Spørsmål & Svar!

Etter at jeg i går la ut DETTE innlegget, der jeg luftet stemningen angående en spørsmålsrunde, har det dukket opp en rekke spørsmål både i kommentarfeltet og på messager, så here we go! 

 

 

->>>  Liker du nudler? Jeg fniste i lang tid etter at jeg fikk øye på dette spørsmålet.. Vel.. Never the less, så er svaret at det er jo spiselig, for all del, men for at det skal være godt er det nødt til å være nudler a-la det man får på restaurant. -Altså hakket mer forseggjort enn de fra Mr.Lee til kr. 10,- pr. stk.

->>>  Har du familie (far, mor, søsken) i nærheten?  Min nærmeste familie, hvilken består av mor, far, ‘stemor’, bror & svigerinne, er alle bosatt i Fredrikstad. I tillegg har jeg en stebror som holder hus i Oslo. Selv om Fredrikstad bare ligger en drøy times biltur unna, treffer jeg de dessverre alt for sjelden, og en ting jeg virkelig må bli bedre på.

->>>  Hvorfor bruker du så ofte filter på bildene dine/redigerer du bildene så mye?  Først og fremst er skyldes det at jeg har lagt for vane og ikke se på bilder av meg selv som at det er en typ forevigelse av meg selv, om det gir noen mening.. I modelløyemed, er jeg jo hva som best kan sammenlignes med en kunstners lerret, der jeg innehar visse trekk som gjør at jeg ved hjelp av styling, fotokunst og posering i samarbeid med fotografen skaper en gitt atmosfære. – Jeg inntar en rolle jeg som regel ikke har mer enn en anelse om hva/hvem er før det fremgår av bildene. Dette har gjort at jeg også her på bloggen ofte har brukt meg selv for å lage et bilde som snarere er ment å reflektere stemningen i det innleggene omhandler enn å skulle vise utseendet på trynesnylta mi. I begynnelsen, føltes det faktisk regelrett kleint å skulle legge ved bilder der jeg var ‘meg selv’, da jeg ikke kunne begripe hva som kunne være interessant med daglige forevigelser av meg. Med tiden, har jeg imidlertid innsett at folk faktisk ønsker å se bilder av meg, selv om jeg enda ikke forstår meg på det, slik at det nå er en langt større andel av bildene som ikke har filter og begrenset redigering generelt.

->>>  Du er jo hudpleier.. Hvorfor har du nesten ingenting av det på bloggen? Det ville jo også gitt flere lesere.  Om jeg skal gi råd hva hudpleie angår, skal jeg se huden til vedkommende. Ufaglærte som tipser folk på nett, kan nemlig fort føre til at de ødelegger huden sin! Om en f.eks spør om råd mot uren hud, så aner de ikke hvilken type acne det er snakk om, og dersom denne har sin årsak i en sensitiv (tynn, lite motstandsdyktig) hud, og blir tipset om en syrekur beregnet for en grov, fet hudtype, så går det rett til helvete, for da etser de rett og slett av det de måtte ha av overhud. Da snakker vi en ødeleggelse som gjør at de ikke engang kan gå ut..

På generelt grunnlag, kan jeg si at selv om jeg er klar over at jeg sitter på kunnskap som kunne gjort veien opp og frem uhorvelig mye lettere, så er det rett og slett ikke slikt jeg ønsker å bruke stemmen min til. Ikke sånn å forstå et det ikke er viktig å ivareta seg selv, og at jeg ser ned på faget på noe vis, men hudpleie løres best hos hudterapauten din. Hva jeg ønsker å formidle til offentligheten, for å si det sånn, er gjerne samfunnsrelaterte emner. Nå har jeg jo ‘rosa’ innlegg også, men formålet med bloggen, er jo å redde verden, cocky som jeg er (haha)

 

 

->>>  Hvilke bøker leser du?  Krim, thrillere.. – Det vanlige i grunn. Men de bøkene jeg virkelig setter høyt, er de som på ett eller annet vis utvider horisonten min, for å si det sånn. Der jeg blir vist ting fra ulike vinkler, blir kjent med kompliserte personligheter, osv. Den absolutte favoritten, er ‘The left hand of God’ -trilogien, der hovedpersonen er gitt en personlighet som er ut av denne verden..

