Etter en lengre periode hvor hun har ungått å skape de store overskriftene, har den skandaleomsuste bloggerprofilen, Gry Henriksen, igjen kommet på banen! Denne gang i form av å ha utfordret leserne sine til å gjette seg frem til de 6 korrekte svaralternativene blant 10 svaralternativer der nær sagt hver og en av de er i stand til å forårsake enorme rystelser over hele landet. I gårsdagens oppfølgingsinnlegg blir så avsløringen offentliggjort, samtidig som den famøse bloggerpolitikeren, Brit H. Bøhler, ble utropt som vinner. Avgjørelsen ble deretter påklaget, da det skulle vise seg å være innsendt en besvarelse i 12 time og derfor falt mellom to stoler i forbindelse med opptelling- og forberedelse av det storslåtte innlegget.
GT har nettopp fått bekreftet identiteten til den mystiske innsenderen vi mottok tips om for noen timer siden. Hvilket gjør saken enda mer pikant; Det ER Henriksens medsamsvorne ‘blogger in crime’, den omdiskuterte innvandringskritikeren og blomsterelskeren, Roger Endré ‘Bunny’ Pettersen.
(f.v) Roger Endré ‘Bunny’ Pettersen og Gry Henriksen synlig beruset under en real rotbløyte på Pettersens leilighetsterasse høsten 2021.
GT var først urolig for at Henriksen kunne tenkes å forfordele mannen som har stått last og brast ved hennes splitter pine gale side fra hun debuterte som blogger i 2018. Denne uroen ble så forsterket i det vi mottok de første meldinger om at protesten var blitt tatt til følge, slik at Pettersen dermed seiler opp som vinner av konkurransen.
Nå skulle det imidlertid vise seg at Pettersen fikk godkjent samtlige av de avgitte svarene, med unntak av ett som han feilaktig oppgav som korrekt i en separat besvarelse flere timer i forkant. I den anledning, ble det gitt opplysninger der det indirekte fremgikk at alternativet ikke var innkludert i de 6 korekte påstandene. Når dette så endres i den endelige besvarelsen, kunne det dermed ikke godtas. 5 av 6 riktige svar holdt alikevel til bestenotering, ett poeng mer enn den utnevnte vinneren.
Selv om alt later til å være i sin skjønneste orden med objektiviteten i dømmingen, er en allikevel nødt til å erkjenne at Pettersens personlige relasjon til Henriksen kan tenkes å ha gitt ham en uforholdsmessig fordel kontra de øvrige deltagerne. Men her løste man imidlertid floken på mestelig vis, ved at det kåres to vinnere. Etter en helhetsvurdering, kom man frem til at det poenget Pettersen ledet an med, ble oppveid av Bøhlers resonnement.
Mest sjokkerende avsløringer noen sinne av en norsk blogger.
Mens selve konkurranseaspektet ble avholdt på upåklagelig vis, og fortonet seg på et vis som selv den mest joviale NRK-profil ville ansett forbilledlig, så var avsløringene som ble publisert i anledning den avholdte eventen av en karakter at hele nasjonen nå sitter rystet tilbake. Med unntak av svralternativet der det ble hevdet hun hadde skutt en person i selvforsvar, ble samtlige av de mest hasardiøse påstandene ble bekreftet. Men i det hun så gir sin uforbeholdne bekreftelse på Brit H. Bøhlers resonnement der hun tilføyer at hun anser det sannsynlig at Henriksen imidlertid ikke ville nølt et øyeblikk med å fyre av dersom hun hadde havnet i en liv-eller-død situasjon, kommer en ikke utenom at et rent ‘nei’ er det dog allikevel ikke snakk om.
At denne kvinnen vet å skape blest rundt egne kontroverser, kan vi iallefall saktens være enige om alle mann.
Lørdag kveld, la jeg ut 10 angivelige sjokkavsløringer, hvorav kun 6 av de har rot i virkeligheten, for at dere skulle kunne gjette dere frem til hva som var sannhet og hva som var løgn. Helgen er nå passé, så da er det bare å holde seg fast, folkens, for her kommer avsløringen, som er mer skandaløs enn noen av dere kunne tenke seg:..
..- Og aller først, vil jeg avsløre at jeg også har hatt en skjult agenda m.h.t dette her.. For til tross for at alle som en av de avsløringene dere nå skal få er 100% sannferdige, og det ei heller finnes noen flertydeligheter, hverken i form av setninger- eller enkeltord jeg ev. skal kunne ‘tas’ for, har jeg allikevel foretatt en bevisst manipulasjon i større eller mindre grad i form av måten jeg har formulert meg på..
Samtidig som har jeg valgt ord og vendinger som setter innholdet i et så dramatisk lys som mulig, har jeg bevisst utelatt tilleggsopplysninger A) En tar seg bryet med å skille det som faktisk er opplyst i fra måten det er fremstilt, og B) Søker etter relevante fakta og faktorer for å kunnr danne seg et mer fullstendig bilde. Med andre ord, så har jeg bevisst valgt dramatiske formuleringer, i tillegg til å unnlate å gi de tilleggsopplysninger som ville korrigere inntrykket. Tanken bak, er rett og slett at jeg så en mulighet for å demonstrere hva jeg har gnålt om i all min tid som blogger: Det virkelighetsbildet en får servert, er som oftest manipulert i større eller mindre grad, via den samme metoden jeg har benyttet meg av her, men av aktører som er høyst profesjonelle på området..
Avsløring nr.1: *LØGN!* (Dette er faktisk en opplevelse jeg har ‘stjålet’ fra min bror).
Avsløring nr.2: SANT! Det dreier seg om et online-bekjentskap, vel og merke, men etter å ha føyd meg inn i rekken av utallige andre som har gitt sine bifall ang. et eller annet engasjement i kommentarfeltet, så popper det jaggu opp en venneforespørsel fra denne profilen på F.B sammen med en melding i messenger! En melding jeg selvsagt besvarer, og voila! Jeg har imidlertid aldri sett noen grunn til å ‘blaste’ dette her for omverdenen, da vedkommende (selvsagt) er gitt samme fortrolighet som mine øvrige bekjentskaper, det være seg on- og offline. (Nå tenker kanskje noen at det bare er å saumfare vennelisten på FB og instagram, men det skal faktisk mer til enn som så, da det ikke dreier seg om den offisielle kontoen som er registrert på artistnavnet (eller hva nå en kaller det), men døpenavnet).
