Tilrettelegger for flere drap!!

Til tross for at vi fremdeles befinner oss i første halvdel av februar, har allerede 14 personer blitt drept, fordelt på 11 drapssaker, så langt dette året. Personlig, syntes jeg dette var regelrett hårreisende tall, men våre styresmakter mener tydeligvis et sted mellom 10 og 20 drapsofre pr. 6 uke er slike mindre ‘hick-ups’ vi må regne med, i det de har valgt å kutte et helt årsverk for hvert av landets åtte familievernkontor..

 

Neste minster for fall..  

(foto: Frank Karlsen / Dagbladet)

 

Så skulle verdens galskap altså nå dithen at jeg faktisk skulle enes med KrF i en sak.. Da er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og forberede seg på det verste, for å si det sånn! – Og vi kan vel trygt kunne slå fast at det ikke kan bli stort verre enn at det vedtas å kutte drastisk  familievernkontorene, slik at det dermed knapt blir en krone igjen for å avholde sinnemestringskurs paralellt med at drapstallene slår alle rekorder.

Brorparten av de drap som blir begått, er som kjent innenfor de nære relasjoner; Altså av noen innen familien eller nærmeste omgangskrets forøvrig. Følgelig, trenger en vitterlig ingen ekspertise innen psykologi for å være på det rene med at et overhveldende flertall av begåtte drap, har sin årsak i en mangelfull/ikke-eksisterende sinnemestring. Dette lagt til grunn, kan jeg jo ikke si annet enn at en beslutning som innebærer en tett opptil eliminering av såkaldte sinnemestringskurs når drapshyppigheten aldri har vært høyere er intet mindre enn en tilrettelegging for at vi får et ytterligere kutt i befolkningen grunnet drap i tiden som kommer..

 

(foto: colourbox.com)

 

Sinnemestringskurs består altså helt enkelt av at de respektive deltakerne trenes opp til å få en (langt) høyere toleransegrense i hht når det ‘eksloderer’, i tillegg til å lære teknikker for å roe seg ned i det de kjenner raseriet er i ferd med å bygge seg opp som følge av en provokasjon. Og sette har en bevist begrensende effekt på draps- og voldssaker, så kan jeg dermed ikke skjønne annet enn at et drastisk kutt her i det drapstallene altså når nye høyder er en regelrett tilrettelegging for at de allerede horrible tallene skal øke ytterligere.

Greit nok at verdens befolkning er pokka nødt til å reduseres asap, men jeg syntes nå vitterlig veien å gå i så henseende er en reduksjon i antall fødsler generelt, og i de områder hvor overbefolkningen hovedsakelig befinner seg spesielt. – Ikke ved å øke drapsfrekvensen i Norge!..

Ufordragelige unger og ubrukelig ungdom..

Legg den politisk korrektheten til side et øyeblikk, og vær helt ærlig (iallefall ovenfor deg selv); Finnes det noe mer irriterende enn unger ute av kontroll? 

Unger som sitter bak deg på flyet og sparker i stolsetet reisens samfulle 7 timer i strekk, unger som hyler, unger i leiligheten over som kjører tråbil på parketten, hyler, skriker, dunker, griner og braker i 6-7 -tiden om morgenen, unger som renner inn i deg med minihandlevognene sine i butikken, eller som du med et nødskrik klarer å forhindre tar tak rundt halsen på hunden din bakfra med de respektive foresatte som tafatte tilskuere.. 

 

Æresdrap vs. berøringsvegring

Dette krapylet er midlertid ingen til last, da h*n er resultatet av en AI -tjeneste som går ut på å finne ut hvordan ens potensielle avkom med en gitt partner potenselt kunne sett ut.

 

..- Og skylden for at de respektive representanter for den oppvoksende slekt er så til de grader uspiselige at du, når sant skal sies, lengter tilbake til den tid da bjørkeriset fremdeles innehadde en sentral rolle i vestlig barneoppdragelse, ligger delvis hos ubrukelige foreldre, og delvis hos et samfunn som praktisk talt har erklært det å oppdra et barn for barnemishandling..

For å begynne med foreldrene, opplever jeg det som et gjennomgående trekk at de ikke later til å se avkommet utenfra; At de ikke ser feil med krapylet og lar de få- og gjøre hva de måtte behage, at de rett og slett er late, og/eller at de selv er blottet for takt, tone og manerer, og derav er like forbannet til sjenanse selv.

Enkelte… – Nei, ikke bare enkelte.. – Ganske så mange, faktisk, av de som har tatt valget om å reprodusere skulle helt enkelt latt det være. Hvor politisk ukorrekt det enn måtte være å si høyt, har jeg flere enn en gang tatt meg i å forbanne naturen for ikke å ha vært hakket mer selektiv i hht hvem som var avlsdyktige innenfor denne arten hvor vi har vår tilhørighet. Men når det imidlertid er slik som det er, burde i det minste menneskeheten selv ha såpass med selvoppholdelsesdrift at vi ikke tabubela alt som smaker av uttrykt misnøye ovenfor- for ikkle snakke om det å mislike individer innenfor den gruppen som tross alt er den minst sosialt tilpassede i samfunnet.

 

Nå kan imidlertid ikke hele elendigheten hva manglende oppdragelse angår pinnes til foreldrene. Til deres forsvar, kan det jo vitterlig ikke være så lett å praktisere grensesetting, konsekvenslæring, osv i et samfunn der det som begynte så bra med et forbud mot regelrett voldsutøvelse mot barn, er blåst så til de grader ut av sine proposjoner at  en ikke engang kan gi avkommet en berettiget skjennepreken uten at en urovekkende høy andel av befolkningen står parat til å melde barnevernet om verbal mishandling. – For ikke snakke om hvordan utvklingen har rast avgårde mot at en ei heller er ansett skikket som forelder dersom ungen ikke kan få alt hva de andre har av sportsutstyr, utenlandsferier, leker og fritidsaktiviteter i løpet av det siste tiåret. Men kanskje det aller galeste, er det siste skuddet på denne galskapens stamme bestående av at ungene skal skjermes for absolutt alt som hører virkelgheten til. – Den virkeligheten barndommen er ment å være opptreningsperioden for å kunne fungere i..

 

 

Men ikke desto mindre, er det nå til syvende og sist vi selv som setter de standarder som råder i samfunnet til enhver tid, og dermed koker vel det hele ned til at det også er vi selv som må ta tak i de sidene av samfunnet som er dysfunksjonelle..

