For et par dager siden, oppdaget jeg søledammens potensiale, hvis utkomme ble fremlagt i innlegget Moro med vanndammer. I dag skulle det jammen vise seg at noen hadde ‘tatt seg bryet’ med å lage nye dammer for meg å leke meg i i forbindelse med hagevanning, så da var scenen satt for igjen å få lekt seg i sølevannet..
18 år og ENDELIG voksen! Jeg husker dagen som om det var i går, -men i går var det vitterlig ikke! Sannheten er at det er årtier imellom dagens ‘selv’ og det ‘selv’ som sto på startstreken til å ta fatt på det voksne liv.. Ånden er riktignok den samme, og det er ingen vits å nekte for at mine foreldre har vært særs rause på gen-fronten, både i hht opprettholdelse av utseende og kroppslig funksjonalitet. Men det er allikevel en vesensforskjell på datidens- og dagens utgave som kan oppsummeres med ett eneste ord: Livserfaring, -eller livsvisdom om du vil. Og innimellom blir jeg slått av tanken på hva jeg ville gjort annerledes i livet dersom jeg kunne skru tilbake tiden og blitt 18 igjen, men da med alt av opparbeidet visdom intakt…
Villeste ‘enten-eller’ -innlegg ever!
→ Etter å ha fått levd til å erfare at de muligheter en får i livet ikke blir sittende på vent i all evighet, ville jeg ha vært langt mer handlekraftig. Jeg ville visst at muligheter må gripes der og da, når de kommer! Flere enorme muligheter har nemlig gått til spille pga nøling og sommel fra min side..
→ Jeg ville visst hvordan en igjennom hele voksentilværelsen vil lengte tilbake til tiden en fremdeles bodde hjemme. – At den problemfrie barndommen vil være den beste perioden i ens liv.
→ Jeg ville kjent til egne behov i hht selvrealisering, og dermed kunnet stake meg ut en vei for å oppnå dette på raskeste- og mest virkningsfulle vis, slik som f.eks det å ha en ‘stemme’, -å bli hørt i samfunnet..
→ Av det mer kontroversielle slaget, ville jeg faktisk unngått samboerskap også (altså ikke bare ekteskap) dersom jeg fikk starte på nytt med dagens erfaringer. Å dele husholdning er synonymt med hverdager, og hverdager knekker romantikken mer enn noe annet, så jeg har innsett at det å ha hver sin hule å returnere til etter lange arbeidsdager og små-muggent humør ville vært den klart beste løsningen for at et forhold skulle forbli så nært opp til idealet som mulig.
→ Jeg ville ikke bare vært fullstendig innforstått med at jeg umulig kan bli likt av alle, men at det også vil være de som ikke kan fordra meg.
→ Jeg ville også visst at det slettes ikke er noen automatikk som tilsier at en økt grad av raushet vil gi en tilsvarende grad av raushet tilbake. Jeg ville dermed vært meg bevisst på å at deling og tjenester skulle forbeholdes de personer der døren går begge veier fra start.
→ Jeg ville hatt en klarhet i hva som var viktig for meg, liksom hvilke valg som var de rette i forhold til dette på alle områder.
→ Jeg ville vist å ikke ta noe som helst for en selvfølge!
→ Jeg ville vært fullt ut på det rene med at uansett hvordan det føles der og da, så er det så langt i fra sikkert at den virkeligheten en lever i vil vedvare. Hva forhold angår, har faktisk muligheten for at det IKKE vil vare ‘until death do us part’ oddsene klart på sin side. På samme vis, ville jeg ha visst sånt som at det å ha en godt betalt jobb, slettes ikke er synonymt med at dette vil vedvare livet ut, osv. Derfor ville jeg tatt mine forholdsregler i forhold til slikt på en helt annen måte enn hva som er blitt gjort.
→ Hvorvidt det ville vært ønsket, er jeg heller usikker på, men non the less ville jeg vært innforstått med hvor forbannet kort livet faktisk er. Følgelig, ville jeg ha vært klar over hvordan tidsoppevelsen av sånt som f.eks en tyveårsperiode for en tjueåring er totalforskjellig fra en 40 årings opplevelse av hva en 20 årsperiode innebærer. .
