Spørsmålene jeg virker alene om å stille..

Reklame | Adviral

Jeg har for så langt tilbake jeg kan huske stilt spørsmål ved nær sagt alt mulig. Nå er det i og for seg mange som har et vitebegjær og kunnskapstørst i seg, men for mitt vedkommende, dukker det til stadighet opp spørsmål som til min forundring ingen andre syntes å ha stilt! Noen går inn på hva som må sies å være relativt kontroversielle emnefelt, mens de aller fleste er relatert til de mest trivielle, daglidagse emneområder..

df-foto 

 

Kanskje er det imidlertid slik at vi er mange som sitter rundt på hver vår tue med et hav av spørsmål vi, til vår egen forundring, tilsynelatende er alene om å stille? Kanskje sitter vi der og holder tilbake med de fleste av disse spørsmålene av frykt for å miste anseelse? Jeg mener.. Det er en ting å være meningssterk med en hang til det kontroversielle, men et skrulling-stempel med ditto overbærenhet og manglende respekt, derimot, syntes i allefall for meg å være noe ganske annet..

Men når det er sagt, er det ikke dermed sagt at denne nølingen er noe jeg syntes jeg kan akseptere. Ikke bare ønsker jeg å utvide horisonten min gjennom å fremlegge egne spørsmål for andre å besvare og/eller reflektere over, men like fullt å få del i den innsikt som eventuelt måtte ligge i å få fremlagt de spørsmål andre muligens måtte sitte inne med..

Her følger så et knippe av mine tilsynelatende unike spørsmål:..

 

 

– Et av de mest hverdagsrelaterte spørsmål, er hvorvidt, og eventuelt hvordan bær kan benyttes i hht å få i seg de anbefalte ‘5 om dagen’?.. Jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at disse må være fullt kvalifisert hva næringsstoffer angår, og at det dermed kun er størrelsen det kommer an på..(?)

– På motsatt ende av skalaen, hvilket vil si av det mer kontroversielle slaget, lurer jeg på hvordan det kan ha seg at vi hvite, europeiske kvinner syntes å ha gjennomgående betydelig flere ‘issues’ hva fruktbarhet angår enn fargede kvinner. Ikke bare gis en inntrykk av at det blandt andre etnisiteter råder en høyere befruktningsprosent ved samleie, men om mulig enda mer påfallende syntes det å være hvordan deres fruktbarhet syntes å komme upåvirket gjennom vesentlig større påkjenninger enn her på berget. Her kan jeg bare vise til hvordan f.eks kvinner i den tredje verden ikke lar seg stanse av hverken kriger eller hungersnød, mens det her på berget svært ofte er nok med en ekstra hard treningsperiode hos en idrettsutøver, og vipps! Det var den mesntrasjonen!.. Her kan jeg nevne fra egen tid som aktiv idrettsungdom at jeg titt og ofte ble møtt med undring over at jeg faktisk hadde menstrasjon hver 4 uke, uten noen som helst ‘slinger i valsen.. Videre er jo dette det aller første varsku i hht uvettig slanking for vårt vedkommende, mens det for andre etnisiteter fremdeles fødes unger etter år med hungersnød og annen faenskap. Dette får meg til å undres over hvorvidt vi nord-europeere rett og slett har et biologisk handicap eller noe..(?)

– Når det kommer til den konspiratoriske emneboksen, har jeg levd i en mangeårig undring over hvorvidt det finnes de mer eller mindre skjulte makter og makthavende som er fullt bevisst hvilken forvaltningsmessig krise det ville blitt dersom staten (i betydelig grad) skulle oppnå det målet den har satt seg for det ønsket samfunn gjennom gjeldende lover og regler.. Det jeg mener her, er rett & slett om det finnes de som er fullt klar over at dersom kriminalitet og lovbrudd i vesentlig grad skulle blitt bekjempet, ville faktisk hele systemet etter alt å dømme kolapse, og dermed besørger at slikt ikke skjer?.. For dersom la oss si 95% av alle lovbrudd ble bekjempet.. Da ville vi for det første få en mengde arbeidsledige innen politi og fengselstjenesten, i rettsvesnet og forvaltningen. Og som om ikke det var nok, ville jo også den befolkningsprosenten som per i dag er fengslet eller står utenfor arbeidslivet grunnet rusmisbruk og/eller livnærer seg gjennom kriminell virksomhet føye seg inn i den samme, allerede overfylte ledighetskøen!..

 

heggen foto 

 

– Også kan vi jo ta en kjapp tur tilbake til hverdagslighetene til slutt ved å legge frem det paradokset som syntes å være ved at det på den ene siden produseres kosttilskudd hvis innehold f.eks tilsvarer næringsstoffene vi finner i grønnsaker, og dermed kan benyttes som en erstatning for et manglende inntak av disse, mens det samtidig utbasuneres at disse ikke kan erstatte et inntak ‘the old fashion way’..(?) For all del.. Jeg skjønner jo at det å få i seg de nødvendige vitaminer, mineraler, osv i pilleform ikke gir ‘carte blanc’ til et kosthold bestående av kaker, slikkeri og gatekjøkkenmat, men samtidig driter like fullt menneskekroppen i hvorvidt den får i seg dette og hint gjennom å tygge brokkoli eller å svelge ei pille. – Ergo; En kan trygt spise fiskemiddagen, kjøttkakene, osv, osv uten grønnsaker dersom disses bidrag til kroppen inntas på annet vis. Hvorfor i himmelens navn det er blitt spikret opp de mest rigide lovhjemler i den hensikt å stanse denne selvfølgeligheten i å nå inn hos folk, er noe jeg virkelig ikke kan begripe..

 

 

Er psykopatiske trekk et samfunnsgode?..

Reklame | Adviral

De fleste av oss assosierer psykopatiske trekk med fullblods psykopater; Umennesker blottet for empati & nestekjærlighet som fyller sikringsanstaltene i fengsler over hele verden..
Nå er det imidlertid slik at stadig fler såkaldte forståsegpåere sverger til et langt mer nyansert syn på dette. Her skilles for det første mellom det å inneha en viss grad av det som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk og det å falle inn under definisjonen psykopat, mens det for det andre ikke bare hevdes at psykopati er en gradsbetegnelse hvis skala vi alle har vår plass, men at de som scorer relativt høyt på denne også er å regne som en samfunnsnødvendighet!.. 