Dessuten er det nå en gang så at oppdragelsen i bunn og grunn finner sted i hjemmet. Ergo kommer en bare ikke utenom at hovedansvaret for alt fra ufordragelige unger til dysfunksjonelle ungdommer ligger hos foreldrene. Å vokse opp innpakket i (metaforisk) bomull der en får alt en peker på av matrell luksus bidrar vitterlig ikke i hht det å skulle forme et barn til å bl et velfungerende og sosialt veltilpasset menneske, det vet til og med jeg!

For om den respektive ungen er et nydelig og veloppdragent lite vesen eller et ufordragelig krapyl står og faller på de voksne som står bak. Det er nå tross alt fullstendig frivillig å få barn her til lands, -iallefall for oss jenter. Unger skal ikke produseres som statussymbol, pyntegjenstander eller noe ‘alle andre’ har. De er faktisk et livslangt ansvar, hvilket innebærer at anskaffelse av barn krever at en tenker seg forbannet godt om på forhånd. For når de er ute, -ja da er du faktisk kjørt..

Æresdrap vs. berøringsvegring..

Nok en gang har dette med æreskriminalitet blitt satt på agendaen, -uten at det later til å avstedkomme med noe mer enn en masse hyl om at vi må komme dette utysket til livs i denne runden heller. Når sant skal sies, ville det jo vært et reinspikket mirakel om noe konstruktivt skulle kunne komme ut av denne debatten når det råder den komplette berøringsvegring når det kommer til hva som ligger til grunn for problemet.. 

 

IS-søstrene vs. Quisling & Rinnan..

Om vi skal ha den minste mulighet til å kunne hanskes med slikt som æresvold og tvangsekteskap, kommer vi ikke utenom å gå inn på de faktorene som (potensielt) er roten til ondet, som f.eks hvorvidt vi skal nedlegge forbud mot bruk av muslimske klesdrakter som chador og niqab. Selv kan jeg virkelig ikke se hvordan det å tildekke seg på den måten jeg har gjort i illustrert utgave her frivillig hver gang en går utenfor døren..  

 

Altså.. På de 50 årene som har gått siden de første pakistanerne skred over landegrensen til kongeriket Norge, med all den erfaring med muslimsk innvandring som burde avstedkommet fra disse fem tiårene, står vi i bunn og grunn på like bar bakke i hht de problemer den respektive kulturkollisjonen fører med seg den dag i dag. Da det i den respektive innvandringens spede begynnelse så smertefullt naivt ble slått fast at vi såvisst ikke skulle tre inn med noen ‘fornorskning’ av disse, for de skulle da ufortrødent få leve ut sin egen kultur, må vite! At dette er oppskriften på å avle frem et paralellsamfunn, var tilsynelatende ikke i noens tanker.

At jeg ikke kan fatte og begripe hvordan ingen så den komme, får så være. Såpass fleksibilitet kan jeg saktens utvise i forhold til de som opererte på den tid da vi hadde nada erfaring what so ever i så måte.

Like enkelt er det imidlertid ikke å se igjennom fingrene på at vi står som strandet på nøyaktig samme metaforiske sandbanke etter et halvt århundres erfaring. – En erfaring som entydig peker i retning av at dette konseptet med å la de forbli i sin egen kulturelle boble ikke fungerer i det hele tatt:

 

Mannen bak masseskytingen i Oslo, Zaniar Matapour er et prakteksempel på en feilslått innvandrings- og intergreringspolitikk (foto: Politiets overvåkningskamera)

 

– Gjengvolden og gatekriminaliteten eskallerer i hastigheter.

– Æresvolden øker ‘as we speak’, hvilket i bunn og grunn dreier seg om menn som utøver grov vold og drap på kvinner i sin egen familie; Koner, søstre, døtre, -you name it, under påskudd av at de har rammet familiens ære.

– Jenter som tidvis er så unge at de knapt har nådd ungdomsskolealder tas med til hjemlandet der de tvinges inn i et ekteskap med hva som som regel er en godt voksen mann.

Det hele koker ned til det horrible kvinnesyn som råder i islam generelt, og de mest fundamentalistiske lendene i Midtøsten og nord-Afrika spesielt. Og kombinerer man dette med den generelle avsky og ikke-eksisterende respekten for det land og det folk som har tatt de imot som råder hos urovekkende mange av disse såkaldte nye landsmenn, -ja, så har man oppskriften på den komplette katastrofe.

Jeg mener.. Det burde jo vitterlig holde at vi nå har holdt den samme kursen i 50 samfulle år der all erfaring har pekt i samme retning; Altså kjepprett åt helvete, for at enhver retard må kunne se at den ikke fungerer, hvorav vi dermed er nødt til å foreta en endring i forhold til den fremmedkulturelle innvandringen. – Og først og fremst er den endringen nødt til å bestå av at det stilles krav til de som kommer. Og det å stille krav, betyr igjen at vi faktisk ikke kommer utenom en erkjennelse av det som faktisk er en ukultur som vi overhodet ikke er tjent med å ha her. Per i dag, er jo en slik erkjennelse definert som islamofobi, og derav så politisk ukorrekt som det kan få blitt. – Jeg holder med andre ord ikke pusten i påvente at grep blir tatt i hht å løse de respektive problemene, for å si det sånn!

 

Et knippe av våre ‘nye landsmenn’ med tilhørighet i den famøse gjengen ‘Young bloods’. (foto: VG)

 

Det nærmeste vi kommer ‘grep’ i så måte, er det regelrett latterlige forbudet mot ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner fra 2018. ‘Ansiktsdekkende plagg’ innebærer jo at sånt som f.eks chador like forbannet tillates, for ikke snakke om hvor ubegripelig det er at dette forbudet er begrenset til barnehager og utdanningsinstitusjoner. Følgelig, er det altså carte blank for å iføre seg full bhurka, om så skal være, i samfunnet forøvrig.

Men nå skal jeg ikke være ensidig negativ her.. For dersom en er litt fleksibel, er vi vel rimelig nært å kunne pakke snipesken og gjenopprette det gamle, gode Norge i Pakistan, da jeg ikke kan skjønne annet enn at dette landet snart må være rensket for folk, da de vel må være like ved å ha valfartet til vest-Europa alle som en!..

IS-søstrene vs. Quisling og Henry Rinnan..

