Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

At en risikerer et hypokonderianfall fra Helvete dersom en skulle google eller slå opp sykdommer og/eller symptomer i menisinske leksikon, er viden kjent. Selv lærte jeg heldigvis etter to besøk i det nevnte helvetet, hvor det den siste gangen faktisk gikk så langt at jeg var hinsides livredd for å ha pådratt meg HIV/AIDS, så vel som et par av de dødligste kreftformene, samt en 50/50% sjangse for ALS, og dermed sto på dødens terskel.. Hva jeg burde ha skjønt, men dog ikke skjønte ut i fra disse skrekkopplevelser, er at det samme gjelder hva psykiske lidelser og tilstander angår. Jeg går dermed hen og tar diverse tester for diverse tilstander jeg så absolutt ville vært best tjent med å holde meg langt unna..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg satt nå her og surfet rundt på nettet, og siden jeg bestandig har vært facinert av psykologi og hva som skjuler seg av uhumskheter i menneskesinnet, klikker jeg alskens linker av typen: ‘Slik kjenner du igjen psykopaten’, ‘hvordan takler du en narcissist’, ‘hvorfor utvikler noen en splittet personlighet’, osv, osv. -Og der åpenbarte den seg!.. Den etter sigende nyutviklede, nylanserte, superproffe, og gud vet hva -testen hvor du kan finne ut hvor du står på psykopat-skalaen! Her ble det gitt en grundig innføring i hvordan dette målesystemet virket, hvilket var en skala fra 0 til rundt 50 mener jeg å huske, og hvor de som scoret over ett eller annet i underkant av 40 var som fullblods psykopater å regne. Videre ble det opplyst at dette var brukt i et uttall fengsler rundt om, for så å opplyse om hvor høy grad det var av personlighetsforstyrrelser blandt høyrisikofanger/langtidsinnsatte kontra i samfunnet forøvrig, hvorav de avsluttet sekvensen ved å oppgi scoren til en rekke A-kjendiser innen masse- og seriemord..

Sett i retrospekt, er det hinsides pinlig å måtte vedgå ikke å ha eliminert det meste av troverdighet fra disses side på dette tidspunktet, da det å eksempelvis kunne påvise at en mann som Ted Bundy hadde en score helt oppe på 46, ikke er forenlig med dette nye og innovative testsystemet det ble annonsert for å være! For mr.Bundy opererte vitterligen på 70 -tallet, ble henrettet en gang på slutten av 80 -tallet, og kan derav umulig ha kunnet stille seg til disposisjon for noe som iallefall ikke så dagens lys før godt inne på 2010 -tallet! Ikke sånn og forstå at jeg betviler den godeste mr.Bundys psykopati, det er ikke der skoen trykker.  Men like fullt finnes det nok av infamøse mennesker hvis galskap er på Bundy-nivå til å bruke autistiske testresultater fremfor fingerte hvor diverse spesialister innen adferdspsykologi besvarer de respektive spørsmål på vegne av avdøde personer.

Meeen.. I dette momanget var jeg tilsynelatende like blottet for kritisk sans og sunn fornuft som et sekt-medlem, og skred til verket, full av iver etter ny innsikt i meg selv. Etterhvert begynte det imidlertid å trenge seg en litt uggen følelse frem til bevisstheten, en følelse som viste seg å være relatert til hvor mange av mine svar som ikke kunne få blitt annet enn et av de to mest egoistiske alternativene… -‘Herregud’, tenkte jeg en side eller to lenger ut; ‘Jeg kan da for faen ikke være narcissist, kan jeg vel!??

Hæ!?..

Faen-i-fuckings-satanhelvete!.. Jeg er en narcissistisk psykopat! Det er det jeg er!! Det er jeg jo nødt til å være!!!..’

For å gjøre en lang historie litt kortere, raste jeg gjennom resten av testen, klikket ‘SCORE’ før jeg fikk ombestemt meg (jeg hadde tross alt brukt nesten 20 min. av min tid på dette her), ventet i noe som virket som halve dagen, men som ikke kan ha vært stort mer enn 20-30 sek, for så å få dommen rullet opp på skjermen.. -Hva var score’n? Er jeg stein hakke gal!?? -Også fikk vi ikke score’n engang!! Men på den positive siden, slo jeg iallefall ikke ut som den narcissistisk psykopaten jeg fryktet! Jeg var sunt egoistisk, het det seg! En som vet å ta seg frem her i livet, ta sin plass, og overhodet ingen dørmatte eller grå mus, uten at jeg ikke hadde mine myke og barmhjertige sider av den grunn.. Hørtes jo ut som rene idealmennesket, ikke sant! Greia er bare at da lurer jeg veldig på hvordan det skal kunne la seg gjøre å få seg det psykopati-trekk-varsku som var utlovet ved hjelp av denne testen, for jeg var faktisk genuint livredd for å havne vis-avis nevnte Ted Bundy, Fred & Rosemary West, Charles Manson og gjenget!.. Nå har vi kommet dithen hvor det så smått har begynt å røre seg i toppetasjen igjen, så jeg skrider atter en gang til verket, bare denne gangen svarer jeg bevisst det maximale egoisme og blottet for empati -alternativet på alle!..

