn cirka like (unøyaktige) fremstillinger av virkelighetens kaos i ‘Casa Gry’ som en må være så ærlig å innrømme at de bildene som legges ut på blogg og i sosiale medier gir av min fremtoning i det jeg halser nedover gaten en mandags morgen!
– Og om du oppfattet dette som en opptakt til å legge ut et ærlig bilde av ei ekte rot, så har du helt rett i det! En offentliggjøring av en typisk versjon av de særs store, stygge og usjarmerende rot av den selvforskyldte sorten, holder jeg meg imidlertid for god til. Her følger det lengste jeg kan strekke meg, i så måte, uten at det lille jeg måtte ha av verdighet går med i dragsuget:
– Men et 100% autentisk bilde av ei (tre)rot, er like fullt et 100% autentisk ROTebilde, så..
‘Beat, but not defeated’, for så lenge rotfestet er inntakt, har treet alt det behøver for å vende tilbakeb til livet, for å si det sånn..
Da har vi faktisk en ny bloggutfordring på gang her, folkens! Som seg hør og bør for eventer av denne typen, er også denne bloggerutfordringen organisert og ‘hostet’ av eventdronningen selv; Frodith. Denne gang, er oppgavene som skal løses relatert til ord med dobble betydninger, og det første ordet ut, er VÆR.
[df-foto] Vårt land byr på større vær- og temperaturforskjeller enn noe annet sted på kloden, her representert i form av solskinn og styrtregn.
– Og hva angår dette ordet, har jeg først og fremst valgt å ilegge det den betydning som refererer til det stadig skiftende VÆR[et] vi er velsignet med her til lands, og som derfor opptar oss nordmenn mer enn noen andre folkeferd på planeten.
[df-foto] Det norske klimaets ytterpunkter, kommer virkelig til sin rett når en legger til dette bildet, som ble tatt i bitende vinterkulde.
Men ordet VÆR er også gitt betydningen av en hannsau. -Hvilket er irrasjonell grinebiter av en ulldott som har fått den stjernekonstellasjonen oppkaldt etter seg som grunnet moderplanetens plassering i forhold til denne ved min ankomst, etter sigende skal ha forårsaket den mannevonde ilterheten som også kommer til uttrykk hos undertegnede.. – Vi som er født i Mars/April, kan nemmelig se langt etter å få smykke oss med stjerneteg som løver og skyttere. – Så en dagens lys et sted mellom midten av Mars og 20 April, ja da er og blir man en VÆR.
Jeg er blandt de som kan påbetrope seg å vær(e) en vær, hvilket later til å kunne forklare en hel del.. – Så det er himmellegemene som skal klandres for det som utspiller seg herifra! Men hva i himmelens navn er det som unskylder dere andre!? Det er det som er spørsmålet!..
Forvirret?.. Isåfall er det fullt forstålig, da betegnelsen ‘topp-blogger’ er jo gitt de med flest sidevisninger, og som dermed innehar de beste listeplasseringene! Videre, er det lett å tenke seg at det foreligger en klar sammenheng mellom høye besøkstall og kvalitet på den respektive utgivelsen. – Men ER det virkelig slik at et betydelig høyere antall ‘klikk’ pr. dag tilsier at den respektive bloggen innehar en høyere kvalitet enn den hvis antallet daglige sidevisninger ligger under med flerfoldige tusen? – Eller er bloggtopplisten mer eller mindre ubruklig som verktøy når det kommer til å finne frem til de beste utgivelsene hva angår kvaliteten på det som legges ut??
Først og fremst, må det sies at det store flertallet av blogger med høye besøkstall, og ditto listeplasseringer, er gjennomgående solide håndtverk. Hvorvidt de respektive utgivelsene fenger meg og mine interessefelt, er overhodet ikke tilskrevet noen relevans i så måte! Det finnes eksempelvis fantastisk utførte temablogger innen slikt som strikking, søm og interiør som fortjener all heder og ære for arbeid av høy kvalitet, -også av meg, som grunnet en ikke-eksisterende interesse for de respektive temaer ikke føyer meg inn i rekken av besøkende.
