Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

En trenger hverken å være ‘nett-troll’ eller mobber for å henfalle til usakeligheter i møte med noe eller noen som provoserer en skikkelig. Jeg mener.. Hvem har ikke slengt ut av seg ting som; ‘Jævla idiot!’ , ‘Er du helt tjukk i huet, el!?’ , eller lignende? Selv om en mener disse ordene av hele ens hjerte, er de alikevel ord som bør unngås, da de rett og slett ikke er argumenter. De er snarere en invitasjon til å gjøre diskusjonen om til en utveksling av fornærmelser som ikke fører noe sted hen. – Og mer enn noe annet, gjelder dette når en provoseres på nett.. 

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Jeg er selv en person med sterke meninger om det meste, hvilket kommer til uttrykk her på bloggen, så vel som i kommentarfelt hos andre. Å evne å holde inne med noe, syntes å være ren utopi for mitt vedkommende, og er man, som meg, en person som lett lar seg engasjere, må en passe på at det som ytres fremlegges på en saklig og rasjonell måte. – Uansett hvor irrasjonelt en måtte anse det som trigger en for å være.

Selv setter jeg likeså stor pris på innspill fra meningsmotstandere som mine ‘likemenn’ på bloggen, da disse bidrar til å gi et videre perspektiv på det aktuelle temaet. Men der det brukes slengbemerkninger og/eller rene fornærmelser, dropper både interessen for å sette meg inn i vedkommendes syn, såvel som respekten for ham/henne som sådan. Slike kommentarer syntes ikke å være verdt min tid, og dermed ignoreres de som regel fullstendig.

Ting er jo som kjent heller aldri ‘sort/hvitt, det er kun en uendelig serie av gråtoner’. Dvs. at alle de synspunkter og meninger er dannet etter å ha satt de positive aspektene ved det aktuelle emnet opp mot de negative. Noen ganger er det svært lett, da det er en svært så sterk overvekt på den ene eller andre siden, mens det i andre krever en langt grundigere gjennomgang. Videre har en de oppfatningene som i vesentlig grad formes ut i fra ens generelle, grunnleggende livs- og menneskesyn. Et svært så visende eksempel i så henseende, er de motsetninger som foreligger når det kommer til dette med fri abort. Ens syn i denne ‘everlasting’ tvisten, er et direkte resultat av hvorvidt en definerer et liv som påbegynt ut i fra den religiøse modellen, hvilket vil si ved unnfangelsen, eller som meg, at dette følger grensen som foreligger mellom spontanabort og prematur fødsel. Det spesielle i disse sakene, er at det er to motstridende parter som opplever en så massiv overvekt av aspekter for sitt syn at det er for en selvfølge på lik linje med slikt som demokrati og ytringsfrihet å regne. Slike saker har det derfor med å ‘trykke på de rette knappene’.. Her foreligger grunnleggende motsetninger mellom partene, slik at det som for den ene siden oppleves som rene selvfølger og absolutt, er ‘anything but’ hos den andre. Her sier det seg selv at det er svært lett å ‘koke over’ i møte med uttalelser fra motparten. Jeg mener.. Hvor mange ganger har jeg ikke selv vært nær ved å ‘riva av meg håret’ i ren frustrasjon over utspill i nettopp abortsaken!?..

Men uansett hvor hinsides en opplever det som fremlegges for å være, vil en iallefall ikke oppnå noe som helst ved slengbemerkninger, fornærmelser og ‘name-calling’. Den eneste måten det er mulig å få fremmet sitt syn på, er faktisk å argumentere. -Og fornærmelser er IKKE argumenter! – Men dog altså så lett å ty til i det en ‘farer opp’ i sinne..

Det er imidlertid en ganske så sikker metode for å unngå å falle i denne fellen:  For dersom en gjør det til en fast ‘regel’ å aldri besvare/kommentere provokasjoner før det er gått en time, vil ens evne til rasjonell argumentasjon være forbedret inntil det hinsidige. Utkommet blir dermed at en både får uttrykt ens syn i klare ord, samtidig som en gjør en god figur og vil bli møtt med respekt av de det er verdt å respekteres av, og faktisk har en mulighet til å vinne frem hos folk!

#MeToo -kampanjen førte både til at seksualforbrytere som har hatt fritt leide endelig har måttet stå til ansvar for sine handlinger, så vel som at det i ettertid neppe vil la seg gjøre å komme unna med overgrep slik spesielt personer i maktposisjoner kunne tidligere. Det er dog ingen hemmelighet at kampanjen i mine øyne gikk fra å være en tilnærmet gave fra oven hva rettssikkerhet angår til å bli en heksejakt uten sidestykke. Fra å dreie seg om alvorlige, langvarige forhold, ble lesten for å melde lavere og lavere, og endte opp med at folk ble angitt left, right and center for de minste bagateller som tenkes kan.  Følgen er at enhver form for uønsket oppmerksomhet passerer som ‘trakassering’ og ‘overgrep’. Det såkaldte ofret har fått all makt, det være seg om vedkommende faktisk er å regne som et offer eller ikke er blitt utsatt for noe annet enn en dårlig sjekkereplikk i fylla. Den utpekte ‘overgriper’ har blitt strippet for rettssikkerhet.  

Dette har faktisk følger som også går ut over de som i fremtiden vil bli ofre for overgrep også! For med et enstemmig ‘hylekor’ som forteller oss at ofret aldri har noen del av skylden for den forbrytelse han/hun er blitt utsatt for, følger det at det samme ‘hylekoret’ går til frontalangrep på de som måtte ymte frempå med antydninger om at enhver også har et egetansvar i hht å ta forhåndsregler for å redusere risikoen for å bli utsatt for en forbrytelse av denne typen.  Et overhveldende flertall later til å ha mistet evnen til å skille mellom oppfordringer til å ta grep for å redusere risiko, og (forsøk på) overføring av skyld på de ofre som har trådt feil i så måte. For meg, syntes det ubegripelig hvordan praktisk talt en hel befolkning syntes å ha blitt frarøvet evnen til rasjonell, og ikke minst selvstendig tankegang. – Jeg mener.. En vil da vel for pokker helst slippe å bli et overgrepsoffer!