Avsløring nr.3: *LØGN!* (meget mulig fordi ingen gar funnet ut hvor gal jeg faktisk er.. *hehe*)
Avsløring nr.4: *SANT!* Dette er kanskje den sannheten som best demonstrerer det jeg tok opp innledningsvis.. For samtidig som avsløringen er så sann som den er sagt, har formuleringen ført til at dere er blitt sittende igjen med bildet av et langt mer negativt drama ved tilbakeholdelsen av følgende;
I tillegg til å inneha en intet mindre enn eksellent smak i hht fruentimmer *hehe*, er ikke Jan-A. Torp bare oldebarnet til selveste Oscar Torp (- altså mannen som først har æren for at man faktisk rekker å få den norske gullbeholdningen skippet ut av landet i trygg forvaring for den tyske okupasjonsmakten, for så å lede den norske motstandsbevegelsen med bravur av globale proposjoner i det han innsettes som forsvarsminister). Fra dette slektskapet følger nemlig at han også er barnebarnet til en svært sentral person i den militære etterretningstjenesten under 2 verdenskrig og i tiden etter med den kalde krigen. – En rolle som faktisk var såpass ‘drøy’ at han omtales ved et fiktivt navn i biografien om hans far da denne utkommer. (Hvilket slo meg som noe merkverdig, da de ikke hadde sladdet ham fra bildene. Det var riktignok gruppebilder i sort-hvitt, men dog tydelig nok til at J.A gjenkjente ham umiddelbart).
Som kjent, var det jo et par anledninger under den kalde krigen der verden sto og svaiet på randen av stupet m.h.t et utbrudd av en 3 verdenskrig. Og i det en står på nippet til full klinsj mellom verdens to, by far, ledende atommakter sammen med et kobbel av allierte på hver sin side, og Norge så var en av disse på USAs side.. – Da er det vitterlig full krise, i ordets fulle betydning. Og den gjennomgående faktor ved de som innehar hovedrollene i slikt et krigsdrama, er at de er harde som stein i hht hva som kan tilstøte de selv, men brått kan vise seg langt mer medgjørlig i det de facer tortur og den slags uhyrligheter mot en ektefelle, et barn- eller et barnebarn. Av den grunn, gis dermed det å sikre familiene til de respektive aktører den høyeste prioritet. – Hvilket også innebærer utsendelsen av intet mindre enn en liten hær bestående av fullt utrustede representanter fra forsvarets overkommando og PST for å hente lille Jan i barnehagen, hvorpå han, muggen som en nedfallsfrukt i slutten av november for å bli avbrutt i leken, for så å få ham fraktet til en lokalitet av typen som gjør ham utilgjengelig for fiendlige styrker sammen med resten av familien.
Avsløring nr.5: *SANT!* Her har vi imidlertid en sannhet som er som den er, so to speak. Ærefullt og blodharry på samme tid *hehe*
Avsløring nr.6: *SANT!* Jeg var første eier av fluktbilen som ble brukt under dette ranet. Da politiet dukker opp ved ett-tiden om natten, skulle det vise seg at de har svidd av et arsenal av ressurser på å få svar på forhold rundt den bilen, som f.eks hvorvidt den har utstyrt med brannslukkingsapparat, ved å lete i tett opp til et halvt døgn etter en adresse de ikke kunne finne. Min mening om denne ressursbruken, kombinert med måten de dukket opp med å hamre på døren midt på natten, for så å toppe det hele med å legge fokus på pengeverdien istedet for det brutale i at en vakt eller hva det var fikk presset en pistol mot tinningen, fikk imidlertid frem vrangsiden for mitt vedkommende. Dernest forsures innstillingen ytterligere ved at de opptrer som om jeg var pliktig til å la meg avhøre, der de etter loven er pliktig til å opplyse meg om retten til det motsatte. Ergo er tilliten ugjenkallelig brutt fra min side, og derav gis de ikke en dritt utover det nevnte brannslukkingsapparat og at jeg ikke hadde beholdt noe nøkkelsett. – Ikke at jeg kunne bistått nevneverdig om jeg hadde forsøkt heller, da jeg har nada peiling på bil. Men et par detaljer av en viss relevans ville de unektelig ha tjent seg ved å opptre i tråd med lovbestemt prosedyre istedet for å gå for manipulasjon og ren løgn, m.m i den tro at jeg ikke hadde peiling på den lovbestemte prosedyren for innkalling- og håndtering av vitner..
Avsløring nr.7: *LØGN!*
Avsløring nr.8: *LØGN!*
Avsløring nr.9: *SANT!* Også en episode som utspant seg i starten av nevnte relasjon, der nevnte mr. Torp får, -og følger en innskytelse om å presentere meg på ett eller annet nettsted for et alternativt verdioverslag vs. det som råder i vår kultur, for å si det sånn. I den kulturen han henvendte seg til, var/er det nemlig vanlig å betale slikt som medgift i form av kameler, da disse skal ha en rimelig høy verdi.. Jeg skal ærlig innrømme jeg ikke var overvettes fornøyd med at denne verdivurderingen ble foretatt der og da, tross utkommet, men i ettertid, så er det jo hysterisk!..
