Skikkelig Provosert!!

Altså.. Jeg klikker meg inn på VG-TV for å se helgens episode av Panelet med Vegard Harm og Morten Hegseth, hvorpå jeg da, som seg hør og bør, forventer å bli underholdt. Det ble jeg imidlertid ikke denne gang. For i stedet for å bli underholdt med siste nytt fra TV, kultur og underholdning, ender jeg opp med å bli provosert på et nivå jeg aldri før kan huske å ha blitt av et TV-program. – Når sant skal sies, er jeg regelrett rasende, på vegne av alle oss som pr. d.d utgjør ‘blogg-Norge’, i tillegg til utgiveren jeg selv har fått æren av å blogge under; Blogg.no. 

 

[heggen foto].
Tro det eller ei, men en er faktisk ikke avhengig av glaserte bilder som dette for å kunne titteluere seg som blogger..

Hva som faktisk fikk det til å koke så til de grader at trangen til å ‘få det ut’ ikke bare fremdeles var der, men var like påtrengende etter den obligatoriske timen jeg har pålagt meg selv taushet etter å ha blitt provosert på nett, var kort fortalt måten bloggkonseptet generelt og blogg-Norge spesielt ble erklært passé som følge av et relativt stort frafall av profilerte bloggere i løpet av dette året. Dette ble så poengtert ved fortløpende å vise bilder etter hvert som de leste opp navnene til Sophie-Elise, Anna Rasmussen og hun ‘Pilotfruen’ jeg aldri evner å huske navnet på. Dernest, nærmest på innpust, holdt de frem ved å gjenta det undertegnede bragte på bane i innlegget ‘Bloggerne’ blogger jo ikke! i juli (den 19, for å være eksakt); Nemlig at det blandt casten til serien ‘Bloggerne’ kun er Caroline B. Eriksen som faktisk drifter en blogg pr i dag. I det Berg Eriksen ble nevnt som eneste blogger i nevnte TV2 Sumo -serie, ble en sammenligning av hennes sidevisninger fra 2013 (hvor det knapt fantes bloggere i forhold til dagens antall utgivelser) og de hun kan skilte med i dag.. Ikke bare syntes dette respektløst ovenfor Berg-Eriksen, men også en sammenligning som er ubrukelig i den sammenhengen den ble brukt; For det første, var C.B.E den gang barnløs og langt fra like kjent som i dag, slik at all den tid hun virket ble dedikert til bloggen. For det andre, er det en naturlig følge av det enorme oppkommet av nye bloggutgivelser at dette vil ha en reduserende effekt på besøkstallene hos de som (før denne oppblomstringen) opererte på en langt mindre konkurranseutsatt arena!

 

[foto: df-foto]
En bør nok heller ikke være ‘knipen’ på å kle av seg litt om ens utgivelse skal kunne passere det her frontede sneversynet av hva som faller inn under blogg-begrepet..

– Og om jeg var aldri så irritert på dette tidspunktet, så befant den allerede sydende provokasjonen seg nå på terskelen til å bli bragt til et helt nytt nivå i det det siste skjermbildet fra C.B.E sin blogg erstattes av blogg.no’s toppliste på innspillingsdagen..

Jeg syntes å få et glimt av en ‘Gryende’ oppføring rundt 70’ende plass i det de zoomer inn på de rundt 20 utgivelsene som i hht den utviste attituden kan tenkes å kvalifisere til betegnelsen blogger av de totalt utgivelsene som utgjør listen over portalens 100 mest besøkte inneværende døgn. Jeg syntes også å få et glimt av ansiktene til to av mine bloggvenner, Brit, hvis blogg går under navnet ‘Kjerringtanker og Mette Ask før det fykes videre opp til toppens tinde mens det reflekteres over hva man skal lese nå som bloggene er passé. Svaret lar imidlertid ikke vente på seg, da Hegseths indre vekkelsespredikant runger ut sin begeistring over at veien nå later til å ligge åpen for de mange velskrevne og innholdsrike bokutgivelser, hvis innhold både er meningsfullt og givende i en ‘halleluja’ -hoiende røst som en av de nevnte predikanter på randen til å tippe over i tungetale..

