Først var det fettet som ble svartmalt som kostholdets mann med ljåen..
– Nå er turen kommet til sukkeret!..
For noen år siden, ble fettet lansert over det ganske land som den store stygge ulven som bar lovnad om den for tidlige død for alle & enhver som tok utysket i sin munn. Dette ble proklamert som en gitt sannhet, -en sannhet som var opplest & vedtatt, uten fnugg av tvil.. Og folk kjøper det selvfølgelig, som seg hør & bør, uten å stille et eneste kritisk spm om noe som helst i så måte..
Faktorer et kosthold nærmest ribbet for fett fører med seg, som f.eks alternative kilder for tilskudd av de fettløselige vitaminene, A,D,E & K lot ikke til så mye som å streife tenke-boksen til et menneske. -For det ble jo snart gjort klart at det flerumettede fettet var unntaket som bekreftet regelen, og at en derav kunne hive innpå med fisk som før.
-Men, stopp en halv, nå!.. Dette ble jo lansert før fisken ble kul, eksotisk, og fikk navnet sushi, så dette med å ‘hive innpå’ ble heller noe slikt som ‘vi burde virkelig forsøke å få ned en fiskerett i uken.. Fiskeboller & vekselsvis fiskepinner på tirsdager, siden den dagen er kjip ‘beyond repair’ alikevel, og for de sunneste ble en makrell i tomat-boks åpnet til helgefrokosten. -Ergo; Dette holder ikke.
Så.. Da [selvproklamerte] vegetarianere hadde kommet opp i et antall hvor det usunne fettet sammen med parolen om at kjøttetere var dyreplagere på linje med pelsdyroppdrettere gav de status som det politisk korrekte innen å ta vare på seg selv, så vel som å ha kjærlighet for dyr & natur, var vi kommet dithen hvor fett-spøkelset ikke kunne tynes lenger. Folket trengte en ny skjult kostholds- og livsstil-satan å samles om i panikk, dødsangst & frafall av gode hvis success skilte klinten fra hveten blandt de korrekte, -og de fikk sukkeret.
Jeg husker lanseringen av den nye syndebukken som det var i går; Godteriet måtte fjernes fra kasse-området i butikken hvor de fristet til impulskjøp! -Og det ved lov! Deretter fulgte maset om brusen, og prisene på sukkerholdige varer måtte opp, -mye & fort! Disse djevelens sukkerdemoner måtte avgiftsbelegges på samme måte som sigaretter!
Nå har det [heldigvis!] ikke gått så galt som de ville, -hvilket jeg går ut i fra har sin årsak i at de lykkes med å indoktrinere ‘fy, fy, sukker dreper’ som den nye [udiskutable] sannheten, såvel som avhold som den politisk korrekte livsstil å gå for.
Som med fettet, blir det heller ikke her stilt kritiske spm vedrørende sannheter en får servert. -Spørsmål som f.eks kunne dreid seg om sukkeret som rask energikilde, for ikke snakke om kosen & livskvaliteten som følger det ‘søte liv’.. Aller mest urovekkende, er det imidlertid at light-brus variantene nå blir lansert som det sunne alternativet. Kunstige søtningsstoffer skal brått ha vist seg å være helt ufarlig alikevel, og da sikter vi selvfølgelig til de ‘naturlige’ kunstige søtningsstoffene som brukes i dag, -i det som ikke lenger heter ‘light’, må vite, men ‘zero’ & ‘max’. Disse søtningsstoffene har nå enten sluttet å lure insulinproduksjonen, og derav rote til blodsukker-prosenten til de som ikke har diabetes, eller så gjelder nye regler for disse naturlige kunststoffene!..
Roten til hysteriet, er den økende fedmeproblematikken i den vestlige verden. At dette var/er et problem som en er nødt til å iverksette tiltak for å løse er hevet over enhver tvil. Men fedme skyldes overspising! -Gjerne i forbindelse med genetisk anlegg for å legge på seg, lav forbrenning, så vel som lavt stoffskifte. Men det koker ned til overspising, hvilket igjen skyldes manglende selvdisiplin & regelrett latskap. Jeg er fullstendig klar over at å si noe slikt som dette her er en synd som får høylytt banning i kirken til å fremstå som en korsanger som synger alt i et av refrengene i stedet for sin gitte sopran. -Men det er nå en gang slik at hvor langt utenfor de politisk korrekte rammer, -og derav hvor uakseptabel og ikke minst ubehagelig en slik stadfestelse måtte være, forandrer det ikke fakta. Ting er som de er, uansett hva vi måtte syntes om det!..
