For noen uker siden, kunne jeg, som noen kanskje husker, meddele at min lille Leah hadde bikket 10 måneder, -hvilket markerer begynnelsen på pubertetsalderen for de firbeinte. – Og nå har det vitterlig brutt ut full-blown fjortistrass her!
I anledning dette trassutbruddet, kan jeg bare si jeg priset meg overlykkelig for at jeg i sin tid meldte oss inn i alt som var av kennel- og hundeklubber som vi fikk nyss om. Disse senmder nemlig ut eposter der jeg blir forklart hva som avstedkommer ethvert utviklingstrinn.
Om jeg ikke hadde fått en ‘heads-up’, ville jeg garantert gått i full krise ved at jeg ville trodd jeg hadde gjort noe fundamentalt galt i det den lille rampen tilsynelatende hadde kastet tett innpå alt hun har lært kjepprett åt skogen over natten. Nå som jeg er klar iver hva adferdsendringen skyldes, for ikke snakke om at den kun er midlertidig, er det bare å passe på at hun ikke får tak i de tingene hun ikke skal ha tak i, for å si det sånn.
Denne tenåringstrassen er nok en god del mer irriterende for de langhårede pusejentene enn for meg, for om hun har utvist en manglende respekt for andres rett til å få ha sin kinnpels i fred, er det brått falt til nada. – Og om vi så legger til Dolly, -som ser det som sin livsoppgave å frese til radarparet Leah og Knert (uten at det avstedkommer med et grann av den adferdsforbedring hun bestreber seg på å oppnå), så kan en trygt si det er en god posjon søskenkrangling her på berget for tiden.
Men heldigvis er hun så avgjort den samme go’vofsen oppi det hele som selv de mest pøbnelutsatte jentene vet å sette pris på, bare de er i det rette humøret, -samtidig.
«Se så, lille venn.. Nå må onkel politi bare få lov til å låne den tåteflasken din bittelite-granne, sånn så vofsen min, Fido, får luktet på den slik at vi kan finne ut om det er noe narkotika i den saften din..»
Høres et slikt scenario, der det utføres narkotikaransakninger mot småbarn, helt vilt ut, -selv ut i fra dagens standard??
For Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter, stiller det seg imidlertid hakket annerledes enn for oss andre. Dersom de får viljen sin igjennom, vil den politiransakningen som per i dag er forbeholdt enkelte videregående skoler utvides, -og det så til de grader at selv barneskolebarna vil måtte vrenge lommer og åpne skap for uniformert politi og sniffende sheferhunder og rotweilere..
For all del.. Vi er alle klar over at det er unger som begynner å ruse seg fra de ikke er stort mer enn en neve store, liksom vi er klar over at dette gjerne kjøpes av medelever, som igjen selger for eldre barn/ungdom. Ei heller er det vel noen uenighet i hht at slikt er livsfarlig, og noe som må bekjempes.
MEN.. At en person er ruset, fremkommer jo ganske så tydelig av hans/hennes adferd generelt, og det er vel all grunn til å kunne gå ut i fra at det iallefall ikke blir noe mindre tydelig når det er en liten unge det er snakk om! – Og en behøver vitterlig ingen ekspertise innen barnepsykologi for å skjønne at en ruset unge som enda ikke har nådd tenårene trenger hjelp, og den hjelpen er nødt til å foregå i trygge omstendigheter. Og uniformert politi er ikke ‘trygge omstendigheter’ for såpass belastede barn. Såpass kan selv jeg slå fast!
Dernest, har vi alle de andre barna ved de respektive skolene, som jeg vil si utgjør en enda sterkere grunn til at FrP’s forslag er hinsides all fornuft. For selv om de selv ikke opplever å bli utsatt for selve ransakingen, kan jeg enkelt, ved å tenke tilbake på eget mind-set da jeg var barn, med sikkerhet si at dette her vil herpe deres forhold til politiet på permanent basis. Jeg kan iallefall ikke se hvordan et barneskolebarn som får politiet brasende inn på skoleplassen, for så å bevitne medelever som ransakes, -om enn aldri så diskret, noensinne vil kunne få tillit til politiet, og derav assosiere de med en trygghet! Et barn evner jo ikke å se hva som gjør at det er typ Per i klassen, Ole i C-klassen og Lise i fjerde, etc. som ransakes, og ikke en selv. I barns øyne, er man snill eller slem, samt at det er noen det er synd på fordi de ikke har det så bra hjemme, og slike ting som utgjør forskjellene på folk, og that’s it. Selv om en god del av oss har blitt- og blir introdusert for denne forskjellen i hht hvem en omgås ved at foreldrene ikke tillater at de pleier omgang med enkelte barn med ‘dårlig inflydelse’ som oppgitt grunn, er det ikke dermed sagt at de skjønner hva som ligger i dette. For min egen del, var iallefall det eneste jeg evnet å se av forskjell på ‘de’ og ‘oss’ at foreldrene var annerledes enn våre, som regel (men ikke alltid) i en eller annen negativ forstand. Etterhvert, ble så dette utvidet til at det var forhold ved området de bodde i som skildte seg ut. Men, iallefall for min del (-og jeg var en riktig så fremmelig unge) var jeg vel bort i mot voksen før jeg begynte å få en reell forståelse av dette her.