 

df-foto

 

Selv tilhører jeg den gruppen jeg vil tro utgjør det overveldende flertallet når det kommer til denne spørsmålsstillingen, da jeg må innrømme at jeg har store vanskeligheter med å fri meg fra de negative assosiasjoner jeg har byggd opp rundt dette med psykopati. Samtidig har jeg denne forbannede velsignelsen, eller velsignede forbannelsen, alt etter som, som gjør det tvingende nødvendig å gå disse såkaldte gitte sannheter nærmere etter i sømmene. – Uansett.. For tross min motvilje, var jeg, etter å ha gravd frem den ene dokumentaren og avhandlingen etter den andre om emnet, faktisk nødt til å innrømme at denne, for meg, nye tenkemåten hadde sine poeng. Om jeg er enig i konklusjonen, derimot, stiller jeg meg fremdeles uviss til..

Hva dette dreier seg om, er kort oppsummert de psykopatiske trekk som går på dette og i langt større grad tørre å ta risiko enn andre, det å ha en klar visjon om den raskeste og mest effektive vei frem mot det ønskede målet, og det å kunne ta seg opp og frem på denne vei uten å la seg hemme nevneverdig av følelser i det en legger avsted langs denne veien. Eksempelvis, blir det i stadig fler finansinstitusjoner bevisst tatt i bruk psykopattester, hvorav en høy score faktisk er betinget ved ansettelser i høye stillinger. Årsaken er at disse firmaene anser det som et gode at deres folk er i stand til å kjøre på i den hensikt å nå til topps uten at følelser og samvittighet i hht det som f.eks følger av personlige tragedier ved slikt å slå konkurrenter konkurs o.l.  På den annen side, ville vel jeg personlig tenkt meg om to ganger før jeg satte listen for høyt m.h.t graden av psykopati i så henseende, da dette brått ville resultere i et menneske som heller ikke gikk av veien for å la eget firma gå dukken i det øyeblikk dette skulle være å anse som det mest lønnsomme for det respektive individet..

 

 

Når vi nå har kommet dithen hvor jeg vil tro alle [så godt det lar seg gjøre] er inneforstått med hva dette dreier seg om, er tiden inne for å legge frem det hypotetiske moralske dilemma som følger:

Altså.. Forestill deg følgende scenarie: Du entrer et rom hvor det befinner seg en baby. Problemet er at denne babyen [med 100% sikkerhet] vil vokse opp til å bli en despot hvis forbrytelse mot menneskeheten vil overgå den av Adolf Hitler. I denne krybben, finnes også ei pute, og du har et kvarter på deg.. – Vil denne babyen være i live når du forlater rommet?? [Glem de logiske brister som følger realismen i dette scenariet, og bare foreta vurderingen ut ifra de opplysninger som er gitt].

Denne er ganske så tøff, ikke sant!? For mitt vedkommende, ‘surret’ den rundt i hodet i dagevis etter at jeg fikk den fremlagt, og jeg kan enda ikke påberope meg å ha kommet frem til noen endelig konklusjon på hva jeg ville ha gjort. Etter den drøye uken jeg har hatt å tygge på den, har jeg imidlertid kommet dithen at jeg er nær ved å ha forsonet meg med at jeg, av hensyn til det overhveldende gode’, ville sørget for at tidenes folkemord ville blitt stanset gjennom å mane frem alle de grelle bildene fra konsentrasjonsleire o.l jeg evnet å oppdrive for å evne å gjøre det som måtte gjøres i så henseende. Men når det er sagt, var det nok ikke bare babyen som ville blitt ofret av hensyn til menneskehetens fremtid, men etter alt å dømme også essensen i det jeg i dagens normaltilstand anser for å være meg selv..

Her vil jeg imidlertid være påpasselig med å påpeke at intet kan sies å være mer rett og godt enn noe annet. Hva en kommer frem til er helt og holdent basert på ens egne, personlige moralske & etiske prinsipper strukket til ytterpunktet. Det som imidlertid er et faktum, er at de som innehar en dose av disse per definisjon psykopatiske trekk som dette med å ha en overordnet fokus på målet, er de som ville sørget for at utysket ikke fikk vokse opp, for å si det slik.

 

 

For mitt vedkommende, er vi nå kommet dithen hvor jeg har ansett det som mest nærliggende å gi det alternative/nyanserte synet rett i sine betraktninger. Dette fordi jeg vil tro de fleste, selv blandt de som ville forlatt babyen levende, like fullt som de med motsatt konklusjon, har kommet til denne endestasjonen gjennom en nidid vurdering, og derav ser godet i at babyen ikke fremdeles er i live i det en forlater åstedet..

Men dette er nå en gang kun et hypotetisk tankeeksperiment uten relasjon til virkelighetens verden. Det som imidlertid er en realitet, og det i aller høyeste grad, er at verden per i dag, er ledet av mennesker som befinner seg svært så høyt oppe på psykopatiskalaen. Denne vissheten, får iallefall mine tankebaner tilbake til det svært så skeptiske utgangspunkt i ekspressfart! For det er faktisk en kjennsgjerning at det ikke bare blandt den økonomiske eliten, men også blandt våre politiske ledere, på alle nivåer, befinner seg et svært så urovekkende antall aktører med en skyhøy psykopatiscore. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke potensielle katastrofer av global karakter vi lever med grunnet de posisjoner som er gitt mennesker som USA’s president Donald Trump, Nord-Koreas Kim Jong-un, russernes president Putin, osv..

På den annen side, anser jeg dette temaet for sannsynligvis å ha mye upløyd mark, og derfor være noe jeg vil søke ytterligere kunnskap rundt. For hva jeg enn måtte ende opp med å mene om dette og hint i fremtiden, er problemstillingen uansett å betrakte som særs interessant!..

 

Så priviligert at en lar seg fornærme for alt!

Reklame | Adviral

Norge har praktisk talt okupert topplasseringen på FN’s årlige rangering som det aller beste tilholdssted på planeten. Videre tilhører vårt lille land den ypperste elite når det kommer til rikdom (-Og da mener jeg rikest i ordets fulle betydning, og ikke i forhold til folketall e.l, men som de som innehar den største formuen i verdensbanken).  Av verdens rundt 7,5 milliarder (-altså 7 500 000 000) mennesker, tilhører vi de skarve 5,2 millioner som har vunnet jackpot hva fødeland/statsborgerskap angår. Så hvorfor i helvete lar vi, klodens mest priviligerte, oss fornærme, og gjerne innta en offerrolle i tillegg i full visshet om hvilke belastninger som tynger de resterende 7 494 800 000 eksemplarer av menneskeheten?.. 

