Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

På spørsmål om hva en er ute etter i en partner, vil svaret gjevnt over være en som er så attraktiv som mulig, kombinert med en personlighet som matcher vår egen. Men for å finne den rette, kreves det at en har en utstråling som blir lagt merke til. – Og i dette, ligger det at en må ha sex-appeal, -eller ‘draget’ som det heter seg på godt norsk.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De fleste lever i den villfarelse at sex-appeal, eller ‘draget’ om du vil, er noe en enten har- eller ikke har, men dette er faktisk noe som kan læres! Og en minst like god nyhet, er at dette dreier seg i svært liten grad om utseendet, men om innstilling! Så ‘hold your horses, ladies & gents’, for her følger oppskriften på hvordan du får draget:

• Jobb med kroppsbildet gjennom å velge antrekk som kler deg:  Det første bud, er at du må føle deg vel med deg selv. Vi alle har jo de kroppsdeler og utseendemessige trekk vi er fornøyd med, og de vi er (langt) mindre fornøyd med. Kunsten er dermed å velge klær som fremhever dine gode sider samtidig som de skjuler/flytter fokus fra dine dårlige. For mitt vedkommende, som er høy og tynn, vil dette si å ‘flashe’ lange bein og flat mage, samtidig som det skapes en illusjon av de formene jeg dermed har lite av. For å oppnå dette, velger jeg gjerne et  strutteskjørt med lengde til rett over kneet til hverdags, og gjerne litt kortere når jeg skal ut. Overdelen kan gjerne være relativt tettsittende, forutsatt at jeg har en bra push-up BH under, men må unngå dype utringninger generelt og runde utrigninger spesielt. Skoene foretrekkes å ha halvhøy hel på dagtid, og halvhøy til høy hel på kveldstid. Er det noe jeg til engver pris må unngå, er det tettsittende både oppe og nede, da dette vil få meg til å føle meg som en ‘bønnestengel’.
• Bruk farger:  Nøytrale farger som grått, beige, osv er flott i profesjonelle settinger og der en helst vil blende inn. Men for å bli sett, kreves det farger!
• Gå nærmere:  Dette gjelder spesielt for kvinner (i tillegg til homofile menn). -For når menn opplever at ei dame (eller en mann om vedkommende er homofil) nærmer seg, reagerer han på samme vis som magnetismen: Jo nærmefre du står, jo nærmere vil han være deg.
• Bruk øynene:  Ikke stirr, men la øynene vandre over ansiktet til den du har sett deg ut i noen sekunder, hvor du begynner så vel som avslutter med øynene. Dette vil få vedkommende til å føle at noen liker det de ser, og vil derav svært ofte ende med å ta kontakt.
• Ikke fremstå desperat:  Er det noe som virkelig er ‘turn-off’ for de fleste, er det desperasjon! Velg dermed dine ord med omhu i det du legger opp til at det skal avtales en date. -Og for all del, ikke kleng på vedkommende! Samtidig er berøring unektelig en nødvendighet for opprettelse av kontakt, så hva gjør man?.. Heldigvis, er dette faktisk lettere enn det høres ut. En sikker vinner, er typ; “Du bare MÅ se den filmen, ass!” mens du legger hånden på vedkommendes arm, rygg, kne, e.l. Da utstråler du entusiasme og positiv energi, samtidig som du inviterer til å sees igjen med verdigheten inntakt, mens du sørger for å ‘bånde’ med vedkommende på classy vis gjennom den flirtende berøringen.

