Juni er måneden høyreekstremismen og den islamske fundamentalismen setter det gjensidige hatet med den påfølgende terrortrusselen mot hverandre på pause, og istedet opptre som et slags tohodet troll med blikket rettet mot sin felles fiende; De homofile. Fra mitt ståsted, er dette månedslange ‘lagskiftet’, eller hva en skal kalle det, umulig å bli klok på. Likeså evner jeg heller ikke å bli klok på hvordan junis særegne trusselbilde formidles igjennom våre informasjonskanaler..

Same procedure as last murder, Jonas.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I det jeg klikker inn på dagens artikkel omhandlende PST og deres stadige oppdateringer i hht det rådende trusselbildet i forbindelse med Pride-markeringene, merker jeg meg at også denne artikkelen har et åpenbart fokus på de høyreekstreme. Selv benevnelsen av Zaniar Matapours bersjerkgang med gevær i Oslo sentrum for to år siden avstedkom uten at den siden han representerer, altså den islamske fundamentalismen som sådan, ble nevnt med et ord. Det eneste som ble nevnt i så henseende, var at dommen i forbindelse med masseskytingen 25.juni 2022 er gitt å skulle bli offentliggjort i juli.

At disse høyreekstremistene utgjør en reell terrortrussel som forsvarer den pressedekning den gis, er hevet over all tvil, så det er ikke HER skoen trykker. Det påfallende her, er imidlertid at den islamske fundamentalismen skulle vært gitt et tilsvarende fokus i dette anliggendet, da disse nærer et like stort hat mot hva Pride står for, liksom de utgjør en tilsvarende risiko for terrorangrep i forbindelse med markeringen.

Greit nok.. Det kan godt være de høyreekstreme leder an på risikofronten hva terrorhandlinger angår i 2024, da en betydelig andel av de ledende islamistene befinner seg i varetektsfengsel. Men om så er, burde dette vitterlig blitt oss fortalt, da dette jo er en gruppe historien vitterlig har vist utgjør en like stor trussel som de på ytre høyre fløy.

Fra mitt ståsted, gir denne overfokuseringen på denne ene av de to grupperingene en nagende fornemmelse at den respektive informasjonen er ilagt føringer for at publikum, -altså deg og meg, skal sitte igjen med intrykket av at det er de høyreekstreme som er de farlige, for med det at den risikoen som følger fundamentalistene blir skjøvet ut av fokus. – Noe som igjen fører til at befolkningen blir mildere stemt i hht den rådende innvandrings- og intergreringspolitikken.

Hvorvidt det faktisk ER så, kan jeg selvsagt ikke påstå, da dette kun er mine refleksjoner ut i fra de data som foreligger. Men uansett om det ligger en agenda bak dette tilnærmet ensidige fokuset på den ene- av de to gruppene som er trolig til å ty til terrorhandlinger i forbindelse med Pride eller ikke, mener jeg like fullt at begge de to grupperingene bør tas med i den informasjonen som blir gitt angående det rådende trusselbildet. Ut i fra det bildet vi nå er blitt servert, vet vi altså at den trusselen som følger de høyreekstreme tas på det fulleste alvor ved at de respektive aktører blir fulgt med argusøyne, samtidig som vi ikke har den ringeste anelse om hva som ev. måtte begrunne at deres ‘counterpart’ ikke syntes å utgjøre noen nevneverdig størrelse i hht det rådende trusselbildet for juni 2024.

Og sist, men så avgjort ikke minst, er det i mine øyne all grunn til å reagere når nyhetsoppslag fremstilles på et vis som peker i retning av ilagte føringer i den ene eller andre retning i det respektive anliggendet, -uansett hva det måtte dreie seg om.

Fraværet fra jobb og skole har økt betraktelig etter pandemien. Økningen er størst for sykefravær grunnet i psykiske/mentale lidelser, men fraværstallene grunnet vanlig luftveissykdom, -altså forkjølelse på godt norsk, har også gått opp.  

Mitt spørsmål i anledning dette her, er hvor stor del av dette her som skyldes reelle ettervirkninger av å ha levd i tilnærmet isolasjon i to år til ende, og hvor stor del som er grunnet i at en stadig større andel av de som utgjør disse tallene har sin tilhørighet i hva jeg refererer til som ‘generasjon skral og skrøpelig’.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Redaktør påberoper seg meningsmonopol!

Som en del av dere sikkert husker, har jo jeg hylt om det helseskadelige ved å tvangsisoleres over tid fra første lock-down, så bekreftelsen på at disse dystre spådommer nå skjer fyllest, var jo ikke annet enn som forventet fra min side.

Samtidig har jeg jo dette problemet i forhold til gitte sannheter, der selv de som er i tråd med egne forhåndsantagelser altså ikke bare kan godtas sånn helt uten videre. Ergo står vi altså ovenfor spørsmålet om vi trygt kan gå ut i fra at C19 -tiltakene (bivirkninger fra vaksinen inkludert) ligger til grunn for den økningen i sykefravær fra jobb og skole som registreres i tiden etter gjenåpningen? -Eller kan det også være andre faktorer som spiller inn her?

At en god del av forklaringen er relatert til pandemien må vel kunne sies å være hevet over all tvil; For det første, er det ikke til å komme utenom at det å være påtvunget en tilnærmet eremittilværelse i to år til ende vil ha en forringende effekt på folks mentale helse. For det andre, har jo, som kjent, vaksinen vist seg å ha hatt sine bivirkninger, for å si det sånn, og for det tredje, har den reduksjonen av overførbare mikroorganismer/smittestoffer vi ble utsatt for grunnet munnbindbruk- og pålagt avstand til andre angivelig hatt en forringende effekt på immunforsvaret.

Ergo er det altså ingen tvil om at pandemien har hatt ringvirkninger på vår mentale- så vel som fysiske helsetilstand.

Men når det er sagt, blir også en stadig større andel av totalen av norske arbeidstakere besatt av de av oss som er født etter 1990.. Og uansett hvor sterkt mitt indre ego måtte ha ønsket at hele elendigheten bare kunne blitt satt på C19 -kontoen i en eneste gigantisk ‘hva var det jeg sa’ -triumf, så kommer jeg bare ikke utenom en nagende mistanke om at noe av forklaringen også finnes her..

For i forbindelse med de angitte tallene som viser det økte sykefraværet fra jobb og skole, så tas det nemlig også til orde for at terskelen vår for å bli hjemme har blitt senket etter pandemien. Og kombinert med at det for lengst er påvist en pågående økning hva astma og allergier angår, for ikke snakke om dette med rygg, nakke og skuldre, så har vi ‘generasjon skral og skrøpelig’ i et nøtteskall;

Vi snakker m.a.o de som har vokst opp i regelrett sterile hjem, blottet for støv, slik at immunforsvaret dermed ikke har blitt utsatt for den dosen ‘dritt’ det trenger for å utvikle seg på forskriftsmessig vis. – Generasjonen som derfor ikke tåler ordinære matvarer grunnet sine glutenintoleranser, laktoseallergier og gud vet hva, samtidig som de er så til de grader asmatiske at de knapt nok puster mellom april og oktober. – Generasjonen som med rette kan sies å være intolerante ovenfor det å leve under jordiske forhold!

Og det stopper jo faktisk ikke her, for videre, har de en fysikk som beviselig er kraftig svekket i hht at en betydelig andel av den tid vi som bare er noen få år eldre enn de var ute og lekte, for så at de var så til de grader polstret og overbeskyttet under den utelek som faktisk ble foretatt at den fysiske utviklingen som er nødvendig for å kunne vokse opp til sterke voksne er blitt betydelig svekket. De sammenligninger som er blitt gjort mellom 11-12 åringer på 50-60 tallet og unger på tilsvarende alder i nyere tid, er intet mindre enn sjokkerende; Dagens unge kommer altså så til de grader til kort ovenfor de tidligere generasjoner innen løp, hopp, styrke, kondisjon.. – You name it, at jeg hadde problemer med å tro det jeg så.

Følgelig, kan jeg altså ikke skjønne annet enn at det faktum at den strømmen bestående av at disse kommer inn- der de tilhørende den gruppen som er født før 1990 renner ut i det de går ut i pensjon, også gjør seg gjeldende på fraværsstatistikken.