 

Her kan jeg bare håpe at den kleinhet som fikk meg til å legge et filter for å skape et typ drømmeaktig inntrykk veies opp av den Mads Hansen -vennlighet som utvises ved å la kroppsformen/fasongen som sådan forbli uredigert..

 

Jeg, derimot, er i ferd med å tippe over av pur vrede. Ikke fordi Hegseth ikke har rett i at det burde leses mer bøker her til lands, og den kvaliteten som finnes blant disse utgivelsene, men fordi det blant disse 80-90 listeoppføringene som bare ble kostet forbi som om deres eksistens som en del av denne listen ble behandlet som om det var typ et irriterende massivt parti med annonser/reklame som må passeres for å komme til innholdet, finnes faen så mange velskrevne blogger med givende innhold! – Og med ‘givende innhold’ i denne sammenhengen, mener jeg nettopp den dybden, aktualiteten og det interlektuelle stimuli Hegseth henviste til; Utgivelser hvis innhold befinner seg lysår unna den mote- og skjønnhetsgenren som bloggkonseptet her begrenses ned til. For ‘bloggen er passé’, leve bøker og aktualitetsmagasiner’, utbasuneres det mens det på skjermbildet de har foran seg er listet x-antall utgivelser som innehar de eksakt samme kvaliteter som hylles i ‘halleluja’ -format i det de runder av med å ‘disse’ bloggeren som innehadde topplasseringen denne dagen at det faktisk var fysisk smertefullt å bevitne; For det at en godt voksen, normalt utseende familiemann som (jeg siterer) ‘tydeligvis er glad i å sove’ kunne inneha førsteplassen hos blogg.no, ble presentert som det avgjørende beviset for at bloggen i realiteten er ferdig som konsept. Her rundes det så av med å zoome inn på kokkejævlens sidevisninger etter å ha klikket seg igjennom en serie bilder fra den, i følge deres hinsides innsnevrede begrep, totalt mote- og skjønnhetsfraværende bloggen hans, med en siste, nedlatende antydning i retning de menneskene som utgjorde antallet sidevisninger oppført på den respektive bloggeren det siste døgnet..

 

[foto: df-foto]
Jeg elsker fotooppdrag så vel som arrangerte shoots for bloggen. Men likeså er dette et av de områdene jeg bevisst har valgt å kjøre en relativt moderat linje, da det ikke først og fremst er forskjønnede versjoner av virkelighetens ‘selv’ jeg først og fremst ønsker å fronte gjennom denne bloggen.. – For all del, ikke sånn å forstå at jeg ikke deler mine fotografiske ‘master-pieces’ både med stolthet og glede, men dog ikke på et narcissistisk nivå!..

Jeg mener.. Hvorvidt kokkens utgivelse er din greie eller ei, og likeså hva en måtte syntes og mene om mannen og det han står for som sådan, så er han og hans utgivelse like verdig betegnelsen ‘blogg’, ‘listetopp’, influencer, og hva nå enn det ellers måtte være av terminologi som en hvilken som helst ’20 -something’ som matcher det desverre så alt for vanlige bildet av en ‘blogger’; Blogger som hyller det vakre og luksuriøse, og hvor bloggeren selv figurerer i form av et bilderedigert forskjønnet alias av sitt virkelige ‘jeg’ har faktisk ikke monopol på betegnelsen ‘blogg’! Jeg  heller faktisk mot den tro at det ikke nødvendigvis er færre bloggolesere, men at konseptet er i ferd med å få et mer bevisst publikum; Et publikum som heller vet å sette pris på slikt som et hverdagsmenneskes helt normale gjøren og laden, en temablogger hvis konsept dreier seg om gripende, så vel som viktige tema, eller rett og slett en spirrevipp av en aktualitetsblogger med manglende respekt for de politisk korrekte kutymer?.. – Aktører  som på toppen av alt faktisk gidder ta seg bryet å svare folk som snakker (les; skriver) til de!?..