->>>  Har du noen hobbyer?  I grunnen ikke.. Ikke noe utover sånne mindre prosjekter som går på å lage noe der og da, for så å legge det bort til neste gang jeg får ånden.. Ellers har jeg jo bestandig vært en ‘space-geek’ på høyeste nivå, men det er vel en interesse snarere enn en hobby..

->>>  Er du en sosial person?  Både ja og nei, egentlig.. På den ene siden, snakker jeg med fremmede på gaten ‘left, right & center’, er den du hører først i en forsamling, og er generelt en oppmerksomhet-junkie. Samtidig, er jeg nødt til å ha tid for meg selv for ikke å gå fra forstanden.

->>>  Hva brenner du for?  Dyrevern/dyrevelferd er over and beyond alt annet. Ellers har jeg jo sterke meninger om det meste i grunnen, hvilke springer ut fra et ihuget liberalistisk politisk ståsted. Videre er jeg glødende opptatt av å være et talerør for at folk må finne frem fakta og gjøre seg opp meninger på selvstendig grunnlag istedet for å ta del i bølingen som dilter etter bjellekua! Sist men så visst ikke minst, har jeg en vendetta mot samfunnets aldersoppheng generelt og aldersdiskrimineringen mot oss jenter spesielt.

->>>  Du er som et leksikon (vel.. takker så mye for det..) Har du universitetsutdannelse?  Ikke annet enn ex.phil og grunnfag juss. Men jeg har bestandig vært en grubler i ordets mest ekstreme betydning. Hele livet har dermed vært en søken etter svar i grunnen.. Dessuten dras jeg mot de mest ekstreme mennesketypene samfunnet har å by på, fra heroinavhengige til toppidrettsfolk, pga det ekstraordinære som har gjort at de har nådd til tops eller rett og slett har overlevd det mest uholdbare.. – Og så har jeg jo vitterlig levd på godt og vondt selv også, så samlet sett har jeg jo skjønt at dette har gitt meg rikelig med kunnskap og livserfaring på en rekke områder.

Rasende sint!

“For all del, det er ikke sånn å forstå at jeg er en hissigpropp! Jeg har bare en godt under gjennomsnitts toleransegrense for bullshit!..” 

Og det er visse former for bullshit hvor nevnte toleransegrense er tilnærmet ikke-eksisterende, med det utkomme at jeg gjerne imøtekommer disse på et vis som fort kan forlede folk til å tro jeg har et iltert temperament.. 

 

 

->>  Gjerrighet og smålighet:  Når folk gjør et stort nummer ut av at noen er de skyldige sånt som en 50- eller en hundrelapp, får jeg fullstendig fnatt. Der det på toppen av alt utarter til en diskusjon hvorvidt det dreier seg om typ 70- eller 100 kroner, så er jeg fysisk ute av stand til å avstå fra å frese ut min oppgitthet.. Videre har vi så de som irriterer dritten ut av en ved sånt som å vri seg unna taxi-regningen hver bidige gang vennegjengen er ute, o.l. Satt opp imot hverandre, kan det fremstå rimelig paradoksalt, da den enkeltes andel på en maxi-taxi unektelig dreier seg om bagatellmessige småpenger i begrepets fulle betydning. Det som skiller den første formen for smålighet fra den andre, er imidlertid at det i den første formen dreier seg om enkeltstående tilfeller, mens det i den andre utvises et mønster av en velkalkulert sluhet som er en del av vedkommendes personlighet..