Greit nok.. Nå var det ikke snakk om noe idealmenneske lenger, men det var heller ikke værre enn at ‘du har tendenser til å være i overkant selvsentrert..’ Hjernen min, som da har vist seg likestilt m.h.t å kutte all fornuft på søken etter mentale sykdomstilstander og pur galskap som den har når det kommer til de fysiske, hadde visstnok gjenopptatt noe av sin opprinnelige funksjon på dette tidspunktet, men det var alikevel langt igjen.. Som seg hør og bør med nevnte hypokonderi-blackout, var jeg langt unna evnen til å innse at denne online-testen ikke var hva den gav seg ut for, men alikevel såpass at den hadde oppfattet at det var noe med disse svarene som var riv ruskende galt i forhold til forhåndsomtalen. I hypokonderi-modus av tredje grad, innebærer dette en midlertidig konklusjon at den milde tonen i ‘dommen’ kun var grunnet i et lovforbud mot å ‘diagnostisere’ gjennom online-tester! Så i realiteten, tenkte jeg panisk, er jeg ei fuckings egosentrisk mægge som balanserer på grensen til en personlighetsforstyrrelse av værste sort!!

*Angst!*

Disse folka har i det minste nok peiling på psykologi til å vite når de dealer med idioter, såvel som å ta disse idiotene på sitt mest idiotiske, så det var jo dermed uungåelig at jeg ikke skulle klikke meg videre på den svært så strategisk plasserte linken til neste test.. Det hele endte jo der det måtte ende; ‘Faen-i-fuckings-kukkskalle-helvete! -Jeg har paranoid-schizofreni’ -noia i et psykologiens hyper-hypokonderi-anfall a-la den nevnte AIDS-kreften.. Nå som jeg er ved såpass sans og samling det lar seg gjøre å få blitt for en top-class idiot, kan jeg iallefall meddele at både kreft, HIV/AIDS & ALS’en gudsjelov var feildiagnostisert fra min side. Hva det mentale angår, kan jeg si såpass at jeg aldri har sluttet å sette spørsmålstegn ved om jeg er ved mine fulle fem (for å si det pent), -noe de lærde skal være skjønt enige om er et godt tegn på at jeg i det minste ikke er mer gal enn at jeg fint styrer unna toppetasjen med tvangstrøye, polstrede vegger & jerngitter forran vinduene!

Bak den mest sjarmerende fasade, innkluderende smil, joviale og hjelpsomme fremtoning, kan det faktisk skjule seg en bedrager. Mennesker som i realiteten kun betrakter deg som et verktøy de kan utnytte ved behov for å innfri de ønsker og behov den eneste personen de i realiteten bryr seg om til enhver tid måtte ha, hvilket er de selv.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De er ofte så overbevisende i den rollen de spiller utad at selv den beste menneskekjenner ikke evner å avsløre de før det er for sent. Men det finnes imidlertid visse fellestrekk som går igjen hos falske mennesker som det er verdt å merke seg slik at en (eventuelt) får luket ut de en måtte ha i livet sitt, såvel som å forhindre representanter for denne typen å få innpass:

->>> De sladrer og kritiserer andre, men kamuflerer det gjerne som omtanke og bekymring. Et typisk trekk, er at de gasser seg i andres ulykke, og snor seg rundt etter mer info under påskudd av medfølelse og uro for vedkommende. Har du å gjøre med en person som til stadighet skal snakke om negative sider rundt folk som ikke er tilstede, er det grunn til å være på vakt. Ikke minst fordi de etter alt og dømme vil gjøre det samme med deg når du snur ryggen til..

->>> De skryter av sin innsats og/eller bidrag til veldedige formål til alle og enhver. Generelt er det gjerne slik at dersom en yter av et genuint hjertets godhet, har en ikke noe behov for å utbasunere dette med flagg og faner. Legger vedkommende ut om sine ytelser til alle de møter til alle tider, er det mye som tyder på at det ikke er saken i seg selv som ligger til grunn for ytelsen, men deres eget ønske og behov for oppmerksomhet.

->>> De har en tendens til å opptre passivt-agressivt. Det vil si at de gir verbale ‘stikk’ i den vennligste og mildeste tone som tenkes kan.

->>> De lyver og overdriver for å gjøre seg selv interessante. Dette kan gjerne avsløres ved at de gjerne forteller om den samme hendelsen utallige ganger, men det er tilstadighet noe som er forandret fra den ene versonen til den andre.

->>> De bedriver såkaldt ghosting. Dvs. at de gjør seg alt fra vanskelig til beint frem umulig å få tak i når det passer dem.

->>> De evner ikke å lytte. De kan gjerne spørre deg om noe i livet ditt, men det tar ikke lange tiden før de avbryter for å vri det rundt til å dreie seg om dem og deres liv.

->>> Det passer aldri når det er du som trenger hjelp/støtte. Mens de forventer at du skal stille opp på flekken, er det stadig noe som står i veien når det kommer til å stille opp tilbake.

->>> Smilene er gjerne falske. Et ekte smil kan skilles fra et falsk ved at en da tar i bruk langt flere ansiktsmuskler. Hvorvidt smilerykkene er på plass ved øynene, er den sikreste indikatoren på hvorvidt smilet er genuint eller ei.

->>> De anstrenger seg kun for de med makt. Folk de har brukt for, i betydningen av at de kan bistå dem i hht å oppnå noe, er de eneste de gidder å gesjeftige seg med.

->>> Videre er såkaldt ydmykt skryt et typisk trekk. Dvs at de legger noe tilsynelatende negativt til det de sier på en måte som gjør at det faktisk forsterkes, som f.eks; ‘Det er egentlig noe dritt å være vakker, fordi det gjør at du aldri får gå i fred på byen o.l’.