Jeg er i sjokk!!

Hvor lenge de har eksistert, aner jeg ikke, men de har iallefall klart å passere under min ‘radar’ inntil jeg i går fikk kvalmen kastet mitt i fleisen; Plastisk kirurgi -spill -hvorav brorparten sies å være for barn/ungdom! Jeg mener.. HÆ!??.. 

 

Her har jeg plukket ut en håndfull promo-bilder som av type er gjennomgående for disse RPG -spillene… 

 

Innledningsvis, må jeg presisere at jeg som type er hva som faller inn under begrepet ‘ruff around the edges’, for ikke snakke om liberalist på min hals. Det vil si at det skal særs sterk kost til for at jeg lar meg sjokkere, i tillegg til at jeg er en i huget forkjemper for prinsippet frihet under ansvar. Av dette følger at jeg nærmest får utslett når det er snakk om lovmessig- så vel som moralistenes inngripen i den enkeltes frihet til full råderett over eget liv og legeme. – Et prinsipp som også gjør seg gjeldende i form av at jeg mener det er opp til foreldrene til hvert enkelt barn å ta avgjørelser på vegne av nettopp disse barna, da det er de som kjenner barna sine best, og dermed er best kvalifisert til å bestemme alt fra leggetid til grad av ‘eksponering’. – Og da selvsagt hva de respektive barna skal få tilgang til av sosiale medier, filmer, -og spill..

 

I tillegg til RPG -spillene hvor en drifter egne plastikk-klinikker, har vi de utallige bilderedigeringsappene hvor ansikt og kropp kan endres til det ugjenkjennelige. Her markedsføres det fritt med bruk av barn i 12-14 årsalderen, hvor før og etterbilder av jentungen skal demonstrere nødvendigheten av djevelskapen for instafotos, o.l. Her har jeg rett og slett lastet ned en slik app for anledningen, og gitt meg selv en aldri så liten ‘in-app’ kosmetisk kirurgi, hvorpå originalversjonen av ‘selv’ figurerer under..  

 

Med andre ord, ville jeg aldri trodd verden skulle få oppleve den dagen da jeg (av alle mennesker) ikke bare lot meg sjokkere, men faktisk heller mot å ville få satt en stopper for innsalg av en bestemt type spill, av den grunn at de er og blir ‘giftig’. Men selv jeg har altså en grense, viser det seg, og den grensen er passert i det det lanseres role playing games (RPG) hvor plottet er å påpeke feil på innkomne klienter, for så å foreta de respektive inngrep.. Jeg mener.. Her hyles det i vilden sky dersom en mindreårig kommer i skade for å se en pupp, for ikke snakke om det generaliserende gneldret som rettes mot de som måtte inkludere avkommet i blogg og sosiale medier, mens hva som både glamoriserer og normaliserer kosmetiske inngrep på et helt nytt nivå, er fritt frem! Som blogger kan du knapt gi tennene en lysere tone uten verbal slakt, men unger uansett alder kan altså foreta vurderinger av skjønnhetsfeil, for så å rette disse ved hjelp av alt fra fillers til kirurgi i en så realistisk setting at det kunne vært benyttet som læremateriell!

Nå er det seriøst på tide at folk våkner opp av dvalen, tar forvel med ‘bjellekua’ av politisk korrekthet som slavisk har blitt diltet etter så alt for lenge, og begynner å ta for seg verden slik den virkelig er!..

Har suksessoppskriften, men følger den ikke!

Dette innlegget er inspirert av et blogginnlegg jeg leste sent i går kveld, skrevet og utgitt av medblogger og bloggervenn, Brit (alias ‘Kjerringa’). I innlegget Jeg vet hva som skal til.. reflekterer hun rundt sin egen higen etter stadig flere sidevisninger og ditto høyere listeplasseringer, samtidig som hun vet hva hvordan hun kunne ha gitt seg selv et ‘boost’, uten at hun benytter seg av dette. Selv om hennes ‘booster’ er av et annet slag enn min, kunne innlegget allikevel ikke vært mer igjenkjennende, slik at tematikken har kvernet rundt i hodet dagen igjennom; Jeg har hva som kunne gitt meg et realt dytt opp og frem i hht egne ambisjoner, så hvorfor benytter jeg meg ikke av det!?.. 