->>  Tysting/angiveri:  Allerede i god tid før skolepliktig alder, var min bror og jeg vel vitende om forskjellen på det ¨å sladre og det å si i fra. I praksis innebar dette at dersom min bror f.eks skulle finne på å tilsnike seg en sjokoladebit fra skapet, hvilket strengt tatt ikke var lov, så var en slik forseelse å betrakte som såpass liten og ubetydelig at dersom jeg satte av sted for å innrapportere dette til mine foreldre, ville det hele slå tilbake på meg, da det å angi en smugspist sjokoladebit var å betrakte som sladder.  Men om jeg derimot innrapporterte at broder’n i det respektive øyeblikk var på vei ut etter å ha hentet et balltre som skulle benyttes til å banke opp nabogutten, ville dette imidlertid fått bifall for å ha sagt i fra om et regelbrudd hvis utkomme med all sannsynlighet ville innebære personskade. Denne barnelærdommen har jeg tatt med meg i sin helhet inn i voksenlivet. Eneste forskjellen, er vel i grunnen at det som den gang ble referert til som å sladre og å si i fra, nå har blitt omdøpt til henholdsvis tysting og angiveri på den ene siden, og å melde i fra og anmeldelse på den andre. Like fullt er det å se forskjellen på det ene vs. det andre noe jeg regelrett forlanger av et menneske med respekt for seg selv. Til min massive frustrasjon, er det imidlertid uforskammet mange som ikke later til å inneha denne selvrespekten, og når dette kommer til uttrykk, så trykker de samtidig inn den metaforiske røde knappen hos meg..

 

Avbildet i julen med mannen som engang var objektet for det som måtte være av angiveri fra min side, og vice versa: Min bror Glenn.

 

->>  Offentlig utdriting og/eller utskjelling:  I det sånt som at den ene av partene i et parforhold driter ut den andre i hva som fortoner seg som en avskyelig hersketeknikk i en forkvaklet maktkamp, eller når man f.eks som kunde/gjest blir vitne til en sjef som står og hakker på- og/eller skjeller ut en ansatt for åpen scene, er det også duket for en irettesettelse a-la Gry.. Dette er faktisk kategorien for min aller første offentlige opptredner med den ‘verbale pisken’, for å si det sånn. Dette skjedde på min aller første sydentur uten familien, hvor jeg på info-møtet ved ankomst til hotellet hadde fått nok av en gruppe medpassasjerer som hadde irritert meg siden innsjekken på Gardemoen.. I det de her satte i gang å skjelle ut reiselederen pga at de var blitt nødt til å ombooke oss til et first class luksushotell i det ett eller annet gjorde at vi ikke kunne plasseres i den gjennomsnitts fasiliteten som var i den respektive pakken, så lar denne snaut 20 årige ‘selv’ de få full innsikt i hva jeg syntes om utvist oppførsel, utakknemmelighet, osv fra disse menneskene hvis alder tilsa at de kunne vært foreldrene mine..  – I plenum! Jeg skal ærlig innrømme det var ett øyeblikk da jeg hadde gjenvunnet sans og samling igjen etter endt tirade som jeg lurte på hvordan i heiteste det der ville bli mottatt. Men i det reiselederen returnerte fra sin ut av kroppen-opplevelse, var det første hun gjorde å takke for tiraden, så uroen forduftet uniddelbart. Hva jeg imidlertid ikke så komme, var det massive bifallet fra de øvrige i gruppen, som tydeligvis hadde irritert seg over det samme som meg. Denne episoden kan godt tenkes å ha sin del av æren for det kjeftamentet jeg har i dag..

