I følge tidens politisk korrekte livsinnstilling, skal en vekselsvis leve i nuet og kun ha blikket rettet fremover. Å se seg tilbake generelt, og dersom en i tillegg skulle se seg tilbake med et viss vemod, og gud forby, en viss grad av anger, er imidlertid et ‘no-no’ uten like! ‘No regret’ -parolene formelig spyr mot deg i det en klikker inn på Instagram, for nå for tiden, skal det såvisst ikke angres på en dritt! 

Men ikke desto mindre, så tør jeg påstå at vi alle har ting vi angrer, -det være seg om en velger å kalle en spade en spade, eller pakker det inn i insta-vennlige fraser som ‘hendelser de har vokst på’.. Dessuten er det tidvis terapautisk å la seg trekke inn i en drømmeverden hvor h*n ‘who got away’ forblir feilfri i et rosenrødt Utopia en ser for seg ‘kunne ha blitt’.. 

Når sant skal sies, vet jeg så sannelig ikke hvordan jeg hadde kunnet beholde ‘sinnets (relative) friskhet’ dersom jeg ikke hadde hatt ett og annet forgylt skjelett i skapet; Altså ‘he that got away’s på ett eller annet vis, hvor ‘vis’ stort sett dreier seg om slikt som avstand i sin reneste form, og hva som i den penest tenkelige språkdrakt refereres til som ‘forbudte følelser’.. Disse bittersøte minnene som med tiden utgjør sentret for romantiserte drømmeverdener..

‘Those who got away’ har jo aldri blitt besudlet av hverdag og normalitet der deres sanne ‘jeg’ har måttet komme for en dag. For nettopp i dette bittersøte av at ‘de gikk tapt’ for ‘den umulige kjærligheten’, ligger det jo at de derfor har privilegiet av å forbli i sin perfekte form i minnene våre. De som derimot kom for å bli, har jo såvisst ikke noe privilegier som kan ta brodden av deres feil og mangler, og ei heller noe som legger et rosenrødt skjær over deres tilstedeværelse i hverdagen!

I de stunder hvor en er drittlei virkelighetens kjedsommelighet, er det dermed befriende å kunne lukke øynene for en stakket stund, og la seg drive av tankene inn i en fantasiverden en konstruerer under det utopiske flagget som noe som ‘kunne ha blitt’. Nøkkelen er bare å inneha nok gangsyn til samtidig å være klar over at ‘det som kunne ha blitt’ i virkelighetens verden faktisk ‘aldri kunne ha blitt’..

Siden jeg allikevel vil bli sittende her i mine egne tanker en god stund til, som det nattemennesket jeg er, kan jeg vel like godt gjenta bedriften fra her om dagen, og dele det som popper inn i hodet i disse ‘små timer’.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

->> Enda en dag er gått hvor jeg har tilbragt praktisk talt all tid innendørs. Jeg er virkelig nødt til å ta meg sammen, og gå ut selv om det regner..

->> Lurer seriøst på hvordan vi skal klare den mørketiden vi er på vei inn i uten å ha en dritt å gå på..

->> Det burde i det minste kunne gå an å få den klokken til å bli værende på denne såkalte sommertiden når ting er som de er. Har aldri kunnet begripe hvordan det kan ha seg at vi skal ha denne tidsinnstillingen i den delen av året hvor en time fra eller til ikke spiller noen rolle, mens vi må stille klokken tilbake akkurat i det momanget hvor den timen faktisk ville hatt en vesentlig betydning for folks helse og trivsel..

->> Det beste som kan sies om 2020, er at dette året har i det minste ikke ‘tiden gått så alt for fort’..

->> Tanken på et mulig ‘multivers’ hvor det kan finnes et uendelig antall versjoner av en selv, er  fascinerende på et annet nivå..

->> Et annet artig tankespinn, er det at dersom vi skulle bli ‘sugd inn’ i et sort hull, ville tiden dele seg, med det utkommet at vi både ville bli revet i filler ned til minste partikkelnivå, mens vi samtidig ville levd videre uten å merke en dritt til det inntrufne! Teoretisk sett, så kan vi i følge fysikerne altså befinne oss inne i et sort hull ‘as we speak’..