 

 

Konseptet ‘blogg’ favner i seg selv like bredt som det mangfoldet av emner som finnes under sekkebetegnelsen ‘blader/magasiner’. Ikke desto mindre, er realiteten fremdeles slik at et uforholdsmessig høyt antall utgivelser innen bloggkonseptet, er såkalte ‘rosa-bloggere’, hvor det ved siden av bildereferater hva egen hverdag fokuseres på mote og skjønnhet. Av den grunn, har også det generelle bildet allmennheten har av en ‘blogger’ i vesentlig grad forblitt det av en ‘it-girl’ hvis nettutgivelse i vesentlig grad dreier seg om mote og/eller skjønnhet.

Som jeg tidligere har vært inne på her på bloggen, er jeg utdannet hud- og kroppsterapaut med til sammen over 12 års erfaring i faget, i tillegg til å ha hatt sporadiske modelloppdrag siden jeg var 18. Med andre ord, kunne jeg brukt hudpleiererfaringen min for alt den er verdt, mikset med ‘godbiter’ innen styling o.l jeg har fått lærdom av fra modelloppdrag, og derav kunnet skilte med en ‘killer’ av et konsept som formelig ville tatt kvantesprang oppover den listen. Men i stedet stanger jeg meg fremover i sneglefart ved å gå for ‘the hard way’.. Det lyder jo regelrett sinnssykt når en faktisk har ambisjoner for bloggen, som igjen springer ut i fra et behov for å nå ut til så mange som mulig! Sannheten er og blir at jeg er en ‘oppmerksomhets-junkie’ i ordets fulle betydning, av hvilket følger en eksponeringstrang på samme nivå som en hvem som helst toppblogger og/eller sosiale media-profil.
Forklaringen ligger i at mitt eksponeringsbehov i hovedsak består av å nå ut med synspunkter, meninger og refleksjoner, for med dette å gjøre det jeg kan for å få til endringer i de retninger jeg ønsker, i tillegg til å trigge folk til å stikke fra flokken som følger bjellekua, for å si det sånn. Derfor er selve målet med bloggen å vise ting fra en annen vinkel enn den som ellers blir vist for å utvide lesernes perspektiv. Derimot, ser jeg overhodet ingen hensikt i å skulle nå ut til folk med slikt som ‘dagens antrekk’ bestående av klær som er tilpasset min kroppsfasong, farger og stil, hva jeg har røsket med meg fra Kiwi, for ikke snakke om anbefalinger av hudpleieprodukter tilpasset min hudtype til alle og enhver, -hvilket inkluderer folk hvis hudtype overhodet ikke vil ha godt av de samme produktene som meg..

 

 

Når dette er sagt, så er jeg langt i fra like bastant i hht disse prinsippene i dag som jeg var i utgangspunktet. Veien skapes jo etter hvert som en går, som det så fint heter, liksom en jo lærer så lenge en lever.. I konkret betydning, vil dette si at jeg med tiden har gitt plass for et og annet ‘rosa’ emne her på bloggen. Dette vil imidlertid være strengt begrenset til ting som favner alle, og derav er like aktuelt og har samme nytteverdi uansett hvem det er som leser. Det er jo langt i fra slik at jeg ikke ser verdien i det faget jeg tross alt har vært en del av i årevis! Jeg er snarere stolt av det jeg har oppnådd på de nevnte arenaer. Det er bare at emner som mote og skjønnhet for meg, hovedsakelig dreier seg om individuell rettledning med vare- og produktanbefalinger tilpasset den enkelte.