Men for mitt vedkommende, er den uforholdsmessig lave oddsen for å finne frem til de ‘rette’ bloggene via topplisten bunnet i at en uforholdsmessig stor andel av de som figurerer på denne opererer innenfor samme genre, såvel som å henvende seg til samme målgruppe; Personlige- og livsstilsblogger (såkaldte ‘rosablogger’) som retter seg inn mot ungdom under 25 (max 30). Med de negative assosiasjoner som vel må kunne sies å ha heftet seg ved samlebetegnelsen ‘rosablogger’, må jeg bare gjøre det helt klart at kvaliteten på det arbeidet som legges ned av de bloggerne det her er snakk om, er, med få unntak, upåklagelig. Det er ikke her skoen trykker, doe å si det slik..
Problemet er snarere grunnet i at bloggkonseptet rett og slett syntes for vidtspennende, m.h.t alt fra genre, aldersrelaterte målgrupper, utforming, for ikke å glemme ren skjær form, og mere til. Eksempelvis, består en vesentlig del av de såkaldte ‘rosabloggenes’ arbeid i å fremlegge bilder av høy estetisk kvalitet, mens det blandt de politikk- og nyhetsrelaterete bloggene kun foreligger bilder som er relatert til den respektive saken/emnet.
Videre, innehar ‘kjendisbloggere’ en rekke topplisteplasseringer, hvor bloggen er en del av den merkevarennavnet deres har blitt etter en TV-opptreden som stort sett dreier seg om et reality-konsept som Paradise Hotel og Ex on the beach. Denne oppnådde interessen rundt deres person, følger blogger som lar seerne følge de videre på deres vei, slik at de på denne måten i vesentlig grad opprettholder sin markedsverdi. De bloggene som er dedikert til en spesiell sak og/eller tema, som f.eks ‘Min istid’ her på blogg.no, og barnevernskritikeren Tonje Omdahl, som opererte under brukernavnet Toonje her på portalen før hun ved årsskiftet valgte å operere under det selveide dommene, tonjeomdahl.blogg er nærmest blottet for personopplysninger og dagligdagse hendelser og gjøremål som ikke er relatert til den respektive fanesaken.
Det hele koker rett og slett ned til at de samfunns- og samtidsrelaterte bloggene syntes å skille seg ut fra de øvrige genre innen bloggkonseptet, både i måten de utformes, at bilder (av privat karakter) er gitt minimal eller ingen betydning, m.m. Følgen er at disse bloggene dermed retter seg mot et annet publikum enn de øvrige. – Og ‘øvrige’, innebærer i det store og hele et eldre publikum med et utpreget samfunnsengasjement. – Et publikum som (pr. i dag) i antall teller langt færre enn den nevnte ungdomsgruppen som ligger til grunn for at bloggene hvor deres målgruppe er hjemmehørende leder an i aantall sidevisninger. For dette publikumet, blir dermed topplisten et regelrett hinder i hht å finne frem til de utgivelser som er i tråd med hva de anser for å inneha den høyeste kvaliteten! I deres øyne, fastsettes graden av kvalitet på bakgrunn av innhold, språklig fremførelse og evne til å skape engasjement, mens bilder av bloggeren er de revnende likegyldig.
På tilsvarende vis, kan også dette med alder fort føre til at de utgivelser en tilskriver den høyeste kvaliteten i en alt for liten grad samsvarer med de som figurerer på topplisten. For de av oss som befinner oss i gruppen 35+, følger naturlig nok et generelt krav om mer substans hva innhold/tematikk angår enn for de som i alder kunne vært både barn og barnebarn..