Avsløring nr.10: *SANT!* Dette skjedde i forbindelse med at jeg traff på en bekjent i en butikkjosk som åpenbart var sånn ca et lysår fra nykter. Å tilbringe mer tid med denne brautende fremtoningen i de tilstedeværendes påsyn ble for pinlig, samtidig som jeg så nødvendigheten i å få loset fyren trygt hjem, så jeg setter meg dermed å venter utenfor. Det neste som så skjer er et satans rabalder i det døren åpnes, og denne fyren åpenbarer seg bærende på kassaapparatet mens x-antall menn river og sliter for å stanse ham. Jeg blir først stående som fjetret, før jeg angivelig skal ha bedt ham til helvete å slippe det respektive ransutbyttet. Alt jeg kan opplyse fra det øyeblikket jeg oppfattet hva som skjedde, har jeg imidlertid fra det som er blitt meg fortalt har fremkommet i avhør av de øvrige vitner på stedet, for selv husker jeg ikke en dritt frem til at jeg befinner meg i baksetet på en politibil i følge med en brite, mistenkt for medvirkning til ran. Bevisstheten vekkes da til live av av det blir avkrevd norsk tale, i det lovens lange arm viser seg ute av stand til å følge den ‘fremmedspråkelige’ (les; engelske) samtalen som jeg først da blir meg bevisst jeg har gitt meg inn på med min medpassasjer. – Og fra gjenvinnet bevissthet, går jeg raka vegen til forurettet og kav muggenhet. Nå blir imidlertid oppholdet bak murene av kort varighet, i det misforståelsen snart blir oppklart, men ikke før jeg hadde rukket å befeste min stilling som et helvete å ha med å gjøre, i form av alt fra å true med å saksøke alt som var, til å nekte å si et kløyvet ord før jeg fikk tatt en røyk. Nå skulle de imidlertid være heldige med valget av den som til slutt henter meg til det som etter alt å dømme skulle vært et vavhør, men som istedet blir den som overleverer beskjeden om at misforståelsen er oppklart, og at min tid som vinningskriminell er passé. Hun evner nemlig å få såpass innpass i ‘godboken’ til ‘yours truely’ at jeg bestemmer meg for å la episoden passere som en artig kuriositet som kunne blitt fortalt de barnebarna jeg allerede da var klar på at jeg aldri ville få. Om jeg kan være aldri så vrien, hevngjerrig, vrang og ilter, er jeg nemlig likeså bevisst på det menneskelige i å feile, slik at en uforbeholden beklagelse der man erkjenner det feilsteg som er blitt begått, gjerne er alt som kreves for en 180 graders tverrvending i attituden herifra. Og når det i tillegg hentes mat- og brus til meg fra kantinen etterfulgt av en røyk, er jeg faktisk vennligheten selv. – En vennlighet som så skal tas det siste trinnet opp til mitt mest sjarmerende ved at jeg utloves en kompensasjon for en halv dags tapt arbeidsinntekt den påfølgende dagen for at jeg skal få tilstrekkelig med hvile, da det er blitt ganske sent før jeg ankommer heimen. – Hvis ankomst, i kontrast til avreisen, avstedkommer riktig så standsmessig, i det jeg med en liten latter skrider ut av frontdøren på en sivilbil.
Resultat i tippekonkurransen:
Det viser seg å bli nærmest surrealistisk hvordan den ene opptellingen etter den andre resulterer i 4/6 korrekte svar;
Dernest følger den som avstedkommer tendenser til svie i samvittigheten over å gå ut med dette her, i det ‘my very own muse’ innen fotokunsten Margrethe (aka ut i friluft) i tråd med sin persona, selvsagt tror bedre om meg enn som så..
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi ‘the one and only’ Funny-Bunny, uten å nevne navn, som går ‘all in’ for den løgnaktige avsløringen om at denne høyst erverdige frøkna skal ha tilbragt 3 mnd bak gittervinduene i galehusets øvre gemakker, med begrunnelsen at dette skal være det bombesikre kort..
Så hvordan kan det nå utpekes en vinner fra denne smørjen her??
Her er det intet annet å gjøre enn å gå den enkelte besvarelse nærmere etter i sømmene for å se om det finnes noe her som utmerker seg i hht kjenskap til hva yours truly er kapabel til..
Det skal ærlig innrømmes at det var med et tungt hjerte jeg var nødt til å innse at vinneren ikke kunne kåres på grunnlag av personlige preferanser hva feiltagelser angår, slik at det ikke utgjør noen forskjell om en feilaktig tror på ‘avsløringen’ om et angivelig slektskap til den britiske kongefamilien eller at jeg f.eks har skutt noen i selvforsvar. Nå skal det imidlertid påpekes at mine- og familien Winsor-Mountbattens grå- og blå øyenfarger er bevist å ha sine røtter i en mutasjon av et angitt kvinnemenneske, slik at det såvisst foreligger et slektskap mellom Charles, ‘Willy’, og ikke minst min rojale favoritt, prins Harry og den ukronede, med dog erklærte ‘ghettodronningen’ Gry av Askim, bare en går langt nok tilbake! – Om en ser stort på det, er det jo knapt for et øyeblikk i tiden å regne siden det første eksemplar av arten homo sapiens ankom planeten, så..
Men i enhver setting der det mentale er noenlunde er på stell, vil det dog være i overkant (-og det med god margin) å påberope meg et slikt slektskap i fullt alvor. Når det er sagt, så gir jeg dog mine credos til Kari og ‘Hverdagsmagi’, som viste seg å være de eneste som kunne se for seg muligheten for en angivelig ‘Her Royal Highness, Queen-, or even Princess Gry (-eller Dawn, om man heller skulle foretrekke den engelske oversettelsen av navnet) 1st.
Jeg får imidlertid bare trøste meg med at et slikt slektskap uungåelig også ville innebåret et familiært bånd til den creepy pedo-prinsen, som på toppen av alt er så til de grader korket at han benytter en påstått tapt evne til å svette i forsøket på å renvaske seg fra anklagene. Om så var sant, ville jo den godeste Andrew vært død og begravet i det øyeblikk varmeregulering måtte til for iallefall ikke å overstige de 42 grader som er gitt å være det maksimale kroppstemperatur et menneske kan overleve..
Men tilbake til poenget, altså..
Vinneren av konkurransen:
Grunnet en nærmest urovekkende innsikt i virkelighetens ‘Slim Shadys’, -altså mitt, mindset, står vedkommende frem i den lille mengden som den udiskutable ener. En innsikt det ikke er til å komme fra spesielt kommer til uttrykk i den feilaktige avsløring nr.7. Det er nemlig så sant so m det er sagt: Det eneste jeg kan si med 100% sikkerhet ang. eget reaksjonsmønster om jeg skulle havne i en liv-eller død -setting der jeg, på ett eller annet mirakuløst vis, brått skulle få kloa i et skytevåpen e.l, er at jeg ikke ville få skutt de ned fort nok. Når sant skal sies, ville jeg tømt det magasinet, og dermed tatt det hele et kvantesprang utenfor det som er hjemlet i bestemmelsen om ikke å skade mer enn påkrevd for å redde seg selv og/eller andre.
Men det by far beste resonnementet, som jeg enda ikke helt har klart å slutte å le av, er begrunnelsen for den klokketroen som ble avsløringen av min skyhøye verdsettelse i ‘kamel-valuta’ til del. Her er det nemlig ikke snev av tvil å spore, av den enkle grunn at når selv svigemoren er blitt takstert til 3 stk. kameler, så..
Det er vel neppe mange innleggene en trenger å lese i denne bloggen før en er på det rene med at det ikke akkurat er noen A4 -persona en har med å gjøre. Og derifra vil jeg vel tro en fort vil innse at det dreier seg om en tålig god avstand fra det som i ordets videste betydning kan sies å være normalt. Men HVOR hakke galt det egentlig er fatt, har dere imidlertid ingen anelse om. – Dvs. før nå..
Jeg tenkte nemlig å utfordre dere med 10 tilståelser som alle er hinsides drøyere enn alt som noen noensinne har avslørt på blogg. SEKS av disse er sanne, mens FIRE er rene påhitt.