(foto: Thorbjørn Olsen / GD)
At jeg med tiden oppnådde en forståelse for at det var enkelte barn vi ikke fikk lov å omgås, er imidlertid ikke synonymt med at jeg kunne si meg enig i de beslutninger som ble tatt i så måte. Som voksen, kan jeg snarere si at jeg er høyst uenig i måten ting ble gjort på i anledning dette her, da disse, uansett hvordan en vrir og vrenger på det, faktisk var barn. -Barn som er nødt til å ha tatt skade mentalt av å være det barnet de andre ikke fikk lov å leke med. Slik jeg ser det, burde det snarere bli ansett for et felles ansvar å gjøre sitt for å hjelpe disse ungene, om så bare ved å la de få tilbringe tid i sunne- og normale omstendigheter sammen med barna deres, -under påsyn, om det ansees nødvendig. At det ble feilet den gang, er nå en ting. At de samme feilene gjøres i dag, med all den fokus vi har fått på mental helse, og den slags, er noe ganske annet.
Det siste disse såkalte ‘problembarna’ trenger, er iallefall en ytterligere faktor som fremmedgjør de ovenfor sine jevnaldrende. Og jeg kan ikke forestille meg noe mer stigmatiserende i så måte enn det som avstedkommer medelever som, temmelig altererte, underretter opphavet om skolerazzian i bilen hjem fra SFO.
Selv om det ikke fremkommer i noen særlig grad i bloggen, er jeg faktisk utdannet hud- og kroppsterapaut, og har jobbet i faget i bøttevis av år før jeg rett og slett gikk lei, og trampet inn i en helt annen bransje. Men selv om jeg ikke lenger har det som yrke, og ei heller har gjort noe særlig ut av det i bloggs form, anser jeg det like fullt viktig å ivareta kroppens største organ så godt en kan. – Både i hht å kunne føle seg fresh rent utseendemessig, og rent helsemessig, da vi tross alt snakker om kroppens aller største organ.
I de senere år har jeg imidlertid oppdaget at de aller mest effektive hudpleietriksene faktisk er helt gratis! – Og det er disse hemmelighetene jeg tenkte å dele i dette innlegget..
Aller først har vi en sånn ca halvannet- til to minutters ansiktsmassage som jeg skulle ønske jeg kunne ta cred’en for, da jeg faktisk ikke trodde mine egne øyne i det jeg så tydelig forskjell umiddelbart. Når sant skal sies, vet jeg ikke engang hva som fikk meg til å forsøke, da jeg i utgangspunktet anser slike lovnader om mirakler på nulltid for fjas og kun mulig i eventyret om Askepott. Men ikke desto mindre, dedikerte jeg nå et minutts tid av mitt liv til dette her, -og holdt rett og slett på å få innfarkt da det var en tydelig forskjell på den masserte siden av ansiktet vs. den andre. Og massagen får du i sin helhet under:
Det eneste jeg kan si som ikke fremgår av videoen, er at du bør legge litt trykk/ktaft i det. For all del ikke sånn at det gjør vondt- og du lurer på om du kan ha påført deg selv en blåveis i stedet, men sånn at det er en reell massage og ikke stryking. Føles det litt ‘trådt’, fikses det enkelt ved å påføre en dæsj med krem.
Ingen antirynkebehandling kan måle seg med nok søvn!
Som ung syntes søvnmangel kun i form av at en kanskje er litt blek og gusten om nebbet. Men med tiden blir det stadig større forskjell på hvordan du ser ut med for lite søvn- og hvordan du tar deg ut fullstendig utvilt. Om en går inn for å få 7-9 timer på øyet (alt etter ens individuelle behov) i døgnet, tar det ikke lange tiden før du ser stor forskjell.
Effekten kan så boostes ytterligere ved å sørge for å få i seg ens daglige dose av vitaminer og mineraler. Er man like lite glad i grønnsaker som meg, finnes disse stoffene gudsjelov i pilleform.
Teip som botox!
