Et av de mest grunnleggende faktorer som agvjør gutter/menns smakspreferanser, er hvorvidt det er pupper eller rumper som ‘fenger’ mest, og kan derfor inndeles i ‘breast-men’ & ‘butt-men’. Innenfor disse kategoriene, er det selvsagt like variert i hht hva den enkelte tiltrekkes av som det er for oss jenter, men ut i fra hva jeg selv har fått erfare, er det imidlertid et gjennomgående skille hva personlighetstrekk angår på de to grupperingene; ‘Butt-men’ er klart best!!
En grei mengde trening kombinert med hva naturen har gitt meg, har resultert i at jeg utseendemessig endte opp som hva som er best beskrevet som ‘prototypen’ på den høye & tynne gaselle -typen. Dette innebærer en veltrent bakende som demmer opp for et frontparti som [så absolutt] ikke er særlig å skryte av, lange bein, smal midje, etc. Resultatet blir dermed enkelt og greit at de som dras mot denne typen, dras mot meg, så den oppmerksomheten jeg har blitt til del av disse gjorde at jeg ikke engang lot merke til de andre, -de som dras mot andre typer, inntil en kveld.. Kvelden jeg for første gang tok i bruk tidens nye BH -trend med luftputer for en ytterligere økning av volumet enn hva tilfellet er med de standardkombinasjonen spieler og de små tøyputene som puttes i fra siden, med det resultat at jeg for første gang ‘pirket borti puppe-gruppen’..
foto: ukjent/via google
Jeg har i tidligere innlegg vært inne på hva som gjorde at jeg valgte bort silikon, men denne opplevelsen er en av de faktorene som i aller høyeste grad bidro til beslutningen om å forbli naturlig som ikke er blitt nevnt. For denne ørlille tilnærmingen til ‘puppe-gutta’ var nok til å gi meg et klart innblikk i utfallet av å ha en appell her kontra det jeg var/er vant med; For her var det gjennomsyret med harry, sleaze-bags, imotsetning til den generelt classy opptrednen som rår blandt mine ‘ass-men’.
Så.. ‘Puppe-gutter; – Skjerpings!! ‘Rumpe-gutter; Dere er bare best. -Love ya’ <3
Selv om jeg er langt mer ‘easy-going’ enn det kan gis inntrykk av her, er sivilisert oppførsel et krav for å få oppmerksomhet fra denne kanten.
Blogging og blogger er både gøy å gjøre, og underholdende og/eller interessant [alt etter som] å lese. Bloggen som konsept, er like vidtgående hva form & innhold angår som bladhyllene hos Narvesen, og en fantastisk medieplatform for alle å nå ut til betydelig flere enn de ellers ville ha gjort. – Men.. Som en også kan si det;
Aldri så godt at det ikke er galt med noe!…
foto: df-foto.
Det kan kanskje hores rimelig brutalt, men ikke desto mindre er det nå en ufravikelig sannhet at der alle får slippe til, der er det jo også fritt leide for det som måtte være av idioter, narcissister, psykopater, og narcissistiske psykopater.. Videre, har vi mobbere, elendige forbilder, alskens mer eller mindre udemokratiske politiske ekstremistrer, og de som rett & slett bare er drit-kjedelige.. Ikke sånn å forstå at en må være enige, for en kan gjerne være uenig om alt for min del, bare en står for noe som er gjennomtenkt, og veloverveid.
Dessuten er det med blogg-irritasjoner som med øvrige irritasjoner; Det er ikke gitt at det er DE det er noe galt med. Det kan nemmelig like gjerne være meg!..
Ikke desto mindre.. Her følger de tendenser, elementer og episoder jeg har festet meg ved som helt ‘sprengt’ og/eller rett & slett bare jævlig irriterende i blogg-verdnen:..
Skribenter som ikke kan skrive:
Altså.. For voksne mennesker med skriving som levebrød, det være seg forfatter, jornalist eller blogger, må en da kunne forlange at vedkommende faktisk har en skriftelig formuleringsevne som tydelig overgår en gjennomsnittelig ungdomsskoleelev. Jeg snakker ikke om rigid flisespikking av slikt som tastefeil, autokorrekt som gjerne gjør alt annet enn å korrigere, osv, men rett og slett et gjennomgående dårlig språk; Gramatiske feil, dårlige formuleringer, bruk av gale ord, og generelt lite variert setningsoppbygging gjennom f.eks å åpne flerfoldige setninger på rad med samme ord [‘det’, ‘dette’, ‘jeg’..] Når det i tillegg er hos en toppblogger, som derav innkasserer en superlønn, en finner dette, kan jeg virkelig ikke si hva som irriterer mest av den dårlige kvaliteten på utgivelsen grunnet vedkommendes åpenbart manglende yrkesstolthet, og alle de tusner som ikke krever mer av hva de velger å bruke tiden sin på..
