De villeste avsløringer utgitt på blogg ever!! [1]

Greit nok, jeg har hatt mine innlegg med tidvis pikante avsløringer jeg også. Men de virkelig ‘eksplosivene’, har imidlertid aldri kommet offentligheten for øre. – Dvs. inntil nå! For skitt eller, liksom, er man blogger, så er man blogger!.. 

Men samtidig slår det meg som smått kjedelig og fantasiløst å bare ramse opp, en etter en! Så etter å ha tygd litt på dette her, slo det meg at det kunne være artig å blande de med noen reinspikka løgner, for så å overlate til DERE å gjette hvilke som er sanne, og hvilke som er usanne, for så å følge opp med fasiten om noen timer. 

–  SO LET THE GAMES BEGIN!!  –  

 

 

1) Jeg har hatt en liten rolle som mobber i en norsk spillefilm, der jeg dyttet hovedpersonen ut i elven, og var i det hele tatt en fullstendig uspiselig personlighet(?)

¤

2) Jeg kjenner en berømt Hollywood-stjerne(?)

¤

3) Jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus i drøye 3 mnd(?)

¤

4) Min samboer er blitt hentet av PST – altså Politiets sikkerhetstjeneste(?)

¤

5) Jeg og ei venninne ble i sin tid oppført som de av byens utvalg av unge damer man aller helst ville hatt trekant-sex med i en kåring utført av en gruppe tilhørende utelivsbransjen. – En liste det er blitt meg fortalt dukket opp igjen etter at et latterlig antall år var gått, og som for alt jeg vet, fremdeles kan eksistere(?)

¤

6) Jeg ble tatt inn til vitneavhør i forbindelse med Munch-ranet (det som skjedde i forbindelse med Nokas-ranet som ble begått kort tid i forkant)(?)

¤

7) Jeg har vært nødt til å skyte en person i selvforsvar(?)

¤

8) Jeg har et slektskap til den britiske kongefamilien som går tilbake til 1500 -tallet og Kong Henrik VIII og hans datter Dronning Elizabeth I, slik at jeg dermed har en listeplassering (absurd langt ut i leksa, men never the less *hehe*) til den respektive tronen(?)

¤

9) Jeg har blitt verdsatt til et så høyt antall kameler på det egyptiske markedet at et ekteskap med denne frøkna ville vært forbeholdt den søkkrike eliten(?)

¤

10) Jeg har blitt arrestert, mistenkt for medvirkning til ran(?)

 

Jeg kan røpe at 6 av disse avsløringene er sanne, mens det dermed gjenstår 4 som er reinspikket sprøyt..

Det blir skikkelig spennende å se om noen vil kunne klare alle, og i det hele tatt hvor høy den generelle scoren vil ligge på!..

Lock-down i hjernen!

Jeg har en tendens til å sovne forran TV-skjermen, og med jevne mellomrom, så våkner jeg til ikke å ha peiling på hvilket språk de snakker! Jeg skjønner hva de sier, og kan derav slutte meg til at det er et språk jeg snakker flytende, hvilket vil si norsk, svensk eller engelsk. – Men hvilket av de tre det er, er gjerne helt blankt så lenge som et sted mellom 15 og 30 sekunder! Med andre ord, såpass lenge at jeg rekker å føle en hurtig eskalerende panikk.. 

 

 

Det oppleves rett og slett som om det er iverksatt en total lock-down i hjernen! Ja, for dette kan da umulig være normalt!?

Jeg kunne til en viss grad ha forstått det dersom det begrenset seg til å skje i dette mellomstadie mellom søvn og våken tilstand, men jeg rekker altså å bli riktig så våken før bitene faller på plass, for å si det slik. – Jeg rekker jo å begynne å lete etter kjennetegn som kan avsløre hvilket språk det dreier seg om, for ikke snakke om at panikken rekker å sette inn!

