Burde vi alle bli kjønnsløse?

Atter en gang har jeg kommet over en av disse tordentalene for at all kjønnskategorisering skal elimineres fra offentligheten som høster unison applaus. De som måtte våge seg frempå med innsigelser, blir verbalt slaktet av den reneste lynsj-mobben, ved at de i beste fall henges ut som fordomsfulle. Og da mener jeg en har gått alt for langt.. For selv om jeg støtter LHBT, så anser jeg det for intet mindre enn urimelig å kreve at vi alle skal oppgi kjønnsidentiteten vår av hensyn til det bittelille mindretall som ikke kan identifisere seg som mann eller kvinne!

 

 

Altså.. Jeg evner bare ikke å se at det ikke skal kunne gå an å få til et samfunn der alle aksepteres, samtidig som vi beholder kjønnsinndelingen som den er! – Eventuelt med en tilleggsoppføring for ‘ubestemt’ eller noe i den duren!?

For nå er det engang slik at vi alle enten blir født med ‘utovertiss’ eller ‘innovertiss’, hvilket innebærer en kjønnstilhørighet som hhv mann eller kvinne. Unntaksvis, skjer det som kjent at det kjønnet en identifiserer seg med, ikke stemmer overens med den kjønnstilhørigheten vedkommende rent fysisk er hjemmehørende i, og i det dette er brakt på det rene, så bytter man, enkelt og greit. Liksom i de fleste sammenhenger, skal det også i denne forbindelse være det indre som teller, slik at det ikke er de legemlige antibutter som er det springende punkt her, men hvordan en selv identifiserer seg. Et mer talende eksempel for dette, er jo den kjente influenceren Emma Ellingsen, i det det iallfall ikke var tvil om hvor hun hørte hjemme allerede da hun først trådte ut i offentligheten som barn i serien ‘Født i feil kropp’.

Men i og med det tross alt også finnes de som rett og slett ikke klarer å plassere seg i den ene- eller den andre ‘boksen’, så av hensyn til disse, så syntes det å være en grei skuring om det bare opprettes en ‘ubestemt’ -kategori.

Men at vi alle skal late som om vi er kjønnsløse pga at det går i retning av å bli det politisk korrekte, og noe tilnærmet en betingelse for å kunne erklære seg som støttespiller for LHBT, det går jeg ikke med på. Det blir rett og slett for dumt!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Slettes ikke verst..

En plass i riktig retning i det gårsdagens 20 plass (hvis bekjennelser kan leses her) er blitt til en 19 plass i dag, og da kan en jo ikke klage! Det er i det hele tatt ingen grunn til klaging så lenge jeg holder meg innenfor den magiske topp 20 grensen. – En grense jeg, når sant skal sies, har klart å pådra meg et durabelig oppheng i på temmelig kort tid!

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

 

Det er i grunn helt absurd når jeg tenker over den utviklingen jeg har hatt som blogger i løpet av det siste halvåret, samtidig som jeg setter tidspunktet for de passerte milepeler opp mot det som ellers skjedde rundt samme tid! For hva som virker som en evighet i bloggsammenheng, er brått ikke lenge siden i det hele tatt når det er snakk om livet for øvrig!

 

 

For å begynne ved begynnelsen, så skal vi faktisk ikke lengre tilbake enn til første halvdel av april for at normalen for mitt vedkommende innebar å plassere et sted mellom 50-70, hvor antallet besøkende stort sett befant seg mellom 150-250, avhengig av produktiviteten den foregående dagen. Personbeste den gang, mener jeg var en 42 plass, og at denne hadde en liten bismak i det besøkstallene normalt ville gitt en topp 40 -plassering, hvilket vil si ‘bildeplass’ i PC-modus.. Og det føles vitterlig som en hel evighet siden den gang topp 40 var for noe tilnærmet utopi å regne, men samtidig er det kort tid siden jeg hadde bursdag! – Hvilket kun var et par dager unna da jeg fikk den hjelpen som skulle dra meg den første halvdelen på veien opp og frem! For jeg hadde ALDRI vært der jeg er i dag om det ikke var for Asbjørn, aka Kokkejævel. For etter først å bli dedikert et innlegg i midten av april en gang, hvis utkomme skulle bli å etablere meg blant de topp 40, så skulle det jaggu vise seg at mannen hadde overmåte sansen for å bli herjet med i min persona i konseptet Hvis jeg var deg. Følgelig, så skal vi altså ikke lenger tilbake enn til den sommeren som knapt er avsluttet for at en topp 20 plassering syntes noe tilnærmet utopisk, mens det på samme tid føles som om det nevnte opphenget har vedvart i både vinter og vår!..