->> Jeg er redd det fra de styrendes hold ligger såpass med prestisje i det å kunne skilte med lave smittetall og ditto få coronadødsfall at de glatt ofrer de som direkte og/eller indirekte etterhvert vil måtte bukke under av smittevernstiltakene.. – At de som figurerer på en synlig statistikk velges på bekostning av de mindre synlige- og/eller regelrett usynlige årsaker med røtter i pandemiutbruddet, altså..

->> Selv om jeg mener vi ville vært langt bedre tjent ved å gjøre ting annerledes, er det også viktig å samtidig være seg bevisst at det tross alt ville vært jævlig mye verre dersom en var hjemmehørende nær sagt et hvilket som helst annet sted på planeten..

->> Hva i himmelens navn er greia med at alt av bygninger som settes opp for tiden, er firkanter med en ikke-eksisterende til grusom arkitektur!?..

->> Hvordan det er menneskelig mulig for tilsynelatende mentalt oppegående mennesker å tro blindt på det virkelighetsbildet som serveres gjennom religionene i vår opplyste tidsalder, er utenfor min fatteevne. Her smiles det overbærende av de tidligere tiders ideologier, som f.eks den norrøne, romerske, osv, mens den hebraiske, som ikke skiller seg det minste ut i fra de øvrige, fremdeles står fjellstøtt i størstedelen av verden!

Jeg har sjelden latt meg sjokkere så til de grader som da jeg var rundt 20 og ei i venninnegjengen ble sammen med en fyr på over 30. ‘Herregud, fyren er jo så gammel at han er nærmere 119 enn døden!’ ropte vår felles venninne som overbragte meg nyheten.. 

Denne 20 år gamle idioten av et ‘selv’ skulle bare visst hvor ondsinnet dette fenomenet vi refererer til som ‘tiden’ fungerer.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som 20 åringer, lever man fremdeles i den naive tro at en ti-årsperiode er uendelig lang tid, for ikke snakke om en 20 -årsperiode. Den logiske konsekvens av denne virkelighetsoppfatningen, blir dermed at 30 er gammelt, og 40+ tilsvarer noe urgammelt. Hva de tilhørende denne aldersgruppen enda lever i lykkelig uvitenhet om, er at lengden på de neste 20 årene slettes ikke vil tilsvare den nåværende oppfatningen av en tyveårsperiode. Den kommende 20 årsperioden vil snarere være best sammenlignet med den femårsperioden som er gått siden de var 15! – For ikke snakke om at de fremdeles har en god stund igjen før tiden er inne for den grusomme erkjennelsen; ‘

Hva jeg snakker om her, er erkjennelsen fra helvetet. Erkjennelsen som for mitt vedkommende skjedde på, hva jeg har forstått, et ganske så typisk vis ved at jeg lå og slappet av på sofaen etter middag. Som seg hør og bør, driver tankene fra det ene til de andre, hvorpå jeg er på grensen til å gli over i søvn da det plutselig føles som om det skjer en eksplosjon inne i hodet.. Plutselig innser jeg da, 36-37 år gammel, at 20 år ikke er lenger tilbake enn da jeg var 16, -hvilket igjen er like lenge til som at jeg ville være i siste halvdel av 50 årene!! WHAT A FUCK!!! Tall og utregninger poppet opp i hodet som en autist på speed.. – HÆ!? Er livet kun drøye 4 slike perioder!???.. *angst* HÆ!??

Samtidig, er det nå slik i vår del av verden at et menneskeliv generelt og et kvinneliv spesielt, har pr. i dag en forventet varighet på rundt 85 år, et tall som stiger ‘as we speak’. Det blir dermed stein hakke galt å omtale folk som gamle og ‘ferdig’ fra de er 40-50 år, og kun halvveis på reisen. Da jeg for noen dager siden kom over blogginnlegget til en ung jente som snakket om viktigheten av å ta vare på seg selv, men når man var typ 40, var en såpass gammel at da kunne en like greit gi faen, slo det meg at denne jentungen sto ovenfor en ‘reality check’ på et annet nivå. I henne, så jeg nemlig det innledningsvis omtalte ‘selv’ så til de grader, der jeg sto med tidenes hakeslipp og mottok nyheten om min venninnes urgamle nye kjæreste..

