Skammen ble nylig innført med brask og bram ved at samtlige dagligvarekjeder vedtok en felles kostnad pålydende kr. 4,24 pr. pose (inkl. moms á 50 øre), hvorav kr. 2,50 går til handelens miljøfond.
Jeg, derimot like skamløs som jeg var da posene gikk opp 2 kroner i 2022, og da de ble satt opp til kr. 2,- et år eller to før det.
Hvorfor?
Først og fremst fordi vi manipuleres til å tro at dette faktisk vil utgjøre en reell forskjell i hht mengden plastavfall i havet, når det i realiteten ikke vil gjøre en dritt fra eller til. Siden dette dreier seg om Norge, vil følgelig de respektive posene havne hos det norske renovarsjonsvesnet. Til tross for at en god del av disse vil havne i restavfallsdunken inneholdende, – ja de respektive husstanders restavfall, istedet for i plastdunken, har vi gode metoder for å bli kvitt dette her på berget. – Ikke nødvendigvis uten forbedringspotensial, men ikke desto mindre kjøres det ikke kanossagang med digre lastebiler mellom landets søppelfyllinger og nærmeste kai på vestkysten, for å si det sånn.
Det samme kan vitterlig IKKE sies om Filipinene, som innehar verstenoteringen i verden i det de dumper svimlende 356,371 tonn – eller 3 563 710 kg. plastikk i havet hvert eneste år! Dernest følger India med å skippe 126,513 årlige tonn plastikkavfall rett ut i vannet, mens Malaysia tar den ytterst shady bronseplassen med 73,098 tonn pr.år. Disse tre verstingene er faktisk ansvarlig for mer av den plasten som dumpes i havet enn hele verden forøvrig! – Og bare sånn for at samtlige skal være fullt på det rene med hva ‘resten av verden’ innebærer, så har vi bla.a USA (- og her er det jo som kjent rikelig med plastikkforbruk), Kina, og hele forbannede Europa, Afrika, Oseania (Australia & New Zealand), latin- og sør-Amerika.
(foto: WWF.org) Det blir dumpet ufatterlige mengder plast i havet hvert eneste år.
Ergo tror jeg vi trygt kan slå fast at det ikke er Norge som er problemet her! – Og her vil selvsagt argumentet om at alle monner drar komme på banen, og ja, teoretisk sett så gjør de jo forsåvidt det. Greia er bare at det samlede antall nordmenn ikke monner mer enn at det vil ta både ti- og hundre år før den respektive monn i det hele tatt kan sies å utgjøre en dråpe i det årlige top-tre -enorme plastikkhavet. Og da tenker jeg som så at det mest formålstjenelige her, vil være å komme opp med mulige løsninger for tiltak rettet mot nettopp disse lendene kontra det å benytte den respektive ekspertise på å klekke ut sånt som blodavgift på bæreposer.
Men sånn ‘for the sake of the argument’.. Sett nå at dette med å redusere poseforbruket ved innføring av blodpris hadde hatt noe for seg..
Like forbannet, ender tett opp til samtlige av de bæreposer som tas med hjem fra det norske folks butikkturer som søppelposer. Mengden restavfall pr. husstand forblir den samme om antallet medbrakte poser fra Rema, Kiwi & co reduseres, -eller om så det skulle opphøre fullstendig, for den saks skyld. Så hva gjør en da, -når en brått står der uten pose til søppeldunken?
Jo, da kjøper en ruller med plastposer istedet! – Og voila, så går brått kvanta av plastavfall i tiden før- og etter avgiftsinnføringen i beste fall ut i 0.
(foto: Paulo Oliviera / Alamy)
Ei heller kan jeg overse det faste issuet i hht avgiftsbelagt skam; Nemlig at det kun er de dårligst stilte som blir sittende igjen med svarteper ved disse tiltakene. – Hvilket ironisk nok er de som har minst skyld i de respektive miljøskader som kan tilskrives kongeriket! For folk flest her til lands, er selvsagt bemidlet nok til å gi flatt faen i om de så ble avkrevd kr.10 pr. pose, liksom jo mer formuende folk er, dess mindre har alt fra bensin- til flypriser å si for deres gjøren og laden. Og jeg evner bare ikke å se dette hverken som rettferdig fordeling av byrder- eller formålstjenelig på noen som helst måte.
Dette innebærer på ingen som helst måte at jeg er likegyldig til at havområdene forsøples! Snarere mener jeg dette er det aller mest prekære av alt hva miljøødeleggelser angår, sammen med nedfellingen av reinskogen! Hva det innebærer er imidlertid at det faktisk må handles, i betydning av at ressurser må legges dit problemet hovedsakelig ligger, istedet for at de legges i tiltak som snarere gir illusjonen av at det handles..
I kjølvannet av innlegget Trygghet eller ytringsfrihet? som utkom her på bloggen for et par dager siden, der ytringsfriheten ble tatt opp med den svensk-tyrkiske konflikten ang. brenning av koranen, syntes det naturlig å følge opp med et innlegg om ytringsfriheten som sådan..
Ytringsfriheten, slik vi kjenner den, er nemlig alvorlig truet, av den enkle grunn at folk flest later til å ha mistet grepet om hva dette konseptet faktisk innebærer, og derav er ute av stand til å se at de stadige angrepene den utsettes for i hht innføring av begrensninger gjør at vi står på grensen til at vi ikke lenger kan sies å inneha en såkalt full ytringsfrihet. For det som klinger så fint og flott i våre ører i det det legges frem i den nobleste, fineste og flotteste innpakning i sann, Norsk solidaritetsånd, har nemlig en bakside som tar ‘giftig’ til et helt nytt nivå.
Det jeg snakker om, er slikt som den såkalte ‘rasismeparagrafen’, som forbyr såkalte ‘hatytringer’ og hets rettet mot etnisitet, religion, osv. Dette er nemlig ikke bare en lovbestemmelse som er så udemokratisk den kan få blitt, men også en lovbestemmelse som etter alle solemerker virker imot sin hensikt. Realiteten er nemlig den at såkalte uønskede meninger og holdninger så visst ikke forsvinner ved at de fjernes fra synsfeltet vårt! For ved å eliminere de fra den offentlige debattarena, så vil de respektive ideer istedet spre seg som ild i tørt gress på siden av denne, hvor de dermed er gitt fullstendig frie tøyler til å spre budskapet sitt uimotsagt! Om en i det hele tatt skal ha den minste mulighet til å komme en samfunnsfientlig holdning til livs, er det nemlig en absolutt nødvendighet at den blir imøtegått med relevante motargumenter! Og en får vitterlig ikke imøtegått et mind-set uten en plattform å imøtegå det på!
I USA har de i utgangspunktet gått ‘all the way’ i hht å verne om ytringsfriheten. Her er loven klokkeklar i sin tale m.h.t dennes rekkevidde, da det står svart på hvitt at det eneste som ikke er omfattet av ytringsfriheten, er; A) Ytringer som direkte oppfordrer til å begå handlinger som strider mot loven, og B) At det som ytres legge sterke og klare føringer i den retning. Med denne bestemmelsen, er dermed alt annet av ytringer uangripelige fra statens side. Norge har ingen tilsvarende grunnlovsbestemt presisering av ytringsfrihetens rekkevidde. – Hvilket ei heller kan sies å ha vært nødvendig i all den tid som har gått fra verifikasjonen i 1814 og frem til i dag. Men med innføringen av de begrensningene som følger slikt som den nevnte ‘rasismeparagrafen’, så syntes det brått å kunne ha vært den redningsplanken vi måtte ha vært i besittelse av for å kunne redde dette grunnleggende demokratiske prinsipp..
