Etter sigende skal den laveste formen for bevisst tenkeevne være den rotter, i motsetning til f.eks insekter, utviser ved å forstå at de er nødt til å gå for en annen løsning/ vei dersom de stanger i veggen mange nok ganger. Jeg, derimot, syntes å være som flua; Jeg lærer aldri, da jeg fortsetter å skalle inn i den metaforiske veggen i det uendelige..
Denne gang er det mitt personlige forbruk i desember som utgjør den nevnte metaforiske veggen, ved at jeg år etter år (etter år, etter år, etter år…) får det fore at jeg er søkkrik i det månedens utbetalinger er inne på konto. Herifra og ut, ligger forbruket på nivå med et afrikansk statsbudsjett, – hvilket i og for seg er en rimelig oppsiktsvekkende prestrasjon, om jeg får si det selv, med tanke på at jeg hater å gå i overfylte butikker. Men siden det meste kan kjøpes på nett i disse ulvetider, er det ingen bremsekloss ‘what so ever’..
Konsekvensen blir, som seg hør og bør, at det nok en gang er sløst over evne, med tanke på de utgifter som spyr inn i løpet av årets første måneder. – De utgifter som en vet kommer, og som en med et snev av tenkeevne dermed vil ta høyde for når de høye utbetalingene strømmer inn i det foregående årets sluttfase. Men følger jeg disse enkle, og så til de grader opplagte økonomiske grunnprinsipper? – Å neida!
Her gjør vi som vi alltid har gjort; Følger den metoden som overhodet ikke fører frem, slik at atter et år begynner i sparsommeligheten og det dørgende kjedelige måteholdets tegn.
Juleferien har gått over i historien sammen med andre tiår i det 21 århunderet, men Kvinneguiden leverer like fullt! Her følger denne rundens ‘topp 3’ av det galeste av det gale i dette galskapens diskusjonsforum.
Jobber ved en kafé. Om jeg har den tidligste morgenvakten pleier jeg etter å ha smurt rundstykker, baguetter ol å kjøpe et rundstykke uten pålegg og forsyne meg med smør, pålegg og topping siden det uansett står fremme. Kan man få sparken for dette?
Jeg mener:.. Vedkommende må jo være ‘mindre begavet’ når det utvises en såpass mangelfull innsikt i rett og galt, så vel som hva mellommenneskelige relasjoner angår! Uansett hvorvidt dette gir nok grunnlag for oppsigelse eller ei, vil jo forholdet til arbeidsgiver være herpet ‘beyond repair’ når dette kommer for en dag. Føler en at noe ikke kan gjøres åpenlyst, skal det heller ikke gjøres! -Vanskeligere er det ikke. For disse varene er faktisk ikke gratis i innkjøp for bedriften, og det er faktisk noe som heter vareopptelling og svinn også for slike varer. At det hele tiden tas fra beholdningen, gir dermed et merkbart svinn på sikt, og VIL dermed bli avslørt på et eller annet tidspunkt!
⇒ ‘Han klarer ikke mer enn 5-6..’
Jeg siterer:
Altså jeg er kåt hele tiden, og kjærsten klarer ikke mer enn 5-6 ganger om dagen, det er på weekend, på vanlig dager kun 3 ganger. Er jeg syk eller? Han tilferestiller meg bra får 1-2 orgasmer hver gang. Snakket med vennine og hun sier det er ikke vannlig, sååå. Jeg vil har mer.
..- Og jeg klarer ikke å finne noen ord som formidler min reaksjon på dette ‘problemet’, så det får rett og slett bare tale for seg selv..
⇒ ‘Hva tenker dere om disse jentene?..’
Jeg siterer:
Nå er det snakk om de jentene som forelsker seg i utlendinger og blir sammen med de. Med utlendinger mener jeg ikke svensker, italienske, engelske osv…😂 Mener ikke vestlige utlendinger. Muslimer og den typen der. Ser dere ned på disse jentene som jeg gjør? Mann her btw
Ehh.. Nå burde det vel være allmenn viten i et opplyst samfunn at en muslimsk bakgrunn/religiøs tilhørighet ikke er synonymt med hverken fundamentalisme eller voldelig psykopati, men svarene viser med all tydelighet at så er det vitterlig ikke! Jeg siterer:
“Ser selvsagt ned på disse “kvinnene”. De er ikke verdt å snakke til engang”.