Årsaken til dette, er rett & slett at jeg ikke fikser å høre min egen stemme på opptak. Gudene skal vite at jeg har forsøkt å venne meg til det, hvilket etter sigende skal funke for andre, da alle i utgangspunktet syntes de låter skrekkelig. – Jeg har derimot bare måttet innse at dette bare er noe jeg må leve med.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

At nettopp jeg skulle være den som er villig til å la selv de kuleste opplevelser fare pga at jeg er ute av stand til å høre opptak av min egen stemme, er virkelig en skjebnens ironi. Å være fastlåst på dette området, syntes jo langt mer naturlig dersom jeg hadde vært en relativt innadvendt og stillferdig personlighet som var ukomfortabel i sentrum for folks oppmerksomhet. Men når jeg i ærlighetens navn er en regelrett ‘oppmerksomhet-junkie’ med konstant ‘ute-stemme’ som prater på inn- og utpust, så blir det brått langt mer ulogisk. Om en i tillegg tar med i betraktningen at det vel er få som er mer glad i å posere forran et kamera enn meg, hvilket også inkluderer filming uten lyd, ender vi opp på grensen til absurd.

Altså.. De fleste som ikke er vant til det syntes det er ukonfortabelt å høre opptak av egen stemme, og det er vel ingen som ikke blir overrasket av hvordan den høres ut ‘utenfra’ kontra hvordan en hører seg selv, men det er normalt sett en vanesak. For mitt vedkommende, forble det imidlertid like skrekkelig, -om ikke værre å høre meg selv da det etter ‘boken’ skulle blitt normalisert. Som ‘ung & lovende’ idrettsutøver (før latskap, fest & flirt fikk satt en stopper for galskapen), ble jeg titt & ofte intervjuvet på radio og lokal-TV, og hver gang, gjorde jeg mitt ytterste for at ikke foreldrene mine skulle få vite det, og dermed bringe elendigheten inn i stuen. De fleste ganger lykkes jeg, da hele oppbudet av de vi (altså jeg og de andre intervju-objektene) snakket med ble sagt å være avisen. Etter idretten, så var det lokal-TV program fra spa-senteret jeg jobbet som sørget for å opprettholde torturfrekvensen, så dersom det var mulig å venne seg til dette for meg som for andre, ville jeg gjort det i løpet av disse årene, for å si det slik. Men som sagt; Om noe, så ble det bare enda mer skrekkelig..

Mens de øvrige tilhørerne forblir uanfektet, skjærer min stemme så skrekkelig i ørene at det gjør fysisk vondt.. Det er heldigvis utvilsomt en subjektiv oppfatning, for om jeg bare låt halvparten så jævlig i andres ører som jeg låter i egne ører på opptak, er det rett & slett utelukket at noen ville vært i stand til å omgås.

Som om ikke dette var sært nok, så blir det iallefall ikke noe mindre sært når jeg kan tilføye at jeg på langt nær føler det samme kleine ubehaget av å høre meg selv på engelsk!..(?) Også på svensk er torturnivået vesentlig redusert kontra min norske tale.. – ‘Dette må jo ha med hvordan jeg er mest vant til å høre meg selv ‘live’, – fra eget hode’, tenkte jeg, hvilket jeg selvsagt så meg nødt til å undersøke nærmere.

..- Til tross for traumenivået dette innebar å utsette meg selv for..

Nå har det nå engang seg slik det antall språk jeg snakker flytende, og dermed funker som plausibelt sammenligningsgrunnlag, begrenser seg til nettopp de tre nevnte; norsk, svensk & engelsk. Altså; Om jeg skulle børste støv av to-årige skole-fransken og trådt til med en presentasjon typ; “Je m’appelle Gry, je suis de la Norwége. Et vous?..” ville aksenten sannsynligvis vært alt annet enn hos en innfødt, og dermed ubrukelig i dette eksperimentet.

Men på den annen side, finnes det også en skole-tysk på min merittliste, og selv om dette begrenser seg til et år med laber interesse og ditto insats, er dette språket så nært det norske i språkutviklingen at en ikke drar med seg noen aksent i nevneverdig grad -selv om en lærer språket etter inntruffet pubertet. Dessuten leser vi visstnok som regel rett uttale på ordene selv om vi ikke skjønner bæret av betydningen. Dermed fant jeg frem en tysk nyhetsartikkel fra krigens dager som jeg iallefall forsto såpass av at dreide seg om Hitlers fremrykking i Russland, satte mobilen på opptak, og leste opp de to-tre første setningene [etter å ha trent litt på forhånd], for deretter å trykke ‘play’.. Hypotesen var at jeg også her ville høres vesentlig mindre skrekkelig ut, siden det avviker fra norsk, og derav hvordan jeg er vant til å høre meg selv. -En hypotese som viste seg å være gal..

Det viser seg nemmelig at opptak av Gry på tysk lyder like skrekkelig i egne ører som Gry på norsk! Her forsvinner alle tenkelige hypoteser for forklaring. Visstnok høres jeg merkbart mindre uutholdelig ut på engelsk enn svensk, men å høre meg selv svensk er alikevel vesentlig mer utholdbart enn på norsk, og svensk har da vitterlig fulgt det norske til døren i språkutviklingen, mens tysken slapp trinnet før (ved at det skandinaviske tok sin egen kurs). Dermed hadde jeg ikke annet valg enn å ty til venner (dog i live verson, og ikke opptak, da det finnes grenser til selvpålagt tortur). -Og jammen tror jeg at dette var veien å gå for å komme til bunns i dette! Saken er nemmelig den at jeg [av en eller annen grunn] har en latterlig fise-fin engelsk, hvilket vil si at jeg legger meg et par hakk høyere i stemmeleie. -Og hva svensk angår, er jo dette et så ‘nusselig’ språk at det hverken lar seg gjøre å høres sint, truende eller generelt for jævlig ut, så.. Vi kan altså konkludere med at min eventuelle deltagelse i Bloggerne eller annen produksjon som involverte tale, vil være betinget av at all kommunikasjon foregår på engelsk (med en bitteliten åpning for svensk dersom salæren er tilstrekkelig høy). Men bortsett fra det, er jeg svært grei å ha med å gjøre, så med denne lille detaljen på stell, er det bare å ringe, -for all del!..