Men verdens utvikling er lunefull som bare pokker.. For samtidig som de som sto bak den i utgangspunktet vanntette amerikanske loven om ytringsfrihet, så har altså den lunefulle realiteten slått inn fra venstre på et vis disse stakkars lovskriverne ikke kunne se komme by a long shot; Om så ytringsfriheten er aldri så altomfattende og uangripelig i forhold til lovens lange arm ‘over there’ hos Onkel Sam, så gjør jo dette fint lite fra eller til om det ikke finnes en eneste plattform en kan få ytret sine meninger på!
I dag, er det jo sosiale medier som primært utgjør de plattformer for ytring; Facebook, Twitter, YouTube.. – You name it. Disse er jo bedrifter hvis plikt i forhold til lovverket er begrenset til ikke å gi tillatelser som går UTOVER de rammer som fastsettes igjennom disse. Følgelig, står de helt fritt til å foreta INNSTRAMNINGER i forhold til det respektive lovverk m.h.t hva som tillates på deres plattformer! – Og denne friheten har de benyttet seg av så til de grader at de i realiteten har redusert den lovbestemte friheten til noe som nærmest ikke er stort mer enn en papirbestemmelse. – Noe som selvsagt rammer aller hardest i eget land, men som grunnet sin internasjonale rekkevidde også har ført store deler av verden forøvrig hodekulls ned den samme ødeleggende spiralen. Her er det nemlig pr. i dag strengt begrenset hva som tillates ytret, hvilket er styrt av hva som faller inn under de politisk korrekte rammer til enhver tid. Eksempelvis, tillates ikke noen form for kritiske ytringer rettet mot religion, hvilket i mine øyne utgjør det mest giftige av samtlige begrensninger, men det er ikke stort bedre med alle de øvrige begrensningene som settes. Under Corona-perioden, ble f.eks alt av kritiske spm. og uttrykt uenighet i de respektive tiltak som ble gjort, hhv sensurert eller påklistret en merkelapp hvor det var linket til en angivelig ‘fasit’ hva alt fra vaksinen til øvrige tiltak angikk.
Videre, angripes den famøse anonymiteten fra alle kanter. Vi snakker altså om de som dekker seg bak den utskjeldte anonymiteten når de uttaler seg på nett generelt og SoMe spesielt. En anonymitet som så visst gir folk muligheten til å ytre falske og hatefulle kommentarer som de kanskje ikke ville skrevet hvis navnene deres var synlig. Men nå har det seg imidlertid slik at anonymitet på nett også er en nødvendighet for at mange av oss kan våge oss frempå med å ta til orde for upopulære meninger/bryte med de politisk korrekte rammer, søke informasjon om sensitive temaer, og avdekke statlig/offentlig misligheter. Personer som har behov for anonymitet er varslere, minoriteter, eller andre som har meninger i strid med majoriteten i samfunnet. Uten anonymitet vil disse stemmene og deres mulighet til å ytre seg være begrenset og kanskje forsvinne. Det er uomtvistet at overvåkning og sensur har en negativ effekt for mangfoldet i den offentlige debatten. Anonymitet er derfor rett og slett en forutsetning for en ytringsfrihet i praksis.
Tankefrihet og ytringsfrihet er i bunn og grunn to sider av samme sak. Jeg går ut i fra at samtlige er på det rene med årsaken til at det er av avgjørende betydning for demokratiet, slik vi kjenner det, at denne retten forsvares med nebb og klør. Ytringsfriheten skal nemlig like fullt gjelde i hht de meninger og ytringer som en er dypt uenig i,og som de fleste av oss til og med anser for regelrett forkastelige. Et særs velkjent sitat lyder «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det». Problemet er bare at det å forsvare retten til å fremme meninger og holdninger som går på tvers av hva en selv står for, har vist seg å være betydelig lettere sagt enn gjort! Å forsvare retten til ytringer en er enig i, er det enkleste i verden. Så enkelt er det, at det grenser mot det instinktive. Er det noen som forsøker å kneble noen som tar til orde for saker/verdier en selv brenner for, så er det som å klikke en bryter inne i en, hvorpå alle pigger spretter ut sporenstreks. Videre, er mennesket et så til de grader navlebeskuende vesen at vi lurer oss selv til å tro vi forsvarer samtliges rett til å ytre sine standpunkt i offentligheten når vi innkluderer det som befinner seg innenfor de rammer som er representert på Stortinget; Altså fra den ideologi og verdisyn som råder hos partiet Rødt lengst til venstre, og FrP lengst til høyre.
(illustrasjon: ukjent grafittikunstner, London)
Men der går gjerne også grensen. Problemet er bare at det finnes meninger som går lengre ut til sidene enn de nevnte ytterfløyer. – Ytterligheter som et overhveldende flertall anser for avskyelig. Det er HER, hvor den generelle aksepten for hva folk kan ’tillate seg’ å mene, at vi strander. Skal f.eks nynazizter fritt få spre giften sin i all offentlighet som enhver Ap -politiker!? Her er budskapet som fremmes av en slik karakter at vi sliter med å separere egen aversjon mot det de respektive personene sier ifra retten de faktisk har til å si det. For når det er snakk om de som tar til orde for saker/verdier en selv anser for regelrett forkastelig, -og som til og med kan gjøre en kvalm, er det tilsvarende vanskelig, borderline umulig, å gå til kamp for retten deres til å ta til orde for disse sakene. Årsaken ligger rett og slett i at det innebærer å gå på tvers av ens instinkter, som i disse tilfeller befinner seg i full forsvarsmodus mot den trusselen urmennesket i oss tar den respektive ytringen for å være. Og det er nettopp fordi det er så vanskelig at det er så til de grader viktig at vi er oss dette bevisst, og faktisk gjør det, da ytringsfriheten rett og slett avhenger av at den også omfavner de meninger som går på tvers av både egne- og samfunnet som sådans syn.. Er ytringsfriheten absolutt? Nei, det er ingen rettigheter som er uten unntak what so ever. Det fins alltid vilkår og begrensninger for de rettighetene vi har. Så istedet for å innføre lovbestemmelser som angriper ytringsfriheten som sådan, slik som den nevnte ‘rasismebestemmelsen’, så har beskyttelsen mot hets og krenkelser i uminnelige tider vært mer enn godt nok hjemlet i sånt som f.eks skadeerstatningsloven § 6-3a. De som måtte påberope seg å ha blitt offer for urettmessig hets- og/eller krenkelser, kan jo dermed bare henvises til denne lovbestemmelsen for å prøve ut det respektive forholdet for retten, på bakgrunn av de føringer som gis her, istedet for å gå til et slikt direkteangrep på ytringsfriheten som er blitt gjort! – Jeg mener.. Verre er det ikke! Og når jeg, som hverken innehar noe juridisk embete- eller utgjør en del av den lovgivende makt evner å dra en fullgod erstatter m.h.t beskyttelse mot hets/mobbing frem fra hatteholderens indre gemakker ‘just like that’, så burde en jo alvorlig talt kunne forvente at de som faktisk innehar de nevnte embeter skal kunne gjøre det samme. – Når sant skal sies, burde en jo vitterlig ha kunne forlange langt mer! Men med den grenseløse idiotien som har tatt grep om denne planeten, så er dessverre mine generelle forventninger- og tiltro til menneskeevnen som sådan blitt redusert til et sådant minimum..