Jeg vil tro samtlige kjenner til saken om de to søstrene som ble hentet ‘hjem’ i mars i fjor etter å ha tilbragt de siste 10 år i IS tjeneste i Syria. – Og det er vel også all grunn til å gå ut i fra at de fleste kjenner til hvordan det nå baller på seg med anklager om at de skal ha vært en del av en gruppering like ekstrem som den etter sigende skal være ekstremt voldelig mens de var internert i de respektive leirene. M.a.o er anklagene mot disse to trolig til å eskallere fra ‘helt for jævlig’ til jævlig mye verre as we speak.. 

 

Trivselsmobbing!?

De to søstrene som i dag er 29 og 26 år gamle. (foto: Gunnar Bratthammer / NRK)

 

Nå skal vi selvsagt være varsomme med å forhåndsdømme her, men hva det iallefall ikke finnes den minste tvil om at de to ‘Bærumsøstrene’, som store deler av pressen så fint og misvisende flott betegner de som, har gjort seg skyldig i å bistå den muslimske terrororganisasjonen IS i den såkaldte krigen mot terror. At de (etter alt å dømme) ikke har vært delaktig på selve slagmarken, er ikke noen formildende omstendighet, så langt jeg evner å se. Deres innsats har like forbannet vært nødvendig for at de to krigerne de giftet seg med var i stand til å utføre dette djevelens verk som det å kjempe for en terroristorganisasjon unektelig er. e har hatt tilhold på militærbasen. Ut i fra hvordan jeg har forstått det, har dette hovedsakelig gått ut på å tilrettelegge med sånt som proviant og utstyr, tatt seg av sårede, samt å fungere som en rugemaskin for den kommende generasjon krigere i terrorens tjeneste.

I 2019 har det imidlertid utviklet seg dithen at IS mer eller mindre er kjørt, hvorav det så valfarter kvinner fra de inntil da IS-kontrollerte områdene til diverse flyktningleire nord i landet. – Og det er altså dette tidsrommet, fra ‘våre’ jenter, -som nå i aller høyeste grad er rukket å bli voksne kvinner, slutter seg til sine respektive leire- og til de så hentes hjem i regi av UD for ca 10 mnd. siden disse nye beskyldningene er knyttet opp i mot.

Som nevnt innledningsvis, finnes det enda ikke håndfaste bevis for at de faktisk er skyldig i det de her er anklaget for, men jeg kan jo ikke si annet enn at jeg anser sannsynligheten for at så er tilfelle til å ligge et godt stykke over 50%, for å si det sånn. Jeg kan nemlig ikke se noen som helst grunn til at x-antall kvinner skal angi disse for å operere som et moralpoliti i hht muslimsk fundamentalistisk religiøs korrekthet med all den voldelighet dette innebærer uten å ha grunnlag for det. Ikke minst fordi de åpenbart er livredde, hvorav de dermed er besørget anonymisert til fulle i ethvert presseorgan der saken er omtalt.

 

Rashid Omar leder leiren Roj, hvor de to søstrene var internert. Han hevder informasjonen om søstrene stammer fra kvinner som bodde i samme leiravdeling som de to. (foto: Najef Ali / NRK)

 

Det er vel igrunnen unødvendig å påpeke at jeg har min tilhørighet blant de som fikk spasmeanfall av nyheten om at også disse skulle hjemhentes i UDs regi. – Og det var forresten ikke bare UD som var involvert heller, da hjemhentingen ble besørget av Norge og USA(!) i fellesskap, der farkosten som ble benyttet var intet mindre enn et amerikansk militærhelikopter av ypperste merke. – Dernest topper så den nå avsatte utenriksminister Aniken Huitfeldt det hele med å påstå den respektive hentingen finansieres av de respektive landssvikernes egen lomme.

– Ja, jøss!.. Sannsynligheten for at disse to i det hele tatt var bemidlet nok til å finansiere en restplass med Norwegian fra Oslo til Bergen etter å ha tilbragt et tiår til ende i en Syrisk sandhaug, er jo praktisk talt ikke-eksisterende, og langt mindre en amerikansk krigsmaskin med ditto personell!  Her må også presiseres at den valgte terminologien ‘landssvikere’ var så bevisst den kan få blitt. For i kraft av å være en del av NATO, er altså et angrep på et av medlemslandene ensbetydende med et angrep på vårt eget. I denne forbindelsen, dreide det seg, som kjent, om terrorangrepet i USA den 11 september 2001, med den følge at Norge var like forbannet delaktig i denne krigen som vi var ved 2 verdenskrig. Eneste forskjellen i så måte, er at denne her ikke ble utkjempet på egen jord. På bakgrunn av dette, kan jeg ikke unngå å stille spølrsmålstegn rundt den grandiose forskjellsbehandlingen som blir landssvikerne i IS-krigen, slik som de respektive søtrene og deres likemenn- og kvinner til del, og de som gjorde seg skyldig i en tilsvarende forbrytelse under 2.verdenskrig. Jeg mener.. Det er jo vitterlig ikke til å stikke under en stol at f.eks en mann som Henry Rinnan fikk en betydelig hardere medfart for sin innsats for tyskerne under okupasjonstiden enn de som har bistått fienden under denne siste bruduljen Norge var delaktig i har blitt til del! Og når sant skal sies, ser jeg vitterlig ikke hvorfor det skal være noen forskjell i så måte. Landssvik er landssvik, og bør da vitterlig dømmes deretter, spør du meg.

Trivselsmobbing??

Resultatene fra den årlige elevundersøkelsen har kommet for en dag, hvorav nyhetsformidlernes overskrifter er unisone; Mobbingen i grunnskolen har økt i omfang! 

Samtidig fremkommer det imidlertid at halvparten av de som svarer at de er utsatt for mobbing trives godt på skolen allikevel, hvilket så langt jeg evner å se er et rent paradoks.. 

 

Gi mannen et tau, da!!

 

Mobbingdefineres av at det er en uforholdsmessig ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som mobber- og mobbeofret. Denne ubalansen består som oftest i at det er mange mot en, men forekommer også i form av at mobberen innehar en eller annen form for maktposisjon som vedkommende misbruker på det groveste (som f.eks lærer vs. elev, sjef vs. ansatt, osv). 

 

La oss så begynne å slå fast det grunnleggende her: Mobbing er et problem vi som samfunn må legge ubegrensede ressurser i å bekjempe så lenge det faktisk forekommer. Dernest, har digitaliseringen av samfunnet unektelig ført til  innføringen av en ny form for mobbing som byr på problemer i hht både å oppdage- og å få bekjempet. Disse sidene av saken er udiskutable realiteter.