Mens noen føler størst usikkerhet rundt kropp og utseende, mens det for andre hovedsakelig er knyttet til prestasjoner. Det sies å skulle ‘gå seg til med tiden’, men gjør det egentlig det?.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vel.. På en del områder, blir en jo unektelig mer trygg på seg selv med årene. En vet rett og slett hvem en er, og hva en står for, noe som faller gunstig ut både m.h.t den usikkerhet som går på det ytre så vel som det indre, om en kan si det på den måten. Men selv føler jeg vel alikevel at det er et stykke igjen til det fjellstødige menneske jeg forestilte meg ville (som det ble sagt) vokse frem med årene. – For om jeg setter meg ned og tar en tur ‘down the memory lane’, til den gang jeg var 14-15, 20-25, og er 100% ærlig med meg selv; Hva, og hvor mye har egentlig årene som har gått eliminert av datidens usikkerhet?.. Har de egentlig eliminert stort i det hele tatt??..

Hva de ekstreme utseenderelaterte kompleksene jeg slet med i pubertetstiden angår, kan jeg i det minste fastslå at det er skjedd en radikal endring. Men når det er sagt, er jeg langt mer usikker på hvor mye årene og voksentilværelsen har av æren for denne forandringen, og hvor mye som rett og slett skyldes at utseendet faktisk forandret seg til det bedre. For det skal også sies at det som henger i gjen av ‘rusk’ i hht utseendet, i bunn og grunn dreier seg om de aksakt samme tingene som da jeg var i tenårene..

Meningssterk har jeg imidlertid bestandig vært, og selv i den mest marerittaktige perioden hva selvfølelse angår, var jeg aldri tilbakeholden med å ‘åpne kjeften’ i timene på skolen, og min rolle som en av de førende i enhver diskusjon forble uendret fra start til den dagen jeg forlot GVS iført russedress med six-packen med øl klirrende i sekken. Samtidig var jeg utvilsomt langt mer ettergivende i oppveksten enn jeg er nå. Dette er faktisk det området jeg selv føler den største ulikheten mellom den unge-‘selv’ og dagens ‘selv’ ligger.. – Og denne endringen kan på sett og vis også dateres til da jeg i første halvdel av 20-årene engang var på chartertur til syden, og vi pga en feil ble innlosjert på et luksushotell istedet for leilighetskomplekset vi skulle ha blitt innlosjert på. På velkomstmøtet ved ankomst, hadde jeg fått nok av et reisefølges klaging på absolutt alt det var menneskelig mulig å klage på, hvorpå jeg sang ut min hjertens mening om hva jeg syntes om slik oppførsel. Det kan dermed godt være at det bifall som fulgte fra reiselederen og medreisende etter den utblåsningen har gjort sitt til at jeg har fortsatt i det samme sporet så til de grader jeg har gjort..

Den største usikkerheten a-la i dag, er imidlertid knyttet til hva som på godt norsk blir omtalt som prestasjonsangst. – Ikke når det kommer til de områder jeg har min styrke fra naturens side, men praktiske ferdigheter og gjøremål innen områder hvor det ikke ligger noe talent i bunnen, og jeg stiller til opplæring på bar bakke.. Dette vil si at f.eks det jeg bedriver akkurat nå, -å skrive, er kjemisk renset for alt som heter usikkerhet rundt egne evner til å levere og prestere. Derimot blir jeg gjerne fullstendig ubruklig dersom sjefen min på jobben observerer meg utføre nye/relativt nye oppgaver, o.l. Her har det, når sant skal sies ikke skjedd en dritt siden den gang det å stå for tur til å bli fulgt opp av formingslærerne eller skolekjøkkenlærerinnen, hvorpå de sto bak og tittet på hvordan vi arbeidet, var ensbetydende med at jeg klumset til ett eller annet jeg ikke ville gjort når jeg ikke ble observert.. Her er det med andre ord betydelig tilvoksing og ikke minst egeninnsats som gjenstår for at jeg skal bli den fjellstødige klippen av en voksen jeg fikk inntrykk av at jeg automatisk skulle bli!..

Det er visse ‘regler’ innen make-up som må sies å gjelde like fullt for alle, til alle tider og alle anledninger.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• La enten lepper eller øyne være blikkfang. – ALDRI begge:  Går du for typ sotede øyne, bør du velge en helt plain og nøytral leppefarge, som f.eks nude. Går du derimot for en sensuell munn med røde lepper, er det øyensminken som må tones ned. Her vil duse bruntoner i skyggen og kun et lag eller to mascara på de øvre vippene, eventuelt umalte påsatte/løsvipper som helst ikke bør gå utover det som kan passere under naturlig. Velger du å legge fokus på enten øyne eller munn, er du nærmest garantert et vellykket; sexy og sensuell på classy vis. Er imidlertid både lepper og øyne markant sminket, blir det nesten garantert for mye av det gode, og en blir rett & slett seende litt ‘billig’ ut.
• Velg foundation som er så tett opp til hudtonen på innsiden armen din som mulig:  Dette fordi huden gjerne er en ørliten tanke lysere her enn i ansiktet, og det er nettopp det som er det ideelle fargevalg når det kommer til foundation. Årsaken er helt enkelt at mens denne såvidt det er lysere nyansen vil gjøre det til en smal sak å få skillene ved hals og hårfeste fullstendig usynlige. Videre vil du aldri ende opp ‘skjollete’, hvilket nærmest er som en naturlov å regne dersom tonen er aldri så lite mørkere enn ansiktshuden i det make-up’en begynner å bli en tanke slitt utover dagen/kvelden.