 

 

Men aller mest surrealistisk er tanken på hvordan jeg nå kan sitte her, i ferd med å etablere meg i denne plattformens øvre gemakker med ‘story’-plass på sidetoppen, i dag, og følgelig reagere med grin og tenners gnissel over plasseringer som syntes tilnærmet uoppnåelige for et skarve halvår siden!..  – Et halvår som tilsvarer noe sånt som et par tre år her i bloggverdenens bobletilværelse, men som nettopp har funnet sted hva de hendelser som er hjemmehørende i verden utenfor angår..

 

Shape Up!

Reklame | Gymgrossisten

I det en bikker 30-35, så blir det brått mer opp til en selv, både hva helsetilstand og utseende angår. Det er altså i vesentlig grad opp til en selv hvorvidt ender opp som en kjerring eller gubbe før en i det hele tatt rekker å bikke 40, eller om en joiner de som fremstår som om de ‘eier verden’.  Det er faktisk ikke så himla mye som skal til for å lande den sistnevnte gruppen, og jeg har bla.a delt mine metoder i så måte HER. I tillegg, finnes det plenty fantastiske kosttilskudd som kan lette veien ytterligere! 

GYMGROSSISTEN


GYMGROSSISTEN

 

En SENSASJON! (for første- og antagelig siste gang på bloggen..)

Ja, du leste riktig.. Du står nå ovenfor å få oppleve noe som er intet mindre enn for en sensasjon å regne, både hva bloggen angår og i livet for øvrig! – En sensasjon som, indirekte, har kostet meg svindyrt (i kroner og øre), men altså intet desto mindre!.. 

 

 

So, Ladies & Gents.. Her er det bare å feste setebeltene, for det dere nå er i ferd med å få se, er nemlig husets tobeinte herre, i det han gjør et unntak fra et tilnærmet ufravikelig prinsipp aldri å la seg avbilde, og langt mindre tillate det lagt ut i offentligheten..   

 

Først må det jo bare sies at en vitterlig ikke skulle tro fyren kjente meg i det hele tatt! I utgangspunktet lot han nemlig til å tro at det idiotiske kostymet kombinert med skjegget som jeg irriterer på meg blodtrykksproblemer over, ville gjøre det uaktuelt for utlevering på blogg og SoMe fra min side.  Så feil kan man altså ta!..

For i det han åpenbart fremdeles befinner seg i den sjokktilstand jeg, som den bloggeren jeg er, er blodtrent til hurtig å kunne legge til side, så ser jeg nemlig mitt snitt til å innhente tillatelsen til å legge portrettbildet til forevigelsen av det som forårsaket nevnte sjokktilstand;

En enveisbillett med tog fra Askim til Mysen!..

 

Altså.. La oss se litt nærmere på den blodprisen jeg vil tro en del av dere allerede aner konturene av allerede ved synet av den viste billetten..

Dette dreier seg altså om en togtur med en angitt varighet på 9 minutter, hvorav distansen som tilbakelegges, er målt til 9,8 km (i luftlinje).

Med disse data på det bordet, slik at samtlige er på det rene med hvor så til de grader urimelig det er å avkreve kr. 149,- for denne turen, så er tiden inne for å ta en titt på de angitte spesifikasjoner som ligger til grunn for hva jeg anser for å være et ran på høylys dag;

Altså..  Om du tar en titt øverst på billetten, så vil du se følgende;

1x                     46,00

Enkeltbillett: Voksen

Tro det eller ei, men dette er altså hva det i utgangspunktet koster for et voksent menneske å ta toget fra Askim til Mysen uten månedskort.
Dernest følger den første, men dog den minste av to særdeles urimelige ekstrakostnader:..