Sett i lys av alt fra at Pippi Langstrømpes far strippes for tittelen ‘negerkonge’ til å erklære hermetiske kjøttboller for rasistiske, er det vitterlig langt på overtid at også eventyrene om Snøhvit og de syv dvergene- og Peter Pan tilpasses vår tids åndssvake mindset…
Jeg mener.. Eventyret om Snøhvit, innkluderer jo vitterlig 7 dverger.. – Jeg gjentar; DVERGER, folkens!
– DVERGER!!!
At disse 7.. *ehh..* under gjennomsnitts høye herremenn har fått blitt værende i sine få cm. over havet -legemer under betegnelsen dverger frem til nå, seiler så langt jeg kan forstå rett til topps som et av verdens største mysterier. Jeg mener.. Betegnelsen ‘dverg’ er altså så til de grader uhørt i en tid der selv kortvokstes eksistens forlengst er erklært uakseptabel å erkjenne realiteten av, at selv mysteriet rundt Keopspyramiden blekner i forhold til det ubegripelige i at ‘krenkelsespolitiet’ ikke fikk totalrenovert denne historien allerede i god tid før herr Langstrømpe ble fratatt sin rojale tittel. Så langt ‘over due’ er altså dette her at dette eventyret brått kan vise seg å være det eneste gjenværende sted hvor dvergebetegnelsen er blitt stående!
Videre, har Disney, i denne nyinnspillingen av dette eventyret som vil rulle og gå over verdens kinolerret i 2024, vitterlig også vært seg tidens galskap bevisst m.h.t den respektive prinsessens persona. En kvinne anno 2023/24 kan da vitterlig ikke la seg redde av en prins charming som etter et århundrets komatøs søvn slumper til å oppdage dama, som viser jeg å våkne frisk, opplagt og uten å ha eldes så mye som en dag etter at han, creepy nok, får det fore at han skal kysse henne. Nei, sånt går da vitterlig ikke an for en Disney-prinsesse av vår tid! Så mens de gamle, gode dvergene byttes ut til det politisk korrekte, og ikke minst tidstypiske kobbelet av magiske hjelpere av variert kjønn, etnisitet og utseende, er nye Snøhvit en ‘boss ass bitch’ som etter sigende skal vite utmerket godt hvor skapet skal stå.
(foto: skjermbilde). Disse 7 politisk korrekte ‘magiske skapninger / mystical creatures’ av variert kjønn, etnisitet, alder og kroppsbygning trer inn i de tabubelagte dvergenes sted i den filmatiserte omskrivingen av eventyret som kommer på kino på nyåret.
Om denne Snøhvit-historien har fått leve så alt for lenge i sin originale rasistiske, kjønnsdiskriminerende, body-shaming, og gud-vet-hva utgave, så har i det minste Disney -maskineriet vist seg kapable til å foreta et riktig så røslig røskende i hht det erklært uakseptable i sine filmatiserte eventyrfortellinger. For mens Snøhvit og de syv dvergene ble tatt hånd om, og omskrevet til et helt annet eventyr, så tok de liksågodt grep om Peter Pan i samme slengen. – Dvs.. Her dreide den angivelig påkrevde håndtering seg først og fremst Wendy, for så at unge herr Pans persona omjusteres (les; fordummes/forenkles) i tråd med Wendys personlighetstransplantasjon. Utkommet skal så etter sigende bli at det er storesøster Wendy som mer eller mindre egenhendig står for nedsablingen av pirater og faen hakke hans oldemor av nødvendigheter for å redde både søsken og det respektive eventyrlandets samlede befolkning. Peter Pan, som jo i utgangspunktet var magikeren i gjengen, med en ditto slagkraft, er dermed redusert til hva som best kan beskrives som en lettere tilbakestående stakkar som strengt tatt kunne vært skrevet ut av hele historien uten at det ville utgjøre nevneverdig forskjell. På et nærmest morbid vis, har de klart å vri det som var selve varemerket hans i denne magiens verden, -at han ikke ville bli voksen, til det langt i fra like sjarmerende bestående av at hans mentale kapasitet er såpass begrenset at han vil forbli et barn i sinnet..
Jeg ville løyet om jeg sa noe annet enn at jeg vil sitte forventningsfull på gjerdet i påvente av ‘krenkelsespolitiets’ reaksjon på den mentalt begrensede nyoppkomlingen av en Peter Pan som nå står på trappene til å reises som en crappy fuglen Phoenix fra den døende originalutgavens aske.. For når selv jeg er i stand til å se den ventende krenkelsen av alt som er av verneverdigheter mot krenkelser som kan tilskrives en intellektuell kapasitet under middelmådigheten, så peker det unektelig i retning av krenkelseseksplosjoner av episke proposjoner..
På den ene siden, har verdenssituasjonen generelt- og en Putin som er fullstendig ute av kontroll spesielt, ført til at Sverige har søkt om medlemskap i NATO. Et medlemskap som vil føre til en trygghet broderfolket i øst aldri før har kunnet nyte godt av. Men på den andre siden, later det til at de vil måtte betale en i overmåte høy pris for den respektive tryggheten; Nemlig ytringsfriheten.i
Som jeg går ut i fra at ingen har unngått å få med seg, har altså svenskene evnet å velge side i hht internasjonale motsetninger og konflikter for første gang siden Napoleonskrigen i det de nå har søkt om medlemskap i NATO. Problemet er bare at denne søknaden dermed ligger inne til behandling samtidig som ballongen endelig har sprukket i forhold til den fremmedkulturelle innvandringen som har gått over stokk og stein i flere tiår. Og når tiår med innestengt frustrasjon, provokasjon og til slutt rent raseri først sprekker, så blir eksplosjonen gjerne deretter. I de fleste tilfeller ville det imidlertid ført til voldelige opptøyer, men i svenskenes tilfelle, begrenser det seg imidlertid til at det brennes noen bøker; Altså papir. Men Tyrkias famøse leder, Recep T. Erdogan, ser ganske så annerledes på dette her. Førgelig koker det hele ned til følgende dilemma; For å få Tyrkias aksept i hht å få innvilget sin søknad om NATO-medlemskap, betinger dette at broderfolket i øst innfører lovforbud mot pyring av papirark dersom disse utgjør et eksemplar av muslimenes hellige blekke, Koranen. – Et eventuelt forbud som vil innebære en avkortning/begrensning av ytringsfriheten..
Og en rettighet/frihet med modifikasjoner, er simpelthen uforenlig med at det fremdeles kan være snakk om en frihet/rettighet. M.a.o vil en begrenset ytringsfrihet innebære at det ikke lenger kan sies å være ytringsfrihet.
Ergo, så koker altså det hele ned til at et nærmest umulig valg for hvem som helst, nå har tvunget seg frem hos dette folket som ikke engang klarte å velge side under krigen! Jeg mener.. Selv Quisling, Henry Rinnan, og Josef Stalin, for den saks skyld, evnet da i det minste å velge seg en side, for så å stå ved denne løpet ut! – Og nå er altså dette folket som ikke har hatt så mye som en antydning til ryggrad siden Napoleonskrigen tvunget til å foreta et av de aller vanskeligste valg som tenkes kan; Nemlig valget mellom trygghet og ytringsfrihet..