• Den perfekte rouge og contour:  legg en rett pen, blyant, spisepinne e.l. fra der øret begynner (øverst), og nedover i retning mot munnviken. Legg rougen over blyanten (eller hva det måtte være) fra enden ved ørets begynnelse, og ned dit blyanten glipper opp fra huden, mens du legger contouren under etter samme prinsipp.
• Det heter high-lighter og rouge, ikke krigsmaling og/eller spray-paint:  Dette er spesielt viktig når det kommer til dagmake-up. Husk at disse er ment for å skape liv og glød til huden din, og helst se så lite ppåmalt ut som mulig. Tidligere var det rougebruken som hadde en tendens til å gå over stokk og stein, mens det nå til stadighet er å se folk med hvite/lyse streker langs neseryggen, osv..
• Primer og setting-spray er nøkkelen til å kunne holde seg fresh gjennom hele dagen/kvelden:  På dagtid, kan dessuten pudder fort føre til et litt unaturlig, pudret utseende, slik at det for mange vil bli seende langt friskere og mer naturlig ut dersom en dropper pudderet. -Og dersom en bruker setting-spray, er en faktisk ikke avhengig av pudder for å få make-up’en til å sitte!

Tatt i betraktning at drivstoff forurenser, og at det går med en god dose drivstoff på en flytur, så er det ikke det minste rart at denne ‘flyskam’ -kampanjen virker som en genistrek for å få til en nedgang i flytrafikken, med ditto nedgang i luftforurensningen. Men det er imidlertid langt mer til dette konseptet enn det gir inntrykk av ved første øyekast.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

At miljøødeleggelsene og klimakrisen har fått et økt fokus- og en høyere prioritering den siste tiden, må i utgangspunktet kunne sies å være på høy tid. Regnskogen krymper minutt for minutt, og drar med seg den ene arten etter den andre i dragsuget. I de største byene, er det stein hakke umulig å puste, mens ei pustemaske kan holde en i live noen tiår før en kreperer av lungekreft, emfysem eller annen luftveistyggdom mellom 40 og 60 år. -Dersom en overlever barndommen, vel og merke.. Havet oversvømmes av plast, og ozonlaget er i ferd med å gå lukt til helvete.. Slik kan det selvsagt ikke fortsette, og tiltak må ihverksettes asap..

Ikke desto mindre, kjente jeg uviljen formlig knøt seg i mellomgulvet, slik at det føltes fysisk smertefullt, i det jeg ble gjort kjent med -og leste meg opp på fenomenet som startet i Sverige i kjølvannet av skolestreiken og dens leder og initiativtaker, Greta Tunberg. Begrepet som sådan har visstnok ikke blitt innført i den norske dagligtalen før de siste dagene, men like fullt har fenomenet som sådan spredd seg som ild i tørt gress som den nye tvangspålagte holdningen både her i Norge og i vest-Europa forøvrig. – Og det er her skoen trykker så til de grader for mitt vedkommende..

En trenger nemmelig hverken å være samfunnsanalytiker, trendforsker, eller synsk spåkone/mann for å se hvor dette bærer; Det bærer samme vei, bare i en enda større skala, som de øvrige massesuggresjonene som har feid over det ganske land de siste par årene;  At unger tar skade av å avbildes i blogg og på sosiale medier, og at det overhodet ikke skal så mye som ymtes frempå med noe fremsnakk av slanke kropper grunnet den påstått ødeleggende effekten slikt har for barna og ungdommens selvbilde. Det er ikke lenger snakk om å gi det minste rom for unntak i tilfeller hvor utadvendte unger som elsker å bli vist frem i sosiale medier. I løpet av få måneder utviklet ‘nei’ -siden til eksponering av barn, som det så fint heter, til en reinspikket lynsjmob som slo ned på all motstand, og på rekordtid fikk innført monopol på sannheten i ekte diktatorstil. Fra vårparten av, har det rådet absolutt nulltolleranse mot selv det minste pip i retning av ‘at ‘de som foreldre tross alt kjente sine avkom fra innsiden og ut, med den følge at det er de som best kan avgjøre hva angår deres familie generelt og barn spesielt. Som enhver diktator med respekt for seg selv, erklærte de uten å mukke sitt syn for opphøyd og uomtvistelig, -og dette var likt for alle, uansett..

Og atter en gang har jeg vist meg så begredelig naiv at jeg har latt meg blende for muligheten til at det kan følge noe enda galnere i kjølvannet av den rådende galskap og ekstreme vannvidd. Liksom jeg eksempelvis levde i den naive tro at president Bush i sin tid representerte den absolutte grensen for den skade en president kunne påføre en nasjon gjennom en 8 årsperiode, har jeg denne gang vært fullstendig blind for annet enn at toppen var nådd med Greta Tunbergs fredsprisnominasjon. For det som skjer nå, er at vi er på full fart mot å kjøre tilgangen til lufttransport straka vegen tilbake til 30 -tallet. Skal en lykkes med få innført et diktatur på en holdning, er en nødt til å plukke ut en syndebukk blandt de mange, å kjøre beinhardt på dette slik at opinionen fullstendig mister gangsynet for hvordan den utvalgte syndebukk faktisk plasserer seg i det fulle og hele. Med dette mener jeg at dersom det skulle foreligge en gjennomtenkt og genuin interesse av å tatt ‘brodden av’ den største kilden til forurensning i så måte, ville det jo vært bilen som var erklært skambelagt! 