Lykke til!  <333
 

Vi er et moderne og frisinnet folkeferd hvor det med tiden er blitt svært så vanlig at vennepar inngår en overenskomst om å innkludere sex i relasjonen, men da kun for sexens skyld. Partene har ingen romantiske følelser for hverandre, ingen ønsker om å inngå noe forhold, og relasjonens status er og blir venner. Det er kun snakk om ‘fucking friends’ eller ‘friends with benefits’, om du vil, for en periode, før de igjen har alle intensjoner om å returnere til deres opprinnelige platoniske vennskap. -‘No strings attached’, nada følelser og nada forpliktelser. Problemet er bare at dette gang etter gang viser seg å være svært mye lettere sagt enn gjort..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette innlegget er inspirert av medblogger Ranja, som presenterte en del spørsmål rundt dette med uforpliktende sex mellom venner, hvorav det brått slo meg at dette har jeg langt bedre greie på enn jeg var klar over. Jeg har i det store og hele unngått denne typen relasjoner av den enkle grunn at jeg ikke evner å se hvordan noe slikt kan ende godt, forutsatt at begge parter ikke skulle finne ut at de elsker hverandre herfra til evigheten akkopagnert av spurvekvitter og kirkeklokker i det fjerne. Dette bunner igjen i at jeg rakk å se et par grelle eksempler i vennekretsen før det kan sies å ha blitt aktuelt for egen del, og jeg har bestandig hatt en kjærkommen evne til å lære like mye av å være vitne til andres feil som av å gjøre mine egne.

Når det er sagt, har jeg ikke holdt stien helt ren for ‘friends with benefits’ -relasjoner jeg heller, for jeg er nå vitterlig ingen helgen. Men jeg har da vært svært bevisst på hvordan det hele nærmest er programforpliktet til å ende, samtidig som jeg har vært bevisst på at jeg er like trolig til å reagere sånn eller slik som alle andre selv om jeg ikke ser for meg noe slikt der og da.  Disse erfaringer til tross, er og blir imidlertid dette et område hvor jeg i det store og hele har lært av andres feil. – Og som nevnt innledningsvis; har jeg åpenbart lært en god del mer enn jeg selv var klar over..

Før vi går videre, må jeg presisere at jeg har overhodet ingen moralske motforestillinger i hht slikt som hvem og hvor mange folk måtte ligge med, eller hvordan de velger å utfolde seg, for den saks skyld. I mine øyne, er det for en naturlov å regne at ethvert individ er født med et fullstendig eierskap av eget liv og legeme, og er derav i sin fulle rett til å gjøre hva pokker en måtte ønske uten at andre har noe med å legge seg opp i/dømme dette. Frivillig sex mellom voksne mennesker er hverken til skade for andre eller utgjør noen risiko (i det minste ikke for andre enn de selv), så eventuelle moralister kan i bunn og grunn bare klappe igjen.

Det som imidlertid er problemet med ‘friends with benefits’ -relasjoner, er som sagt at det å holde alt av følelser utenfor har vist seg å være lettere sagt enn gjort. -Mye lettere sagt enn gjort.. For det som i utgangspunktet syntes å være en helt square overenskomst mellom venner om at sex kun skal være sex, -100% uforpliktende og no strings attached, har en lei tendens til å slå tilbake på (minst) en av partene. Uforpliktende sex syntes så enkelt; Du har en lekker person tilgjengelig uten å ha noen følelser for vedkommende på et tidspunkt i livet hvor du ikke ønsker noe forhold.. – Genialt, ikke sant!?.. – Men det kinkige med sex, er at uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er og blir det det næreste en kommer et annet menneske, og det er ikke gitt at en er i stand til å legge alt av følelser rundt det tilside. Mitt inntrykk er at det ofte går helt fint inntil den ene av partene benytter sin frihet som singel til (også) å vie andre oppmerksomhet, eventuelt ‘hooke’ med en eller annen. Dette skaper gjerne en reaksjon hos den andre som denne ikke nødvendigvis så komme ‘by a long shot’, men som like fullt er reell. – Og om jeg ikke føler meg berettiget til å oppfordre folk til å unngå slike relasjoner, vil jeg iallefall råde de det måtte gjelde til å være seg disse ‘fallgruvene’ bevisst. Du kan nemmelig være hellig overbevist om at det ikke vil skje deg, men tro meg.. Det vet du ikke før situasjonen eventuelt oppstår! I mine øyne, er det å være bevisst på muligheten for å reagere uventet nærmest en forutsetning for at dette i det hele tatt skal kunne ha en mulighet til å funke. For om en er seg bevisst på at en faktisk kan komme til å reagere følelsesmessig på et irrasjonelt vis, vil en være forberedt, og dermed ha vesentlig større forutsetninger for å håndtere det.
Det klart beste, er om partene faktisk er såpass nære venner at de gjør seg bevisst på denne muligheten sammen, slik at de også kan være beredt på å stille opp som venn for den som eventuelt måtte ende som ‘den sårede/sjalu parten’ dersom situasjonen skulle inntreffe (hvilket den ut i fra mitt ståsted mest sannsynlig vil gjøre).