Nå innehar ikke jeg den nødvendige ekspertise for å kunne slå fast noen ‘sannheter’ i forhold til dette her, da det eneste kortet jeg har å spille på i så måte, er et utvist talent innenfor dette med å kunne trekke logiske slutninger ut i fra de opplysninger som måtte foreligge (a-la hvis A er slik, og B er sånn, hvilket av de foreliggende alternativ blir da C). Følgelig, kan det altså være at det finnes, for meg, ukjente faktorer som har betydning for de respektive konklusjoner hva denne tematikken angår. Men ikke desto mindre, kommer jeg ikke utenom det særs påfallende faktum at jeg kun kjenner til 4(!) tilfeller av unger som er vokst opp etter at den respektive overbeskyttelsen tok til, der jeg med sikkerhet kan si foreldrene har bestrebet seg på å gi de en oppvekst så tilnærmet sin egen ‘pre 1990’ -barndom som råd er, og disse 4 er de ENESTE av sin generasjon jeg kjenner til som har vært- og er 100% sykdomsfrie i så måte. – Og her kan det også legges til, som et slags sistespikeren i den berømmelige kisten, at ett av disse fire oppvoksende barna på toppen av alt hadde et utgangspunkt som skulle tilsi hun var arvelig belastet i hht allergi!

Jeg mener.. En trenger jo vitterlig ingen ekspertise for å kunne trekke et par rimelig velreflekterte konklusjoner på bakgrunn av slike observasjoner..

Sist fredag ble 16 år gamle Rashid Ali drept i et gjengoppgjør ved Oslo S. Som seg hør og bør når mindreårige stikker hverandre ned, fortrinnsvis i Oslo med spredning utover på det sentrale østlandet der de respektive gjengene har det med å dannes og operere, følger den opprørte debatten hvor omkvedet er unisont; «Her må det handles, og det må handles nå!!» – Hvilket igjen, på sitt sedvanlige vis blir fulgt opp av en strøm av mer eller mindre fåfengte forslag om hva som må gjøres for å bekjempe den respektive ungdomsvolden. Altså kan det allerede nå slås fast at man også denne gang vil debattere  problemet med den hurtig eskalerende ungdoms/gjengvolden i samtlige kanaler uten at en kjeft viser seg å ha ‘baller nok’ til å tre frem å ta til orde for hva som ligger til grunn for dette her..

p

Det geniale ved å gi taliban makten tilbake

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det eneste som kan sies å ha endret seg siden sist gang vi hadde en tilsvarende episode, må være at berøringsvegringen som råder blant de folkevalgte- så vel som hos politiet- og i pressen, syntes enda mer markant enn tidligere. Om så skulle være, er det jo ikke så rart, da man vitterlig begynner å få god erfaring på å tåkelegge det faktum at dette dreier seg om unge med radikal muslimsk bakgrunn etter hvert.

I Sverige måtte det gå så langt som til det voldsinfernoet som altså ble tatt til et helt nytt nivå i fjor høst før det avstedkom med en reell erkjennelse om at denne gruppen av innvandrere/fremmedkulturelle utgjør et problem. Hvor langt det må gå her til lands før man får en tilsvarende noenlunde almen anerkjennelse her til lands. At Norge hele veien har ført en vesentlig mer restriktiv innvandringspolitikk enn Sverige, kan jeg, slik ståa er per d.d, ikke se vil ha stort andre følger enn at veien frem til den totale katastrofen vil bli noen år lenger. For så lenge vi stadig tar imot innvandrere/flyktninger fra land hvor det råder en muslimsk fundamentalisme, som så plasseres innenfor de samme lokaliteter, så vil de øke i antall, samtidig som bostedstettheten i stadig sterkere grad vil føre til at de ulike grupperingene holder seg til sine i egne småsamfunn i samfunnet; Hermetisk lukkede småsamfunn som i kraft av dette vil nære sitt hat mot hhv de motstridende grupperingene- og mot det vestlige samfunn og folk som faktisk har tatt de imot og latt de få ta del av de goder som råder i dette landet. M.a.o tar de den dritten som har herpet deres opprinnelige lokaliteter hit, hvilket så vil spre seg utover og forgifte samfunnet stadig mer i takt med at de respektive befolkningsgrupper øker i antall.

Her er det unektelig også verdt å merke seg at selv om Norge tross alt har ført en relativ restriktiv innvandringspolitikk kontra de øvrige vest-europeiske land slik at det årlige tilskuddet av nyinnflyttere derav blir mindre, har vi til gjengjeld et ditto lavere innbyggertall i utgangspunktet. Følgelig, skal det mindre til for å komme opp i en størrelse av betydning i forhold til en originalbefolkning på skarve 5 mill. enn tilfellet er i land hvor innbyggertallet er det mangedobbelte! 

Videre, kan en ikke regne tilskuddet av fremmedkulturelle, -og da fortrinnsvis muslimer (da det tross alt er her problemet ligger) ut i fra innvandringen alene, da de som allerede er her vitterlig bidrar med sitt i hht at det blant denne befolkningsgruppen fødes flere barn per familie enn hva tilfellet er blant den etniske delen av befolkningen. Når en så kan toppe dette i form av den frie ferdselen som råder mellom Norge og Sverige, så kan jeg ikke skjønne annet enn at den første hjemmesnekrede bomben vil kunne bli kastet inn i en drabantbyblokk når som helst.

Når det er sagt, må det i all ‘fairness’ påpekes at jeg tviler sterkt på at de spådommer som tilsier at vi står ovenfor et ‘Sverige 2.0’ vil skje fyllest. Gjengvolden vil såvisst fortsette å eskallere, for all del, men det er og blir en vesensforskjell på den norske- og den svenske ‘folkesjelen’ i hht dette her med krig- og stridigheter..

Sverige har tross alt ikke så mye som tatt stilling til en eneste konflikt siden Napoleonskrigen. Følgelig, har de altså igjennom hundrevis av år bygget opp et kulturelt fundament rundt dette med å være en 100% nøytral nasjon bestående av et fredens folk. I praksis har dette her imidlertid avstedkommet med en nasjon full av ‘push-overs’. – Et folkeferd bestående av kujoner som ikke engang evnet å velge under 2.verdenskrig, men i stedet lot sympatien drive med i den retning vinden blåste. Etterkrigstiden har så gått med til hhv å utvise den totale tiltaksløshet ovenfor et etterhvert rikholdig antall russiske u-båter som dukket opp langs kystlinjen igjennom størstedelen av 80-tallet, for så å se på at landet innvaderes så til de grader at Muhammed overtok som det vanligste døpenavnet i god tid før årtusenskiftet, før det hele altså kulminerer i et voldsinferno, og Stockholm i realiteten er underlagt kurdisk styre før noen i det hele tatt våger å ymte frempå at de har et problem. Man ser riktignok mye av den samme snillismen her til lands, men i motsetning til broderfolket i øst, har nordmenn en grense for hva vi finner oss i. Videre er det, om så det i utgangspunkltet høres aldri så galt ut, nordmenn som sitter på toppen i Oslos underverden i form av MC -gjengene HA og Bandidos. Følgelig sto selv den angivelig mest voldelige av de gjenger som har operert i Norge, pakistanergjengen Young guns, sjanseløse i hht å ta over tronen i såmåte. Og om så det lyder aldri så fjernt fra den vanlige borgers hverdag, har det som foregår her en langt større betydning enn mannen i gata i det hele tatt vil kunne forestille seg. Ei heller jeg kan på noe vis skilte med noen form for ekspertise innenfor dette her, men det jeg i allefall KAN si, er at kriminalitet, og da fortrinnsvis narkotikaomsetning, er big business. De som leder an på dette markedet, håver dermed inn mest penger, og med mer penger, kommer mer makt. – Og en sådan makt er vi vitterlig langt bedre tjent med ligger hos HA enn hos en eller annen gjeng bestående av IS -sympatisører hvis liv er dedikert til et hat mot det land- og folk som har tatt de imot at det kun sidestilles av det hatet de nærer ovenfor de øvrige radikaliserte muslimske grupperinger, som f.eks Talibanere og Shiamuslimer.

For også å ha en mulighet til å kunne nå inn med alvoret i denne situasjonen til dere som støtter opp om den innvandringspolitikken som føres per d.d, så kan jeg bare be om at dere i det minste tar stilling til følgende;

Det er riktignok mye å sette fingeren på i forhold til innvandrings- og intergreringspolitikken her til lands, men det er dessverre lett å glemme at vitterlig en god del av de som ankommer fra de områder det her er snakk om som oppfyller alt av grunner for å få innvilget opphold og mere til. M.a,o er det ikke slik at de innvilgelser av oppholdstillatelser- og statsborgerskap er overveiende feilaktige. Det er bare så alt for mange i så måte! Og ut i fra de signaler som sendes ut, har jeg et sterkt inntrykk av av at en betydelig andel av disse er grunnet i at det seiles under falsk flagg, hvorpå for slappe kontrollrutiner fører til at så alt for mange kommer unna med det.