“De er vel som menn med Thaidamer?”
“Folk som er sammen med noenlunde jevnaldrende med noenlunde samme ressurser tenker jeg ikke noe over. Men jeg tenker mitt om 50 år gamle nordmenn med unge damer fra Thailand eller 40 år gamle norske kvinner med afrikanske tjueåringer. Det gjør jeg. ”
“Sidestiller de med menn som må til Asia for å få seg dame, og som argumenterer med at de asiatiske damene er best fordi.. Akkurat slik norske damer argumenterer med at tyrkere er best fordi….Patetiske begge grupper”.
Her er det utrolig nok også verdt å ta med et motsvar i denne idiotiets sammenheng!
Jeg siterer:
“Skjønner godt de norske jentene faller for muslimske menn. De er bedre i senga, og siden de er omskjært (ingen forhud) slipper jentene å få den uhyggelige overraskelsen de kan få med etnisk norske, nemlig kukost”.
Tro det eller ei, men denne overskriften er faktisk ikke en usmakelig click.bait. Det har seg nemmelig slik at make-up artisten og Instagramprofilen Ghadeer Sultan beskyldes for hets, rasisme og det som værre er etter at hun la ut bilder av seg selv sminket fra sitt hvite/europeisk utseende ‘selv’ til en sort kvinne. Om denne logikken skal følges, er det nå ikke lenger ‘lov’ å erkjenne at det faktisk er slik at noen mennesker er mørkere i huden enn andre..
Her ser man altså hvordan Sultan, ved hjelp av sine eksepsjonelle evner innen make-.up, evnet å endre sitt etnisk nord-euroopeiske utseende til et afrikansk. – Og hva som kan være krenkende ved den fremtoningen her, er utenfor min fatteevne. Ghadeer Sultan portretterer en skjønnhet uten sidestykke. – Men siden det er en sort skjønnhet som fremstilles, tilsier jo logikken at det er krenkende å erkjenne eksistensen av denne etnisiteten!
Jeg kan jo selvsagt bare svare for meg selv, men ikke desto mindre, ville jeg faktisk latt meg fornærme av de som åpenbart ikke ser noe kompliment i det som her er gjort. – Og jeg er virkelig ikke en som lar meg lettest fornærme! Men ikke desto mindre, tilsier ‘slaktet’ av denne make-over’en at en farget skjønnhet ikke skal kunne anerkjennes på samme vis som en hvit, og det er da vitterlig ikke greit!
I denne forbindelse, må jeg også nevne at jeg har faktisk selv foretatt en lignende etnisk ‘swap’. Dog ved hjelp av Photoshop, og langtfra like flott utført, men ikke desto mindre, ble det gjort i forbindelse med et blogginnlegg som gikk på at alle bør behandles på samme vis, uansett rase/etnisitet.
‘It doesn’t matter if you’re black or white’. – Or at lest it shouldn’t..
Dette ‘rasisme-politiet’ er jo enda værre enn ‘mamma-politiet’ og ‘klima-politiet’, og det sier da virkelig sitt! Ved å holde på på dette viset, ødelegger en snarere enn fremmer kampen mot rasisme, spør du meg.
Det skjedde i det herrens år 2018: Harald V var kongen av Norge, kongens beslutninger ble tatt av Erna Solberg på 5. året, og de ‘Gryende tider’ så dagens lys..
De ‘Gryende tider’ ble imidlertid ikke innført ‘just like that’. De første månedene, glimtet de bare til gjennom sporadiske innlegg, og bloggen som sådan en pur samfunns-/samtidsblogg. Men etterhvert som våren skred mot en sommer som huskes for sin tropevarme og nådeløse oppror mot det (inntil da) rådende kroppspress og normalisering av kosmetiske inngrep, ble innleggene hyppigere, og leserne flere.
Men fremdeles var de ‘Gryende tider’ noe de færreste hadde merket seg, inntil dette fenomenet skulle få sin første ‘boost’ utpå sensommeren. For til alt hell, fant nemmelig undertegnede det for godt å slå et slag for skamløsheten gjennom å trå til med sin dikter-debut i årets blogger-konkurranse i regi av nasjonens ledende blogg-portal, -og endte opp som vinner i kategorien ‘Sommerkoppen’.