Tenkte at et lite mini-innlegg med dagens beste på fotofronten ville være en hyggelig måte å avslutte en blogg-dag på som kan alternere med Quotes til kvelds -.konseptet..
– Og denne premieredagens vinnerbilde, ble tatt på vei ned til bensinstasjonen i morges. Ikke bare utgjorde bladene på det her treet en originalitet i kraft av den svært så spesielle fargen, men jeg ble også svært så fornøyd med forevigelsen; Først og fremst, er jeg storfornøyd med vinkelen! Og når det også treffer med skarphet og ‘blur’ på de rette stedene, så blir det fort en dagsvinner av det.
Som den faste leser nok har lagt merke til, har det gått lang tid siden mine siste bekjennelser ble nedfelt. Dette er rett og slett grunnet i at konseptet syntes å ha utspilt sin rolle, so to speak, slik at det stadig oftere bare ble en runddans rundt de samme emnene, og holdt derav ikke mål kvalitetsmessig ‘by a long shot’. Følgelig, vil jeg heretter kun nedfelle mine bekjennelser når det faktisk er noe relevant å ‘skrifte’ om! – Og dermed vil det vel neppe komme som noen overraskelse at så er tilfelle i skrivende stund..
For de av dere som enten selv er bloggere eller som klikker dere inn via hjemmesiden til blogg.no, har mest sannsynlig lagt merke til at den story -slideren på sidetoppen plutselig ble fjernet rundt 17 mai-tider en gang.. – Altså, bare så det er helt klart at det vi snakker om her, faktisk er den ekstra promoteringen som var dedikert til de som plasserte blant de topp 20 på listen jeg har vært inne på betydningen av flerfoldige ganger. – Og om det skulle være noen tvil; At denne er tatt ned, irriterer meg noe aldeles grønn-jævlig, for å si det som det er.
Jeg vet ikke noe om hvorvidt bortfallet opplevdes like brått og uforståelig for de andre bloggerne, men jeg ble iallefall fullstendig satt ut! I utgangspunktet kunne jeg ikke skjønne annet enn at det måtte være grunnet i at siden ikke ble lastet opp skikkelig, så gud vet hvor mange ganger jeg klikket ‘reload’ -tasten før jeg måtte se det i hvitøyet at story-lineren ikke var der.. I dagene før 17 mai, og 17 mai-helgen, var det så mye å gjøre i restauranten, slik at jeg så meg nødt til å ta en pause fra bloggen i denne perioden, så det at jeg returnerte til denne endringen, kan godt være en grunn til at det avstedkom med en litt sånn overveldende følelse..
Dette var jo ikke akkurat for en bagatellmessig endring å regne heller, – for ikke snakke om at det så visst ikke var noen gledelig overraskelse, for å si det sånn. I utgangspunktet klamret jeg meg imidlertid til et halmstrå av håp om at det hele kun var midlertidig grunnet noe teknisk kludder e.l. Men når heller ikke dét innfridde, så ble jeg faktisk overrasket selv over hvor demotivert denne erkjennelsen gjorde meg! For hadde jeg fremdeles hatt denne gulroten å skulle innfri hver dag, så ville jeg faktisk ha blogget på ‘himmelspretten’ og den påfølgende helgen, til tross for at det også denne uken ble en god del arbeidstimer i restauranten. Men nå ble jeg slått av følelsen av ikke lenger å ha dette målet å gå etter, hvilket avstedkom med at det nok en gang ble noen dagers stillstand fra denne kanten. Om det høres aldri så overdramatiserende ut, -om ikke borderline patetisk, så må jeg ærlig innrømme at jeg rett og slett ble nødt til å bearbeide dette her litt!..
Likeså må det innrømmes at disse følelsene fremdeles ikke har sluppet taket, men de har imidlertid fadet ut litt, da den irritasjonen som skulle vært der forlengst ut i fra mitt normale reaksjonsmønster nå har vokst seg frem til gamle høyder, for å si det sånn..