For mitt vedkommende, er det først og fremst den fremgangsmåten som her blir brukt for først å hjernevaske, for så å påtvinge de resterende en bestemt mening. Som tidligere nevnt, er det eksempelvis ikke lenger rom for å mene at det slettes ikke foreligger noen skadefølger av å ‘eksponere unger i sosiale medier, og den samme absoluttheten er på trappene til å få oss fanget inn i det samme garnet hva angår å uglese bruk av luftfart dersom vi ikke våkner opp og får satt det hele i det perspektivet det hører hjemme pronto.

Sannheten er jo at det ideelle for både miljø og klima, ville vært å legge ned all infrastruktur, og returnere til det livet vi var gitt å leve fra naturens side; Som hottentotter boende i fjellhuler og primitive trehytter som livberget oss av det vi evnet å fange av vilt med våpen som pil og bue, selvmekkede spyd, o.l, i tillegg til en planteføde bestående av et primitivt hånddrevet jordbruk sammen med det naturen gav oss på det viltvoksende ‘markedet’. Dette kan kanskje syntes å dra strikken litt vel langt, men det er faktisk ikke stort mer fornuft i det å lyse ‘luftfarten i bann’. For i det vi eventuelt ender opp med en enerådende oppfatning om at flytrafikken er vår tids dødssynd nummer en, og de som benytter seg av denne erklæres det siste skuddet på hekse-stammen som kan jages som fritt vilt, kutter vi samtidig vår egen kommunikasjonslinje til verden forøvrig. For uansett hvor mye Tunberg og co hyler om tog, og de moderniseringer som er gitt dette fremkomstmidlet hva angår både fart og komfor, er hastigheten uansett hinsides lavere enn den som gjelder for luftfarten. Videre er det nå engang også slik at over 70% av jordoverflaten er dekket av vann, noe som umuliggjør togtrafikk mellom en rekke steder, eller i allefall forlenger reisen så til de grader at det er å anse som umulig. Eksempelvis, kan en jo unngå å krysse havet for å komme til det amerikanske kontinentet dersom vi tok veien om Sverige, noen latviske stater, og russland på tvers, men ingen ved sine fulle fem ville vel ansett noe slikt for et alternativ!?..

Og der hvor disse togene strander, hva må vi gjøre da?.. Jo da må vi ta bilferger og store passasjerskip til hjelp! -Og hva driver så disse flytende metallmonstrene?.. Jo, det er drivstoff det, hvilket får oss rakt tilbake til start hva forrurensningskilde angår, bare i en hinsides langsommere og mer tongrodd kontekst.

Greia er at vi ikke kan avskjære oss fra de tingene som er nødvendige for å nå ut i verden! At en eventuelt oppfordres til en vesentlig reduksjon hva innenrikstrafikk angår kan ha noe for seg, er jeg så gjerne med på, men derfra til det å begrense vår egen, allmenne bevegelsesfrihet, er imidlertid å skyte seg selv i foten. Virkelig flotters er det når dette med miljøavgifter i den hensikt å prise en rekke reisende ut av bildet kommer på banen. Det er jo helt absurd hvordan dette kan diskuteres av en horde av mennesker uten at en eneste en lar høre fra seg med et innspill om at denne metoden faktisk ikke tjener annet enn å gjøre det å bidra til forurensning i form av luftfart forbeholdt de mest velbeslåtte!

Som tidligere nevnt, føler jeg mest av alt en sterk aversjon mot innføring av diktatur på holdninger og meninger. -Og det at dette i tillegg åpent oppfordres til å skammeliggjøres, bryter for meg med alt som måtte være av demokratiske prinsipper, den individuelle frihet, og retten til å leve livet etter eget forgodtbefinnende. For vi er faktisk avhengig av luftfarten i disse tider, og de miljøtiltak av en mer massiv karakter som skal kunne ihverksettes hva dette fremkomstmidlet angår, er nødt til å gå gjennom å forske oss frem til et miljøvennlig drivstoff.

Og generelt må også folk begynne å tenke seg om to ganger før de begynner å forbanne det ene og det andre. Eksempelvis, ville den norske levestandarden antagelig vært for spartansk å regne i forhold til den som råder uten den ‘forbannede’ oljen’. -Og som ikke det var nok, sitter de der på sin høye hest (les; låst med kjetting til ett eller annet byggeprosjekt), og hverken ser de enorme miljøproblemene som vil følge slikt som el-bilen på sikt, f.eks i det antallet kasserte batterier når et viss punkt. Ei heller later det til å forekomme den ringeste anelse om at både regntøy, vindjakker, sykkeldekk og gud vet hva faktisk inneholder akkurat det de protesterer så heftig mot.. Verden er faktisk ikke sort-hvitt, selv om vi mennesker har en flau tendens til å te oss som om det var så..

Dette er intet mindre enn innlegget hvor offentligheten får vite om et knippe av mine ‘guilty pleasures’ som i realiteten er for pinlige for dagens lys. Hadde noen fortalt meg jeg skulle gå ut med dette da jeg åpnet bloggen, ville jeg intet mindre enn gått hen og erklært vedkommende for sprøyte gal. Saken er nemmelig den at det finnes områder hvor jeg aldri forlot barndommen, for å si det slik..