På bakgrunn av dette, blir konklusjonen at det i mine øyne ville vært svært gunstig dersom det (først og fremst) ble opprettet en egen liste for samfunns-, samtids-, og temabaserte blogger. Både for oss tilhørende denne gruppen i hht det å bli ‘sett’, men mest av alt fordi dette sannsynligvis ville fremskaffet flere lesere til portalen ved at det da blir praktisk mulig å finne frem til de ‘rette’ bloggene for de hvis interessefelt retter seg inn mot disse. I den anledning, må det jo så absolutt utropes en salutt til den nyankomne funksjonen med forsidekategorisering av de emner som legges ut av blogg.no’s bloggere! Med denne, har vi jo rykket en god bit i riktig retning!
Etter sigende, er førsteinntrykket fiks ferdig dannet i løpet av et par sekunder etter at vi fikk den respektive personen i øyesyn. Før så mye som et ord har blitt vekslet, og uten at engang noen gester som kan røpe det minste om vedkommende kan ha blitt sendt ut, har underbevisstheten vår for lengst rukket å ferdigstille et bilde av hva slags menneske det her er snakk om som viser seg å ha en oppsiktsvekkende høy treffprosent i et nærmest urovekkende antall tilfeller.
Men så finnes det innimellom alle de hvis signaler som sendes ut til omverdnen stemmer godt overrens med de faktiske forhold enkelte unntak, hvis førsteinntrykk som regel er stikk i strid med hva som viser seg å være tilfellet for vedkommende. – Og jeg tilhører definitivt disse unntakene, noe som har ført til en god del artige tilståelser fra folk opp igjennom..
For som det i vesentlig grad fremgår av det etterhvert ganske så rikholdige antall bilder her på bloggen, fronter jeg en rimelig feminin fremtoning. – En som så absolutt liker å gjøre det beste ut av seg selv i møte med andre, og som for de med en viss innsikt også kan si velger klær ut i fra det formål å fremheve de beste sidene ved kropp og utseede mens skavankene skjules. En usedvanlig smal beinbygning i kombinasjon med en høyde som er målt til å rage 172 cm over bakkeplan, bidrar så absolutt til at fremtoningen får et viss særpreg. – Et særpreg som er feminint, og som i kombinasjon med utkommet av å ha vokst opp med en mor som var opptatt av det sunne i å inneha en rank kroppsholdning, og et ansikt med skarpe trekk, også har vist seg å sende ut signaler som henviser til overlegen og ‘fisefin’.. – Og når et slikt ‘skall’ åpner munnen, og røper noe som ikke kan tilskrives annet enn en fremmer av blodharry ‘guttastemning’, så blir jeg faktisk langt mer overrasket i de tilfeller der det ikke er noen nevneverdig splid mellom førsteinntrykk og fasit, for å si det sånn..
For mange, inntrer sjokkopplevelsen allerede ved introduksjonen, i det jeg avslører en stemme i det jeg sier ‘Gry’ som overhodet ikke har noe vevert over seg ‘what so ever’. Og i det mitt ‘friske’ ordforråd avsløres kort tid inn i det nye bekjentskapet, er paradoxet fullkomment. – Noen røper overraskelsen allerede ved den nevnte presentasjonen, mens det hos de fleste ramler ut rundt omkring her, og da nærmest uten unntak i form av ‘å herregud, jeg var driiitredd for at du var sånn skikkelig fin på det, liksom!..’
Men aller morsomst er alikevel de tilfellene hvor misforståelsen ikke fremkommer før det har gått en tid. – Og det var nettopp dette som skjedde da jeg troppet opp første arbeidsdag i resturanten en sommerdag i det herrens år 2017..