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Jeg er også klokkeklar i min oppfatning om ofrets uskyld i slike saker! Men å ikke tiildeles noe skyld tar da vel ikke bort traumet over det en er blitt utsatt for! For mitt vedkommende, har det vært regelrett sjokkerende å se hvordan ‘lynsj-mobben’ har kastet seg over de som har forsøkt å ymte frempå om dette med forhåndsregler, og hvordan det for profilerte personer har ført til ren ‘personslakt’ under store overskrifter. Folk har ikledd seg skylapper, og sett alle forsøk på dele info om hvordan en kan unngå å bli utsatt for overgrep som å ilegge skyld for de som ikke har handlet deretter.

Her er det i mine øyne en total mangel på gangsyn. For å illustrere poenget, kan en forestille seg en hvit kvinne iført merkeklær og oser velstand fra topp til tå stige ut av sin nye Merchedes ved en minibank i Bronx.. Alle og enhver vil jo være enig om at dette ville være å regelrett be om å bli ranet! Forholdene på stedet er jo viden kjent, så å gjøre noe slikt ville jo vært dumskap & korttenkthet uten sidestykke! -Men like fullt forsvarer ikke dette handlingen. Raneren har skylden uansett! Det er ikke at det hverken er mindre ulovelig eller mindre moralsk forkastelig å rane noen i belastede strøk som gjør damen til en idiot, men det at hun ikke forholder seg til hvordan ting faktisk ER, og forholder seg deretter.

Det er nøyaktig det samme som gjelder for overgrep. Skylden ligger ALLTID hos gjerningsmannen, men like fullt må en faktisk forholde seg til hvordan ting er, og dermed ta sine forhåndsregler, og ikke demonstrativt kjøre på i den tro at det får verden dit den burde være.

Selv er jeg street-smart, og stolt av det! Det har gjort at jeg, som elsker natte- og utelivet har unngått farlige situasjoner. Det krever virkelig ikke all verden; Ta taxi, gå ikke alene i belastede strøk nattestid, bli ikke med ukjente hjem, sett deg ikke inn i bilen til ukjente, osv.. For mitt vedkommende, er iallefall de friheter jeg med dette eventuellt måtte sies å ofre vel verdt de følgene jeg ville måtte face som overgrepsoffer. -Men det er nå en gang meg..

Familien Jenner/Kardashian er avbildet og omskrevet i hvert eneste nummer i hvert eneste magasin i den industrialiserte del av verden. Personlig, har jeg vært dritt lei de i årevis, og det uten å ha sett en eneste episode. Samtidig har jeg lurt på hva det er med disse folkene som gjør at de aldri ser ut til å gå ut på dato, så da TV2 lifestyle ble en del av TV-kanal pakken min, bestemte jeg meg for å se en episode for om mulig å få besvart dette spørsmålet… 

Vel.. Jeg kan like gjerne krype til korset først som sist; Jeg feilet. Å holde følge med familien Jenner/Kardashian i hva jeg mener å huske var 45 minutter, viste seg å være mer enn undertegnede er fysisk i stand til å klare. Det sto ikke på hverken insats eller motivasjon, for jeg gikk virkelig ‘all in’ for oppgaven jeg hadde satt meg fore; Jeg satte meg ytterst på TV stolen etter først å ha sørget for et skikkelig koffein-boost i fall det ble kjedelig at jeg risikerte å sovne, og på mobilen var Instagram åpen men usett i fall det skulle komme scener som var for pinlige til at jeg evnet å se de uten at det ble fysisk smertefullt. Det kan liksom ikke bli for skummelt for at jeg skal klare å se, men det kan veldig fort bli for flaut i mitt noe spesielle tilfelle. Men dersom jeg har ett eller annet jeg kan brårette oppmerksomheten mot i det det blir for ille for meg å se, evner jeg å bli sittende istedet for å forlate hele greia. Da dykker jeg liksom bare opp til overflaten for et brøkdels sekund for å konstatere hvorvidt pinligheten som utspeiler seg er over, og forsvinner like fort ned igjen dersom svaret er ‘nei’..

Med andre ord; Jeg var rustet for alt! – Trodde jeg, iallefall..

For jeg gikk ‘all in’ for den mest actionfylte episoden tilgjengelig, da jeg gikk ut fra at den største trusselen, rent generelt, var faren for innsovning. Og det er jeg rimelig sikker på at også ville være den rette fremgangsmåten for det store flertallet av disse episodene, -men ikke denne. Denne var så proppet med pinlig oppførsel at jeg iallefall ikke tar i når jeg sier at jeg kan max ha klart å se en snau halvpart av den noenogførti minutterlange seansen. For den som ikke allerede har gjettet seg frem til det, ble forsøket utført på episoden hvor bestevenninnen til Kylie (tror jeg det var) angivelig skal ha flirtet med Khloes ex(?)-kjæreste på et nachspiel.

Jeg skjønner jo at et eventuelt fersk brudd med ditt barns far er en skikkelig sårbar greie, og at det overhodet ikke er greit av en venn å flirte rundt med vedkommende. Men det er uansett fr et drøyt lysår å regne fra det som er å betrakte som normalt sinneutbrudd, sorg og skuffelse til ‘the Kardashian way’. Hele denne klanen, bestående av mor + 2 x Jenners og 3 x Kardashians + en ektemann, og gud vet hvem, rottet seg sammen, hvorpå de begynte å planlegge å benytte seg av posisjonen sin til å ødelegge den respektive jentungen ingen til dags dato kan si noe sikkert hva egentlig har gjort, så vidt meg bekjent. Mannfolket, som etter sigende skal ha ‘knullet rundt’ over lengre tid syntes imidlertid å slippe bemerkelsverdig billig unna klanens vrede. Nå fikk da i det minste den yngste, bestevenninnen, -eller ex-bestevenninnen blir det kanskje nå, tatt til fornuft, og derav også snakket litt vett inn i skallen på de øvrige om dette med mobbing. -Og da iallefall ikke før alle fakta lå på bordet. Innimellom alt dette, var det en durabelig mengde hemningsløs brøling og villskap jeg som sagt ikke maktet å se..