Første ‘header’ -bilde
Dernest fulgte måneder med en ganske så gedigen opptur, før november kom som den første gedigne nedtur i form av portalens plattformbytte og tap av forsidepublisering av innlegg inntil turen var kommet til overføring av min blogg ved juletider. Her kunne det faktisk meget vel blitt slutten på de ‘Gryende tider’, da det skulle vise seg å foreligge en utvelgelse blandt de blogger som figurerte under portalen m.h.t hvem som fikk være med videre, og derav fikk fortsette som blogg.no -bloggere. Som hell var, ble imidlertid denne evaluert og funnet god nok, og da en først var tatt med på flyttelasset, skulle det nye konseptet vise seg å ha noen klare fordeler i hht det å bli sett: Færre blogger, har nemmelig den gunstige konsekvens at det blir betydelig færre om beinet. I praksis vil dette metaforiske beinet si at innleggene fikk betydelig lenger tid på forsiden av portalen, i tillegg til å bli generelt mer synlig i det nå betydelige mindre selskap.
df-foto
Selv om dette la grunnlaget for en gjevn og trutt vekst i den påfølgende tiden, er det fremdeles et godt stykke igjen før en kan snakke om at de ‘Gryende tider’ kan sies å være merkbare, for ¨si det slik. For selv om kravene til innhold er firet i hht den strikte samtidsblogg den i utgangspunktet var gitt å skulle være, slik at den i dag må sies å være en blogg preget av stor variasjon, drevet av en ‘noe for enhver smak’ -filosofi, er det visse prinsipper som gjelder like fullt.. – Prinsipper som er ensbetydende med at den valgte vei ‘opp og frem’ er ‘the hard way’.. Kort oppsummert, går dette på aldri å legge ut noe kun for å legge ut, at det store flertall av innleggene skal ha en substans og en mening utover det rent tabloide, og ikke minst; Aldri å benytte såkaldte ‘click baits’ for å ‘lure’ til seg klikk/sidevisninger under mer eller mindre falske forutsetninger. Ti genuint interesserte lesere veier faktisk tyngre enn 1000 som ‘snur i døren’. Da jeg i tillegg er blandt de som har en jobb utenom bloggingen, og ei heller har noen realitydeltagelse eller annen ‘kjendisstatus’ til å ‘booste’ mitt navn, sier det seg selv at de ‘Gryende tider’ ikke innføres gjennom noen revolusjon, men forhåpentlig gjennom en fortsatt gjevn og trutt vekst i kraft av å være et kvalitativt produkt.
25. desember 2019 skulle bli den siste i Ari Behns liv, hvilket forsmedelig nok også skulle vise seg å bli hans første dag som anerkjent kunstner, forfatter, -og menneske..
Jeg kjente ikke Ari Behn, men jeg digget annerledesheten hans. Før nyheten om hans tragiske bortgang 1. juledag, syntes det imidlertid ikke å være særlig mange som delte min begeistring for mannen. Nå derimot, er det ikke måte på til anerkjennelse som strømmer på, både ovenfor hans virke og ham som person. I mine øyne, blir all denne lovprisningen og hyllesten rett og slett kvalmende falskt.
foto: facebook
Jeg mener.. Inntil nyheten om hans død falt som ei bombe over det norske folk den 25 desember, har det knapt vært ytret et positivt ord om mannen siden forfatterdebuten med ‘Trist som faen’. Behn har imidlertid hatt noen trofaste venner og støttespillere som har stått last og brast ved hans side uansett hvor hardt det har stormet rundt ham. Blandt disse, finner vi kongefamilien, hvilket kongen fikk vist til fulle gjennom årets nyttårstale..
Det er ikke sånn å forstå at en ikke skal kunne bli opprørt av et dødsfall som dette uten at en nødvendigvis var ‘blodfan’ av vedkommende. -Jeg mener bare at en da får spare på superlativene, slik at ens uttalte syn etter hans død i det minste samsvarer sånn noenlunde med det som ble uttrykt mens han enda var i live. -Også overlate superlativene til de som har stått inne for disse hele veien! For det vi nå ser, er rett og slett ‘Falskt som faen’..
Hei hå, nå er det jul igjen, folkens! – Og i den anledning, kom jeg på ideen om å leke meg med spørsmålet om hvordan et fremtidig juleevangelie ville tatt seg ut dersom den frelseren som etter sigende så dagens lys i Israel for drøye 2000 år siden, istedet gjorde sin entré i Norge anno 2019..