At jeg nå har valgt å gi bloggen et mer variert innhold, er i vesentlig grad grunnet i et slags kompromiss med meg selv og egne prinsipper. For med å dryppe et og annet ‘rosa’ innlegg, vil dette kunne bidra til å gi noen små ‘boost’ av nye lesere, hvorpå håpet da er at disse også vil ta til seg de innlegg som er i tråd med bloggens sanne misjon..

 

 

Hva alle vi jenter gjør, men aldri innrømmer!

Av en eller annen merkelig grunn, er det en rekke ting jeg tør påstå at enhver jente/dame foretar seg uten at det noensinne innrømmes til en levende sjel.. 

 

 

→  Minimum 1-2 ganger pr. år, rammes vi av akutte besettelser bestående av å ‘google’ ex-kjærester og/eller tidligere flirter og affærer. I noen tilfeller er besettelsen sentrert rundt en bestemt person, mens det andre ganger dreier seg om de reneste raid hvor vi fyker fra den ene til den neste..

→  Kvelder som er blitt alt for seine og det bare er snakk om noen få timer før vi må opp på jobb, løses med å la sminken bli værende, for så bare å gå over med løst pudder + leppestift og være ‘good to go’ neste morgen..

→  Brukte klær legges tilbake i klesskapet igjen etter bruk, for så at vi banner og bærer oss over at de er skitne ved neste korsvei..

→  Sørger for uklanderlig hårfjerning og ifører oss det flotteste undertøy når vi skal på date eller på byen som single, sånn for sikkerhets skyld..

→  Inspiserer rumpa i baderomsspeilet før vi inntar dusjen/badekaret..

→  Bare skulle nappe bort den bittelille hudfliken på siden av neglen, for så å ende opp med et stort og sviende sår – gang på gang..

→  Nikker og smiler gjenkjennende av disse tingene, men det holder vi kun for oss selv, og røpes ikke til noen..

 

 

 

 

 

 

Kjolefredag!

Frodith har dratt i gang med enda en bloggerevent, og denne gangen er det fredagskjolen som gjelder! Plottet ligger i ordet: Et innlegg som viser et kjolekledt ‘selv’ på fredager.

 

 

Jeg elsker skjørt og kjoler, så her er det i allefall plenty å ta av!

 

 

 

Min anti-bucketlist!

Som den avslappede, ‘la-humla-suse’- og ta det som det kommer -personen jeg er, har jeg aldri sett noe poeng i å sette opp en såkalt bucket-list over ting jeg MÅ få gjort/opplevd i løpet av min tid på planeten (det eneste i så måte, måtte være å hoppe i fallskjerm). Når det er sagt, har jeg imidlertid en langt klarere formening når det kommer til ting jeg vil la forbli ugjort, hvilket gjør at jeg i stedet kan sies å ha en ‘anti bucketlist’..

 

df-foto

 

Selvfølgeligheter som å prøve et ‘skudd’ heroin, foreta et ‘killing-spree’, osv er utelatt fra listen, nettopp av den grunn at de er ting jeg selvfølgelig ikke vil gjøre. Listen består dermed av helt vanlige ting som jeg av ulike grunner har erklært uaktuelle for mitt vedkommende.

 

Feriere i Australia: ..Eller andre steder hvor det kryr av alskens dødelige planter og dyr..  Det er imidlertid ikke de store kjøtteterne, haier og krokodiller, jeg frykter så til de grader at jeg gladelig ofrer alt kontinentet faktisk har å by på. Haier og krokodiller har en kontroll på, og er dermed sperret ute fra visse områder. Verre er det med alle disse små og ukontrollerbare gift-bombene som farer rundt der nede; Slanger, etterkopper, sjø/sanddyr som ligger skjult under sanden og bare venter på at noen skal tråkke på den lille giftnålen den har stikkende opp, osv, osv.

