Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov.. En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn. .. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??..
Jeg har hatt en høy andel mannlige venner gjennom hele mitt voksne liv, Her er jeg foreviget under en grimase-.runde med en av de nærmeste..
Jeg opplever at det i løpet av de siste årene har blitt en stadig økende aksept, og da spesielt blandt unge, for å [mer eller mindre] avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn som følge av at de har gått inn i et forhold. Dette er en tendens som provoserer like i samme skyhøye grad som den skremmer, da dette er steg i GAL retning!
Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den tolleransen du, jeg og våre samtidige er blitt gitt privilegiet av å bli født inn i.. Ingen av de samfunnsgodene vi myter godt av i dag har kommet rekende på eio fjøl! Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å ta steg tilbake til gammel styggdom!? – En styggdom som dominerer områder styrt av religiøse fundamentalister, og dessuten fremdeles har et fast grep på mange av områder i store deler av verden forøvrig..
Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør undertrykkelse og maktmisbruk som den har vært i uminnelige tider. Alle verdens religioner har det til felles at de er det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke, i stor- så vel som liten skala; Religion er det som stort sett må tas i bruk dersom en person skal kunne få uinnskrenket makt, og bedrive undertrykkelse av en hel nasjon. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien. Den undertrykkelse og mishandling vi i dag ser foregå i betydelig skala i de landområder som styres av fundamentalister, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg til eventuelle nye hjemland, bunner i den nøyaktig samme sykelige sjalusien og eiesyken en finner igjen i alle land og folk. Ei heller er det grunn til å tro det er noen forskjell når det kommer til andelen av folk med en hang til sykelig sjalusi og eiesyke blandt mennesker med nevnte bakgrunn og hos oss med vestlig kulturbakgrunn. Det er bare at vi befinner oss i en tid hvor vi ligger et hestehode forran i utviklingen når det kommer til dette med religion. Fordi vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og derav brutt det mønster som har fått råde i årtusner, har det vokst frem en allmenn enighet om likeverd, og at familievold etc ikke er greit. Da dette også støttes opp av lovverket, blir jo konsekvensen langt strammere kår både m.h.t ‘fritt’ å få utvikle disse egenskapene, så vel som for selve utførelsen av de ugjerninger som følger sjalusi og eiesyke. Men som nevnt;
Å komme hit vi er i dag har, som sagt, vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallelige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag. Derfor blir jeg både vettskremt og provosert når slikt som f.eks ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten kommer meg for øre. Jeg kan imidlertid ikke si hva som treffer hardest; – Det å forlange at ens partner gjør slike oppofrelser [med ditto telefoninspeksjoner for å kontrollere at ingen ‘ulovlig’ person er oppført i kontaktlisten, for ikke snakke om tlf.loggen og sendte/mottatte mld for å påse at ingen ‘uautorisert’ kommunikasjon har funnet sted], – eller det å finne seg i dette..
Ofte går det imidlertid begge veier, hvor det ene tar det andre av innskrenkninger, hvorpå partene virvler seg inn i en stadig eskalerende spiral av sjalusigrep og frihetsbegrensninger. Dette er sykt, og selv det minste baby-steg bakover mot økt aksept av slikt, så vel som en generelt lavere aksept for platoniske forhold på tvers av kjønn er hinsides ødeleggende for samfunnet som sådan! Slalusi av denne typen, er ene og alene vedkommendes eget ansvar å få kontroll på. En skal ALDRI finne seg i å kutte folk ut av livet etter ønske fra en partner UANSETT hvor forelsket en måtte være! Det vil være intet mindre enn en tragedie om vi begynner å reversere utviklingen.. Så om dere det gjelder ikke har selvrespekt nok til å ta de grep som kreves for å ta deres del av ansvaret, så gjør det i det minste for de som kommer etter oss, og av respekt for de som var før oss som gav oss denne friheten.
Desverre er det som nevnt ikke bare innen parforholdene man kan se en utvikling i gal retning. Også i befolkningen som sådan har tidligere tiders forestilling om at to av motsatt kjønn ikke kan tilbringe tid sammen [og iallefall ikke utenfor andres påsyn], uten at det er nødt til å foregå noe ‘snusk’ i det skjulte gjenoppstått. Og det jeg ser her, er hva som skremmer meg aller mest. Hva sykelig oppførsel i parforhold angår, rent isolert sett, er dette opp til de to, og den enkelte er selv gitt muligheten til å sette klare og ufravikelige grenser for hva han/hun finner seg i. Hva reaksjonene på vennskapsforhold på tvers av kjønnene angår, gjenspeiler dette at utysket er på god vei til å gjennerobre folkesjelen, om en kan bruke det uttrykket. For mitt vedkommende, slo realiteten i dette ned med full styrke i forbindelse med årets utgave av ‘Farmen Kjendis’ på TV2, og reaksjonene som fulgte vennskapsforholdet som (naturlig nok, spør du meg) hadde oppstått mellom de tidligere Paradise hotel -deltagerne Erik Sæter og (medblogger) Martine Lunde. Det liksom bare haglet på med alskens beskyldninger om utroskap fra begges side, hvorpå det fulgte skråsikkerhet i stor skala hva årsaken til Sæters følgende brudd med kjæresten. Enda popper disse absurde beskyldningene opp hist og her, og de oppleves like opprørende som de gjorde i utgangspunktet. For meg, er denne episoden rett & slett blitt et slags symbol på en utvikling som det er helt nødvendig å få satt en stopper for pronto. Den eksempliserer hvor galt av sted vi faktisk er på vei i så henseende.. Det eneste som kan sies å være oppløftende hva denne saken angår, er at galskapen gudsjelov ikke later til å ha skadet/begrenset vennskapet mellom de to, og at Lundes kjæreste heller ikke gir uttrykk for å ha latt seg affisere av disse ryktene..