Dernest er vi nødt til å stadfeste hva mobbing faktisk er for noe, -altså per definisjon:

«Mobbing er negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg.»

Mobbing kan m.a.o like fullt være fysisk- som psykisk. Men for å kunne defineres som mobbing, betinger det altså at følgende faktorer foreligger:

A) At den negative (plagsomme)/ondsinnede adferden foregår regelmessig over lengre tid, 

B) At det er en såpass ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som mobber og den som blir mobbet at det i realiteten umuliggjør muligheten for ofret å forsvare seg.

Her fremgår det altså klart og tydelig at det så langt i fra er sånn at alt av ondsinnet adferd folk utsettes for er mobbing. Med andre ord kan person A være aldri så slem, og derav såre person B aldri så mye i en krangel de to imellom uten at det på noe vis faller inn under hva som er for mobbing å regne. Det er så langt i fra dermed sagt at det som er blitt sagt/gjort er akseptabelt på noe som helst slags vis, men mobbing er det altså ikke så fremt ikke de nevnte faktorer foreligger.

– Følgelig, evner jeg rett og slett ikke å se at det å være utsatt for mobbing kan være forenlig med trivsel på den skolen- eller arbeidsplassen hvor en utsettes for dette. Blir en mobbet, innebærer jo dette at en regelmessig plages i det miljøet en er hensatt til hver eneste hverdag, hvilket altså umuliggjør det å kunne oppleve noen som helst form for trivsel i dette miljøet paralellt med at dette her foregår.

 

Mobbing forekommer både i fysisk- og psykisk form. (foto: Ecole Globale International)

 

Selv kunnskapsminister Kari Nordtun har plukket opp såpass at her syntes det å være ugler i mosen, for å si det sånn. – Og med tanke på de ikke-eksisterende forventninger jeg har endt opp med å ha til den regjeringen hun har sin tilhørighet i, kan jeg ikke si annet enn at dette var oppsiktsvekkende observant av den godeste fru Nortun. Men det er selvsagt grenser for hva som kan forlanges i hht sånt som evne til å trekke logiske slutninger i denne gjengen, så hun er derav tilsynelatende fullstendig i det blå i hht årsaken til det foreliggende paradokset.

Derfor ser jeg det dermed som min borgelige plikt å bistå det respektive ministeriet i dette anliggendet, da jeg tross alt har evnet å klekke ut hva som med en overveiende sannsynlighet ligger til grunn for at halvparten av de som erklærer seg utsatt for mobbing i denne undersøkelsen samtidig kan berette at de trives godt på den skolen der de altså mobbes av sine medelever:

– De er i realiteten ikke utsatt for mobbing, men forveksler dette med annen plagsom/vond/slem adferd de har opplevd. Dette fremgår jo, som jeg vil tro de fleste for lengst har klart å klekke ut på egen hånd, først og fremst ut i fra ren, skjær logikk. Dernest understøttes dette unektelig av at mobbe-begrepet har blitt vannet så til de grader ut i det daglige løpet av de siste årene at det praktisk talt benyttes i forbindelse med alt som er av sårende, plagsom, eller på annen måte ondsinnet adferd. Dermed er det all grunn til å gå ut i fra at den oppvoksende slekt anno 2023/24 rett og slett ikke vet hva som definerer det fenomenet de får spørsmål om i dette anliggendet. Jeg mener.. Når alt som er av presse og øvrige informasjonskanaler, i tillegg til i dagligtalen benytter mobbebegrepet i hytt og pine, så fører jo dette selvsagt til at betydningen blir tilsvarende forkvaklet hos de som vokser opp med denne svært så utvidede betydningen av begrepet.

Derav kommer vi altså dithen hvor vi må spørre hvorvidt det er så galt med denne begrepsutvidelsen, da det jo utelukkende refererer til plagsom, uakseptabel og ikke minst urettmessige personangrep som på ingen måte er greit! – Og på det spørsmålet, vil jeg faktisk svare at det vitterlig har en relevant betydning at vi har begreper som skiller det ene fra det andre i dette anliggendet. I mine øyne syntes det nemlig nødvendig å ha et klart og presist bilde av den typen adferd/overgrep vi faktisk har med å gjøre i det enkelte tilfelle for på best mulig måte å kunne ta tak i det. For det er jo unektelig en vesensforskjell på sånt som f.eks å utsettes for et enkeltstående personangrep av det høyst uakseptable slaget- og det å utsettes for systematisk plaging i hverdagen i år til ende. – Og to ulike fenomen er en jo derav, iallefall så langt jeg evner å se, nødt til å håndtere på et tilsvarende ulikt vis for at det skal kunne ha noe for seg.

Neste minister for fall!!

Som troll i ord! 

Det er altså ikke gått mer enn et par dager siden jeg stilte noen velrettede spørsmålstegn rundt folks tilsynelatende bunnløse tillit til en regjering og et storting der den ene etter den andre viser seg å ha bedrevet regelrett kriminell virksomhet, så droppes altså nyheten om at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch har bedrevet kopivirksomhet over en lav sko på sin masteroppgave. – Av alle ting!.. 

 

La blasfemien leve!

Borch for fall!.. (foto: Rodrigo Freitas / NTB) 

 

Tja.. Hva skal en si til dette her!? – Altså.. La denne her synke inn, folkens:..

Landets forsknings- og høyere utdanningsminister er altså tatt for å ha jukset på masteroppgaven sin på universitetet, – av alle ting! Jeg mener.. – Hvor ironisk er det egentlig mulig å få blitt!?? Jeg er faktisk fullstendig satt ut over det hinsides absurde i denne avsløringen. Når sant skal sies, er det intet mindre enn surrealistisk at den ministeren som rår over nettopp universitet og høyskoler viser seg å ha jukset på sin masteroppgave i det hun tok sin utdannelse ved nettopp den institusjonen hun så blir minister for!

Det er altså vitterlig ikke ofte jeg mister munn og mæle, så om det kan trekkes tvil om den avgangskarakteren som har vært det springbrettet som skulle føre frk. Borch helt til topps i maktens tinde, så kan iallefall ingen ta fra henne at hun har klart å målbinde ‘ghettoprinsessa’ fra harrylandet Indre Østfold!

Jeg trodde vitterlig ikke det kunne bli mer nedrig enn Moxnes’ tyveri-spree, men så feil viste det seg altså at man kan ta..