• Forsøke meg i slalåmbakken for andre gang:  ‘Been there, done that’ etter å ha blitt lurt med på en runde ut av et annet helvete første gang, hvilket selvsagt inkluderte sort kuleløype, ser jeg overhodet ingen grunn til å gjenta bedriften. Å komme igjennom den runden der uten så mye som en forstuing, er faktisk hva jeg selv betrakter som min største idrettsprestasjon noensinne (- friidrettsprestasjonene inkludert).

• Få barn:  Jeg har faktisk hatt en uvilje mot å få barn helt siden jeg selv var et barn i 11-12 årsalderen. I ungdomstiden, trodde jeg imidlertid at jeg ville endre meg på dette punktet slik det var meg fortalt. Men etter å ha grudd meg, og utsatt tidspunkt for når denne endringen kunne forventes gjennom 20 -årene, ble jeg slått av noe tilnærmet en åpenbaring et par dager før jeg fylte 30 hvor jeg innså at den ventede forandringen aldri ville inntreffe i mitt tilfelle..

• Delta på ekstremsportsarrangement for mosjonister:  Hva som får folk til å gå mann av huse for å delta på arrangementer som maraton, Wasaloppet, Birken på ski og/eller sykkel, osv, osv, er utenfor min fatteevne. I mitt univers, trener en enten kun for å holde ‘skrotten’ up to speed slik jeg gjør nå, ellers er en aktiv utøver som trener for å vinne. Å trene for å fullføre et helvete av et blodslit som strekker seg over flerfoldige timer, fortoner seg derimot helt meningsløst i mine øyne.

• Bli gammel til sinns:  Stadig oftere hører jeg, til min irritasjon, jevnaldrende komme med uttalelser typ; ‘Ja, en er jo ikke noen ungdom lenger..’ – Jo, visst faen er jeg det!.. Greit nok at en ikke ubetydelig del av forklaringen på mitt totale fravær av ‘ting som kommer og/eller svekkes med alderen’ er at jeg har vært heldig med genetikken, men like fullt er jeg hellig overbevist om at innstillingen har vel så mye å si. Jeg ser jo daglig hvor vanvittig mye bedre det mindretallet som aldri vil kunne finne på å betrakte seg selv som gamle holder seg og hvor mye yngre de fremstår enn øvrigheten.

Ikke-bloggende topp-blogger!

For mitt vedkommende, er konsekvensen av en dags elendig blogging at jeg raser ned en haug av plasseringer på bloggtopplisten, mens to dagers sviktende innsats på bloggfronten, er ensbetydende med at jeg åker rakt ut hele listen. Like så premieres en dag med god og effektiv blogging med høyere plasseringer på nevnte liste. Med andre ord, følger mine, i likhet med de fleste andres, listeplasseringer de logiske følgeprinsipper m.h.t årsak og virkning i denne sammenhengen. ‘De fleste’, innebærer jo som kjent ikke alle, for det er faktisk noen som er fritatt fra denne logikken.. 

 

 

For all del.. Jeg har intet imot å være bundet av de gjeldende logiske prinsipper i bloggverdenen så vel som i verden forøvrig. Lønn etter innsats er fair, hvilket i mitt tilfelle vil si at en dag passert uten annen produktivitet å skilte med enn et skarve innlegg som attpåtil først ble sluppet i tolvte time (altså, bokstavelig talt, da utsendelsestidspunktet var kl. 23) førte til at jeg raste hodestups ned til hva jeg mener å huske er en 98 plass. Sånt kan bare imøtekommes ved å ta seg kraftig i nakken, å få stoppet elendigheten ved roten.

Hadde jeg innehatt en viss kjendisstatus fra TV eller lignende, ville imidlertid ikke en dags- eller tos slett innsats på bloggfronten gjort en dritt fra eller til m.h.t til sidevisninger med ditto listeplassering. For et par uker siden, kunne jeg konstatere at slikt som en 71° Nord -deltagelse ikke bare innehar kapasiteten til å skyte en helt til topps på den nevnte listen, men også å sørge for at en blir værende på toppens tinde i dagevis uten å slippe så mye som et ord. Min reaksjon på dette, er best beskrevet som imponerende på absurd vis..