Men ikke desto mindre, er alle de tendenser som har oppstått [-og vil oppstå i fremtiden, for den saks skyld] når det kommer til disse tingene et samfunnsproblem i ordets fulle betydning som jeg anser det for helt prekært at vi, som folk, tar tak i ig ‘kveler ved roten’ asap.
Et av standardspørsmplene ved portrettintervjuver o.l er hvorvidt intervjuvobjektet har noe de angrer på, og en overraskende stor andel av de spurte svarer som Edith Piaf i den tidløse klassikeren; ‘Je ne regrette rien’ (jeg angrer ingenting)..
Jeg for min del, lurer imidlertid på hvordan det i det hele tatt kan være menneskelig mulig å igjennom livet, -det ene tiåret etter det andre, uten et eneste feilskjær, da det for mitt vedkommende er utfordrende nok bare det å klare seg gjennom et år uten å ‘gå (skikkelig) på trynet’. Her følger de aller mest graverende feilvalg i egne øyne..
.. – At jeg benyttet meg av den medfødte styrken jeg har m.h.t teoretiske fag og arbeid til å ‘seile’ igjennom ungdomsskolen og videregående, og ende opp med drøye 4,5 i snitt uten å ha gjort en dritt (for å si det på godt norsk), når bare en helt normal innsats ville åpnet dørene til nær sagt ethvert studie på vidt gap [uten å være avhengig av å ta opp fag] når jeg [eventuelt] måtte ønske det! Jeg var derimot såre fornøyd og stolt som en hane over at jeg, ved at snittkarakteren over gjennomsnittet på landsbasis, klarte å ‘lure’ foreldrene mine til å tro at jeg faktisk gjorde lekser.. Noe av ‘skaden’ er imidlertid rettet opp gjennom gjestevisitter tilbake til skolebenken i etterkant, men det skal litt til å ta skrittet fullt ut å bli student på heltid igjen i voksen alder..
.. – At jeg strengt tatt ikke tok steget og grep den unike muligheten som lå forran meg til å kunne skape meg en karriære etter å ha blitt ‘oppdaget’ av modellagenten fra NTB. Det hadde seg nemmelig slik at jeg for det første er ikke noe særlig til catwalk-modell (jeg er rett & slett ikke utpreget koordinert (hehe)), og et ganske så begrenset norsk marked, er en i realiteten avhengig av å mestre både bildedelen og catwalken for å kunne skape et levebrød å snakke om. Videre, skjedde dette på den tiden den ikoniske stylingformen/looken ‘heroine chic’, -en look jeg ‘ruler’ mer enn noe annet, tok fullstendig av over hele verden. -Bortsett fra her på berget, -hvor den raskt og effektivt ble bannlyst av et samlet korps moralister og selverklærte ‘forståsegpåere’ for sin angivelige glamorisering av narkorusen, i tillegg til å bli assosiert med anoreksi/anorektisk utseende modeller. Kun en halvtimes flytur unna, – i Storbritania generelt og London spesielt, var det både et rikelig marked for rene bildemodeller, for ikke snakke om at Storbritania var blandt de nasjoner som bidro massivt til at glamoriserte junkie -looken ble det enorme fenomenet den ble. Så alt lå med andre ord virkelig til rette for at jeg skulle lykkes m.h.t å skape meg en ganske så lukerativ karriære praktisk talt rett rundt svingen! Men feig og ubeslutsom som jeg var, så klarte jeg å rote bort denne kjempesjangsen jeg fikk servert på et sølvfat. Dette er hva jeg angrer mest av alt her i livet..
.. – At jeg kunne finne på noe så idiotisk som å begynne å røyke da jeg strengt tatt var såpass gammel (rundt 18 årsalderen) at det må kunne forventes at en vet bedre..
.. – At flere kjæresteforhold har endt med at jeg har opptrådt på en måte som overhodet ikke er greit, og dermed påført helt fantastiske gutter emosjonelle sår jeg så indelig får håpe ikke tok så alt for lang tid å hele..
.. – At jeg ikke heller hadde tatt sjangsen på å måtte ty til telt for en periode i stedet for å omplassere kattene mine. Det må nærme seg 20 år siden jeg tok dette valget, men det plager meg skikkelig den dag i dag. Når alt kommer til alt, er dette det feilvalget som er vanskeligst å bære følelsesmessig, og vil alt å dømme vil bli stående som den feilen jeg aldri vil kunne tilgi meg selv for å ha gjort..
Siden jeg leser stort sett alt jeg kommer over av dette slaget fra andre bloggere, er det bare rett & rimelig at omverdnen også får ta del i et variert utvalg av det som foregår på innsiden av denne hatteholderen også..
–>> .. Jeg er en så elendig taper at selv tap i lek og spill som regel medfører at jeg går og ‘gnager’ på dette i dagevis. Dette har ført til at jeg rett & slett har sett meg nødt til å avstå fra slikt som taktiske kortspill, osv, hvilket jeg fikk en påminnelse om tidligere i dag da jeg ble tilbudt et ‘4 på rad’ -spill av ei venninne som hadde vunnet flere av de på tivoli. Sett jeg hadde gått på en smell mot kjæresten min i dette ‘gamet’.. Det ville jo [gud forby] vært helt krise!..