Som sagt innledningsvis, irriterer det meg grenseløst at denne.. – Premien, eller hva nå en skal kalle det, for å ha klart å kare seg opp til dette nivået brått elimineres, just like that. Jeg går vel ut i fra at bortfallet må være grunnet i en utjevning, altså at samtlige skal stille likt m.h.t forsidepromotering av innleggene våre. – Og dette kan jeg jo selv se har en riktig så god ordlyd, slik det fremstår i utgangspunktet; Her har en jo selve rettferdighetsprinsipp nr. én med likebehandling for alle.. Men i mine øyne, er det faktisk ikke noe mindre rettferdig at de 20 beste bloggerne inneværende døgn har hatt denne fordelen! For de som holder hjulene i gang på plattformen pr. i dag skiller seg fra tidligere tider med at samtlige har startet fra ‘scratch’, for så å ha jobbet seg opp og frem til dagens nivå. Følgelig, er det ingen av oss som i dag frekventerer topp 20 som har kommet hit uten å ha jobbet for det i årevis, og da kan jeg vitterlig ikke se at det følger noen urettferdighet med det å kunne nyte en fordel i en konkurranse der samtlige av plattformens bloggere stiller likt m.h.t å kunne oppnå!
Og om dette kjennes aldri så surt for mitt vedkommende, så føler jeg faktisk skuffelsen enda større for de som akkurat har klart å kare seg opp hit, for så å få den utlovede premien innkassert praktisk talt i det de krysser målstreken! Jeg har i det minste fått opplevelsen av å ha klart å nå frem til denne milepælen, da det tross alt gikk godt over ti mnd. fra mitt ‘gjennombrudd’ fant sted til story-promoen ble tatt ned. Det kan nemlig så langt i fra sies om bloggere som f.eks Solliv og Heidi, aka Livet med vesla! Disse to, og flere til, er bloggere jeg etterhvert har blitt godt kjent med, og dermed vet jeg hvor beinhardt-, og i hvor lang tid disse har jobbet, før de nå på senvinteren og vårparten endelig fikk oppleve sine gjennombrudd, i form av at den respektive milepæl ble nådd.. Når en ser slik på det, så blir det brått ikke lenger så gjennomgående rettferdig lenger!
Dessuten må det også taes med at dette foregikk etter nøyaktig samme prinsipp som er gjennomgående i samfunnet ellers; På jobb, må en jobbe seg opp og frem for å oppnå fordeler og forfremmelser, hvilket også gjelder i organisasjoner, og mere til, og det har iallefall ikke hva meg bekjent vært noen som har gått ut med at det følger en uirettferdighet med denne policy’en! Når alle starter fra et tilsvarende utgangspunkt, for så at samtlige er underlagt de samme spillereglene der man får lønn etter å ha lagt ned en viss innsats i en viss tidsperiode, kan det vel faktisk ikke mer rettferdig bli!
Det ironiske her, er jo at denne ekstrapromoteringen sto som en påle da topp 20 -plasseringene faktisk ikke kunne sies å være underlagt det rettferdighetsprinsipp vi ser i dag! For jeg har nemlig ikke tall på alle de reality-deltagerne som har grepet muligheten til å åpne blogg straks etter hjemkomst, for så å fyke rakt opp i listrens aller øverste gemakker! At disse som vitterlig ikke hadde gjort en dritt for å ha kommet seg poå dette nivået fikk nyte av fordeler vi som var nødt til å slepe oss opp og frem i et tempo som får sneglefart til å fremstå som den reneste formel 1 -speeden, var jo faktisk urettferdig, om en ser på det ut i fra prinsippet om samme startsted og felles spilleregler. Dette gjør i aller høyeste grad også sitt til at jeg reagerer som jeg gjør på dette bortfallet.