Jepp, du leste faktisk riktig!! – Og denne er iallefall i bunn og grunn eget oppkomme (det kan selvsagt være andre som har kommet på samme ideen, men non the less, altså..)
Greia er altså at du ved å legge en tape-bit (- og da snakker vi selvsagt først og fremst tape som ‘puster’, som f.eks den på bildet over) over de rynkene du vil til livs hver kveld før du går til sengs, og om du virkelig vil maxe det, tar du også frem tapen når du sitter hjemme i eget selskap.
På bildet under, har jeg tegnet opp hvordan jeg legger mine:
Greia her, er at denne tapebiten faktisk gjør at den ansiktsmusklen som benyttes for å utføre den respektive mimikken som i sin tur har forårsaket rynken slapper fullstendig av, -liksom botox-sprøyten gjør at den lammes. Den viskes selvsagt ikke fullstendig ut slik som med botox, men den blir i den minste betraktelig redusert, -i tillegg til at du fremdeles har ansiktsmimikken på stell når du fjerner tapen, for ikke snakke om at du ikke får det der ‘botox-trynet’ der det ser ut som du har fått tildelt ansiktshud i en hakket for liten størrelse/har tilbragt litt for lang tid stående i en litt for sterk motvind.
Vi vandrer videre, vi, fra kjempekryp til kjempeplanter. Dagens bildeserie er nemlig dedikert alle solsikkene som er blitt regelrett massakrert av styrtregnet de siste par dagene.
Hvor mange kan tenkes å ville ha tatt meg på alvor dersom jeg for bare.. – tja.. et års tid siden hadde fremlagt en påstand om at vest-europeisk politi generelt- og norsk politi (og påtalemakt, for den saks skyld) spesielt systematisk praktiserte en bevisst forskjellsbehandling så til de grader grov at det i praksis innebærer at enkelte er underlagt et helt annet lovverk enn andre?
Svaret på det spørsmålet tror jeg vi trygt kan slå fast ville vært ytterst få, om i det hele tatt noen.
Ikke desto mindre: Så hakkende galt har det altså beviselig blitt..
For det første, har det altså fremkommet at politiet har oppsøkt Marius Borg Høiby, hvorav de angivelig skal ha gitt ham heads-up ang. rassiaer og den slags mot personer i den kriminelle vennekretsen hans. Troverdigheten hva disse opplysningene angår, bosstes jo unektelig betydelig ved at han, i følge flerefoldige vitner, skal ha skrytt av å være beskyttet av politiet ‘left, right & center’.
Og som om ikke det var nok, så har det vel ballet på seg såpass med avsløringer nå at ethvert lite streif av tvil i hht hvorvidt kronprinsfamilien spesielt, men også til dels selveste kongeparet, har hatt inngående kjennskap til hvordan Borg-Høiby er som person, og derav gått ut av sine gode skinn i hht å benytte sin posisjon for å kamuflere en rekke, tidvis temmelig grove, lovovertredelser. – Og måten å gjøre det på, er selvsagt å sørge for at politiet ikke dukker opp der han befinner seg, samt unngå å sjekke ham som en potensiell delaktig i de respektive anliggende hvor det ikke er snakk om et spesifikt offer de bare kan overtale til å holde kjeft.
Ergo har altså ikke bare Norges påtroppende kongepar personlig tilrettelagt for at en av kongerikets borgere er hevet over loven, -.både i inn- og utland, men norsk politi har også latt seg styre til å sørge for at den respektive tilretteleggingen er komplettert.
Men dette her strekker seg imidlertid seg lenger enn som så. – Mye lenger..
Fenomenet som på engelsk har fått betegnelsen ‘two-tier policy’ går riktignok lenger, med en ditto større synlighet, i samfunnet i Storbritania enn tilfellet er her til lands, men ikke desto mindre, er fenomenet vitterlig godt i gang med å få etablert seg skikkelig også her til lands.
Denne ‘two-tier’ -policy’en går kort og godt ut på at det råder en langt større toleransegrense med en ditto hardere konfrontasjonslinje både i hht hva som tillates gjort (i hht deltagelse i demonstrasjoner, o.l) og ytret ovenfor hvite, innvandrerkritiske røster (eller ‘høyreradikale oppvilgere’ som enkelte ynder å kalle de) enn de gjør ovenfor voldelige grupperinger bestående av fremmedkulturelle- og såkaldte venstreradikale oppvilgere.