–>> .. Jeg lurer på om en kan være genetisk disponert for dårlig tid?.. Jeg kan ærlig talt ikke huske at jeg har vært ute i god tid til noe som helst som innebærer klokkeslett for oppmøte. Selv om jeg starter i aldri så god tid, og heller ikke kan skjønne at jeg somler, ender det like fullt med å haste av gårde for å rekke oppmøtetiden. Jeg er med andre ord blandt de som syntes å kunne ha et eller annet genetisk dråg som i det minste bidrar til å tilrettelegge for denne uvanen..(?)
–>> .. Etter hva som må være farlig nærme et år, har jeg endelig fått somlet meg til å gå til anskaffelse av den kritikerroste biografien til Petter Stordalen, og håper den svarer til de [enormt høye] forventningene..
–>> .. Jeg ble helt satt ut da jeg fikk se det fjeset som ble presentert da jeg fikk se hvordan jeg ville blitt seende ut dersom jeg var gutt/mann istedet. Mitt antatte mannlige alterego ligner nemmelig noe så grasalt på min bror at jeg ble fullstendig satt ut!..
–>> .. Jeg må rett & slett være nødt til å ha pådratt meg et jævlig dårlig karma hos værgudene på ett eller annet vis. Atter igjen har nemmelig jeg jobbet og jobbet i temperaturer på et nivå som er nær ved å få blodet til å begynne å koke i årene, hvor gulroten der fremme er den avtalte badeturen på fri-tirsdagen. – For så å våkne til et temperaturdropp som knappt er innenfor det en anser som mulig på den respektive dagen. Dette har strengt tatt skjedd flere ganger enn hva som kan passere under ‘uheldig’ og ‘uheldig’ med referanse til ugunstige tilfeldigheter..
–>> .. Jeg skulle virkelig ha likt å få vite hva som i himmelens navn gjør at jeg får klaustrofobifornemmelser, og i det hele tatt føler en generelt sterk aversjon mot slikt som boliginvestering, barn, ekteskap, osv som siden tidenes morgen har vært ansett som selve oppskriftsformelen for ‘det gode liv’..(?)
–>> .. At ikke radarparet Tassen og Knerten ikke engang viser antydning til fedme, er hinsides min fatteevne, da det er like ubegripelig at disse to gutta av normal størrelse kan være fysisk i stand til å få i seg de mengdene de spiser. Jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at daglig matinntak er nødt til å overgå kroppsvekten deres..
–>> .. Det er påfallende hvor elendig jeg er til å utholde varme kontra den vikingen jeg har vist meg å være når det kommer til kulde. ‘Isdronningen’ er faktisk avhengig av å få dynket håret i kaldt vann gjevnlig for å unngå solstikk så snart kvikksølvet kryper over 30 -tallet.
–>> .. Jeg er nå så forbannet lei av denne forbannede Krekar -Mullah’en, hans likemenn og sympatisører at det føles som om et magesår er på vei hver gang dette utysket figurerer på nyhetssider, i aviser eller gjør atter sin entrè inn i TV -ruten. Bestandig like fordømt uanfektet over det faktum at han kun har vært samfunnet til last fra han satt foten ned på norsk jord for første gang.. Jeg begriper ikke hvorfor i himmelens navn folk som ikke har annet enn forrakt for det land & folk som har tatt de i mot (i terminologiens fulle betydning) skal få ta opp plasser for alle de som ville tatt i mot disse oppholdstillatelser og muligheter som noe hinsides himmelriket!
Hei du, -som faktisk er meg i form av den jeg var..
Du er nå inne i hva jeg kan røpe antagelig er den aller vanskeligste perioden i livet ditt helt frem til nå, og som derav vil sette sine varige preg på deg. -Men dette preget vil slettes ikke bare være av det onde slaget! Tro det eller ei, men det vil faktisk komme noe positivt ut av denne dritten. Alikevel skulle jeg så indelig ønske at jeg kunne ha nådd frem til deg med dette brevet, slik at du i det minste ville sluppet lettere fra det..
Hele elendigheten, bunner jo i at du har fptt for deg at alle syntes du er stygg. Dette virkelighetsbildet er faktisk så altoppslukende at du på en rekke områder ‘melder deg ut’ av livet. Du drar f.eks ikke på ungdomsdiscoteket med de andre, selv om du så gjerne skulle ønske at du ‘kunne’ det, – penalet ditt er vel det eneste i klassen uten et eneste navn påskrevet, da du for alt i verden ikke kan røpe dine ‘crush’ du som anser deg selv for å være ‘helt ‘ut’, og så videre.. Det som skjer med deg nå, fører til at du bestandig vil føle et savn over at du har mistet en del av ungdommen din..
Greit nok.. Du er ikke blandt de ‘hotteste’ jentene i denne alderen, da du enda er ei tynn flis som ikke har vokst deg til på langt nær. Men når det er sagt, er du faktisk lysår unna å være det ‘spetaklet’ du anser deg selv for å være. For du har nemmelig surret deg inn i en vond sirkel! Du vet de kommentarene som gjør at du nå er redd for å møte på de eldre guttene?.. De er faktisk ikke slik mot deg fordi du er stygg eller de vil deg vondt på noen måte! Tro det eller ei, men de er faktisk også usikre til langt over hodet, og en de virkelig ikke kan forstå seg på, er deg! Til min store overraskelse, har jeg nemmelig fått vite at du, i deres øyne, var det skolelyset som gikk der uten å la deg affisere av noe som helst. -Og de prøvde derfor stadig hardere å få en eller annen reaksjon fra deg. De forsøkte, om enn på en fullstendig gal måte, å finne ut av deg, for vet du hva!? Om du ikke var ‘drønnedama’, så syntes de faktisk at du var søt. Jepp, du! – Søt!!
– Hvordan jeg har fått vite dette?
[hahaha]
Er du inne for ‘the shock of a lifetime, or what!!’