1x                      23,00

Enkeltbillett:   Barn 6

– 17 år

For dette angivelige ‘barnet mellom 6 og 17 år’ er nemlig slettes ikke et barn, men en sykkel! – Hvilket ingen, verken oss selv eller de som hittil har blitt gjort kjent med det inntrufne, har opplevd å bli avkrevet betaling for utenom rushtiden for noen sinne.
Men disse 23 kronene er altså, som tidligere antydet, for peanuts å egne i forhold til den påfølgende ekstrakostnaden:

Ombordtillegg  80,00

For ‘ombordtillegg’ er nemlig den ekstrakostnad en pålegges for en snau mils togtur dersom en av en eller annen grunn ikke har fått kjøpt billett før påstigningen (hvilket altså vil si på stasjonen). Dette kan skyldes alt fra at den respektive billettautomaten ikke virker, til at en ikke rakk å knote med nevnte automat, hvilket det var snakk om i dette tilfellet.

Her hører det imidlertid også med til historien at det for de fleste er en bomovergang som må passeres for å komme frem til stasjonen. – Og dersom en er litt uheldig, så er dette en bom som kan gå ned, for så å bli liggende nede og sperre all form for fornuftig forbipasserende ferdsel i et nærmest urimelig antall minutter i forkant av det respektive togets ankomst. For både titt og ofte, så legges nemlig alt fra merksnodig frem- og tilbakekjøring (a ca 100-200 m) av lokomotiv til forflytting av tomme godstog akkurat i forkant av ankomsten til et passasjertog (hvilket vil si lokaltog Oslo S – Mysen), slik at en blir stående standfast opp til 5 minutter før en så må løpe som en gal for å rekke frem i tide.

Jeg anser meg dermed på trygg grunn i det jeg konkluderer med at en praksis som dette, fra et selskap som attpåtil hovedsakelig eies av staten, IKKE er i tråd med den angitte satsingen på kollektivtrafikken her til lands! I dette ligger derav det totale paradoks i hht den utbasunerte satsning på miljø og klima som de styrende går ut av sitt gode skinn for å skryte på oss på den internasjonale arena!..

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Here we go again.. 

Styrete formiddag og ditto sen bloggstart til tross; .Pilen står atter igjen på trivelig, i det sjelefreden er gjenoppstått i form av dagens 20 plass på bloggtopplisten. ‘One small step in numbers, a gigant step for a blogger’, altså, i det hoppet fra gårsdagens 21 plass til dagens 20 jo er synonymt med hoppet opp i det gode ‘topp 20’ -selskap.

– Og så går no dagan her innat i denna gladnarsissistiske bloggerbobla..

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no.

 

Når så dagens lettelse er (ettertrykkelig) uttrykt, så er dagens overraskelse unektelig at en altså måtte opp i 856 sidevisninger for å klare å kreke seg inn blant de topp 20 på en dag som ikke bare er en tirsdag, men som i tillegg er basert på de tall som foreligger på en dag Facebook var nede mesteparten av den!

For om hjemmesiden (altså blogg.no) er vår primære kanal for lanseringen av innleggene våre, så følger Facebook deretter som en god nummer to! Så om det å bli forhindret fra å få lansert innlegg via denne plattformen ikke tilsvarer full krise, så gikk det heller ikke ubemerket hen, da det unektelig var en reduksjon hva den umiddelbare responsen på innleggene angår. Så bå bakgrunn av dette, skulle jeg likt og visst hvilke tall som ville ha rådet dersom gårsdagen hadde forløpt under normale omstendigheter!

 

Blogg-genren vil fremdeles romme ‘blodrosa’ konsept inneholdende sånt som ‘un-boxing’ av Chanel-vesker og avsindig luksuriøse Dubai-ferier, bare i vesentlig mindre kvanta enn det tidligere har vært. Fra å utgjøre selve definisjonen av hhv en blogg og en blogger, er de rosa nå en del av det store mangfoldet som har vokst frem i kjølvannet av de tallrike nedleggelsene av etablerte blogger innenfor nevnte konsept. 

 

Ikke minst, er dette relatert til at jeg bare går og venter på det første synlige tegnet på at den bølgedalen som bloggen som genre nå befinner seg som følge av den nærmest revolusjonerende endringen genren har gjennomgått det siste året, er i ferd med å snu. For rent konkret, så består det frafallet av lesere av de mange unge som fulgte de mange nedlagte ‘rosabloggene’. Disse har jo helt siden blogg-genren så dagens lys vært så til de grader dominerende at de har festet seg i folks bevissthet som selve definisjonen av en blogger!