Generelt, mener jeg sosiale medier blir gitt en urettmessig negativ vinkling. Selvsagt følger det også enkelte negativer med dette, men i det store og hele, mener jeg disse er flotte tilskudd til samfunnet. De er både kontaktskapende, de gir en ypperlig mulighet til både å gjenoppta kontakten med gamle kjente, så vel som å være et verktøy for opperettholdelse av kontakten med ens nåværende, samt at de sørger for en nyhetsformidling som skjer i løpet av sekunder. Men nå har dessverre Snap-Chat meldt seg ut av det gode selskap, i det de har lansert en av de giftigste apper jeg noensinne har hørt om..
Altså… Snap-Chat, hvilket, som jeg vil tro de fleste kjenner til, er en global gigant av en aktør innen sosiale medier, har, i tillegg til den ordinære snap-chat -funksjonen bla.a også lansert en app som kort fortalt går ut på å rangere andre menneskers utseende fra 1-10. Hva jeg mener om den slags nummerering, blir i klartekst gjort rede for i innlegget Giftig nummerering, og at en av verdens ledende sosiale media -leverandører kan være så til de grader blottet for samfunnsansvar at de sprer det som ikke kan sies å være annet enn ren gift, gjør meg rett og slett kvalm. Hvor lenge dette har vært ute på markedet aner jeg ikke, da jeg først fikk vite om dens eksistens på NRKs nettside, der en far til to jenter på hhv 12. og 14 år gikk ut mot utysket.
At appen oppgir en 17 årsgrense for bruk, har absolutt ingenting å si! For det første, er det ingen dørvakter som ber de som laster ned om legitimasjon på at de er gamle nok på iTunes og Play-store, og for det andre, er dette her like forbannet giftig uansett hvilke alders- og samfunnslag det er snakk om. – Man rangerer rett og slett ikke folks utseende!! – Og at dette ikke bare gjøres, men også gjøres penger på av voksne mennesker, fremstår for meg som helt horribelt. Ikke minst, stiller jeg meg totalt uforstående til hvordan Snap-Chat kan kunnet komme unna med dette makkverket av en app i en tid der kroppspositivisme og en hyllest av mangfoldet står i høysetet, og verden følgelig har tatt avstand fra både kropp/utseendeidealer og body-shaming.
Det føles faktisk noe tilnærmet selvmotsigende å si det, da jeg, som den ihugede liberalist jeg er, generelt er innbitt motstander av lover, regler og offentlig inngripen i vår personlige frihet. Men ikke desto mindre, går jo grensen hva denne frihet under ansvar -filosofien angår ved at nødvendigheten for lovregulert adferd kicker inn i hht å påføre andre tap- og eller skade, eller innebærer en reell risiko for sådan. – Og denne appen her, her mener jeg, uten forbehold, innebærer å påføre skade, og derfor burde bli tatt av markedet pronto.
Mine fotoinnlegg har jo vært en eneste lang kavalkade i å ‘blåse opp’ alskens småting jeg måtte komme over på min vei, der f6rommerblomstene har preget den siste måneden med innleggene Mai mot verden & Norge i grønt, hvitt & blått. Men denne gang, er det imidlertid en helt ny ‘greie’ som vil bli presentert; Jeg har nemlig lekt meg med regnvannet!..
Det er vel neppe noen som kan ha unngått å få med seg den nylig avsluttede rettsoppgjøret i USA mellom selveste Jack Sparrow, aka Willy Wonka, aka Johnny Depp og eks-kona Amber Heard. Verden har vel neppe sett et lignende mediesirkus av en rettssak siden OJ Simpson -saken, hvilket jeg må si er fullt forståelig, for dette her, det har rett og slett en ubetalelig underholdningsverdi, selv for en med en temmelig laber kjendisinteresse. Men aller mest besynderlig, er det at dette fesjået faktisk er trolig til å avstedkomme med en svært så tiltrengt endring i store deler av verden!..
Anbefaler også innleggene #metoo fullstendig fucked up & Når ofret selv har skylden
Saken retter nemlig både søkelyset på de ‘omvendte’ familievoldsakene; Altså der det er kvinnen som er voldsutøveren, og ikke mannen, så vel som på hvor rettsløs en mann anklaget for overgrep mot en kvinne faktisk er!