Ens personlighet og egenart formes som kjent av de to faktorene arv og miljø. Hvilke sider som stammer fra den ene eller den andre gruppen, skal det vanskelig la seg gjøre å si noe sikkert om. Men uansett hvor de kommer fra, er det iallefall visse episoder og hendelser fra oppveksten som skiller seg ut i den betydning at de på ulike vis har satt sitt preg på den personen en ender opp med å bli. Her følger noe av forklaringen på hvordan jeg endte opp som det tilfellet jeg ble, fra 1-10.. 

1:  Deler av mitt første leveår ble tilbragt sittende i en bærestol på disken i farmors dagligvarebutikk. – Snakker om eksponering av barn! Det var vel strengt tatt ikke menneskelig mulig å bli drøyere på eksponeringsskalaen den gang (haha).

2:  Drøye to minutter var den tiden det tok meg å løpe 800m da jeg som tenåring var et av landets store friidrettshåp.

3: Jeg var tre år gammel da min bror ble født, og enebarnstilværelsen ugjenkallelig var over.

4: Fire år gammel, stavet jeg meg igjennom mine første skrevne ord, og signerte mine første papirer (les:tegninger). Dette takket være at mamma dro pekefingeren under linjene, ord for ord ettersom hun leste de i alt fra barneblader som Donald Duck & co til barnebøker. Dette var også året jeg ble introdusert for hoderegning. Plussregningen husker jeg ikke hvordan jeg begynte med, men minusregningen ble introdusert gjennom antallet resterende bleier i pakken etterhvert som jeg ble bedt om å hente fra soverommet til stellebordet på kjøkkenet.

5: Jeg var fem år første gang jeg klarte å stavre meg gjennom ei barnebok for egen maskin. Jeg kan enda huske hvordan jeg jobbet og slet med å komme meg gjennom de sidene, spesielt i begynnelsen. Jeg var blitt fortalt at det holdt ikke bare å kunne forme bokstavene til ord for at det skulle være noe poeng, jeg måtte også huske det jeg hadde lest! Det krevde noen gjentagelser, for å si det sånn..

6:  Jeg står med karakteren seks i norsk muntlig. Ikke så rart, med tanke på at jeg ledet an i hver eneste diskusjon som fant sted fra den dagen jeg satte mion fot i et klasserom for første gang til jeg forlot siste undervisningstime på Greåker VGS iført russedress og klirrende ølflasker sekken.

7:  ‘Den gang jeg var ung’, begynte barna fremdeles på skolen det året de fylte syv år, og ikke seks, slik det er i dag.

8:  Åtte er blitt oppgitt som mitt fremste lykketall [fulgt av fire] av de jeg kjenner så vel som kjenner til av folk som driver innen det slternative som Tarot, osv.

9:  Jeg har vært en svoren ‘space-geek’ for så lenge jeg kan huske. I praksis innebærer dette et tidligste konkrete minne som gikk på at jeg bla.a hadde full ‘kåll’ på samtlige av solsystemets (daværende) ni planeter (hvilket senere ble omgjort til åtte da Pluto ble redefinert fra planet til dvergplanet) med måner, samtidig som jeg ikke kunne begripe hvordan jorden både kunne være den tredje innerste av disse, og det som jeg gikk på og gravde i ute.. Det er et av de barndommens mysterier hvis minne bestandig vil lokke frem en latter.

10:  Dagen jeg fylte ti år innebar den første store milepæl i mitt liv. En ting var det tosifrede tallet, men dette var alikevel ingenting opp i mot det at bursdagspresangen min dette året var min første ‘voksen-sykkel’ med gir! Det var en skinnende blank sølvfarget DBS med fem gir, ettersom jeg kan huske (hvilket var to mer enn den ett år eldre venninnen min over daten fikk året før) som faktisk fulgte meg ut videregående. .