->>  Kødannere:  Du vet.. De som brått finner ut at de har glemt noe i det de skal til å betale, for så at køen vokser seg til uante lengder i det vedkommende svimer rundt på søken etter den respektive varen.. – Eller han med de 17 proppfulle søppelsekkene som insisterer på å gjøre seg ferdig med sitt i ro og mak før han en stakkar med en Kiwi-pose inneholdende en 5-6 flasker slippe til med sitt 30-40 sekunder lange ærend.. – For ikke glemme de som ikke en gang later til å se muligheten for at de bilene som begynner å samles bak bilen din der de sitter og nyter pølsemenyen de unnet seg i det de loffet inn for å betale for bensinen kanskje kunne tenke seg å fått tilgang til den pumpen de forlengst er ferdig å bruke, men like fullt okuperer!.. Dette er vel området hvor jeg virkelig føler jeg har begrensninger i hht det å holde irritasjonen inne i forhold til normalen.. Selv på den beste av dager, vil denne typen oppførsel aldri kunne forbigås uten i det minste å la de få et innblikk i min mening om hva de bedriver gjennom et relativt talende kroppsspråk, for å si det sånn.. På en mindre god dag, blir det gjerne ilagt verbale uttrykk ut i fra forbrytelse og dagsform..

Bilder som aldri skulle vært på bloggen!

Da var det tid for en ny runde med bilder som strengt tatt burde vært blokkert for offentligheten..

 

Slik ser det ut når mennesker med små/smale ansikter blir påtvunget maskebruk. Om det ikke ser galt nok ut I seg selv, tar maskebruk I solskinn den traumefremkallende looken til et helt nytt nivå..

 

Welcome to the dark side..

 

???

 

Penest bakfra??..

 

WAF!?

 

Doing the Donald (Trump) -colour..

 

Ja, hva skal man si..

 

 

Krise-Influencer!

Som jeg tidligere har vært inne på, så har jeg syntes dette influencer begrepet har vært på grensen til fjollete siden det ble innført, og selv vil jeg nok uansett hva som måtte skje identifisere meg som blogger, og that’s it.  Når det er sagt, så har begrepet stadig oftere kommet opp I forbindelse med min små-harry person de siste månedene, og derfor har jeg lekt litt med tanken på hva min innflydelse I den betydning folk flest forbinder med tittelbetegnelsen.. Hvorvidt jeg ville vært å betrakte som en god eller dårlig innflydelse, vil det nok være delte meninger om. Det eneste jeg kan si, er vel at den i det minste vil være alternativ!.. 

 

 

¤  Schizofren fremferd: Den ene dagen ser man f.eks ut som ‘a million bucks’, mens man den andre ikke en gang er til å kjenne igjen i det en uteligger-versjon av ‘selv’ åpenbarer seg med uvasket hår, flekkete joggebukse som var overmoden for søpla i forfjor og herregenser, ditto flekkete og uvasket, størrelse XXXXXL hengende som en king-size striesekk på overkroppen. Mens den første versjonen vet å te seg, og selv de sporadiske temperamentsutbruddene kommer til uttrykk i form av en sofistikert sarkasme, kan den andre finne på sånt som å løpe bort til sånt som fraslengt søppel på gaten, og sparke til dette mot et mentalt konstruert fotballmål, og bære seg deretter om de metaforiske nettmaskene treffes eller ei..

¤  Parental control:  Selv om min målgruppe er en vid og blandet mix, består den tross alt av voksne mennesker, så jeg går jo klar av gneldret om å trå varsomt av hensyn til de unge og lettpåvirkelige. Ikke desto mindre, er det nå på sin plass til de foreldre som må sies å inneha visse ambisjoner om at deres barn skal oppdras til å omfavne de tradisjonelle verdier bestående av utfordrende lederstilling, 1,8 barn, Audi stasjonsvogn og 3 etasjes villa i et greit fornemt strøk.. Da vil det, sånn for sikkerhets skyld anbefales å få meg blokkert fra de håpefulles øyesyn, sånn i tilfelle miss ‘Happy-go-lucky’ fra østlandet skal trigge en slags åpenbaring i den lettpåvirkelige hjernen som går på at ‘det der ser mye kulere ut enn den tidsklemma som har tatt mutter’n og fatter’n’.. Dette gjelder også i aller høyeste grad dersom du bekjenner deg til en eller annen religion, da dette vil være å betrakte som influenceren fra helvete, hvor det hagler på med både blasfemi og bannskap ‘like nobody’s business!