Her må det imidlertid presiseres at det ¨å skulle ta stilling til dette spørsmålet, forutsetter at en evner å sette ens syn på koranbrenning som sådan til side, for så å ta stilling til dette her på et rent prinsippielt grunnlag; Altså hva er viktigst for deg; Trygghet, eller full frihet til å ytre ens mening i det offentlige rom?
[foto: Henry Montgomery / afp / ghetty images] NATOs norske yppersteleder, Jens Stoltenberg står midt i mellom de respektive partene i den tyrkisk-svenske konflikten.
Jeg kan såvisst ikke si hva jeg ville falt ned på om jeg var i svenskenes sted, just like that. Men et par refleksjoner, har jeg da i det minste fått gjort meg..
På den ene siden, ville jeg på et rent prinsippielt grunnlag ha valgt ytringsfriheten, simpelthen pga at jeg verdsetter den personlige friheten over alt, -også trygghet. Men på den andre siden, er det jo Sverige vi snakker om her.. Og da blir en jo nødt til å spørre seg om det i det hele tatt er noe offer å snakke om, kontra det at de i realiteten har vært avskåret fra å ta til orde for sånt som å få en viss begrensning i hht de horder som har fått strømme inn i landet de siste 30 årene. For der har så mye som et ymt i den retning erklært en rasist i fascistiske proposjoner, med alt hva et slikt stigma fører med seg av uheldige ringvirkninger. Ergo er jo det at det nå i det minste ikke straffer seg å uttrykke sin mening verbalt i så henseende langt mer enn hva de kunne driste seg utpå med for bare en fem års tid tilbake. Så hva vil da et forbud mot pyring av noe papir si når premien er en trygghet de aldri før har kunnet kjenne på?
Men for all del.. Det er også en mulighet for at de kan slippe unna valgets kval i god gammel svensk stil også denne gang! Dersom Sverige skulle klare å få åpnet døren inn til den Europeiske Unionen hvor det er DE som har et medlemskap der Tyrkerne gjerne vil inn, så skal vi slettes ikke se bort i fra at den godeste Erdogan foretar en 180 graders snuoperasjon til et ‘fuck de blekkene’, for det er tross alt en inkludering i det gode europeiske selskap det er snakk om her! Da vil mitt dilemma brått dreie seg om hvorvidt jeg verdsetter komikken i at dette broderfolket nok en gang har evnet å gli igjennom uten å ta stilling til noe som helst, eller om irritasjonen over at de nok en gang evner å sno seg unna et valg uten at passiviteten får nevneverdige konsekvenser.
Vel.. Jeg kan jo iallefall ikke si annet enn at det vil bli særs interessant å bivåne hvordan dette her vil utspille seg etterhvert som det tetter seg til!..
Nylig la jeg ut innlegget Er du villig til å ofre livet for bekjempelse av skatteunndragelse? som omhandlet de ulike problemer og regelrette farer ved at elektroniske transaksjoner er i ferd med å ta over hele markedet. Kontanter er rett ved å gå ut av tiden, med den følge at vår tilgang til egne midler vil være fullstendig prisgitt bankenes nåde dersom vi ikke får satt en stopper for det som er i ferd med å skje pronto..
Fremdeles er det i det minste såpass at butikk- og servicenæringen er pålagt å akseptere kontanter som betalingsmiddel. – Et pålegg NRK i dag kunne melde var blitt gjort gjeldende ovenfor et knippe restauranter som av en eller annen grunn hadde tatt seg friheten til å pålegge sine gjester å betale via terminal.
I utgangspunktet lyder det jo riktig så tillitsvekkende dette her, at myndighetene tar tak i slike forsøk på å omgå lovverket som fremdeles pålegger aksept av kontanter som betalingsmiddel. Problemet er bare at de samme myndighetene har kriminalisert det å inneha en kontantbeholdning som overskrider noen skarve tusenlapper!
Altså: Blir du stanset i en rutinekontroll nattestid, hvorpå de finner ut av at du innehar typ kr.10 000,- i håndfaste pengesedler, så er dette mer enn nok til at du faktisk må bevise din uskyld for å unngå at disse pengene blir konfiskert. Skulle de imidlertid finne 20K, er du fucked. Da vil du etter alt å dømme måtte parkere eget kjøretøy og glemme egen destinasjon til fordel for baksetet på en politibil med destinasjon det anviste avhørsrom på distriktets politistasjon. Du vil antagelig slippe ut etter noen timer, hvorpå det venter en kortere eller lengre gåtur tilbake til ditt etterlatte kjøretøy. – For penger til en taxi, vil i såfall være prisgitt at de nøyde seg med å beslaglegge pengene, og ikke hele lommeboken, og dernest at du har nok resterende på kontoen etter kontantuttaket til å dekke den respektive taksten.
Og her er vi faktisk nødt til å spørre oss selv om det virkelig er slik vi vil ha det.. Selv de av oss som etterhvert utgjør det stadig større flertallet som sverger til betaling via terminal er faktisk nødt til å gå i dypet av seg selv med spørsmålet om det er demokratisk forsvalig å frata folk retten til å velge håndtering, oppbevaring og bruk av egne opptjente midler. At småkriminelle sverger til kontanter hva kjøp og salg angår, er riktignok en kjensgjerning, men er bekjempelsen av dette her virkelig verdt den prisen som følger å ta samtlige som måtte sverge til kontanter over en kam? – I tillegg til den prisen som avstedkommer at råderetten til egne midler til syvende og sist er prisgitt bankenes nåde? – Banker som igjen er i ‘lommen’ på myndighetene??
For min del, er svaret et betingelsesløst ‘nei’, men jeg kan jo kun svare for hva som er utkommet av egen vurdering. Hva andre måtte lande på, er selvsagt opp til hver enkelt. Jeg har hverken rett, eller ønske om at andre skal følge min pipe, for å si det sånn. Det jeg imidlertid forlanger, er at en foretar en selvstendig vurdering (-altså uavhengig av politisk korrekthet- og flertallsoppfatningen) av sakens sider, for så å ta ens standpunkt etter hvilke faktorer som veier tyngst. Følgelig, er en nødt til å ha gjort seg fullt inneforstått med den prisen som følger det valget en tar, hvilket dessverre i så alt for mange tilfeller er blitt erstattet med den giftige tendensen til passivt å følge flertallsoppfatningen. Dette her er nemlig bare et av de uttallige områder hvor dette kan vise seg å bli vår bane før vi vet ordet av det..
Ingen ekspertise, professortitler og latinske universitersgrader i denne verden vil kunne rokke ved min overbevisning om at 2+2=4. På samme vis, vil ingen kunne få meg til å gå med på at det å unngå å bli eksponert for den daglige dose av virus, bakterier og hva som ellers måtte forekomme av smittestoffer og dritt er av det gode ut i fra dagens forhold..