Altså.. Her er greia i kortversjon:
For temmelig nøyaktig 6 år siden, ble den endelige spikeren satt i kisten hva angår det snaut to år korte, men dog i overmåte turbulente ekteskapet mellom den viden kjente skuespilleren Johnny Depp og den hakket mindre anerkjente Amber Heard i det hun får innvilget en restraining order (hvilket vel best kan oversettes som besøksforbud på norsk) mot Depp. Når hun så holder frem med å proklamere at hun er offer for familievold med noen alt annet enn subtile hentydninger om hvem (den angivelige) synderen er, får dette fatale konsekvenser for eksmannen; Johnny Depps karriere legges praktisk talt i grus..
Men så skulle det jaggu vise seg at den godeste mr. Depp slettes ikke er typen som lar seg valse over sånn uten videre, i det han nå har slått tilbake mot eks-kona med et søksmål pålydende 50 millioner dollar for den respektive karriere-herpetisering. Det stopper imidlertid så visst ikke her, for unge frøken Heard er så visst ingen ‘push-over’ som akter å overgi seg while still standing! Utkommet av denne smørjen er iallefall at hun også saksøker ham for den nette sum av 100 mill. i denne (ene- og samme) rettssaken!
I realiteten er imidlertid disse summene amerikanerne går ut med i slike saker hinsides over det realistiske, men non the less; Her er det uansett snakk om ‘a shit-load of money’, for å si det sånn..
Etterhvert som denne rettssaken har gått sin gang, syntes det nemlig ikke mindre enn åpenbart at Amber Heard har gått all in for en total gruslegging sin tidligere ektemanns liv og virke ved å påberope seg en offerrolle som ikke har rot i virkeligheten. – Eller.. ‘Ikke ha rot i virkeligheten’ kan vel i utgangspunktet være et noe misledende uttrykk i denne sammenhengen dersom en ilegger en uskyldsrenhet i dette begrepet..
– For Johnny Depp har vitterlig ikke opptrådt ‘etter boken’ i denne relasjonen fra helvete han heller, da de ordvekslingene som av en eller annen grunn er blitt tapet, slik at de nå kan fremlegges som bevis, unektelig har to deltagende parter! Ei heller kan det vel sies å ha levnes nevneverdig tvil om at Depps storforbruk av et sammensurium av heavy rusmidler gir et elendig utgangspunkt i hht å kunne bygge opp en sunn- og sterk relasjon!
Men sakens kjerne, er imidlertid at Depp har lagt kortene på bordet og vært ærlig om den andelen av crap han har stått for (i det minste så til de grader ærlig at det ikke foreligger noen motsetningsforhold mellom det han har erkjent og de bevis som er fremlagt), mens det i Heards tilfelle har fremkommet den ene løgnen etter den andre. – Men disse løgnene om hvem som startet hvilken krangel, hvorvidt hun klappet- eller slo til ham, osv, er, tro det eller ei, så langt i fra hva som virkelig får Amber Heard til å fremstå i et så hinsides dårlig lys; For de vridninger av sannheten hun må ha foretatt i forbindelse med de episodene der begge parter beviselig har overgått hverandre i verbal mishandling er nemlig for peanuts å regne satt opp i mot at hun beviselig har løyet om temmelig grov fysisk mishandling! Eksempelvis, er det en episode der hun går ut med at han har brukket nesen hennes, hvorpå det fremlegges et klipp fra da hun den påfølgende dagen gjestet James Cordon -show. Her ser man nemlig ikke bare at dama ikke har den minste lille antydning til spor av både å ha blitt slått gjentatte ganger i tillegg til å ha blitt skallet til midt i ansiktet av en fullvoksen mann. Hun utfører nemlig også en mimikk i denne sekvensen som en vitterlig ikke trenger legeutdannelse for å være helt på det rene ville vært klin umulig med et skadet ansikt generelt og en brukket nese spesielt!