Kjenner du meg godt nok til å skille løgnene fra sannheten??
1) Jeg har hatt en rolle som mobber i en norsk spillefilm, der jeg dyttet hovedpersonen ut i elven, og var i det hele tatt en fullstendig uspiselig personlighet(?)
¤
2) Jeg kjenner en berømt Hollywood-stjerne(?)
¤
3) Jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus i drøye 3 mnd(?)
¤
4) Min samboer er blitt hentet av PST – altså Politiets sikkerhetstjeneste(?)
¤
5) Jeg og ei venninne ble i sin tid oppført som de av byens utvalg av unge damer man aller helst ville hatt trekant-sex med i en kåring utført av en gruppe tilhørende utelivsbransjen. – En liste det er blitt meg fortalt dukket opp igjen etter at et latterlig antall år var gått, og som for alt jeg vet, fremdeles kan eksistere(?)
¤
6) Jeg ble tatt inn til vitneavhør i forbindelse med Munch-ranet (det som skjedde i forbindelse med Nokas-ranet som ble begått kort tid i forkant)(?)
¤
7) Jeg har vært nødt til å skyte en person i selvforsvar(?)
¤
8) Jeg har et slektskap til den britiske kongefamilien som går tilbake til 1500 -tallet og Kong Henrik VIII og hans datter Dronning Elizabeth I, slik at jeg dermed har en listeplassering (absurd langt ut i leksa, men never the less *hehe*) til den respektive tronen(?)
¤
9) Jeg har blitt verdsatt til et så høyt antall kameler på det egyptiske markedet at et ekteskap med denne frøkna ville vært forbeholdt den søkkrike eliten(?)
¤
10) Jeg har blitt arrestert, mistenkt for medvirkning til ran(?)
Svaret følger over helgen!
Vil det være noen som kan klare å resonere seg frem til full pott? – Hvordan vil resultatet bli sånn jevnt over? Og ikke minst; Hvor mange rette kan DU klare??
Så hiv dere over tastaturet og ‘knock yourselves out’ i kommentarfeltet, folkens! .
Lamberseters store sønn og Hærens jegerskoles uteksaminerte elitesoldat er redusert til en skygge av seg selv der han ligger sammenkrøllet som en forbannet reke i sofaen.. Det eneste av livstegn som kan spores fra det tidligere keepertalentet og arbeidsjernet med plettfritt ‘bad-boy’ -image, er sporadiske smertestønn med et og annet forsøk på hosting som han er for svak til å utføre innimellom.
Mannen på sofaen syntes å befinne seg på dødsleiet; Han har nemlig pådratt seg en alvorlig forkjølelse!..
Forkjølelse er en gåtefull virussykdom.. Livstruende for en mann, som regel knapt merkbar for en kvinne.. Hvordan menn kan være skrudd sammen til på den ene siden å tåle det utålbare i alt fra krigssituasjoner til kampen for å overleve som sådan, samtidig som de reduseres til ynkende potetsekker med puls så snart det blir tilløp til litt rusk i halsen og/eller en fortettelse i et nesebor, er i mine øyne det aller største av verdens uløste mysterier.
For det har jo beviselig vært en rekke slike alvorlige sykdomsperioder der det respektive viruset er smittet over fra yours truly, med det utkommet at sykdomsforløpet, slik det fortoner seg for en kvinne kan stadfestes med en absolutt sikkerhet. Og uten unntak har de respektive symptomer som ligger til grunn for ynkene fra vraket på sofaen enkelt kunnet elimineres ved hjelp av en nesespray, og i de mest alvorlige tilfeller en pakke Fisherman’s friend og to 500 mg Paracet (alternativt Ibux).
Sykdomsforløpet ved forkjølelse slik det fortoner seg hos menn.
Utkommet av situasjonen, slik det er antatt å fortone seg fra et ‘flue på veggen’ -perspektiv, er at kvinnen som befinner seg like bortenfor den døende, gir klart inntrykk av å være en fullblods psykopat som istedet for å pleie den lidende er mektig irritert i det en knapt hørbar stemme fra sofaen bortenfor ber henne pent om å hente et glass saft og et par piller fra medisinskapet, fullstendig blottet for det omsorgsgenet som angivelig skal være biologisk nedarvet. Forøvrig syntes mannens lidelser å være henne knekkende likegyldig der hun sitter og skriver noe på lap-top’en hun har foran seg på bordet..
Om den respektive ‘fluen på veggen’ var utstyrt med et menneskes mind-set og derav evne til empati, ville den vært rystet til beinmargen av å bevitne kynismen som råder i dette rommet i en liten leilighet på Østlandet. – Forutsatt at den ikke er blitt lært opp til at en slettes ikke skal tro alt en ser, sånn uten videre. – Det sterke kjønn, my ass!
1: Deler av mitt første leveår ble tilbragt sittende i en bærestol på disken i farmors dagligvarebutikk. – Snakker om eksponering av barn! Det var vel strengt tatt ikke menneskelig mulig å bli drøyere på eksponeringsskalaen den gang, så om en følger dagens hysteri på den fronten, er det intet mindre enn for et mirakel å regne at jeg ikke er blitt enda mer skrudd enn hva jeg er.
2: Drøye to minutter var den tiden det tok meg å løpe 800m da jeg som tenåring var et av landets store friidrettshåp.
3: Jeg var tre år gammel da min bror ble født, og enebarnstilværelsen ugjenkallelig var over. Siden jeg ved den respektive unnfangelse må antas å ha begynt den spørreperioden jeg tok til et nivå verden neppe har sett maken til, hverken før- eller siden, begriper jeg faktisk ikke hvordan mine foreldre kunne gå for en unge til..
4: Fire år gammel, stavet jeg meg igjennom mine første skrevne ord, og signerte mine første papirer (les:tegninger). Dette takket være at mamma dro pekefingeren under linjene, ord for ord ettersom hun leste de i alt fra barneblader som Donald Duck & co til barnebøker. Dette var også året jeg ble introdusert for hoderegning. Plussregningen husker jeg ikke hvordan jeg begynte med, men minusregningen ble introdusert gjennom antallet resterende bleier i pakken etterhvert som jeg ble bedt om å hente fra soverommet til stellebordet på kjøkkenet.
5: Jeg var fem år første gang jeg klarte å stavre meg gjennom ei barnebok (uten bilder, må vite!) for egen maskin. ..