*
Sutrende toppbloggere:
Altså.. At nettroll og mobbere er en uting, er klinkende klart for enhver med en fullt fungerende tenkeevne og sosiale ferdigheter innenfor normalen. Like så er det heller ingen tvil om at ressurser bør settes inn for å ta tak i dette problemet slik at denne typen aktiviteter på nett det i det minste blir kraftig redusert. At dette blir tatt opp av bloggere så vel som andre medier, er dermed både viktig og nødvendig. For enkelte, dreier det seg imidlertid ikke lenger om tidvise ‘oppgjør med problemet’, men endeløs, tilnærmet daglig sutring over ødelagte selvfølelser [tidvis med ditto fabuleringer om bloggingen er verdt det], med påfølgende utgreininger over dager i krampegråt over det slemme de er blitt fortalt, fulgt av insinuasjoner om svekket livskvalitet/livsutfoldelse. Jeg er klar over at dette for noen kan fremstå kynisk, men det jeg vil frem til, er at dette er noe alle er fullstendig klar over følger med det å være blogger eller annen type aktør innen sosiale medier per dags dato. Burde det vært det? Sef ikke! -Men like fullt ER det som det er. Begynner en å blogge, osv med mål om å nå opp med dette, mener jeg en selv har ansvaret for å ta for seg de negative aspektene som følger, og berede på å takle dette på forhånd. Har en det ikke i seg å kunne ignorere stygge kommentarer, og derav forbli uanfektet i full visshet om at dette KUN er kastet din vei for å fremskaffe nettopp de reaksjoner som ble nevnt over, vel.. Da mener jeg faktisk at blogging, slik forholdene er per i dag, desverre ikke er for deg.. Dessuten er det irriterende mange toppbloggere som syntes å leve i den tro at det ikke følger negative påkjenninger med å stikke hodet frem i driften av en millionbedrift.. Her råder også et så mangelfullt grep om virkeligheten at det er skremmende, da disse ikke evner å skille mellom mobbing og personangrep og skarp kritikk av arbeidet de presenterer og merkevaren de fronter. Også her lyder parolen at harde kritikker er et av de aspekter en må ta med i beregningen om en velger et liv i offentligheten. -Hvilket selvsagt også gjelder bloggere!
foto: df-foto
Overdreven bruk av irrelevante bilder:
Bilder hører jo med til konseptet, men det er grenser hvor mange selvportrett & selfies med liten eller ingen relevans til emnet jeg gidder å skrolle forbi for å komme til poenget, for å si det sånn. Her blir gjerne resultatet at jeg klassifiserer bloggen som ‘irriterende’, og forlater siden. Et par-tre selfies/portretteringer spredt nedover i innlegget er helt ‘innafor’, -utover det, bør det som måtte være av bilder være relatert til teksten/emnet. Dessuten er det vel strengt tatt ingen konkurranse som går på å bruke størst mulige filer! Jeg mener.. Når det selv med Get -nettet vi har her tar tid før en har fått opp det hele, kan jeg jo bare tenke meg hvordan det er for mange andre.. [Selv endrer jeg størrelsen så bredden som regel ligger på drøye 800 px, da jeg har kommet frem til at dette er stort nok til å bevare kvaliteten, men ikke så stort at det går ut over nedlastingen av siden].
*
Manglende innsikt så vel som selvinsikt:
Her refererer jeg til de tilfellene hvor det ikke er snakk om å være sterkt uenig i det som ytres, men at dette røper en uvitenhet og/eller manglende selvinnsikt uten sidestykke. Eksempelvis, har vi de som legger opp til de reaksjoner som vil komme, for så å kjøre på med sutringen. I sommer ble det jo en nyhetssak ut av episoden hvor Isabel Raad gjør nettopp dette ved å legge ut et bilde der hun formelig bader i dollarsedler, hvilket på toppen av alt var tatt i en hotellsuite i LA. Da er det faktisk intet mindre enn fortjent at den kritikken hun hadde jamret seg over å ha blitt utsatt for i forkant blusset opp igjen med uforminsket styrke! Av andre eksempler kan nevnes et tilfelle som ble meg bekjent via Mads Hansens Instagram, hvor vedkommende en hinsides stolthet over å ha å stått i mot “utseendepresset”. “Utseendepresset” i denne sammenhengen, var imidlertid gitt betydningen at det skal være et press for å forbli naturlig! Men som den tapre pioneren hun er, hadde hun [etter eget utsagn] utvist forbilledlig mot og standhaftighet ved å trosse [det såvidt meg bekjent ikke-eksisterende] ‘gruppepresset’, og fått seg fillers i leppene i størrelsesorden XL.. Videre har vi jo selvsagt saken som har vært oppe i samtlige medier; Anna Rasmussen [tidl. Mamma til Michelle] og hennes overraskende møte med norsk lov. At loven mot falsk markedsføring jmf. lotterilovens bestemmelser om at utlovet premiering må gjennomføres skulle gjuelde også for henne og hennes [million]virksomhet, kom som et sjokk på den ‘stakkars’ dama, og hun skal visstnok ha gitt sterkt uttrykk for at hun føler seg urettferdig behandlet på bloggen.. Den samme damen tro jo også til i hht å ta kritikk til etterretning, da hun byttet navn på bloggen/virksomheten for å få fokuset vekk fra seg når det kommer til overeksponering av unger i en grad der de nærmest blir som markedsføringsmatriell å regne. Dette faller jo imidlertid på steingulv, da hun i nøyaktig samme momanget lanserer datteren i dukkeform, – ‘Michelle -dukken’ til en pris i underkant av 1300(!) kr.