Sommerens store agurksak, er unektelig ‘håndtrykksgate’ -skandalen som slo ned som en bombe over det ganske land i forbindelse med vitnemålsutdelingen for en drøy måned siden. Nå vil jeg vel si vi har repetert oss selv i form av argumenter som var gjentatt til det kjedsommelige flerfoldige år før håndtrykksboikotten av den respektive rektoren fant sted at saken neppe kan strekkes stort lenger. Det er faktisk grenser for hvor lenge en sak bestående av den ene sidens velkjente hyl om å respektere all verdens kultur og ukultur, vs den andre sidens kontrabrøl om at håndtrykk etc på tvers av kjønn er en betingelse for å kunne oppholde seg i Norge kan holde seg aktuell!
Men når siste dråpe er skviset ut av selve issuet ved en sak, trigger imidlertid den totale mangelen på erstattere kreativiteten, slik at nye mer eller mindre meningsløse debatter igangsettes med utgangspunkt i den respektive ‘agurken’. En herremann ved navn Audun Helge Nerland, som angivelig kan smykke seg med den velklingende yrkestittelen Professor eremitus i mikrobiologi og immunologi, har gjort nettopp dette i sin kronikk som er å lese på NRKs nettside. Det har seg nemlig slik at den godeste professor eremitus’en gir sin uforbeholdne støtte til en sådan håndtrykksboikott som ble utvist av de respektive opsternasige representanter for de norske muslimers fremtid. Agendaen for å ønske håndtrykket til livs, er imidlertid en ganske annen; For eremitus-professor Nerlands del, handler det nemlig om å bekjempe smittespredning. – Og med ‘smittesspredning’ i denne konteksten, snakker vi overføring av det som måtte være av virus, bakterier, sopp og protozoer i sin helhet. – Om så disse er sykdomsfremkallende eller ei. Håndtrykket er dermed bare et eksempel på den menneskelige direktekontakten som bedrives i tide og utide som en del av hverdagskulturen i vår del av verden.
I de områder hvor forkjølelsesvirus tilhører skjeldenhetene, dør de som fluer når de først rammes, da virus av denne typen er fullstendig ukjent for immunforsvaret deres.
“Hadde vi sluttet å håndhilse, kunne vi glemt hele konflikten. Og ikke minst: unngått spredning av smittsomme sykdommer”, lyder innledningen på denne særs veltitulerte ekspertens tirade om hva som bør gjøres for å få satt en stopper for det meste av overføring av mikroorganismer mellom mennesker. – Hvorav jeg ikke et øyeblikk betviler korrektheten i hvert eneste ord som ytres. I tillegg til å ha tilstrebet seg den latinske professorbetegnelsens ekspertise innen dette med smitteoverføring, så er det jo ren, skjær logikk at den respektive utvekslingen av uhumskheter minimeres ved å kutte alt av hudkontakt med personer utenfor ens nærmeste krets, i tillegg til å benytte munnbind i enhver forsamling hvor det forekommer en viss tetthet mellom de tilstedeværende individer.
For en gangs skyld (må en vel bare kunne si i mitt tilfelle), er det altså ikke sannferdigheten i det som fremlegges som er issuet, men snarere hvorvidt en sådan borderline smittestans er av det gode. – Det er nemlig her det strander for mitt vedkommende. Som nevnt innledningsvis, vil ikke all verdens professor eremitus-klingende ekspertise kunne rokke ved den korrektheten i at 2+2=4 som fremkommer daglig for ens egne øyne. Følgelig har jeg også sett mer enn nok for å stå like forbannet standfast ved intet mindre enn å kreve min rett til å eksponeres for min daglige dose av dritt.
Med tilhørighet blant de aller, aller siste som fikk vokse opp i et miljø med en naturlig luft- og bakterieflora, er jeg også blant de aller, aller siste som fikk vokse opp i en virkelighet der kroniske sykdommer- og allergier generelt- og hos barn spesielt, tilhørte unntakene. Astma, f.eks. var i min grunnskoleverden en sykdom som gjorde at moren til X fra tid til annen kunne bli sånn ordentlig tett i halsen uten å være forkjølet, hvilket av en eller annen grunn gjorde at de ikke kunne ha noen dyr. Første gang jeg ble fortalt at en hadde fått påvist husstøvallergi, lo jeg de respektløst opp i ansiktet, for jeg var nemlig blitt fortalt at støvet var en del av luften. og støvtørking og støvsuging kun var for å ta bort det som hadde lagt seg på ting. – Hvor dum trodde vedkommende jeg var, liksom!? Det gikk jo ikke an å være allergisk mot luft når man måtte puste for å leve!
I dag, derimot, kjenner jeg kun til 3 barn som er født etter 1990, hvor desinfiseringen- og støvelimineringen var komplettert og derav mer eller mindre fullkommen, hvor foreldrene bevisst har gått inn for å trosse denne oppkomne norm. – 3 barn, er altså det jeg kjenner til som har fått vokse opp i et miljø der de er blitt eksponert for en tett opptil tilsvarende dose jordisk ‘dritt’ som generasjonene før de. – Og dette er også de 3 eneste barna som er vokst opp i den respektive ‘tiden etter’ der det hverken er en eneste kronisk sykdom allergi å spore, i tillegg til at de er de eneste 3 oppvoksne som er født etter 1990 som har kunnet gjenta mine meritter i hht å kunne gå hele skoleår uten en eneste fraværsdag.
Pandemien har ført til at klistremerket ‘no-hands’ selger som varmt hvetebrød i influensaperioden..
Samtlige av de andre jeg kjenner til som ankom planeten etter 1990, er enten så astma- og allergiinnsausede at de knapt er i stand til å puste mellom april og oktober, og/eller de lider av migrener til langt over hodet, melk og brød medfører at de blir liggende i fosterstilling med uutholdelige magesmerter, for ikke snakke om at det knapt går en måned uten at de iallefall har hatt en anelse feber!
Tilfeldig??
Ikke faen. For om dette ikke var mer enn overbevisende nok i hht at immunforsvaret er avhengig av og regelmessig utsettes for en viss dose dritt for å kunne fungere optimalt, så ble iallefall den siste spikeren dunket ned i den metaforiske kisten en gang for alle i det FHI foretar sin tverrvending i det de innser at de siste gjennomførbare re-innsettelser av tiltak er en realitet. Da ble det nemlig brått meldt om faren som ville gi seg ut på ferde i forbindelse med de kommende sesongbaserte forkjølelse og influensaepidemier grunnet den reduksjon av immunforsvaret som avstedkom drøye to år med minimal eksponering, må vite..
Ja, det vil dukke opp nye pandemier i fremtiden. Pandemier vi ikke vet når vil ramme, eller alvorlighetsgraden av. Men om så det skulle være en svartedauden på steroider som er i vente, så velger jeg glatt en økt risiko for at denne teoretiske muligheten skal bli min død, enn å tilbringe en uforholdsmessig stor chunk av livet sengeliggende i feber grunnet et herpet immunforsvar. Jeg foretrekker nemlig et liv som oppegående fremfor å ofre halvparten av den tid jeg måtte ha igjen til en ellers glatt unngått febersykdom for å minimere sjansen for å rammes av et særs lite sannsynlig dødsvirus! For å stanse all smitte er nemlig ugjennomførbart. Så om en får blokkert typ 99% av mikroorganismer, vil dette ramme immunforsvaret slik at den resterende prosenten får fritt leide hva forårsaket legemlig faenskap angår. Gi meg i dag min daglige dose dritt, sier nå jeg!