Spørsmålet nå er jo ikke hvorvidt det kommer flere avsløringer om lyssky virksomhet i maktens korridorer, men snarere hva som blir det neste- som er begått av hvem.. Min tillit til de styrende er altså så til de grader smadret at det hverken oppleves utrygt eller provoserende når nye forhold blir bragt på banen lenger. Nå er vi kommet dithen hvor det rett og slett bare er tragikomisk hele greia.. – Samtidig som jeg blir stadig mer nysgjerrig på hvorvidt vi rekker frem til selveste statsministeren før utgangen av stortingsperioden. Personlig holder jeg en knapp på at det for hans del vil vise seg å være noe økonomiske unndragelser av noe slag.. Mannen er jo såpass steinrik at jeg faktisk har stusset over hvordan hans formuende liksom ikke har addet opp med hans partitilhørighet helt siden han først kom på banen som utenriksminister i regjeringen Stoltenberg i sin tid, så..

La blasfemien leve!!

Damnark, av alle land, har altså innført forbud mot brenning av hellige skrifter (les; koranen). Danmark!! – Vi snakker altså muhammedkarikaturens fødeland. – Nasjonen som besvarte alt som avstedkom fra krenkelser til reinspikkede trussler med et ‘fuck you’, for så å fordoble utvalget av karikaturer dagen etter, har altså gitt etter for de fremmedkulturelles krav om å holde krigshisseren deres hellig.. 

 

Hvor korrupt er egentlig Norge??

 

At jeg personlig ikke evner å se det store poenget i å pyre opp papirark for åpen scene, er faktisk fullstendig irrelevant i denne sammenhengen, da det å innføre et forbud mot å utføre demonstrative handlinger mot religion er et gigantsteg tilbake i retning middelalderske tilstander. Dessuten vil et tilsvarende forbud her til lands innebære nok et slag mot den allerede i overmåte hardt pressede ytringsfriheten.

De siste par tiårene, har utviklingen rast i retning av at ytringsfriheten om ikke så alt for lenge vil ende opp som ikke stort mer enn en papirbestemmelse. Alle vil tilsynelatende ha ytringsfrihet, -forutsatt at en ikke krenker noen, eller bryter med de stadig snevrere politisk korrekte rammer. – Hvilket faktisk innebærer at vi ikke lenger har noen ytringsfrihet. – Og uten ytringsfrihet, forsvinner faktisk det som utgjør selve fundamentet for kongeriket Norge.

 

©PHOTOPQR/LE TELEGRAMME/FRANCOIS DESTOC ;
ILLUSTRATION sur la Religion. Islam. Mosquee. Imam. Priere.

 

Når vi så er inne på grunnloven, så inneholder jo denne også en paragraf som stadfester religionsfriheten her til lands. Enhver borger er altså i sin fulle rett til å dyrke-, for ikke snakke om å gå ut å forkynne det livssyn h*n måtte føle for. – Jeg kan ikke fatte annet enn at dette også må innkludere en avstandstagen til religion i samme grad som å predikere en spesifikk religion som den ‘eneste sanne’ i så måte! – Og vitenskapen har nå en gang kommet såpass langt at det må sies bevist at en avstandstagen til de etablerte religionene i det minste er nærmere sannheten enn de verdensbilder som serveres igjennom kristendommen, islam, hinduismen, og gudene vet hva!

Men det essensielle her er tross alt at religionen har stått for tett opp til alt av menneskelig ondskap, krig og faenskap de siste to tusen årene, og eneste grunnen til at de holdes i hevd, er åpenbart at det er særs sterke krefter som motsetter seg at sannheten skal slås i bordet en gang for alle av rene økonomiske årsaker. Krig er og blir ‘the biggest of all businesses’, og tar en religionen fra folk, tar en også krigsårsaken, -og det vil jo disse krigsprofittørene vitterlig ikke ha noe av! Men selv om veien ut av middelalderen synes uendelig lang, så blir den iallefall ikke noe kortere av at vi med tilhørighet i de deler av verden hvor vi i det minste i stor grad har tatt fornuften fanget begynner å gjeninnføre blasfemilover!

 

 

Og bare så det er sagt; Jeg er akkurat like pro bibelbrenning som jeg er av koranbrenning. Dette er poteto-potata i hht både idioti og giftighet. Kristendommen er ikke et spor bedre enn islam i så måte, det er bare så at vi tilfeldigvis lever i en tid der galskapen har hakket større spillerom i islam. I det en gir kristenfundamentalistene, -eller hvilken som helst annen religions fundamentalister lillefingeren, så har de røsket til seg hele armen pronto. – Det er ‘same shit, different book-title’.

Hvor korrupt er egentlig Norge??

Til tross for at det formelig har haglet på med ubestridelige bevis på det motsatte de siste par årene, blir det å fremme mistanker om at det kan forekomme korrupsjon eller annen lyssky aktivitet i maktens korridorer automatisk avfeid og latterliggjort som konspirasjonsteorier her til lands. At slikt skjer i andre deler av verden er vi helt og fullt inneforstått med, men i kjølvannet av QAnon og COVID-19 ble det tydeligere enn noensinne at muligheten for at det minste ‘snusk’ skal kunne forekomme her på berget er fullstendig utelukket. – Og det var bare begynnelsen 

Jeg kan i den forbindelse derfor ikke unngå å spørre hvorfor? Hva er det som gjør oss annerledes enn de øvrige av verdens befolkninger i så måte?

 

Hvem skal bestemme hva du har lov til å mene??

Å besvare mistanker om ‘snusk’ i maktens korridorer med ‘konspirasjonsteorier’ er blitt en hersketeknikk som om mulig overgår selv rasismekortet i hht å få kneblet de fleste- og latterliggjort de som utgjør unntakene her til lands.

 

For all del.. Nå mener jeg på ingen måte at en skal tro alt en hører, -eller leser, for den saks skyld. En SKAL være kritisk, og i disse fake news -tider mer enn noen sinne.  Dessuten ER det unektelig vanskeligere å komme unna med uregelmessigheter, skjulte agendaer og annet som ikke måtte tåle dagens lys for våre styresmakter enn hva tilfellet er i de fleste andre land. For ikke bare har vi et fungerende demokrati, i betydningen av at folket står fritt til å velge blant de nominerte partier, for ikke snakke om at selve stemmeavgivningen foregår i de fredeligste former. Det faktum at borgertallet ikke teller mer enn drøyt 5 millioner, gjør vitterlig også sitt til at det blir kortere vei mellom de styrende og de styrte, for å si det sånn, gjør det etter alt å dømme enda vanskeligere å operere i det skjulte.