*
Egendefinerte ‘rammer’ for bloggere:
Bloggernorge er enormt mye mer enn 20 -åringer på topp 20 -listen. Den aldrende mannen i 70 -årene, fjellvandreren på noen og femti, den 30-something alenemoren og fyren som blogger om jaklt & fiske er faktisk i like stor grad en ‘blogger’ som rosabloggeren i nevnte aldersgruppe. Derfor klarer ikke jeg å la være å irritere meg over uttalelser om ‘blogger-miljøet’ når betydningen blir avgrenset til å gjelde et par-tre stykker. Irritasjonen går imidlertid over til provokasjon når det gjøres narr av bloggeren som med sine noen-og førti, er den eldste deltageren i ‘Bloggerne’ på TV2 Bliss. Jeg mener.. Hva faen har tallet på fødselsattesten med saken å gjøre!? Anne-Brit har da nøyaktig samme rett til både å blogge, markedsføre seg selv og generelt leve livet sitt etter eget forgodtbefinnende som alle andre!
Avslutningsvis, syntes det så absolutt å være på plass berømme dere som står bak alle de fantastiske bloggene der ute. Her finnes stoff for alle og enhver, og jeg finner selv stadig frem til flere blogger som går ut på mine interessefelt som jeg har enorm glede av å følge.
Teknologien har kommet så langt at vi ved hjelp av scanning av hjernen kan foreta detaljerte avmålinger av trigget aktivitet i de enkelte områder ved ulike inntrykk og opplevelser. Når en i tillegg har en temmelig detaljert oversikt over hvilke deler av hjernen som styrer hva, er vi faktisk nær ved å kunne forutse fremtidige grusomheter hos alvorlige forstyrrede mennesker med [tilnærmet] 100% sikkerhet. Altså: Det påviselig 100% uungåelig at det begås grove voldshandlinger om personen frigis i hht normen. Samtidig er jo vedkommende fremdeles uskyldig…
HVA GJØR VI??..
My very best ??? -look
foto: df foto.
Det var gjennom science fiction -filmen ‘Minority rapport’ fra 2002 -med Tom Cruice i hovedrollen, jeg først ble presentert for det etiske dilemma som følger dersom en forbrytelse kunne forutsees med 100% sikkerhet. I filmen fremlegges spørsmålet som følgen av en fjærn fremtids høyteknologi bestående av en hinsides ‘boosting’ av klarsynte evner. Til tross for at handlingen var både tåpelig og usannsynlig, er imidlertid problemstillingen som reises langt mer aktuell enn som så..
Selv ble jeg så facinert av dette paradokset av et dilemma langt før jeg ble klar over muligheten for at det kunne bli en realitet [dog i en ganske så annerledes setting enn hva tilfellet er i Spielbergs science fiction], uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. – Det er bare et av de hypotetiske problemstillinger som rett & slett bare er facinerende ‘mind-fuck’, uansett sannsynlighet for å kunne bli en realitet. Med andre ord er de interessante aspektene som følger dette etiske dilemmaet like fullt ’til stede’ uavhengig om en deler min oppfatning om hvorvidt vi befinner oss på trappene til å bli konfrontert med dette i virkeligheten eller ei.
For, uavhengig om du kan sies å forestille deg- eller forutse det gitte scenarie:..
Hva gjør vi den dagen vi står der med en som er påvist med [tilnærmet] 100% sikkerhet å ville begå drap [ev. drapsforsøk av værste sort dersom miraklenes tid enda ikke er forbi, og ofret overlever mot alle odds, samttidig som at vedkommende tas før neste anledning byr seg] i nær fremtid?.. Her er sannsynligheten for menneskelig såvel som tekniske feil å betrakte som ikke-eksisterende. Den eneste usikkerheten i så måte, er hvem ofret/ofrene blir, så det finnes ingen vei utenom å ta stilling til det umulige;
Hva faen gjør vi nå??
Hva veier tyngst når to av våre mest sentrale grunnverdier brått blir satt mot hverandre?..
Ville det med dette scenariet måtte åpne for unntak fra de uomtvistelige menneskerettighetene?
Innebærer den viten som følger denne [potensielle] teknologien at vi i det minste vil måtte lempe på menneskerettene ved at vedkommende blir underlagt et permanent og massivt vakthold [med de begrensninger i hht privatliv som følger]? – Eller har vi ikke annet valg enn å måtte begrense bruken av den viten vi her har fått til rådighet til kun å begrense skadeomfanget, i den betydning at det ikke hersker tvil om gjerningsmannens identitet i det en får avdekket første offer som matcher de data som foreligger? – At menneskerettighetenes suverenitet, i tillegg til grunnlovens prinsipper i hht rettssikkerhet rett og slett ikke lar seg rokke ved, uansett pris, og de ofre som utgjør denne prisen derav blir å regne som ‘collateral damage’..