Jeg er blandt de som ikke evner å ha et headerbilde mer enn noen måneder før jeg går lei, og nå hadde den samme sidetoppen stått standfast der oppe siden påsketider.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hver gang dette ‘toppskiftet’ gjøres, slås jeg av en eller annen merkelig grunn av minnet av hva jeg tenkte forrige gang dette ble gjort; Da det bildet som nå er passé ble satt opp..

Den gang, var jeg klar for duse og delikate farger og en hverdagslig look etter å ha hatt et temmelig ‘glossy’ modellbilde i den forrutgående perioden. – Nå derimot, var jeg nådd det punktet at den duse mattheten jeg anså for ‘delikat’  for et snaut halvår siden var blitt noe dørgende kjedelig, -et slags bloggenes grå mus som det brått føltes helt prekært å få byttet ut. – Og det pronto! For bloggens ‘ansikt utad’ må da for pokker ha farger! Ellers må jo folk rett og slett snuble i den for at den skal bli lagt merke til!

– Med andre ord, vingler jeg, som dere ser av de to header’ne, så til de grader fra den ene ytterligheten til den andre i hht smak på dette området at jeg er redd jeg kan være i ferd med å utvikle schitzofreni! – Jeg mener.. Å vingle i smaken på denne måten, syntes jo i overkant spesielt..

Men når det er sagt, så kan en jo ikke annet enn å spørre seg hvorfor en skal være normal når en er lykkelig som gal?

Generelt, er jeg en greit over gjennomsnittet laid-back person. Men når noe først irriterer meg, så irriterer det meg til gjengjeld så til de grader også! – Dette er en irritasjonsliste som favner både stort og smått, elementer som både kan syntes bagatellmessige og/eller irrelevante og elementer av den største betydning.  For alt jeg vet, kan det godt være noen som vil betrakte enkelte av mine ‘toppirritasjoner’ borderline psychotic for den saks skyld! Men ikke desto mindre; Her er de iallefall!

  Forkjempere for å få sitt syn på/holdning til ting lovpålagt fordi de åpenbart ikke evner å innse at andre er av en annen oppfatning, og at de i hht demokratiske prinsipper er i sin fulle rett til det. Selv om deres meningsmotstandere går på tvers av det som er politisk korrekt på det gitte tidsdpunktet, er det regelrett udemokratisk å ville presse sine holdninger igjennom i lovs form.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

  Når jeg skal rekke jobb e.l: De mennesker som befinner seg i samme område til samme tid som meg! (Her henviser jeg til advarselen innledningsvis om at enkelte av disse tingene tenderer mot borderline psychotic).

  Den store horden hvis meninger og oppfatninger later til å være totaltstyrt i hht det som måtte være politisk korrekt og/eller trendy til enhver tid. Jeg mener.. Når store deler av en befolkning slavisk følger den berømte ‘bjellekua’ uten noensinne å foreta undersøkelser og innhentehente relevante faktaopplysninger for så å danne seg en mening gjennom å veie sakens ulike sider opp i mot hverandre, så er dette i mine øyne intet mindre enn en trussel mot demokratiet.

  Kø generelt, og sommel i køen spesielt; Jeg mener.. Finnes det noe mer frustrerende enn de som begynner å telle småpenger i det de skal betale i kassen mens køen strekker seg metervis bak dem. – For ikke snakke om de som da brått kommer på at de har glemt noe, hvorpå de blir flaksende rundt i butikken som hodeløse kalkuner på jakt etter dette mens køen vokser i hastigheter!

  At religion fremdeles har en uhørt stor plass i vårt samfunn i en tid hvor det burde vært åpenbart for alle og enhver tilhørende den opplyste delen av verden at den hebraiske mytologien er akkutat det; En mytologi på linje med den norrøne (Tor, Odin & co), den freske, romerske, osv som en ler hoderystende av at folk bekjente seg til. Bli kvitt religionen, så er en langt på vei mot et mål om en fredelig verden! – Simple as that.

  Den rådende [vrang]forestillingen om at vi mennesker av en eller annen grunn skal inneha en høyere verdi enn planetens øvrige arter, for ikke snakke om hvor plagsomt det er å observere min egen art ta seg til rette på bekostning av de øvrige. Et prakteksempel fra eget fylke og kommune, er hvordan folk mener seg berettiget til å ta livet av ulver ol. pga de kommer for nære beboelser, forsyner seg av husdyr osv når det hele tiden hogges ned skog, i den betydning av at det konstant tas store areal fra DERES ‘boareal’! Dette er årsak -> virkning -logikk i sin enkleste form, så dette er folks egen feil, og derav folks konsekvenser å ta når det som seg hør og bør går til helvete.