Kort fortalt; Det hele en vansinnig pinlig seanse..

At et TV-program ikke faller i smak, er imidlertid noe jeg mener jeg, som alle andre bare må finne oss i, da det både finnes kanalvelger & avknapp på fjærnkontrollen. At jeg henger meg opp i dette, er delvis pga at de figurerer overalt en ser, samtidig som de virkelig ikke er hva jeg anser for å være positive rollemodeller for den yngre garde. Her foretas utseendefixing ‘left, right & center’, og selfies later til å være ‘selve livet’. Jeg fikk nylig med meg at Kim hadde lagt ut en instruksjonsvideo for hvordan ta gode selfies. Igjen ble jeg nysgjærrig, hvilket i bunn & grunn dreide seg om hvor mye tid dama brukte på dette, og HER fikk jeg iallefall spørsmålet besvart, for det var satans så mye tid! For etter først å ha lagt en full make-up [a-la modell-styling], la hun ut om riktig lyssetting, for derav å fortelle om viktigheten av å finne sin beste vinkel. Deretter, når oxo kamera og holder var innstilt, var tiden inne for selve fotograferingen, hvorav den godeste frøken Kardashian kunne røpe at det tok i snitt rundt 300(!) bilder for å få frem det ene som ble funnet verdig for bruk på hennes Instagram-konto!

En annen faktor som kommer inn når det kommer til denne familien, er at de var bestevenner med OJ Simpson & hans daværende, nå [som kjent] avdøde kone Nicole.. Kris’ eks-mann, og de tre eldste av jentenes far, Richard Kardashian, var dessuten svært sentral i OJ’s forsvarer-team. Det var nemmelig ham OJ først gikk til, han som plukket ut resten av teamet, og var organisatoren i det hele.. Det som skjedde i den saken, er jo ikke noe de folkene som i dag dominerer kjendisverdnen sin skyld på noen som helst måte, men det er bare noe urovekkende ved at deres forbindelse til denne saken var det som gav dem det nødvendige ‘pushet’ i start-up’en for at snøballen skulle begynne å rulle..

Konklusjonen på det hele, blir dermed at jeg ikke evnet å holde følge med familien Kardashian grunnet min relativt lave toleranse for flau oppførsel. Dernest følger at jeg om mulig er enda mer dritt-lei av å se disse figurene overalt hvor jeg vender hodet enn jeg allerede var, og at jeg neppe kommer til å gjøre noe nytt forsøk på å følge de med det første. Jeg kanm rett og slett ikke se for meg muligheten for at jeg skal kunne være i stand til å se hva faen som er ‘greia’ med the Kardashians..

Avslutningsvis, kan jeg opplyse om at det iallefall er èn ting jeg har til felles med disse ‘Amerikas kjeledegger’, nemmelig at jeg oxo har en ‘elsk’ for å bli fotografert, dog at det for mitt vedkommende stort sett forutsetter at det gjøres i samarbeid med en fotograf, og det foreligger en form for oppdrag med en tilhørende oppgaveløsning og/eller tematikk..

Halvannet år er gått siden jeg la ut mitt første blogginnlegg her på blogg.no.

Det syntes derfor å være på sin plass med en aldri så liten oppsummering av disse første 18 mnd. som blogger..  

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

->>  Har bloggen blitt tilsvarende slik den i utgangspunktet var tenkt å skulle bli?  

I all hovedsak vil jeg si den har blitt det talerøret jeg hadde som utgangspunkt for å starte opp. Når det er sagt, har den helt klart endt opp med å favne bredere enn hva jeg opprinnelig så for meg. Den aller største overraskelsen i så måte, er at jeg har vist meg å kunne være langt mer privat enn jeg i det hele tatt kunne forestille meg på forhånd. Men ikke desto mindre, har jeg vært tro mot hovedprinsippet; Å være en meningsytrer uten filter; Være en som tør der andre tier.

->>  Har responsen svart til forventningene?  

Også her kan jeg svare ‘ja’, da blggen har vokst gjevnt og trutt fra dag én. Jeg var fra oppstart av klar over at min vei, var ‘the hard way’, for å si det slik. For en samfunns-/samtidsblogger som kom fra det store intet da portalen var på sitt mest massive hva antall bloggere angår, og som attpåtil henvender seg til et eldre publikum enn de som utgjør majoriteten av bloggleserne, finnes det ingen ‘boosters’. Her må en rett & slett innhente sine følgere gjennom det en leverer, og ingenting annet. Jeg skal ikke påstå at det ikke har murret litt hos meg også, når en eller annen realitydeltager eller lignende fyker rett inn på listetoppene fra første innlegg uten å ha vist til et ‘skvadder’ på forhånd. Likeså må jeg innrømme at det har vært øyeblikk hvor tanken på å bruke bakgrunnen min som hud- og kroppsterapaut såvel som modell for hva det er verdt m.h.t å ‘booste’ bloggen. Men med tanke på at jeg ikke har så veldig mye mer troen på det å gi hudpleieråd på nett på en faglig forsvarlig måte enn jeg har på en fyr som påstår å kunne pisse i motvind, lar det seg (desverre) ikke gjøre med integriteten i behold. Ei heller kommer det på tale å henfalle til clickbaits o.l. Konklusjonen er at jeg heller vil ha 10 lesere som har klikket seg inn av genuin interesse for det som er lagt ut enn 1000 registrerte sidevisninger som klikker seg umiddelbart tilbake. For der en blogg som denne tar ett og ett steg om gangen i en vekst som går gjevnt og trutt, har det i vesentlig grad vist seg å være faste lesere hvis besøk er grunnet i det som leveres, og det er til syvende og sist det som betyr noe, og ikke minst det jeg tror vil lønne seg i det lange løp.