Pga at de ‘råtne eplene’ i å måte tar en så alt for stor plass i det store bildet, blir det dessverre så at de som faktisk har fått sine oppholdstillatelser innvilget på høyst rettmessig grunnlag ‘drukner’ i all denne dritten. Følgelig, ender vi dermed med å ‘glemme’ bort den gruppen som domineres av mennesker som har måttet flykte hals over hode fra de respektive regimer. For disse kan det vitterlig ikke være vanskelig å forestille seg hvordan det da må være å brått stå ansikt til ansikt med en de kjenner igjen fra et eller annet verv i regimets tjeneste i hjemlandet! – En som i den respektive terrorens tjeneste er sendt til Norge i deres regi med de nødvendige papirer i bagasjen for å kunne tilrane seg oppholdstillatelse..

Jeg mener.. Om en bryr seg døyten om følgene den fremmedkulturelle innvandringen har for originalbefolkningen her til lands, så bør en i det minste tenke igjennom hvorvidt en setter de som har flyktet fra terror og tortur såpass høyt at de er verdt en innstramning i innvandringspolitikken- og ikke minst mer inngående kontroller hva legitimiteten til de ankomne angår! Her er realiteten nemlig så at en er nødt til å foreta et valg; De som har måttet flykte fra sitt lands religiøse terrorregime, -eller at de som kommer fra krigsområder mer eller mindre skal sidestilles i hht hvilken side de tilhører??

Da har vel jeg fått sagt mitt, mens valget uansett er og blir ditt..

At en person som påberoper seg monopol på sannhet ved å karakterisere sine meningsmotstandere for ‘dumme’ ikke bare besitter en redaktørstilling, men politisk redaktør, på toppen av det hele, skulle strengt tatt ikke latt seg gjøre i en nasjon som er bygget på demokrati og ytringsfrihet. 

Men like forbannet er dette en realitet. I en lederartikkel som er så pinlig barnslig formulert at den er fysisk smertefull å lese, går Nettavisens Erik Stephansen ‘all in’ i hht få påsatt Svein ‘Charter-Svein’ Østvik merkelappen ‘dum’ fordi han står på motsatt side i COVID-19 -anliggende.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Justismordet som får selv Baneheia til å blekne.. 

De av dere som ev. ikke har fått med dere den respektive artikkelen kan lese den ved å klikke

–>> HER <<– 

Da c19 -relaterte anliggende fremdeles er et temmelig betent emneområde, i kraft av at det fremdeles er mye som henger igjen av både forvirring og forblinding i hht den uenighet som bygget på en ren faktafornektelse- og den uenighet som er basert på de faktiske forhold, er det nødvendig å få kartlagt hva den uenigheten Svein Østvik representerte faktisk innebar for at enhver skal kunne være på det rene med hvilken urett Østvik faktisk ble utsatt for. Her ligger det nemlig et graverende angrep på ytringsfriheten som vitterlig bør tas på alvor, uansett hvilken formening en måtte ha i saken som sådan.

For det å f.eks uttrykke uenighet i hvorvidt koronapandemien var en realitet er noe helt annet enn det å være uenig i hvordan det hele ble håndtert. Argumentasjon basert på en benektelse av virusets eksistens, er synonymt med å motsette seg ufravikelige fakta, hvilket det selvsagt må tillates å slå ned på. Men Svein Østvik har aldri gitt uttrykk for annet enn at han var- og er helt på det rene med at verden var rammet av det smittsomme viruset COVID-19, liksom at dette kunne få fatale følger for de som befant seg i de ulike risikogruppene i så måte. Kort oppsummert, har Østvik m.a.o aldri benektet de faktiske forhold knyttet til dette virusutbruddet. Det han uttrykte uenighet i, var utelukkende den politikken som ble ført i forhold til det inntrufne ut i fra de faktiske forhold.

M.a.o delte han mitt syn i det respektive anliggende, som kort oppsummert gikk ut på at en dødlighet på 2% (av de totale antall registrerte smittetilfeller) var for lav til at de graverende restriksjonene vi ble pålagt kunne forsvares. Det hele ble rett og slett vurdert slik at de helsemessige skader (psykiske- så vel som fysiske) som ville avstedkomme disse tiltakene ble antatt å overgå de følger som det ville få å avstå fra å innføre de respektive tiltakene. Denne meningsgruppen er m.a.o basert på de oppgitte data- og faktaopplysninger i samme grad som de som støttet opp under tiltakene, da uenigheten utelukkende går på hvilken side en lander etter å ha vurdert den risiko for alvorlig sykdom og død som avstedkommer de oppgitte data opp i mot de følger som ville avstedkomme de strenge restriksjonene.

Videre har vi den uenigheten som var relatert til dette med å la seg vaksinere.. Hva de av oss som avsto fra å la seg vaksinere angår, ligger  det etter alle solemerker en større grad av individuelle vurderinger bak denne avgjørelsen. Men også her koker det til syvende og sist ned til en vurdering der en ut i fra eget liv og helse vurderte risikoen ved å avstå fra å la seg vaksinere- kontra det en risikerte ved å la seg vaksinere ut i fra de opplysninger som ble oss forelagt. M.a.o finner vi en tilsvarende vesensforskjell hva vaksinespørsmålet angår som den vi var inne på over; Altså at slikt som f.eks å argumentere for at vaksiner generelt er en uting, og den slags overhodet ikke kan sammenlignes med det å avstå fra å la seg vaksinere ut i fra en vurdering der den sykdomsrisiko som kan tilskrives ens egen individuelle helsetilstand veies opp i mot den risiko som foreligger ved å la seg injisere av en vaksine som ikke har gjennomgått standard prosedyre i hht sikkerhet. – Hvilket altså atter igjen innebærer at vurderingen er foretatt ut i fra de faktiske forhold.

Følgelig består Svein Østviks uenighet utelukkende av at hans vektlegging av de faktorene som forelå, -altså de som talte for- og de som talte imot, endte opp med en overvekt på motsatt side enn den Erik Stephansen, i likhet med så mange andre endte opp på.

Det springende punktet her, er altså at den siden Østvik representerer har foretatt sine vurderinger på bakgrunn av de eksakt samme data som den siden som altså anså seg berettiget til å ta monopol på sannheten i c19 -anliggende. Så når denne siden da praktisk talt knebles i form av å utsettes for en reinspikket sjikane, -med myndighetenes fulle velsignelse, er og blir dette et angrep på ytringsfriheten- så vel som tankefriheten som sådan. Jeg mener.. Når en straffes med å bokstavelig talt erklæres persona non grata med alt hva dette innebærer i hht alt fra et totalt bortfall av inntekt- til det å spyttes på på gaten fordi en er av en annen oppfatning enn den styresmaktene har pushet på oss, så er det virkelig galt fatt!

Jeg har forsåvidt en viss forståelse for at folk ofte opptrådte irrasjonelt mens pandemien pågikk, da de i betydelig grad var skremt fra sans og samling. Men at en politisk redaktør anno 2024, hvis stilling er direkte knyttet til et vern av nettopp tanke- og ytringsfriheten går ut på det viset Erik Stephansen har gjort, – hvor det i tillegg til at normaliteten er gjeninntatt har fremkommet flerfoldige faktorer som utelukkende peker i retning av at det faktisk var den ‘gale’ siden som hadde rett, hører bare ingen sted hjemme. «Det finnes ingen vaksine mot dumskap» er parolen Stephansen kverner rundt artikkelen igjennom. – Og det har han jo forsåvidt helt rett i. Han har bare bommet fullstendig i hht hvem som er dåren i dette anliggendet..

Førstkommende mandag er oppgitt tidspunkt hvor vi får svaret på hvorvidt den angivelige rettsstaten Norge har tatt noen som helst lærdom av erfaringene fra Baneheiasaken og Viggo Kristiansen. 

Da skal nemlig gjenopptagelseskommisjonen etter planen ha kommet frem til hvorvidt trippeldrapsdømte Per og Veronica Orderud får sin sak gjenopptatt besvares.. – Hvis dom jeg, i motsetning til i Kristiansens tilfelle, har vært hellig overbevist om er et reinspikket justismord siden den dagen den falt.. 

Vi trenger så visst ingen samtykkelov!

Når sant skal sies, skjønte jeg at dette her bar mot justismord av episke proposjoner allerede i god tid før dommen falt, da hele saken syntes å være omgitt av hva som nærmest blir å beskrive som en slags aura av en utpekt skyldig dom der ekteparet Per og Veronica ville bli stemplet hovedaktører, mens de øvrige to på tiltalebenken, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, var gitt å skulle ha hatt mindre roller.