Men, som vi har vært vitne til igjen- og atter igjen i løpet av de siste par årene, er det så langt i fra slik at kongeriket Norge er kjemisk renset for all form for maktmisbruk, korrupsjon og skjulte agenda, i den grad at vi nærmest er pålagt å stole blindt på de folkevalgte. Dessverre er det nemlig ikke slik at vi uten omsvøp, trygt kan tillate oss å feie alle raporteringer om alt som lukter av lyssky aktivitet i maktens korridorer til side, og ta de innkomne ‘heads-up’ for gitt å være gal-manns verk uten rot i virkeligheten. – Og bare for å eliminere mulige misforståelser først som sist, så er dette et beviselig fakta, og ikke et meningsuttrykk.

Bare se for deg at du for så kort tid tilbake som.. tja.. -en fem års tid siden var blitt fortalt at norsk politi og påtalemakt hadde fingert bevis over en lav sko i en av etterkrigstidens mest graverende straffesaker, og det så til de grader at hele rettergangen var et eneste komplott for å få trumfet igjennom en domfellelse.. – Jeg tør vedde på at du faktisk ville blitt provosert av at folk kunne slenge rundt seg med slike påstander, samtidig som du ville gått løs på de antatte idiotene som kunne tro på at noe så spinnvilt kunne skje her til lands. – For sånt lar seg da vitterlig ikke gjøre her hos oss, må vite! Vårt land er jo demokratisk, åpent, med en bunnsolid integritet fra ende til annen. Vi snakker tross alt om Norge her, og ikke fucking Uruguay!.. For på dette område, gjelder ikke den antirasismen på steroider som i samfunnet som sådan er i ferd med å gå fullstendig av skaftet. Når det kommer til egen statsmakt og organ, er policyen at vi, i motsetning til nær sagt det som måtte være av jordens øvrige folkeferd, av natur er som kjemisk renset for alt som lukter av korrupsjon. – For det er kun sånt som gjøres av DE. At VI skulle kunne ha noe lyssky aktivitet gående i de offentliges rekker, er derimot fullstendig absurd..

 

[foto: Christian R. Christensen / TV”] Mannen som i 2001 ble utsatt for det groveste justismord som er avdekket her til lands, Viggo Kristiansen

 

Men så fikk vi altså gjenopptagelsen av Baneheiasaken med den påfølgende frifinnelsen av Viggo Kristiansen i fleisen. Omfanget av det som ble gjort for å få Viggo Kristiansen dømt som hovedmannen i den rettergangen som fant sted i 2001 er altså så hinsides at det er borderline umulig å ta inn over seg. For her er det ikke snakk om ett- og annet ‘råttent eple’ som har slått sine korrupte pjalter sammen. Her snakker vi korrupsjon av et omfang som ikke lar seg gjennomføre uten at det gjennomsyrer hele forbannede politietaten og aktoratet! – Og som om ikke dette var mer enn nok, så er det kun et tidsspørsmål før et minst like graverende justismord blir rullet ut i all sin korrupte gru; Nemlig Orderudsaken..

Nå er det sikkert de av dere som fremdeles tviholder på troen om det utelukkende ‘rene melet’ i posen hva ministeriet, og forsåvidt også våre stortingsrepresentanter, angår. For av våre tre statsmakter, er det jo disse to vi forholder oss direkte til i det daglige. Følgelig tenker  en nok som så at det er et vesenskille mellom våre styringsorgan i form av storting- og regjering, og politi- og påtalemakt, -ja rettsvesenet som sådan, for den saks skyld. Det følger jo vitterlig av instansenes natur at vi ikke har det innsyn i de avgjørelser som foretas i de sistnevntes virke som vi har i hht de bestemmelser som foretas av de folkevalgte organer.

 

De to regjeringene, Solberg- og Støre, som opererte under pandemien ansees for utelukkende å inneha de nobleste intensjoner i sin ærligste/redeligste form. Men ER det virkelig så idyllisk her på berget??

 

Til de som måtte være i besittelse av den illusjonen.. Om det er så gjennomgående nobelt i det norske ministeriet, lurer jeg noe grassalt på hvordan dette lar seg forklare i forhold til slikt som beslutningen om å forsegle deler av de handlinger- og beslutninger som ble foretatt, fortrinnsvis av regjeringen, i anledning COVID-19 og det respektive vaksineprogrammet!? Min logikk tilsier nemlig at det å forsegle informasjon i flerfoldige tiår til ende er ensbetydende med et av følgende to alternativ: A) At beslutningen er relatert til rikets sikkerhet, hvilket kan utelukkes i denne sammenheng, da dette hverken har med militære anliggende- eller potensiell terrorvirksomhet å gjøre what so ever. B) At dokumentene inneholder informasjon om lyssky foretagende i maktens korridorer som hhv vil svekke- eller eliminere folkets overbevisning om det respektive rene melet- bestående av noble intensjoner og fritt for løgner.

Men for all del.. Her finnes så visst ingen håndfaste bevis i så måte. Håndfaste bevis har vi imidlertid i hht at det i maktelitens ypperste tinde er blitt bedrevet innsidehandel over en lav sko, skattesnusk, butikktyverier, og gud vet hva. Og da må en jo ha lov til å spørre hva som umuliggjør at en gjeng som uten omsvøp har gjort seg skyldig i denne serien av graverende lovbrudd også kan være trolig til sånt som f.eks å pushe vaksiner på folk av økonomiske årsaker? Jeg mener.. Den norske stat er tross alt blant hovedaksjonærene i de største av de største av verdens medisinprodusenter!

På bakgrunn av de eksempler som her er bragt på bane, må det, så langt jeg evner å se, altså trygt kunne konkluderes med at Norge slettes ikke innehar noen immunitet i forhold til ‘snusk’ i statsmaktenes korridorer. Spørsmålet er altså ikke hvorvidt slikt forekommer, men i hvilket omfang…

Hvem skal bestemme hvilke meninger som er lovlige??

Grunnloven §100 1.ledd:  «Ytringsfridom skal det vere.»

Paragrafen som inneholder hva som vel må kunne sies å utgjøre selve fundamentet for kongeriket Norge; Nemlig ytringsfriheten. Denne demokratiske menneskeretten som gir enhver privatperson, ethvert presseorgan og organisasjon fritt leide til å ytre sin mening i offentligheten, verbalt så vel som skriftlig. Denne rettigheten innkluderer også de mest ytterliggående synspunkter som et overhveldende flertall tar avstand fra, da lovteksten kun åpner for klart definerte begrensninger der særs tungtveiende grunner forsvarer dette. – I allefall på papiret.. 