[Med det som utgangspunkt at folk ble foreldre i en, for oss, rimelig ung alder, har jeg som seg hør og bør lagt fortellingen i ‘munnen’ til den respektive aldersgruppen en da må kunne gå ut i fra ville stått for gjenfortellingen av denne historien].
Dette her skjedde mens det var ho Erna som sjefa i landet, og ho bare forlangte at alle folka i hele forbanna landet skulle signe seg opp på ei sånn liste for at de skulle ha kåll på innvandringa. Denne ‘regginga’ skjedde ble altså innført mens det var han Harald V (bestefatter’n til ho Ingrid) som var kongen. – Og det gærneste var at det ikke gikk å regge på nettet, så folka måtte stille ‘in person’, med leg og alt, for å signe seg opp på denna lista!
Dessuten var disse stakkars jævlene pokka nødt til å gjøre dette her i den kommunen de hadde adressen sin, så han Josef og kjærringa måtte faen meg dra fra Oslo og helt opp til fucking Ålesund for dette her! Ikke bare hadd’n smelt ho Maria på tjukka en gang på forsommer’n, men han hadde jo sef klart å glemme å booke hotell, så de måtte bo på ei sånn jævla campinghytte. -Og trur’u ikke at ho brått begynner å ‘kalve’ sånn ved tre-fire-tia på natta mens de var der, du el!? Ungen kom fort som faen, så de rakk jo’kke å få komme seg på sjukhuset, sånn at ho bare måtte få pakka det de hadde av soveposer og styr rundt guttungen, og legge’n i ei vaskebalje frem til de fikk kommet seg avgårde til sjukhuset..
Sterke samfunnskrefter har langt på vei klart å tabubelegge begrepet ‘snikislamisering’ ved å benytte seg av det alltid-fungerende ‘rasisme-kortet’. Sett i sammenheng med den utvikling samfunnet syntes å ta, er jeg mildt sagt urolig for hvilke konsekvenser dette vil føre til hva angår våre verdier og den norske kulturarv..
[foto: visitoslo.com] Når det f.eks i norske skoler jobbes aktivt for å bytte ut ord som refererer til julen, slik som julemat og juleferie, med nøytrale betegnelser som tradisjonsmat og -ferie, har man, etter mitt skjønn, overgått grensen for hva vi kan finne oss i.
Det begynte med moskeer, med den følge at en ikke lenger måtte lenger enn til Oslo for å høre det jallende ‘Allahu akbar’ når det er bønnedags for de som bekjenner seg til den muslimske tro. Hvordan dette ble mottatt av en som fra før av irriterte seg over at ikke kirkeklokkene for lengst var passé, er vel neppe nødvendig å utdype..
Men så lenge jeg slipper å høre lurvelevenet, er disse gudshusene forsåvidt til å leve med, så fremt de utgår fra statsbudsjettet. Folk må jo få ha det livssyn de måtte føle for, uavhengig av hva jeg måtte syntes og mene om disse.
Den første endringen for å tekkes muslimene jeg imidlertid ikke evner å ‘svelge’, fikk jeg kastet i ansiktet da jeg i en kort periode jobbet som kantinemedarbeider på Stovner videregående. Her er det nemmelig kjemisk renset for svinekjøtt! At dette er en av de skoler med høyest prosentandel av elever med fremmedkulturell bakgrunn, er i mine øyne irrelevant, da det like fullt er en statlig drevet norsk skole, -og da skal det da for pokker kunne la seg gjøre å få kjøpt seg en baguett med ost og skinke! At det muslimske flertallet ved denne skolen (og lignende utdanningsinstitusjoner) skal få et rikelig tilbud av svinefrie matvarer, er jeg selvsagt fullstendig inneforstått med, men de må da vitterlig også tåle at det tilbys mat inneholdende svinekjøtt i et land hvor dette tross alt er gjeldende matkultur!
[foto: dagbladet] På Stovner V.G.S er f.eks den tradisjonelle baguetten med ost og skinke bannlyst av hensyn til den store andelen av elever med muslimsk bakgrunn.