Du skjønner det, kjære selv, at om en (tja..) 4-5 års tid, vil DU være blandt de populære! – Og det stopper ikke her! For som 18 åring, vil du nemmelig få oppleve ALLE ungjenters drøm på den tiden; Du vil nemmelig bli ‘oppdaget av en agent for modellbyrået NTB på discoteket Exit. Det vil med andre ord komme den tid, om ikke så alt for lenge, hvor du ikke lenger har noen mindreverdighetskompleksrelaterte reservasjoner for hverken å snakke- eller henge med guttene som utgjorde fortidens ‘spøkelser’, og temaet ungdomskolen blir en kveld bragt på bane mens du sitter sammen med Martin..
Jeg vet dette syntes helt villt, og at du anser ditty fremtidige ‘selv’ for å være reinspikket gal. Men hvor ubeskrivelig utopisk det enn høres ut, er alt dette faktisk helt sant!!
Når det er sagt, betyr ikke det at livet ditt vil fortone seg som en problemfri dans på roser fra 17-18 års alder og frem til i dag. Du vil såvisst få oppleve tunge, problemfylte tider, så vel som gode. Disse får du imidlertid bare ta for deg når de kommer, da du ikke vil vokse som menneske ved å seile igjennom livet uten hindringer. Men jeg vil nå røpe dette positive utkommet fra det helvete du gjennomgår nå:.. Du vil nemmelig sverge at dersom miraklet skulle skje (hvilket du vel anser like sannsynlig som at grisene vil bli flyvedyktige over natten på det tidspunktet), at du skulle bli like pen og populær som den og den, vil du bruke dette for å hjelpe den du var (altså den du er nå) opp og frem. Du vil gjøre så noen får oppleve å bli ‘sett’, og dermed gjøre at de ikke vil føle seg ‘stygge’ og mindreverdige lenger. -Og det løftet bærer du med deg for all fremtid..
[foto: heggen] Tro det eller ei, men dette er faktisk deg!..
Bakgrunnen din vil dermed føre til at du ‘ser’ de som for de som bestandig har innehatt din kommende status ikke ser. Du vil passere den hotte kammeraten som kommer mot deg med et selvsikkert ‘colgatesmil’, for så å henvende deg til den ‘usynlige veggpryden’ i dennes skygge, -og du vil se hvordan det lyser opp i øynene hans, og ane den enorme betydning du har hatt gjennom denne lille gesten.. Jeg sier ikke at du vil bli noen helgen, for faen skal vite at du vil nyte oppmerksomheten, og forsyne deg av ‘bufeen’. Men samtidig, vil du altså aldri glemme den du var, og slå et slag for de som er der du en gang var for at også de skal kunne komme ut av ‘skallet’.
Avslutningsvis, kan jeg også fortelle deg at du vil bestandig være en småspesiell skrue, så det er lite poeng i dine bestrebelser på å fremstå A4. Men dette er utrolig nok også noe du vil vite å sette pris på etter hvert. -Tro det eller ei!
Med kjærlig hilsen deg selv, Gry, noen tiår inn i fremtiden.
En trenger hverken å være ‘nett-troll’ eller mobber for å henfalle til usakeligheter i møte med noe eller noen som provoserer en skikkelig. Jeg mener.. Hvem har ikke slengt ut av seg ting som; ‘Jævla idiot!’ , ‘Er du helt tjukk i huet, el!?’ , eller lignende? Selv om en mener disse ordene av hele ens hjerte, er de alikevel ord som bør unngås, da de rett og slett ikke er argumenter. De er snarere en invitasjon til å gjøre diskusjonen om til en utveksling av fornærmelser som ikke fører noe sted hen. – Og mer enn noe annet, gjelder dette når en provoseres på nett..
Jeg er selv en person med sterke meninger om det meste, hvilket kommer til uttrykk her på bloggen, så vel som i kommentarfelt hos andre. Å evne å holde inne med noe, syntes å være ren utopi for mitt vedkommende, og er man, som meg, en person som lett lar seg engasjere, må en passe på at det som ytres fremlegges på en saklig og rasjonell måte. – Uansett hvor irrasjonelt en måtte anse det som trigger en for å være.
Selv setter jeg likeså stor pris på innspill fra meningsmotstandere som mine ‘likemenn’ på bloggen, da disse bidrar til å gi et videre perspektiv på det aktuelle temaet. Men der det brukes slengbemerkninger og/eller rene fornærmelser, dropper både interessen for å sette meg inn i vedkommendes syn, såvel som respekten for ham/henne som sådan. Slike kommentarer syntes ikke å være verdt min tid, og dermed ignoreres de som regel fullstendig.
Ting er jo som kjent heller aldri ‘sort/hvitt, det er kun en uendelig serie av gråtoner’. Dvs. at alle de synspunkter og meninger er dannet etter å ha satt de positive aspektene ved det aktuelle emnet opp mot de negative. Noen ganger er det svært lett, da det er en svært så sterk overvekt på den ene eller andre siden, mens det i andre krever en langt grundigere gjennomgang. Videre har en de oppfatningene som i vesentlig grad formes ut i fra ens generelle, grunnleggende livs- og menneskesyn. Et svært så visende eksempel i så henseende, er de motsetninger som foreligger når det kommer til dette med fri abort. Ens syn i denne ‘everlasting’ tvisten, er et direkte resultat av hvorvidt en definerer et liv som påbegynt ut i fra den religiøse modellen, hvilket vil si ved unnfangelsen, eller som meg, at dette følger grensen som foreligger mellom spontanabort og prematur fødsel. Det spesielle i disse sakene, er at det er to motstridende parter som opplever en så massiv overvekt av aspekter for sitt syn at det er for en selvfølge på lik linje med slikt som demokrati og ytringsfrihet å regne. Slike saker har det derfor med å ‘trykke på de rette knappene’.. Her foreligger grunnleggende motsetninger mellom partene, slik at det som for den ene siden oppleves som rene selvfølger og absolutt, er ‘anything but’ hos den andre. Her sier det seg selv at det er svært lett å ‘koke over’ i møte med uttalelser fra motparten. Jeg mener.. Hvor mange ganger har jeg ikke selv vært nær ved å ‘riva av meg håret’ i ren frustrasjon over utspill i nettopp abortsaken!?..