  All denne ‘skammen’ med det ditto ‘politiet, som f.eks ‘flyskam’, ‘mammapolitiet’, osv. Folk må da for pokker kunne passe sine egne saker istedet for å bry seg med andre! Dessuten er det ikke sånn at andres meninger og syn på ting ikke har livets rett fordi de strider mot ens egne!

Det er i grunnen helt utrolig hvor mye hårfargen har å si for en persons utseende. Selv har jeg farget håret helt siden jeg fikk mine første striper da jeg var i 10-11 årsalderen, og mitt ‘by far’ mest dramatiske stunt på hårfronten er definitivt da jeg gikk fra blond til brunsvart. Det værste som har skjedd meg på hårfronten, var imidlertid da jeg fikk farget håret rødbrunt i forbindelse med et modelloppdrag, og det hele gikk fra grusomt til full krise da avfargingen resulterte i en sånn kloakkvannsgrønn farge, og ikke hadde annet valg enn å klippe over halve lengden..
Nå finnes det gudsjelov apper som gjør at vi kan sjekke utkommet av hårfarger på forhånd slik at hår slipper å ødelegges! – Og jeg har lekt meg litt med en av disse, hvis utkomme fra div hårfarger følger her.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal det sies at jeg hadde fått lagt en full fotomake-up for shooten dette bildet stammer fra, samt at det både er besørget at lyset treffer ideelt for mitt ansikt i tillegg til at siste hånd på verket er gjort i Lightroom, som seg hør og bør. Følgen av dette er jo at differansen mellom kledelig og ukledelig blir mindre graverende, for å si det sånn, enn om realismens styggdom ikke var kamuflert på dette viset. Men siden det enten var dette eller et bilde som ville ha påkrevd et filter for mindreårige grunnet en reell risiko for traumer som viser meg rett frem med utslått hår, så.. 

Tro det eller ei, men dette er faktisk ganske så ‘spot on’ hvordan jeg så ut i hva som må ha vært et sted mellom 1½ – 2 år da jeg tok ‘100 mil-steget fra blond til sort i 19-20 årsalderen. – Utkommet var at jeg knappest kunne møte et nytt menneske uten at min [angivelige] ekstreme likhet med Disney’s snøhvit (jepp, jeg snakker om den i tegnefilmen på julaften). Når jeg ser mitt mørkhårede ‘selv’ i dag, ser jeg jo meget vel hvor de kom dra!..

Utgangspunktet for gårsdagens eksperimentering, var imidlertid at jeg syntes de sølvgrå hårfargene, med eller uten pasteller, er helt fantastisk fine. Jeg har derfor lenge hatt lyst til å gå til anskaffelse av en av disse fargenyansene selv, men har faktisk feiget ut i siste liten hver eneste gang av redsel for at det grå vil få meg til å se gammel [og grå] ut istedenfor, og at pastellnyansene bare vil bli patetisk på en som tross alt er over 22. – Og da jeg endelig kom på at slikt som hårfarger kan testes ut i apps og skred til verket, så stoppet det ikke med de aktuelle fargene, for å si det sånn! En kan vel trygt si jeg tok av litt..

Når sant skal sies, syntes jeg selv både den pur sølvfargede og den med isblått- og lyslilla i later til å kunne funke riktig så bra slik de tar seg ut på bildet. Men nå har faktisk bilder en tendens til å lyve litt til min fordel i utgangspunktet, pluss at jeg for dette har gjort alle tenkelige stylinggrep og kamera/lys-settinger og plasseringer for at det skal lyve enda mer, for å si det sånn.. Dessuten er det jo også en kjensgjerning at vi mennesker er elendige på å se vårt eget utseende i et objeltivt lys, og derav ute av stand til å foreta en bedømning å kunne vie sin lit til sånn uten videre. Men det lover jo i det minste ganske så godt, så jeg er dermed svært så håpefullt optimistisk forran den ultimate testen hvor fargene testes ut på et fullstendig ufikset og uredigert ‘selv’ og de naturlige skavanker derav får ytt sin innflydelse for fulle mugger, for å si det sånn..