6: Jeg står med karakteren seks i norsk muntlig. Ikke så rart, med tanke på at jeg ledet an i hver eneste diskusjon som fant sted fra den dagen jeg satte min fot i et klasserom for første gang til jeg forlot siste undervisningstime på Greåker VGS iført russedress og klirrende ølflasker sekken.
7: ‘Den gang jeg var ung’, begynte barna fremdeles på skolen det året de fylte syv år, og ikke seks, slik det er i dag.
8: Åtte er blitt oppgitt som mitt fremste lykketall [fulgt av fire] av de jeg kjenner så vel som kjenner til av folk som driver innen det alternative som Tarot, osv.
9: Som den edsvorne space-geek jeg har vært så lenge jeg kan huske, kunne jeg ramse opp solsystemets daværende ni planeter lenge før jeg begynte på skolen. Nå er imidlertid Pluto blitt ‘degradert’ til ‘dvergplanet’, slik at det bare er åtte igjen.
10: Dagen jeg fylte ti år innebar den første store milepæl i mitt liv. En ting var det tosifrede tallet, men dette var allikevel ingenting opp i mot det at bursdagspresangen min dette året var min første ‘voksen-sykkel’ med gir! Det var en skinnende blank sølvfarget DBS med fem gir, ettersom jeg kan huske (hvilket var to mer enn min ett år eldre venninnen min fikk året før, bare så det er sagt). Denne sykkelen fulgte meg faktisk ut videregående. .
Let’s face it.. Jeg er en snodig skrue. – Hvilket skal sies at jeg har lært å bære med stolthet. Men det er ikke det samme som at jeg ikke er nysgjerrig på hvorfor jeg ble den skruen jeg ble (mot alle odds, må det vel være lov å si), og da får jeg vel bare gå til kilden som i følge psykologene er roten til alt som er galt med et menneske: Nemlig dets opphav..
Nå er det vel muligens noen som spør seg hva spesifikt som ligger i ‘snål skrue’ i denne sammenhengen, så her følger en kjapp innføring:
Andres drøm er mitt mareritt; Bare tanken på ekteskap gir meg klaustrofobifornemmelser, og det samme må en vel kunne si om det å kjøpe bolig med ditto lån, osv. Ei heller har jeg ønsket barn siden jeg var i fire-femårsalderen og ba til gud om at jeg kunne få en jomfrufødsel a-la Jomfru Maria, da det en ellers måtte gå igjennom for å reproduseres jo lød så alt for galt.
Jeg evner ikke å oppdrive så mye som et snev av interesse for slikt som interør, hus og hjem.
Videre har jeg enorme mangler hva ambisjoner angår, da den skulle betalt noe grasalt mye som skulle fått meg til å si opp jobben min i en restaurant. Jeg kan imidlertid sies å ha ambisjoner angående bloggen, men dog på et noe annerledes vis enn de fleste. For meg, handler det mindre om antall lesere, men hovedsakelig om hvordan bloggen mottas av de som klikker inn på den.
I tillegg har vi min kontroversielle side, og den manglende evnen til å godta såkalt gitte, kulturrelaterte sannheter ‘just like that’ slik som folk flest.
Og sist men så visst ikke minst, så må en jo ta med dette lysår over gjennomsnitts liberale politiske ståsted.
..- Bare sånn for å nevne noe..Det vi spør oss i dag, er hvordan i heiteste denne bedårende duoen....kunne ende opp som dette her!??
I tillegg, kommer litt sånt annet småtteri hist og her, men jeg vil tro denne oppsummeringen skulle dekke det vesentlige. – Og det som ‘dekkes her’ er jo jaggu ikke lite! Og når en tar med i betraktningen at jeg er oppvokst i et møblert middelklassehjem i oljenasjonen Norge, med foreldre som i aller høyeste grad har det mentale på stell, blir det enda verre; For hvordan to så normale mennesker har klart å ‘ploppe ut’ noe så unormalt, er utenfor min fatteevne!.. – Ja ja, det hender da ikke så rent sjelden at et barn skiller seg vesentlig ut fra foreldrene, tenker du kanskje, men greia er ikke at det bare dreier seg om ett barn, -for det er nemlig to! For på ganske så forskjellig vis, har nemlig både min bror og jeg endt opp med å bli alt annet enn A4. – Dvs 100% weird i reproduktivt utkomme for mine foreldre, det! For barn nr.2, -altså broder’n, er et vandrende kunstverk, tatovør og kunstner som han er, som fremdeles digger å stå på scenen med punk-rock bandet i godt voksen alder. – Dvs TILSYNELATENDE godt voksen alder, for voksne, det har vi vel aldri egentlig blitt!..
Så alt tatt i betraktning, så er en jo bare nødt til å undres: Hvordan i himmelens navn har dere klart å få og oppdra ikke bare ett, men to stein hakke gale avkom, Mamma & Pappa??..
Om ikke i mangel på noe bedre å gjøre, så i det minste i mangel på noe bedre jeg gidder å gjøre, har jeg nok en gang kokt i hop det mest absurde knippet ‘enten-eller’ -alternativ som tenkes kan! (Forrige gang dette ble gjort, får du utkommet av ved å klikke HER).
Fett hår vs. dårlig ånde? (Her er selvsagt ikke hatt eller tyggis for å fjerne syn/lukt tillatt)
Dårlig ånde, fordi det kan skjules ved å holde en viss avstand til de en snakker med.
Blomkål vs. brokkoli?
Et vrient valg, siden disse to grønnsakene er yppersterepresentanter for grusom smak.. Men dersom jeg måtte velge en av de (hvilket jo er poenget med dette konseptet), tror jeg jaggu det måtte blitt blomkål, da denne har en noe mildere smak som dermed blir værende i kortere tid..
Muligheten til å reise hvor som helst med adgang til hva som helst uten pass, inngangsbilett eller penger vs. adgang til å lese- og påvirke folks tanker?
Her ville jeg løyet om jeg påsto noe annet enn at en adgang til å ‘gå inn i hodet’ på folk etter eget forgodtbefinnende, og dermed stått fritt skape den ideelle verden ville vært over and beyond.
Nord-Korea vs. Afghanistan?
To av verdens verste land å være fanget i. Men i det jeg anser det for hakket mer gjennomførbart å rømme Afghanistan, hvilken oppfatning forsterkes av min kroppslige bygnings potensial til å kunne passere som en tenåringsgutt i puberteten, så.. Nord-Korea behandler tross alt alle bort i mot like jævlig, og med ditto begrensninger for bevegelsesfrihet..
Oppkast vs. diaré?
Av to helt for jævlige alternativ, er oppkast faktisk langt å foretrekke fremfor det som kommer andre veien..