->>  Hvordan har det å være en blogger i seg selv vist seg å være frem til nå kontra det jeg forberedte meg på at det skulle være?

Til å blogge innenfor den kategorien jeg gjør, hvorav jeg tidvis er rimelig kontroversiell, har det vært overraskende lite av alt fra usakelige kommentarer til rene ‘nett-troll’. Dette har selvsagt økt noe med antallet lesere, og noe jeg forventer vil øke ytterligere etterhvert dersom fremgangen fortsetter. Men ikke desto mindre, har jeg gang på gang blitt overrasket de gangene jeg har vært beredt på storm. -Ikke minst de gangene hvor det i tillegg har kommet inn et høyt antall kommentarer. Jeg vil nok tro en del av årsaken ligger i det at jeg er en voksen blogger som henvender meg til et ditto publikum. Ikke desto mindre, er disse nett-trollene som kjent i alle aldre og fra alle samfunnslag, så det er nok heller det at det å være voksen gjør en bedre rustet til å møte disse kommentarene uten å la seg affisere, og at dette på ett eller annet vis skinner igjennom slik at de respektive personene skjønner at det generelt er mindre å hente hos oss på 35+ enn hos en 20 -åring.  Den aller hyggeligste overraskelsen i så måte, er alikevel den kontakten jeg har fått med andre bloggere, både av stort og smått, for å si det på den måten.

->>  Største opptur: 

Seieren i fjordårets sommerkonkurranse i kategorien ‘Sommerkoppen 2018’ var episk. Ikke stort snauere var opplevelsen av for første gang å se et innlegg feie inn på topp 50. Videre skulle det også bli en kjempeoverraskelse i positiv forstand da jeg endelig fikk Google analytics opp og gå etter lengre tid uten å ha kunnet følge med på antall sidevisninger. Overgangen fra blogg.no’s tidligere plattform, Bloggsoft til Word Press, viste seg til syvende og sist å være riktig så gunstig for mitt vedkommende, i motsetning til slik det så ut i overgangsfasen..

->>  Største nedtur: 

Det er uten tvil den nevnte overgangsperioden fra Bloggsoft til WordPress. Jeg hadde som nevnt kort tid i forkant opplevd et merkbart ‘boost’ m.h.t besøkstall gjennom seieren i sommerkonkurransen i seg selv, samt via premien. I tillegg hadde jeg også et par svært så innbringende innlegg utover høsten, slik at fremgangen virkelig hadde fått fart på seg i det denne overgangsperioden tok til. For mens portalen i seg selv var flyttet over, var båndet til oss som enda befant oss på den gamle plattformen kuttet, om en kan si det på den måten. For teknisk sett, var (og er) er den automatiske promoteringen på portalens hjemmeside (selvsagt) betinget av at en befinner seg på samme plattform. I den tiden det tok fra blogg.no som sådan flyttet til det var den respektive bloggs tur til å bli hentet over, figurerte vi teknisk sett ikke under portalen annet enn i navnet. Den nedturen som fulgte at bloggen ble kuttet fra all promotering (med unntak av den en selv kunne oppdrive gjennom sosiale medier som Facebookgrupper o.l) akkurat i dette momanget, var massiv. Da uvissheten sto på som værst, samt at ødeleggelsen syntes å være irreversibel, var tanken på å gi opp hele greia så absolutt tilstede..  At bloggene ble flyttet over manuelt var noe som fremkom ganske umiddelbart. Men det jeg (og etter hva jeg fikk inntrykk av, mange med meg), derimot ikke var klar over før i det samme momanget som det var min tur til å hentes over, var at slettes ikke alle fikk være med på lasset! Den manuelle overflyttingen viste seg å være grunnet i at hver og en av de blogger som sto oppført under portalen, ble vurdert, hvorpå et ukjent antall ble forkastet. Den umiddelbare effekten som gjorde seg gjeldende, var jo at det med langt færre blogger om beinet, ble lengre og mer synlige forsidepromoteringer på oss som ble tatt med på lasset. Dessuten skal det heller ikke stikkes under en stol at det slettes ikke er så værst for selvfølelsen dette å bli vurdert og funnet god nok. – Så selv om det var tungt mens det sto på, kan en alikevel ikke si at det samlet sett ble en opptur når det kom til stykke..

Heimens overhode, -altså meg, ble for en drøy time tilbake vekket på bestialsk vis ved at et digert bevinget utyske hadde landet på armen.. Alene som jeg var, med ansvar for den firbeinte ungeflokken i tillegg til meg selv, var det hverken tid eller rom for å holde det umiddelbare hyl og skrik gående. -Her hadde en rett & slett bare å reise kjærringa (bokstavlig talt), for her var det ingen vei utenom å ta skjeen (les; insektssprayen) i egen hånd, og gå til aksjon! 

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Det viste seg nemmelig umiddelbart at dette flygende helvetet som misforsto den respektive menneskearmen med en landingsstripe var langt fra den eneste som hadde funnet veien inn det vinduet hvis gardin aldri kom så langt som til å bli dratt igjen. Det hadde seg nemmelig slik at den nevnte søvnen intrådte på sofaen i stuen nærmest umiddelbart etter hjemkomst fra en arbeidsdag (hvilket i resturantbransjen oversettes til ettermiddag/kveld) bestående av syv strake timer med løping. – Og som seg hør og bør ikke planlagt innsovning, var ei heller hverken lys eller lap-top slukket/avslått.. Det kreves jo ikke noen doktorgrad i biologi å skjønne hva som blir utfallet av forlokkende lyskilder ‘left, right & center’ kombinert med fri ferdsel inn til ‘hærligheten’!..