Dette var nemmelig ikke bare min første arbeidsdag i resturanten. Det var også den dagen hvor jeg opplevde det kraftigste regnværet på det jeg kan huske. – Og ved å ha det en trenger innen gangavstand, og dermed ikke har behov for bil, var det ikke annet å gjøre enn å ta beina fatt, og håpe på det beste! Til alt hell, slapp jeg i det minste motvind, slik at det lot seg unngå å skjerme ansiktet for vannfallet i den grad at en unngikk full Drakula-look med mascara ned til neseroten. Men samtidig innebar også spaserturen å måtte gå igjennom en sånn liten tunell, og inne i denne tunellen hadde vannstanden nådd en høyde som tilsvarer liten innsjø.. Atter et hell i uhell viste seg å inntreffe ved at jeg hadde valgt et knelangt skjørt fremfor bukser, slik at dette unngikk dynking i det jeg var nødt til å ta av skoene og vasse ut i denne vanndammen fra helvete som skulle vise seg å nå helt opp til knærne..
I det jeg ankom resturanten med denne strabasiøse gåturen i bagasjen i tillegg til de nerver som seg hør og bør følger i en slik setting, er jeg bevisst på at her gjelder det å iallefall forsøke å redde stumpene av verdighet i det jeg trer inn i lokalet.. Her viser det seg at vondt skal bli værre når jeg alikevel ikke blir møtt av han som sto for ansettelsen, men av hans bror, som ikke engang var klar over at dette var min oppmøtedag..
Og for å gjøre en lang historie kort, var det som for meg gikk på å bevare et snev av menneskelig verdighet etter bla.a å ha krysset en innsjø, en fremtoning som for ham ble reagert med det retoriske spørsmålet ‘Hva faen er det for ei fine-schmecker kind of bitch broder’n har dratt inn nå!?..” – Og med mitt vedvarende formål å fremstå så presentabel som råd var etter de gitte forholdene, og hva utfallet av mine bestrebelser etterlot seg av inntrykk hos denne her representanten for eierne av familieselskapet hvor jeg nå hadde påbegynt min første dag, så blir de signaler som sendes tilbake til meg heller ikke av den typen som letter på stemningen, for å si det sånn!..
Resultatet etter denne første tredagers helgeøkten, var så et ‘selv’ som var 100% innstilt på å gjøre dette arbeidsforholdet så kort som overhodet mulig ved å gyve løs på NAV’s stillingsutlysninger som om det var ‘no tomorrow’. Hadde noen fortalt meg, i det jeg spaserte hjem i lettelse over å ha kommet meg gjennom disse tre arbeidsdagene uten varige mén, at ikke bare kom jeg fremdeles til å jobbe der nær tre år senere, men at jeg også ville velge denne jobben fremfor den andre deltidsstillingen jeg innehadde det første halvannet året eller så da jeg var tvungen til å foreta et valg mellom disse to, og at jeg på toppen av alt skulle bygge opp et nært vennskap med nettopp denne mannen, ville jeg aldri i verden ha trodd det i det hele tatt var mulig. – Men miraklenes tid er jammen ikke forbi, har det vist seg, og med dette miraklet har det også fulgt en god posjon vitsing og latter med på kjøpet!
For to år siden, var Mads Hansen en uvurdelig pioner i hht å få bukt med den hurtig eskallerende normaliseringen av plastiske inngrep, hvilket har ført til at stadig fler får et positivt kroppsbilde. Den kritikken som falt i denne prosessen var såvisst beinhard, og i mine øyne hendte det også den gang at det enkelte ganger ble gått over streken. Men Hansen var ikke engang i nærheten av å kunne defineres som mobber på noen som helst måte i denne perioden.. – I dag, derimot, kan jeg desverre fortelle at mannen (bla.a) oppfordrer til uthenging av unge meningsmotstandere generelt, og i corona-tematikken spesielt, i tillegg til å foreta regelrette angrep på unge nettaktører for de latterligste ting. Mannen skulle rett og slett vært stanset, da det han nå foretar seg på sin Instagram, så visst ikke er greit!