Én ting er den ansvarsoverføringen av den voldsutøvelsen de sistnevnte hhv har stått for eller har tilrettelagt for over på den innvandrerkritiske grupperingen SIAN på den andre siden av gjerdet som er synlig for enhver med øyne i hodet. Så til de grader langt hat altså dette gått at det knapt nok reageres på den hinsidige urimeligheten det er å svartmale SIAN for å forårsake de voldelige opptøyer deres motpart står for kun ved å gå ut i fredelige demonstrasjoner.
Men om dette ikke var mer enn galt nok (og mye mer enn det), har vi også alle de mindre tingene som bare har ballet på seg i en årrekke, slik som f.eks at det knapt nok finnes grenser for den rasisme-, hets, stigmatisering og hva som ellers måtte falle inn under den såkalte rasismeparagrafen som tillates rettet mot de av iss med en vest-europeisk etnisitet. Et synlig utenlandsk etnisk opphav, gir en praktisk talt ‘carte blank’ i hht hva som får passere, mens et helvete på steroider bryter løs om det samme skulle avstedkomme i motsatt retning.
En får vel ikke et mer graverende eksempel på ‘gaslighting’ enn at deltagende i en fredelig demonstrasjon får skylden for å fremprovosere den voldsutøvelsen deres meningsmotstandere benytter seg av. (foto: Terje Pedersen / NTB)
For å benytte det jeg selv er blitt riktig så godt kjent med opp igjennom årene som eksempel, så kan jeg bare spørre hva som ville avstedkommet om en byttet ut den allment aksepterte holdningen med sine ditto utsagn (og da gjerne med forrakten i stemmen skrudd opp på max-nivå) om at blond er synonymt med dum? Altså om du istedet for ‘bare en sånn jævla blondine’ med ‘bare en sånn jævla svartskalle’??
Det er nøyaktig det samme som blir sagt, men ikke desto mindre er det fullt tillatt å rette et slikt utsagn mot en lyshåret, fortrinnsvis kvinne, mens det i sin sistnevnte versjon ville vært ensbetydende med ragnarokk. – Og dette gjelder såvisst ikke bare i hht de uskrevne lover. Det er nemlig også gjeldende rettspraksis av straffelovens §185, aka rasismeparagrafen.
Om det i det hele tatt skal være et minste håp for å redde stumpene av det samfunnet våre forfedre har ofret livet for at vi fikk oppnå, er vi i hvertfall nødt til å ha en likhet for loven! Dagens praksis, er nemlig ensbetydende med å kjøre oss selv kjepprett til helvete.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Mysteriet om den forsvunne leppestiften erklæres herved for løst!
Det begynner med at jeg finner noen plastbiter så isøndertygget at jeg ikke har den ringeste anelse av hva de kan avstamme fra.
Dernest finner jeg hoveddelen av hva som kvelden før var en relativt ny leppestift som etter alle solemerker lå i lommen på jakken som da hang over en stolrygg- og som nå ligger på gulvet.
Og siden en ikke skal gå mange skrittene her i huset før det strømmer til med hhv nysgjerrige ‘småtroll’, og ‘småtroll’ som kicker på alt som KAN gå i retning av noe go’mat, -og da gjerne med Leah og/eller Knert i spissen.
Derfor var hendelsesforløpet hva torpederingen av denne leppestiften faktisk klart som dagen i det jeg rettet blikket til siden for kosmetikkvraket på gulvet, og fikk se denne truten!..
Her hadde det nemlig oppstått en god ansamling av røde flekker i barten, hvis fargetone var en uomtvistelig match i forhold til den som bar ment å pryde mitt nebb, og ikke forringe hennes.
Ja, da har nok en debatt om norsk innvandrings og integreringspolitikk blitt besørget oppsmuldret fra innsiden før den i det hele tatt fikk startet grunnet politikere med berøringsvegring. Denne gang, var det Høyreleder Erna Solberg som feiget rett ut til venstre i hht å adressere det faktum at fremmedkulturelle innvandrere, fortrinnsvis med muslimsk bakgrunn, står for en uforholdsmessig høy andel av den faenskap som blir begått her til lands. Solberg valgte istedet å spille så til de grader dum at jeg ville plassert det under lettere tilbakestående i det hun istedet for å ta tyren ved hornene, begynner å bable i vei om at også kongefamilien hat innvandrerbakgrunn i form av at kong Olav V og kronprinsesse Martha, hadde sin opprinnelse i hhv Danmark og England..
Og det verste er at idiotiet faktisk enda ikke har nådd frem til endestasjonen med dette her! For politisk reporter i Nettavisen, Eva Stenbro, klarer så nemlig det ufatterlige å argumentere den respektive oppvisning i berøringsvegring med å påpeke at vi ALLE de som var født under unionsoppløsningen var av utenlandsk opprinnelse siden landområdet som i dag utgjør Norge, fødtes da dette var en del av Sverige!