¤  Alternative vinklinger:  Der jeg selv mener jeg vil komme til min rett, er at jeg definitivt vil påvirke folk til å forlate den metaforiske bjellekua, og begynne å gjøre seg opp sine meninger på selvstendig grunnlag. Jeg vil stimulere folk til å se ting fra ulike vinkler enn hva det store flertallet gjør, og at det skal være rom for at alle skal føle det trygt å dele sitt standpunkt, i det en skal behandle andres meninger med respekt om en så er aldri så uenig.

 

 

Topp 10!!

I det jeg logget inn på blogg.no i dag morges og fikk se meg selv helt der oppe på en 9 plass, så fikk sjokket både kaffe og brød til å gå i vrangstrupen. For en som har stabbet seg frem til et nivå hvor en på en god dag har karet seg innenfor topp 50, er dette stort. Så stort var det at det er først nå jeg har fått samlet tankene rundt dette såpass at jeg er i stand til å dele de på et vis som er forståelig for andre..

 

 

Nå skal det i ærlighetens navn sies at det er faktisk ikke jeg som kan tilskrives æren for dette kvantespranget opp til toppens tinde på den listen.. Som jeg vil tro mange av dere fikk med dere i går, så ble jeg, -eller, dvs bloggen, viet et helt innlegg til ende med hederlig  omtale fra kongerikets ubestridte ener på bloggfronten; Kokkejævel, -eller Asbjørn, som han egentlig heter. Og bare sånn for å illustrere hva jeg legger i ‘stort’ i denne sammenhengen, så er det å få en slik anerkjennelse fra denne mannen for meg som blogger noe tilsvarende hva en musiker er antatt å føle i det h*n ser seg selv akkompagnert av rosende ord på Instagrammen til legender som Tommy Lee og/eller Morten Harket..

Og lik som i musikkbransjen, gir fremsnakk av de største også her i bloggverden en boost av dimensjoner. Med andre ord, har jeg, som i sin tid startet på scratch for så å ta den lengst tenkelige veien opp og frem, plutselig fått en rakett i min metaforiske bakdel hvis oppskytningskraft selv ikke en realitydeltagelse kunne gjort stort bedre! Sånt får virkelig frem følelsen av ydmyk takknemmelighet, det er iallfall sikkert!

 

 

Samtidig, har jeg også begynt å kjenne litt på at det faktisk er litt skremmende også, for nå som jeg har fått denne hjelpende ‘raketten’ til topps, så er det ene og alene opp til meg.. Jeg skal ærlig innrømme at det sniker seg inn en liten usikkerhet som snor seg rundt i alt det positive; Er jeg god nok??  WÆÆ! – Hva om jeg bare ramler rett ned igjen og blir der, – hva da??

Jeg vet jo at dette er noe nær sagt alle føler på fra tid til annen, men det betyr jo ikke at en ikke skal jobbe med å få bukt med tankemønstret. Ikke sånn og forstå at en skal være arrogant, men det går faktisk an å være trygg på seg selv og sine evner uten at en dermed hever seg over andre. Nå har jeg fått en gylden mulighet, og da skal fokuset være på å gjøre mest mulig ut av den, og intet annet!

Så igjen må jeg bare få rettet en stor takk til Asbjørn, samtidig som jeg ønsker Kristine hjertelig velkommen, og lykke til som ny blogger!

Løgn og bedrag!

Jeg har, viser det seg, levd med en illusjon om at jeg aldri ble løyet for som barn. Grunnet mine foreldres bunnløse ærlighet angående alt fra julenissen og påskeharen til hvordan i heiteste den babyen som skulle bli min bror i sin tid klarte kunststykket å komme seg inn i magen til moren min, har jeg skjøvet uærligheten deres inn i underbevisstheten. -Og der har den levd i skjul for min bevissthet helt til den plutselig fant det for godt å slå seg tilbake med et brak..

 

 

Greit nok at noe måtte gjøres for å få grønnsaker innenfor mine lepper, slik at påstander som at disse måtte fortæres for at jeg skulle kunne vokse kan passere, men..