Nå er det jo utvilsomt de av dere som hhv ikke engang var født- eller var bare barna i 1999, da disse drapene skjedde, men denne saken har vært gjenstand for såpass med omtale opp igjennom årene at jeg allikevel ikke anser det nødvendig å redegjøre for det respektive anliggendet. Men gudene skal vite at dette er en sak jeg vitterlig kunne ha redegjort for i det uendelige. Aldri i mitt liv har jeg gått så til de grader inn i en sak som det jeg hat gjort i forbindelse med denne, -og det burde jo viutterlig si det meste, med tanke på min uovervinnelige trang til å grave og grafse i alt som er av anliggende. Dette innebærer at jeg har lest absolutt alt det er menneskelig mulig å få kloa i, da måten saken ble angrepet på fikk det som var av varselsklokker til å dundre i vei på full styrke fra første stund.

Fra det øyeblikket identiteten til de fire siktede- og senere altså dømte, for drapene på Pers søster, Anne Orderud Paust og hans foreldre Marie og Per Kristian Orderud, ble offentliggjort, ble de respektive artiklene fremlagt på et vis som tilsa at Veronica var bitchen med stor B som fikk sin pusling av en ektemann til å ta livet av hele sin nærmeste familie pga. en tvist ang. arveretten til familiegården.

Det ble aldri lagt skjul på at man ikke hadde den ringeste anelse av hvem som faktisk tok seg inn på kårboligen, og skjøt ned- og drepte de tre natt til pinseaften i 1999. Det hele forbannede dommen er basert på, er en skråsikkerhet på at iallefall NOEN av de fire var delaktig i ugjerningen, og ergo så dømmer man alle fire for medvirkning. Dette her er så i bunn og grunn backet opp av Veronicas søster, Kristin Kirkemo, hvis troverdighet i utgangspunktet ligger på samme borderline ikke-eksisterende nivå som den til Jan-Helge Andersen i den saken som altså skal ramme året etter. Kirkemo var nemlig ganske langt ute på galeien hva bruk av ulovelige substanser angår, og har i den forbindelse faktisk innrømmet ikke å ha hatt den minste snøring på hverken tids- eller hendelsesforløp i tidsrommet da drapene angivelig skal ha blitt planlagt- og våpnene overlevert i forbindelse med et juleselskap snaue halvåret før drapene skjedde.

Allikevel blir hun altså trodd point blank, med den følge at ekteparet altså idømmes max-straffen på 21 års fengsel, mens Kirkemo selv, og hennes eks-kjæreste, Lars Grønnerød, ender opp med dommer på hhv 16- og 19 års fengsel. At det ikke fantes tekniske bevis for å backe opp dette her ‘by a long shot’ skulle dermed ha tilsagt blank frifinnelse for de to antatte hovedpersonene i dette her.

Og da er det vel bare naturlig at det stilles spørsmålstegn rundt hva i granskauen Kirkemo- og Grønnerød så skulle hatt for motiv til å medvirke til en slik handling dersom en fjerner søsterens angivelige økonomiske motiver fra ligningen??

Svaret på det spørsmålet, er imidlertid langt mer enn en i utgangspunktet skulle tro, mens det samtidig kan oppsummeres i et eneste ord;     – Penger.

Her må det også presiseres at det motivet som ble lagt til grunn for å dømme Per og Veronica, -altså den nevnte gårdstvisten, faktisk ansett løst fra Pers side, da han mottok utkastet til en kontrakt som ekteparet var- og hadde all grunn til å være særs godt fornøyd med så sent som et drøyt døgn før skuddene altså faller. – Ergo bortfaller jo hele forbannede motivet! Samtidig er det også verdt å merke seg at det korte tidsrommet mellom ferdigstillelsen av det respektive utkastet- og derav Pers aksept, og drapene, innebærer at det er svært så sannsynlig at det enda ikke var kommet de ansvarlige for øret enda dersom så skulle være at den respektive gårdstvisten var en del av planen i form av at dette vil stå frem som det sannsynlige motivet. I så tilfelle, er det såpass gjennomtenkt og gjennomført profesjonelt at vi dermed sitter igjen med den typen yrkeskriminelle som så absolutt kan tenkes kapable til å kunne gjennomføre et trippeldrap uten å legge igjen så mye som en knekt fingernegl på åstedet. 

Hva jeg imidlertid ikke evner å bli klok på, -hvilket forsåvidt også gjelder for privatetterforsker Tore Sandberg så vel som parets advokater, er at dette kontraktsutkastet av en eller annen grunn ble feid til side i den respektive rettergangen, hvor det fra aktoratets side ble hevdet at gårstvisten slettes ikke var løst! Akkopagnert av drapsofrene Kristian og Marie Orderuds bistandsadvokat sto de steilt på at det fra disses side såvisst ikke var så at tvisten var ansett for avsluttet. MEN, selv om vi så, ‘for the sake of the argument’, ser for oss at det faktisk var så, så er det faktisk fullstendig irrelevant, da det eneste av betydning i dette anliggendet, er at tvisten var ansett løst av PER, -da det kun er hans oppfatning av det hele som avgjør hvorvidt han kan tenmkes å ha et drapsmotiv eller ei!

Uten at jeg selvsagt kan si noe sikkert i hht motivet for dette her, så ville jeg nå i det minste ha kunnet satt en god slump penger på at det var grunnet i at det ble ansett for nødvendig å få ‘pinnet’ dette her på noen.. Men som sagt, dette er selvsagt kun mine, subjektidetve spekulasjoner basert på de foreliggende forhold.

Når det er sagt, blir imidlertid ikke denne mistanken svekket, for å si det sånn, når det i de påfølgende årene har kommet meg for øret at ryktene i underverden er fullstendig entydige i hht at det hele er politisk motivert, og herav en fullføring av de to attentatforsøk som allerede var forsøkt utført mot Anne Orderud Paust og hennes da allerede avdøde ektemann, Per Paust. Videre er det jo ingen statshemmelighet at er det noe en som er avhengig av substanser trenger mer enn noe annet, så er det penger, -og de er jo likeså ofte villige til å gjøre det meste for å skaffe de.. Videre, er omkvedet at de angitte bakmennene er av den typen man vegrer seg for å krysse, for å si det sånn, så om en ikke kan ta dette her for faktaopplysninger, så er det jo vitterlig ikke til å komme utenom at et slikt scenario utløser et skred av puslebiter som faller på plass..

Men ikke desto mindre er altså dette kun for spekulasjoner å regne, da iallefall ikke jeg kan skilte med noe håndfast å backe det opp med. Det jeg imidlertid KAN si med den samme grad av sikkerhet her- som i Baneheiasaken, er at jeg anser det regelrett umulig for en som aldri har begått lovbrudd tidligere å gå inn og utføre et trippeldrap uten å legge igjen en tøddel av tekniske bevis. Og når man i tillegg kan eliminere motivet, for så å toppe det hele med de DNA -funn som nå kan legges til som ‘the frosting of the cake’, så holder det faktisk i lange baner for meg i hht å kunne erklære dette for et heidundrende justismord av en slik magnitude at det får selv Viggo-bruduljen til å blekne i forhold..

I det jeg sitter å gjør min research for hva som er tiltenkt et innlegg om bakgrunnen for det stadig økende omfanget av voldelige sammenstøt mellom de beryktede innvandrergjengene, kommer jeg brått over svaret på det spørsmålet som har ridd meg- og mange med meg siden NATO trakk sine styrker ut av Afghanistan, og dermed gav Taliban fritt leide til å gjeninnta makten i landet: 

HVORFOR!??

Med gjensidig hat for en felles agenda

Som forutsett av enhver idiot med en IQ som overgår de 42 poengene som visstnok skal kreves for å kunne åpne en dør, skred talibanerne bokstavelig talt umiddelbart til verket i hht å gjeninnta makten i Afghanistan fra det øyeblikket flyet med de siste troppene av allierte lettet fra flyplassen. Slik dette fremstår, er den respektive tilbaketrekkingen dermed fullstendig ubegripelig:

Ved å praktisk talt tilbakelevere styringen av landet til Taliban på et sølvfat, elimineres jo alt som er oppnådd ved å utkjempe denne krigen; Nemlig å knekke det regimet som huset terroristorganisasjonen Al-Quida, som jo, under ledelse av den famøse Osama Bin Laden, sto bak flybombingene av hhv tvillingtårnene og Pentagon i 2001, etterfulgt av flere andre grusomme terroraksjoner. Fra mitt- så vel som de fleste andre vestlige innbyggeres ståsted, var det som om de regelrett pisset på gravene til de som hadde ofret livet i denne krigen, samt at de like gjerne kunne ha skutt de mange etterlatte afghanerne som hadde bistått de selv. Kort oppsummert, satt en igjen som spørsmålstegn, da dette her jo fremsto som en regelrett selvdestruktiv tilrettelegging for en ny oppblomstring av vestlige angrep fra den kanten..