Med et barns stolthet kan jeg meddele at jeg er blandt vinnerne av blogg.no’s sommerkonkurranse i kategorien Sommerkoppen 2018!
Dette var virkelig en stor og gledelig overraskelse, da jeg har sett så mange flotte bidrag.
Jeg tillater meg derfor i all hovmodighet å vie et innlegg til ren og skjær triumf. – Og for de som ikke har fått med seg mesterverket, eller ønsker å se det en gang til, er det bare å klikke på vinner-koppen under..
Avslutningsvis, vil jeg også benytte anledningen til å gratulere de andre vinnerne!
I en tid hvor en betydelig del av vårt sosiale liv foregår via sosiale medier, har disse blitt ‘allemannseie’, men alle er slettes ikke enige i hva som er rett & galt i hht bruken av disse. Et stadig tilbakevendende motsetningsforhold i så måte, er de hvis unger er viet en betydelig plass på deres sosiale mediekanaler sammen med ‘mamma-/pappabloggerne’, vs. de svorne motstanderne av hva de anser for å være utlevering, og i værste fall utnyttelse av disse forsvarsløse småfolk..
Dette motsetningsforholdet skiller seg imidlertid klart ut fra andre disputter som utspiller seg i samfunnet, da jeg enda har til gode å se de to opponentene barke sammen i en ordveksling. Alikevel er det helt tydelig en konflikt hvor to tydelig avgrensede sider står imot hverandre i henhold til hvorvidt det er greit å dokumentere ungers liv gjennom sosiale media; På den ene siden blogges det og legges ut bilder som aldri før med et stadig økende antall følgere, mens de som ikke blogger, poster eller følger disse hamrer løs på tastaturet i rykende harme over den skade motparten påfører sine barn..
Argumentet som går igjen hos sistnevnte, -‘nei-folket’, er at ungene, nå eller senere, vil oppleve det som legges ut som ydmykende. -At de blir hengt ut. Jeg er visstnok så langt fra noen ekspert innen barnepsykologi såvel som noe annet barne-relatert, men alikevel.. Jeg har nå engang vært et barn selv, så jeg har i det minste erfaring i hvordan denne barnehjernen i sin tid fungerte. På bakgrunn av dette, i tillegg til litt research blandt bekjente m/unger, er det for det første like store individuelle forskjeller på unger som voksne. -Barn er faktisk selvstendige individerer med sin egen unike personlighet helt fra baby-stadiet. Nå er dog dette i tidligste laget for å si noe om slikt som f.eks hvorvidt vi har med en inn- eller utadvent person å gjøre, om han/hun er rastløs eller rolig, osv, men jeg vil jo iallefall påstå at en har et rimelig klart bilde i god tid før skolepliktig alder. En logisk følge av dette, blir jo at det også vil være forskjell på hvordan barn og mindreårige føler i hht å bli ‘eksponert for offentligheten’, som det heter seg. Mens et utadvendt barn som elsker oppmerksomhet, osv, vil elske å figurere på foreldres blogger og sosiale medier, mens mer beskjedne og sjenerte barn er en åpenbart nødt til å holde utenfor. Dette er noe selv jeg ville ha skjønt helt instinktivt, uten at ungene behøvde ytre et ord i så måte. – Og når jeg, som ikke kan sies å være det en kan kalle en barnekjær person vet å kunne klare såpass, tar jeg det rett & slett som en selvfølge at det samme gjelder foreldre rundt om i det ganske land.
foto: fra animasjonsseriene The Simpsons & Family guy (via Google).
Videre fremstilles denne påstått skadelige eksponeringen som om dagens barn vokste opp under de samme forhold og forutsetninger som de selv, -noe som så absolutt ikke er tilfellet når det kommer til denne tematikken. Mens kritikerne legger ut om sin uro bla.a på grunnlag av det gjeldende argumentet på et vis som gir inntrykk av at de barna de gjelder derav skiller seg markant ut fra de andre barne. -At de blir hengt ut til spott og spe, avfotografert i sine mest sårbare, pinlige og private øyeblikk, mens knapt et smilende førsteklassebilde er å oppdrive av deres medelever/lekekammerater. Jeg sitter rett & slett med følelsen av at de i stor grad argumenterer ut i fra seg selv, og hvordan de ville reagert om private bilder var tilgjengelig for alle og enhver i sin egen barndom. Det virker nemmelig ikke som de har tatt det med i betraktningen at avbildede unger på Instagram overhodet ikke skiller seg ut i mengden hos en generasjon som er født inn i en verden hvor sosiale medier, med den eksponering som følger, er helt vanlig!
Det som unger og ungdom ikke trives med, er nettopp dette med å stikke seg ut fra gruppen gjennom noe som føles flaut og/eller ydmykende, da de gjerne trakter etter å ‘høre til’ ved ikke å skille seg ut. Dette innebærer jo at i en tid der ens liv er dokumentert på sosiale medier er helt normalt, vil dette, generelt sett, også være noe den enkelte er tilfreds med.