Denne mintvarianten var overraskende kul, og er absolutt ikke noe jeg utelukker etter at jeg eventuelt har ‘blitt litt varm i trøyen’ dersom jeg skulle ‘passere’ hva denne fargegenren angår..

..- Men noen rosatoner vil det iallefall ikke bli med det første, selv om de utprøvde nyanser i seg selv står bra til ansiktet mitt. Rosa blir rett og slett typ malplassert på et voksent menneske med behov for å bli respektert, og å ha gehør for sine uttalelser..

Avslutningsvis, sørget jeg for å få bekreftet at varme farger skjærer seg fullstendig til min hudtone. – Nå kan det imidlertid godt være du slett ikke syntes det ser så værst ut her, men her kan jeg for det første henvise til de nevnte grep i forskjønnelsens navn som ble tatt i forbindelse med at dette bildet ble tatt. I tillegg ‘varmet jeg opp’ både sminke- og øyenfarger i Photoshop for å se det best tenkelige utkomme i disse fargene (uvitende på dette tidspkt. at jeg ville benytte bilder fra denne eksperimenteringen i bloggsammenheng). Alikevel syntes det i allefall for meg soleklart at de kalde fargene er de desidert mest kledelige, men ‘moro var det lell’!

Let’s face it.. – Jeg er en snål skrue.. 

Dette har jeg forlengst erkjent, og noe jeg til og med kan være litt stolt av. Men det er ikke det samme som at jeg ikke er nysgjerrig på hvorfor jeg ble den skruen jeg ble (mot alle odds, må det vel være lov å si), og da får jeg vel bare gå til kilden som i følge psykologene er roten til alt som er galt med et menneske: Nemmelig dets opphav.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er det vel muligens noen som spør seg hva spesifikt som ligger i ‘snål skrue’ i denne sammenhengen, så her følger en kjapp innføring:

• • Andres drøm er mitt mareritt; Bare tanken på ekteskap gir meg klaustrofobifornemmelser, og det samme må en vel kunne si om det å kjøpe bolig med ditto lån, osv. Ei heller har jeg ønsket barn siden jeg var i fire-femårsalderen og ba til gud om at jeg konne få en jomfrufødsel a-la Jomfru Maria, da det en ellers måtte gå igjennom for å reproduseres jo lød så alt for galt.
  • Videre har jeg enorme mangler hva ambisjoner angår, da den skulle betalt noe grasalt mye som skulle fått meg til å si opp jobben min i en restaurant. Jeg kan imidlertid sies å ha ambisjoner angående bloggen, men dog på et noe annerledes vis enn de fleste. For meg, handler det mindre om antall lesere, men hovedsakelig om hvordan bloggen mottas av de som klikker inn på den.
  • I tillegg har vi min kontroversielle side, og den manglende evnen til å godta såkaldt gitte, kulturrelaterte sannheter ‘just like that’ slik som folk flest.
  • Og sist men aå visst ikke minst, så må en jo ta med dette lysår over gjennomsnitts liberale politiske ståsted.

   

  

  

   

  I tillegg, kommer litt sånt annet småtteri hist og her, men jeg vil tro denne oppsummeringen skulle dekke det vesentlige. – Og det som ‘dekkes her’ er jo jaggu ikke lite! Og når en tar med i betraktningen at jeg er oppvokst i et møblert middelklassehjem i oljenasjonen Norge, med foreldre som i aller høyeste grad har det mentale på stell, blir det enda værre; For hvordan to så normale mennesker har klart å ‘ploppe ut’ noe så unormalt, er utenfor min fatteevne!..
  – Ja ja, det hender da ikke så rent skjelden at et barn skiller seg vesentlig ut fra foreldrene, tenker du kanskje, men greia er ikke at det bare dreier seg om ett barn, -for det er nemmelig to! For på ganske så forskjellig vis, har nemmelig både min bror og jeg endt opp med å bli alt annet enn A4. – Dvs 100% weird i reproduktivt utkomme for mine foreldre, det! For barn nr.2, -altså broder’n, er et vandrende kunstverk, tattovør og kunstner som han er, som fremdeles digger å stå på scenen med punkrock bandet i godt voksen alder. – Dvs TILSYNELATENDE godt voksen alder, for voksne, det har vi vel aldri egentlig blitt!..

