JADDA!..
Nå begynner det å ligne noe her! Så absolutt fornøyd med 15 plassen på gårsdagens toppliste (hvis bekjennelser er å lese her), så er det jo for ren, skjær logikk og regne at jeg er riktig så fornøyd i det jeg får se at jeg har klatret ytterligere tre plasser opp på dagens! En 12 plass er faktisk ikke til å kimse av, selv i mitt prestasjonsopphengte mindset!
Utsnitt av dagens toppliste på blogg.no.
Mens vi nå er inne på nevnte mindset, så tenker jeg at dette her sannsynligvis høres i overmåte slitsomt ut, sånn sett utenfra.. Men greia er at det er ytterst få ting jeg gidder å bry meg med, for i forhold til gjennomsnittet, er jeg nærmest blottet for både ambisjoner og engasjement! I det store og hele ‘flyter jeg igjennom livet på lykke og fromme uten nevneverdig mål og mening’, for å sitere min hardt prøvede mors hjertesukk for en del år tilbake (før hun tilsynelatende måtte innse at slaget var tapt, i det jeg var og ble et håpløst tilfelle i så måte). Men så dukker det opp ett og annet unntak sånn ca ‘every blue moon’ at jeg brått klinker til! – Og når disse unntakstilfellene inntreffer, hvor jeg faktisk gidder, så er det brått ikke måte på!! Da blir det som om jeg legger alt det engasjement, konkurransementalitet og ambisjoner som et normalt sammenskrudd menneske fordeler på karriere, oppfostring av avkom, hjertesaker, nærmiljøet, boligdrømmer, slanke-/treningsmål, og gud vet hva ned i dette ene.. – Og når det nevnte konkurranseinstinktet først kicker inn, så blir jeg som en Ingebrigtsen-bror å regne!
Problemet er imidlertid at disse tilfellene hvor jeg går fra et generelt engasjementnivå tilsvarende det som kan forventes hos en gjennomsnitts glassmanet til det tilsvarende en OL-vinner i løp, overhodet ikke henger på greip! – Altså.. Jeg har overhodet ingen innflytelse i hht hva som får frem toppidretts-Gry, liksom underbevisstheten min har vist seg å være like blottet for sunn fornuft som den bevisste ‘selv’! Faktisk er bloggen det mest formålstjenlige jeg har latt meg engasjere i siden Ålesund brant, i det bloggen faktisk gir en fortjeneste som øker i takt med besøkstallene! For å sette det hele i perspektiv, så består de øvrige kjente områdene der konkurranse-Gry kicker inn per i dag av kortspill og å vinne over mannfolket i hht løping og sporadiske spill på langoddsen (i tillegg til det åpenbare; diskusjoner i enhver form).. Altså.. Den kortspill-greia nådde et punkt hvor jeg rett og slett måtte innse at jeg ikke kunne delta i kortspill! For i det jeg begikk en feil, for så at runden gikk tapt i alt fra Amerikaner og Spardame til 21, så gnagde det tapet altså så grønnjævlig at det gikk på bekostning av skjønnhetssøvnen den påfølgende natten!
Altså.. Det var ikke antydning til engasjement å spore i hht å ta i bruk mine evner innen teoretiske fag i form av noe sånt som en universitetsutdannelse e.l, mens jeg ikke engang er tilsnakkelig under en runde med Amerikaner, i det jeg teller kort som en gal fordi det er som om hele livet mitt ikke bare står og faller på å vinne, men å vinne massivt! Så der var også den katta ute av sekken, mht bekjentgjort galskap fra min side.. Men det er jo som det er uansett, og så her galt er det altså fatt..