 

foto: heggen

 

En glimrende illustrasjon på hva jeg vil til livs i dette innlegget, gis gjennom den utviklingen som fant sted i løpet av de månedene den berømmelige #metoo -kampanjen gikk sin seiersgang over hele verden. Hva som begynte som en fantastisk aksjon rettet mot seksuell trakasering på arbeidsplassen, og førte til at en rekke menn i lederstillinger endelig ble stilt til ansvar for sine ugjerninger, gjennomgik en utvikling hvor rammebetingelsene for hva som faller inn under kategorien ‘seksuelle overgrep/trakasering’ ble videre og videre for hver uke som gikk. Som jeg vil tro de fleste kjenner til, kulminerte jo dette i at vår store #metoo -sak dreide seg om at Ap -politiker Trond Giske, i likhet med de fleste andre av nasjonens menn, ved et sted mellom 5-10 anledninger har gjort seg skyldig i pinlig forførerkunst på julebord og i taxi-køen etter en over gjennomsnitts ‘fuktig aften’ på byen. Der kampanjen i sitt opprinnelsessland, USA, førte til at folk som Hollywood-produsent H.Weinstein & landslagslegen for turnjentene endelig ble stilt til ansvar for sine  ugjerninger av værste og groveste sort, viste den etterhvert offentliggjorte rapporten at vår mann hadde måttet dyttes vekk etter å ha ‘veltet over’ det såkaldte ofret i det de delte en taxi hjem, hvorpå et annet ‘offer’ kunne melde å ha måttet sette mannen på plass etter å ha forsøkt seg ved å ta henne på låret, o.l.

Og det er nettopp her vi kommer til poienget: Enkeltstående episoder hvor en får stoppet umiddelbart er IKKE trakasering! Ei heller er tilnærmelser og sjekkeforsøk, uansett hvor tåpelig eller irriterende de måtte fortone seg, overgrep! Et klaps på rompa i ny og ne, selv om disse i og for seg er uønsket, gjør en ikke til et offer!! For noe må vi da for faen kunne tåle! – Og i jobbsammenheng er nå en ting, men når det i tillegg lages et helsikes hurlumhei over noe som virkelig ikke ligger langt unna på byen i de små timer, da er det virkelig galt fatt, spør du meg..

Det er imidlertid ikke bare på det seksuelle plan det hyles i vilden sky av ofre for de tåpeligste ‘formærmelser’ og ‘krenkelser’. Mens advokatstanden gnir seg i hendene, invaderes landets rettssaler av ilske ‘kvasi-krenkede’ krav om oppreising for de ‘traumer’ som følger slikt som eksempelvis for påpørende å måtte oppleve at det respektive personalet ikke har utvist den ønskede flid i forbindelse med påkledningen som er gitt deres kjære å bære i det hans/hennes nå sjel- så vel som livløse legeme enten skal graves ned for en luktfri forråtnelsesprosess, eller at det forlatte ‘skallet’ rett & slett skal elimineres der og da gjennom å brennes opp med rubb & rake. – Uansett tør jeg påstå at det er avdøde knekkende likegyldig hvorvidt dennes jordiske etterlatenskaper ble iført den stilige smokingen, fiskerhatten han var så glad i, eller favorittsjalet hun bar ved enhver anledning!  Det er nemmelig en ting representantene for SAMTLIGE trosretninger enes om, det være seg om en er kristen, muslimsk fundamentalist, reinspikket ateist eller er trogen følger av den gode & lubne Buddah; Det mennesket som engang bebodde denne kroppen er ikke lenger der! Om en tror det finnes noe slikt som en sjel, og at denne eventuelt fortsetter sin eksistens når kroppen er ferdig, eller om en anser dette for å være usannsynlig, har ingenting å si i denne forbindelsen; Uansett er det nemmelig ikke denne personen som befinner seg i kisten. Det er kun ‘skrotten’, om en kan bruke det uttrykket, da sjelen, bevisstheten, jeg’et eller hva en nå måtte velge å kalle det enten har forlatt denne for nå å ha inntatt en annen form, eller rett & slett har opphørt å eksistere.

 

df-foto

 

Videre har vi jo de selvopphøyde herrer med sine forfinede fruer som får livskvaliteten ødelagt av alt fra at soveromsutsikten skjemmes av en eller annen bygning eller anretning som ikke innehar den estitikk som sømmer seg mennesker av deres selvoppnevnte overklasse. Her har vi jo selvsagt også det stadig vedvarende problemet med naboer som pålegges et ansvar for å holde sin side av gjerdet i tråd med herren og fruen av nevnte overdrevne klasses smakelige standard. En kan da virkelig ikke måtte finne seg i å måtte passe sine egne saker, og akseptere at ulike mennesker ønsker å forvalte egen eiendom på ulikt vis, kan man vel!?.. Nei, dersom det å kontakte pressen ikke fører frem, kan de ikke se å ha noe annet valg enn å gå rettens vei for å fremme sin rett til estitikk etter egen smak i omegnen. – Fuck alvorlige straffesaker, liksom, for her må retten settes asap da ‘fru Weideman Rosenquist’ (or whatever) har fått sin prisbelønnede hage besudlet av en uklippet plen med tilløp til regelrett rot på naboeiendommen!

Jeg kommer heller ikke unna den bloggverden jeg selv representerer i forbindelse med denne utingen med lage de voldsomste stormer (som grenser mot orkan) i vannglass over de mest absurde ting.. Da jeg, for hva jeg vil anslå å være en 5-6 ukers tid tilbake, som seg hør og bør så mange andre dager satt meg ned med en av dagens ferske aviser, bladde jeg meg etterhvert frem til en sak som omhandlet en av landets, og blogg.no’s mest besøkte bloggere. Selv hadde jeg imidlertid enda tilgode å besøke nettstedet, da genren rett og slett ikke er innenfor mitt interessefelt. – Og sjangsen for å få meg innlemmet i følgersamlingen ble ikke noe større etter å ha addet denne saken til min kunnskap og viten, for å si det slik..