Men uansett hvor hinsides en opplever det som fremlegges for å være, vil en iallefall ikke oppnå noe som helst ved slengbemerkninger, fornærmelser og ‘name-calling’. Den eneste måten det er mulig å få fremmet sitt syn på, er faktisk å argumentere. -Og fornærmelser er IKKE argumenter! – Men dog altså så lett å ty til i det en ‘farer opp’ i sinne..
Det er imidlertid en ganske så sikker metode for å unngå å falle i denne fellen: For dersom en gjør det til en fast ‘regel’ å aldri besvare/kommentere provokasjoner før det er gått en time, vil ens evne til rasjonell argumentasjon være forbedret inntil det hinsidige. Utkommet blir dermed at en både får uttrykt ens syn i klare ord, samtidig som en gjør en god figur og vil bli møtt med respekt av de det er verdt å respekteres av, og faktisk har en mulighet til å vinne frem hos folk!
#MeToo -kampanjen førte både til at seksualforbrytere som har hatt fritt leide endelig har måttet stå til ansvar for sine handlinger, så vel som at det i ettertid neppe vil la seg gjøre å komme unna med overgrep slik spesielt personer i maktposisjoner kunne tidligere. Det er dog ingen hemmelighet at kampanjen i mine øyne gikk fra å være en tilnærmet gave fra oven hva rettssikkerhet angår til å bli en heksejakt uten sidestykke. Fra å dreie seg om alvorlige, langvarige forhold, ble lesten for å melde lavere og lavere, og endte opp med at folk ble angitt left, right and center for de minste bagateller som tenkes kan. Følgen er at enhver form for uønsket oppmerksomhet passerer som ‘trakassering’ og ‘overgrep’. Det såkaldte ofret har fått all makt, det være seg om vedkommende faktisk er å regne som et offer eller ikke er blitt utsatt for noe annet enn en dårlig sjekkereplikk i fylla. Den utpekte ‘overgriper’ har blitt strippet for rettssikkerhet.
df-foto
Dette har faktisk følger som også går ut over de som i fremtiden vil bli ofre for overgrep også! For med et enstemmig ‘hylekor’ som forteller oss at ofret aldri har noen del av skylden for den forbrytelse han/hun er blitt utsatt for, følger det at det samme ‘hylekoret’ går til frontalangrep på de som måtte ymte frempå med antydninger om at enhver også har et egetansvar i hht å ta forhåndsregler for å redusere risikoen for å bli utsatt for en forbrytelse av denne typen. Et overhveldende flertall later til å ha mistet evnen til å skille mellom oppfordringer til å ta grep for å redusere risiko, og (forsøk på) overføring av skyld på de ofre som har trådt feil i så måte. For meg, syntes det ubegripelig hvordan praktisk talt en hel befolkning syntes å ha blitt frarøvet evnen til rasjonell, og ikke minst selvstendig tankegang. – Jeg mener.. En vil da vel for pokker helst slippe å bli et overgrepsoffer!
Jeg er også klokkeklar i min oppfatning om ofrets uskyld i slike saker! Men å ikke tiildeles noe skyld tar da vel ikke bort traumet over det en er blitt utsatt for! For mitt vedkommende, har det vært regelrett sjokkerende å se hvordan ‘lynsj-mobben’ har kastet seg over de som har forsøkt å ymte frempå om dette med forhåndsregler, og hvordan det for profilerte personer har ført til ren ‘personslakt’ under store overskrifter. Folk har ikledd seg skylapper, og sett alle forsøk på dele info om hvordan en kan unngå å bli utsatt for overgrep som å ilegge skyld for de som ikke har handlet deretter.
Her er det i mine øyne en total mangel på gangsyn. For å illustrere poenget, kan en forestille seg en hvit kvinne iført merkeklær og oser velstand fra topp til tå stige ut av sin nye Merchedes ved en minibank i Bronx.. Alle og enhver vil jo være enig om at dette ville være å regelrett be om å bli ranet! Forholdene på stedet er jo viden kjent, så å gjøre noe slikt ville jo vært dumskap & korttenkthet uten sidestykke! -Men like fullt forsvarer ikke dette handlingen. Raneren har skylden uansett! Det er ikke at det hverken er mindre ulovelig eller mindre moralsk forkastelig å rane noen i belastede strøk som gjør damen til en idiot, men det at hun ikke forholder seg til hvordan ting faktisk ER, og forholder seg deretter.
Det er nøyaktig det samme som gjelder for overgrep. Skylden ligger ALLTID hos gjerningsmannen, men like fullt må en faktisk forholde seg til hvordan ting er, og dermed ta sine forhåndsregler, og ikke demonstrativt kjøre på i den tro at det får verden dit den burde være.
Selv er jeg street-smart, og stolt av det! Det har gjort at jeg, som elsker natte- og utelivet har unngått farlige situasjoner. Det krever virkelig ikke all verden; Ta taxi, gå ikke alene i belastede strøk nattestid, bli ikke med ukjente hjem, sett deg ikke inn i bilen til ukjente, osv.. For mitt vedkommende, er iallefall de friheter jeg med dette eventuellt måtte sies å ofre vel verdt de følgene jeg ville måtte face som overgrepsoffer. -Men det er nå en gang meg..