Et virkelig talende eksempel på den adferden jeg refererer til, var et utsnitt av et intervju Paradise hotel -deltakeren Sania Smestad gjorde med TV2-underholdning som ble lagt ut 1 april. Den stakkars jenta kom nemmelig i skade for å røpe at hun syntes det var litt kjipt at den pågående rundens deltagere går glipp av det rushet som normalt følger for realitydeltagere i kjølvannet av den respektive sesongen grunnet coronautbruddet. Smestad er ærlig om at hun håpet å kunne bruke den oppmerksomheten hun fikk gjennom programmet som et springbrett for en videre karriere innen underholdningsbransjen. – Altså; Sania Smestad oppfordrer hverken til skjødesløshet mht overholdelse av smittevernstiltakene eller insinuerer at hun har forbrutt seg, forbryter seg, eller vil forbryte seg mot de påleggene som til enhver tid er fastsatt av myndighetene. Hun gir ikke engang uttrykk for det minste lille snev av uenighet i måten pandemien er blitt/blir håndtert her til lands! Det eneste den stakkars jenta gir uttrykk for, er det forsmedelige i at P.H -casten hun selv er en del av, blir nødt til å avstå fra alt av eventer, hvilket reduserer deres muligheter til å ‘smi mens jernet er varmt’ betraktelig. – Og det må da for pokker være lov til å lette litt på sløret m.h.t tapte muligheter, liksom alle andre tap som lides rundt i det ganske land som følge av de hinsides stramme tiltakene som er blitt gjort i så henseende! Jeg mener.. Mads Hansen har da vitterlig selv måttet ha båret et brennende ønske om en fremtid i underholdningsbransjen, med tanke på hvordan han har evnet å kravle seg opp til en A-kjendisstadus i løpet av en skarve toårsperiode! Hvordan han da kan gyve løs med en forakt på elitenivå for en uttrykt skuffelse over reduserte muligheter, er over min fatteevne.
Her følger det aktuelle innlegget i all sin skrud:
Nå vet jeg det blir hakk i plata her, men vi MÅ ikke glemme realitydeltakerne oppi alt dette. Jeg drar derfor i gang en ny runde med #helenorgeklapper. For alle Paradise-deltakere som ikke har noe uteliv å erobre. Som ikke har noen nattklubbkøer å snike i. Som ikke har noen dørvakter å skrike «vet du ikke hvem jeg er??» til? Som ikke har noen VIP-bord med påspanderte vodka redbulls å legge ut på story.
Så derfor: la oss trekke ut på balkonger og fortau klokken 23.00 i kveld og gi et minutts applaus til koronakrisens virkelige ofre.
Lag gjerne et Facebook-event her, slik at dette kan bli en fast greie 23.00 hver kveld.
Jeg kan da umulig være alene om å den opptreden Hansen utviser her som helt horribel, og derav fullstendig uakseptabel!? Var det bare så vel at dette var et enkelttilfelle, hadde jeg glatt avskrevet den som en ‘menneskelig glipp’. Men beklageligvis, er dette bare et betimelig eksempel på hva det har blitt av den tidligere så positive virksomheten til Spårtsklubben-profilen.. Eksempelvis kan bla.a nevnes at fjordårssesongens Ex on the beach -profil Johanne Noreng fikk følgende skyllebøtte fra helvete kastet over seg da hun begikk den horibelt sjokkerende forbrytelsen å la offentligheten få vite at hun savner det å kunne få vippe-extensions!
Jeg siterer: mads_hansen11 “Fucking corona! Kan ikke alle dere respiratorpasienter jekke ned maset om å få sympati noen hakk, så vi heller kan få fokusere de ekte ofrene i denne tiden: influencere og tidligere Ex on the Beach-deltakere som må gå rundt (hjemme) med slitte vipper”.
Johanne Nordeng må da for pokker kunne uttrykke savn etter skjønnhet- og velværetilbud akkurat som alle vi andre, uavhengig av deltagelsen i det kontroversielle TV -programmet! Vi alle savner de velferdstilbudene vi normalt benytter oss av, Mads!! – Og det er det overhodet ikke noe som helst klanderverdig med!