Her var det nemmelig slik at Pilotfruen Julianne Nygård og hennes etter alt å dømme flyvende make var bevilget et storslått oppslag i en av landets riksdekkende aviser i forbindelse med hva de proklamerte som et overgrep mot deres 7-8 mnd gamle sønn. ‘Å herregud, er han forsøkt kidnappet, eller har noen kommet farende og feid vognen hans overrende?’ er tanker som for meg syntes naturlig å fare gjennom hodene over det ganske land ved bruk av denne terminologien. – Men det er nok verre enn som så; De sjokkerte foreldrene hadde nemmelig oppdaget at guttungens navn var blitt misbrukt av en produsent for barnevogner (eller hva faen det måtte være av baby-stæsj) i sin markedsføring! At ‘ofret’, hvis sak de her talte, dreier seg om et drøyt halvårsgammelt spedbarn som enda ikke har antydning til språk eller bevissthet for annet enn gjennom primale skrik & hyl å påkalle sine foresatte for å få dekket sine primære behov, synes fullstendig irrelevant i hht den offerrollen det intetanende guttebarnet er gitt.  Til tross for at jeg overhodet ikke har noen kjennskap til familien Nygård, bortsett fra herr Nygårds yrkestittel (hvilken jeg ikke makter å unngå på det mest banale vis å  påpeke hans hustru har tatt i bruk i markedsføringen av SITT foretak), er jeg alikevel ikke et øyeblikk i tvil om at baby Nygård er, og også for fremtiden vil være fullstendig uberørt av at hans navn visstnok skal ha blitt sneket inn ett eller annet sted i dette firmaets kundeopplysningsfora. Det var nemmelig ikke slik at ungen var blåst opp med navn & bilde i en massiv reklamekampanje eller noe. Etter hva jeg kunne forstå av artikkelen, var det som nevnt kun snakk om en bagatellmessig greie på nett.

Greit nok at denne barnevognprodusenten (eller hva nå det var) har tatt en spansk en her, da foreldre og foresatte skal gi sin godkjenning for det som angår barn. Med andre ord, har altså den respektive piloten med frue forsåvidt rett i sine anklager fra et ensidig juridisk ståsted. Men så kommer vi atter igjen til kjernepunktet ved denne utblåsningen:.. Nemmelig at noe må en da for faen kunne tåle!  For dersom det skulle gjøres alvor av å gå til sak for dette, må jeg jo bare si at ressursene som dermed vil måtte benyttes i hht de ikkeeksisterende konsekvenser som følger at en babys navn er urettmessig brakt på bane i forbindelse med typ en produktomtale for babyutstyr! Greit nok at de finansierer saken selv, men dette har jo ingenting å si for f.eks at et rettslokale unektelig vil opptas, osv.  Videre er det for meg også noe rent menneskelig som skurrer her.. Jeg mener.. Feil begås! Jeg liker bare ikke tanken på et samfunn med individer som ikke kan la noen ting bare passere.. Denne saken kunne f.eks garantert blitt løst på minuttet dersom dette forurettede pilotfolket i stedet for å bære seg som om enden var nær hadde tatt en enkelt telefon til markedsavdelingen for dette firmaen, og bedt om at de gjeldende matriale ble tatt ned pga at de ikke hadde gitt vsitt samtykke!

En slik holdning til den urettmessige navnebruken, er faktisk noe som vil kunne påvirke den purunge fyren, da det å fremme det å vise romslighet vil bidra til at han etterlates en arv i form av et varmere samfunn..

Det meste kan faktisk fint la seg løse ved et eneste enkelt ‘Unskyld’..

 


 

16 sider verden ikke har visst om meg!

Reklame | Adviral

De fleste av oss har vel våre særegenheter i form av spesielle [- gjerne noe flaue] sider og personlige egenskaper de færreste, om noen vet om. -Vel.. Her har du et knippe av mine.. 

 

df-foto

 

Jeg kan ikke fordra grønnsaker: Liksom i barndommen, kan jeg fremdeles ikke utstå andre grønnsaker enn brune bønner, og siden jeg samtidig er opptatt av å få i meg de næringsstoffer kroppen trenger, tyller jeg daglig i meg et arsenal av vitaminpiller/kosttilskudd.

Jeg ELSKER å fly, og jo mindre fly og mer turbulens det er, desto artigere er turen for meg:  Jeg har en godt over gjennomsnitts dragning mot høyder, og syntes intet i denne verden er kulere enn å befinne meg ombord i et fly. Det er faktisk så skrudd at reisemålet er flyvningene til og fra fullstendig underlegent. – Og enda mer ‘fucka’ er det at turbulens for meg, representerer det absolutte max-punkt for thrill, hvorpå jo mindre flyet er, desto bedre. Det sure er imidlertid at normale medmenneskelige hensyn krever at en legger bånd på seg i hht å la dette komme til uttrykk i en setting hvor nær sagt samtlige ombord går fra en følekse av sterkt ubehag til regelrett panikkangst av tredje grad.. Det eneste som kan toppe en turbulent flytur for meg, er; A) Å endelig få muligheten til å hoppe ut av den gitte farkosten, og B) Den ultimate [men dog så lite realistiske] ønskedrømmen om en romferd..

Jeg kan ikke sies å ha dårlig sangstemme, da jeg faktisk ikke kan påberope meg å ha noe sangstemme i det hele tatt:  Dette er faktisk ikke en overdrivelse fra min side, da jeg er blitt belemret med min fars gener på dette området. Dette fenomenet kan best beskrives ved å vise til mitt faderlige opphavs påtvungne istemming i barnesanger i sin tid. Mannen mangler utrolig men sant så fullstendig evnen til å utforme en melodi at en umulig kunne vite om han var i gang med ‘Mikkel rev’ eller ‘Bæ, bæ lille lam’ dersom det ikke var for teksten. Mest ekstrem er dog min tante, som ingen nålevende i min familie som noensinne har hørt synge. -INGEN!! -EVER! Mine forfedre var i sin tid en ansett ‘kjøpmannsfamilie’, hvis kjendisstatus gjorde den manglende stemmeprakten kjent i omegnen med det resultat at den har gått under betegnelsen ‘Henriksen-stemme’ langt inn i min levetid. Jeg er ikke SÅ gal, da jeg i det minste kan utforme enkle melodier i de lavere toneleier. Derimot har en skjebnens ironi gitt meg en dose musikalitet & gehør fra morssiden oppe i dette, slik at jeg har lært meg å spille en rekke instrument, -samt å til fulle kunne høre hvor jævlig mitt eget instrument låter, for å si det slik..

‘Frognerfitte’ på utsiden, og nord-norsk bryggesjauer på innsiden: Jeg har ikke tall på alle de som har fortalt hvordan de nærmest kviet seg for å møte meg, da jeg har en lei tendens til å fremstå som en ‘stuck-up bitch’ for folk som bare har sett meg. Overraskelsene er derfor minst like hyppige i det jeg åpner munnen, og ikke bare viser meg som helt normalt folkelig, men som en krysning mellom en britisk hooligan og en trailersjåfør fra Finmark på innsiden (haha).