Når dette er sagt, er det imidlertid ansett for en selvfølge at de foresatte innehar og benytter seg av god, gammeldags dømmekraft hva det som legges ut angår. Ikke minst er disse, som jeg var inne på tidligere, nødt til å ha alle antenner ute i hht hva som er greit av eksponering av den enkelte. Forutsetter en imidlertid at vi har å gjøre med oppegående foreldre med ditto kjenskap og sensitivitet hva angår hva det enkelte barnet trives med, så mener jeg det faktisk er på tide at dette ‘nei-folket’ og ‘forståsegpåere’ jekker seg en god del hakk ned. Under de normale, gitte forutsetninger, er det ingen som er i nærheten av å kjenne ungene sine som foreldrene deres, for ikke snakke om at ingen er i nærheten av å være så opptatt av de respektive barnas beste som nettopp foreldrene. -Derfor syntes det virkelig som i allefall et minstemål av ydmykhet og respekt for den enkelte foresatte er på sin plass her, hvor det faktisk burde utvises et snev av respekt for deres dømmekraft i hht hva som er greit og ikke greit hva angår ungene deres..
Føkk Syria-krigen, Trump & President Duterte! For hva er et skarve blodbad eller å skryte på deg Hitlers effektivitet i sin nedslakting av de narkomane under et statsbesøk til Israel mot den krisen som har rammet vårt broderfolk i Sverige, og som dermed kan få ringvirkninger også her i landet:
Krisen som har slått ned som ei bombe i vårt naboland i øst, skyldes en teknisk svikt hos produsenten, hvilket omfang skulle vise seg å være av det omfang som har medført at butikkhyllene er rensket for O’boy. Nasjonen befinner seg i skrivende stund på randen av unntakstilstand, da ingen kan svare på hvor lenge denne tørken vil vare. Det er jo ikke tvil om at denne usikkerheten også gir stein til byrden for et allerede hardt prøvet broderfolk..
Hvordan situasjonen ser ut akkurat nå, er at det strømmer på med kynikere og kriminelle som skruppelløst robber katastroferammede områder uten tanke på ofrene. Det er bla.a fullstendig lovløse tilstander på svartebørsen, så vel som på E-Bay og lignende nettsteder, hvor ei bakke av det ‘brune gull-pulveret’ allerede har en utsalgsverdi på flere tusen kroner. Dette vil si en prosentøkning tilsvarende det antall tusen i utsalgsprisen, da veiledende butikkpris er satt til et sted mellom 35-40 kr. [inkl.mva]
Undertegnede, som er godt kjent med den Skandinaviske kulturen og mentaliteten, ser svært alvorlig på det som nå er i ferd med å utspille seg i nabolandet. Det hersker en urolig stemning i gatene, med enkelte tilløp til panikk. Disse urolighetene er antatt å øke etter som påkjenningen ved plutselig å få verden snudd på hodet, -som om ingenting lenger henger sammen øker til et bristepunkt for standig fler.
Det ser heller ikke lysere ut ved at O’Boy -nødskatastrofen som i disse dager rammer Sverige og det svenske folket later til å ha passert fullstendig under radaren utenfor Skandinavia. Dette innebærer at det iallefall ikke hva meg bekjent er igangsatt noen form for nødhjelpsaksjoner annetstedsfra enn Norge og Danmark, samt at jeg har mottatt ubekreftede meldinger på at ett eller annet kan være på gang fra Finland..
Det var alt jeg hadde for nå. Jeg kommer imidlertid tilbake med nye oppdateringer fortløpende!..
Vi mennesker er faktisk bemerkelsesverdig gode når det kommer til førsteinntrykket. I de fleste tilfeller, stemmer dette umiddelbare bildet av personen vi har forran oss oppsiktsvekkende godt med den personligheten vi har fremfor oss. Nå og da møter vi imidlertid på unntakene, hvor egenskaper og personlighet viser seg stikk i strid med det umiddelbare inntrykket. – Jeg er et slikt unntak:
Jeg er en ‘ulv i frogner-fåreklær’. – ‘Rølpe-dame i Frogner-cover’
foto: heggen.
Jeg kan ikke tidfeste når det gikk opp for meg at det synsinntrykket jeg sender ut til omverdnen, ofte gir et bilde av en helt annerledes person enn det jeg faktisk er. Antagelig har erkjennelsen kommet mer eller mindre gradvis ettersom det er blitt meg fortalt..