Familien Jenner/Kardashian er avbildet og omskrevet i hvert eneste nummer i hvert eneste magasin i den industrialiserte del av verden. Personlig, har jeg vært dritt lei de i årevis, og det uten å ha sett en eneste episode. Samtidig har jeg lurt på hva det er med disse folkene som gjør at de aldri ser ut til å gå ut på dato, så da TV2 lifestyle ble en del av TV-kanal pakken min, bestemte jeg meg for å se en episode for om mulig å få besvart dette spørsmålet…
Vel.. Jeg kan like gjerne krype til korset først som sist; Jeg feilet. Å holde følge med familien Jenner/Kardashian i hva jeg mener å huske var 45 minutter, viste seg å være mer enn undertegnede er fysisk i stand til å klare. Det sto ikke på hverken insats eller motivasjon, for jeg gikk virkelig ‘all in’ for oppgaven jeg hadde satt meg fore; Jeg satte meg ytterst på TV stolen etter først å ha sørget for et skikkelig koffein-boost i fall det ble kjedelig at jeg risikerte å sovne, og på mobilen var Instagram åpen men usett i fall det skulle komme scener som var for pinlige til at jeg evnet å se de uten at det ble fysisk smertefullt. Det kan liksom ikke bli for skummelt for at jeg skal klare å se, men det kan veldig fort bli for flaut i mitt noe spesielle tilfelle. Men dersom jeg har ett eller annet jeg kan brårette oppmerksomheten mot i det det blir for ille for meg å se, evner jeg å bli sittende istedet for å forlate hele greia. Da dykker jeg liksom bare opp til overflaten for et brøkdels sekund for å konstatere hvorvidt pinligheten som utspeiler seg er over, og forsvinner like fort ned igjen dersom svaret er ‘nei’..
Med andre ord; Jeg var rustet for alt! – Trodde jeg, iallefall..
For jeg gikk ‘all in’ for den mest actionfylte episoden tilgjengelig, da jeg gikk ut fra at den største trusselen, rent generelt, var faren for innsovning. Og det er jeg rimelig sikker på at også ville være den rette fremgangsmåten for det store flertallet av disse episodene, -men ikke denne. Denne var så proppet med pinlig oppførsel at jeg iallefall ikke tar i når jeg sier at jeg kan max ha klart å se en snau halvpart av den noenogførti minutterlange seansen. For den som ikke allerede har gjettet seg frem til det, ble forsøket utført på episoden hvor bestevenninnen til Kylie (tror jeg det var) angivelig skal ha flirtet med Khloes ex(?)-kjæreste på et nachspiel.
Jeg skjønner jo at et eventuelt fersk brudd med ditt barns far er en skikkelig sårbar greie, og at det overhodet ikke er greit av en venn å flirte rundt med vedkommende. Men det er uansett fr et drøyt lysår å regne fra det som er å betrakte som normalt sinneutbrudd, sorg og skuffelse til ‘the Kardashian way’. Hele denne klanen, bestående av mor + 2 x Jenners og 3 x Kardashians + en ektemann, og gud vet hvem, rottet seg sammen, hvorpå de begynte å planlegge å benytte seg av posisjonen sin til å ødelegge den respektive jentungen ingen til dags dato kan si noe sikkert hva egentlig har gjort, så vidt meg bekjent. Mannfolket, som etter sigende skal ha ‘knullet rundt’ over lengre tid syntes imidlertid å slippe bemerkelsverdig billig unna klanens vrede. Nå fikk da i det minste den yngste, bestevenninnen, -eller ex-bestevenninnen blir det kanskje nå, tatt til fornuft, og derav også snakket litt vett inn i skallen på de øvrige om dette med mobbing. -Og da iallefall ikke før alle fakta lå på bordet. Innimellom alt dette, var det en durabelig mengde hemningsløs brøling og villskap jeg som sagt ikke maktet å se..
screenrant.com
Kort fortalt; Det hele en vansinnig pinlig seanse..
At et TV-program ikke faller i smak, er imidlertid noe jeg mener jeg, som alle andre bare må finne oss i, da det både finnes kanalvelger & avknapp på fjærnkontrollen. At jeg henger meg opp i dette, er delvis pga at de figurerer overalt en ser, samtidig som de virkelig ikke er hva jeg anser for å være positive rollemodeller for den yngre garde. Her foretas utseendefixing ‘left, right & center’, og selfies later til å være ‘selve livet’. Jeg fikk nylig med meg at Kim hadde lagt ut en instruksjonsvideo for hvordan ta gode selfies. Igjen ble jeg nysgjærrig, hvilket i bunn & grunn dreide seg om hvor mye tid dama brukte på dette, og HER fikk jeg iallefall spørsmålet besvart, for det var satans så mye tid! For etter først å ha lagt en full make-up [a-la modell-styling], la hun ut om riktig lyssetting, for derav å fortelle om viktigheten av å finne sin beste vinkel. Deretter, når oxo kamera og holder var innstilt, var tiden inne for selve fotograferingen, hvorav den godeste frøken Kardashian kunne røpe at det tok i snitt rundt 300(!) bilder for å få frem det ene som ble funnet verdig for bruk på hennes Instagram-konto!