Når en i tillegg har et skogholdt rett bakenfor, med et ditto tilskudd av fluer, kan jeg ikke uttrykke annet en stolthet over meg selv for ikke å ha henfalt til et panikkanfall av øverste rang, men istedet tok beina fatt, og for ut i kjøkkenskapet hvor ‘heimevernet’, i ordets minste enhetlige betydning, oppbevarer sine kjemiske våpen..

Dernest ble samtlige ‘pelsdotter’ skyflet ut, til stor undring blandt enkelte (spesielt cairn-terrieren Ferrari, som plutselig ble skippet ut midt på natten uten bånd), før fungerende krigsgeneral Henriksen grep giftflasken for ‘fluer, veps, maur og borebiller’ i den ene hånden, og den merket med edderkopper og krypende insekter (sånn for sikkerhets skyld) i den andre. Etter å praktisk talt ha tømt begge enheter i løpet av minutter, var leiligheten forvandlet til et giftgassinferno uten sidestykke som ikke under noen omstendighet ville la seg gjøre å overleve. Så brutalt ihverksatt var dette sjokkangrepet at det heller ikke ble ansett forsvarlig for oss tilhørende livsformer som pr. definisjon ikke er inkludert i disse giftgassers virkeområder å innta området før behørlig gjennomlufting var foretatt..

Da adrenalinnivået i kampens hete ble tatt til et helt nytt nivå, var/er videre søvn iallefall utelukket de nærmeste 2 timene, så denne rapporten ble påbegynt umiddelbart etter at leiligheten atter igjen ble ansett forsvarlig for gjenerobring av dens rettmessige beboere..

Og med dette gjenstår det bare å si ‘Over og ut’ fra kommandogeneral Henriksen for denne gang!

Jeg har flere ganger blitt spurt om hvorfor jeg, med min hud- og kroppsterapaututdannelse etterfulgt av over ti år i yrket, har minimalt med innlegg innen dette emnet. Svaret er helt enkelt at det er svært få anbefalinger som passer for alle, i tillegg til at det ikke syntes faglig forsvalig å gi personlige anbefalinger i nevneverdig grad kun basert på et bilde og personens egne beskrivelser. Ikke desto mindre, sendes det ut råd fra ufaglærte ‘left, right & center’. – Råd som meget vel kan ende opp med å ødelegge huden din.. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Hva ‘menigmann’ nemmelig ikke er klar over, er at en i mange tilfeller er nødt til å ha den huden som skal behandles fremfor seg for å kunne si hva vedkommende trenger. Ei heller er ‘menigmann’ klar over at feilbehandling i ytterste konsekvens faktisk kan ødelegge huden i ordets fulle betydning! Et prakteksempel på dette, er hvordan de som har et akneproblem gjerne gir en beskrivelse som tilsier at de har en fet, og gjerne grov hudtype. Men sannheten er at det finnes en rekke forskjellige aknetyper, med ditto ulike årsaker og opphav. En relativt vanlig aknetype i så måte, kommer som følge av at vedkommende har en så tynn og sensitiv hud at den ikke gir en fullgod beskyttelse mot angrep utenfra (smuss, bakterier, osv), slik at betennelser raskt oppstår. Da folk gjerne slår alt av akneproblemer over en kam, -altså den fete, grovporede- og/eller ungdomsaknekammen, resulterer dette i at disse ender opp med en syrebehandling (fruktsyrer/A-vitaminsyre) av kraftigste sort, da disse sørger for å løse opp det som er av talg og døde hudceller, slik at den fete hudtypens tette porer blir rensket opp i, i tillegg til at den kjemiske peelingprosessen sørger for å forhindre at nye doser med døde celler og talg vil tette igjen porer for så at nye betennelser oppstår som følge av dette. For den sensitive huden, er det imidlertid ikke noe ‘overproduksjon’ som ligger til grunn for problemet. -Det er det stiikk motsatte! -Nemmelig at det produseres for lite talg, i tillegg til at det ikke er et tilstrekkelig lag av døde celler, -hvilke faktisk utgjør hele overhuden (epidermis). Å kjøre på med en kjemisk peeling som virker langt nedover i lagene, vil da si at en ‘svir’ bort fra det som allerede er så alt for tynt!

Og som nevnt; Når jeg her bruker uttrykket ‘ødelagt hud’, mener jeg ødelagt i en betydning som gjerne går langt utover det rent kosmetiske. Jeg har ved en rekke anledninger opp gjenmnom årene i yrket behandlet folk hvis ødeleggelse er så total at huden ikke lenger fungerer som den beskytter mot omverdnen som er dens biologiske funksjon. Den sprekker opp, svir ut av den annen verden, og gjør det rett og slett umulig å fungere rent fysisk, i tillegg til den psykiske belastningen den utseendemessige konsekvensen av en slik skade medfører. Hvordan det utarter seg, er for hva jeg kan komme på best sammenlignet med en brann-/strålingsskade, så det er såvisst ikke noe å kimse av, dette her! – Og dette er bare en av en rekke ulike former for feilbehandling som kan oppstå ved å blindt følge råd på nett generelt, og fra ufaglærte spesielt..

Når det er sagt, er dette selvsagt et ‘worst possible scenarie’. Langt fra alle feilbehandlinger får slike konsekvenser, bare slik at det er klart. Men ikke desto mindre, fører feilbehandling aldri noe godt med seg heller, for å si det slik. Uheldige utfall i en eller annen form og/ eller grad er nærmest gitt å komme i kjølvannet av slike feil. -Og jo bedre produktene som anbefales i utgangspunktet er, desto større blir også skadevirkningene de kan etterlate seg dersom de får virke på den gale hudtypen. Gode produkter, kjennetegnes som kjent av en høy konsentrasjon av alktive ingredienser av ypperste merke, og jo mer aktive ingredienser, desto mer virker de jo også i/på huden, ikke sant!..