Når det er sagt, er det like viktig å merke seg at det det her er snakk om IKKE dreier seg om folk som er kraftig bygget, og ei heller de som kan karakteriseres som litt lubne, for den saks skyld. -Vel og merke så lenge vekten holdes på et noenlunde stabilt nivå hvor bevegeligheten ikke er hemmet av tyngde, og at en er frisk og rask. Å være kraftig bygget, er i seg selv like positivt i denne forstanden som åp være sylslank, -om ikke bedre.
Det det dreier seg om, er OVERVEKT. -Noe som i varierende hastighet og forsåvidt oxo i ulik grad oppstår ved at en over lengre tid innhtar fler kallorier enn en forbruker. -Enkelt & greit, sånn er det. Hvor fort & mye dette eskallerer er overhodet ikke lagt opp etter rettferdighetsprinsippet om at lik ‘forbrytelse’ gir lik ‘straff’, men verden har desverre aldri brydd seg noe særlig med denne rettferdigheten dens innbyggere driver å kjater om.. [Hadde det vært så vel, ville undertegnedes antall kyssede frosker i form av håpløse dater & vrakede menn kvalifisert til å være eforisk lykkelig gift & forgudet av arve-prinsen av fucking Saba].
At alle vi som IKKE har et overvektsproblem skal påtvinges et kosthold med stadig færre kallorier, er derimot IKKE veien å gå. For mitt vedkommende, som faktisk er blandt det mindretallet som må telle kallorier og styre for ikke å gå NED i vekt grunnet lav forbrenning, legges jo selvsagt denne typen endringer i matens generelle næringsinnhold godt & fort merke til. Men det gjør det ikke mindre urovekkende m.h.t helsen til de ‘normal-vektige’, om en kan bruke det uttrykket. Kalloriinnholdet i maten er jo rett & slett et annet ord for energiinnhold, -hvilket faktisk betyr at det å få i seg kallorier er matens aller viktigste funksjon! Kallori-innhold = hvor stor energitilførsel kroppen får av å innta oppgitt mengde [100g] av gitte matvare. Fjernes for mye kallorier, sitter vi tilslutt igjen så stappet at vi ikke kan få ned en bit til, -med dog uten å ha fått tilført kroppen den tiltrengte dosen av energi. -Ergo; I ytterste konsekvens ender vi opp med å sulte i hjel med, -eller snarere på grunn av stapp fulle mager!!..
Som konklusjon, vil jeg rette følgende instendige appell til mine kjære landsmenn, og forenede i den vestlige verden forøvrig..
Vi i vår kultur kan se tilbake på flere hundre år med eventyrlig fremgang på alle tenkelige plan; Industriell, økonomisk, vitenskapelig, og ikke minst hva angår medisin og derav levealder. Bare siden andre verdenskrig har den forventede levealderen steget i forrykende hastighet frem til i dag. Folk fyller 100 år ‘left, right & center’, for ikke snakke om at en i dag blir ‘gammel’ flere tiår senere enn bare for et par generasjoner tilbake! Det er bare å se på hvordan dagens 70 -åringer freser i vei jorden rundt i sin pensjonisttilværelse, mens de for 30 år siden nærmest var gitt å stabbe rundt med stokk & rullator ved fylte 75! -Og denne endringen, mine damer & herrer, har funnet sted hos folk flasket opp på tradisjonell norsk/vestlig husmannskost. -Hvilken for samtlige områder & land består av en salig blanding av sukker/karbohydrater, grønnsaker, frukt & bær som seg hør & bør, og sist men ikke minst fett. -Det være seg vilt, fisk fjærfe, svin & storfe. Vi mennesker har evnen til å fordøye både vegetabilsk & animalsk føde av den enkle grunn at det er en blandingskost vi skal gå for! Det er DETTE kostkoldet som har vært fundamentet gjennom all den tid med bedre helsekår & hinsides økning i levealder! -Og er det noe jeg ikke begriper, og derav motsetter meg, er bruddet på prinsippet ‘never to change a winning team’.
Avslutningsvis, ser jeg meg oxo nødt til å stoppe eventuelle anklager om å være av samme alen pelsbrukere. For mitt vedkommende har det så lenge jeg kan huske vært av ufravikelig betydning å finne ut av hvor kjøttet en velger å spise kommer fra, -i den betydning å finne ut hvordan dyrene hadde det da de levde. Her legges betydelig med ressurser ned på å kun handle kjøtt fra gårder hvor dyrene levde et godt liv [hvilket oxo gjelder for meieriprodukter & egg]. Fjærfe kjøper jeg overhodet ikke, da selv de beste innen denne virksomheten ikke er godt nok. Aller helst spiser/kjøper jeg viltkjøtt da det i dettes natur ligger at de har levd som naturen har foreskrevet, hvilket like fullt gjelder at de blir tatt av et rovdyr, som i dette tilfellet koker ned til å bli meg..