Videre, opplever jeg også en annen type språkelig ‘lock-down’ som jeg iallfall har inntrykk av at er hakket mer vanlig; Nemlig at jeg, etter å ha innstilt hjernen på et språk, fortsetter å svare på dette språket uten å ense det at jeg faktisk blir snakket til på et annet. Dette gjør seg først og fremst gjeldende i det språkavdelingen i ‘hatteholderen’ er innstilt på engelsk, og at dette derav er språket jeg svarer på i det jeg brått for en henvendelse på norsk. Men det er også episoder hvor det har vært motsatt, og der blandingen har dreid seg om svensk/norsk og svensk/engelsk.

Hvor skrudd er ikke dette!?

Er det noen flere som opplever at hjernen går i ‘lock-down’ på dette viset?..

Ødelagt??

Halvannet år tilbake, var jeg å betrakte som en (noenlunde) oppegående figur, ren og pen i tøyet, hva jeg anser for å være en delikat fremtoning, temmelig sosialt anlagt, og med interesse for verden utenfor døren. Nå, etter nærmere 15 måneder med mer eller mindre konstant lock-down, derimot.. 

 

 

Når sant skal sies, har denne perioden utviklet meg i retning av et regelrett krisemenneske. Kun ei utvasket og sirumpet gammelrosa joggebukse og halvfett guttekort hår med permanentkrøller gjenstår for at jeg skal bli mitt eget skrekkscenario av ei burugle..

Så ille kan det da ikke være, tenker du kanskje. -Men jo, det kan det så absolutt! Til min store skam, kan bla.a nevnes at jeg i skrivende stund har sittet i nærmere halvannet døgn og ladet opp til å gidde å gå i dusjen. Det var for jævlig i går. – I dag har forfatningen nådd det lavmål at jeg ikke kan vise meg ute blant folk! En ørliten restanse av skam resterer gudsjelov fremdeles, slik at jeg i det minste er i stand til å innse at går jeg ut i denne tilstanden, vil folk glane, -og det er ikke grunnet i skjønnhet, for å si det sånn!

Videre, kan nevnes at TV-vanene har nådd et lavmål man ikke skulle trodd mulig selv for meg.. Eksempelvis, kan jeg nevne at jeg til og med har begynt å følge med på Keeping up with the Kardashians! – For å forstå hva dette innebærer, anbefaler jeg å ta en titt på følgende innlegg fra pre-COVID versjonen av ‘selv; Prøvde (virkelig!) å holde følge med fam. Kardashian!.

Nå skal det sies at jeg aldri har vært strukturert, men Gry pre-COVID fikk i det minste utført NOE! Det er mer enn man kan si om den nåværende versjonen, som kun evner å levere de daglige blogginnlegg fordi lap-top’en står plassert rett foran snuta der jeg deiser ned i sofaen etter at jeg omsider har maktet å stå opp, -hvilket som regel skjer fordi jeg må tisse..

Nei, dette går bare ikke! Nå skal jeg bare få drukket opp energidrikken min, for med det å (forhåpentlig) få tilført nok giddelyst og ork til å velte meg ut på badet.. Med max effekt, kan det kanskje til og med være at jeg gidder ta balsam i håret, men det er i såfall for en bonus å regne..

Jeg må si jeg føler en eskallerende engstelse for at denne krisemenneske-tilstanden vil vedvare.. – Tenk om jeg rett og slett er ødelagt av lock-down!.. – Beyond repair.. Krisemenneske på permanent basis.. SHIT!!

Kim Jong-pus!

Jeg har jo ved gjentatte anledninger sagt at jeg ikke har barn. – Vel.. Sannheten er vel i grunn at det er et definisjonsspørsmål.. Jeg har nemlig fem firbeinte barn som jeg tenkte å presentere i form av en femdagers serie, og begynner med eldstemann, ‘the big boss’, Rusken – alias diktatoren ‘Kim Jong-pus’.. 

 

 

Rusken er en nær 8 kilos kjempe som ikke bare er sjefen i huset, men har et revir jeg etterhvert har skjønt strekker seg over halve byen. – Og dette er en kar som styrer med jernpote! Her skal han ikke ha noe av sånt som uautorisert trasking rundt omkring., nei! Ser han det, så jager han den stakkars intetanende katten opp i et tre eller noe..