Jeg dras som en magnet mot alskens varianter av ekstreme, særegne mennesketyper:  Går en f.eks mine vennelister, så vel som omgangskrets nærmere etter i sømmene, vil man oppdage at min krets i vesentlig grad består av slikt som idrettsstjerner [gamle som nye] og andre hvis livsmål/karriærer har krevd oppofrelser hinsides fatteevne på den ene siden, mens det på den andre siden, er en tilsvarende gjeng som på sett & vis kan sies å tilhøre de førstnevntes motstykke; Nemmelig folk som har vært å kjent bunnen av et helvete på jord, hvorpå de har klart/er på vei til å klare å komme seg levende ut, som f.eks eks narkomane, overgrepsofre, mentalt forstyrrede/syke, osv. Det er noe iboende denne ekstremiteten som faktisk danner grunnlaget for hvorvidt en person er av typen jeg bånder med utover det mer overfladiske bekjentskapet.

Jeg kan sove 18-20 timer i løpet av et døgn: Jeg har en mild form for narkolepsi (sovesyke), hvilket nær sagt gjør meg i stand til å kunne sovne når og hvor som helst. Det kjipe er imidlertid at slikt som kinobesøk er mer eller mindre fåfengt, da sjangsene er store for at jeg vil sove bort deler av filmen siden jeg ikke bare kan reise meg e.l for å riste av meg det trøtthetsanfallet som er gitt å komme sittende stille i dunkel belysning..

Jeg er tilnærmet begge-hendt: På de fleste områder, har jeg imidlertid, av ulike grunner, vendt meg til å bruke enten høyre eller venstre hånd [ev. fot]. Dette har tidvis avstedkommet med noen nokså sære utfall, som f.eks at jeg spretter ballen med venstre hånd, mens jeg kaster med høyre, og at jeg spesielt i ungdomstiden nøt diverse fordeler av å ha to forskjellige håndskrifter.

Jeg er en såkaldt ’empat’, også kaldt hyper-sensitiv: Av undergrupper innenfor dette, er jeg en intuitiv- dyreempat.

Jeg har eksistensiell angst: Hvilket vil si dødsangst, -eller mer korrekt; Angst for at selve ‘ånden’ eller ‘egoet’ skal opphøre å eksistere. Det er derfor noe skikkelig herk ikke å ha noen religiøs tro, men klynger meg til håpet om at bevisstheten alikevel består etter at kroppen har ‘tatt kvelden’, hvorav forklaringen i stedet er å finne i fyskken.

 

df-foto

 

Jeg er en ‘grubler’:  Dette punktet er nært knyttet sammen med det forrige, da jeg så lenge jeg kan huske har brukt en uforholdsmessig stor del av livet på å lete etter svar på de ‘store spørsmålene’, eller rettere sagt, momenter som fører meg nærmere disse svarene.

Jeg er rastløs, og må bestandig ha noe å fikle med:  Det være seg å kludre/tegne på et papir, sitte å trykke på data/mobil, etc. Dette har ført til at jeg ofte har måttet forklare folk at jeg følger med på hva de sier osv selv om det kan se ut som om jeg er opptatt med noe helt annet, og/eller at de rett & slett kjeder meg.

Jeg liker kun melk fra mammas kjøleskap:  Av en eller annen uforklarlig grunn, drikker jeg kun melk [uten smakstilsetning som sjokolade e.l] fra mammas kjøleskap. Slik har det vært igjennom hele livet, uavhengig av flytting, skildsmisser og de kjøleskapene som har kommet og gått opp gjennom årene..

Jeg er en svoren ‘space-geek’:  En annen særegenhet som har fulgt meg hele livet, er en ekstrem interesse/facinasjon for astronomi. Som barn, var jeg av den typen som i dag figurerer på ulike talk-show med en eller annen ekspertise [det være seg alt fra bilmerker til dinosaurer eller statsledere]. Som voksen, er det den delen som kalles kosmologi som opptar mest, hvilket vil si de skikkelig ‘spaca’ sidene ved universet, slik som sorte hull, string-teorien & the big bang.

Jeg har aldri kunnet godta ‘gitte sannheter’:  Mens folk flest tar til seg gitte sannheter, slik som f.eks at et demokrati er å foretrekke fremfor et diktatur, er jeg ute av stand til å godta stort uten først å ha gått de etter i sømmene for så selv å gjøre meg opp en mening om dette stemmer eller ikke. Etterhvert som jeg vokste til, ble det imidlertid stadig oftere snakk om sannheter med skjulte modifikasjoner, for å si det slik..

Jeg er svært meningssterk, og uten evne til å holde disse tilbake:  Denne siden førte til særs god karakterer i norsk muntlig, men kan også være litt slitsom, da det ikke er bestandig det er gehør for meninger med en tendens til å gå utenfor de oppgitte rammer av politisk korrekthet o.l. Men uansett hvor fåfengt jeg vet det vil være å ytre mine standpunkt i en gitt forsamling, er det rett & slett fysisk umilig for meg å holde kjeften lukket..

Jeg er vimsete og upraktisk:  Mine talent, ligger helt klart på teoretiske plan fremfor det praktiske.

Jeg må sies å være en såkaldt ‘gramma-nazi’:  ‘Gramma-nazi’ er betegnelsen på folk som henger seg opp i skrivefeil, hvilket inkluderer både rettskrivning såvel som gramatiske feil. Selv er jeg gudsjelov ikke blandt de ekstreme, og har ytterst skjelden latt meg irritere av slikt som enkeltstående stavefeil av typen som følger slit som å bomme på tastaturet eller å ha blitt overstyrt av auto-correkt/stavekontroll, osv. Det er først når det kommer til elementære gramatiske feil og mangler det begynner å koke i toppetasjen for mitt vedkommende, og da spesielt dersom den respektive teksten er nedfeldt av en yrkesskribent. Da når irritasjonen et uforholdsmessig høyt nivå over slikt som f.eks manglende kunnskap i hht reglene for og/å, da/når, stor/liten bokstav, osv. – For ikke snakke om at det råder en allmenn ‘boikott’ av å benytte den korrekte konjuksjonen for norske hunnkjønnsord, -hvilket er ‘ei’, og ikke ‘en’..

 

 

Slik ville jeg sett ut ifølge trenden..