Med fire innlegg så hinsides intetsigende i sin elendighet at de ikke engang var verdige en plass i den virtuelle søppeldunken på samvittigheten, er det ikke annet å få gjort enn å kapitulere.. Jeg trer dermed av for dagen med flagget til bunns i form av det følgende makkverk av et dikt i den totale misslykkethetens ånd..  

Hjernen min synast at vera heilt tom,

Øde synas marka for tankar derom.

Og utan tankar spring det ei fram noken idé,

slik at eg ikkje anna kan gjera enn at leggja meg ned..

ref:

Så eg legg meg her i graset for at få sjunga det ut, 

‘Det vart då som faen til skrivesperra eg vert gjeven i dag’

For ka eg sjung blues..

Så som eg forlet min skapande sjel no, 

Liksom mi skapande sjel forlet meg i sin knusande ro.

For der det kun finnast eit heilt forlete rom, 

Er det ikkje noko skapande at finnast derom. 

ref:

Så eg legg meg her i graset for at få sjunga det ut, 

‘Det vart då som faen til skrivesperra eg vert gjeven i dag..’ 

For ka eg sjung blues..

** Om ikke annet har jeg i det minste klart å fremskaffe et ‘poetisk’ makkverk av episke proposjoner.. 

Ikke sånn å forstå at det er noe unikt ved at ulike sider av en selv kommer til uttrykk på jobb og privat. Det er faktisk så langt jeg kan fatte og begripe en forutsetning for å i det hele tatt kunne fungere i de fleste jobber. Men jeg har imidlertid enda til gode å høre om noen andre som har dratt det så langt som til at ens profesjonelle ‘selv’ er ens private ‘selvs’ motpol slik som tilfellet er for meg..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Altså.. Her har vi den private Gry: Et ‘rotehue’ av dimensjoner og husmoremnet fra helvete. Denne versonen av selv har virkelig forsøkt, og derav så til de grader mislykkes i å oppdrive et snev av interesse for hjem og interiør bortsett fra det rent praktiske. Til slutt var hun rett og slett bare nødt til å innse at så lenge behovene for å sitte, ligge og oppbevare mat, klær og andre nødvendigheter, så gir hun flatt faen. Videre er den private Gry i bunn og grunn en latsabb som ikke gjør en tøddel mer enn absolutt nødvendig, og anser hovedformålet med å inneha et privat hjem for å være muligheten til å rote rundt som en boms etter eget forgodtbefinnende..

– Og her har vi den profesjonelle versonen. -Den som kommer til uttrykk i enhver yrkesrettet sammenheng, så vel som i enhver setting der det dreier seg om å prestere:  Et pedimeter uten sidestykke. Den profesjonelle- og prestasjonsinstilte versonen av ‘selv’ har enda til gode å plassere en blyant i boksen for kulepenner, likesom å passere et bord i resturanten uten å korrigere eventuelle uregelmessigheter i serviettenes plassering i forhold til glassene, osv. Som om ikke dette var nok, har også ‘jobb-Gry’ enda til gode å ikke vise seg å være overmåte god på renhold så vel som estitikk, i tillegg til at hun er nærmest i overmåte intens og ernergisk der hun spinner rundt som ei bie på speed som alltid finner noe å gjøre selv der ingen andre kan..

Med andre ord:.. Det er liksom ikke måte på heller, dette her.. -Og det værste er jo at det bisarre ikke stopper her, for dette fremstår jo bare som en moderat verson av splittet personlighet. – Litt sånn ‘periode-schizo’ , om du vil. Det har seg jo slik at den private- og den profesjonelle Gry opererer på ulike steder og arenaer! For som den observante leser allerede har fastslått, ville ikke dette blogginnlegget dere nå leser ha eksistert om ikke den profesjonelle versonen av ‘selv’ også rommet en blogger. -En blogger hvis profesjonelle personlighet er enerådende der hun opererer i den private Grys totalkaotiske arena! Med bloggingen, følger altså en typ front mot front kollisjon av to eksakte motpoler, så hvordan forløper nå dette seg når pedimetret skal rigge seg til for å prestere i slabbedaskens kaosdommene!?..