Men realiteten er at dette her visst faen ikke var mye selvdestruktivt. Når sant skal sies, var vel det å tilbakeføre makten til Taliban like genialt som det var kynisk, sett med vestlige øyne; Kynisk fordi de etterlatte afghanske støttespillerne, kvinnene, og forsåvidt hele sivilbefolkningen som sådan bare blir overgitt til sin egen særs ublide skjebne. – Genialt fordi verdensordenen har endret seg slik at Taliban faktisk gjør jobben for oss i hht den respektive ‘krigen mot terror’ slik ståa er i dag.

Greia er altså som følger:

IS og Taliban er jo i utgangspunktet ‘same shit, different names’. Begge er muslimske fundamentalister/ekstremister som har satt seg fore å skape en stat som styres av den mest ekstreme- og herav mest brutale tolkningen av Sharia. Begge organisasjoner er også sunnimuslimske. Men der alt tilsynelatende later til å være duket for brorskap, forbrødring og felles mål om å få bombet hele vesten hit og til helvete, er realiteten det stikk motsatte; De hater hverandre like intenst som deres felles hat for det vestlige, -hvis splid oppsto rundt 2015.

Om vi begynner ved begynnelsen, -hvilket vil si Taliban, så kom de for alvor på banen i kjølvannet av av den afghanske borgerkrigen tidlig på 90 -tallet. Organisasjonen besto i utgangspunktet av krigerske menn som hadde måttet rømme landet, og hadde utviklet en stadig sterkere aversjon mot det styret som ble satt inn i det de russiske styrkene trakk seg ut, liksom mot vesten, -fortrinnsvis USA, som hadde bistått de i hht å innta denne makten. Grunnet denne misnøyen mot vesten, som slettes ikke avtar etterhvert som disse landflyktige vender nesen hjemover igjen, for så at organisasjonen deres formelig eksploderer så til de grader i størrelse og styrke at de tilriver seg makten i landet, så bistår de til fulle den underorganisasjonen, om en kan kalle den det, hvis overordnede hensikt er å gå til angrep mot vestlige mål; Nemlig Al-Quida, -som under ledelse av Saudi-Araberen Osama bin-Laden, altså gjennomfører det ultimate terrorangrepet den 11 september i 2001.

Følgelig, ansees altså dette her som et angrep på USA som sådan, hvilket jo er synonymt med et angrep på hele NATO -kostebinderiet, som dermed drar ens ærend ned for å hhv finne Osama Bin-Laden, -død eller levende, og å knekke regimet han og hans terroristorganisasjon har fått operere under. Vi har nå fått bildet av denne dødelige duoen Taliban og Al Quida som en enhet bestående av sunnimuslimsk ekstremisme på steroider med et altoverskyggende hat mot vesten. Det imidlertid de færreste av oss har hatt den ringeste anelse om, er at det er vesensforskjell på disse to grupperingene:

For det har seg nemlig så at Taliban ‘kun’ tar seg mål av å gjøre sitt eget rike til den islamistiske stat de har satt seg mål av å styre, så ser Al Quida større på det. – Mye større; Her tenker man nemlig en islamistisk stat av globale proposjoner!

Og oppe i dette her, så faller det seg vel naturlig å spørre om hvor IS (Islamic State) befant seg oppe i dette her..

Vel.. Om du ikke husker de nevnt en gang, så har det sin naturlige forklaring; De fantes ikke enda.

Det tok jo vitterlig ikke stort mer enn et kvarters tid før de første styrkene braste inn i Afghanistan med brask og bram før det vedtas at Talibanernes Afghanistan så visst ikke var den eneste som måtte kvekkes i denne såkalte ‘krigen mot terror’. For her i denne ‘ondskapens akse’ har vi også Irak, som den gang var ledet av den tyranniske diktatoren Saddam Hussein. Hans regime delte så avgjort talibanernes agg mot vesten generelt og USA spesielt, og når det blir gitt at det lå et angrep med kjemiske våpen herifra var saken biff; Vi slo like greit to fluer i en smekk (- hvilket altså var opptakten til at Hussein hhv dømmes til døden, for så at straffen gjennomføres i løpet av forsvinnende kort tid).

I kjølvannet av dette her, så dukker en opprinnelig jordaner ved navn Abu Musab al-Zarqawi opp på arenaen i Irak. – Hvilket er mannen som grunnla Islamic State. – Altså IS.

Tro det eller ei, men IS er faktisk enda mer ekstreme i sin tolkning av de religiøse skrifter, og herav den såkalte ‘Sharia-loven’. I det herrens (u)år 2014, mens denne organisasjonen ble dannet, for så å ta fatt på klatreturen mot maktens tinde i Irak, så får denne fremveksten en ytterligere boost i form av at det strømmer på med talibanere som slutter seg til deres tropper i stedet, grunnet en eskalerende misnøye med lederskapet til Mullah Oman. Og om det ikke var mer enn galt nok, sett med vestlige øyne, at vi nå hadde fått en ny terroristorganisasjon å hanskes med som var enda mer ekstrem enn talibanerne, så skulle det fort vise seg at også de, i likhet med Al Quida, tar sikte på en islamistisk fundamentalistisk stat av globale proposjoner. – Hvilket er langt mer alvorlig, da sistnevnte tross alt bare er en liten drittgruppering i forhold til det monstret som nå vokser frem i høyhastighet!

Som følge av talibanernes stadig økende misnøye med lederstilen til Mullah Omar, eskalerer så antallet utbrytere i hastigheter, med den følge at IS dermed vokser seg stadig sterkere- parallelt med at Taliban svekkes. – Og det er her det skjærer seg mellom de to ekstremistorganisasjonene. En trenger jo vitterlig ingen doktorgrad på emnet for å være på det rene med at den flukten som talibanerne nå opplever, for så at disse avhopperne tas i mot av IS med åpne armer, flagg og faner så snart de krysser grensen til Irak, faller i særdeles dårlig jord. – Og verre skal det bli! For disse kommende Talibanutbryterne skal nemlig snart ha boostet IS til et nivå der organisasjonen faktisk kan danne en sidegruppe, ISIS-K (hvorvidt denne har en norsk oversettelse må jeg rett og slett ærlig innrømme jeg er for lat til å ta meg brydderiet med å finne ut av, da jeg ikke kan se at det spiller noen rolle). Dermed har vi brått et scenario der moderorganisasjonen, altså IS (-eller ISIS, som er den engelske betegnelsen jeg faktisk er mest vant til å forholde meg til) holder frem med å fokusere faenskapen sin mot vestelige mål, mens de nå altså har kunnet dedikere den nevnte sidegruppen til å jobbe mot en maktovertagelse av hhv Afghanistan og Pakistan. 

Og om forholdet mellom Taliban og IS allerede var nådd erkefientlig pga. avhoppingen fra førstnevnte til sistnevnte, tas hatet til et helt nytt nivå i det ISIS-K skrider til verket i hht at også Afghanistan er tenkt å underlegges deres tiltenkte globale helvetesstat.

Dermed har brått hele verdenssituasjonen slått kolbøtte! For nå er altså situasjonen den at vi på den ene siden har et Taliban som i seg selv ikke utgjør noe problem for vesten i det hele tatt, da disse overhodet ikke har noen ambisjoner om å ta faenskapen sin så mye som en meter utenfor Afghanistans grenser, mens vi på den andre har en ny, og enda ondere gruppering som attpåtil har ambisjoner om å underlegge seg et imperie i global skala. Og om ikke det var nok, så har de altså på toppen av det hele i utgangspunktet utnevnt vesten som erkefiende nummer en.

Når utviklingen dermed går så at Taliban ender med å overta den respektive førsteplassen som terrorens målskive, hadde vi altså brått et scenario hvor det å holde talibanerne i kne var det minst fordelaktige som tenkes kan m.h.t de vestlige interesser. For nå var de brått blitt transformert til det ideelle våpenet for å holde IS i eget verdenshjørne! Og om så Taliban har fått seg et solid skudd for baugen i hht at de både er blitt ‘rævkjørt’ av NATO i år til ende i tillegg til den omfattende lekkasjen av folk til IS, så har den systematiserte rekrutteringen bidratt godt til at situasjonen i de afghanske rekker ikke er verre enn at de med NATO ute av håret brått ble å kreve langt mer ressurser å få tatt rotta på enn de var i utgangspunktet. Følgelig har altså Taliban mer enn nok med å forsvare sine territorier mot IS til at det kan finnes rom for å støtte flere terroristorganisasjoner a-la Al Quida, mens IS later til å ha sett seg nødt til å sette såpass med ressurser inn på å nedkjempe de rådende regimer i egen omegn til at de får satt nevneverdige skyts inn mot våre breddegrader. Og jo lenger de kan holdes opptatt med å terrorisere hverandre istedet for oss andre, jo bedre er det jo, om en ser på det utelukkende ut i fra egne interesser.