Reklame | Adviral

Nå later det gudsjelov til at denne trenden fra helvete som de siste årene i stadig økende grad har fått jenter/kvinner til å fikse på utseende til det absurde er på vei tilbake, men vi har enda et godt stykke igjenfør vi kan erklære utysket for passèe, for å si det slik. I den forbindelse vil jeg gjøre mitt for å få speedet opp denne prosessen, om enn aldri så lite, i form av en etter beste evne realistisk presentasjon av hvordan jeg ville sett ut i dag dersom jeg hadde fulgt de rådende trender hva ansiktet angår.. 

 

 

stock photo

 

Jeg tenkte først å benytte et bilde hvor jeg var usminket, men kom frem til at jeg heller ville ta utgangspunkt i slik jeg gjerne fremstår til daglig (på jobb o.l), hvilket innebærer en helt normal, lett dagmake-up. Årsaken er rett & slett at det ikke er noen grunn til å gå ‘all in’ for å gjøre forskjellen  så dramatisk som mulig, -fordi den er mer enn nok drastisk med det den er, uten noen som helst virkemidler!

Hva jeg har gjort, er rett & slett å benytte Photoshop til å endre utseendet mitt i hht den siste tidens trend med filling, løshår, osv tilsvarende det de mange ‘moteslavene’ har gjort i denne tiden. – Og resultatet.. – Ja, hva skal jeg si?..

 

 

Som svoren forkjemper for folks rett til full bestemmelsesrett over eget liv & kropp, vil jeg selvsagt støtte folks rettigheter også på dette punktet. Men når det er sagt, sitter jeg med en sterk fornemmelse av at folk, og da spesielt ungdom, lar tidens trend ta styringen over deres egen, subjektive formening av hva som er vakkert og hva som er mindre flatterende, for å si det slik. Ofte er det imidlertid lettere å se realiteten presentert av- oh på en tredjeperson, og dette fører oss dermed til formålet med dette innlegget..

Så.. Hva er så DIN ærlige mening i sakens anledning?

 

 

Supre Life-Hacks!

Reklame | Adviral

Som representant for den mennesketypen som bestandig er ute i siste liten, i tillegg til å være det mest ubrukelige husmoremnet som tenkes kan, for ikke å glemme rimelig lat, er jeg på en konstant jakt etter gode life-hacks; Geniale triks som vesentlig forenkler og speeder opp hverdagens ulike gjøremål..  

 

df-foto

 

 

->>  Dra en post-it lapp [med limet ned] mellom radene på tastaturet ditt for å få rensket opp for støv, smuler og annen skitt som uungåelig samler seg innimellom tastene etterhvert.

 

->> Ved mangel på vinopptrekker, bare skru en skrue ned i korken, for sp å dra den opp med spikertrekkeren på en hammer.

 

->>  Få drikkevarene kalde i turbofart ved å pakke flaskene inn i vått toalett/tlrkepapir før du putter de i fryseren i et kvarters tid.

 

->>  Søl fra rennende ispinner kan elimineres ved å dra en muffins-kopp over pinnen slik at denne fanger opp sølet før det når hendene.

 

lifehacks.org

 

 

->>  Ha avispapir i bunnen av søppeldunken for at dette suger til seg sølet i stedet for at dette skal få dannet det sedvanlige motbydelige seige laget som ellers ikke er til å unngå oppstår nedi der.

 

->>  Bruk lommelyktfunksjonen på mobilen under/gjennom ei vannflaske, da dette vil gi en lanterneeffekt med vesentlig sterkere lys med ditto større rekkevidde.

 

->> Å legge ei tresleiv tvers over en kokende kjele, forhindrer av en eller annen grunn at det vil koke over.

 

->>  Smør litt vacilin på puls-punktene før du påfører parfyme, da dette gjør at duften varer vesentlig lenger.

 

 

Onaner eller Krepér!..

50 år har gått siden de såkaldte 68’erne startet det som har vist seg å bli tabuenes endelikt. I dag er det knapt noen tabuer igjen. Vi snakker om sex like fritt som vi snakker om været, homofile/lesbiske har tilnærmet full aksept, onani har gått fra å forårsake blindhet og sinnsykdom til å bli tilnærmet livsnødvendig.. 

 

 

[foto: VG]

Utviklingen som har skjedd i løpet av disse 50 årene er jo udiskutabelt særdeles positiv, og en stadfestelse av at det meste var virkelig ikke bedre før. Hva angår hetrofil sex i sin helhet, og en stadig større del av den homofile har vi imidlertid nådd dithen hvor nok er nok. -Vi vet alt vi trenger å vite, og ‘over-sharing’ inntreffer regelmessig i samtaler. Kvantespranget hva angår følgene av å onanere/unngå å onanere er et skoleeksempel på at den økte åpenheten resulterer i at det som faktisk er realiteten bare blir stående i en forbigående periode før det går videre ut og forbi sannheten til at det nærmest blir gitt å være ødeleggende for kropp og sinn dersom en ikke gjør det/gjør det ofte nok.

 

 

Med lanseringen av p-pillen og videreføringen av ‘abortloven’ fra 1960 som fra 1/1-1976 overlot det til kvinnen å ta avgjørelsen om svangerskapsavbrudd frem til utgangen av 12 svangerskapsuke, var ikke uønskede barnefødsler lenger noe problem.  [foto: ukjent/viralt}]

 

Sannheten, -at dette overhodet ikke er skadelig på noe vis, og faktisk har en positiv effekt på stress og derav stressrelaterte plager, har vært den samme til alle tider, og den vil heller ikke endre seg! Fakta forblir fakta uansett hvordan de etiske retningslinjer, tabuer og grenser fortoner seg i det aktuelle tidsrommet i den og den kulturen og aldersgruppen. Problemet er at vi er i full gang med å gå over til den andre ytterligheten i denne lovprisningen av onanien. Vi har allerede kommet dithen at folk vekselsvis ikke blir trodd eller at det er noe ‘galt’ med de dersom de ikke onanerer, og da er vi jo snart like langt ute på villspor igjen; Det er da vitterligen heller ikke slik at en ‘dævver’ av onani/orgasmemangel heller!..