Piercings vs. tatoveringer?
Om en ser bort fra hull i ørene, har piercings aldri vært min greie. Tatoveringer derimot, har jeg fire av, og flere vil det sannsynligvis bli.
Snakkende dyr vs. snakkende babyer?
En no-brainer; Snakkende dyr!
Kun sex med ‘feil’ kjønn i forhold til legning (altså damer i mitt tilfelle) vs. et liv i sølibat?
Her kunne jeg bare ha iført meg nonne-habitten først som sist. Det har nemlig ofte slått meg hvor jævlig det må være/ha vært for de homofile som har vært nødt til å gå inn i partnerskap med personer av ‘feil’ kjønn opp igjennom tiden..
Evnen til å kunne se inn i fremtiden vs. å kunne endre ting i fortiden?
To formidable evner som begge ville muliggjort det å gjøre livet perfekt.. Men etter mye om og men, tror jeg faktisk jeg ville gått for å se inn i fremtiden. Med denne evnen, ville jeg jo kunnet gå for det beste valget, og derav unngå idiotiet ‘all together’.
Hosting vs. nysing?
Hvor irriterende en nysekule enn er, så er hosting helt for jævlig.
Evig liv vs. udødelig renomé?
Evig liv! Hva pokker gjør det at jeg vil bli husket fra eller til for min tilværelse som ikke-eksisterende, liksom!?
Det krever jo vitterlig ikke mange besøkene på denne bloggen for å være helt på det rene med at mine meninger og oppfatninger har det med å formes fullstendig uavhengig av hva som måtte ansees for politisk korrekt. Følgelig, er det vel så at meningsytringer som helt eller delvis bryter med det syn som råder blant allmennheten snarere er regelen enn unntaket her på berget. Men når det er sagt, er det jo vitterlig et enormt spenn fra der det kun er enkelte elementer som går på tvers av flertallsoppfatningen, til der jeg har en litt annen vinkling på ting, til det mest ytterliggående av det kontroversielle. – Og det er nettopp til denne yttergrensen vi nå er på vei..
→ Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Jeg har unektelig et knippe kontroverser som utvilsomt ville ført til at det ble utlovet en skuddpremie av kvinnegruppa Ottar for dersom de var lagt ut for offentligheten av en mann.. En av disse, er jo den avsmaken jeg har for mødre som ammer for åpen scene i det offentlige rom som jeg var inne på i gårsdagens innlegg.
→ Videre så kan jeg fortelle at kvinneidrett, med unntak av turn og estetiske idretter, i mine øyne faller fullstendig igjennom i forhold til konkurransene for menn. Jeg mener.. Kvinner vil aldri kunne løpe like fort, kaste like langt og hardt eller bli like sterke som menn, hvilket har den uunngåelige konsekvens at kvinner ikke kan nå opp til det prestasjonsnivået som råder hos menn der det er snakk om fysisk styrke. Her toppes unektelig det hele i det jeg kan berette at det var nettopp denne erkjennelsen som var spikeren som punkterte alt av motivasjon hos meg den gang jeg var et av kongerikets fremtidshåp på friidrettsbanen. Jeg var nemlig velsignet med den fysikken som gjør det mulig å kunne vinne en global tittel i løping. Men i det erkjennelsen av at selv med maximal success/uttelling (altså VM, OL & EM gull) så ville det ‘kun’ dreie seg om et OL-gull i B-klassen.. – Om jeg hadde feid over mållinjen på en 1500m på tiden 3:49,99, og dermed bli for verdensrekordholder å regne, er dette bare en illusjon avstedkommet fra politisk korrekt svada. For det er jo vitterlig ikke verdensrekord når den raskeste tiden en 1500m er tilbakelagt på av et menneske er 3:26,00. – Jeg er fullt klar over hvilket tabu det er som brytes ved å gi uttrykk for et slikt syn på kvinneidretten, og her skulle jeg faktisk virkelig ønske jeg kunne klart å skille menn og kvinners prestasjoner fra hverandre som to helt separate ting slik som ‘alle andre’, men her er det som det er, altså..
→ Muligheten for at feministbroilerne i den nevnte gruppen ved navn Ottar hadde latt meg slippe med offentlig pisking for de to foregående erkjennelsene, blåses iallefall rakt ut over sidelinjen i det min mening angående et for utvidet voldtektsbegrep kommer på bordet.. For i mine øyne, er det nemlig enorme gradsforskjeller i hht dette med seksualforbrytelser. Jeg kan rett og slett ikke forstå meg på den greia med at et kvinnemenneske som er med en fyr hjem, for så å være 100% deltagende i det som seg hør og bør avstedkommer slikt, inntil herremannens stolthet er i ferd med å skulle foreta sin erobring, hvorpå det skal vise seg at han allikevel smetter inn et øyeblikk i det han ikke evner å ta inn det at hun brått tverrvender med et ‘Nei, vil ikke alikevel’, kan falle under samme flagg som en overfallsvoldtekt av verste sort. Ideelt sett, skulle selvsagt den stakkars fyren hatt øyne og ører på allerten hele veien, slik at han var i stand til å foreta den bråstopp som ble beordret. Men ikke desto mindre mener jeg virkelig at her må en da for pokker kunne forlange at det tas et viss egenansvar også. Slikt er ikke voldtekt. Det er knapt for et overtramp å regne, spør du meg! – Videre, er det så et stort antall av grader på de respektive ugjerninger som befinner seg imellom disse to ytterlighetene. Faktisk så tror jeg ikke det vil bli noe lettere å vinne frem med en voldtektsanmeldelse ved å utvide begrepet på dette viset. Istedet vil jeg tro voldtektsbegrepet vil svekkes i folks bevissthet da det ikke lenger vil være forbeholdt alvorlige overgrepsforbrytelser.
→ Med mine mannssjåvenistiske tilbøyligheter ute av verden, kan jeg så meddele at jeg overhodet ikke anser et menneskeliv for mer verdifullt enn livet til planetens øvrige arter som er såpass avanserte at de innehar en bevissthet. Jeg mener.. Hvem faen har gitt oss noen særstilling i forhold til andre arter, liksom!? Gud?? – Give me a break.. Når sant skal sies, ville ikke bare verden, men også de nærliggende områder av universet være best tjent med at denne arten når sitt endeligt før vi rekker å spre ødeleggelsen vår til andre himmellegemer/verdener.