Men hvor absurd imponerende dette eksemplet kan sies å være, er det allikevel langt unna den ‘jaw-droppende’ oppdagelsen som var triggeren til dette innlegget; For når en blogg kan skilte med plass nummer 29 på dagens liste uten å ha utkommet med et eneste innlegg siden mai(!), så kan jeg liksom ikke annet enn å ‘ta av meg støvet og bøye meg i hatten’, om enn noe motvillig..

Hva som kunne ha blitt..

I følge tidens politisk korrekte livsinnstilling, skal en vekselsvis leve i nuet og kun ha blikket rettet fremover. Å se seg tilbake generelt, og dersom en i tillegg skulle se seg tilbake med et viss vemod, og gud forby, en viss grad av anger, er imidlertid et ‘no-no’ uten like! ‘No regret’ -parolene formelig spyr mot deg i det en klikker inn på Instagram, for nå for tiden, skal det såvisst ikke angres på en dritt! 

Men ikke desto mindre, så tør jeg påstå at vi alle har ting vi angrer, -det være seg om en velger å kalle en spade en spade, eller pakker det inn i insta-vennlige fraser som ‘hendelser de har vokst på’.. Dessuten er det tidvis terapautisk å la seg trekke inn i en drømmeverden hvor h*n ‘who got away’ forblir feilfri i et rosenrødt Utopia en ser for seg ‘kunne ha blitt’.. 

 

 

Når sant skal sies, vet jeg så sannelig ikke hvordan jeg hadde kunnet beholde ‘sinnets (relative) friskhet’ dersom jeg ikke hadde hatt ett og annet forgylt skjelett i skapet; Altså ‘he that got away’s på ett eller annet vis, hvor ‘vis’ stort sett dreier seg om slikt som avstand i sin reneste form, og hva som i den penest tenkelige språkdrakt refereres til som ‘forbudte følelser’.. Disse bittersøte minnene som med tiden utgjør sentret for romantiserte drømmeverdener..

‘Those who got away’ har jo aldri blitt besudlet av hverdag og normalitet der deres sanne ‘jeg’ har måttet komme for en dag. For nettopp i dette bittersøte av at ‘de gikk tapt’ for ‘den umulige kjærligheten’, ligger det jo at de derfor har privilegiet av å forbli i sin perfekte form i minnene våre. De som derimot kom for å bli, har jo såvisst ikke noe privilegier som kan ta brodden av deres feil og mangler, og ei heller noe som legger et rosenrødt skjær over deres tilstedeværelse i hverdagen!

I de stunder hvor en er drittlei virkelighetens kjedsommelighet, er det dermed befriende å kunne lukke øynene for en stakket stund, og la seg drive av tankene inn i en fantasiverden en konstruerer under det utopiske flagget som noe som ‘kunne ha blitt’. Nøkkelen er bare å inneha nok gangsyn til samtidig å være klar over at ‘det som kunne ha blitt’ i virkelighetens verden faktisk ‘aldri kunne ha blitt’..

Kvinneguidens galeste!

Da er det igjen duket for et dykk ned i galskapens hjemsted, folkens! Med andre ord; Her følger en ny kåring av Kvinneguidens topp-tre galeste tråder! 

 

 

Først ut i dag, har vi ei som tydeligvis har litt vanskeligheter m.h.t til avgrensning innen det konseptet vi refererer til som ‘uhell’.. 

AnonymBruker

Analsex ved et uhell

Altså at man blir penetrert analt (under frivillig vaginal sex) uten å ha gitt samtykke til det.

Er det sannsynlig at det skjer ved et uhell, eller er det mer sannsynlig at det er snakk om et «uhell»?

Dersom dette er et reelt spørsmål, kan en jo ikke annet enn å undres hvordan det i det hele tatt lar seg gjøre for en etterkrigstidens nordmann å ha så til de grader graverende kunnskapsmangler ang. den menneskelige biologi generelt og kjenskap til egen kropp spesielt.. 