  Så alt tatt i betraktning, så er en jo bare nødt til å undres: Hvordan i himmelens navn har dere klart å få og oppdra ikke bare ett, men to stein hakke gale avkom, Mamma & Pappa??..

En grubler på konstant søken etter ny viten, økt kunnskap, ideer og teorier, og har sterke meninger om det meste. En ‘duracell-kanin’ som piler utrettelig fra den ene oppgaven til den andre på jobb. En som er opptatt av å se bra ut, såvel som å være i tipp-topp form helsemessig.. Ved siden av en medfødt nysgjærrighet, er den stadige søken etter ny og/eller økt innsikt grunnet i en oppfatning om at dette gjør en bedre rustet til å håndtere de problemer & utfordringer en møter på livets vei. 

I tillegg, finnes de skjulte sidene…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det finnes nemmelig også de sider og interesser kun de nærmeste er gitt innblikk i. – Sider den øvrige delen av bekjentskapskretsen ikke har den ringeste anelse eksisterer, og de jeg møter på min vei selv ikke i sin villeste fantasi ville kunnet knytte til den personligheten de har blitt presentert.

Den dype, vitebegjærlige, kjernesunne, sporty, arbeidsomme og smått spirituelle, meningssterke og oppegående personen omverden ser, innehar nemmelig også sider som fremstår som de rene paradox til disse. – Behagelige, dovne, etter sigende fordummende, og i aller høyeste grad karaktersvake sider som kommer til uttrykk og utspilles bak lukkede dører:..

♠ Nada ordenssans, og finnes ikke ‘huslig’.. 

Den pinlige nøysomheten som utvises i jobbsammenheng, er nær sagt ikke-eksisterende på privatfronten. Her finnes null interesse for interiør og den slags utover det rent praktiske, og hva husarbeid angår?.. Vel.. Jeg kan jo f.eks røpe at det som benyttes av glass, bestikk og servise som ikke er av papp og/eller plast kjøpes i dageligvaren og på Nille, da oppvasken tidvis ansees uoverkommelig, og derav finner veien til søppelkonteineren..

~~~~~~~~~~~~

♥ Ser ‘søppel-program’ med maximalt engasjement.. 

I tillegg til dokumentarer og kunnskapsprogram, følger jeg flere serier i kategorien ‘søppel-TV’ med maksimalt engasjement. Visstnok har jeg klart å kutte ut såpeseriene, men de har istedet blitt erstattet av en enda mer utskjeldt så vel som tomhjernet genre: Reality. – Og da snakker vi ikke typ 71° Nord, men de en minst av alt kunne forvente, også pga at jeg befinner meg langt utenfor gitte målgruppe; Her slukes nemmelig alt fra fra ‘Paradise hotel’ til ‘Ex on the beach’, – jeg har tatt steget fra ‘Jersy’- til ‘Geordie-shore’, for ikke snakke om de mildt sagt utagerende ‘Real housewives in [xxx]’, m.m.

~~~~~~~~~~~~

♣ Grønnsaker erstattes av kosttilskudd.. 

Jeg klarer ikke smaken av grønnsaker, mens frukt gjerne er et helvete å skrelle, så en betydelig del av det daglige inntak av næringsstoffer sikres gjennom kosttilskudd. For å besørge samtlige av kroppens daglige nødvendigheter for å holde seg i tipp-topp slag, inntas 7 tabletter daglig. Kort oppsummert, er jeg en voksen med et barns smakspreferanser..

~~~~~~~~~~~~

♦ Det er en rekke dataspill og barneleker jeg aldri vokste fra.. 

Eksempelvis kan nevnes at jeg elsker ‘virtual pets’ og den typen barne-spill, og jeg har 4 såpebobleflasker, hvorav den ene er skikkelig fancy med ulike størrelser m.m som titt og ofte blir tatt frem [gjerne under påskudd av lek med hund og katter]. Ellers kan nevnes at ‘slime’ er like morsomt i dag som da jeg var 8, såvel som at jeg har flere dukker og teddybjørner stående rundt omkring, m.m.

~~~~~~~~~~~~~

Skammen ved å innrømme disse pinlige sidene, ble imidlertid overvunnet av nysgjærrigheten over hvorvidt jeg utgjør et sært unntakstilfelle i denne sammenhengen, et mindretall, eller om denne typen ‘out of character’ og tidvis usmakelige ‘guilty pleasures’ og private skyggesider kan vise seg å være vanligere enn som så?.. -Hvis motiv derav til fulle viser at de sunne, smarte og oppegående delen av min person på evig søken etter innsikt såvist er koblet til ‘slabbedasken’ for dermed å utgjøre en paradoksal, temmelig ‘skrudd’ og tidvis ubegripelig helhet!

Overskriften kan nok syntes rimelig snodig, for ethvert menneske vet da hvordan de ser ut! Og selvsagt ser også jeg både mitt eget speilbilde, i tillegg til bilder og en og annen video daglig, og eksponeres dermed for synet av ‘egen trynesnylte’  i tråd med hva som normalt er. Men om vi ser oss selv aldri så mye i løpet av en dag, evner vi imidlertid ikke å se oss selv fra et objektivt ståsted, -altså slik omverdnen ser oss. Derimot, ser vi typ vrengebilder av oss selv, nærmest som karikaturer, som selvdestruktivt konstrueres i egen hjerne.. 

Selv om jeg har vært klar over denne menneskelige ‘selvfølelseskilleren’, er det ikke noe jeg kan sies å ha tenkt nevneverdig over. For det meste, har vel min bevissthet i så måte heller vært rettet mot at jeg tilhører det mindretall hvor kameraet gjerne ‘lyver’ til ens fordel, kontra hvordan de fleste som oftest gjør seg en tanke dårligere på bilder enn i virkeligheten. Men noe undring har det jo vært (jeg er jo ikke en ‘grubler’ for ingenting) rundt dette også, og da spesielt i forbindelse med såkaldte ‘ugly-days’, hvor man av en eller annen grunn føler ens fremtoning er langt under pari, kontra motsatsen, hvor den personen som reflekteres i speilruten ser riktig så fresh ut. Forskjellen i hvordan jeg ser meg selv i disse to ytterpunktene, skulle en knapt kunne tro var samme person, -for ikke snakke om den forskjellen som i egne øyne råder mellom den usminkede versjonen- og den stylede som viser seg fra sin aller beste side.

Men hva dette med bilder angår, har jeg altså gått rundt i den tro at jeg har en ganske så realistisk oppfatning av hvor jeg fremstår noenlunde tro med hvordan jeg faktisk ser ut, og hvor det er ‘modell-Gry’ som er avbildet. Denne illusjonen skulle imidlertid få seg en real knekk da jeg for litt siden la ut et ‘bildene som aldri kom på bloggen’ -innlegg (HER). I disse innleggene, hvor bloggeren viser mislykkede bilder av seg selv, syntes jeg bestandig brorparten av de bildene som legges ut på langt nær er så grusomme som det indikeres i overskriften og/eller innledningen. – Mens det i mitt innlegg derimot, der skulle verden få se VIRKELIG pinlig mislykkede bilder! – Trodde jeg, inntil jeg leste nøyaktig de samme kommentarene på mitt innlegg som jeg selvhar lagt igjen utallige ganger på andres.. I mine øyne, er de bildene som ble lagt ut i det innlegget fremdeles like skrekkelige, men det skrekkelige som for meg syntes så åpenbart, går andre tydeligvis hus forbi!

Dette fikk meg til å se meg selv og hvor forskjellig jeg faktisk ser på meg i de ulike sammenhenger og gjennom de ulike remedier. Følgen er at jeg har måttet innse at jeg rett og slett ikke har peiling på hvordan jeg fremstår i et objektivt lys, altså hvordan jeg tar meg ut i øynene hos andre mennesker!..