→ At jeg har en oppsiktsvekkende lav terskel for uvitenhet, for ikke snakke om regelrett lavpannet dumhet, har vel etterhvert blitt kjent for ganske så mange. Men langt mindre kjent er det nok i allmennheten at dette bla.a strekker seg dithen at jeg mener det burde vært innført et viss minimumskrav til kunnskap for å få lov til å stemme ved valg. Dette har sin opprinnelse i det å bevitne hva som utkommer dersom antallet ‘retards’ når et viss nivå etter at Donald Trump ble valgt til USAs president i 2016. Potensielle situasjoner/settinger hvor det rett og slett er idiotene som får bestemme, er i mine øyne demokratiets akilleshel, og noe jeg mener vi bør bestrebe oss på å unngå.
→ Til tross for at det vel har fremkommet ganske så tydelig igjennom mine uttalelser i C19 anliggende, kan jeg også si med rene ord at jeg mener bestemt at ethvert individs førsteprioritet er å ivareta eget liv og helse. Følgelig, er prinsippet om at det ikke er noens rett å kunne forlange at noen risikerer/ofrer sine liv. I mine øyne er livet hellig, og dermed et område ingen skal kunne sette seg over, det være seg i forbindelse med krig, eller som vi nå har fått oppleve, en pandemi. Det er altså her en finner opphavet for min ihugede motstand mot den smittevernspolicyen som er blitt fulgt her til lands der vi er tvunget til å sette egen helse på spill av hensyn til andre på den måten vi har blitt. Nå er det ikke dermed sagt at en ikke skal bestrebe seg på å bistå andre. Det jeg mener, er at ingen har rett til å skulle kunne forlange at en ofrer egen helse, -altså det som utgjør grunnlaget for selve livet, for andres.
Den innvidde leser har vel antagelig fått med seg at jeg ikke bare er kattemor, da min gode venn og sjefskanin, aka ‘Kongen av balkongen’ for et drøyt år siden overlot ansvaret for en av sine mini-kaniner til yours truly. Mini-Bunny har i tiden etter introduksjonen (hvilken åpenbarer seg om du klikker HER) hatt sine sporadiske oppslag her på bloggen; Bla.a fikk kaninfansen være med på hans første vask, for ikke snakke om at han har spilt hovedrollen begge gangene jeg har inntatt Frodiths persona i ‘Hvis jeg var deg -konseptet. Og nå har galskapen blitt dratt enda et skritt lenger i retning Frodith’ens legendariske samspill med de infamøse tøyrottene Salt og Pepper;
Det hadde seg nemlig slik at jeg snublet over en eske med dukkeklær i gjenbruksbutikken, hvorav det skulle vise seg å være et par outfits som lot til å være i Bunnys størrelse, og dermed var det altså gjort; The madness was completed..
Problemet er bare at den lille blå så visst ikke er av de enkleste av tøydyr og ha med å gjøre, da han vitterlig ikke er for en solstråle å regne. Så det var med andre ord ikke ‘hipp og hurra’ jeg ble møtt med da han fikk forelagt klærne som innebærer at tiden som naken-gnager var passé..
Når en legger de utfordringer som følger det at den lille blå har noen absurd korte bein som på toppen av alt er fullstendig lealause til den ikke-eksisterende samarbeidsviljen som ble utvist av kanin-spetakkelet, var det et par anledninger der hvor forstanden hang i en forbannet tynn tråd, for å si det sånn. Men non the less, fikk jeg, takket være en velutviklet stahet, til slutt iført den lille pøbelen det første antrekket…
Til tross for at innstillingen til det blå spetakkelet tok en helomvending etter å ha fått sett sitt stilige jeg i full mundur, var jeg utslitt som ei dørmatte da den påfølgende photo-shooten var vel gjennomført. Følgelig ble det noen dager imellom første- og andre antrekksbilder, for selv en kanin i sitt beste humør er rett og slett i overkant av hva jeg evner å hanskes med når jeg kommer sliten hjem fra jobb. – Selv en Bunny at his best behavior er nemlig såpass krevende at det å skulle hanskes med ham betinger et fullt uthvilt legeme samtidig som at en mentalt er på ens sterkeste. Men i det bildene endelig var i boks tidligere i dag, kan jeg ikke si annet enn at jeg er fullstendig overveldet over hvor avsindig stilig den lille blå ble seende ut! Når han først er på gli, er dette en kanin med stil, det er iallefall sikkert og visst!
Så med en flaut stolt tøykaninmor med tårevåte øyne og en usedvanlig tilfreds og gomodig gnager, senker freden seg nok en gang over ‘Casa Henriksen’..
Med skjørtelengden til en tenåring, aversjonen mot alt det folk er nærmest biologisk innrettet på å ha som mål i livet (altså eierskap av bolig, ekteskap, unger osv), og denne uvørne ‘black cheep’ -fremtoningen, har jeg en mentalitet som beskrevet med en setning gjerne blir hun som aldri tok steget inn i voksenlivet fullt ut. Men nå har det seg slik at jeg også innehar enkelte sider som går i den rakt motsatte retning; Sider der jeg, uten å overdrive, utviser en mentalitet som tilsvarer en i 100 årsalderen…
♠ Penger: Jeg har jo som kjent ikke all verdens tillit til myndigheter og offentlige instanser, og denne generelle mistilliten inkluderer også banksystemet. Jeg er f.eks en av de få som fremdeles insisterer på å betale med kontanter, så på lønningsdagen, tar jeg beina fatt og iler ned i minibanken for å røske ut mesteparten av det jeg har til fri disposisjon (altså det gjenstående etter de utgifter som skal betales er trukket fra. Det hender selvsagt dann og vann at jeg bruker kortet til å betale jeg også, men det er kun unntaksvis, og overgår ytterst sjelden sånne småkjøp som en brus e.l. Faktisk plager det meg at vi er tvunget til å bruke banker i det hele tatt. Var det opp til meg, ville jeg faktisk foretrukket å få pengene overlevert i en konvolutt, in person. – Og sparing? Her er jeg urokkelig i min overbevisning om at pengene er tryggest hjemme, innelåst i en safe eller noe.
♠ Ammende mødre: Her har vi punktet som unektelig representerer dagens bannskap i kirken nå i disse ulvetider. For saken er nemlig den at jeg syntes denne greia med at ammende mødre drar opp gensre og dytter sitt melkesprengte frontparti inn i nebbet på det smattende krapylet, er regelrett kvalmt. Spesielt på spisesteder, hvilket ironisk nok er de fasiliteter som hyppigst blir benyttet til matstasjon for spedbarn, vil jeg ha meg frabedt å få dette scenarioet til fullt display rett i synsfeltet. Jeg mener.. Det må da i det minste kunne gå an å innta en diskret profil, og foreta denne avsugingen sittende i et lettere avskjermet hjørne av lokalet!? All respekt til de som syntes dette er et så vakkert skue, men selv om en selv er av den oppfatning, og derav ikke kan skjønne seg på det motsatte, så må en faktisk kunne anerkjenne at det finnes de som ser ting på en helt annen måte enn en selv.