Fra mitt ståsted, er det jo ikke til å komme utenom at den kynismen som ble utvist ved bare å pakke og dra, slik at de afghanske støttespillerne ble overlatt til seg selv, med alt av grufullheter dette innebærer, var en fullblods psykopat verdig. De ble tross alt bare etterlatt uten at det ble løftet en finger i hht å sikre deres sikkerhet, da mange kun fikk noen skarve timer på seg til å komme seg ut av landet før talibanerne kom trampende inn i byen. Like forbannet er det altså ikke til å komme utenom at det etter alt å dømme dreier seg om en genial kynisme, utført av militære som, tross alt, har fått prentet inn et mind-set som går på at de skal tjene eget land/NATO’s interesser. Og etter at IS kom på banen, er og blir disse interesser så avgjort best tjent med at våre to fiendlige islamistgrupper innfrir gjennom sitt fiendskap til hverandre. – Dermed fikk vi altså hele situasjonen snudd på hodet i form av at det ville være hinsides selvdestruktivt å ‘slanke’ Talibans styrker ytterligere nå som de ble nødvendige for at IS, med sine globale intensjoner, er avhengig av å iverksette det de har av ressurser til den respektive krigingen i eget verdenshjørne. Og når IS da overtar nedkjempelsen av Taliban, med alt hva det koster av liv og verdier, så blir det jo, sett med vestlige øyne, en vinn-vinn -situasjon.

Hvorvidt dette her er etisk forsvalig, kan selvsagt diskuteres, men her har vi i det minste en, iallefall i mine øyne, svært så plausibel forklaring på den i utgangspunktet uforklarlige tilbaketrekkingen fra Afghanistan.

I Norge, så vel som i brorparten av verden forøvrig, er de to grupperinger som nærer det aller største hatet mot hverandre høyreekstreme/kristenkonservative og islamister. 

Like forbannet, er det disse to grupperinger som holder PST- og deres søsterorganisasjoner/enheter verden over i ånde m.h.t terrorbekjempelse i disse Pride-tider. 

La den få synke inn før du fortsetter..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Et fåfengt krav om utlevering

Det sier jo unektelig alt om den kollektive galskap som har rammet menneskeheten når de to grupperingene som hater hverandre aller mest; Altså de høyreekstreme og islamistene, er identiske med de tre grupperingene som fremdeles, i det herrens år 2024, fremdeles står standfast i den tid det var legitimt å sette seg til døms over andre menneskers valg av livsstil.

Som et slags årlig paradoks, inntrer altså en uutalt våpenhvile mellom de to sidene, da det gjensidige hatet de nærer ovenfor de homofile er det eneste som har det i seg å kunne endre fokuset deres vekk fra det gjensidige hatet mot hverandre.

Som kronen på verket, medfører så den terrortrusselen som avstedkommer fra begge ekstremistgrupperinger at det i all sin gru fremkommer hva som ligger til grunn for at de respektive grupperinger også har det til felles at de er de mest fryktede og forraktede av befolkningen forøvrig. Hvert eneste år meldes det fra PST om aksjoner rettet inn mot vekselsvis høyreekstreme a-la Anders Behring Breivik -style- og islamister helt ned i 12-årsalderen som ansees å utgjøre en fare for folks sikkerhet i forbindelse med de ulike Pridemarkeringene som avholdes i løpet av junimåned.

Jeg mener.. Ironien kunne jo umulig vært mer komplett!

Her kjøres det m.a.o på i gjensidig hat mot et felles fullstendig forkvaklet mål der de på begge sider står for den største ødeleggelsen/motarbeidelsen i hht samfunnets aksept for det fremmedkulturelle på den ene siden- og en strammere innvandringspolitikk på den andre. – Og dette her får altså utspille seg år etter år uten at en kjeft later til å ha oppfattet den forkvaklede ironien!

Når det er sagt, kan en vel ikke si annet enn at det gjensidige hatet som råder mellom de to grupperinger som faktisk anser seg berettiget til å ønske de som ønsker folk til livs av den absurde grunn at de velger en annen livsstil enn de selv, er av det gode.. Det må tross alt være langt enklere å bekjempe to stridende parter enn det ville vært å bekjempe utysket dersom de hadde innehatt den nødvendige mentale kapasitet for å se at de faktisk er to alen av samme stykke.

Ergo er det vel ikke annet å si i sakens anledning enn lenge leve ironien! – Måtte den til syvende og sist besørge at dere får utryddet hverandre..

,

Nyheten om at 21 åringen som er siktet for å stå bak skytingen på Grønland i Oslo den 28. april, der en person ble alvorlig skadet, ikke viser tegn til å ville returnere fra Irak av egen fri vilje, hvor han har oppholdt seg siden voldsepisoden fant sted, kom vel bortimot like overraskende som at julaften vil falle på den 24.desember. Når sant skal sies, evner jeg faktisk ikke engang å se poenget i å bruke tid og ressurser på forsøke. Men om jeg så aldri så mye kommer til kort i dette anliggende, vil jeg i det minste kunne bidra både politiet og mannens forsvarer, Olle Nohlin, i hht å besvare det spørsmålet de etter sigende brenner inne med på begge sider; Nemlig hvorfor det voldelige utysket viser en slik vrangvillighet m.h.t å etterfølge politiets anmodning.. 

Kjære Arfan Bhatti..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er det imidlertid også en 20 åring som er siktet i dette anliggendet i tillegg til den nevnte 21 åringen, hvorav begge ikke bare rakk å rømme landet, -men å komme seg ut av hele forbannede Schengen, etter å ha fyrt av skudd i landets mest befolkede område. Jeg kan jo ikke si annet enn å stusse litt over hvordan dette kan la seg gjøre, da jeg ikke kan skjønne annet enn at identiteten til de to må ha blitt gjort kjent for politiet allerede i god tid før de ankom åstedet. Slik saken fremstår, så skal det jo så langt i fra ha manglet vitner, for å si det sånn, da det både skal ha befunnet seg folk både utenfor- og inne i det respektive lokalet, i tillegg til stedets servitører, så det er dermed all grunn til å gå ut i fra at det var personer blant disse tilstedeværende som kjente til de to gjerningsmennenes identitet. – Og i det alarmen går i et Schengen-landar det vitterlig ikke lange tiden før den går i de resterende, da det tross alt foreligger så vidtgående samarbeidsavtaler i hht politiarbeid som det vel lar seg gjøre å få blitt i så henseende. Men for all del.. Når selv jeg trolig ville klart å skaffe til veie et rimelig greit falsk pass, så må jo dette være ren plankekjøring for de her mennesketypene. Dersom de i tillegg har foretatt en viss planlegging, og derav har sørget for å kunne iføre seg en forkledning umiddelbart etter ugjerningen, så har vi vel muligens noe av forklaringen, men dette til tross, kommer jeg bare ikke utenom at det må ha vært en reinspikket totalkollaps i ett eller annet ledd her for at noe sånt skal kunne gjennomføres.

Ikke desto mindre, bekreftes det altså at eldstemann av de to la flukten til Irak, hvor han altså, overhodet ikke overraskende, fremdeles befinner seg, til tross for politiets angivelige forsøk på å få overtalt ham til å dra tilbake til kongeriket for å gjøre rett for seg. – Og når det utvises en sådan vrangvillighet, så kan politiet nå bekrefte at da ser de seg rett og slett nødt til å gå ut med en internasjonal etterlysning! Hvorfor det etter sigende ikke later til å bli løftet så mye som en finger for å få fatt i den medsiktede 20-åringen, -som de bekrefter ikke engang er etterlyst, måtte så gudene vite. Om så de ikke har klart å spore opp hans lokalitet, ville jeg faktisk ha satt en svært så anseelig pengesum på at han gikk for det samme reisemålet som kompisen, og dersom dette mot formodning skulle vise seg ikke å stemme, er uansett søksområdet begrenset til de landområder som går for den samme muslimske forgreiningen som Irak! Og med tanke på hvordan de ulike fundamentalistiske forgreiningene som råder der nede er like hatske ovenfor hverandre som ovenfor vesten, så kreves det jo ikke akkurat noen Sherlock Holmes for å kunne anslå et slikt scenario for forsvinnende lite sannsynlig..