Og som seg hør og bør, så har man altså enda et av disse menneskene som fremstår så hjelpeløse og tafatte i hht eget liv og livssituasjon at jeg faktisk mister det meste av evnen til å føle empati for dem.. 

Klarer snart ikke mer løgn

 

Har sagt det til han at tilliten blir borte og følelsene drepes, men han forsetter.                    Han sa nå at han skulle på møte for å skrive under på at han ikke lenger vil være leser. Har tidligere sagt at han ikke har vært leder på mange år.                                                                Sa han hadde vært hjemme i hele kveld, neida han har vært med kamerater og venninner og ekser igjen. Klarer jeg aldri å få han til å forstå?

Desverre har det seg nok slik at selv om jeg sitter på fasitsvarene her (NEI (han vil aldri forandre seg), og løsningen på problemet, er å bryte ut av dette forholdet asap), så er jeg allikevel ikke rett person til å svare, da jeg har en sterk fornemmelse av at min tone ville blitt i overkant.. ehh.. -bastant i dette tilfellet..  

Og sist, men overhodet ikke minst, så fyrer vi løs med den komplette, altoverskyggende galskap! – Den ultimate galskapen som en kun finner i de mentalsykehusenes øvre gemakker og på Kvinneguidens nettside.. 

Hadde sex med to tamponger

 

Dette er ikke en trolletråd. Jeg trodde ikke det var mulig.. Har problemer med mye utflod, så setter ofte inn en tampong før sex. På lørdag drakk vi masse og hadde sex hele natten, søndag og mandag også. Kjente at jeg hadde trøbbel med å få avføring dagene etter, men tenkte ikke mye over det.. Før i dag når jeg var på do, da kom det ut to tamponger.. Jeg skjønner ikke at det går an.. 😔 Andre som har opplevd lignende?

Det finnes rett og slett ingen ord innenfor mitt vokabular (det norske/skandinaviske- så vel som det engelske) som er dekkende for å videreformidle mine tanker ang. dette her, så..

Vil ‘kjerringa’ få meg drept!?

Jeg, i likhet med flere av mine medbloggere her på blogg.no befinner oss nemlig i livsfare for tiden!..

– Nå snakker jeg heldigvis ikke om det virkelige liv, men i den særs besettende fiktive verden som vi ble gitt det første innblikk i for et par uker siden på bloggen Kjerringtanker, og som på rekortfart har blitt et høydepunkt i hverdagen. Her er vi altså revet løs fra vårt daglige virke med fingre klaprende på tastaturet, og ut i en skrekk-blogg-såpe hvis plot og velskrevenhet gjør det til en skam dersom det ikke blir bok av den.. 

 

 

Denne historien har absolutt alle ingredienser for en fryktinngytende perle på stell; En lokalitet og en atmosfære så creepy som tenkes kan, sektlignende religiøs dyrkelse- med en ditto dyrket yppersteprest i førersetet, nysgjerrige forbipasserende som aner ugler i mosen, og derav trår de dyrkende- og deres leder litt for nær, og en mystisk duo som i skrivende stund nettopp har forlatt toget på den respektive stasjonen.. – Og selv om det fra ‘kjerringhold’ hardnakket hevdes at ‘enhver likhet mellom de involverte karakterer og virkelige personer er helt tilfeldig og ditto utilsiktet’, er det ikke til å komme fra at jeg føler et godt utover det vanlige slektskap til en av disse karakterene i denne historien. – For ikke snakke om at jeg også syntes å dra kjensel på stadig flere av de andre involverte..

Men når det er sagt, og mine mistanker derav lagt frem, så er dette like fullt en krimfortelling av ypperste kvalitet vi her får servert i daglige ‘drypp’, og som jeg derfor vil anbefale for alle! Første kapittel i denne serien, finner du ved å klikke deg inn ->>> HER <<<-

Og med dette, legger jeg den hattekledde frøknas skjebne i ‘kjerringas’ (alias Brits) hender, for så å avvente hennes, såvel som de andre involvertes skjebner i spenning..