Når så deres dominans er blitt overtatt av et mangfold, både i hht konsept/tematikk, alder, kjønn, og hva som ellers måtte finnes av målgrupper, så er det, så langt jeg evner å se, kun et tidsspørsmål før dette nyanserte bildet av genren begynner å nå såpass ut i befolkningen at det gir seg synlige utslag på besøkstallene. Følgelig, vil denne forventede u-sving så føre bloggen til nye høyder som etter alt å dømme vil overgå dens ‘fordums storhet’ så det monner. Jeg mener.. Et konsept i ferd med å bli like rikholdig som bladhyllen på Narvesen, vil jo unektelig ha et hinsides større potensial enn det som i all hovedsak kun appellerte til unge jenter mellom 16 og 25. – Og da tror jeg det virkelig blir morsomt!

 

ALLE LYVER!!

Med jevne mellomrom, kommer en over disse menneskene som hardnakket går ut i offentligheten med påstanden om at de ALDRI lyver.  Vel.. Det er iallfall all grunn til å gå ut i fra at de akkurat gjorde seg skyldig i en løgn i det de fremsatte denne påstanden om at de alltid, uansett tid, sted og anledning er 100% sannferdige! Og dersom en mot formodning skulle komme over et unntak til denne antagelsen, vil vedkommende iallfall være fullstendig sosialt mistilpasset! Løgnen er nemlig en betingelse for det å kunne være et sosialt veltilpasset menneske. – Tro det eller ei! 

 

 

Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpeløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.

For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller flere i ens selskap, at venninnen ser lovlig bred ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ingen er tjent med. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt.

Selv, er jeg blant de som til stadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemlig særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.

 

 

Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forakter du all form for utroskap, og mener, prinsippielt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du at du ved å fortelle partneren om det inntrufne vil ødelegge forholdet. -Og i verste fall en hel familie!. – Og eneste måte det inntrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..

Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt disse innledningsvis nevnte sannhetens apostler hevder det motsatte!

Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer?..

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Faen!.. 

Her går det kjapt fra himmel til helvete, det er iallfall ‘snickers & twist’!.. Fra gårsdagens 13 plass, sendes jeg altså hodekulls ned i elendigheten, og hat-plassering nr. en; Den infamøse 21 plassen..

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

 

Altså; Jeg var fullt klar over at det ville bli et kraftig listefall i dag, i det dette er nærmest for en naturlov å regne når skiftet mitt i restauranten begynner ved 14-15 tiden, for så at jeg er hjemme igjen ved 22 -tiden.  Denne tiden kolliderer nemlig så til de grader med å få til noe utover spalte-innlegget at det i praksis ikke lar seg gjøre å få gjort noe mer ut av disse dagene, med mindre jeg forbereder innlegg på forhånd. For å legge ut før jobb, blir for tett på det første til at det skal ha noe særlig for seg, og hjemkomsten er både for sent til å kunne nå ut skikkelig, liksom en jo er temmelig gåen etter å ha løpt rundt, non stop, i 6,5 timer til ende.. Begynner jeg derimot kl. 16:00 så er situasjonen en ganske annen, i det jeg da får sendt ut et innlegg nr.2 før jeg drar, som da vil utkomme i passelig tid etter spalten.

Her er med andre ord logistikk, og ikke minst logistikkproblemer på ypperste nivå!..

 

 

På bakgrunn av dette, så er det ikke fallet i seg selv som gnager, sett i forhold til den reduksjonen i antallet sidevisninger som naturlig nok følger det kun å utkomme med et innlegg kontra tre. Det som er surt, er at jeg okke som står oppført med tall som ville plassert meg innenfor de topp 20 HVER JÆVLA DAG i uken UNNTATT på mandager, hvilket selvsagt er AKKURAT den dagen som følger den ukedagen hvor jeg som regel har akkurat den nevnte arbeidstiden! – Også er det liksom som om ‘skjebnegudinnen’ (lurer på hva pokker jeg har gjort den gudinnebitchen der, ass) skal gni det inn igjennom den forbannede 21 plassen..

Men ‘never the less’, frk. Henriksen, det er folk som både lider og folk som dør i hopetall, så du må nok bare innse at du, irritasjonsfaktoren til tross, befinner deg temmelig langt nede på verdensstatistikken over lidd overlast denne første mandagen i oktober dette herren.. ehh.. Satans år, 2021.

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Jøsses!.. 