Det eneste du har oppnådd ved det “argumentet”, frk. Stenbro, er å vise deg kapabel til å ta det allerede hinsides absurde til et helt nytt nivå, og med det gi de berøringsvegrende i regjering og storting ytterligere kjøtt på beinet, for dette her kommer garantert til å bli benyttet i fremtidige forsøk på få til en debatt vedrørende emnet muslimsk innvandrerbakgrunn og volds og vinningskriminalitet. Om dama imidlertid hadde kunnet utvise det minstemål av de ‘baller’ jeg mener kreves av en meningsytrer med respekt for seg selv, så ville hun gjort kort prosess med disse tåpelighetene pronto, mens det hun her gjør, er istedet å bare fortsette å mele den samme kaka som fru Solberg, samtidig som hun skal ha frem at det som bedrives er unnvikelse av nedrigste merke.
Forvirret?? Om ja, så er jeg iallefall ikke alene!
Men nå er jo selvsagt ikke poenget med dette innlegget å øse eder og galle over en journalist som tilsynelatende er for feig for jobben sin! Om jeg skulle latt meg engasjere med hud og hår hver gang jeg kom over en skribent som uttrykker seg tåpelig, avslørte en i overmåte snever horisont, kom med feilaktige opplysninger, eller jeg er hoppende uenig i, ville jeg jo sittet og frådet 24/7 frem til jeg til slutt kreperte av en overdose adrenalin! Nettavisens reporter er rett og slett kun en representant for hva som er et mønster. – Et mønster som kort fortalt går ut på at det heller ikke blant journalister og meningsytrere forøvrig finnes mange som tør gå ‘straight to the core’ i hht at det nå er blitt såpass mange med kulturell tilhørighet i islam som bedriver grov kriminalitet at det er blitt et alvorlig problem.
Islamisten Zaniar Matapur, som sto bak masseskytingen i Oslo i juni 2022, er et stjerneeksempel på at vi tar inn en mengde mennesker som kun har til intensjon å forvolde skade og ødeleggelse. (foto: Jonas Been Henriksen / TV2)
Såpass graverende har det blitt at vi enten er nødt til å komme opp med- og få iverksatt omveltende tiltak for å få satt en stopper for den negative spiralen pronto, ellers er vi nødt til å stenge av for de områder hvor majoriteten av de som forsurer samfunnet har sine etniske og kulturelle opphav, -med den følge at det også vil gjelde de som kun har edle hensikter.
Med ‘omveltende tiltak’ mener jeg slikt som f.eks å spre de det gjelder fra forstedene- og spesifikke områder i storbyene generelt- og i Oslo spesielt ut over hele landet. Om deres tilgang til sine egne begrenses til kun en husstand eller to innenfor kommunen, vil de være nødt til å ta del i det samfunnslivet som er på stedet. De vil ikke lenger møte erkefienden fra hjemtraktene i dagliglivet, med den følge at de ikke bare er for spredt til gjengdannelse, men ei heller vil føle samme behov for å alliere seg mot nye- og gamle fiender. At de på dette viset vil måtte ta del i det norske, lokale samfunnslivet, fører til at de tilpasser seg, samtidig som de bidrar til en økt horisont. Motsetter de seg de forutsetningene de får forelagt i hht å få oppholde seg i landet, har Australia for lengst funnet løsningen på det issuet;
– Da bærer det enkelt og greit raka vegen til flyplassen, hvor de sendes avgårde med første flygning til opprinnelseslandet. Take it, or leave it! Dette ville jo ikke minst vært en ypperlig metode å få skilt klinten fra hveten i så måte;L Altså de genuine- og de som kun er kommet for å ta for seg av godene samtidig som de lager all verdens ‘kvalme’.
Fra mitt ståsted, er det faktisk ubegripelig at det hyles om krisetilstander grunnet fraflyttingen i bygdenorge og ut til byene, samtidig som vi stuer de tilstrømmende horder inn i de samme tettpakkede byområdene! Det kan da ikke bare være meg som evner å trekke den slutningen at løsningen på et fraflyttingsproblem, er å erstatte det antallet som går ut ved å sende nye folk inn i deres sted!?