Hvor absurd overskriften enn lyder, så er det faktisk så til de grader galt fatt. I ytterste konsekvens er det nemlig med livet som innsats du gir din passive godkjenning av at staten har pålagt bankene å registrere- for så å reagere på alt av avvik fra norm ved å sperre kontoene dine inntil du har bevist din uskyld. Tilsvarende gjelder dersom du ikke overholder avkrevd legitimering til banken sporenstreks, om de kan pinne en mistanke om helt- eller delvis å ha medvirket i en forbrytelse, og gud vet hva. Kort oppsummert, har vi i realiteten gitt fra oss all kontroll- og råderett over egne midler, slik at enhver transaksjon som foretas fra egne konti gjennomføres på bankens nåde..
For det spiller faktisk ingen rolle hvor formuende du enn måtte være dersom tilgangen til den respektive formue sperres; Om en er Røkke, Gjelsten, John Fredriksen, eller Gry Henriksen, så vil utkommet av sperrede konti være akkurat det samme; En nødsituasjon bestående av ikke å ha midler til å ivareta ens primære behov.. Nå vil selvsagt de uten boliglån ha en fordel vs. oss som kastes ut ved manglende betaling, men hvor stor forskjell gjør vel et hus vs en bil, telt eller en hule i fjellet om det hverken er strøm eller vann!..
Altså.. Dette er selvsagt satt på spissen. Men ‘satt på spissen’ er ikke ensbetydende med borderline umulig! ‘Satt på spissen’ innebærer bare de sannsynlighetsbegrensninger som avstedkommer yttergrenser som sådan. – En yttergrense som brått er en realitet i det en terrorgruppe får kloa i en eller annen jævel med kapasitet til å tenke utenfor ‘boksen’. En bør vel strengt tatt ikke så langt utenfor boksen heller før en evner å se se at skadepotensialet ved selvmordsbombing anno 2023 er peanuts fremfor et brudd/kolaps i datanettverket! Med den praktisk talt ikke-eksisterende kontantbeholdningen som råder per i dag, vil en ikke ha mange dagene på å få systemet gjenopprettet før hele samfunnet befinner seg i fritt fall i retning Ragnarokk! Spesifikt så avgjør ens depot av mat (og ev. drikke) hvor lang tid en evner å unngå å dras inn i dette dragsuget..
Det store flertallet vil dog føyse bort muligheten. For her er det selvsagt både sikringer- og sikringers sikringer av beste- og mest hackersikrede merke, som så avløses av reserver og nødreserveløsninger. Dessverre er det så at absolutt alt som kan lages også kan hackes i dataverdenen. INGENTING er 100% sikkert. – Alt som kreves, er et knippe eliteutøvere på feltet som lar lønnen avgjøre hvem de velger å jobbe for. Med litt flaks, kan de til og med få kloen i en og annen som har medvirket i utviklingen av de respektive systemer!
Hva de færreste er klar over i så måte, er hvor usigelig mange som er i stand til å bryte det mest ubrytelige av sikkerhetssystem og sperringer på verdensbasis. – Og på ‘verdensbasis’ i denne sammenheng, tenker jeg først og fremst på de med tilhørighet i diktaturstater o.l der man har en svært begrenset tilgang til informasjon utenifra. – Og naken kvinne lærer jo som kjent å spinne.. Spesifikt, vil jeg vil tro noen uker i Russland vil være alt som kreves i hht å få fatt i den respektive ekspertisen. Jeg har nemlig fått et innblikk i hva disse her har kunnet få til med et svært så beskjedent utstyr, og kan derfor ikke en gang begynne å forestille meg hva de vil kunne oppnå med full pakke av det beste- av det siste innen teknologi og utstyr, for å si det sånn..
Som om ikke dette var galt nok, så lurer det flere farer enn som så i forbindelse med dette her..
Nå må det vel først presiseres at norske folk som sådan har en betydelig sterkere tillit til styresmakter og offentlige autoriteter enn hva jeg har. Hva som ligger til grunn for denne regelrette mistilliten, er imidlertid begrunnet, poengtert og argumentert left, right & center, men i denne anledning vil jeg imidlertid legge egen oppfatning til side så godt som det lar seg gjøre, da relevansen i denne sammenheng er betinget av at det argumenteres ut i fra flertallets ståsted; Altså at de norske styresmakter har det rene melet i posen som er i tråd med folkets tillit..
Altså, la oss begynne med det åpenbare; Siden det å fjerne kontanter som betalingsmiddel, slik at alt av økonomiske disposisjoner (fra melk & brød til eiendomsomsetning) utføres ved hjelp av bankoverføringer, innebærer, objektivt sett, at vi lever på de respektive makthavernes nåde. – Hvilket flertallet altså har en sterkere tiltro de ikke vil misbruke enn hva jeg har. – Men her forutsetter vi altså at flertallet har rett i sin nær sagt bunnløse tillit til våre maktorgan.
MEN..
Den nevnte tilliten forutsetter jo at disse makthaverne er gitt å bestå av våre folkevalgte, – hvilket vitterlig ikke noen selvfølge! – For det er nemlig så visst ikke gitt at den fredstiden vi nå er inne i vil vedvare! For alt vi vet, kan f.eks Kina og Russland ha slått sine pjalter sammen for å gå til angrep på NATO i morgen den dag! – Og fra det øyeblikk en unntakstilstand av en slik grad inntreffer, vil hele forbannede befolkningen være fucked! I det øyeblikk en okupasjonsmakt overtar styringen, overtar de jo selvsagt også den respektive styringen over bankene, og derav alle våre midler! I dag finnes det jo ikke lenger noe slikt som oppsparte kontanter som en ev. kan benytte seg av for å holde seg flytende! Pålegg bankene å sperre alle konti, så er vi fucked & ferdig, og derav tvunget til å utføre hva enn vi blir pålagt for å kunne overleve..
Og jeg er faktisk redd for at sannsynligheten for at det i løpet av de kommende 100-, max 150 år, vil oppstå en unntakstilstand av uante proposjoner. Dette er selvsagt til dels grunnet i verdenssituasjonen som sådan, men hovedsakelig er det rett og slett basert på historikk- og at historien har gjentatt seg omatt- og omatt i flere årtusner.. For realiteten er at det ikke har gått et eneste århundre uten at denne nasjonen har vært delaktig i en eller annen væpnet konflikt, hvilket gjør det hinsides naivt å tro at frigjøringsdagen i 1945 skal ha satt en endelig sluttstrek for at historiens gang skal fortsette i samme spor. Når sant skal sies, så HAR vi jo allerede vært delaktig i en krig allerede, bare at vi var såpass heldige at IS -krigen aldri ble utkjempet på vårt eget dommene.
Penger er rett og slett nøkkelen til overlevelse, og de er som regel ervervet i bytte med vår tid- og arbeidskraft. De er m.a.o utkommet av vårt dagelige virke, og derfor går det stikk i strid med min retts- og rettferdighetsoppfatning at vi ikke lenger har den fulle- og hele råderetten over de. Tilsvarende frustrerer det meg til bristepunktet at folk flest kan forholde seg passive til dette her. – For om ett eller annet skulle skje, som f.eks at en terroristorganisasjon får kuttet datatilgangen e.l så hjelper det nemlig ingenting om en så er milliardær! Er en like skrapet for kontanter som de fleste da, så er man rett og slett fucked inntil systemet ev. er oppe og går igjen..