Det jeg iallefall vet, er at dette i det minste har vært fullstendig utenfor min bevissthet frem til tilnærmet voksen alder. Etterhvert som jeg, -og de gjevnaldrende rundt meg vokste opp, ble jeg også oppmerksom på andre ting som ikke viste seg å stemme overens med mine oppfatninger av virkeligheten og hvordan ting & tang hang sammen. Det ble etterhvert hevet over enhver tvil at dette her i bunn og grunn var roten til den særs dårlige selvfølelsen jeg slet med gjennom store deler an ungdomsskolen, og første halvdel av videregående. Pubertetsårene innebærer jo en viss usikkerhet for alle, og mens jeg levde i hellig overbevisning om at fraværet av alt fra Valentines-kort til telefoner og invitasjoner fra håpefulle små menn skyltes at jeg var ‘stygg’, viser det seg i stedet at jeg gjorde de usikre. I ettertid har jeg ofte fått høre hvordan de så meg som søt, men med et ‘mystisk, og ugjennomtrengelig skall’ det ikke lot seg gjøre for et ungt sinn å plassere og/eller forstå seg på. Deres tapre forsøk på å nå inn, oppfattet jeg som uttrykk for noe tilnærmet forrakt, og med en fremdragende evne til å skjule følelser, ble jo det observerbare utfallet bare et stadig mer ugjennomtrengelig ‘steinansikt’. Heldigvis blir ikke dette oppstarten på en slik ødeleggende form for misforståelse mellom en person og omverdnen, men ble kun en ungdomsgreie jeg gjerne skulle unngått, men heller ikke noe mer. Det spørs nok om ikke denne opplevelsen av ikke å bli ‘sett’, -.av ikke å være ‘pen nok’ også på mange måter har vist seg å være gunstig for en hvis fremtid skal bringe innenfor modellbransjen. -Og spesielt i en tid hvor dette nøt en enda høyere status, såvel som at det enda var langt færre forunt enn tilfellet er i dag, er det ikke tvil om at dette har etterlatt meg med egenskaper jeg neppe ville hatt uten denne erfaringen…
I det den pubertale usikkerheten gradvis tilbakelegges i takt med den enorme fysiske utviklingen en gjennomgår i det en går fra fra barn til voksen, hvis sluttprodukt ikke kan fornektes skulle vise seg å falle rimelig heldig ut for mitt vedkommende, braste jeg ut av alt som var av lukkede ‘skall’. Men tendensen til et forkvaklet førsteinntrykk beso..
Nå var vi jo imidlertid kommet dithen at lukkethet ikke lenger var en issue, samt at folk ikke lengre var redde for å trå feil ved å fortelle om overraskelsen de hadde fått i det jeg åpnet munnen. Stadige tilbakemeldinger gjorde det klart at denne siden hadde utviklet seg til å bli det forfinede, smått ‘stuck-up’ ytre som skulle vise seg å inneholde personligheten til et cast-medlem av Geordie shore.
Den positive overraskelsen som ligger i denne mis-matchen per i dag, har gjort at jeg ikke har lagt noen nevneverdig innsats i å få det intrykket som ‘møter øyet’ til å matche personen innenfor. Etterhvert har jeg også oppdaget at det å fremstå som om en ‘eier verden’ når en i realiteten opplever nervøsitet og usikkerhet på et helt nytt nivå faktisk gir en kjempefordel i en mengde sammenhenger..
Jeg har imidlertid øket bevissthet på å justere fremtoningen der det ikke har noe for seg å fremstå med en vestkantfrues stålkontroll, korrekthet og klassisk kjørlig eleganse som er Celina Middelfarth verdig. Dette krever langt mindre innsats enn en skulle tro når det kommer til vaner en har hatt med seg gjennom hele livet, for det som gjenstår når det kommer til den visuelle fremtoningen, sørger stemmevolumet for at de tilstedeværende i disse sammenhengene får rettet opp i løpet av minutter [ha ha]. – Når nebbet åpnes, og kaklet får strømme fritt for sensur, da flagger Frogner-skipet ut og vekk for aldri igjen å vende tilbake hva de inkluderte i dette selskapet angår, så dette førsteinntrykket har overhodet ikke noe potensiale i hht varighet, for å si det slik! 😉
Få andre tyller i seg kaffe som oss nordmenn, og mange av oss er faktisk helt avhengig av den for å fungere om morgenen. Det er imidlertid en allmenn oppfatning at kaffe ikke er noen sunn drikk [snarere det motsatte], -men det er nettopp det den er! Det har seg nemmelig slik at kaffe er å regne som en av de mest helsefremmende drikker på planeten!
♥ Kaffe øker vår evne til å utføre, så vel som vårt kaloriforbruk:
Koffein stimulerer sentralnervesystemet, samt øker kroppens metabolisme og oksidasjon av fettsyrer. Meta-analyser har vist at koffein øker ytelsesevnen med hele 10-12%.
~
♥ Kaffe gjør deg både smartere & lykkeligere:
Koffein er et stimulerende middel som øker frigivelsen av dopamin og norepinefrin. I tillegg til den oppkvikkende effekten og at vi blir mer oppvakte, gir dette en påviselig forbedring av konsentrasjonsevne og hukommelse, reaksjonsevnen øker, så vel som at det har en positiv innvirkning på humøret.
~
♥ Kaffe reduserer risikoen for Diabetes, type 2:
Observasjonsstudier har vist at risikoen for å utvikle denne sykdommen er redusert med hele 67% for de som konsumerer 3-5 kopper kaffe daglig.