Men for all del.. Vi driter rett og slett i den her guttungen for ‘the time being’, og heller sørge for å få besvart det store spørsmålet hvor selv 21 åringens forsvarer altså kan meddele at han er svar skyldig; Nemlig hva som er grunnen til at hans klient etter alle solemerker driter langflatt i å etterkomme politiets anmodning om å forlate moderlandets ørkensand og jallarop til fordel for fødelandet!?

Kort og konsist fortalt, mr. Nohlin, så er all verdens etterlysninger, krav om utleveringer og hva det ellers måtte være, – om så gjøres over Interpool eller whatever, være fullstendig fåfengt i så måte. Her vil sikkert noen argumentere med at vi tross alt fikk Bhatti utlevert fra Pakistan, men det å forholde seg til dette landet, er faktisk noe ganske annet enn å deale med Irak.. En ting er at det faktisk er sterke liberale krefter som pusher på i Pakistan. En må ikke glemme at dette er et land som for lengst har kunnet skilte med sin første kvinnelige president! Det er riktignok mer enn nok av de som holder igjen på utviklingen i de mer rurale områder, men i byene har de faktisk for lengst kommet dithen hvor det er helt ‘innafor’ for kvinner å droppe både burkaen og ta del i både samfunns- og yrkesliv. Irak derimot.. -Not so much, for å si det sånn.. Og det blir jo vitterlig ikke noe økning av odds for å møte noe goodwill fra den kanten når vi legger til at Norge var like delaktig i NATOs angrep på dette landet som samtlige av de øvrige nasjonene i forsvarsalliansen i den såkalte ‘krigen mot terror’ i kjølvannet av 9/11 -.angrepet. Riktignok var det en god del irakere som støttet helhjertet opp om den friheten som ble utlovet ved ‘knertingen’ av tyrannen Saddam Hussein, men når den enes død i stedet skulle bli IS brød, så vil jeg vel gå så langt som til å hevde at det å forsøke seg på en utlevering av en av landets egne statsborgere til Norge er fullstendig fåfengt. Om det så utstedes all verdens internasjonale etterlysninger er dette noe de irakiske styresmakter gir flatt faen i, for å si det rett ut. Og når det på toppen av det hele dreier seg om to unge menn som, ved å foreta vold- og terrorhandlinger i dette vestlige utysket faktisk har tjent Allah på det mest forbilledlige vis, så er et liv i frihet i Irak like sikkert som Amen i kirken, -eller i denne forbindelse blir det vel snarere som ‘Allahu akbar’ i moskeen, for de unge rømlingene. Når dette livet i tillegg vil leves med all den forkvaklede ære som det rådende mind-settet kan oppdrive, så er årsaken til at han/de velger å bli værende der nede helt enkelt at de anser dette alternativet for langt å foretrekke fremfor rettergang med påfølgende frihetsberøvelse i x-antall år i Norge.

I det nyheten om at den kjente NRK-profilen Petter Nome har ‘tatt kvelden’, med alt det et kjendisdødsfall fører med seg, faller i samme momentet som det blir gjort kjent at artist Ingrid Bjørnov har blitt beæret med st.Olavs -orden for lang og tro tjeneste innen musikk og underholdning, slår paradokset meg; Det er, praktisk talt uten unntak, de vi trenger desidert minst som opphøyes til  helter! Hvor i granskauen skjente verden så til de grader ut over sidelinjen at sånt som en nullpoenger i Eurovision utkledt i et sjeletytkostyme kvalifiserer en til alt fra statuer til storslåtte statsfinansierte begravelser, mens sånt som f.eks å foreta reinspikkede medisinske mirakeloperasjoner- eller redde både folk og fe ut fra flammeinferno uten tanke på egen sikkerhet er uaktuelle for både statuer og ærespriser i beste sendetid?? 

Hva var det jeg sa!? 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For all del.. Dette har ingen ting å gjøre med den faglige dyktigheten som disse adlede og dyrkede hhv har utvist/utviser. Jeg har overhodet ingen problemer med å se folk som f.eks Jahn Teigen, Arve Opsahl, -eller Ingrid Bjørnovs betydning for norsk kultur og underholdning generelt og innen sine respektive bransjer spesielt. Det er ikke HER skoen trykker. Det jeg imidlertid har problemer med å svelge i så måte, er hvordan- og på hvilket grunnlag utvelgelsen av de som blir gjenstand for heltedyrkelse i dagens samfunn foretas. Denne persondyrkelsen som per i dag nær sagt udelt blir de som har/har hatt sitt virke i en eller annen gren innenfor underholdningsbransjen der de eksponeres for et stort publikum.

Jobben deres er rett og slett å syntes og høres i en positiv kontekst, hvilket så fører til at en stor del av befolkningen har betydelig kjennskap til deres liv og virke. De blir m.a.o gjenkjent av folk grunnet at de har et yrke som synliggjør de.

Nå vil jeg absolutt ikke avfeie underholdning som verdiløst, men ikke desto mindre kommer en ei heller utenom at denne verdien så langt i fra er livsnødvendig, og blir dermed det første som kastes på båten den dagen katastrofen, i en eller annen form, og vi brutalt ‘pælmes’ back to the basics der tilværelsen dreier seg om å overleve.

Av en eller annen. for meg, ubegripelig grunn, syntes en nasjonal unntakstilstand her på berget å være et fullstendig utenkelig konsept, når en faktisk ikke må lenger tilbake i tid enn det som ligger innenfor den menneskelige levealder siden det var full krig med alt fra bomber og granater til matrasjoneringer. Følgelig er det fremdeles gjenlevende blant de som, gjennom sin krigsinnsats, har æren for at du og jeg sitter her i dag og velter oss i den velferd som tilfaller borgerne av et av verdens aller rikeste land, kjemisk renset for alt av redsel for at fare kan oppstå ut av det blå. Av de talløse heroiske stunt utført av nordmenn som i betydelig grad bidro til de alliertes seier over nazistene i sin tid, kan nevnes slikt som f.eks tungsvannsaksjonen, kokken som fyrte av kanonskuddet rett i ‘trynet’ på Blucher, hver og en av de som muliggjorde kommunikasjon med britene ved å gå kanossagang med kryptiske frem og tilbake over svenskegrensen, de som evnet å kvekke selv de mest intrikate av kodede beskjeder, etc, etc. – De som igjen og igjen og atter igjen utførte sine bragder med en cyanidkapsel på lur bak jekslene for umiddelbart å kunne ‘legge på røret’ dersom de skulle bli tatt..

Ikke sånn å forstå at det ikke er nok av heltedåder i fredstid også! Hver eneste dag utføres det medisinske mirakler i form av alt fra stjernekirurgi ut av denne verden, kreftkurer der folk reddes mot alle odds, osv, osv. Videre har vi de brannmenn som uten å nøle går inn og redder folk og dyr fra det mest groteske av flammeinferno, for ikke snakke om de mange sivilister som utfører de mest halsbrekkende stunt der krisen har oppstått, som f.eks de som overmannet Zaniar Matapour under masseskytingen i Oslo, og de som fullstendig ubeskyttet- og ikke minst utrent, dro ens ærend ut for å plukke unger opp av vannet under 22. juli massakeren..

Ei heller skal glemmes de som står for matvareproduksjonen! Uten fiskerne som drar ut på sine halsbrekkende havsferder ville det brått blitt et greit matvareproblem utover vinteren her på berget den dagen det ikke lenger bare er å importere etter eget forgodtbefinnende, med vår begrensede sesong for å kunne nyte av markens grøde!

Og slik kunne jeg vel ha fortsatt en god stund til, for å si det sånn.. For det finnes en god del mennesker i blant oss som rett og slett ofrer- og bidrar til fellesskapets overlevelser, -og dette tidvis igjennom å utføre de reneste mirakeldåder. I den forbindelse er det altså jeg for mitt bare liv ikke evner å se hvordan slikt som at Rolv Wesenlunds bidrag i rollen som Fleksnes avstedkommer alskens minnestatuer og erklært legendestatus mens slikt som f.eks det å ha vært en pionér innen kreftbehandling forbigår uten så mye som en notis. – At Teigens arv bestående av karaoke- og allsangslagere som Mil etter mil og min første kjærlighet kvalifiserer til statuer så vel som en statlig begravelse som direktesendes på riksdekkende fjærnsyn, mens sånt som å redde et utall unger opp av vannet i et regelrett kuleregn ikke engang kvaler til å bli oppført ved navn på en eller annen minnesoppføring. – Og dette her er tross alt de innen kjendis-Norge som har vunnet sin status igjennom en faglig dyktighet!