Men nå forholder det seg nå en gang slik, at er man en blogger så er man en blogger! Da er det ikke lenger rom for skam, bluferdighet og den slags fjas…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

• Marcus & Martinus:  Til tross for at jeg befinner meg +/- et lysår unna målgruppen, opplever jeg flere av låtene som både energi- og humør-boosters av ypperste klasse!.. For dere med tenåringsdøtre, og dermed muligens kjenner disse låtene ved navn, kan nevnes ‘Girls’, ‘light it up’ og ‘Elektrisk’. Flaut?.. Ja, i aller høyeste grad! – Men like fullt, er det den smått patetiske sannhet..
• Søppel-TV:  Jeg elsker reality-serier som  Paradise hotel, for ikke snakke om Ex on the beach. Ikke bare befinner jeg meg tilnærmet like langt unna målgruppen hva angår disse seriene som tilfellet er for ‘MM’erne, men spesielt Ex on the beach burde også vært under min verdighet å gesjeftige seg med, i likhet med ethvert annet relativt oppegående menneske over 23.. Men ikke desto mindre, må det innrømmes at jeg gleder meg som et barn til sesong to kommer på skjermen, -proppfull av forventninger til at ‘utagerende adferd’ atter igjen tas til et helt nytt nivå..
• Fremdeles brus til maten:  Jeg syntes rusbrus er OK, og forsåvidt også Champagne. Men ellers syntes jeg alt av alkoholholdige drikker smaker nøyaktig slik de gjorde da jeg fikk dyppe tungen i pappas glass som barn; Vondt! Ikke engang det å nippe til et rødvinsglass i fint selskap, sånn for syns skyld, lar seg gjøre for mitt vedkommende! Jeg er rett og slett ute av stand til å få dette stoffet inn mellom leppene uten å gyse. – Og det samme gjelder selvsagt for whiskey, cherry, konjakk, og hva det ellers måtte være. Skal dette kunne svelges, må jeg være full som et fly, enkelt og greit..
• McDonalds:  McDonalds -burgere er noe av det aller beste jeg vet. Nå som jeg ikke har en resturant (om en kan kalle de det) i min umiddelbare nærhet, og ei heller jobber i byen (Oslo) lenger, hamstrer jeg gjerne en 10-15 cheeseburgere. -Og på toppen av alt, ender jeg bestandig med å angre at jeg ikke kjøpte fler..
• Leksaker:  Ei heller når det kommer til leksaker, har jeg vokst opp i ordets fulle betydning. Eksempelvis, syntes jeg dette slimet er like fascinerende å se renne ned mellom fingrene i sakte kino som godt voksen. Det samme kan sies om bla.a jojo, modelleire, frisørdukker, m.m. – For ikke snakke om dataspill av typen virtual pets o.l.
• Bading innebærer stupetårn- og brett:  Sist men ikke minst, er stranden en arena hvor det ikke lar seg gjøre å te seg som et normalt, voksent menneske for mitt vedkommende.. Her settes nemmelig ikke håret i en topp mens jeg flyter tørrhodet rundt en-to meter fra trappen slik normen tilsier for ei dame med et snev av respekt for seg selv og egen fremtoning. -Her skal det nemmelig hoppes, og det fra stupetårnet eller fjellets høyeste tinde!

I motsetning til forrige innleggs ‘to do’ -liste, finnes også de ting jeg så absolutt ikke har noen ønsker- eller planer om å gjøre.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Dykke for å se haier på nært hold:  Hva som får folk til å la seg fire ned i et vaklevorent bur for å lokke til seg så mange glupske haier som mulig med rått kjøtt, er ‘beyond me’..
• Bade i havet i Australia:  Med alle de dødelige manetene, fiskene og øvrige sjødyr, får havet være så forlokkende det bare vil. Jeg er rett og slett ikke klar for å spille russisk rulett med livet..
• Jungelsafari:  Som i punktet over; Alt for mange dødlige arter av ymse slag å møte på for min smak..
• Stå på ski/snowboard ned en fjellkjede:  En traumatisk opplevelse av å ha blitt lurt med på ‘the grand tour’ i Trysilfjellet med alt som var av svarte- og kuleløyper innkludert er mer enn nok for mitt vedkommende..
• Bestille mat i utlandet uten å vite nøyaktig hva retten inneholder:  Brått så har en inntatt både snegler, froskelår og det som værre er! -Nei, takk som byr.. Det kan være så velsmakende som det får blitt. Finner jeg ut at jeg har spist noe sånt, kommer det straka vegen opp igjen, det er iallefall sikkert!
• Nakenfotos for et mannfolkblad:  Alt for kleint for mitt vedkommende!
• Opptak av stemmen min:  Jeg fikser rett & slett ikke å høre min egen stemme på opptak, hvilket utelukker både bloggerne, Skal vi danse, og hva nå det måtte være for mitt vedkommende..

Alle har vi vel visse ting vi ønsker å oppleve såvel som å utrette her i livet, en såkaldt bucket-list. – Her får dere se min:..

• Hoppe i fallskjerm:  Har bestandig vært absurd fascinert av høyder, og jeg kan bare begynne å forestille meg det rushet en får i det en kaster seg ut av flyet, for så å sveve gjennom luften..
• Se pyramidene i Egypt:  Disse enorme byggverkene med alle mysteriene som følger de er bare noe som må oppleves.
• Se Auschwitz fra innsiden:  Vår klasse fikk aldri denne touren gjennom skolen, og når sant skal sies, tror jeg kanskje det var like greit.. Jeg vil iallefall tro vi ikke var voksne nok til å få fullt utbytte av et slikt arrangement som 15-16 åringer, men nå derimot, blir det imidlertid noe ganske annet..
• Adoptere hjemløse dyr:  Nå har jeg forsåvidt allerede reddet flere, men dette er noe jeg ønsker å fortsette med, da dyrevelferd og dyrs rettigheter er min store hjertesak.
• Leve under fattigslige kår noen uker:  Tror det å gjøre som ‘Petter Uteligger’, det være seg i Norge eller i utlandet, gjør en ufatterlig mye klokere som menneske..
• Nå de mål jeg har satt meg m.h.t bloggingen:  Som den meningssterke personen jeg er, med mye på hjertet, står og faller dette med selvrealisering med det å nå ut til folk. -Å få en sterk stemme.
• Forbli ung til sinns, og aldri gi opp å se fremover: Her er Olav Thon mitt store forbilde. Jeg mener.. Mannen går hen å gifter seg, -med utdrikningslag og det hele i en alder av 96 år. Urkult!!