Å misslede sin eneste datter til å tro at det å spise blomkål, hvilket jeg til dags dato misliker sterkest av alt grønnsaker, sammen med brokkoli skulle oppfylle ønsket om krøller i håret, er derimot noe ganske annet. Her snakker vi ren løgn! At gulrøtter skulle gjøre meg brunere sommerstid, må vel også sies å være en i overkant drøy påstand til tross for innholdet av betakaroten, da en unektelig skulle ha måttet dytte innpå en helsikes mengde gulrøtter for at det skulle gi noen utslag på hudfargen..

Det var imidlertid ikke bare det de ville få meg til å spise som ble gjennomført ved hjelp av løgner. Også der hensikten var å få meg fra å spise dette og hint ble det tydd til løgnaktighet, som f.eks at den svært så velsmakende snøen var infisert med mark som ville bosette seg i magen min dersom jeg fortsatte gomlingen. Her skal det imidlertid tilføyes at dette var en risiko jeg var villig til å ta. Jeg var f.eks langt mer forbeholden når det gjaldt å svelge tyggegummien, da denne etter sigende ville bli værende i magen i syv år til ende..

Det var heller ikke bare hva hva det få i meg sunne matvarer angikk som jeg ble utsatt for mine foreldres vranglære; Jeg ble nemlig også skremt bort fra TV-titting på dagtid gjennom trusselen om at dette ville føre til at øynene mine ville bli firkantede. Videre ble antallet grimaser pr.dag kraftig redusert ved å innbille meg at en grimase ville bare kunne gjøres x-antall ganger før jeg brått ville ende med å ‘bli sånn’. Ellers har en jo selvsagt de utallige løgnene om hvor fint og flott det jeg hadde tegnet og laget var som ble sagt i beste mening, men som skulle komme tilbake for å gi meg et realt metaforisk ‘rævspark’ i det min bror bikker skolepliktig alder og gjør det klinkende klart hva et begavet barn virkelig innebærer..

Av alt det sludder som mine foreldre har foret meg med, var det dog min farmor som tok disse løgnene til et helt nytt nivå gjennom å skremme meg til å holde fruktskall generelt og bananskall spesielt unna munnen gjennom å påstå at negrene i Afrika hadde tisset på de. – Hadde et av dagens småtroll blitt foret med noe slikt, ville de voksne fått både barnevern- og hele det politisk korrekte Norge på nakken!..

‘Nå ser du ut som en gammel alkis!..’

Ut i fra overskriften kombinert med den fremtoningen jeg fronter her på bloggen (liksom i møte med mennesker offline), skulle en tro jeg var blitt utsatt for et nettroll, men den gang ei. Dette ble servert meg ansikt til ansikt, og det fra mitt aller nærmeste hold. – Og det er heller ikke for en fornærmelse å regne, da det var fullt berettiget, da jeg hadde latt den koronapermitterte slappheten ‘reach a new low’ i det jeg åpenbarte meg i går morges (les; midt på dagen en gang).. 

 

Den fremtoningen som fremkommer av dette bildet, ligger tett opptil hvordan jeg normalt ser ut i møte med omverdenen. Jeg velger imidlertid å avstå fra å vise min nåværende av hensyn til den traumatiserende effekten dette kan ha for eventuelle yngre lesere..

 

Iført hva som best kan beskrives som ei ‘sagge-bukse’ full av flekker etter bla.a å ha fått et ca 1/4 yougurt-beger i fanget timer tidligere, hvilket ble håndtert ved å røske et par våtservietter ut av pakken jeg hadde liggende på bordet, og feie av det verste. Isolert sett kunne jo dette vært å anse som et hendig uhell og jeg bare ikke hadde fått skiftet enda, men når man følger opp med et hår som skulle vaskes etter ‘bare å ta en kjapp røyk først’ for drøyt to døgn tilbake, og en mørkeblå posete strikkegenser hvor armene er hakket for lange under en rosa, betydelig kortere variant som attpåtil er lettere krympet i vask over, så er alle muligheter for bortforklaring passé..