Det er forsåvidt ikke bare sine medkatter som lever i konstant risiko for å komme ut for denne kattens vrede. Enhver hund gjør meget lurt i å unngå å trå denne karen for nær, det er helt sikkert!

Men denne diktatoren har også langt mykere sider, tro det eller ei; Ikke bare er han en mammadalt og kosepus av dimensjoner. Han viser også en rørende omsorg for de andre tilhørende husstanden! De oppfører seg nærmest som hunder denne gjengen her, ved at de f.eks forlanger daglige gåturer. Som eldste hanne, går da Rusken sist, og passer på som en smed at alle er med, og ikke foretar noen avstikkere. Da løper han etter de og klasker til de med poten i ønsket retning, og gir seg ikke før flokken er samlet. Om han skulle ha planer om en liten rusletur på egen hånd etter endt tur, sitter han ved siste stikkvei før boligfeltet vårt og følger med at alle er med helt til vi svinger inn hjemme…

 

Selfie!

 

Rusken har vært hos meg i 7 av sine 8 år, da han var 11 mnd gammel da han ble omplassert til meg, og jeg klarer ikke engang å se for meg et liv uten ham.

 

 

Den grønne Sviker!

Kjære grønne utyske, der du henger på stativet med mitt navn, hvilket er det eneste som skiller deg fra de 7 andre som henger der ute med hver sine navn på.. Vi som faktisk var de beste venner en gang, er definitivt ikke det nå…

 

 

Hva var det egentlig som skjedde med oss to? Du pleide jo å inneholde flotte & morsomme overraskelser til meg flere ganger i uken, og nå er det bare dritt å få fra deg! Den gang, i de gode, gamle dager, betydde dagens leveranse fra deg hyggelige brev, kort & små overraskelsespakker. Nå, derimot, er den gamle gleden ved å åpne deg erstattet med gru, hvorav spenningen kun kan relateres til i hvilken grad du vil klare å forsure dagen min! Jeg som var så glad i deg og innholdet ditt.. I dag er de daglige turene opp til deg kun pliktbesøk, og da mener jeg ‘pliktbesøk’ i sin mest mugne betydning!

 

 

Det har faktisk ikke vært annet enn dritt fra deg på årevis! En gang var en leveranse kun bestående av reklame & fjas dagens nedtur, mens det i dag er det stikk motsatte. Det som kun var dritt, er i dag ensbetydende med å få en dag uten at den dritten som kommer, innebærer en betalingsplikt, i det minste!
Ikke engang til jul, unner du meg å finne selv den minste gledelige ting blant innholdet ditt! De koselige kortene i papp med håndskrevne hilsener finnes knapt nå som vi istedet sender syngende engler og dansende nisser til hverandre på nett. Ja, jeg vet at det ikke bare er DIN skyld at vi har røket uklar.. Jeg har jo latt dine likemenn tilhørende familie, venner og kjente over land & strand gå for lut & kaldt vann ved ikke å fore de med gode og glade ting jeg oxo!

 

Dette er hva jeg vil ha! – Ikke de bankslippene du prakker på meg i ett sett!

 

‘Det bare BLE sånn’, er en setning som blir- og vil bli sagt utallige ganger i vemod, og jeg beklager virkelig at denne floskelen er det nærmeste jeg kommer en forklaring på dette som har skjedd med oss to. Innboksen har på mange måter tatt over som de hyggelige brevenes leverandør, og jeg erkjenner min rolle i at denne på så mange måter har fått ta din plass.. Men jeg syntes nå allikevel du går litt vel langt med denne hevnaksjonen din!..
Faktisk finnes det fremdeles en rekke områder du kan glede meg på; Du kan f.eks meddele at jeg får penger igjen på skatten. -Da blir jeg glad! -Eller det kan være at jeg f.eks har betalt for mye på strømmen, og du dermed kan overraske meg med en regning a kr. 0.00, -. Det vil oxo være svært gledelig!..
En må gi & ta i et forhold. -Og om du bare hadde kunnet inneholde et aldri så lite lysglimt en sjelden gang, så skal vi kanskje se at min negative attitude ovenfor deg ville snu også! Men sånn som situasjonen er nå, kan jeg dessverre ikke frembringe annet enn hatske følelser ovenfor deg. – Så se å skjerp deg, din grønne faen!