En person ble alvorlig skadet da det ble avfyrt skudd i forbindelse med et gjengoppgjør ved Beirut kebab i Oslo den 28. april. (foto: Martin Solhaug Standal)
Hvor mange ganger jeg har forsøkt å fremlegge/argumentere for en løsning i den nevnte gaten, har jeg kommet ut av tellingen på for år og dag siden. Som regel svares det (selvsagt) ikke, og de gangene det avstedkommer et slags svar (hvilket gjerne er i face-to-face -konfrontasjoner som regelrett tvinger frem et svar), er det det antydede svada om ensomhet ved å få begrenset tilgang til sine egne, og for ikke å snakke om at det i mange av disse bygdene og småbyene vil være ‘for kaldt for de’. Når jeg så, med all den selvbeherskelse jeg kan oppdrive, uttrykker at den manglende tilgangen til sine egne er et sentralt moment i hht å få brutt med den negative utviklingen deres inntog i landet er skyld i, for så å påpeke at det slettes ikke er verken galt- eller uvanlig å sette rammebetingelser for nyankomne som ønsker innpass til enheter, instanser og områder, har svarprosenten falt til borderline ikke-eksisterende (mumling, liksom ‘det er ikke gjennomførbart i praksis’ uten begrunnelse, kvalifiserer ikke som svar).
Nå kan selvsagt ikke jeg redegjøre for enhver irrgang innen den respektive justis vs. norsk statsforvaltning, og kan dermed heller ikke legge frem påstander i hht hva som er praktisk gjennomførbart i hht boregulering og den slags. Samtidig har jeg dog et viss universitetsgrunnlag å skilte med i form av av å ha stått til laud på eksamen da jeg tok 1.avd juss (privatist). Det er imidlertid ikke rom for noen redegjørelse innen dette med bo- og bevegelsesfrihet her, men ut i fra hva jeg har klart å grave meg frem til, skal ikke loven utgjøre noen nevneverdig sperre i så måte. – Og rent praktisk vil jeg så gå så langt som å si en slik boregulering er naturlig, da en på dette viset også selv har et utbytte av å hjelpe andre.
Om en liker det eller ei, er det nemlig så at dens liv og interesser en har hovedansvaret for å ivareta her i livet, er og blir ens eget. Sørger en ikke først for selv å ha hodet over vannet, er en også totalt nyttesløs i hht åp hjelpe andre.
Nå er vi et helt folk som har sett oss lei på at nyankomne strømmer inn over landegrensen med sine respektive opphavssteders problemer med seg i bagasjen. Ergo drar de den samme dritten som har herpet opphavslandet til det ubeboelige med seg hit, med den følge at det også vil herpe Norge dersom det får fortsette i samme retning som nå. Og dersom det så skal koke ned til et spørsmål om oss eller dem, så har vi rett og slett et ansvar ovenfor de som gjennom generasjoner har ofret alt for å få oss dit vi var før dette utysket begynte å ødelegge om å ivareta landet, i tillegg til en eksistensiell plikt å gi det å ivareta oss selv første prioritet. Var det ikke for individets selvoppholdelsesdrift over alt annet, ville vi etter alt å dømme fremdeles befinnet oss på amøbestadiet evolusjonsmessig. – I’m just saying..
Aller, aller først, må man iallefall våge å si det som det er, og ikke feige ut av redsel for at en og annen ubetydelig idiot kan komme inn å påsette deg merkelappen ‘rasist’. Om noen skulle definere meg for rasist på bakgrunn av mine ytringer, så må det være helt opp til de! Jeg står inne for det jeg mener, og hvorvidt andre måtte definere dette ditt eller datt, vedrører meg simpelthen ikke! Fikser du ikke dette som hhv politiker, reporter eller meningsytrer/samfunnsdebattant, fikser du faktisk ikke jobben din, og bør derav overlate roret til noen andre som faktisk er kvalifisert til å utføre den funksjonen du ikke mestrer. Enkelt og greit.
I det jeg svinger av inn på boligfeltet for så å gå inn døren hjemme etter jobb, er alt tilsynelatende fred og fordragelighet. Sommervarmen holder stand, selv etter mørkets frembrudd, og forstadsidyllen later til å være upåklagelig, -for den som måtte bivåne detrt hele som den berømmelige fluen på veggen, så vel som for meg. I det jeg er inne, gjøres intet annet enn å helle innpå et glass saft, for så å feste selen på Leah for kveldstur.
På den samme plassen, maks 5 min. senere, er alle tilløp til idyll brutt!..
Da jeg altså skrider over den samme innkjørselen til boligfeltet som få minutter før hadde syntes kjemisk renset for fare, anes nemlig en bevegelse i sidesynet; Og ganske så riktig; Det hoppes..
Min første innskytelse er at det er en liten frosk/padde, og fobien kicker inn pronto; REDD KATTER, HUND og DEG SELV!!