Den mest nærliggende beskrivelsen jeg kan komme på hva denne fremtoningen angår, er en som er i ferd med å gå fullstendig i oppløsning, i ordets fulle betydning. Med andre ord; Full krise!

Jeg innser at her er det nødt til å tas grep, og det så til de grader at jeg vurderer å foreta en hjemmesnekret sjokkterapi bestående av å se et knippe av de ekstremvideoer som viser det ekstreme forfallet som skjer etter kun få måneders bruk av crystal meth. Dette er nemlig ganske så nærliggende det forfallet jeg selv ser i speilet etter måneder som korona-permittert reataurantansatt.. Pent og hyggelig er det såvisst ikke, men (beklageligvis) faen så nødvendig!..

Før vs. nå!

Hele tiden tjates det om hvor mye bedre det var før; Før sosiale media tok over for personlig kontakt, og herpet vår mentale helse gjennom å trykke de glansbildelivene vi alle presenterer av oss selv for ikke å komme dårligere ut enn alle de som gjør akkurat det samme. – Før mobilens inntog gjorde oss tilgjengelige 24/4. – Før TV og data tok over for den gode samtalen, osv, osv. Jeg mener imidlertid dette er noe sprøyt fra ende til annen, da det tross alt er opp til enn selv hva en ønsker å benytte seg av, og hvordan. Dessuten glemmes de positive sidene ved faktisk å kunne nå folk 24/7, opprettholde kontakt med gamle venner, osv, osv. Men på enkelte områder, må også jeg innrømme ting var hakket bedre før.. 

 

 

->  Papirutgaven av bildene våre:  Nå mener jeg ikke ‘steinalderversjonen’ av et kamera, hvor en på død og liv ikke måtte få det minste lysglimt inn på filmen, osv. Likeså har det så visst sine fordeler å kunne lagre bildene på nett istedet for i en bankboks full av negativer. Ikke desto mindre savner jeg at bildene faktisk ble fremkalt, for så i verste fall å bli liggende i daterte mapper, mens de virkelig kom til sin rett i forseggjorte scrap-books. Man kan selvsagt bare printe ut bildene på fotopapir og gjøre det samme i dag, men hvem gidder å rote seg gjennom havet av mobil- og digitale kamerabilder for å finne scrapbook-materiale? Ikke jeg iallfall!.. Den ideelle ‘fotoalderen’ i mine øyne, er derfor den overgangsperioden hvor du leverte inn bildene til fremkalling, hvor du i tillegg til selve bildene fikk med en diskett eller noe for å legge de inn på data i tillegg.

->  Barneoppdragelsen:  Selv er jeg blant de aller siste som fikk en barndom hvis fysiske fostring gjorde at vi vokste opp til sterke og motstandsdyktige voksne. Vi var såvisst opptatt av hygiene, men ikke så til de grader at immunforsvaret ikke ble utsatt for den nødvendige dritten som kreves for en ideell utvikling, liksom vi ble passet på, men ikke så til de grader at vi ikke falt og slo oss med jevne mellomrom. Som de siste, får en jo en klar sammenligning med de første som vokste opp med overbeskyttelsen, der de kun unntaksvis ikke er så asmatiske og allergiske at de knapt nok enhver å puste mellom april og oktober, og har en fysikk så preget av mangelen på fysiske utfordringer at uttrykk som ‘dårlig rygg- og til bens’, ‘migreneplaget’, og den slags er vel indoktrinert i 18-20 åringers dagligtale.

->  Nærbutikken:  Et annet fenomen jeg akkurat rakk å bli født tidsnok for å minnes, er nærbutikken; Den lille dagligvarehandelen hvor betjeningen kjente nær sagt hver kunde personlig, og aldri hadde det for travelt til prat, personlig service, og i det hele tatt gi en følelsen av at det at akkurat du kom å handlet gjorde dagen deres.. Dette har faktisk preget med til den grad at jeg den dag i dag gjør mine butikkvalg ut i fra betjeningen, og hvor nært opptil barnehagealderens nærbutikkminner de kommer. Jeg går derfor glatt forbi Rema-butikken 50 m borte i gaten, uansett drittvær og hva det ellers måtte være, for å handle på Extra en km unna.