Neste post på programmet for meg nå, blir å sette sluttstrek for mitt følge av Mads Hansens Instagram, nå som innlegget er ferdigskrevet, og jeg dermed har innhentet de data som ble benyttet i så henseende. Takk for meg, og Goodbye with a grin from a girl named Gry!
At coronapassiviteten gjør noe med oss, er sikkert og visst! – For her har jeg nå surret rundt i ørska, og fortvilt over hvordan jeg ikke har hatt noe å blogge om, også klarer jeg å glemme ‘Kvinneguidens tre på topp’ -spalten min!.. Men den som venter på noe godtgalt, venter så absolutt ikke forgjeves! Ladies & Gents, her følger ‘la creme de la creme’ av den velsignede idioti som den norske stat har å by på!
→ Tråden som får æren av å åpne ballet denne gang, røper enorme kunnskapsmangler hva angår grunnleggende/elementær norsk historie gjennom å presentere tidenes logiske resonnement under tittelen;
“Teknisk sett. Om Quisling var foræder.. kan ikke det samme bli sagt av folk som er “pro Britannia?”
Jeg siterer:
“Hitler er definitivt en side jeg ikke er fan av.
Men landsforæder virker egentlig mer som 2 sider. Ene var aliansen med USA og de andre mot Axis kreftene. Det andre var Axis maktene.
Så er man egentlig en forræder om man bare velger noe som ikke er populært?”
Ja, hva skal man si?.. – Annet enn å påpeke at det er en viss forskjell på det å ha upopulære meninger, og det så til de grader å sette disse ut i livet at en kupper ministeriet for å tjene okupasjonsmakten i en krigssituasjon!!
Videre, har vi en fortvilt herremann som klager sin nød over følgende uoverstigelige problem, som jeg må være så ærlig å si at jeg ikke kan spesifisere hva går ut på;
“Når dama ikke raper over kuken..”
Jeg siterer: “Jeg ønsker at damen min skal gjøre doktor raper på meg, men hun nekter å gjøre dette på meg, og det gjør at jeg ikke føler meg elsket. Jeg ville gjort hva som helst for henne, men for meg skal hun være selektiv og vanskelig. Det gjør at jeg mister all sexlyst med henne”
Om ikke annet, har denne mannspersonen i det minste etterlatt meg med en nyvunnen innsikt i hvordan en psykopat opplever det ikke å føle en dritt i møte med andres lidelse, da jeg faktisk sitter her fullstendig uberørt av at et medmenneske åpner opp om ikke å føle seg elsket!..
Sist, men ikke minst, har vi perleeksemplet på den hinsidige dumskapen som COVID-19 bringer frem hos folk i det en av de mange som velger å poste under ‘anonym’ brenner inne med følgende spørsmål;
“Innafor å kalle sønn Covid?”
Jeg siterer: “Når han har 19 års dag så er han Covid 19 og det hadde jo vært en pussig raritet.
Hadde sikkert havnet i lokalavisa eller Norge rundt på 19 års dagen sin da”.
Dersom dette er ment som det idiotiske forsøket på å være morsom jeg så indelig håper det er, burde det da vitterlig vært tilført et aldri så lite ‘haha’ eller et smilefjes, burde det ikke!?..
Her er jeg nødt til å åpne med en advarsel til kvinner med øyensminke, og menn med et viss macho-image de ønsker å beholde: Her blir det nemmelig grining! – Og det på et helt nytt nivå!.. (Den eneste muligheten for å unngå dette, er en betydelig grad av psychopati, så..) Dette fordi det dreier seg om hva jeg tør påstå er den desidert fineste, sterkeste, mest rørende, gripende og samtidig morsomme historien som noensinne er lagt ut..