En annen faktor som kommer inn når det kommer til denne familien, er at de var bestevenner med OJ Simpson & hans daværende, nå [som kjent] avdøde kone Nicole.. Kris’ eks-mann, og de tre eldste av jentenes far, Richard Kardashian, var dessuten svært sentral i OJ’s forsvarer-team. Det var nemmelig ham OJ først gikk til, han som plukket ut resten av teamet, og var organisatoren i det hele.. Det som skjedde i den saken, er jo ikke noe de folkene som i dag dominerer kjendisverdnen sin skyld på noen som helst måte, men det er bare noe urovekkende ved at deres forbindelse til denne saken var det som gav dem det nødvendige ‘pushet’ i start-up’en for at snøballen skulle begynne å rulle..
Konklusjonen på det hele, blir dermed at jeg ikke evnet å holde følge med familien Kardashian grunnet min relativt lave toleranse for flau oppførsel. Dernest følger at jeg om mulig er enda mer dritt-lei av å se disse figurene overalt hvor jeg vender hodet enn jeg allerede var, og at jeg neppe kommer til å gjøre noe nytt forsøk på å følge de med det første. Jeg kanm rett og slett ikke se for meg muligheten for at jeg skal kunne være i stand til å se hva faen som er ‘greia’ med the Kardashians..
Avslutningsvis, kan jeg opplyse om at det iallefall er èn ting jeg har til felles med disse ‘Amerikas kjeledegger’, nemmelig at jeg oxo har en ‘elsk’ for å bli fotografert, dog at det for mitt vedkommende stort sett forutsetter at det gjøres i samarbeid med en fotograf, og det foreligger en form for oppdrag med en tilhørende oppgaveløsning og/eller tematikk..
->> Har bloggen blitt tilsvarende slik den i utgangspunktet var tenkt å skulle bli?
I all hovedsak vil jeg si den har blitt det talerøret jeg hadde som utgangspunkt for å starte opp. Når det er sagt, har den helt klart endt opp med å favne bredere enn hva jeg opprinnelig så for meg. Den aller største overraskelsen i så måte, er at jeg har vist meg å kunne være langt mer privat enn jeg i det hele tatt kunne forestille meg på forhånd. Men ikke desto mindre, har jeg vært tro mot hovedprinsippet; Å være en meningsytrer uten filter; Være en som tør der andre tier.
->> Har responsen svart til forventningene?
Også her kan jeg svare ‘ja’, da blggen har vokst gjevnt og trutt fra dag én. Jeg var fra oppstart av klar over at min vei, var ‘the hard way’, for å si det slik. For en samfunns-/samtidsblogger som kom fra det store intet da portalen var på sitt mest massive hva antall bloggere angår, og som attpåtil henvender seg til et eldre publikum enn de som utgjør majoriteten av bloggleserne, finnes det ingen ‘boosters’. Her må en rett & slett innhente sine følgere gjennom det en leverer, og ingenting annet. Jeg skal ikke påstå at det ikke har murret litt hos meg også, når en eller annen realitydeltager eller lignende fyker rett inn på listetoppene fra første innlegg uten å ha vist til et ‘skvadder’ på forhånd. Likeså må jeg innrømme at det har vært øyeblikk hvor tanken på å bruke bakgrunnen min som hud- og kroppsterapaut såvel som modell for hva det er verdt m.h.t å ‘booste’ bloggen. Men med tanke på at jeg ikke har så veldig mye mer troen på det å gi hudpleieråd på nett på en faglig forsvarlig måte enn jeg har på en fyr som påstår å kunne pisse i motvind, lar det seg (desverre) ikke gjøre med integriteten i behold. Ei heller kommer det på tale å henfalle til clickbaits o.l. Konklusjonen er at jeg heller vil ha 10 lesere som har klikket seg inn av genuin interesse for det som er lagt ut enn 1000 registrerte sidevisninger som klikker seg umiddelbart tilbake. For der en blogg som denne tar ett og ett steg om gangen i en vekst som går gjevnt og trutt, har det i vesentlig grad vist seg å være faste lesere hvis besøk er grunnet i det som leveres, og det er til syvende og sist det som betyr noe, og ikke minst det jeg tror vil lønne seg i det lange løp.
->> Hvordan har det å være en blogger i seg selv vist seg å være frem til nå kontra det jeg forberedte meg på at det skulle være?
Til å blogge innenfor den kategorien jeg gjør, hvorav jeg tidvis er rimelig kontroversiell, har det vært overraskende lite av alt fra usakelige kommentarer til rene ‘nett-troll’. Dette har selvsagt økt noe med antallet lesere, og noe jeg forventer vil øke ytterligere etterhvert dersom fremgangen fortsetter. Men ikke desto mindre, har jeg gang på gang blitt overrasket de gangene jeg har vært beredt på storm. -Ikke minst de gangene hvor det i tillegg har kommet inn et høyt antall kommentarer. Jeg vil nok tro en del av årsaken ligger i det at jeg er en voksen blogger som henvender meg til et ditto publikum. Ikke desto mindre, er disse nett-trollene som kjent i alle aldre og fra alle samfunnslag, så det er nok heller det at det å være voksen gjør en bedre rustet til å møte disse kommentarene uten å la seg affisere, og at dette på ett eller annet vis skinner igjennom slik at de respektive personene skjønner at det generelt er mindre å hente hos oss på 35+ enn hos en 20 -åring. Den aller hyggeligste overraskelsen i så måte, er alikevel den kontakten jeg har fått med andre bloggere, både av stort og smått, for å si det på den måten.
df-foto
->> Største opptur:
Seieren i fjordårets sommerkonkurranse i kategorien ‘Sommerkoppen 2018’ var episk. Ikke stort snauere var opplevelsen av for første gang å se et innlegg feie inn på topp 50. Videre skulle det også bli en kjempeoverraskelse i positiv forstand da jeg endelig fikk Google analytics opp og gå etter lengre tid uten å ha kunnet følge med på antall sidevisninger. Overgangen fra blogg.no’s tidligere plattform, Bloggsoft til Word Press, viste seg til syvende og sist å være riktig så gunstig for mitt vedkommende, i motsetning til slik det så ut i overgangsfasen..