Hvorvidt de merkene hun tross alt ser ut til å ha ansiktet faktisk er et utkomme av en fysisk konfrontasjon mellom de to eller rett og slett er sminket ville jeg nemlig ikke våget meg utpå med påstander om hva som lar seg gjøre- og ikke gjøre ved hjelp av teatersminke dersom antagelsene ikke var backet opp av den nevnte ‘ansiktsgymnastikken’. For det mest dekkende av teater-/dekksminke påført av erfarne sminkører er nemlig Heards forklaring på hvordan det har kunnet la seg gjøre gang på gang å eliminere selv den minste antydning til den temmelig alvorlige volden hun hevdet å ha vært utsatt for kun et snaut døgn eller to i etterkant. – Og jeg tviler faktisk ikke et sekund på at blåmerker kan elimineres fullstendig ved hjelp av dekksminke. Hevelsene som er gitt å avstedkomme sammen med blåmerkene ved slag i ansiktet, har jeg imidlertid vanskeligere for å tro kan elimineres så til de grader at de ikke engang kan antydes på close-ups der en på toppen av det hele vet hva en skal se etter, -og hvor. Men samtidig har jeg jo sett at make-up er benyttet som verktøy for den reneste trolldomskunst på andre områder, så av den grunn, ville jeg ikke kunnet fastslå at dette ikke lar seg gjøre. Men da den 6-7 år yngre versjonen av Heard åpenbarer seg på skjermen i det hun befinner seg i besøksstolen hos talkshow-verten James Corden, der både nese og munnparti er i sentrum for den reneste ansiktsakrobatikk, så var faktisk spikeren satt i kisten også for meg..
– Og om løgnaktigheten i denne- og en serie tilsvarende episoder ikke har blitt hevet over enhver tvil i form av de fremlagte bevis, så fjerner iallefall advokatene Benjamin Chew og Camille Vasquez’ genuine dedikasjon i denne kampen hva som måtte være igjen av tvil. Det som er blitt utvist av harme og emosjonelle utgreiinger fra ‘team Depp’, har vitterlig ikke vært det sedvanlige advokatenes spill for galleriet; For dette har vært fra hjertet all the way! – Og den ubestridte stjernen i dette showet har vært den godt over gjennomsnittet utseende kvinnelige versjonen av Johnny Cocran (stjerneadvokaten som i 1995 fikk den åpenbart skyldige OJ Simpson frikjent for dobbeltdrap), Camille Vasquez. Ikke bare er dama oppsiktsvekkende god i jobben sin, men det hele får unektelig en ekstra genuinitet over seg i det kjemien mellom henne og Johnny Depp fremkommer non-stopp i form av stadige berøringer, klemmer og blikk, i tillegg til at de to og Ben Chew til stadighet kan sees fnisende over den galskapen som utgjør en besynderlig stor del av dette oppgjøret utfolder seg i vitneboksen. For, som sagt, var underholdningsverdien i dette rettsoppgjøret på toppnivå fra det øyeblikk Camille Vasquez slippes løs for hva som viste seg å bli den reneste metaforiske hudfletting av stakkars ‘miss Heard’ i det hun dro frem det ene beviset etter det andre på de oppdiktede hendelsene.
Men det aller morsomste øyeblikket i mine øyne, var det imidlertid den tidligere bestyreren av paparazzi-virksomheten i den velkjente ‘sladreutgivelsen’ TMZ, Morgan Tremaine, som sto for.
Jeg har jo unektelig en i overmåte stor sans for velplassert sarkasme, og mer velplassert enn hva denne, ytre sett, så blankpolerte herremann fikk satt Amber Heard’s advokat på plass med under krysseksamineringen, får det bare ikke blitt; Da Tremaine’s bidrag i saken kun dreide seg om å få spesifisert tidslinjen som en del av bevisførselen i hht å få avsannet en av Heard’s anklager om at Depp skal ha slått henne, var både han, så vel som advokat-treamet overrasket over at han i det hele tatt ble innkalt til å avgi sin forklaring i vitneboksen, da slike mindre vitneprov som regel avgis på telefon e.l. Men i det saken tok den retning den tok, der Heard nå må kunne sies å beviselig ha fremsatt falske anklager om vold, så økte også betydningen av Tremaine’s bidrag i saken.