Kort oppsummert, kan en altså si at mitt desidert beste hudpleieråd, hvilket også utgjør unntakene mht at det gjelder for alle, er ikke å ta hudpleieråd fra andre enn kvalifisert personell i parfymerier, på apotek og i salonger. Går du til parfymeri eller apotek, spør etter en med godkjent opplæring, da disse også har ufaglærte i staben. Hudanalyse er gratis i alle salonger og utsalgssteder så vidt meg bekjent!

Måneder er gått, og jeg har rukket å plukke opp flere nye ‘hacks’ siden sist jeg delte disse ‘snarveiene’ mine på hud-, hår- og make-up fronten HER.. Det er med andre ord tid for å føye til listen! 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

• Sliter du med fett hår? Få hårvasken til å ‘vare’ i flere dager ved å blande et par-tre skjeer med salt (bordsalt eller havsalt) i shampoflasken!
• Sørg for at også håret ditt er velduftende hele dagen igjennom ved å spraye parfymen din på børsten før bruk.
• Jeg har enda til gode å finne et transparent pudder/’settepudder’ som kan måle seg med babypudder! Uansett merke & prisklasse, har samtlige av de jeg har prøvd kommet til kort satt opp mot baby-pudderet til dr.Greve som en får på apoteket til en slikk og ingenting.
• Ved å blande kaffegrut i en passende ‘dæsj’ med kokosnøttolde e.l får du en øyemaske som virkelig virker mot ringer under øynene!
• Den raskeste måten å få bukt med hovne øyne om morgnen, er å finne frem en isbit fra fryseren, og hold den inntil lokket (ev. undersiden av øyet). Beveg den litt rundt på det ‘puffy’ område ved lette, sirkulerende bevegelser.
•  En hjemmelaget rensemaske bestående av; 1 ss. hvetemel, 1 ts. honning & 1 ts. vann, er like effektiv mot sorte prikker som en hvilken som helst av de rensemaskene som fås i parfymeriene til dyre dommer!
• Vannfast mascara har vist seg være svært så velegnet for utfylling/farging og forming av bryn. De sliter som kjent veldig på vippene, men brynene, derimot er langt mer robuste i så måte. Det samme gjelder den gamle mascaraen som har gjort sitt hva vippene angår. Bare ta litt vann i flasken, for så å riste på den slik at restinnholdet ‘vannes ut’, og voila!

I dag er det åtte år siden Norge mistet sin uskyld.. Åtte år siden helvetesdøgnet startet med surrealistiske TV-bilder som vitterlig var fra vår egen hovedstad skarve 4 mil unna min ringe bolig, men hvor scenen som utspant seg var hentet fra et krigsområde. Dette (til da) ‘worst possible scenario’ skulle imidlertid vise seg ‘bare’ å være begynnelsen på det helvetesdøgnet som i verden forøvrig refereres til som ‘the Norwegian massacre’. Vi fikk kjenne på følelsen av krig denne dagen for 8 år siden, og krig bringes først og fremst heltemotet frem i lyset her til lands. Men krig innebærer også en viss grad av svik, hvilket vi også fikk oppleve i løpet av døgnet som for 8 år siden dro et skille i tiden mellom den som var før, og den etter.. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det har i ettertiden, naturlig nok, vært en endeløs rekke av debatter, redegjørelser, og alt som ellers måtte være hva angår årsaker til at noe slikt kunne skje, i tillegg til hva som kunne vært gjort annerledes m.h.t håndteringen av situasjonen da den oppsto. Det meste koker ned til at ingen kunne sies å være forberedt på at noe slikt kunne skje, og da spesielt ikke som en enkelt manns verk. I mine øyne er det ‘sommel’ og forsinkelser i forhold til det som sett i etterpåklokskapens lys kunne ha vært fullt forståelig, og noe jeg overhodet ikke har noen problemer med å akseptere.

Videre syntes det til stadighet å bli stilt spørsmålstegn rundt manglende tilgjengelig beredskap i denne sammenhengen, og det er først her det begynner å skurre for mitt vedkommende.. Slik jeg ser det, var det nemmelig ikke så mye selve beredskapen det sto på, men hvordan den gitte beredskapen opptrådte, om en kan si det sånn. Jeg kommer nemmelig ikke over hvordan en hel forbannet sverm av politihelikoptere lastet med tjenestefolk bevæpnet og beskyttet ‘to the T’ surret rundt der oppe i luften fordi de så seg nødt til å ‘kartlegge situasjonen’ før de kunne foreta seg noe som helst. Og imens selv det å bistå i arbeidet med å plukke opp unger fra vannet ble ansett for å være for risikabelt for den stadig økende hærskare av tjenestemenn i full krigsmundur fylte luften, akkopagnert av tilkomne båter med likeledes utstyrte tjenestefolk. Var det ikke for at så mange turister og medisinske hjelpearbeidere gjorde en helt motsatt vurdering, til tross for at de kun var rustet med ei roåre som eneste våpen og ei t-skjorte til å demme opp for eventuelle skudd, ville antallet omkomne vært enda høyere..
Jeg provoseres grenseløst av det jeg anser for å være tjenestesvikt av værste sort, da de max skulle ha kunnet tillate seg en kjapp runde rundt øya før de kom mannssterke inn for å stanse skytingen og redde de som reddes kunne. Voldsbekjempelse er hva jeg mener er politiets viktigste jobb. De skal være trent og utdannet for å gå inn i situasjoner hvor skytevåpen er involdvert. -Det er jobben deres!!
Dette gjelder i hovedsak etaten som sådan snarere enn den enkelte tjenestemann, da disse tross alt handler på ordre, men alikevel.. mener jeg det også foreligger et viss individuelt ansvar her når det kommer til dette med å ikke ville bistå med å få de utkjørte ungene opp av vannet..