 

Hilsen Gry.

 

 

Deal-breakers!

Enkelte egenskaper og personlighetstrekk fungerer dårlig med ens egne hva nære relasjoner angår, uten at det er noe ‘galt’ med de. – De bare matcher bare ikke ens egen personlighet! Her følger det som er såkaldte ‘deal-breakers’ på forskjellige områder for mitt vedkommende.. 

 

 

Dating/kjærlighetsforhold:  

  • Manglende dyrekjærlighet og/eller allergi er [selvsagt] umulig å leve med for en som har 5 katter og snart en hund som elskes over alt på jord..
  • Religion, da mitt eget verdensbilde bryter så fundamentalt med det som gis gjennom religionene, vil et forhold til en troende aldri kunne fungere. Å være spirituell, er derimot noe helt annet..
  • Ønske om barn, da dette selvsagt skjærer seg med min beslutning om å forbli barnløs.
  • A4 mennesker kjeder meg.

 

Vennskap: 

  • Hentydninger om at jeg er for tynn eller andre negativt vinklede kommentarer på utseendet. For det første, er hensikten med disse nærmest uten unntak å trykke ned for å løfte seg selv opp, og for det andre er dette med at dersom en ikke har noe positivt å komme med om en annens ytre, har en å holde kjeft for meg en ufravikelig regel (med mindre en har blitt spurt om å avgi ens mening).
  • Tillitsbrudd gjennom videreformidling av ting som er blitt de fortalt.
  • Dårlig energi. Som høysensitiv, er jeg ekstremt mottagelig for energien til de som befinner seg i nærheten. God energi er rene energiboosteren/livskraften, mens dårlig energi tapper meg fullstendig i løpet av kort tid.
  • Som nevnt over: A4 -mennesker kjeder meg.

 

Blogg:  

  • Stengt kommentarfelt/bloggere som ikke besvarer kommentarer. For meg er den direkte kommunikasjonen mellom bloggeren og leserne det som skiller bloggkonseptet fra sånt som e-bøker og nettaviser/magasiner.
  • Dominans (typ; over 50% av totalen) av sponsede innlegg. Med ‘sponsede innlegg’ mener jeg her innlegg som i sin helhet er dedikert til å fremme et eller annet produkt eller forretning. At folk legger annonser fra personlige sponsorer o.l i innleggene, har derimot ingen betydning i så måte.

 

Butikker/forretningsvirksomheter: 

  • Personalet har for meg en enorm betydning for hvor jeg velger å handle. Eksempelvis sykler eller går jeg til Coop Extra butikken ca en km unna for alt av dagligvarekjøp fremfor å bare svinge bortom Rema-butikken som ligger 50 m borte i gaten kun fordi jeg liker personalet så mye bedre.

Helt vilt!

Tok med kamera på en aldri så liten luftetur i dag, og fikk slått fast at det er det viltvoksende som er det vakreste en gang for alle..  

 

Tro det eller ei, men bak huset mitt, er det faktisk et lite skogholt som har fått navnet 100 meterskogen. Ergo; Jeg er beviselig nabo med Ole Brum, Nasse Nøff og gjengen!.. 

 

Verdens beste!

Etter at jeg i går hadde et innlegg som gikk på personlighetstrekk/mennesketyper jeg ikke fikser, hvilket kan leses HER, faller det seg vel i grunnen naturlig å gå for det motsatte i dag. Med andre ord: Her er mennesketypene som ‘booster’ livet mitt:..

 

 

♥  Selvfølelse-boosteren:  Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.

♥  Den rause:  Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.

♥  Positiviteten/optimisten:  Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.

♥  Den joviale:  En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.

♥  Party- og latterboosteren:  Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..

♥  Den som gleder seg på dine vegne:  Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen da jeg ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.

♥  Den rettferdige:  Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg.  Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.

♥  Den smarte og interessante:  Dette er typen en stimulerer intellektet og utvider horisonten å samtale med.

Folk jeg ikke fikser!

