Et knippe tenåringsgutter som nektet å ta rektor i hånden under 10. klassens vitnemålsutdeling har nå skapt en voldsom ståhei. Greit nok at den respektive rektoren sikkert kunne håndtert situasjonen hakket bedre enn å ta konfrontasjnen i plenum med fullsatte tribuner bestående av foreldre, søsken, og faen hakke hans oldemor. Men i motsetning til slik pressen fremstiller episoden, er det også en annen, og mer dyptgripende side ved denne saken..
For dette dreier seg (selvsagt) om muslimske gutter, født og oppdratt i hjem som følger den samme kulturen som råder i hjemlandet. – En kultur som snarere er å betrakte som en ukultur der kvinner blir sett på som mindreverdige mannen, i tillegg til å være betraktet som en eiendel, og som man dermed bla.a ikke skal ha noen som helst berøring med, slik som f.eks håndhilsing.
Men nå har det seg jo imidlertid slik at de ikke lenger oppholder seg i dette respektive hjemlandet. Ikke for det at det menneskesynet generelt- og kvinnesynet som råder i denne kulturen hører hjemme noen sted, men det er nå en gang der de har innrettet seg på en slik måte, og det har vi vitterlig ikke her i Norge. – Dvs. før nå..
For som seg hør og bør, så får selvsagt disse guttene og deres foreldre all sympatien vinklet til seg i måten det intrufne fremstilles på. Knapt en kjeft har derimot tatt til orde for at de som velger å bosette seg her i landet er nødt til å innrette seg etter de lover-, uskrevne- så vel som skrevne, og den kulturen som gjelder her. Istedet legges det frem som om det er VI som skal innrette oss etter dem!
Dette er faktisk bare en dråpe i den store sammenhenget som utgjør havet. Saken er nemlig den at de styrende f.eks for lengst har eliminert alt som i det hele tatt kan inneholde spor av svinekjøtt er eliminert fra kantinene på offentlige skoler i områder med stor innvandrertetthet, som f.eks Stovner v.g.s. I mine øyne, er dette rett og slett opprørende, da ingen kan komme å si det ikke er skjedd en islamisering av samfunnet når det viser seg umulig å få seg det ultranorske lunsjmåltidet bestående av en baguett med ost og skinke.
Vi har altså en intolerant minoritet som, til tross for at de er i mindretall, bruker den vestlige toleransen til å endre samfunnet etter sin pipe. Dette er vitterlig ikke noe som bør undervurderes særlig mye lenger. Både når det kommer til den kapasiteten til de som allerede er her, og m.h.t at de etter alle solemerker vil øke i antall, og det raskt. For ikke bare blir det tatt inn x-antall fremmedkulturelle per år, men folk med tilhørighet i denne gruppen formerer seg også i en langt større skala enn hva tilfellet er hos den etniske delen befolkningen. Vi må huske på at dette er representanter for et folk og en kultur som har fucket opp sitt eget land til den grad at det er blitt ubeboelig. – Skal vi da tillate at de samme ødeleggende elementer får innpass her? – Eller skal vi heller ivareta det våre forfedre har blødd- og dødd for ved å gi klar beskjed at de nyankomne er hjertlig velkommen forutsatt at de innordner seg de norske forhold? – Take it, or just leave…