Videre ser en utviklingen av en kultur, og da spesielt blandt de unge, hvor sex og følelser er i ferd med å rives fra hverandre som om de utgjorde hver sin side av et papirark. Her var utvilsomt en sprekk i glasset udelt positivt for å fjerne oss fra den moralske tvangstrøyen med jomfruelighet til ekteskapet, og den slags. Seriemonogami er så absolutt ikke å forrakte, da dette forhindrer at en blir tvunget til å bli værende i forhold som ikke fungerer, eller at en går til alters uten å kjenne hverandre på det intime plan i det hele tatt. Det er først når folk generelt og ungdom spesielt blir gitt den oppfatningen at grenser for hva som føles komfortabelt skal feies til side. -Verdien blir bestående i det å få prøve alt; Det er blitt et ‘try-seksuelt’ sex-press! Det er nemmelig en vesensforskjell på det udelt positive i å ha friheten til å prøve og kjøre på etter eget forgodtbefinnende uten nedlatenhet & stigmatisering, og det å føle et press på at dette er noe en bør/må gjøre. Da får vi atter igjen et unaturlig forhold til sex, bare på den andre ytterkanten.

foto: df-foto 

 

Hva jeg mener helt konkret, er at det allerede er i ferd med å utvikle seg en norm på at en er ei ‘snerpete og innskrumpet kjærringspetakkel’, eventuelt dødskjedelig ‘goodie-two-shoes’ som ikke har ‘levd’ uten å ha hevet seg rundt på både trekanter & fler-kanter, dratt i vei med en ‘Nordtug’ som overhodet ikke er relatert til kappløp på snødekke, høstet erfaring med homofil/lesbisk sex som hetro & hetrofil sex som homo, for ikke snakke om de nevnte kanter med ymse kjønnsinndelinger. Endeløse erfaringsutvekslinger m.h.t steder, situasjoner & stillinger gjør at de av oss med en noe begrenset fantasi i kombinasjon med en gitt dose bluferdighet det har vist seg vrient å bli kvitt har marginalt å bidra med. Hjelpemidler & ‘leketøy’ får et stadig villere design, og nyheter enhver med respekt for seg selv forsøke for så å elske popper opp som paddehatter.. Med en gang noe blir stemplet ‘unormalt’ i negativ betydning, bør en reagere, for da er det mest sannsynlig en uheldig utvikling på gang.

 

 

Jeg må innrømme at jeg syntes det meste av sexleketøy ser ut som regelrette torturgjenstander jeg ikke ville turt prøve om livet mitt sto på spill..   [foto: kondomeriet]

 

 

Sannheten er jo at vi alle har ulike behov, preferanser og grenser, og at det dermed er langt ut til de ytterkantene hvor vi kan begynne å snakke om avvikere. Det er jo her vi bør holde oss, og ikke konstruere avvik der det ikke finnes. Betegnelsen ‘avvik’ burde forbeholdes uakseptabel/ulovelig seksuell adferd, mens andre variabler burde plasseres i kategorien ‘individuelle forskjeller der de hører hjemme.

___________________________________________________________________________________________________

 

 

– The perfect tan in 2 minutes! Share the code BRONZED15 that gives your followers a 15% discount and earn 15-20% per sale. ✔︎ A natural result without stains. ✔︎ Caring for the skin Does not clog pores. ✔︎ Easy application and beautiful scent without bad odor.

Det tabubelagte ønsket om en fortsatt enerådende nordisk kultur

Reklame | Adviral

I følge den politisk korrekte kutyme det siste tiåret, skal Norge være et flerkulturelt land. Våger en ymte frempå med noe annet, følger beskyldninger om rasisme umiddelbart..

 

 

 

Men er det virkelig så galt å ønske at Norge skal beholde sin norske kultur? -At det skal forbli norsk?..

Ikke sånn å forstå at vi ikke skal ta i mot, og hjelpe de som trenger det så langt det lar seg gjøre. Det er overhodet ikke det det er snakk om. Ei heller at de som kommer ikke skal få den samme frihet til å være seg selv, utøve sin religion og fremme sine verdier som resten av oss. Videre er det en selvfølge at alle skal behandles likt uansett etnisk opphav. Det det er snakk om, er imidlertid om deres kultur skal innlemmes i den offisielle norske. Skal f.eks moskeer og muslimske helligdager likestilles med vår kristne kulturarv?..

 

 

It doesn’t matter if you’re black or white.. 

 

 

Nå skal det sies at jeg ville foretrukket at all religionsutøvelse ble undratt fra staten, og derav måtte finansieres med egne midler. Men deres kulturelle ‘etterlatenskaper’, som helger & helligdager er jo noe ganske annet. -Jul feires like fullt om vår herre og hans sønn ikke ofres en tanke, for å si det slik, nettopp fordi denne høytiden er blitt en sentral del av den norske kulturarven. Mennesker med en annen kulturarv skal selvsagt få markere de også, men i mine øyne er det dog ikke rom for å bevilges ferier og fridager i så henseende. Ei heller er jeg interessert i å måtte leve med bønnerop flere ganger om dagen. Videre skal vi i mine øyne få beholde våre matvaner. Når det f.eks ikke serveres mat inneholdende svinekjøtt på skoler som Stovner videregående, hvor det er en høy prosent elever med muslimsk bakgrunn,,blir jeg faktisk provosert. All respekt for ikke å spise dette, men dette får de rett & slett ta ansvar for selv. Her i norge er det tradisjon å spise svin, ergo skal baguetter med ost og skinke tilbys ved norske skoler.

 

 


Jeg er stolt av min norske kulturarv, hvilket også inkluderer det og raust dele av våre goder. [foto: norges turistforening]

 

 

Videre syntes jeg virkelig ikke norske jenter skal behøve å bli sett ned på, eller langt værre, å risikere voldtekt fordi vi går i korte skjørt. Å komme fra en annen kultur er overhodet ingen formildende omstendighet i så måte, da jeg anser det som de nyankomnes ansvar å tilegne seg den nødvendige kunnskapen om kulturen og levesettet på stedet, og derav ta i mot den hjelpen som tilbys i hht intergrering. Dersom dette levesettet ansees forkastelig, ja, da får de rett og slett bare dra herifra. Vi skal ikke behøve å finne ut etnisitet, og rette oss etter disse når vi hilser på folk. Er håndtrykk å anse som pornografisk, eller det å tiltale en av motsatt kjønn for den saks skyld, -take it or leave it! Slik gjør vi det her, og da har de som kommer bare å infinne seg med dette om de ønsker å bli boende. -Enkelt og greit. Jeg forlanger full respekt i eget land, slik jeg respekterer andre.

Om folk anser det for å være rasisme, får det være opp til de. Jeg nekter å la meg styre, og ikke minst kneble av redsel for negativt ladede merkelapper. Hva som måtte følge av slikt, er noe jeg fint kan leve med, da det både er særs viktig for meg personlig å kunne gi uttrykk for mitt syn, i tillegg til at det er av avgjørende betydning for ytringsfriheten som sådan at folk ikke kvier seg for å ytre sine standpunkt.