->> Største nedtur:
Det er uten tvil den nevnte overgangsperioden fra Bloggsoft til WordPress. Jeg hadde som nevnt kort tid i forkant opplevd et merkbart ‘boost’ m.h.t besøkstall gjennom seieren i sommerkonkurransen i seg selv, samt via premien. I tillegg hadde jeg også et par svært så innbringende innlegg utover høsten, slik at fremgangen virkelig hadde fått fart på seg i det denne overgangsperioden tok til. For mens portalen i seg selv var flyttet over, var båndet til oss som enda befant oss på den gamle plattformen kuttet, om en kan si det på den måten. For teknisk sett, var (og er) er den automatiske promoteringen på portalens hjemmeside (selvsagt) betinget av at en befinner seg på samme plattform. I den tiden det tok fra blogg.no som sådan flyttet til det var den respektive bloggs tur til å bli hentet over, figurerte vi teknisk sett ikke under portalen annet enn i navnet. Den nedturen som fulgte at bloggen ble kuttet fra all promotering (med unntak av den en selv kunne oppdrive gjennom sosiale medier som Facebookgrupper o.l) akkurat i dette momanget, var massiv. Da uvissheten sto på som værst, samt at ødeleggelsen syntes å være irreversibel, var tanken på å gi opp hele greia så absolutt tilstede.. At bloggene ble flyttet over manuelt var noe som fremkom ganske umiddelbart. Men det jeg (og etter hva jeg fikk inntrykk av, mange med meg), derimot ikke var klar over før i det samme momanget som det var min tur til å hentes over, var at slettes ikke alle fikk være med på lasset! Den manuelle overflyttingen viste seg å være grunnet i at hver og en av de blogger som sto oppført under portalen, ble vurdert, hvorpå et ukjent antall ble forkastet. Den umiddelbare effekten som gjorde seg gjeldende, var jo at det med langt færre blogger om beinet, ble lengre og mer synlige forsidepromoteringer på oss som ble tatt med på lasset. Dessuten skal det heller ikke stikkes under en stol at det slettes ikke er så værst for selvfølelsen dette å bli vurdert og funnet god nok. – Så selv om det var tungt mens det sto på, kan en alikevel ikke si at det samlet sett ble en opptur når det kom til stykke..
Heimens overhode, -altså meg, ble for en drøy time tilbake vekket på bestialsk vis ved at et digert bevinget utyske hadde landet på armen.. Alene som jeg var, med ansvar for den firbeinte ungeflokken i tillegg til meg selv, var det hverken tid eller rom for å holde det umiddelbare hyl og skrik gående. -Her hadde en rett & slett bare å reise kjærringa (bokstavlig talt), for her var det ingen vei utenom å ta skjeen (les; insektssprayen) i egen hånd, og gå til aksjon!
Det viste seg nemmelig umiddelbart at dette flygende helvetet som misforsto den respektive menneskearmen med en landingsstripe var langt fra den eneste som hadde funnet veien inn det vinduet hvis gardin aldri kom så langt som til å bli dratt igjen. Det hadde seg nemmelig slik at den nevnte søvnen intrådte på sofaen i stuen nærmest umiddelbart etter hjemkomst fra en arbeidsdag (hvilket i resturantbransjen oversettes til ettermiddag/kveld) bestående av syv strake timer med løping. – Og som seg hør og bør ikke planlagt innsovning, var ei heller hverken lys eller lap-top slukket/avslått.. Det kreves jo ikke noen doktorgrad i biologi å skjønne hva som blir utfallet av forlokkende lyskilder ‘left, right & center’ kombinert med fri ferdsel inn til ‘hærligheten’!..
Når en i tillegg har et skogholdt rett bakenfor, med et ditto tilskudd av fluer, kan jeg ikke uttrykke annet en stolthet over meg selv for ikke å ha henfalt til et panikkanfall av øverste rang, men istedet tok beina fatt, og for ut i kjøkkenskapet hvor ‘heimevernet’, i ordets minste enhetlige betydning, oppbevarer sine kjemiske våpen..
educalingo.com
Dernest ble samtlige ‘pelsdotter’ skyflet ut, til stor undring blandt enkelte (spesielt cairn-terrieren Ferrari, som plutselig ble skippet ut midt på natten uten bånd), før fungerende krigsgeneral Henriksen grep giftflasken for ‘fluer, veps, maur og borebiller’ i den ene hånden, og den merket med edderkopper og krypende insekter (sånn for sikkerhets skyld) i den andre. Etter å praktisk talt ha tømt begge enheter i løpet av minutter, var leiligheten forvandlet til et giftgassinferno uten sidestykke som ikke under noen omstendighet ville la seg gjøre å overleve. Så brutalt ihverksatt var dette sjokkangrepet at det heller ikke ble ansett forsvarlig for oss tilhørende livsformer som pr. definisjon ikke er inkludert i disse giftgassers virkeområder å innta området før behørlig gjennomlufting var foretatt..
Da adrenalinnivået i kampens hete ble tatt til et helt nytt nivå, var/er videre søvn iallefall utelukket de nærmeste 2 timene, så denne rapporten ble påbegynt umiddelbart etter at leiligheten atter igjen ble ansett forsvarlig for gjenerobring av dens rettmessige beboere..
Og med dette gjenstår det bare å si ‘Over og ut’ fra kommandogeneral Henriksen for denne gang!