Utrolig nok, løses denne floken problemfritt, og det uten at noen som helst form for kompromiss er innvolvert, og derav at noen personlighetene faktisk blir nødt til å vike så mye som en tomme! Det har seg nemmelig slik at i bloggsammenheng, er det laptop’en som i hovedsak er hva jeg betrakter som arbeidsplass. -Og i motsetning til kaoset den er omgitt av, er denne maskinen preget av en rigid orden. Her er innholdet nitidig sortert i sine mapper og undermapper, liksom desktop-ikonene er plassert i et perfekt logisk utredet system forhold til hverandre. I tillegg til den fliken av en bordplass nødvendig for å hvile armene på under skrivingen og ei musematte, er det den samme militære orden hva angår filene på laptoppen som sortimentet på en arbeidsbenk. – Rart? -Definitivt! Men er en skrudd nok, så viser det seg gjerne at selv det rareste funker som et fly!

Kvinneguiden er ikke bare Norges største diskusjonsforum. Det er også fylt til randen av såkaldte ‘haters’, eller ‘nett-troll’, om du vil, samtidig som det vel må kunne sies å skorte litt på allmennkunnskapen sånn gjengs over.. Tro det eller ei, men når disse individene som praktisk talt livnærer seg på å lage kvalm på nett braker sammen med sine likesinnede, blir resultatet underholdning på et helt nytt nivå.. Derfor tenkte jeg å ta opp tråden fra dette innlegget, og lage en fast kåring av Kvinneguidens galeste.. 

Dette er altså emner, ordrett sitert, som voksne mennesker har bragt på bane i fullt alvor på kvinneguiden.no:..

Hvilken er din favoritt?..

Av en eller annen grunn lar enkelte andre og tredjegenerasjons innvandrere seg radikalisere, og det så til de grader at de drar avgårde til Syria for å melde seg til tjeneste som IS-krigere, hvilket vil si at de går i krigen FOR terror. Velger en å ta denne turen til Syria, burde i mine øyne være ensbetydende med å kutte alle bånd til Norge. Har en tatt dette valget, nytter det ikke å komme gråtende etterpå å si at en angrer. Har du valgt å reise til Syria, får du bli i Syria, samme faen hva det innebærer, for jeg ønsker iallefall ikke å ha terrorister blandt mine landsmenn.. 

Først og fremst er jo fokuset rettet på de kvinnelige IS-krigerne, som gjennom sitt valg har sagt seg villig til å ofre livet for en organisasjon hvor et kvinneliv er tilnærmet uten verdi. Det vil si at de drar av gårde som lettlurte idealister, hvorpå de får et brutalt møte med en virkelighet hvor de er fullstendig strippet for rettigheter, hvilket naturlig nok ofte vil føre til at det angres. Vel.. Dette scenariet syntes å være det eneste logiske i våre norske øyne, og når de på toppen av det hele kommer drassende med en smått pjuskete utseende unge eller to, er deres troverdighet som angrende og omvendte syndere i realiteten sikret..