 

Pinlige hemmeligheter..

Vi alle har våre pinlige sider som en dermed ikke gir omverdnen innsyn i. Men er man blogger, så er man blogger, og da har en bare å lette på sløret.. 

 

 

->  Jeg har lastet ned en haug Markus & Martinus -låter fordi jeg rett og slett syntes de er skikkelig kule. – Dette gjør meg antagelig til verdens by far eldste, pinligste og kleineste MM’er..

->  Barnslighetene stopper så langt i fra der, da jeg både laster ned spill beregnet for barn, jeg ser ‘trash-TV’ som Paradise hotel og Ex on the beach, hvis målgruppe jeg blir for reneste Metusalem å regne i forhold, for ikke snakke om at det fremdeles er leksaker jeg aldri vokste fra (Jeg mener.. Hvor ofte finner man et voksent, tilsynelatende oppegående menneske som syntes sånt som ‘Slime’ er uber-kult!?..)

->  Jeg har tidligere vært inne på det faktum at jeg overhodet ikke kan synge, men det er faktisk ‘more to this story’.. De fleste av dere husker vel den berømmelige Soloreklamen der Olga Marie Michalsen sang bursdagssangen?.. Vel.. For noen år tilbake, kom det, ved en tilfeldighet, må en vel si, til min forskrekkelse for en dag at jeg låter akkurat likt med minimale anstrengelser.. Greia var at jeg og en kammerat satt og skrålte til en party-CD i bilen der anlegget var såpass høyt på at vi slapp å høre oss selv, for å si det sånn. -Dvs helt til han skrudde ned musikken for å si noe under avspillingen av nettopp nevnte sanger, hvilket jeg ikke fikk med meg, slik at jeg fortsatte å kauke i vei av full hals. Føreren av bilen skulle bli ganske så forvirret, for ‘Olga’ fortsatte nemlig med uforminsket styrke, helt til også jeg ble forvirret over at lyden av ‘Olga’ brått kom annetstedsfra enn fra høytalerne! Så galt var det at vi faktisk måtte kjøre inn til siden, og stoppe, for situasjonen var rett og slett fullstendig surrealistisk.

->  Jeg elsker så til de grader å fly at selve ferien blir som tiden mellom flightene å regne. – Og det stopper ikke her, for ikke bare oppleves flyturen bedre jo mindre flyet er, men turbulens, -jo kraftigere jo bedre, utgjør toppen av kransekaken! Husker spesielt en tur fra London hvor det virkelig gav følelsen av fritt fall, og jeg oppdager, i det turen nærmer seg slutten, at dette var en flykabin hvor samtlige ansikter gav uttrykk for alt fra ubehag til livredsel untatt dette ene, -mitt, som satt med nesen inn i flyvinduet og gliste fra øre til øre. Det skal også sies at bortsett fra kapteinens beroligende ord om at dette ikke var farlig, var min sidemanns misnøye med min åpenlyse glede, som av vedkommende ble tolket som hån mot mine medpassasjerer generelt og henne spesielt sin frykt antagelig det eneste som ble ytret i kabinen under denne reisen..

->  At jeg legger en solid dose innsats ned i å ha en flytende engelsk er en ting, men det er også en del områder der innlæringen kun har foregått på engelsk, slik at jeg innenfor disse områdene ikke behersker det norske språket bedre enn f.eks tysk (hvilket i mitt tilfelle tilsvarer det som måtte være igjen av en skoletysk hvis innlæring fortonte seg med en mildt sagt slunken interesse). Eksempelvis, kunne.jeg aldri hatt PC’en og/eller telefonen min på norsk, og ei heller programvaren jeg bruker. -Jeg skjønner rett og slett ikke en dritt!