Men en trenger slettes ikke å gå til denne ekstreme ytterlighet for at denne statlige overkontroll av pengene våre skal avstedkomme med svært så uheldige konsekvenser. Jeg mener.. Jeg var selv blant de som brått ble nektet tilgang til mine egne, hardt opparbeidede midler da jeg levde i den naive tro at det ikke var noen grunn til å legitimere seg på nytt i en bank en allerede var legitimert til langt over hodet. Og det å bli stående når overformynderiet befaler ‘hopp!!’ i stedet for det foreskrevne bestående av å spørre hvor høyt, er så visst ikke noe en kan gjøre uten at dette slås beinhardt ned på, det er iallefall sikkert!
– Og det var i forbindelse med det juridiske faktasøket som ble foretatt i forbindelse med dette her jeg ble klar over hvor absurd langt lovverket faktisk er strukket i hht å hjemle sperringer av konti. For det viste seg nemlig at bankene og myndighetene har slått sine pjalter sammen i form av at bankene har innført en policy bestående av å registrere- for så å reagere på alt som avviker fra norm i hht kontoaktivitet; Et ekstra innskudd på et titalls tusen en mnd. eller et jafs fra sparekontoen i forbindelse med en uforutsett utgift, -og voila! Så er det slettes ikke usannsynlig at det avstedkommer med en tlf. fra banken med krav om en forklaring på det respektive avviket, der dennes anslåtte troverdighet avgjør hvorvidt en risikerer å nektes tilgang til egne penger inntil forholdet er erklært oppklart.
Selvsagt er jo dette her, som seg hør og bør for alle de statlige overgrep vi lar oss manipulere til å akseptere, gitt en begrunnelse av nobleste klang; Nemlig å motkjempe kriminalitet. – Og denne gang, er det hvitvasking- og svartepenger som utgjør den oppgitte grunnen som er så alt for salgbar til den så politisk korrekte allmennheten.
For all del, det er sant som de sier! Denne ordningen vanskeliggjør- og derav begrenser helt klart hvitvasking av penger, skattesnyting, og hva som ellers måtte være av lyssky aktivitet innenfor det ‘hvitsnippkriminelle’ spekteret. Gevinsten av dette her er m.a.o uomtvistelig. Det som er spørsmålet her, er imidlertid hvorvidt denne gevinsten veier tyngre enn den blodprisen vi meget vel kan ende opp med å betale!
– Mitt svar lyder som følger; ‘Ikke faen om jeg risikerer å miste tilgangen til eget livsopphøld for hva som knapt kan betegnes som småpenger i sammenheng med nasjonaløkonomien!!’
Hvilken side du vil ende opp å ta etter å ha veid de ulike faktorer opp i mot hverandre, overlates selvsagt i sin helhet til deg å avgjøre.
Hvordan kan det forsvares, medisinsk- så vel som juridisk, at den skammen som gjør det pinlig å møte offentligheten etter å ha blitt ‘fersket’ i tyveriforsøk eller annen uakseptabel adferd gir grunnlag for sykemelding med rett til sykepenger??
I det musepekeren raser mot returtasten der oppe i PC-skjermens venstre hjørne etter å ha klikket inn på en artikkel omhandlende et stjålet maleri av den famøse Rødt-formannen Bjørnar Moxnes ved et uhell, faller blikket på en bisetning der det nevnes at fyren er sykmeldt etter tyveriavsløringen tidligere i sommer. – Hvilket jeg selvsagt har fått med meg at han var, men det var imidlertid ikke før i dette momentet det ble meg bevisst hva denne sykemeldingen faktisk innebærer; Altså at en butikktyv tas på fersk gjerning, for så at vi, -skattebetalerne, skal finansiere vedkommendes livsopphold og mere til i måneder til ende fordi det er flaut å face offentligheten i etterkant! Jeg mener.. Hvordan i helvete ble berettiget skam en sykdomsdiagnose med trygderettigheter?? At det ubehagelige i å møte omverdenen etter å ha driti seg ut så til de grader som det kongerikets sjefskommunist gjorde ved å forsøke å tilrane seg et par merkesolbriller gir en rett til å skulke jobben for skattebetalernes regning, er i mine øyne regelrett absurd!
For all del, la det være klinkende klart; Jeg dømmer vitterlig ikke Moxnes som menneske for denne episoden. Det ville vært som å skyte kanonkuler i glasshus, for å si det sånn! – For selv om akkurat butikktyveri ikke er inkludert i eget synderegister, så har jeg mer enn nok av andre feilgrep på samvittigheten til å vite at vi alle kan drite oss ut. Dette gjelder like fullt dersom jeg skulle ha rett i mine mistanker basert på at en som aldri tidligere har begått et butikktyveri neppe går for en merkevare av denne typen, for å si det sånn. I ytterste konsekvens, innebærer dette at fyren rett og slett kan lide av kleptomani, -hvilket er en mental lidelse som går under sykdomsbegrepet. – Ironisk nok, må en vel kunne si. For om den godeste herr Moxnes skulle være akdri så hardt rammet av denne lidelsen, så har dette uansett ikke vært en medvirkende faktor i innvilgningen av kravet om sykepenger! Moxnes’ “sykdom” er imidlertid det ubehagelige i å møte omverdenen, og dermed ta konsekvensene av sitt feilgrep. – Og det er HER skoen først og fremst trykker for mitt vedkommende.
Jeg har, som antydet over, selv mine metaforiske mageplask på samvittigheten, -inkludert de som har vært såpass kraftige at jeg såvisst kan relatere til den ubehagsfølelsen på steroider som følger det å måtte face omverdenen i etterkant. En føler seg så visst dårlig, – regelrett lammende, føles det, for å være ærlig, og jeg kan utmerket godt forstå at noen faktisk ender opp med hodet i toalettskålen i det magen vrenger seg. Men om en føler seg aldri så dårlig i denne konteksten, så er det faktisk bare til pass for en (meg selv innkludert) når en med vitende og vilje har handlet på tvers av alt av fornuft, bedre vitende og ikke minst risikoen for å avsløres.
Partiformann i Rødt, Bjørnar Moxnes er i utgangspunktet sykmeldt frem til 18 juli, men jeg vil, når sant skal sies, bli særs overrasket om den ikke blir forlenget.. (foto: Beate Oma Dahle / NTB)
I Bjørnar Moxnes’ tilfelle, er det flere graverende faktorer han må ha vært fullstendig klar over som følger dette tyveriforsøket; 1) Lovbruddet som sådan; Som representant for den lovgivende makt, får selvsagt lovbrudd begått av stortingsrepresentanter en ekstra dimensjon over seg. 2) Gjenstandens karakter; Som leder av kongerikets kommunistparti, og dermed edsvoren antimaterialist, så innebærer det at det var intet mindre enn et par merkesolbriller han forsøkte å tilrane seg et særs brutalt møte med seg selv i den velkjente døren. 3) Kjendisstatusen i seg selv; Et kjent navn- og ansikt, fører til at en ikke kan regne med å kunne gjemme seg bak den anonymiteten som praktiseres i forbindelse med tilsvarende fadeser og lovbrudd som begås av ‘mannen i gata’. En del slipper riktignok unna å få navn og bilde smurt utover landets aviser og nyhetskanaler, men det er jo såvisst ingen selvfølge. – Og iallefall ikke for en politiker.