For mitt vedkommende, skal det imidlertid langt mer til enn som så for å bli trodd, uansett hvor logisk og naturlig det måtte syntes å være at et møte med den ultimate kvinnediskriminering får åpnet vedkommendes øynene for virkeligheten. Det er nemmelig også et kjent faktum at de fleste av disse kvinnene ikke går i krigen som soldater i tradisjonell forstand, men som rugemaskiner som skal besørge rekrutteringen. Slik jeg har forstått det, reiser de da ned, hvorpå de blir sendt videre til den lokalitet hvor den blivende ektemann tar et avbrekk i sine krigshandlinger og terrorvirksomhet til graviditet er påvist. Dernest blir hennes livsmisjon satt til å bære frem, for så å fostre opp hva som forhåpentligvis er en ny rekrutt, og i værste fall en salggjenstand eller fremtidig rugemaskin (alt ettersom hvilket behov som melder seg). Altså; Deres misjon her i livet, hvilken de er hjernevasket til å tro er gitt de av Allah ‘in person’, er å fostre opp det de måtte klare å fremskaffe av guttebarn til å bli så sunne og sterke (og hjernevaskede) som overhodet mulig. Her kan de som kjent bli nødt til å gå til pers i terrorens tjeneste allerede i 12 års alderen, hvilket vil si at det ikke er rom for forsinkelser hva den fysiske fostring angår. Så hva er da å anse som det smarteste en kan gjøre dersom en har en sykelig femåring, et norsk statsborgerskap og troverdigheten til en kvinne som fremlegger et ønske om å forlate Syria, Irak eller Afganistan?.. – Å fremstå som angrende synder for å få rekrutten behandlet i et toppmoderne norsk helsevesen! I beste fall, får de selv følge med og derav forlate krigen i ‘ære’, mens det værst tenkelige scenarie er at de må finne en som kan oppfostre gutten i samme terrorsympatiserende ånd i Norge, hvilket etter alt å dømme neppe vil kreve stort mer enn en tlf til den alltidsnærværende mullah Krekar. Han har jo vist seg å ha et rikholdig utvalg av sympatisører rundt det ganske land..

Jeg sier ikke at dette gjelder ‘alle’ som ytrer ønske om å få returnere fra et liv i IS’ tjeneste. Jeg sier ikke engang at det gjelder de fleste, og når sant skal sies, bør det ikke være tilfelle for noen! Men dette (eller andre tilsvarende vederstyggelige scenarier) kan meget vel være tilfellet i disse sakene. Og for mitt vedkommende er dette nok til at de bør nektes retur. Norge inntok såvisst en temmelig passiv rolle i den første tiden etter 11. september -tragedien, men ble etterhvert en fullverdig deltager i krigen mot terror, hvorpå våre styrker spilte en stor og avgjørende rolle i både fellingen av Arafat så vel som selveste Osama Bin-Laden. På bakgrunn av dette, vil det å melde seg til tjeneste for disse landssvik i ordets fulle betydning. Kjemper en for IS, kjemper en mot Norge, på samme vis som Quisling & co i sin tid kjempet imot Norge ved å stille til tjeneste for Nazi-Tyskland. At denne krigen ikke foregår på norsk jord, er irrelevant i så måte. -Og ingen ved sine fulle fem ville vel tatt en yttrykt angrende synder inn i varmen sånn uten videre! -Iallefall ville ikke jeg vært så naiv, for landssvik generelt og der det i tillegg dreier seg om en væpnet konflikt spesielt, er den mest alvorlige forbrytelse som et menneske kan begå. I denne konteksten, er rikets sikkerhet av altoverskyggende betydning, hvorpå en ikke kan tillate seg å ta noen sjangser som kan tenkes å gå på bekostning av denne. Desverre innebærer dette til tider at det blir nødt til å foretas valg som kan syntes i overmåte kyniske, som f.eks å overlate ei gråtende kvinne med et sykelig barn til sin egen skjebne. Fra mitt ståsted har vi som nasjon rett og slett ikke råd til å feilbedømme i et slikt tilfelle, og dermed slippe en terrorist inn i landet..

Favoritter fra A til Å som virkelig gjør livet verdt å leve: 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ananas -> Verdens beste frukt som faktisk er like god varm som kald, stekt som rå og hermetisert som fersk.

Bloggen -> Mitt talerør til verden!

Cairn-terrier -> Verdens søteste hunder!

Dynen min -> Hva er vel bedre enn å krølle seg inn under dynen etter en lang dag..

Ex on the beach -> Min ‘guilty pleasure’ er å benke seg forran skjermen for å la meg underholde av lavpannet og skandaløs reality.

Fly -> Jeg simpelthen elsker å fly mer enn noe annet. .

Gjenbruk -> Gjenbruksbutikkene her til lands er de reneste mekka hvor en får de mest eksklusive ting til spottpris.

Hunder -> Spesielt hunden min, Ferrari.

Internett -> Jeg er fullstendig avhengig av internett.

Jul -> Høytiden over alle høytider.  ‘

Katter -> Og da spesielt mine katter. .

Livet -> Livet er det by far kjæreste jeg har!

Modelloppdrag -> Det morsomste jeg vet er å fremstå i ulike roller forran kameraet.