 

 

7 Mennesketyper som booster livet ditt

Reklame | Adviral

For noen dager siden, tok jeg for meg personlighetstyper en ikke er tjent med å ha i livet, så da tenkte jeg å følge opp dette med å gjøre oppmerksom på hvilke personligheter som beriker ens liv. 

 

df-foto

 

♥  Selvfølelse-boosteren:  Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.

♥  Den rause:  Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.

♥  Positiviteten/optimisten:  Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.

♥  Den joviale:  En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.

♥  Party- og latterboosteren:  Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..

♥  Den som gleder seg på dine vegne:  Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen da jeg ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.

♥  Den rettferdige:  Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg.  Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.

 

Mullah [fucking] Krekar

Reklame | Adviral

Mullah Krekar er sannsynligvis landets mest forhatte innbygger vedsiden av mannen bak 22 juli-massakeren, Anders B. Breivik. En samlet nasjon vil ha ham sendt ut av landet, hvilket jeg ikke kan forstå annet enn skal være fullt mulig juridisk sett. Hva våre folkevalgte angår, later det derimot til å være en tverrpolitisk enighet om å beholde utysket i landet. – Forstå det den som kan..  

 

df-foto

 

Mullah Krekar klarte å sno seg inn i ferdrelandet som kvoteflyktning en gang tidlig på 90 -tallet, for deretter å få karret til seg rettighetene til en norsk statsborger ved at hans kone og barn får innvilget norsk pass. Jeg har faktisk såpass peiling på juss at jeg vet hvilke hindringer statsborgerskapet innebærer i hht å få ham utsendt. Videre har jeg like fullt forståelse for det juridisk umulige i å utlevere ham til nasjoner hvor han risikerer dødsstraff.

Men.. – Og det er faktisk ikke bare et ‘men’ her..

Vel.. La oss begynne med en kjapp gjennomgang av mannens historie her i landet:

For det første, fikk Krekar som nevnt innvilget sitt opphold her på berget som kvoteflyktning, og mens familien bosatte seg permanent, for så å ende opp som norske statsborgre, lever husets herre en ‘long distance’ pendlertilværelse mellom kongeriket og gamlelandet. Her hadde han en sentral rolle i oppbygningen av fundamentalistiske terrorgrupper/celler, som på begynnelsen av 2000 -tallet slår seg sammen til den organisasjonen Krekar så er blitt kjent for å fronte; Ansar al-Islam.  Ansar al-Islam er vel kjent for sine tette bånd til al Qaida, og Krekar har vært oppført på FN’s liste over nevnte organiserte terroristgruppering siden 2006.  Organisasjonens hovedfunksjon var å være bindeledd mellom al Qaida og Saddam Hussein.

I denne perioden, gjør disse organisasjonene, med Krekar i en sentral rolle, seg skyldig i en massakre mot de Kurdiske selvstyremyndighetene i nord-Irak, og det er her vi støter på problemet med å sende ham tilbake ‘dit han kom fra’.  Greia er imidlertid at Krekar fikk sitt opphold innvilget som kvoteflyktning i 1991, og har dermed brutt vilkårene som hefter ved nettopp dette gjennom å returnere til hjemlandet i etterkant!

 

VG

 

Av mullaens ‘merrittliste’ på hjemmefronten, kan nevnes at han i løpet av to(!) skarve marsdager i 2012 rakk å bli dømt til 5 års fengsel for draps- og terrortrusler, før han dagen etter(!) blir huket inn av Politiets sikkerhetstjeneste [PST].  Tre år etter, blir han atter pågrepet og siktet, denne gangen for oppfordring til straffbar handling, hvilke ble fremsatt i selveste Dagsrevyen.  – Og herfra har det bare ballet på seg med en endeløs rekke av brudd på straffe/terrorlover og rettssaker om utkastelse og utleveringer, uten at noe av betydning har skjedd uten at vi står på stedet hvil, for å si det slik..

Selv hadde jeg faktisk et lønnerlig håp om endelig å bli kvitt mannen da den nåværende regjeringen tok over for den rød-grønne 1 2014, men den gang ei..  Nå skal det sies at regjeringen med Sylvi Listhaug i spissen, i mine øyne har gjort mye bra i hht å holde innvandringen nede, men her kommer vi til det punktet hvor det ‘strander’ fullstendig for mitt vedkommende.. – For mens vi fremdeles er belemret med dette utysket av en terrorist som i tillegg til beviselig, og med vitende & vilje å ha brutt med vilkårene for oppholdstilatelsen, ble det ikke nølt et sekund med å regelrett feie det norske statsborgerskapet til Mahad Mahamud, som ikke har vært annet enn en ressurs for landet siden han kom hit som statsløs fra Syria. For denne velintegrerte praktborgeren samt hele hans familie, ble imidlertid alt juridisk knyttet til dette med statsborgerskap feid tilside under påskudd av løgnaktige opplysninger uten noen som helst form for lov, dom eller hva det ellers måtte være. [Her vil jeg benytte anledningen til å gi kred til medblogger Sofie-Elise Isaksen for hennes engasjement for å få saken frem i lyset].

For meg, fremstår det fullstendig ubegripelig at det til dags dato ikke har latt seg gjøre å bli kvitt en verdenskjent terrorist, som ikke er innvilget statsborgerskap, knyttet til organisasjonen som sto bak 11 september -massakren i USA, og derav er en trussel mot rikets sikkerhet, mens  statsborgerskapet til en mønsterborger er blitt fjernet med et pennestrøk! Og på toppen av det hele har terroristen som sagt også systematisk brutt vilkårene for sitt opphold, -med forsett!..

 

 

Og det værste av alt, er jo at galskapen på langt nær stopper her!  For mens jeg forstår den juridiske begrunnelsen for at den norske stat i sin tid ikke kunne utlevere mullaen til USA grunnet landets praktisering av dødsstraff, fremstår det komplett ubegripelig at vi ikke kunne anse oss rause nok til å innfri italienernes ønske om å få faenskapen tilsendt i 2015! Så vidt jeg vet, er risikoen for dødsstraff i Italia nemmelig ikke større enn den er er, hvilket vil si ikke-eksisterende. Hva er da problemet!? Hvorfor i himmelens navn kan vi ikke sende Mullah Krekar til Italia etter brudd på vilkår for opphold, trussel mot rikets sikkerhet, bøttevis av domsavsigelser på at han skal landsforvises, og ingen risiko for dødsstraff eller annen fare for sikkerheten enn den han løper hvor enn han måtte bevege seg!? Det er rett & slett mer enn jeg er i stand til å begripe..