 

Lovbestemt tvangsvaksinering!

 

Som sagt utallige ganger før, og vil sies uttallige ganger igjen; Det er en bakside til absolutt alt, hvilket dermed også innkluderer selve grunnpilarene i hht vårt vestlige verdigrunnlag; Demokrati og ytringsfrihet. For et demokrati innebærer selvsagt at enhver idiot kan avlegge stemme, hvorav følgen av at det blir en for stor grad av uvitenhet og mangelfull skolering i et samfunn vel må kunne sies å være hva vi ser i USA i dag. Hva ytringsfriheten angår, er så negativen at den også innbefatter meninger og holdninger de fleste av oss tar avstand fra. Alle valg som foretas, koker ned til en totalvurdering der de faktorer som taler for- veies opp imit de som taler i mot. I praksis innebærer altså dette at det å måtte utstå ett og annet avskyelig utsagn er langt å foretrekke fremfor den sensuren og munnkurven som råder i et diktatur.

I de seneste årene, har det imidlertid vært en klar utvikling i retning av en innstramning av disse i utgangspunktet tett opptil ikke-eksisterende rammene for hva som tillates av ytringer i offentligheten. Noen av disse avgrensninger er gjort i lovs form, som f.eks den såkaldte ‘rasismeparagrafen’. Men det som virkelig truer ytringsfriheten slik ståa er nå, er de begrensninger som fastsettes av de store selskapene som drifter de ulike talerørene og sosiale mediekanalene i hht hva som tillates av uttalelser på deres kanaler. Vi har faktisk kommet dithen at regelverket på de fleste sosiale medier så vel som nettforum med base i USA har passert hva som i videste forstand kan kalles ‘ekstremt’ og ‘ytterliggående’, da de gjerne feier med seg alt som kan være en smule betent, som f.eks religionskritikk og ‘parfymert språkbruk’. Dette er et like graverende angrep på ytringsfriheten som om det skulle vært nedfelt i lovs form. For hva er vel en frihet til å ytre seg i offentligheten verdt dersom det ikke finnes noen plattform å ytre seg på!?

Slik jeg ser det, holder det med bare å legge begrensninger for ekstremistene for at det ikke lenger kan sies å være ytringsfrihet. Enten så velger en det ene alternativet- eller så ender man opp med alternativet. Går en for et alternativ, innebærer faktisk dette at en er nødt til å innkludere alt hva som måtte følge med dette valgalternativet. Det finnes ikke noe ytringsfrihet-light, for å si det sånn! For hvem skal i såfall sette standarden for hvor grensen går for hva det skal være greit å mene noe om i offentligheten!?? De på høyresiden?.. Venstre?.. – Eller noen av de som befinner seg et sted på midten?.. Hadde jeg f.eks hatt som oppgave å legge disse begrensningene i en slik samfunnsmodell, ville jeg gått for å kneble religiøse uttalelser, mens f.eks en KrF -velger etter alt å dømme ville gått for begrensninger på områder jeg helst ville sett debattert til enda større ytterlighet enn de er i dag! Her er vi antagelig inne på det eneste området hvor jeg faktisk ikke ønsker å få viljen min, da konsekvensen av at jeg fikk det som jeg ville her, ville betydd slutten på en av de grunnleggende prinsipp det norske samfunnet er bygget på.

 

Riksforsamlingen på Eidsvoll malt av Oscar Wergeland.

 

Jeg husker godt da meldingen om at også YouTube, som vel må sies å ha holdt stand i hht disse begrensningene for tillatte ytringer over en relativt lang tid, også hadde kastet seg på sensurkarusellen, ble slengt meg i fleisen i forkant av pandemien en gang. Regelendringer som tilsynelatende hørtes svært så soledariske, fine og flotte ut, er i realiteten ikke annerledes enn tankespinnet i avsnittet over.  Ikke bare nedsatte de forbud mot å ta til orde for hva de betegnet som ‘ekstreme synspunkter’, men de slo like greit to fluer i en smekk i det de kjørte på med en dose av tilbakevirkende kraft i samme slengen ved å gå inn å slette allerede postede innlegg…

Her skal det imidlertid tilføyes at det er forskjell på det å ytre en ekstrem mening og å oppfordre til hat. Å gå ut med slikt som ‘la oss samles for besørge at XXX skal blø’ er ikke en meningsytring, men en oppfordring til vold, og omfattes dermed ikke av ytringsfriheten i så måte. Lyder det derimot som følger; ‘Vi ønsker en lovendring som tillater voldelige reaksjoner mot XXX’, da har vi en meningsytring. Grensene kan nok sikkert være svært så flytende i enkelte tilfeller, men det gjelder bare å ‘holde tungen rett i munnen’, for å si det slik.

Altså; Om en så går til det mest ekstreme av holdninger, som f.eks nazisme, så er dette vitterlig noe et gedigent flertall anser for regelrett motbydelig. Allikevel er jeg altså klokkeklar i min overbevisning om at også denne ideologien bør få fullt innpass på den offentlige debattscenen. Går vi for alternativet, er det nemlig synonymt med å oppgi ytringsfriheten. For med en gang denne døren som muliggjør sensur av en bestemt ideologi åpnes; – Hvor går vi så videre herfra? Det er nemlig kun et tidsspørsmål før vi kommer til neste korsvei i så måte, -og hvem er det så som skal kunne avgjøre hva som kan tillates- og hva som ikke kan tillates å ta til orde for??  – Og for meg, veier fordelene ved å ha denne friheten så ekstremt mye tyngre enn ulempen som avstedkommer av at en og annen skarve nazi, kommunist, eller hva det måtte være sender ut noe dritt hist og her. For til syvende og sist, har hverken jeg, KrF’s mørkemenn, eller noen andre på planeten for den saks skyld, noen rett til å sette standarder for hva av meninger som kan tollereres. Ellers kan jo også nevnes at det kun er på dette viset de respektive argumentene kan bli imøtegått, så det å tillate selv de mest avskyelige meninger i offentligheten er etter alt å dømme også veien å gå for å bekjempe de..

Gi mannen et tau!!

ADVARSEL: Dette innlegget kan inneholde triggere.

 

I det vi atter igjen har tatt fatt på et nytt år, ruster Anders Behring Breivik, som seg hør og bør, atter igjen opp for en ny runde i retten der han saksøker staten for umenneskelige soningsforhold, og denne gang går han ‘all in’ i det han hevder isolasjonen har gjort ham suisidal. 