Som seg hør og bør, forsøker selvsagt Heard’s advokat å få bagatellisert betydningen av dette vitneprovet. På dette tidsapunktet, råder desperasjonen i ‘team Heard’. Advokaten går derfor etter den innledende spørsmålsrunden ‘all in’ for å få satt den så stålkontrollerte unge herrenmannen ut av spill i det hun stiller det antatt retorisk mente spørsmålet om Morgan Tremaine hadde en personlig agenda i forhold til å få kuppet til seg de berømmelige 15 minutes of fame. Dette skulle imidlertid slå tilbake på den erfarne rettskjempen så til de grader i det den tidligere TMZ -representanten gir et svar på tiltale som er intet mindre enn episk: Han åpner rett fra læreboken ved å gi uttrykk for at han, ved å stille som vitne med det han visste faktisk risikerte å få problemer i pressemiljøet, og derav umulig kunne tjene noe som helst på opptredenen. I samme åndedrag, gjør han det imidlertid klartr at det er ham knekkende likegyldig hva den respektive advokaten- så vel som andre måtte tro og mene ui den anledning. – Dernest følger han opp med å stille det legendariske motspørsmålet “..I could actually question whether the 15 min of fame is your reason for representing miss Heard..(?)” – Hvis replikk ble avlevert i en så troskyldig tone at det lignet den troskyldige men dog noe usikre tonen som er typisk for et skarpsindig barn i det de avslører en logisk brist i en voksens ord- og/eller handlinger med den falge at de virkelig møter seg selv i døren. Følgelig flyttes kameraet fra den nå totalt parkerte advokaten til Depps side av rommet slik at det akkurat rekker å få snappet opp at ‘team Depp’ bryter ut i latter, fortrinnsvis Depp selv og Benjamin Chew, – i likhet med meg…
Natt til i går, norsk tid, falt altså dommen, som vel trygt kan sies å være bekreftelsen på at det gikk som det måtte gå ut i fra slik saken har utviklet seg; Johnny Depp fikk medhold på samtlige punkter unntatt ett; De ble nemlig begge kjent skyldige i injurier. Ikke bare evnet ‘team Depp’ enten å så sterk tvil- eller fullt ut å motbevise samtlige av de bevis som ble fremlagt i hht at han skal ha utført fysisk vold, men det kan vel heller ikke stikkes under en stol at Depps stjernestatus, og ikke minst den nærmest unisone opinionen nok kan ha spilt inn her. Videre, vil jeg tro at Depps ‘rene rulleblad’ i hht voldelighet i tidligere forhold må ha veid temmelig tungt. All tvil i så måte må nemlig ha blitt feid til side i det eks-kjæresten Kate Moss for første gang i sine levedager meldte seg som vitne i en rettssak for blankt å avkrefte ryktet om at Depp skal ha dyttet henne slik at hun falt i en trapp.
Til tross for brakseieren, ble imidlertid den idømte erstatningen, som seg hør og bør, langt i fra kravet på 50 mill. Men 15 millioner dollar(!), minus de to mill. som Heard vant frem med i hht punktet om spredning av injurierende informasjon, er vitterlig ikke å kimse av det heller! Jeg mener.. 13 millioner er jo en formue i kroner, for ikke snakke om i dollar! For i vår valuta, er det, grovt regnet, snakk om at den godeste Jack Sparrow er tilkjent over 120 millioner for tort, svie og tapt arbeidsinntekt i den respektive 6 årsperioden. Johnny Depp trenger jo ikke disse pengene. Men i tillegg til det faktum at Heards karriære mest sannsynlig er pulverisert etter denne saken, så er det faktum at summen overgår Heards betalingsevne et ledd i at han oppnår hensikten med det hele; Nemlig å få tatt rotta på fienden en gang for alle, og dermed vinne tilbake livet sitt.