Jeg vil tro 22 juli 2011 har satt sine preg på de fleste av oss; At ett eller annet av det som skjedde på eller i kjølvannet av denne dagen har truffet en eller annen nerve i oss så til de grader at det har endret noe i selv de av oss som ikke kan sies å ha vært direkte berørt av tragedien. Hva som påvirkes hos den enkelte, -hvordan, -og i hvilken grad, varierer selvsagt fra person til person. Ut fra det som har fremkommet i de samtaler jeg har deltatt i, later det imidlertid som at det for en god del har gitt seg utslag i en utpreget frykt for terrorangrep, der det for ganske så mange har gått så langt som til at de vegrer seg for å delta i sammenhenger hvor det vil være mange mennesker samlet. Det kan gjelde alt fra slikt som 17 mai-feiring til det å skulle ta t-banen i rushtiden. -Uansett innebærer det en begrensning i livsutfoldelsen deres.

Selv har jeg imidlertid ikke pådratt meg noen form for frykt som sådan. For mitt vedkommende, ble 22 juli, 2011 istedet dagen jeg mistet tilliten til politiet som beskytter.. I den grad jeg har kunnet føle på hvor jeg ville henvendt meg dersom så skulle skje at jeg kun fikk denne ene muligheten til å tilkalle den nødvendige assistanse for å berge livet, peker alt i retning av det nummeret jeg ville slått ikke ville gått til politiets nødsentral, for å si det slik.. Og når alt kommer til alt, innebærer dette et tap av en form for grunnleggende trygghet som knappt nok  er bevisst hos oss som er født og oppvokst i oljenasjonen Norge som jeg ikke kan si annet enn at jeg savner..

I det jeg klikker meg inn på tv2’s nettside for å få med meg det siste på nyhetsfronten, ser jeg det annonseres etter deltagere til Love Island. Her fremgikk det umiddelbart at de følger opp floppen fra i fjord hva deltagere angår, og går for ungdom under 25 år. De er imidlertid så langt fra den eneste kommersielle TV-kanalen som dedikerer en storsatsing til en aldersgruppe som knapt har vokst fra ukepenger. Det samme er tilfellet i f.eks tv3’s Paradise Hotel, TVN’s Ex on the beach, og et utall andre. Disse kanalene, hvis fortjeneste står og faller på seernes kjøpekraft, satser nærmest utelukkende på en gruppe som ikke eier penger, mens foreldregenerasjonen, som formlig vasser i penger, ignoreres fullstendig. For meg, syntes dette fullstendig ulogisk og ubegripelig. Spesielt når en også tar med i betraktningen at det er all grunn til å anta at de pengesterke iallefall ikke vil skape noe mindre rabalder enn disse ‘småripsa’.. 

Vi snakker tross alt om den generasjon nordmenn som skamløst knullet som kaniner på riksdekkende TV som de aller første på planeten! – Den første generasjonen i menneskehetens historie som ikke bare har klart kunststykket å fullstendig unngå en generasjonskonflikt i forhold til sine barn, men hvor det eneste som skiller, er at de unge faktisk er mer gjennomtenkte i forhold til sine valg av kjæreste [skremt av foreldrenes flerfoldige skildsmisser og brutte relasjoner] så vel som økonomiske prioriteringer..

Befolkningen på 35+ er rett og slett utagerende med livserfaring og autoritet! Dersom du har vanskelig for å se for deg hvordan eksempelvis en gruppe 40-50 åringer skal kunne lage skandale-TV på nivå med den infamøse Ex on the beach -gjengen med Gullrutevinner Melina Johnsen i spissen, så ligger svaret allerede i det første ordet i programtittelen; Ex (on the beach).. Konseptets springende punkt, er, for å si det på godt norsk, å plassere et titalls mennesker inn i en bungalow hvorav de har hatt et forhold til en eller fler av de øvrige ‘beboerne’. I tillegg til konfrontasjonene i seg selv, tilrettelegges det for at de tilstedeværende i denne villaen involdverer seg med hverandre på tvers av tidligere relasjoner. Går en de infamøse  ‘kidsa’ fra fjordåret litt nærmere i sømmene, ser en faktisk at de ikke kan sies å ha vært tro mot konseptet! For det var nemmelig ikke et eneste gjensyn mellom tidligere involdverte hvor det dreide seg om en faktisk eks-kjæreste! For hva jeg kan huske, hadde det etter sigende ikke engang vært noen følelser av betydning mellom de to, men kun en kortvarig affære, knapt mer omfattende enn et one night stand! I motsetning til hva en skulle forvente av en setting som går på plutselig å måtte stå ansikt til ansikt med noen fra et tidligere forhold, viste disse istedet glede over å bli gjenforent med en de anså som en venn! Årsaken til det besynderlige fraværet av eks’er i Ex on the beach a-la 2018,  er så enkel som at de som deltok ikke hadde nok fartstid på planeten til å kunne ha rukket å innlede, for så å avslutte en relasjon etter å ha opparbeidet seg en viss historikk partene imellom!

Tenk deg så hva som er ståa hva brutte relasjoner angår om du setter inn ei gruppe hvis voksenliv startet allerede på den tiden de nevnte 20-åringene ble født eller enda tidligere i deres sted.. Her formelig myldrer det av betent historikk i form av utroskap, anklager, det som måtte følge av dine, mine & våre barn left, right & center, osv, osv. Mix dette med en dose nye sexuelle relasjoner, og jeg mener meg faktisk berettiget til å kunne garantere at utkommet vil bli skandale-TV på høyeste nivå!..