Det jeg snakker om, er den britiske komikeren Russel Howard som forteller om sitt unike vennskap med en 14 år gammel gutt som var gitt 3(!) dager igjen å leve.. Han har på dette tidspunktet planlagt sin egen begravelse ned til minste detalj, og i dette tilfellet vil det si et kostymeshow ut av den annen verden.. Han har gitt samtlige av de inviterte et spesifikt kostyme de skal ikle seg, hvilket bla.a innebærer at hans far var satt til å opptre som ‘the grim reaper’, hvorpå han på toppen av alt er beordret til å reise seg opp, og peke på den skyldige med staven sin hver gang det hostes i løpet av seremonien! – Og Howard slipper ikke det minste billigere unna, for å si det sånn..
– Og dette er bare for barnemat å regne i forhold til hva du har i vente i det historien går mot slutten.. Kort fortalt; Du vil etter alt å dømme ikke være helt den samme etter å ha sett denne videoen. Du vil rett og slett være beriket som menneske, hvor klisjée -aktig dumt dette enn måtte lyde..
Som sagt, er dette den destdert mest gripende historien jeg har blitt fortalt i mitt liv, så da opphavsmannen, Russel Howard oppfordret sine følgere å dele for at folk skulle få noe skikkelig ‘feel-good’ i disse coronatider, så var dette blogginnlegget en umiddelbar realitet, for å si det sånn! – ENJOY! –
For et par dager siden, fortalte jeg om min berserkgang i den lokale hobbybutikken for (om mulig) å kunne redde de siste rester av forstand i innlegget Raid i hobbybutikken! Tatt i betraktning at jeg er dørgende lat, var det imidlertid en reell fare for at den anonserte produktiviteten ville la vente på seg, slik at jeg la rett og slett ut dette innlegget i den hensikt å tvinge meg selv til handling.. – Og det har i det minste avstedkommet med en kreasjon, dog uten å ga tatt i bruk annet fra det anskaffede varelasset enn en liten stump av lærsnoren..
Fra to øredobber til et anheng! (Beklageligvis har jeg ingen anelse om hvordan kamerainnstillingene for slikt som å unngå gjenskinn fungerer, slik at det ble det så som så med bildekvaliteten.. Her får en bare satse på å komme sterkere tilbake!)
I tillegg til de nyervervede varene, har jeg også et lager ødelagte smykker og smykker som aldri brukes i ‘hobbyskuffen’, av den hensikt at jeg en dag skal kunne lage noe nytt ut av de. – Og det var her jeg fant to ensomme øredobber som uansett var for store til at jeg ville tatt de i bruk. Men nå hadde de imidlertid posisjonert seg på et vis som gav meg ideen om et anheng der oppe på toppen av det lagrede lasset.
Dermed var det bare å skride til verket, og etter en del fikling, fikk jeg da (etter å ha frest fra meg den påkrevde dosen av bannskap) både festet den runde kule-saken i spiralen, såvel som gjemt unna enden på festenålen til slutt..
Men nå har det seg nå en gang slik at jeg pr. definisjon er det stikk motsatte av velstrukturert. Denne gangen, gav denne utingen ved min person seg utslag i at jeg hadde all min fokus på de kule varene som butikken hadde å tilby, og ingen fokus ‘what so ever’ på nødvendigheter for det å kunne få satt sammen noe som helst. Av den grunn, kom jeg altså hjem med en pose full av ‘stæsj’, men som var fullstendig foruten slikt som lim, endefester og standard låser (jeg hadde imidlertid fått med meg ringer, så hvordan jeg da har klart å unngå å få med meg slikt som endefestene som kobler de til snoren/lenken, måtte gudene vite).. Nå fant jeg da til slutt et par låser i det allerede eksisterende lagret, og lim skulle det også vise seg å være nok av rundt om i skuffer og skap. Men uten bindeleddet mellom snor og ringer/lås, er jeg altså avhengig av en ny tur til butikken før kreasjonen er klar til bruk..