Om vi så enda har til gode å få en statue av en av disse såkalte influencerne, så er det like forbannet så at det å fremstå som regelrett mindre begavet på riksdekkende TV ofte er nøkkelen til en persondyrkelse uten sidestykke. – Og her er det ikke lenger bare snakk om en vurdering av ulike bransjers nytteverdier, men om det å ikke bidra med noe av verdi what so ever! Hvordan disse, hvis bidrag kun er å spre gift, like forbannet blir gjenstand for en reinspikket heltedyrkelse, -.og her snakker vi satt opp mot hvem som helst av oss som bidrar med noe relativt matnyttig, er hinsides min fatteevne. Hvor blåst må det ikke ha blitt i hht sånt som verdsetting av input når dagens ungdom, som vitterlig er sulteforet på input i hht hvordan overleve utenfor den kongkongen de er vokst opp i, klikker inn for å lære å oversminke seg som Martine Lunde fremfor slikt som hvordan en utfører førstehjelp, eller basic selvforsvar dersom en skulle utsettes for et overfall!?

Nei, fuck alt som bidrar til vekst og opprettholdelse av oss som samfunn, redding av liv, innsikt og dybde i menneskesinnet, naturen og den verden vi lever i, og i det hele tatt til fordel for å gi Isabel Raad ytterligere narsissistisk forsyning i form av å klikke inn på info omhandlende siste veskekjøp eller hvor mange tusen hun har svidd av i Dubai den siste uken. – Om du da ikke heller foretrekker Christian Brenhovds hinsidige overfladiskhet og allmennkunnskap så smertefullt mangelfull at jeg vil påstå det er godt over grensen til hva som burde vurderes i hht dette med beslutningsdyktighet..

Galskapen lenge leve, – for det er tydeligvis den som skal bli menneskehetens bane!

Til min bestyrtelse har altså dette med en såkalt ‘samtykkelov’ i forbindelse med seksuelle samkvem atter igjen blitt satt på agendaen, -med den følge at jeg atter igjen er pokka nødt til å ta til motmæle mot galskapen.. 

(- Og det burde jo vitterlig si sitt om hvor forbannet gal verden faktisk har blitt når JEG trer frem som ‘the voice of reason¨’..)

Illusjonen av et miljøvern!

«Vi må ha en samtykkelov nå!!» hyler justisminister Emilie Enger Mehl, for så at de, i mine øyne, så alt for tallrike regelryttene over det ganske land responderer resolutt med et rungende «JA, DET MÅ VI!!!»

Når sant skal sies, burde jeg jo vitterlig se den her komme etter at vi, for noen måneder tilbake, fikk den omdiskuterte frifinnelsen i gruppevoldtektssaken i Bergen, for så at danskenes evaluering av sine tre år med et sådant lovverk kommer inn fra venstre og fyrer oppunder det hele. – Og som om ikke dette var mer enn nok til å fyre opp under et sådant krav atter igjen, så har vi en svensk statistikk, – hvis ‘samtykkelov’ strekker seg så langt tilbake som til 2017, som i utgangspunktet gir et før- og etterbilde i hht innføringen av dette her som det er det reneste manna fra himmelen.

MEN..

Og her snakker vi beklageligvis et ‘men’ av gastronomiske proposjoner..

Altså.. Intet ville jo vært bedre enn om et slikt lovvedtak virkelig hadde hatt en slik tett innpå mirakuløs nedgang på antallet voldtekter som det fremgår ut i fra de innkomne tallene fra broderfolket i øst. Og her kan vi vel også like greid adressere det spm. som er nødt til å komme i hht dette med at tallenes tale burde være ubestridelig. – ikke Hvilket de også er! Fra mitt ståsted, er det ikke den minste grunn til å betvile at de tall som fremgår av de svenske målingene er så korrekte de kan få blitt. Det er nemlig ikke ved tallene som sådan at skoen trykker, men at det tilsynelatende ikke er en kjeft som later til så mye som å pirke med en lillefingernegl i denne blankpolerte overflaten som her blir lagt frem for oss. Konseptet ‘kritisk blikk’, da alt så langt i fra er gitt å være slik det fremstår ved første øyekast, later til å være både styresmakter og det meste av pressen fullstendig fremmed i dette anliggendet..

For det første, er enhver statistikk fullstendig irrelevant i hht hva som må sies å være selve fundamentet for min aversjon ovenfor en lov som innebærer at enhver seksualakt der det ikke kan vises til å foreligge et klart og tydelig samtykke fra begge parter (- hvilket i realiteten selvsagt vil si fra kvinnen der det dreier seg om en hetroseksuell relasjon, -hvilket jo vil si det store flertallet av tilfelle), automatisk blir for en voldtekt å regne. Her påpekes det så fint at man selvsagt vil operere med de samme krav til bevisbyrde som jo står og gjelder i straffesaker.

Hvordan det skal kunne la seg gjøre å forene et sådant krav om innhentet samtykke skal kunne la seg forene med en rettergang etter de strafferettslige krav til bevisbyrde, er ‘beyond me¨.

I strafferetten har vi jo dette særskilte kravet som tilsier at skyld må være påvist over rimelig tvil for at en dom skal kunne falle; Følgelig, holder det altså ikke med den sannsynlighetsovervekten som råder i rettstvister for øvrig. For å kunne idømme noen en straff, er man m.a.o nødt til å ha solide bevis for at den respektive forbrytelsen er utført av tiltalte. Ved å innføre et lovverk der man krever at tiltalte kan vise til et samtykke til den seksuelle omgang som altså er sådanne sakers kjerne, så kastes jo uungåelig den respektive bevisbyrden over på tiltalte. Et sådant krav er jo ensbetydende med at tiltalte pålegges å kunne bevise sin uskyld! – Og med dette, blir jo de strafferettslige prinsipper intet mindre enn snudd fullstendig snudd opp-ned på! Da trenger en jo vitterlig ingen juridisk profesjon og ekspertise for å kunne slå fast at dette her simpelthen ikke lar seg forene med de strafferettslige prinsipper. – Og når vi snakker om brudd på de strafferettslige krav til bevisbyrde, snakker vi intet mindre enn et brudd på det mest grunnleggende som er av rettslige prinsipper. Ergo vil innføringen av en sådan samtykkelov innebære intet mindre enn å kaste vrak på selve fundamentet for det som per def. faller inn under betegnelsen ‘rettsstat’.

Så langt jeg evner å se, burde dette alene vært mer enn nok til at ethvert tenkende individ sporenstreks burde ha feid et sådant lovforslag til side som like uaktuelt som en innføring av Sharia. Men vel vitende om at menneskeheten- og derav verden som sådan har gått fullstendig fra forstanden, så vet jeg vitterlig bedre enn å satse alt på et kort her, hvilket altså bringer oss tilbake til den svenske glad-statistikken..

Konkret, så sier altså den at antallet domfellelser for voldtekt økte med hele 75% på to skarve år; I rene tall vil det si at de gikk fra 190 domfellelser i 2017 til 333 i 2019. Det de imidlertid har ‘glemt’ å nevne, er at det også var en såpass økning i antall anmeldelser i denne perioden, slik at det hele kulminerer med at prosentandelen av anmeldte voldtekter som ender med domfellelse, faktisk like forbannet ble stående på 5%. For det har seg nemlig så at vår ‘søta bror’ først fikk innført sitt lovforbud mot såkalt ‘grov uaktsom voldtekt’, -hvilket på godt norsk er ensbetydende med det man refererer til som ‘sovevoldtekt’ så sent som i 2018! (Norge, på sin side, fikk dette innført i lovverket allerede i 2000). Følgelig, så har de altså fått innført et tillegg i lovverket som derav innebærer en økning i antall utførte handlinger som er kriminalisert, – hvilket igjen har den selvsagte følge at det avstedkommer en økning i antall anmeldelser- og derav også i antallet domfellelser.

Voldtekt/seksualforbrytelser er unnektelig et samfunnsproblem av dimensjoner. Greia er bare at verden ikke funker slik at ethvert problem som måtte oppstå har sin løsning i lovvedtak! Fra mitt ståsted, er det snarere så at de færreste problem løses med en eller annen nyinnført lovbestemmelse, men krever at de ansvarshavende faktisk setter seg inn i det respektive anliggendet, for så å legge ressurser i å komme opp med tiltak som ansees mest tjenlig i hht det spesifikke formålet.