~
♥ Kaffe reduserer risikoen for Alzheimer, Parkinson og Lever-kreft:
Kaffedrikkere har vist seg å ha redusert risikoen for å bli rammet av Alzheimers sykdom og Parkinson med så mye som 50-60%, mens risikoen for å utvikle leverkreft er minsket med 30-40%.
~
♥ Kaffe øker den forventede levealderen:
Kaffe er fylt til randen med ernæring! Den regnes faktisk som den største kilden til antioksidanter i det vestlige kostholdet, hvilket innebærer at den er en enda større kilde enn frukt og grønnsaker!
Disse undersøkelsene er utført ut i fra et konsum på 3-5 kopper kaffe daglig. Kort oppsummert, viser det seg altså denne alle morgeners ‘must’ av en drikk beviselig er enda bedre for helsen vår enn den er til å få oss opp i gryningen! Den eneste negativen verdt å nevne jeg har klart å oppdrive, er at kaffen jo har en noe vanndrivende effekt. – Sett opp mot dens ufatterlige positiver, sammen med det faktum at vi faktisk har ubegrenset tilgang til rent drikkevann fra springen, lurer jeg veldig på hvorfor vi gis inntrykk av kaffe som noe relativt usunt..(?)
Hvorfor er ikke disse faktorene opplyst for allmennheten!?
Nok en gang har det altså vist seg lønnsomt å være kritisk, og ikke automatisk godta de ‘gitte sannheter’ vi får prentet inn fra øyeblikket vi ankommer planeten. – Drikk kaffen din med den beste samvittighet..
En grubler på konstant søken etter ny viten, økt kunnskap, ideer og teorier, og har sterke meninger om det meste. En ‘duracell-kanin’ som piler utrettelig fra den ene oppgaven til den andre på jobb. En som er opptatt av å se bra ut, såvel som å være i tipp-topp form helsemessig.. Ved siden av en medfødt nysgjærrighet, er den stadige søken etter ny og/eller økt innsikt grunnet i en oppfatning om at dette gjør en bedre rustet til å håndtere de problemer & utfordringer en møter på livets vei.
Det finnes nemmelig også de sider og interesser kun de nærmeste er gitt innblikk i. – Sider den øvrige delen av bekjentskapskretsen ikke har den ringeste anelse eksisterer, og de jeg møter på min vei selv ikke i sin villeste fantasi ville kunnet knytte til den personligheten de har blitt presentert.
Den dype, vitebegjærlige, kjernesunne, sporty, arbeidsomme og smått spirituelle, meningssterke og oppegående personen omverden ser, innehar nemmelig også sider som fremstår som de rene paradox til disse. – Behagelige, dovne, etter sigende fordummende, og i aller høyeste grad karaktersvake sider som kommer til uttrykk og utspilles bak lukkede dører:..
♠ Nada ordenssans, og finnes ikke ‘huslig’..
Den pinlige nøysomheten som utvises i jobbsammenheng, er nær sagt ikke-eksisterende på privatfronten. Her finnes null interesse for interiør og den slags utover det rent praktiske, og hva husarbeid angår?.. Vel.. Jeg kan jo f.eks røpe at det som benyttes av glass, bestikk og servise som ikke er av papp og/eller plast kjøpes i dageligvaren og på Nille, da oppvasken tidvis ansees uoverkommelig, og derav finner veien til søppelkonteineren..
~~~~~~~~~~~~
♥ Ser ‘søppel-program’ med maximalt engasjement..
I tillegg til dokumentarer og kunnskapsprogram, følger jeg flere serier i kategorien ‘søppel-TV’ med maksimalt engasjement. Visstnok har jeg klart å kutte ut såpeseriene, men de har istedet blitt erstattet av en enda mer utskjeldt så vel som tomhjernet genre: Reality. – Og da snakker vi ikke typ 71° Nord, men de en minst av alt kunne forvente, også pga at jeg befinner meg langt utenfor gitte målgruppe; Her slukes nemmelig alt fra fra ‘Paradise hotel’ til ‘Ex on the beach’, – jeg har tatt steget fra ‘Jersy’- til ‘Geordie-shore’, for ikke snakke om de mildt sagt utagerende ‘Real housewives in [xxx]’, m.m.
♣ Grønnsaker erstattes av kosttilskudd..
Jeg klarer ikke smaken av grønnsaker, mens frukt gjerne er et helvete å skrelle, så en betydelig del av det daglige inntak av næringsstoffer sikres gjennom kosttilskudd. For å besørge samtlige av kroppens daglige nødvendigheter for å holde seg i tipp-topp slag, inntas 7 tabletter daglig. Kort oppsummert, er jeg en voksen med et barns smakspreferanser..
~~~~~~~~~~~~
♦ Det er en rekke dataspill og barneleker jeg aldri vokste fra..
Eksempelvis kan nevnes at jeg elsker ‘virtual pets’ og den typen barne-spill, og jeg har 4 såpebobleflasker, hvorav den ene er skikkelig fancy med ulike størrelser m.m som titt og ofte blir tatt frem [gjerne under påskudd av lek med hund og katter]. Ellers kan nevnes at ‘slime’ er like morsomt i dag som da jeg var 8, såvel som at jeg har flere dukker og teddybjørner stående rundt omkring, m.m.