Årsaken til at jeg ikke har innført noen ‘Ukens spørsmål’ -spalte, er først og fremst at en direkte kommunikasjon med leserne har vært av høyeste prioritet, samt at brorparten av mottatte spørsmål har dreid seg om tematikken i innleggene. Men etter å ha mottatt en rekke relevante spørsmål av en mer generell karakter fra en leser, ser jeg at tiden er inne for en runde med spørsmål og svar også på denne bloggen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan er ditt perspektiv på sannheten annerledes enn flertallet? Min store velsignelse såvel som forbannelse, er en tendens til ikke å godta slike gitte sannheter vi får inn med morsmelken, som f.eks demokrati er bedre enn diktatur, politiet er snille mens kriminelle er slemme, osv, uten videre. Jeg må istedet grave frem det jeg kan av følger, for såvel som imot, som følger det respektive fenomen før jeg eventuelt kan si meg enig eller uenig. Konsekvensen, er at denne gravingen fører til at intet blir svart-hvitt lenger, men istedet en haug av grånyanser, for å si det slik. På den positive siden, fører det til et videre perspektiv, såvel som at jeg stiller bedre forberedt når de mer ukjente aspektene viser seg, mens det på den negative siden, koster mye av den tryggheten som råder hos folk flest.

Hva er din sannhet? Generelt sett, anser jeg sannhet for å være et nærmest abstrakt begrep, da den har en tendens til å være svært subjektiv. For min egen del, forsøker jeg å være dette bevisst, og dermed være nøye på å fremlegge mine meningsytringer som nettopp det; Meningsytringer ut fra mitt personlige syn på dette og hint. Det er som kjent et ordtak som sier at ‘en har hans versjon, hennes verson, og sannheten’, hvilket jeg har stor tro på. Forøvrig, har jeg tillit til det som er erklært vitenskapelig bevist.

Hvor står du politisk? Jeg er liberalist på min hals, hvilket kort fortalt innebærer frihet under ansvar.

Hva/hvem har du jobbet som modell for? De fleste oppdragene jeg har hatt, har dreid seg om frisørjobber og fotografutstillinger. Bortsett fra det, kan nevnes fargeanalyse- og kosmetikkselskapet Gloria Mundé og Life4You, ved siden av visning for G-sport.

Hvordan er dette en samfunnsblogg? Her skal det sies at bloggen har utviklet seg til å få et vesentlig større personlig preg enn hva jeg i utgangspunktet så for meg. Ikke desto mindre, er en betydelig del av innleggene viet mine refleksjoner rundt samfunnsfenomen og det som skjer i nyhetsbildet.

Hvor lenge har du blogget? Drøye halvannet år.

Hvorfor begynte du å blogge? Blogg slo meg som en ypperlig utløpskanal for det jeg til enhver tid ville ut med.

Hva jobber du med ellers? Resturantmedarbeider.

Hvem redigerer bildene dine?  Selfies gjør jeg selv, mens flesteparten av de resterende er moderert av fotografen eller på oppdrag fra vedkommende.

Hvorfor er bildene så sterkt redigert? At jeg ofte velger de mest redigerte bildene på bloggen, har å gjøre med at jeg i utgangspunktet føler det litt kleint med denne bilde-greia (hehe). For å unngå det, har jeg fokusert på at bildet/bildene skal reflektere stemningen i det innlegget omhandler. På det viset, føler jeg at jeg skaper en viss avstand mellom det som legges ut og det faktum at det er jeg som figurerer på alle disse bildene (ikke spør meg hvorfor, det bare er slik det føles). Jeg kan bare ikke se det interessante i å se meg i alskens poseringer og situasjoner.. Når det er sagt, må jeg imidlertid få påpeke at det aldri har dreid seg om redigering av kroppen.

Hvor gammel er du? Orker jeg ikke å tenke på engang (haha)..

Hvordan lærte du å skrive på den måten du gjør? Jeg har bestandig hatt anlegg for språk, såvel som det å skrive. Selvsagt har 12 års skolegang + grunnfag på universitetet hatt sitt å si for meg som for alle andre, men bortsett fra det, kan jeg ikke si annet enn at det er blandt mine sterkeste sider fra naturen av.

Hva er det viktigste for deg å oppnå med denne bloggen? Å inspirere folk til å ‘tenke selv’ og i større grad å stå for egne meninger snarere enn å la seg styre av tidens trend og hva som ansees politisk korrekt i øyeblikket. Ellers er jeg nå ikke bedre enn at jeg har et ønske om å bli ‘hørt’, -og at folk skal få øynene opp for at det er jeg som sitter på fasiten (hahaha).

Takk til ‘Nysgjærrig’ og andre for flotte og høyst relevante spørsmål! Dersom noen skulle ha flere ting dere lurer på, er det bare å fyre løs, her på bloggen, på Instagram, Facebook eller e-post. (Snap-chat bruker jeg imidlertid nesten aldri, så det er neppe veien å gå i mitt tilfelle).