Var det ikke for de firbeinte, ville jeg bare lagt beina på nakken å løpt inn. Nå var jeg imidlertid nødt til å risikere eget liv for mine søte små, hvilket innebærer å snike seg innpå fienden for en analyse.. Denne paddepanikken gjorde at jeg faktisk ikke helt enset at jeg bare hadde gått fra asken til ilden i det jeg kunne konstantere at det ikke var en padde, men en hoppende edderkopp.
– Og ikke nok med det; Det var den største edderkoppen jeg har sett i mitt liv!!..
Men hjernen min er altså såpass lammet etter å ha kunnet avkrefte den først antatte paddefaen, at det er først rundt dette bildet jeg gjenvinner såpass sans og samling at jeg blir meg bevisst på at jeg ikke bare sitter på huk og tar close-ups av hva som fremstår som en sort enke på steroider, men en HOPPENDE sort enke på steroider!! Den kan m.a.o hoppe opp på meg når som helst!!!
Bortsett fra en importert tarantella (som faktisk var så forbannet diger at den overgokk hele fobispekteret på størrelse med det utkommet at jeg sto igjen som ‘Norges tøffeste’ med kjempen på armen), er dette den desidert største av sitt slag jeg har sett i mitt liv. Og på toppen av det hele, hoppet den altså i vei som om det var en liten padde. – Hvilket jeg heller ikke kan huske å ha sett før!..
Polleninsektenehar riktignok startet racet for å fylle vinterlagrene i sine respektive kuber og bol slik de pleier, men forøvrig har høsten tatt seg riktig så god tid i hht å melde sin ankomst i år. I motsetning til foregående år, hvor de første tegn på den kommende høsten har åpenbart seg allerede rundt midten av august, er det først nå de første glimt av høstfarger har dukket opp her på berget..
Av alle flotte føstfarger, er det, i mine øyne, rødfargene som tar prisen.
‘Det er ikke gill alt som glitrer’, og et av alternativene er høstløv som flyter i en vanndam etter at regnet har opphørt og solen atter igjen skinner.
Det som ser ut som hull, er faktisk resterende farge på de døde bladene som skulle vise seg å matche fargen på underlaget så til de grader at jeg faktisk ville tvilt på at det var ekte dersom jeg ikke hadde tatt bildet selv.
Det sommergrønne har, som sagt, vist seg å holde stand overraskende lenge i år, da det er først nå de første høstfargene så vidt har begynt å titte frem inniblant det grønne.
At et demokratisk styresett er langt som et lysår å foretrekke fremfor et diktatur, er det ingen tvil om. Og dernest forverres levekårene proposjonalt med hvor totalitært, -altså i hvor stor grad det respektive regimet tar eierskap over borgernes tanker, meninger og følelser. Om slikt som Putins kommunistregime er ille, er det ingenting i forhold til IS og Talibanstyrte regimer, som forlanger at en bekjenner seg 100% til den mest ekstreme- og folkevonde tolkning av islam. Nord-Koreas Kim -regime drar det, om mulig, enda lenger ved å innsette seg selv i rollen som den tilbedte allmektigheten.
Men er det virkelig sånn at det i et demokrati, som Norge, er ‘kjemisk renset’ for statlig kontroll (eller forsøk på sådan) over borgernes meninger, følelser og holdninger, eller har vi lullet oss inn i en illusjon om at den grunnlovsnedfeldte tankefrihet råder fullt og helt?..
(ill: Lisa Benson / text altered to fit the Norwegian society)
Tro det eller ei, men spørsmålet er faktisk retorisk. For om folk flest ikke er nevneverdig bevisst på at de blir manipulert i hht hva de skal tro, føle og mene hver eneste dag, så er det like forbannet et ubestridelig faktum.
Vi snakker selvsagt ikke noe i nærheten av den grad som det blir gjort i et diktatur, -og da snakker jeg et hvilket som helst diktatur, men like forbannet i en mer enn stor nok grad for at det er på høy tid å våkne opp fra dvalen dersom ikke også vi skal ende opp i en form for diktatur et par generasjoner inn i fremtiden. -Hvilket dermed må antas å kunne ramme de som befinner seg på baby- og småbarnsstadiet i dag.
Jeg ble for en god del år siden presentert for et typ livsmotto av en god venn av meg som har klort seg fast i bevissthetens fremre region for all ettertid; Nemlig ‘All legents have a beginning¨. – Altså; Alle legender, eller storheter, om du vil, har en begynnelse. Og dette gjelder like forbannet for de vi opplever som positive- som de som plasserer i den stikk motsatte enden av skalaen. Følgelig, har selv den totalitæriteten på steroider som Kim-regimet i Nord-Korea representerer en begynnelse..