Og nå har vi altså kommet dithen hvor det arbeides aktivt for å fjerne julen fra det norske språk, ved at skoler har ihverksatt tiltak for at et ord som f.eks ‘tradisjonsmat’ skal erstatte ‘julemat’, hvilket virkelig får alarmklokkene til å kime hos meg. At jeg, som kjent, ikke har stort mer til overs for kristendommen som religion enn det jeg har for islam, er ikke ensbetydende med at jeg ikke anerkjenner den rollen denne trosretningen tross alt har hatt for vår kultur. -Og julen har en særs stor rolle i den norske kulturarven, da den er vår desidert mest feterte høytid, om en så er aldri så lite troende. Jeg tilhører selv en familie hvor det ikke er så mye som ei religiøs celle å oppdrive, men hvor julen alikevel er en kjempegreie. – Så når de ‘kødder med julen’, da er faktisk et gedigent skritt tatt i retning av å eliminere det ‘norske’ her til lands, og da har det allerede gått alt for langt. Dette kan vi helt enkelt ikke finne oss i!
Det paradoksale oppe i det hele, er at det er så absolutt ikke muslimene som gruppe som harskylden i dette her. De uttalelser som har kommet fra den kanten, er faktisk at ting må få være som de er, -at folk må få ha sine tradisjoner i fred! I forbindelse med ordendringene i forbindelse med de kristne høytider, var det eksempelvis en stakkars imam som lettere forferdet uttalte at ‘folk må da få kalle julemat for julemat!’
For at dette landet skal forbli det godet som det tross alt fremdeles er, er vi faktisk avhengig av å sette foten ned, og slutte å la oss skremme av at noen hyler rasisme når det er snakk om å bevare det norske. Det er faktisk ikke noe motsetningsforhold mellom det å være innkluderende og åpen for nye landsmenn fra en fremmed kultur, og det å ville bevare våre egne verdier og egen kultur i eget land.
Liksom ‘alle andre’ bloggere, har også jeg som overordnet mål om å nå ut til flest mulig, og derav også kunne leve av inntekten fra denne alene. Langt mer atypisk er det imidlertid at jeg etter alt å dømme vil fortsette som resturantmedarbeider uansett hvor høy inntjening bloggen måtte gi..
Da den portretterte personen til venstre nektet å la seg avbilde grunnet at det utlovede innlegget ikke ble rukket ferdigstilt til dagen etter, har vi her min artistiske debut i så måte.. Om talentet er diskutabelt, syntes jeg i det minste å ha catchet sjargongen rimelig greit..
At dette kan oppfattes som et paradox, er fullt forståelig; Målet er altså å kunne leve av bloggen alene, men uten at jeg faktisk kommer til å handle deretter.. – Så hva er nå dette for noe tull!?
Vel.. Tro det eller ei, men dette lar seg faktisk forklare;
For å begynne med ambisjonene for bloggen, dreier dette seg først og fremst om at jeg har et markant behov for å bli ‘hørt’. Jeg har ikke tall på de gangene jeg er blitt fortalt at jeg burde gå inn i politikken. – Hvilket er fullt forstålig. Hva som stopper meg her, er at en slik rolle også innebærer å måtte argumentere for de partipolitiske sakene jeg måtte være uenig i, hvilket jeg ikke ser for meg å kunne gjøre. Der en imidlertid står ganske så fritt til å ytre seg fullstendig etter eget forgodtbefinnende, er imidlertid gjennom en blogg, så..
Hva det økonomiske aspektet angår, ønsker vi vel alle en høyere inntekt, gjør vi ikke? Dessuten er bloggen det fora hvor jeg i størst grad vil kunne oppnå selvrealisering.
Men om jeg så skulle nå aldri så langt i hht bloggen, har jeg altså alikevel som utgangspunkt å fortsette mitt virke i resturanten. Dette er rett og slett bunnet i ren trivsel, samt at det er en bedrift jeg er genuint stolt av å kunne representere. Dessuten har jeg unektelig båndet med eierne. I løpet av den tiden jeg har jobbet der, har jeg utviklet en egen ‘greie’ med hver og en av de fire, samt mine kolleger, så dette er ikke lenger bare for en jobb å regne, men en kjærkommen del av hverdagen. Jeg har det i meg å opparbeide en grenseløs loyalitet til arbeidsplassen, og det har unektelig skjedd i hht dette stedet.