Natten -> Jeg er et nattemenneske av rang.

Ost -> Jeg gumler glatt i meg en Camambert, Brie eller hva det måtte være uten hverken kjeks eller annet til.

Penger -> At lykke ikke kan kjøpes for penger, er noe av det største sludderet jeg hører..

Queen -> Min soleklare favoritt på musikkfronten.

Romaner -> Intet gir så god avkobling som en god bok.

Snø -> Selv om jeg hater å stå på ski, elsker jeg faktisk snø.

TV -> Hvordan folk koblet av før TV’en ble oppfunnet, er et mysterie for meg.

Universet -> Jeg er jo en ‘space-geek’ av rang.

Venner -> Et must for et fullverdig liv.

Wikipedia -> Den uttømmelige informasjonskilden!

Xylofon -> Syntes det er like gøy å spille på disse nå som da jeg var barn.

Youtube -> Min fremste kilde til underholdning.

Zoo -> Av typen som f.eks Australian zoo hvor misjonen er å bevare dyrelivet, og de ikke kunne hatt det bedre.

Ærerikdom -> Den stolte følelsen av å være norsk når nasjonalsangen spilles på 17 mai..

Ønsker -> Hvor glad blir en ikke når en endelig får kjøpt- eller oppnådd noe en har ønsket seg!

Åndenes makt -> Jeg blir like fascinert av hva de klarsynte klarer å få ut av de respektive gjengangerne i dag som i sesong en.

#nejtillnäthat 

Svenske prins Carl Philip og hans kone, prinsesse Sofia er svært engasjerte i kampen mot netthets, da dette er noe de selv virkelig har fått kjenne på kroppen. Nå er det imidlertid ikke lenger ‘bare’ gjennom å snakke om dette og dele egne erfaringer. I forrige uke lanserte de nemmelig hashtag -kampanjen #nejtillnäthat . 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hashtagen ble lansert på parets Instagram, hvorpå meldingen lød som følger:

NÄTHAT KAN ALDRIG ACCEPTERAS. VI SÄGER IFRÅN NU!

Hatet finns överallt, i alla samhällsskikt, alla yrken, könsidentiteter och åldrar. Det vet vi och det räcker nu.
Målet är att vi under en gemensam symbol och aktivt användande av symbolen visar att vi tar avstånd från näthat och allt vad det innebär. Att så många som möjligt säger nejtillnäthat. Säga ifrån är något vi alla kan göra. Och vi startar NU! Använd #nejtillnäthat och läs mer på www.nejtillnathat.se, länk i bio. 📸:Linda Broström/Kungl. Hovstaterna

Min umiddelbare tanke, var at dette er en jo som blogger nærmest programforpliktet til å følge opp om! Hvorvidt en, som meg, tilhører de heldige som har sluppet unna netthat i nevneverdig grad eller ei, er så langt jeg kan se fullstendig irrelevant, da dette vitterlig ikke blir noe mindre forkastelig om den eller den av en eller annen grunn er blitt spart. Dessuten kan en jo aldri vite hvor lenge det varer! De er jo ikke de enkleste menneskene å forstå seg på disse ‘trollene’, så for alt jeg vet, kan kommentarfeltene mine være fylt til randen av dritt i morgen den dag!..

Hvorvidt dette intiativet vil gjøre noe nevneverdig fra eller til, har jeg ingen formening om, men ikke desto mindre har jeg en enorm respekt for at de forsøker! Og en ting er i allefall sikkert; Skal dette føre noe sted, er folk nødt til å slutte seg opp om det. -Mange folk!

Derfor vil iallefall jeg føye hashtagen #nejtillnäthat til mine fremtidige innlegg, og anbefaller dere alle å gjøre det samme.