Grunnen til at jeg trekker frem Nord-Koreas regime, er faktisk ikke bare at det er det aller mest ekstreme diktaturet verden har sett i kjent historie, men kanskje i enda større grad at det også er det nedarvede diktaturet som har overlevd i over 70 år, uten så mye som en antydning til opprør. Dagens leder, altså Kim Yong-un, er sønnesønn av dets grunnlegger Kim Il-sung, -hvilket altså vil si den tredje generasjonen, og er etter alle solemerker den verste av de alle. Og første bud i hht å kunne oppnå et sådant totalt eierskap over millioner av mennesker, er å få kontroll over informasjonskanalene. Styrer du informasjonen som kommer ut, har du faktisk tatt styringen over en betydelig del av befolkningens mind-set allerede. Det er f.eks ikke uten grunn at Hitler gikk all-in i hht å dundre på med et massivt propagandamaskineri på sin vei mot å kunne innta totalmakten i sin tid, liksom det også er en grunn til at Putin blokkerte russernes tilgang til vestelige mediekanaler i det han gikk til angrep på Ukraina. Kim-gutta har imidlertid dratt det helt til ytterpunktet i form av å hermetisere nasjonen for all utenlandsk input. Dermed har de glatt kunnet kreere en virkelighet bestående av slikt som at det f.eks var regimets grunnlegger Il-sung som oppfant hamburgeren, at lederne fødes på en slags hellig plass, og at det ørlille de har er takket være den uendelige godheten og omsorgen som de er velsignet med i form av sine tyranniske ledere. Helt hermetisk lukket, lar det seg selvsagt ikke gjøre å få blitt, liksom det alltids vil være en og annen som overlever de reinspikkede selvmordsaksjoner av noen rømningsforsøk, men ikke desto mindre, styres landet med et jerngrep uten sidestykke der altså den totale styringen over utgående info spiller en betydelig rolle.
‘Hva pokker har nå dette helvetet på jord med Norge å gjøre, tenker du kanskje nå. Og svaret er gudsjelov at det (fremdeles) er fint lite. Men ikke desto mindre, har utviklingen her til lands gått i retning av en statig større grad av menings- og holdningsstyrte formuleringer i mediene. For meg, personlig, ble den påvirkningskraften formuleringer og presentasjoner av saker har for mottakernes oppfatning av de respektive anliggende for alvor klart i forbindelse med pandemien i 2020. Grunnen var helt enkelt at den prosentandelen av registrerte smittetilfeller som utviklet alvorlig sykdom (altså måtte på sykehus) rett og slett ikke addet opp med den dommedagssituasjonen som ble formidlet- og som folkj så fullstendig lot seg rive med av. Og enda mer forkvaklet ble dette forholdet når jeg la til at de oppgitte tallene kun gjaldt registrerte tilfeller, da det jo i tillegg til disse var x-antall uregistrerte som også la seg til den allerede store majoriteten som kom seg igjennom dette ved hjelp av immunforsvaret uten legehjelp what so ever. Og når en først har blitt seg bevisst en slik grunnleggende uoverensstemmelse, så har en også brutt båndet til ‘hjernevaskerne’, slik at du også ser de kommende uoverensstemmelser.
(ill: Matt Chase)
Nå skal ikke jeg påstå at det lå noe ondsinnet bak det som ble sagt og gjort under pandemien, for hva som lå til grunn for disse tingene, har jeg rett og slett ingen anelse om. Men ikke desto mindre er det jeg KAN si, at det ble manipulert over en lav sko, og at det var ting som ble sagt som var ren løgn.
Vi ALLE blir i ulik grad manipulert av de som trekker i trådene, hver eneste dag. – Selv jeg, med min så til de grader kritiske natur at det noer godt innenfor grensen til å falle inn under betegnelsen tillitsproblem, blir dratt i bestemte retninger i hht hvilke oppfatninger jeg inntar i hht dette og hint som en jævla marionettfigur! Ingen kan forbli upåvirket av måten informasjonen vi mottar fremlegges på. Det vi imidlertid KAN få gjort, er å øke egen bevissthet i hht at det som mottas i betydelig grad ER manipulativt. Da vil man i det minste kunne styre unna en god del, samt at en blir langt mer mottakelig for å innse at en kanskje HAR latt seg styre i et anliggende der det fremkommer noe som kan peke i den retning.
Og om vi kommer hit, altså å få en økt bevissthet på informasjonens makt, om en kan klalle det det, og derav begynner å gjøre seg opp egne vurderinger i tilsvarende grad, så vil vi også ha det som trengs for å kunne ta grep om disse formidlerne slik at vi får snudd utviklingen tilbake i retning av den objektiviteten et velfungerende demokrati er gitt å skulle føre.