Videre, er jeg blandt de som er fullstendig avhengig av variasjon i hverdagen, samtidig som jeg så absolutt er blandt de som fort kunne blitt isolert dersom jeg kun hadde hatt et virke i eget hjem. Samlet sett, innebærer dette at jeg ikke bare avhengig av resturanten i hht min egen trivsel isolert sett, men er også hellig overbevist om at resturantjobben, direkte såvel som indirekte, gjør meg til en bedre blogger.
Så når dere leser dette, Tuan og Tu, så vit at jeg er gald i dere, -tross alt (haha), og ikke minst at jeg etter alt å dømme vil fortsette å utfordre din mentale helse i overskuelig fremtid, Tuan.. xx
Praktisk talt ethvert menneske lever i den overbevisning at intet ville gagnet samfunnet mer enn å kunne bekjempe kriminaliteten. Tanken på dette utopiske scenario gir umiddelbare assosiasjoner til et nasjonalt Kardemommeby; Et sted der alle, selv de skarve tre vinningsforbryterne som kan sies å utgjøre unntaketsom bekrefter regelen, i realiteten er godmodige ‘teddybjørner’ som kun gjør det de må for å overleve.
Desverre er denne forestillingen like fullt en illusjon som den at kriminaliteten skal kunne la seg bekjempe. Sannheten er nemmelig den at dersom dette miraklet skulle inntreffe, ville samfunnet som sådan rett og slett gått lukt til helvete..
Det er vel unødvendig å si at dette er en av de erkjennelser som virkelig har fått meg til å innse hvilken riv ruskende gal verden vi lever i.. Men hvor utrolig det enn måtte syntes å være, er det faktisk slik fatt at samfunnet ville klappet sammen dersom kriminaliteten ble, eller langt på vei ble eliminert. Med andre ord; Samfunnet er rett og slett avhengig av en viss dose kriminalitet for å fungere!
– Forvirret, og/eller frykter at jeg har tatt et endelig forvel med den allmenne virkelighetsoppfatning?..
Det vil iallefall være fullt forståelig. Men saken som sådan, er faktisk svært så lett å forstå, da det kun dreioer seg om å se det hele fra en litt annen vinkel. For dersom kriminaliteten [langt på vei] opphørte, ville dette medført følgende konsekvenser:
Dagens politistyrke og fengselsvesen ville blitt overflødig, med den følge at et gudjammerlig antall stillinger innen politiet ville blitt kuttet.
Det ville også blitt et betraktelig mindre behov for rettslige aktører innen strafferett.
Disse kuttene, ville igjen dratt med seg en serie av indirekte aktører innenfor disse virker, som f.eks de som står for mat-, vedlikehold, renhold osv, osv i fengsler så vel som i de øvrige yrkesgruppenes lokaliteter. Her har vi også de som arbeider med rehabilitering og etterhvern.
Og som om ikke dette var mer enn nok, topper det hele seg med at den andelen av befolkningen som i dag står for stort og smått av all den kriminalitet som utføres over det ganske land også vil føye seg inn i rekken av mennesker som skal bosettes, skal inn på arbeidsmarkedet/ta plass i utdanningsinstitusjonene, osv, osv!
W.Disney
Det vil såvisst føre til en betydelig økning av presset hos NAV og andre offentlige tjenester, men de nyopprettelser av stillinger som vil oppstå på denne arenaen, vil alikevel bare være for en dråpe i havet å regne sammenlignet med alle de som nå enten må omskoleres eller rett og slett skoleres. -Og på hvilke områder skal vi så finne dette behovet for arbeidskraft!? For ikke å glemme; Hva vil ikke et slikt scenarie koste i kroner og øre!?
Svaret er helt enkelt at dette finnes ikke! – Og det stopper faktisk ikke her! For i tillegg til de nevnte følger, ville en seier over kriminaliteten fått økonomiske konsekvenser, da det faktisk er betydelige pengesummer i omløp i de lovløses verden. Eksempelvis, omsettes det ulovelige substanser for milliardbeløp hvert eneste år. Det samme gjelder omsetningen av smuglervarer og tyvgods, samt at det også finnes betalte tjenester av den lyssky typen, for å si det slik. – En milliard her og tre der, -det blir fort penger av slikt! -Penger hvis strøm nå vil opphøre!
Når en så tar med i betraktningen at det også må antas å foreligge et ukjent antall faktorer som jeg ikke har tenkt på og/eller har kunnskap om, vil jeg vel tro det er fler som kan si seg overveldet over omfanget av menneskehetens forskrudde galskap, eller hva?..