♠ Barneoppdragelse: Ved nærmere ettertanke, er vel ikke det som nå skal komme stort mindre kontroversielt.. For selv om jeg er langt fra å ønske spanskrør, belter og bjørkeris tilbake som elementer i barneoppdragelsen, så er det heller ikke til å komme utenom at jeg ,mener dette reglementet mot fysisk avstraffelse av unger har gått alt for langt. Når det ikke engang er rom for å ta avkommet i armen, eller gi et klaps på hånden eller baken, er det eneste som står igjen av tilgjengelig konsekvenser for uakseptabel adferd å avstå fra å gi de godteri, ting de ønsker seg eller rett og slett å kutte ukelønnen e.l. – Dvs så lenge det varer, for nå har det jo også blitt slik at barn som ikke har like mye/like dyre ting som majoriteten av klassen gir grunnlag for bekymring.. Ei heller kan jeg begripe hvordan det å nekte slike bagatellmessige fysiske avstraffelser i den alderen der dette er det eneste ungen kan forstå i hht adferdsregulering kan være forsvarlig! Jeg mener.. Det er nå en ganske god stund imellom det at krapylet mestrer kunsten å gå fra A til B til h*n har utviklet en såpass språkforståelse og kommunikasjonsevner til at det rekker å fortelle de at noe er farlig for at de skal ta det til seg! I denne alderen er det jo faktisk et vitenskapelig anerkjent faktum at det eneste som funker i hht å få de til å avstå fra å gjøre noe, er at handlingen avstedkommer med et ubehag/smerte. Når foreldrene er avskåret fra dette, kan jeg ikke si annet enn aty det er for et mirakel å regne at ikke samtlige av den oppvoksende slekt har en eller annen brannskade, kuttskade e.l fra barndommen.
♠ Sexprat: Her er det ikke så ekstremt som at jeg ønsker meg tilbake til den tid hvor alt hva sex og underliv var tabubelagt. Greia er bare at jeg syntes det har gått for langt. – Alt for langt! Jeg har nemlig hverken ønske eller behov for å vite noe som helst om folks onanirutiner, orgasmer eller whatever! – For ikke snakke om å bli gjort kjent med folks eierskap- og bruk av ulike sexleketøy! – Ja, jeg kan, når sant skal sies, vitterlig betakke meg for å vite- og se noe som helst i den gaten! Jeg ville nemlig foretrukket å leve uten å få malt bilder av blinkende kuk-substitutter i gigantformat som ser ut til å gå fullstendig bananas i det de slås på og dyttes inn i det aller helligste.. At folk våger å befatte seg med et slikt apperatur er i seg selv over min fatteevne, og langt mindre hvordan de kan påstå å finne behag i dette her!
♠ Høflighet: Hvorfor det er blitt sånn, aner jeg ikke, men for meg er det f.eks fullstendig utenkelig å ikke svare med hhv ja- eller nei-takk når jeg blir spurt om pose på butikken. Likeså ville det aldri falt meg inn å ikke si takk når noen f.eks holder døren for meg, slipper meg til forran seg, eller hva det nå skulle være av hverdagslige gester. Enda fjernere er tanken på ikke å si unskyld der dette er den passende responsen i et anliggende; Det være seg om en dulter borti noen, eller om vedkommende må flytte seg for at en skal kunne komme forbi. Videre, forlater jeg ALDRI et måltid uten å takke for maten, liksom jeg setter min ære i å spørre om tjenester osv med et ordvalg som utviser respekt for den forespørselen rettes mot. Ikke sånn å forstå at jeg er pro en gjeninnføring av slikt som høflighetsformen ‘de’, herr og fru, etc. Men et minstemål av utvist respekt for andre mennesker mener jeg imidlertid en burde utvise. Det er så jeg skjemmes i hver eneste butikk-kø, hvorav det er helt normalt ikke å si takk i det en mottar kvittering og ev. vekslepenger, avstå fra å svare når personalet sier ‘hadet’ og ønsker en en god dag videre eller skrår inn forran noen uten å si unnskyld.. At jeg er et slikt ‘please, may I & thanks so much’ -menneske utgjør jo unektelig en komisk kontrast til at jeg generelt har språkføringen til en bryggesjauer med et ordforråd innen eder som ville imponert den mest ihugede finnmarking. Men hva kan man si; – Jeg er en komplisert liten skrue!
♠ Kosthold: Altså; ingen tittel og påberopt ekspertise i verden kan komme her å innbilde meg at slikt som å kutte ut kjøtt- eller i verste fall- alt av animalske produkter fra kosten skal være av det gode for helsen. Ei heller kjøper jeg denne greia med at sukker nærmest er som gift å regne som er det store blant de tallrike sunnhetens aposter i disse dager. Dette er i all hovedsak grunnet i et motto jeg følger slavisk; Nemlig ‘Never to change a winning team’. – Og det varierte, tradisjonelle norske kostholdet har vitterlig vist seg å være nettopp det; ‘a winning team’, i det dette har vært hva folket har livnært seg på i all den tid hvor levealderen har skutt i været i hastigheter. Denne oppfatningen støttes så opp av det faktum at mennesket er utstyrt med et sett hjørnetenner, -hvilket innebærer at vi fra naturens side er ment å skulle ha kjøttman/animalske produkter innkludert i kosten. Videre, betinger jo det å skulle leve som vegetarianer/veganer av at man må få tilført livsnødvendige proteiner i pilleform ved siden av! At overvekt er blitt det samfunnsproblemet det er blitt, er så visst ikke grunnet i at kosten inneholdende både sukker og fett, på noe vis er ‘feil’, men er rett og slett grunnet i en total mangel på måtehold kombinert mot et borderline ikke-eksisterende aktivitetsnivå. Selv er jeg flasket opp på Nugatti og farmors brødskiver bestående av en avskåret koloss av en smørklump (ekte meierismør, selvsagt) med en osteskive på toppen, hvis kosthoøldsmønster jeg har tatt med meg inn i voksentilværelsen, og nålen på vekten viser like forbannet 50 kg. – For ikke snakke om at jeg er det by far friskeste mennesket jeg kjenner, -uansett alder, så ‘heil til den gode, gamle næringsrike husmannskosten’!