Skammen ved å innrømme disse pinlige sidene, ble imidlertid overvunnet av nysgjærrigheten over hvorvidt jeg utgjør et sært unntakstilfelle i denne sammenhengen, et mindretall, eller om denne typen ‘out of character’ og tidvis usmakelige ‘guilty pleasures’ og private skyggesider kan vise seg å være vanligere enn som så?.. -Hvis motiv derav til fulle viser at de sunne, smarte og oppegående delen av min person på evig søken etter innsikt såvist er koblet til ‘slabbedasken’ for dermed å utgjøre en paradoksal, temmelig ‘skrudd’ og tidvis ubegripelig helhet!
Vi overstrømmes av tips og triks for å oppnå flest mulige følgere og ditto for ‘likes’. En gjenganger blandt disse, er kontinuitet gjennom å følge konsekvente mønstre. Jeg derimot, følger som seg hør og bør ingen mal og rigide opptegnelser her heller.
Jeg kjører mitt eget løp..
« foto: df foto »
Min Instagram er nemmelig stikk i strid med velmenende råd og anbefalinger for offentlige kontoer, en salig mix av yrkesliv, -eller yrkeslivene, får en vel nesten si, og privatliv -hvilket i aller høyeste grad inkluderer den firbeinte ‘ungeflokken’.
Ikke sånn og forstå at ikke jeg også er opptatt av følgere og det som følger med, og nå som det har dukket opp et par interessante ‘sponsor’ -tilbud, har jo dette med å holde økningen av følgerantallet ved like også fått en mer reell, -eller matnyttig betydning enn den pure ego-boosten [ha ha]. Samtidig er selve poenget med Instagram i mine øyne å presentere seg selv som menneske, for gjennom dette å nå andre som deler de samme interesser og/eller jobber i samme bransjer.
I mitt tilfelle, innebærer dette at det faktisk er et betydelig antall modellbilder inkludert, da foto-oppdrag har vært en særs kjærkommen del av livet mitt gjennom hele mitt voksne liv. Mitt glamorøse foto-utvalg dreier seg imidlertid for det meste om bilder jeg har fått tilsendt fra photo-shoots, da jeg hverken er noen ‘selfie’ -ekspert, eller har det helt store behovet for egenhendig å adde til kolleksjonen av ‘glossy’ fotos i helfigur for allmenn beundring. Det blir rett og slett litt for kleint for meg.
Modell-delen er riktig nok en betydelig del av mitt liv og virke, men den er imidlertid ikke enerådende. Jeg er likeså stolt av å representere resturanten, så vel som treningssenteret hvor jeg ellers tjener til livets opphold. Dette innebærer at også disse delene av mitt yrkesliv er representert. Dessuten er jeg opptatt av å holde figuren ved like, hvilket både er grunnet i et ønske og behov for å se bra ut, såvel som å bevare og forsterke den gode helsen. Det er derfor også innslag fra trening, i tillegg til at de jeg elsker aller høyest her i verden selvsagt figurerer på en betydelig del av bildesamlingen; ‘Pels-pøblen’, bestående av en Cairn-terrier og fem katter..
Vel.. Her følger et lite utvalg av min Insta-mix:..
Med ‘moder’n i forbindelse med bryluppet til broren min.
..Mens dette er fra trening.
På dette treningsbildet, er det imidlertid ‘Butt-Boosteren’ som står for tur..
..Mens jeg her er foreviget i forbindelse med en spinning-runde.
Videre, finner du som sagt et rikelig utvalg modell-fotos, hvorav bildet over er det siste i rekken…
..-av fotos fra diverse oppdrag med ulike settinger & uttrykk:
Litt flushing av designer vesker m.m er også inkludert på mine sosiale medier..
..Og det samme må da gjelde parfyme-kolleksjonen..
På resturanten venter det bestandig en overraskelse bestående av de beste retter etter arbeidstid.
.. -Her er noen fler eks på det beste frynsegodet ever:
Den firbeinte ‘ungeflokken’, her representert ved Cairn-terrieren, Ferrari, figurerer som sagt på en betydelig del av bilde-samlingen.
..Og her er fler eksempler i denne kategorien, bestående av Rusken, Knerten, Tassen, Twoface & Pepsi:..
Litt blomster & naturfotografier følger med..
..- hvorav de fleste er tatt ute på tur med den nevnte ‘pels-pøblen’ [Her følger både katter & hund med på tur!]
Disse rosene, er imidlertid et eks. på de fantastiske bukettene som får pryde bordene på jobb.
Ingen Instagram med respekt for seg selv kan imidlertid være uten i det minste å ha noen selfies inkludert..
..- både med og uten filtre og effekter:..
Og til slutt litt humor i ‘kvardagen’ ..
..med mer:..
Alle måtte ønske er hjertelig velkommen til å følge, så vel som å kontakte meg på Instagram også! – Du finner meg ved å klikke Insta-linken øverst på bloggen, eller rett & slett – HER –