De nevnte ‘old-folks’ vil neppe komme noe dårligere ut i andre ungdomssatsninger som f.eks Paradise hotel heller. -Her kan en jo bare se hvordan de bærer seg åt i det sosiale spillet som følger reality-konseptet i program som Farmen og Robinsonekspedisjonen! Selv om rammene er forskjellig, går selve spillet for å bli værende i bunn og grunn ut på det samme; Å få andre til å hjelpe deg med å bli kvitt konkurrentene, for så på et så få disse hjelperne ut på et vis hvor din rolle blir så lite synlig som mulig, for å ha færrest mulig fiender i det det kun gjenstår en konkurrent, og det hele skal avgjøres.. Jeg ville iallefall benket meg forran skjermen sitrende av skadefro spenning over den sluhet og kynisme som er blitt lagt til i løpet av 20-30 år i en konkurranserelatert verden vs. den vi har sett hos de unge Paradise-deltagerne i årenes løp!..

At ingen av de respektive forstå-seg-påerne i de kommersielle TV-kanalene hverken later til å ha tenkt i de baner som går på å sikte seg inn på de som faktisk har penger, eller ser underholdningsverdien av disse, syntes regelrett absurd. Når en i tillegg kan ta med det faktum at fler og fler av de som er i såkaldt ‘voksen alder’ er like attraktive som de som er halvparten så gamle (bare se på eksempler som, Vendela Kirsebom, Lene Nystrøm, Mona Grudt, osv, osv, samt at den eldre garde ser minst like mye på TV som de yngre, så skjønner jeg virkelig ingenting

De er det kjæreste jeg har, og de eneste på planeten jeg kunne ofret livet for om det så var.. Jeg er såvisst like frivillig barnløs som jeg bestandig har vært hva egne avkom angår, og for de som måtte undres over hvordan dette ikke medfører en følelse av tomhet, kan jeg fortelle at jeg har hele syv(!) søte små å overøse med omsorg og kjærlighet. – Syv pelskledte ‘kose-pøbler’ på poter.. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

For de av dere som følger/har besøkt Instagram-kontoen min, er dette en velkjent gjeng, der de figurerer både titt og ofte. For mitt vedkommende, er imidlertid bloggen i bunn og grunn en kanal for å nå ut med det jeg måtte ha på hjertet, det være seg meninger & synspunkter, harsellering med ting som skjer, tips og kunnskap jeg gjerne vil dele med andre, osv. Og i og med de er viet en såpass stor plass på Instagram, har det ikke blitt til at de har vært så synlige i bloggsammenheng.

Men etter å ha operert i denne bransjen i halvannet år med en vekst som har gått gjevnt og trutt hele veien, har det vokst frem et behov for å sette fokus på denne delen av meg og mitt liv. De utgjør jo tross alt en betydelig del av den helheten som er mitt liv og min person, og er dermed også i større og mindre grad med på å prege de syn og oppfatninger jeg måtte ha på dette og hint. Her følger en presentasjon i form av et bildedryss, for så å komme nærmere inn på hver enkelt etterhvert, da det i denne flokken er flere med en ganske så spesiell historie. Bla.a har hele fire kommet hit etter omplassering og/eller å ha blitt reddet..

Vell, ‘first thing first’.. Her følger en presentasjon av hele hurven, fra eldst til yngst:..

Eldstemann, Ferrari [Kadellys Dirty Harry], som er eneste hunden i flokken, er en 13 år gammel cairn-terrier med den mest særegne personligheten.

– Og her har vi ‘sjefen sjøl’.. ‘The King of Cats’ og langt fra bare ‘gatas skrekk’, er en 6 år gammel ‘king sized’ kattediktator og mamma-dalt av rang ved navn Rusken

Nestemann ut, er den 3 1/2 år gamle ‘super-sassy’ puse-frøkna TwoFace.

TwoFaces langhårede overstadig søte sønn med en ditto personlighet, Tassen, fylte 2 år i februar.

TwoFace var allerede gravid med hva som var ment å bli hennes siste kull (hvilket inneholdt Tassen) da vi fikk henne. Samtidig ville jeg gjerne at hun skulle legge på seg, og bli litt mer ‘robust’ før hun ble lagt på operasjonsbordet med narkose og alt.. Dette syntes imidlertid å enkelt kunne løses ved først å ta en periode med kjemisk sterilisering, for så å gjøre inngrepet etter noen måneder. Vell.. For å gjøre en lang historie kort, gikk hun rett ut for å ‘bli smelt på tjukka’ igjen, hvilket etter alt å dømme må ha skjedd innen den første uken etter ‘steriliseringen’, hvis utkomme ble hele syv(!) småtroll.. – Intet er imidlertid så galt at det ikke er godt for noe! Ikke bare ble vår husstand beriket med to små prinsesser som nå syntes uunværlige, men vi var faktisk så heldige å kunne velge og vrake blandt interessenter hva permanente familier/hjem angikk. For blandt disse søte, små troll, var det et par-tre stykker som ikke levnet noen tvil om at den skyldige ‘grabukk’ ikke bare var ‘close to home’, men ‘in the home’.. De var nemmelig reinspikkede kloninger av hans majestet Kong Rusken, hvilket slettes ikke kom som noen bombe, da han er enehersker og regjent over et revir som mangler sidestykke.. Hannene + en hun var ‘king size cats’ fra dag en, mens de to jentene som ble værende imidlertid er ganske så små og nette..

Pepsi, som er husets ‘girly-girl’, ble umulig å gi fra seg etter å ha måttet håndmates en periode fordi hun var så liten og tynn.

..Også er det den lille jenta med det store hjertet, Dolly, som båndet sånn med Ferrari at en ikke kunne gjøre annet enn å beholde henne..

Dolly & Pepsi fylte to år i forrige uke.

Skjebnen ville det så at vi faktisk skulle bli beriket med en om mulig endra mindre planlagt familieforøkning bare 2 1/2 måneders tid etter det nevnte ungekullet.. Knerten, som fyller to år en gang i slutten av august, sin utrolige og særegne historie vil, som nevnt innledningsvis, i likhet med de andres bli fortalt i et eget innlegg. Men jeg kan røpe at han ble bragt hit av ei venninne som fant ham etterlatt på søppelplassen ca tre uker gammel (antatt alder), da jeg tross alt hadde en flik av erfaring med å redde kattunger..