Mens det i pressen utelukkende er vinklet som at dette eventuelt er noe som må forhindres, så heller vel jeg snarere mot at vi i stedet burde gitt mannen et tau og en gardintrapp, for så å håpe på det beste!..

 

Drittlei!

Anders Behring Breivik har gått til årlige søksmål mot staten for umenneskelige soningsforhold i flerfoldige år på rad. (foto: Cornelius Poppe / NTB)

 

Hvor kontroversielt dette enn måtte fremkomme, så mener jeg like forbannet at vi i denne mannen har unntaket som bekrefter regelen om at ethvert selvmord er en tragedie vi er nødt til å gjøre alt hva vi kan for å forebygge. For når det kommer til dette umennesket, ville jeg løyet om jeg gav uttrykk for noe annet enn at jeg ville ansett hans sorti som et udelt gode. Jeg mener.. Når vedkommende starter dagen med å fyre av ei bombe i regjeringskvartalet i døgnets mest folksomme tidsrom, for så å fra ens ærend ut på en ungdomsleir hvor han plaffer ned den ene etter den andre, hvorav det samlede utkommet blir 77 tapte liv- i tillegg til x-antall lemlestelser, så evner jeg bare ikke å se noen som helst verdi i dennes eksistens.

Nå skal det sies at jeg bestandig har vært- og for alltid vil forbli en ihuget motstander av dødsstraff, -hvilket (paradoksalt nok) også gjelder for tilfellet Breivik. Men dette er rotet i at jeg opplever selve prinsippet, -om at staten skal kunne gå inn å ta liv som forkastelig dobbeltmoralsk, i og med at nettopp det å ta et liv jo er den mest graverende av alle forbrytelser i hht lovverket, og ikke i et blødende hjerte for Breivik, for å si det sånn!

Dessuten ville jeg blitt særs overrasket om det skulle være så mye som et snev av sannhet i disse påstandene hans om at han lider av depresjon, for ikke snakke om at han liksom skal være suisidal. Det som først og fremst slo meg under rettssaken mot ham i 2012, var hvor forbannet intelligent han fremsto. Jeg er vitterlig ingen psykolog, men jeg har nå i det minste vært ute såpass med vinternetter i mitt liv at jeg trygt kan gå ut i fra at en person som fremstår så til de grader slu, utspekulert, kynisk og beregnende, for så å toppe dette med en veltalenhet uten sidestykke, så ER de faktisk enda mer slu, utspekilert, kyniske og beregnende enn de gir inntrykk av.

 

(foto: Simen Askjer / TV2)

 

Om vi går noen år tilbake i tid, til den første runden han hadde mot staten i hht denne isolasjonen, så fremgår det jo klart og tydelig at dette også er en fur som suger til seg lærdom av sine erfaringer fra gang til gang; Vi husker jo alle hvordan han i den første rettsrunden gjorde et gigantisk nummer ut av at han var ‘stuck’ med denne påstått avlegse Playstationmodellen. Nå, derimot, har han utviklet spillet sitt dithen hvor han angivelig til og med skal ha klart å fingere en gråt på et strategisk tidspunkt. At dette i det hele tatt syntes å være en faktor som blir tatt på alvor i hht at han kan snakke sant, er beyond me. Jeg mener.. Jeg kan også fingere en fake gråt, -med tåreflom og hele pakka, som jeg tør påstå kunne lurt hvem som helst. Det er nemlig så enkelt som å la være å blunke i et minutt eller så! – Og om en (mot formodning) ikke skulle klare å få presset ut den nødvendige tåremengden på dette viset, finnes det alltids noe en kan få fingrene på, -det være seg halspastiller, brus/juice, etc, som vil forårsake svie- og rennende øyne uten at en kjeft vil legge merke til det! Gråt/fortvilelse er det eneste følelsesuttrykket jeg VET jeg ville klart å fake uten noen form for skuespilleropplæring what so ever.

Videre, evner jeg, som sagt, heller ikke å oppdrive så mye som et streif av empati for denne mannen om så skulle være at han faktisk snakket sant i dette anliggendet. Når du med vitende og vilje går hen og detaljplanlegger- for så å gjennomfører et draps-spree som avstedkommer med intet mindre enn den minst ærverdige av verdensrekorder i hht antall drepte av en enkeltperson, så er en faktisk nødt til å ta høyde for at livet i etterkant ikke vil være noen dans på roser, for å si det sånn. Men når det er sagt, har vi faktisk en litt finurlig kuriositet i hht dette her, da Breivik, ut i fra et av de aller første avhørene som ble foretatt, -om ikke det aller første- uttrykte overraskelse over at han faktisk var i live. Han antok nemlig at han ville bli henrettet på stedet i det politiet ankom. På bakhrunn av dette, så kan jeg nok i det minste ‘kjøpe’ at han lider under den frihetsberøvelsen han er hensatt til, da han etter alt å dømme ikke later til å ha tatt særlig høde muligheten for å overleve den respektive pågripelsen!

 

Anders Behring Breivik sammen med sin advokat Øystein Storrvik og advokatfullmektig Marte Lindholm. (foto: Tom Rune Orset / TV 2)

 

Og var det opp til meg, ville han heller ikke overlevd den pågripelsen.. Når sant skal sies, kan jeg faktisk ikke fatte og begripe hvorfor ikke de først ankomne av den beredskapstroppen som til slutt klarer å kare seg ut på den øya, for så å bli møtt av synet av et blodbad uten sidestykke, ikke bare plasserte et skudd i panna på fyren der og da. Jeg mener.. Ikke en kjeft ville jo ha reagert om så var! Og med tanke på den utviste feigheten til disse her i forkant av pågripelsen, så syntes jo det å sette en så til de grader bestialsk drapsmaskin ut av spill som det logiske trekket å foreta seg!

Men nå kan det jo i det minste være et håp om at det faktisk ER av det gode at han faktisk ikke endte sine dager på Utøya natt til 23 juli i 2011, dersom så skulle være at han opplever et liv innesperret på isolasjon som en langt verre skjebne enn den døden han later til å ha gått ut i fra han gikk i møte denne dagen..

«Jeg blir behandlet som et dyr! Jeg er tross alt et menneske jeg også» var noe av det Breivik klarte å lire av seg i retten på tirsdag. – Nei, du er ikke et dyr, Anders, for det finnes ikke engang et insekt på denne planeten hvis liv jeg anser som så forbannet lite verdt som ditt..