Norge har i følge FN verdens mest velutviklede velferds- og trygdeordninger. Dette er jo i utgangspunktet noe å være stolt av, men det er også mange som mener det er alt for lett å kunne livnære seg på statens regning slik det fungerer i dag. For en betydelig andel av befolkningen assosierer faktisk langtidsledige (såkaldte ‘NAV’ere) og trygdede for snyltere som er en belastning for samfunnet.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

..- Og fra et rent økonomisk perspektiv, har de jo helt rett; De trygdede er en belastning for samfunnet av den enkle grunn at de ikke er i arbeid. Dermed produserer de jo hverken noe av verdi, eller bidrar til statskassen som skattebetalere. Nå er jo strengt tatt de fleste pensjons- og trygdeordninger skattepliktige, men det kan jo ikke stikkes under en stol at disse skatteinntektene ikke er annet enn staten som trekker tilbake en viss prosentandel av den oppgitte trygdesatsen.. De tilfører jo ikke noe av økonomisk verdi til samfunnet, så uansett hvordan en vrir og vrenger på det, utgjør de som ikke er i arbeid en økonomisk tapspost for samfunnet, hvilket jo er ensbetydende med at de faktisk må sies å være en belastning i så måte.

Men på den annen side, kan en overhodet ikke måle et liv i kroner og øre. For det første, finnes det en rekke andre måter en kan være en ressurs for samfunnet på enn det rent økonomiske. Ved rett og slett å være et medmenneske, utgjør en jo vitterlig en ubetalelig samfunnsverdi!

Videre har en jo de som av mange ikke blir ansett som syke nok eller er å betrakte uskyldige nok i hht at de ikke er i lønnet arbeid. Her hersker det jo utvilsomt en temmelig snever virkelighetsoppfatning hvor det kun tas høyde for det som syntes på utsiden, for å si det slik. Men det er nå en gang slik at ‘ethvert menneske kjemper en kamp vi andre ikke aner noe som helst om’, så her er det virkelig mange som burde se seg selv i speilet og spørre seg hvilken rett de har til å sette seg til døms over folk de ikke engang kjenner!..

Når det er sagt, er imidlertid også jeg tilbøylig til å mene at antallet som pr. i dag livnærer seg av en eller annen form for trygd eller statlig støtteordning kunne vært redusert gjennom en langt bedre tilrettelegging. Mange har f.eks dager de er i tipp-topp form, men ikke fungerer i en arbeidssituasjon pga de dårlige dagene. Om ting virkelig hadde vært velorganisert og tilrettelagt, ville en fått til ordninger som gjorde at disse kunne ha arbeidet når formen deres tillot det. Klart mest ville det imidlertid vært å hente på å igangsette en omfattende ordning for omskolering. For hvor mange av de som i dag er uføre eller langtidssykemeldte er ikke dette grunnet i yrket de hadde da sykdommen/skaden intraff? Om disse imidlertid hadde blitt plassert i helt andre yrker, vil jeg gå så langt som å si at de fleste ville fungere i ett eller annet! Eksempelvis ville det jo overhodet ikke vært noe som hindret en ryggskadet rørlegger fra å være konfransier på diverse arrangement, likesom en med sosial angst kunne strikket/sydd husflidartikler hjemme i egen stue..

Alt i alt, er den norske velferdsordningen en trygghet for oss alle i mine øyne, liksom det slettes ikke er greit å sette seg til døms over de som lever av trygd uten at en har alle fakta på bordet. Men ‘bra’ betyr imidlertid overhodet ikke at det ikke er ting som kan gjøres bedre. -Mye bedre..

Nå og da hører en om folk som har- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten at det foreligger noen spesifikk grunn. Jeg er evig takknemmelig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Med en ‘det er ikke deg, det er meg’ -klisjé??.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg mener.. Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en vanlig foretredelse blandt folk, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! Ikke er det på noen måte å regne som en hverdagslig sak som dermed er hyppig omtalt, og ei heller eksisterer det så vidt jeg kan begripe noen mulighet for å avslutte et vennskapsforhold som venner.. Så langt jeg kan begripe, finnes det ingen måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på noe som i det hele tatt er i nærheten av en skånsom måte!

Her forutsettes jo at vedkommende ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. Det finnes ingen bakenforliggende krangel/konflikt. Det er bare det at du ikke har noe som helst til felles med denne personen lenger, slik at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Dere har ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Men dette er kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker! Men å skulle kunne nå ut med dette i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallefall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Dette er og blir slik at vedkommende er veid, men funnet for lett, og det vil jeg tro kan være en svært så vrien ting å håndtere..

Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.

Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor ville jeg utvilsomt tydd til den feige måten ved aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om et ‘cleant break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn..