Jeg skal på båttur i ettermiddag. – En aktivitet hvor en stiller usminket med håret løst eller i en hestehale, og hvor kleskoden er shorts/skjørt og t-skjorte med badetøy under. Med andre ord: En 100% naturlig look. – En look så til de grader upyntet og naturlig at jeg nå kan puste lettet ut her jeg sitter, over at jeg gudsjelov rakk å bli ferdig i tide, drøye to timer etter at jeg loffet ut på badet for å ordne meg…  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For det har seg nemmelig slik at det finnes ikke noen annen anledning som krever mer forberedelser enn den 100% naturlige og sommerkledde. En skal fremstå som om en bare har stått opp av sengen og gått, og i allefall hva meg selv angår, så er det en betydelig forskjell på hvordan jeg faktisk fremstår i det jeg står opp av sengen, og den ‘bed-looken’ jeg i anstendighetens navn anser presentabel for offentligheten;

For det første, krever badedrakten/bikinien at alt av nødvendig hårfjerning er foretatt. Selv for meg som slipper så billig at jeg ikke engang trenger shave leggene, krever badetøyet at det nedlegges en viss innsats på dette området. Men det skal ikke fornektes at jeg slipper rimelig billig fra shavingen i forhold til folk flest, – en skjevhet som retter seg umiddelbart i det fargen står for tur.. Liksom jeg har minimalt med uønsket hårvekst, er det andre som slipper å måtte legge nevneverdig innsats i det å kunne stille med en hudtone som i det minste innehar et minstemål av teint. For mitt vedkommende, krever enhver åpenbaring av hud en grundig omgang med selvbruning. Å få en solbrun farge gjennom nettopp det å sole seg, kommer imidlertid ikke på tale, da jeg ikke vil risikere å se ut som ei rosin utgått på dato om en 5-10 år. Så her er det altså bare å peele og preparere, for så å ta frem solsprayen for et så gjevnt resultat som råd er å få til på egen hånd.

Og det stopper jo såvisst ikke her!.. For den usminkede fremtoningen, krever selvsagt at en foretar de nødvendige grep for å gi huden den påkrevde naturlige vitalitet og glød. Her snakker vi intet mindre enn en full hjemmebehandling, inneholdende både rens, damp, peeling/utrensning, og ansiktsmaske, før en setter prikken over i’en med en høykonsentrert emulsjon eller ampulle. Her vet jeg heldigvis å spare tid, slik at vipper og bryn blir gitt en permanent mørkere og gjevnere farge under ansiktsmaskens virketid, så..

Sist, men ikke minst, så facer en den utfordringen det er å grave frem den bikinien/badedrakten som er mest fla.. Ehh.. – minst uflatterende i hht kroppsfasong og kompleksområder. – Og først da er en å betrakte som tilfredstillende preppet for å kunne vise sitt naturlige, upreparerte ‘jeg’ for offentligheten!

Jepp, du som reagerte på at overskriften oser av billig ‘click-bate’, der den så åpenbart henviser til parolen til antirasistbevegelsen ‘Black lives matter’, må vel forsåvidt sies å ha rett i det. Hva som imidlertid rettferdiggjør den fra mitt ståsted, er opplevelsen av å bli tvunget til å oppgi egen helse på coronatiltakenes alter. – Opplevelsen av at mitt- og mine fysisk robust utrustede likemenn påtvinges en form for isolasjon som er soleklart innenfor rammene av den norske og beslektede nasjoners definisjon av tortur, tilsier at vår rett til å bevare helsen, og i manges tilfelle livet selv, bortfaller for internasjonal anerkjennelse i coronakrisen..  

At det å gå ut i offentligheten med en holdning som er stikk i strid med set syn som råder hos et overhveldende flertall av befolkningen rett og slett er å be om bråk, er jeg fullstendig klar over. Jeg fremmer med dette et syn som for mange oppleves særs kontroversielt, og ikke minst provoserende. Å proklamere det å ha nådd det punkt hvor en ser seg nødt til å redde seg selv, om så andre ville måtte ofres i så henseende, klinger unektelig hinsides elendig i den norske, sosialdemokratiske folkesjelen, og i særdeleshet nå da denne er skremt ut av sans og samling.

Den eneste andre forbindelsen vi konfronteres med den holdningen jeg her gir uttrykk for, er i hht flysikkerhetsinstruksene, hvor folk instendig blir forklart nødvendigheten av å prioritere det å redde seg selv før alt annet. For det er nemmelig akkurat denne policy’en  som ligger til grunn for min beslutning om at grensen for å måtte prioritere eget liv og legeme. – At  dette er hvor langt jeg kan strekke meg for andre uten st dette innebærer en uforholdsmessig risiko for selv å bukke under. De nevnte flysikkerhetsreglene, er nemmelig basert på det ubestridelige faktum at det å holde seg i live, er en absolutt betingelse for å kunne gjøre noen som helst for andre igjen!.. Første pri m.h.t liv som skal besørges, er og blir ens eget!

Selvsagt har vi de helter som ofrer seg for at andre skal få leve, og all ære til disse! Men aldri om vi skal kunne forlange, eller engang forvente en slik oppofrelse, -av noen, i noen sammenheng! Heldigvis,er det heller ingen aksept for ofring av liv for at andre skal få leve i de instanser som sysler med nettopp dette, noe som tydeligst fremkommer ved at en forelder ikke gis muligheten til å redde sitt barn ved å ofre seg selv i form av en organdonasjon.  Som den svorne liberalist jeg er, er jeg jo glødende opptatt av enhvers eierskap av eget liv og legeme, men selv jeg har tydeligvis en grense i så henseende, da denne i et slikt tilfelle så avgjort ville vært overskredet..

I skrivende stund, befinner jeg meg i sentrum av området som grunnet et betydelig smitteutbrudd i slutten av forrige uke, har pålagt sine innbyggere en tilnærmet total isolasjon. ALL sosial kontakt utenom de innenfor samme husstand er FORBUDT! – Hvorpå det ENESTE unntak som er gitt, er å gå til anskaffelse av dagligvarer og medisiner ved NÆRMESTE utsalgssted, og under strikte regler og oppfølging. For at samtlige skal være inneforstått med hva vi snakker om her, er f.eks det å ringe på hos naboen for å låne en toalettrull en lovovertredelse hvis strafferamme er betydelige bøter, og skulle en i tillegg takke ja til en kaffeinvitasjon, kan dette meget vel sende deg i fengsel. – Og tro det eller ei: Dette er verken en overdrivelse eller utkommet av noen rykteflom. Dette er realiteten av de forholdene innbyggerne i dette området er pålagt å leve under fra og med i går kl. 12:00. – Og derav den realiteten som ligger til grunn for at jeg nå ser meg nødt til å flykte.. Er jeg heldig, behøver jeg ikke dra lenger enn til min familie en drøy times biltur sør i fylket, men dersom jeg skulle være max uheldig, vil jeg måtte gjøre svenske av meg på ubestemt tid.. Det kan også være at det ikke går noen transport, da vi jo i bunn og grunn er holdt som fanger i egne hjem, hvorpå en i værste fall blir nødt til åforeta flukten på sykkel. En ting er iallefall sikkert: Her kan jeg IKKE bli værende dersom jeg skal klare meg uten å utsettes for en betydelig helserisiko!

Jepp, det ER et innlegg av typen som vanligvis kalles ‘bildene som ikke kom på bloggen’. Men nå kommer jo disse bildene, som ikke hører noe sted hjemme bortsett fra å fremstille meg i et latterlig lys, på bloggen, så her er det bare å holde seg fast folkens! – For her kommer bildene som aldri skulle vært på bloggen!  

Jeg begynner liksågodt med de som smerter meg mest å legge ut til offentlighetens spott og spe, for ellers er jeg slett ikke sikker på om jeg vil gjennomføre det. – Jeg mener.. Hva i himmelens navn er dette her!? Jeg kjenner ikke igjen trynet mitt! – Men det er akkurat det det er, hvilket innebærer at jeg 1) innehar dette grusomme ansiktsuttrykket, og 2) at jeg ikke aner hvorvidt trynesnylten blir påsatt dette skrekkelige uttrykket i andre menneskers nærvær, og da eventuelt hvor ofte..

..- Og det stoppet, som du kan se, ikke med ‘miss Ugly-faced’ over her i denne fotoseansen fra helvete, for her drar jeg så jammen opp et annet, hittil ukjent gyselig ansiktsuttrykk! – Og resten av skrottens forknytte uttrykk, finner jeg ikke engang ord som kan dekke..

Her fortsetter touren i gyselighetens galleri med det sannsynlige ‘sex-face’ i en alternativ tilværelse som heroinavhengig..

Dernest følger en alternativ form for mislykkethet, om en kan si det sånn. Dette makkverket har nemmelig sin årsak i et elendig mobilkamera hvor innstillingene attpåtil er så gale som de kan få blitt.

-.. For så at vi vender atter igjen tilbake til gamle feilskjær, som her er mesterlig eksemplifisert gjennom dette uomtvistelige bevis for at stramme, anstrengte forsøk på smil når solen stikker en i øynene så tårene renner overhodet ikke kan komme heldig ut..

– Også var det ‘hun her’, da, som har passet på å stille seg i et lys som gjør at alt av undertøy avtegner seg i kjølestoffet ned til minste detalj!.. Og når man i tillegg ser ut som om man har holdt pusten de siste 5 minuttene eller noe sånt, så gir vel utkommet seg selv..

I følge tidens trend og politisk korrekthet, er det positivitet som gjelder. Vi skal ha klokketro på oss selv, og omfavne alle livets sider. Men like forbannet, gir irritasjonsmomenter blaffen i hva som er den rette innstilling å ha i disse tider, og av den grunn, velger jeg å kalle en spade for en spade, og dele av min irritasjon, fra A til Å.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Aldersbegrensninger. Samfunnet har en rekke skrevne og uskrevne regler og normer som følger alder: Du er gjennom hele livet for gammel til ditt eller for ung til datt uten det minste hensyn til individuelle forskjeller og personligheter, hvilket jeg finner grenseløst irriterende.

Byråkrati. Jeg har rett og slett angst for å bli fanget i en eller annen byråkratisk tredemølle i møte med offentlige instanser.

COVID-19. – Need I say more!?

Donald Trumps presidentskap generelt, og at de ikke engang greide å få utysket avsatt da de hadde muligheten spesielt.

Edderkopper og andre kryp.

Flått. Motbydelige skapninger som hver eneste dag må fjernes fra kattene mine.

Gressklippere. Btråket de lager, er knapt til å utstå!

Haters. De som på død og liv skal forsure kommentarfelt og diskusjonsforum med å rakke ned på andre.

Insekter. Har syklig fobi mot en rekke av disse.

Jassmusikk. Helt grusomt, rett og slett.

Karantene. Igjen.. -Need I say more!?

Lovbestemmelser som begrenser den enkeltes grunnlovsgitte rett til fullt eierskap og råderett over eget liv og legeme, såfremt dette ikke kommer andre til skade/utsetter andre for en uforholdsmessig risiko.

Morgentimer. Jeg er rett og slett ikke skapt for å stå opp tidlig, og evner ikke å funke optimalt før klokken har passert 12:00.

Nedlatenhet. Folk som ter seg som om de skulle være mer betydningsfulle enn andre, er rett og slett grenseløst irriterende.

Ondskap. Ondskapen finnes i mange former, og en del av de får passere fritt i dagens samfunn.

Pertentlighet. Finnes det noe mer irriterende enn selvgode folk som skal pirke på alt som ikke er 100% perfekt!?

Qatar og andre diktaturer hvor en som kvinne har tilsvarende nada rettssikkerhet.

Religion. Intet er engang i nærheten av å ha forårsaket så mye krig, maktovergrep, osv som nettopp religion.

Smittevernstiltakene. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke er noen tilhenger av måten coronapandemien er blitt håndtert her til lands…

Tap. Jeg hater å tape! Det være seg om det dreier seg om et slag ‘vri åtter’, en idrettskonkurransje, eller hva det ellers måtte være.

Urettferdighet. Blir grenseløst provosert og frustrert når jeg ser/opplever noe som urettferdig.

Vrangvillighet. Folk som ‘setter seg på bakbeina’ uten vettig grunn, er hinsides irriterende i mine øyne.

Wanna-be’s. De som påberoper seg å være av en høyere rang/klasse enn andre.

X – En bokstav jeg overhodet ikke fatter poenget med å ha i alfabetet.

Ynkelighet. Når noen gjør seg stakkarslige, er det ikke mye sympati å hente fra denne kanten!

Zippers. Uansett om plagget er dyrt eller billig, om det er en jakke eller ei bukse, kan jeg aldri få en glidelås som funker optimalt!

Ærekjærhet. Rett og slett et himla usjarmerende personlighetstrekk.

Ønskerepriser. Disse konseptene får meg alltid til å undres over hvem i heiteste sine ønsker det er de oppfyller!? Jeg kan nemmelig ikke tenke meg et eneste menneske som har noe ønske om å se igjen en situasjonskomedie fra 1968 med Leif Juster, eller et gammelt radio-opptak med en masse skurring over Elvis som lirer av seg ‘Love me tender’ i bakgrunnen.

Å istedet for ‘og’ igjennom en hel tekst, er for meg en ‘deal-breaker’ som gjør at jeg ikke gidder  å lese, uansett emne og innhold. Jeg kan fint leve med en og annen stavefeil og gramatisk glipp, men når ordet ‘og’, som bindeord, er fullstendig utradert, og erstattet med infinitivsmerket, da blir det for mye, -selv for meg.

Frem til nå, har Instagram for kun vært en plattform hvor jeg har delt fra livet mitt, uten tanke på hvordan bildene matcher i feeden. For dette med en vakker feed, er i utgangspunktet noe av det tåpeligste jeg vet om! Men så, slo det meg for en tid tilbake, viser det seg så jaggu at jeg er i ferd med å gå på akkort med meg selv, da jeg nærmest ubevisst har begynt å redigere bildene mine med tanke på at de skal passe inn i nettopp den forbannede feeden! Jeg mener.. Hva faen er dette her for noe kviss-kvass!?..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vel.. Ikke sånn at det har gått på bekostning av det jeg ønsker å dele (enda, får man vel si), for konseptet har jeg i det minste vært tro mot. Men samtidig, har jeg begynt å redigere bildene lysere enn jeg ellers ville gjort, samt at jeg gjerne justerer fargene en anelse kaldere. – Kun med tanke på at det skal se bra ut i feeden, – hvilket jeg aldri ville funnet på å gjort tidligere, fordi det er så hinsides tåplig!

Er jeg rett og slett på randen til å bli schizofren!??..

En kan jo jammen begynne å lure, for å lure, det gjør iallefall jeg!

Men etter det værste sjokket etter erkjennelsen endelig var lagt seg, slik at jeg gjenvant normal tenkeevne, ble det i det minste på det rene at jeg nå driver en blogg, hvilken gesjeft vil være tjent med å legge litt effort i Insta-profilen, enten jeg liker det eller ikke.. – Og for ordens skyld; Jeg liker det ikke. Ideelt sett, ville Instagram forblitt den plattform den var ment å være; En plattform der folk delte autentiske bilder av seg selv og sitt liv.

Jeg har imidlertid måttet innse at dette er noe jeg vil være best tjent med å forholde meg til. -Men da kun hit og ikk lenger, for det SKAL være meg og min person som fremkommer av den instagrammen! – Så får det heller være med at bildene er blitt  lysere og fargene en anelse kjøligere enn de ellers ville vært..

Og med det sagt, gjenstår det bare å si at dersom det skulle være noen som kunne syntes det ville vært interessant å følge denne ‘gale-maya’ fra øsllandet i hennes gjøren og laden, så er dere selvsagt hjertelig velkommen! Jeg er å finne på http://instagram.com/henriksengry

Godt oppdratt i et møblert hjem som jeg er, så er det å ta for seg av den maten en blir servert solid forankret. Det skal ekstremt mye til for at jeg ikke spiser noe av det som måtte komme på bordet, da voksne mennesker som ‘ikke liker’ tar seg grasalt dårlig ut. Men selv om det enda har til gode å skje, er det enkelte ting jeg bare ikke vil kunne klare å ta innenfor mine lepper dersom jeg noen gang skulle oppleve å få det servert.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

→  Snegler:  Om dette aldri så mye regnes for en delikatesse, også blandt mange nordmenn, så er dette noe jeg aldri kunne klart å ta i min munn. Snegler er et av de krypene jeg har sykelig fobi mot (hvilket innebærer at fobien ‘har en begrensende effekt på ens livsutfoldelse), så når jeg ved flere anledninger faktisk ikke engang har vært i stand til å gå på gaten i det de trekker opp på overflaten (i forb. med regn, osv), og derav både har måttet bæres, hentes, eller svidd av en formue på taxi, er det iallefall ikke på tale å spise de!

→  Froskelår:  Årsaken er den samme som for sneglene, men mens det for disse ikke lar seg misforstå hva som ligger på fatet/talerknen, har jeg angst for at jeg en dag skal ha spist froskelår uten å være klar over hva det var før etter å ha svelget.. Dette er etter sigende ikke noe en er gitt å kjenne igjen, slik at noe slikt fort kan skje om en f.eks ikke er oppmerksom i utlandet, m.m, og da evner jeg virkelig ikke å se annet utfall enn at jeg vil gå i full krise med ditto oppkast og mere til..

→  Smalahove:  Her regner jeg en nærmere utdypning for overflødig, da jeg vil si smalahove-aversjon er selvforklarende!

→  Lutefisk:  Denne geléaktige fiskeanretningen med glassmanetkonsistens fremstår faktisk så ekstremt lite innbydende at det må i allefall særdeles spesielle omstendigheter til (typ middag på slottet) for at jeg skal kunne klare å mobilisere den nødvendige viljen for å føre denne guffa av en fisk inn imellom leppene.

→  Blodpudding/-klubb/-pølse:  Blodmat er det aller første jeg skjønte jeg aldri ville bli fysisk i stand til å innta grunnet sin hinsides uappetittlige fremtoning. Her kan jeg bare referere til Astrid Lindgren-serien Emil i Lønneberget, hvor disse produktene var faste utkomme ved siden av kjøttet etter hver slakt, hvorpå de ble vist i all sin (ekle) skrud. Gudsjelov kunne min mor berolige med at hun delte min oppfatning,fulgt av en forsikring om at dette var unntatt fra regelen om å måtte smake på alt før det var lov å si at en ikke likte.

→  Larver og insekter:  Det blir stadig mer vanlig og ikke minst utbredt å innkludere insekter i kostholdet. Spesielt i asiatiske land som Thailand, India, m.fl hives det innpå av alt fra gresshopper til biller og larver. Insektsspisingen ansees som forbilledlig av verden forøvrig fordi det både ansees for å være særs miljøbesparende og ditto bærekraftig. For mitt vedkommende, kan det beklageligvis følge all verdens positive sider uten gjør det ikke en tøddel fra eller til for at jeg skal kunne klare å innta noe slikt.. .

Det eneste som later til å forløpe som normalt i dette herrens (forbannede) år ‘COVID-19’, er den norske sommeren. For mens absott alt annet enten er avlyst, bannlyst, forbudt eller snudd på hodet, har sommeren så langt forløpt som seg hør og bør med malplasserte hetebølger, fulgt av det månedslange monsunregnet med tilnavnet ‘fellesferie’.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men når det er sagt, så blir imidlertid dette i aller høyeste grad normale pokker så annerledes det også, i det vi mer eller mindre er tvunget til å tilbringe ferien innenfor landets grenser..

I et høyst sannsynlig fåfengt, men dog tappert forsøk på å spre litt metaforisk solskinn på min vei, har jeg fått snekret sammen en liten bildeserie som håpet er vil etterlate et inntrykk av at fellesferien 2020 ikke bare er en reprise av karantenehelvetet..

En Gry i det grønne.

Flower-power.

Forhåpentligvis blir det båttur på vannet, og ikke bare båtliv i stillstand på gressplenen i år også..

Rosa Roser

‘How to get a bikini-body? – Put a bikini on your body!’

Hvordan en blomst som på engelsk er gitt navnet daisy har blitt en prestekrage rett over ‘dammen’ vil nok etter alt å dømme forbli et av verdens ubesvarte mysterier..

Midtsommernatt..

Pels-barna mine, her representert ved Knerten, er skjønt enige om at intet vær overgår det lettere overskyet oppholdsværet!

I denne roseutgaven, er rosene imidlertid røde..

Og til slutt har vi så nok et par sommerlige versjoner av ‘selv’. -Denne gang i henholdsvis stående og sittende positur.

‘Space-geek’ som jeg er, har jeg så lenge jeg kan huske fulgt med på letingen etter utenomjordiske livsformer med argusøyne, også viser det seg at disse etter alt å dømme har tatt bolig i mitt eget baderomssluk! – Dette er iallefall ansett for overveiende sannsynlig etter de motbydelige observasjoner jeg gjorde etter å ha renset dette i går kveld.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her syntes det nødvendig med en umiddelbar forsikring om at det ikke vil følge noe fotoreferat fra seansen, da jeg overhodet ikke ser noe fordelaktig ved å fremkalle kvalmebølger fulgt av oppkastrater hos mine lesere. – Ikke for at jeg ville vært i stand til å fotografere elendigheten heller, da all fokus lå i å overleve det hele..

Vel.. Det hele bunner jo, når sant skal sies, i min altoverskyggende latskap kombinert med den vel så forbløffende evnen jeg har til å utsette ting med de mest utsøkte unnskyldninger. For det begynner nemmelig å bli en stund siden jeg oppdaget de første antydninger til at vannet fra vaskemaskinen ikke lenger bare forsvant rett ned i sluket som foreskrevet.. Det var med andre ord aldri noen tvil om at den lille dammen som nå fremkom under skylling og sentrifugering hadde sin forklaring i at sluket var blitt ‘trangere’. – Men baderommet er jo som kjent (selv for meg) et våtrom, så det uungåelige helvetet med å renske opp kunne da trygt utsettes til jeg var fit for den påkjenningen denne oppgaven innebærer.

Saken forholder seg imidlertid slik at en ALDRI er fit for denne oppgaven.. Følgelig utviklet det hele seg så til stadig større dam-dannelser, hvilket også snart gjorde seg gjeldende for dusjen. – Men baderommet er da fremdeles et våtrom, ikke sant! Og våtrom innebærer jo vitterlig at det er et rom med et gulv som tåler å utsettes for nettopp dette flytende element; Vann..

Men kjøkkenet, derimot, er som kjent IKKE et våtrom..

Så da fortettingen av sluket plutselig hadde eskallert kraftig, slik at baderommet brått var forvandlet til en middeld innskjø, hvorpå strandlinjen begynte ved terskelen mellom kjøkken og stue, for så å gå dypere og dypere inn mot senteret (altså det pottetette sluket), ja da var det ikke annet å gjøre enn å svelge unna kvalmen og trå til..

– Og siden kjøkkenet (nå strandlinje og grunne) som kjent IKKE er et våtrom, og vann kommer til under absolutt alt en måtte ha stående, -hvilket inkluderer det som forblir stående på stedet hvil i årevis av gangen, ble jeg følgelig også tvunget til å forholde meg til de uhyrligheter som samler seg som følge av dette. – Og det i søkk-våt tilstand!

Som jeg også går ut i fra er viden kjent, er jo nettopp vannet som, i allefall hva denne planeten angår, er gitt å være selve nøkkelen til at liv kan oppstå, hvilken prosess jeg, ut i fra de grelle observasjoner jeg gjorde under nevnte arbeidsøkt, kan sverge på var i full sving med å gjentas (dog i et mikroformat) under mine hvitevarer såvel som i sluk. Desverre var det hele, hvilket jeg går ut i fra er helt på det rene på dette tidspunkt, bare gyselig på et helt nytt nivå, og ikke det minste fascinerende, slik oppdagelsen av fremmede livsformer er forespeilet å være..

Jeg lever dermed videre i håpefull forventning mot den dagen vi får se de første livsformer som eksisterer utenom moderplaneten, og advarer samtidig på det sterkeste mot dyrking av sådant på egen hånd. – Det være seg frivillig, så vel som i dette tilfellet, på ufrivillig basis!

I det jeg var i ferd med å ta med meg kameraet i matbutikken for et ‘ukens innkjøp’ -innlegg, innså jeg med et brak at nå får jeg rett og slett bare ta en pause frem til samfunnet er oppe og går igjen, og jeg derav får noe relevant å skrive om.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For jeg har jo vitterlig gjort det klart hvor jeg står når det kommer til smittetiltakene, og hva ellers angår COVID-19, og mine dagligvareinnkjøp evner jeg ikke å se hvordan skulle være av interesse for noen utenfor landets mentalsykehus..

Ei heller ville jeg vært tro mot eget konsept dersom jeg satte i gang med antrekksinnlegg og den slags, så det beste var så avgjort å ikke legge ut noe før jeg hadde noe å komme med som jeg kunne stå inne for helt og fullt.

Men nå er heldigvis både jobben og samfunnet ellers oppe og går igjen, hvorpå vi beveger oss i retning av normalen. Da får man bare krysse fingre å håpe at det ikke slår til på nytt, og det blir en ny runde med Corona lock-downs. Dersom så skulle skje, vil jeg imidlertid være beredt, og kaste meg over det svenske utleiemarkedet for ferieboliger e.l, for det er ikke snakk om at jeg tar en runde til under norske forhold, det er iallefall sikkert!

I mine øyne, er det stadig mer som tyder på at det ligger ett eller annet ‘lumsk’ bak disse smittetiltakene. Eksempelvis kan nevnes en Insta story som ble lagt ut av Mothley crews trommeslager, Tommy Lee, hvor han og hans kone, Britney Furland, i noe tilnærmet en sjokktilstand oppfordret sine følgere til å google et hvilket som helst tre-sifret tall, fulgt av ‘new cases’. Utfallet var like sjokkerende som Lee og hans kone gav uttrykk for, for å si det sånn!

Men sommer har vi i det minste blitt forunt, også i dette forkvaklede år, 2020, selv om julivarmen vel må sies å ha latt vente på seg så langt. I dag er i det minste solen fremme igjen, uten en eneste regnskyll, så..

At verden etter COVID-19 sies aldri å ville bli helt den samme igjen, er nå en ting, – men det samme vil etter alt å dømme kunne sies om meg.. Jeg, som under normale omstendigheter ikke har hatt nevneverdig større skapertrang enn en gjennomsnitts glassmanet, har faktisk gjort egne spådommer om tiårets bomkjøp etter raidet i hobbybutikken for et par ukers tid tilbake til skamme, og utvist en nærmest urovekkende kreativ skapertrang! I skrivende stund, har jeg akkurat ferdigstilt et smykkesett bestående av halskjede og atrmbånd.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her har sølvlenker, rimelige glasshjerter og langt i fra rimelige Schwarovski-krystaller blitt mikset sammen i skjønn forening. – Som i valget av klær, viste det seg jammen at også dette oppkommet av en kreativ spirit har en ‘greie’ når det kommer til dette med å mikse dyrt og billig..

Om ikke selve skapertrangen var overraskende nok, må jeg jo si bruken av farger om mulig var enda mer ‘out of character’. Det ‘selv’ jeg kjenner, ville nemlig, med en tilnærmet 100% sannsynlighet gått for sort og blankt/hvitt!..

Her brytes det faktisk så til de grader med normen at det er nærliggende å stille spørsmålstegn ved muligheten for at et menneske kan utvikle noe slikt som ‘Boredom Schizophrenia’, -altså schizofreni som følge av ekstrem kjedsommelighet over tid..(?)

..- Og her ser man hvordan halskjedet tar seg ut i bruk..

..- Hvilket også gjelder for armbåndet..