I dag må jeg absolutt si bloggdagen har startet bedre enn forventet! Nå innebærer riktignok dagens 13 plass et aldri så lite nedrykk i fra gårsdagens 12 plass, men med tanke på gårsdagens labre produktivitet kontra dagen før, er jeg vel så fornøyd med dagens plassering som jeg var i går..

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no.

 

Til tross for dagens heldige utkomme i form at jeg har klart å klore meg fast i samme sjikt ved hjelp av den foregående dagens meritter, så er det derimot ingenting som tilsier at jeg kan tillate meg å foreta den minste lille hvil på mine laubær!  For mens enkelte fint kan avstå fra å blogge i både dager, uker, og i de mest ekstreme tilfeller, måneder uten så mye som å ramle under topp 20, -og langt mindre under topp 40, så vil en eneste dags uteblivelse fra min side sende meg i fritt fall nedover den listen pronto! – To dagers uteblivelse, så er jeg heldig om jeg i det hele tatt er å finne blant plattformens 100 mest leste blogger den påføgende dagen!!

Her har man vel det som skiller de som er godt etablert i dette toppsjiktets øvre gemakker kontra oss som så absolutt er for en nykommer å regne i nevnte toppsjiktets hakket lavere gemakker. – Og det kan jo ikke benektes at jeg, i likhet med mine tilsvarende upriviligerte medbloggere tidvis kan oppleve sånt som dette urettferdig.. Men for min del, så er jeg meg det bevisst, for det rettmessige ved denne følelsen av urettferdighet er jo så som så..

 

I særdeles hyggelig selskap med min ‘blogger in crime’, aka Bunnytrash, (- Lettere bedugget, men like fullt aldeles nydelige..) 😛

 

Visstnok så er det et lite knippe bloggere som kan hvile på gamle laubær i dagevis uten å rikke seg så mye som en plass nedover på listen, og i verste fall kun et par plasser på ei uke til ende uten et eneste innlegg, mens vi andre må kjempe for våre posisjoner hver eneste dag.. Jeg må jo ærlig innrømme å ha kjent misunnelsen stikke i brystet med et anslått hjerteinfarkts styrke når jeg sitter der med skrivesperre, dundrende hodepine og vissheten om at jeg er pokka nødt til å komme opp med et emne som antas å kunne fenge! Og når vi i tillegg tar min hang til krisemaksimering med i betraktningen, hvilket innebærer et mindset som tilsier at alternativet vil være at alt jeg har bygget opp går lukt til helvete, så skulle vel det gi et greit bilde av situasjonen..

Men på den annen side, så glimter jeg også til med øyeblikk hvor jeg ser nøkternt, analytisk og riktig så saklig på situasjonen. – Det er definitivt dette mindsettets vurderinger som er verdt å merke seg, og ikke minst la seg styre av, og i følge disse gjestevisitter av en fornuftens stemme, så ønsker jeg faktisk ikke noen mulighet til å kunne hvile på de nevnte lauvbær! For i denne muligheten, ligger det jo unektelig en selvfølge i å plassere i Blogg.no’s øvre sjikt! – Det er ikke noe stort og ærefullt over det lenger, og det vil jeg at det skal være! Jeg vil ikke miste det å kunne åpne hjemmesiden for å få belønningen etter en super bloggdag i form av et betydelig spensthopp oppover blogglisten!

 

 

Ei heller ser jeg vel den store verdien i et gitt antall sidevisninger som i bunn og grunn kun består av skuffede lesere som bare klikker inn- for så å klikke seg rett ut igjen i det det ikke er utkommet noe nytt denne dagen heller.. For oss andre, så består størstedelen av dette angitte besøkstall faktisk av folk som har klikket seg inn på et innlegg de er genuint interessert i å lese. – Og for meg som styres av dette behovet for å bli hørt, er jo nettopp dette selve hensikten med bloggen! Denne gruppen, i tillegg til at det tross alt har landet et lite knippe faste lesere også hos meg, utgjør altså det tallet som følger mine plasseringer. – Om så da skal være at det fremdeles er et par stykker hvis antall ‘u-svinger’ (altså at det klikkes rett ut igjen) overgår det antall som jeg måtte stå oppført med, så har iallfall hver eneste en som gjemmer seg bak mitt tall fått med seg noe på veien videre! – Og det er nettopp DETTE, og dette alene som gir disse besøkstallene med ditto listeplasseringer relevans og mening!