Alle har vi vel noen mennesketyper som tiltaler oss mer enn andre, for å si det sånn. – Og enkelte, går oss rett og slett på nervene.. Her følger de personlighetene som jeg ikke fikser: 

 

 

–       De uvitende:  Ikke sånn å forstå at du må vite navnet på den bulgarske utenriksministeren for å vinne min respekt, men når folk blir svar skyldig når det kommer til slikt som den amerikanske presidenten, når andre verdenskrig fant sted eller at Norges konge heter Harald V,  blir det ‘for meget’, selv for meg..

 –      De enkle:   Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg fikser bare ikke folk som er ‘enkle’ i tankegangen, f.eks; Folk som ukritisk følger ‘the main stream’ i ett & alt,  er ute av stand til å se muligheten for uforutsette sannheter/løsninger eller rett & slett ikke ser det absurde i det verdensbilde som følger religionene..

 –      De taktløse:  Som representant for de som er tynne av natur, har jeg virkelig fått min porsjon av disse.. Å kommentere kroppsbygningen min er derfor ikke å anbefale ved selv den minste usikkerhet rundt egen vekt. – For i det folk tar seg slike friheter uten tanke på mine følelser, gjengir jeg ‘tjenesten’, og gjør de oppmerksom på ting ved deres kropp og utseende også..

–      De fisefine:  De som ikke kan drikke pappvin, maser på restaurant- og butikkpersonalet uten hensyn til at det er andre som står for tur for betjening først, og heller ikke går av veien for å finne ting å klage på.  De er så ‘fulle  av seg selv’ at de mener  samfunnsproblemet som følger hjemløse tiggere, er det ubehaget de, som ordentlige’, rettskafne mennesker føler ved å måtte se de på gaten..

–     De grådige:  De som måler livskvalitet, success, vellykkethet og nytteverdi/betydning utelukkende i penger & ditto statussymboler.

–     De ‘firkantede’:  ‘Paragrafrytterne’ som hverken har evne eller vilje til å se det unike i det enkelte tilfelle, og insisterer på at alt skal gjøres ‘etter boken’ uansett hvor urimelig dette måtte fortone seg i den respektive situasjonen.

–    De arrogante:  De fisefine er uten unntak også hjemmehørende i denne gruppen, men de tilhørende de arrogante er ikke nødvendigvis hjemmehørende blant de fisefine. De arrogante, er nemlig de som hever seg over andre som om de var bedre enn de. Arroganse kan gjøre seg gjeldende på en rekke områder, fra å anse seg selv som overlegen hva intelligens angår, til at deres overlegne stilling hviler på det utseendemessige. Uansett er de like forbannet uspiselige.

–     Følgerene:  De som kanskje irriterer meg aller mest, er de tilhørende den metaforiske ‘bølingen’ som slavisk følger ‘bjellekua’. – Altså de som innretter seg etter hva som ansees for å være politisk korrekt, og dilter etter flertallet uten selv å ta for seg de ulike momenter i saken, for så å gjøre seg opp en mening på selvstendig grunnlag.

–     De ‘mæggete’:  ‘Piss-mæggene’ som typisk jobber på offentlige kontor, og later til å være gretne 24/7 365 dgr i året. De er vanskelige, og derav også hjemmehørende blant de firkantede.

–     De perfekte:  Her er det snarere snakk om at jeg føler meg ukomfortabel i selskapet. De vi her snakker om, er nemlig de som tilsynelatende glir igjennom livet uten noen gang å ‘drite skikkelig på draget’. De har gjerne en fromhet og ‘korrekthet’ som gjør at jeg ikke evner å finne noen felles plattform med disse menneskene, slik at pinlig taushet oppstår, og jeg desperat begynner å søke etter en ‘rømningsvei’ innen 5 min har gått i deres selskap.

Nå er det for sent!..

I det jeg stakk nesen utenfor døren, tror du ikke det falt noen snøfnugg! Selv om jeg nok er mer glad i vinteren enn folk flest, er snøfall i mai hakket for drøyt. Jeg mener.. Når mai kommer, er det for sent med snø!.. Den blir bare fullstendig malplassert i det den faller ned på slikt som dette:..