Alt dette er selvsagtheter- og velkjente konsekvenser som Moxnes åpenbart var fullt klar over, men som han så valgte å trosse i det han griper de respektive brillene og putter de i lommen. Når så disse konsekvensene blir en realitet i det en blir tatt, så strider det imot alt av rettsfølelse hos meg å måtte være med å finansiere hans livsopphold og mere til i måneder til ende fordi han ikke har ‘baller nok’ til å ta det ubehaget som følger.
Og ikke nok med at det er helt på trynet at han skal få betalt for å unngå konsekvensene av egen flause, da ikke all verdens ekspertise ville klart å få meg med på at berettiget skam er en sykdom, så kan jeg vitterlig ikke se for meg at en tilsvarende søknad ville blitt innvilget for de av oss som hverken har en kjendisstatus å slå i bordet med, eller en stortingsrepresentants ekspertise i hht å kunne navigere seg frem i systemet.
I det hele tatt er dette en slik sak som for min del vil arkiveres i den etterhvert så rikholdige minneboksen inneholdende de faktorer som ligger til grunn for min allerede pulveriserte tiltro til myndigheter og maktorgan. Og som om ikke det var nok, gjør den også sitt i hht å besørge den allerede tapte tilhørigheten blant de som ‘betaler sin skatt med glede’..
Jeg fisker opp VG -helg fra vesken i det jeg subber hjem fra jobb lørdag kveld, da jeg er uhyre nysgjerrig på hva i heiteste som kan skjule seg bak overskriften som er prydet med selveste dommedagsprofet Espen Nakstads signatur; «Long-covid: Plagene er annerledes enn tidligere».
Artikkelen personifiseres av 31 år gamle Silje Semb, som i følge henne selv var et godt over gjennomsnitts friskt og aktivt menneske, for så å bli så bli slått fullstendig i bakken av long-covid. En udiskutabelt fryktelig situasjon for Silje og hennes familie å havne i, ingen tvil om det, men non the less er det ikke Siljes skjebne som får meg til å risikere å brase inn i lyktestolper- eller snuble i fortauskanter for åpen sene i det nær sagt all min oppmerksomhet er rettet mot avisbilaget jeg går og leser på denne julikvelden. – Det som fengsler så fullstendig at muligheten for at jeg i ettertiden skal bli kjent som den ‘flat-face’ -snublende servitøren, er uttalelsene/kommentarene til de såkalte forstå-seg-på’erne som opererer parallelt med den stakkars damas historie. For her er det vitterlig så mye rart at den mistenkte logiske bristen i overskriften rett og slett reduseres til en parantes til sammenligning.
Det begynner forsåvidt pent med at infeksjonsmedisiner Arne Søraas sier at long-covid “dysses ned”, hvorpå jeg da lurer på hvordan i himmelens navn noe som har fått regelmessig omtale i flere år kan sies å være ‘dysset ned’. Men det der er liksom for standard C19 -uttalelse å regne, så jeg lar den passere glatt. Er det noe en har lært i løpet av de siste 3 1/2 årene, er det at en må velge sine kjepphester, for å si det sånn..
Dernest kommer imidlertid en av de store her, i det artikkelen kan fortelle at long-covid er blitt ansett som et mysterium fra det først ble kjent. – Hva faen!?? tenker jeg, i det jeg mener bestemt å kunne huske at det samme fenomenet med jevne mellomrom inntreffer i forbindelse med influensa! Nå er det bråstopp i den fysiske fremdriften for min del, i det jeg står midt på en parkeringsplass og roter etter mobilen i vesken. – For dette her må ‘googles’ asap!
– Og sannelig min hatt dundrer det ikke opp utallige treff omhandlende fenomenet ‘long-flu’. Mest fra tiden før pandemien, men i det jeg tilføyer ‘..vs. long-covid’ i søkefeltet, får jeg i første rekke opp de søkeresultat der dette fenomenet sees i sammenheng med langtidssykdom etter C19. Kort fortalt, får jeg bekreftet at jeg husker rett m.h.t at det er de samme symptomer som råder i begge tilfeller.
Hvordan i granskauen kan det da være ‘et mysterium’ når det er et velkjent fenomen i influensasammenheng??
Dernest flirer jeg litt for meg selv der jeg står i det Nakstad, som seg hør og bør, får skutt inn at prosentandelen smittede som ender opp med long-covid selvsagt er lavere hos de fullvaksinerte, før jeg atter igjen skal parkere fullstendig.. I det jeg rusler videre på min vei i retning heimen, mens jeg undres over hvorvidt selvmotsigenheten i at symptomene hevdes å ha endret seg underveis rett og slett kan være grunnet i at viruset som sådan har endret seg; Om det kan være at de rett og slett bare har ‘glemt’ å presisere at det tross alt er mildere sykdomsforløp enn det var i forbindelse med originalviruset også her?
Hvorvidt så er tilfelle, kan jeg selvsagt ikke svare på, men en mulig forklaring er uansett hinsides mye mer enn hva jeg vanligvis har evnet å oppdrive i forbindelse med de spørsmål- og avdekkede misforhold og reinspikkede paradoks jeg har bitt meg merke i i forbindelse med C19, så issuet arkiveres glatt i samme metaforiske skuff i bakhodet sammen med den øvrige mengden av c19 -relatert bullshit som ikke har rangert høyt nok på WAF -skalaen til å gjøre noe nummer ut av.
– Det nummeret blir istedet forbeholdt det som skal ta det absurde til et helt nytt nivå; Her er det bare å holde seg fast, folkens, for det viser seg nemlig at norske forskere har klart å avdekke noe “riktig så overraskende”. – Og på sett og vis, kan en jo på sett og vis ikke si noe på overraskelsesmomentet her, da det i en studie publisert i Jama Network open bestående av en gruppe smittede- og en gruppe usmittede, skulle vise seg at andelen rapporterte tilfeller av long-covid var like høy blant de smittede som blant de usmittede!
(foto: Ghetty-images)
Jepp, du leste riktig: Long-covid viste seg altså å avstedkomme like hyppig uten COVID-smitte som med! Og jeg går ut i fra at vi alle er fullt på det rene med at det er klin hakke umulig å få noen som helst symptomer- eller virkning som sådan som følge av et virus en aldri har vært infisert av! Ergo burde det jo vært ditto åpenbart for alle og enhver ved sine fulle fem med IQ nok til å kunne åpne ei dør (hvilket jeg engang har lest skal være satt til 42, for de som ev. måtte ha interesse av det) at det dermed ikke kan være snakk om long-covid, men enten long-flu, eller at symptomene rett og slett har psykiske årsaker. Men professor Vegard Bruun Bratholm Wyller *puh!..* har åpenbart ikke sin tilhørighet blant de av oss som er ved sine ‘fulle fem’, da hans forklaring på dette her lyder som følger:
“Med dagens definisjon på long-covid, kan man få symptomer uten å ha hatt infeksjon med coronaviruset”, hvorpå han backer opp dette her med at “det er viktig å akseptere en plage for en plage, uavhengig av hvorfor den oppstår”.
Ja, det med aksepten- og alvorstagen av en plage uansett årsak, er jeg fullstendig enig i, men for å i det hele tatt kunne begynne å finne ut av en eventuell kur mot de respektive plager, er en først og fremst avhengig av å anerkjenne hva årsaken kan være, -og ikke minst hva årsaken IKKE kan være. Og en trenger vitterlig ingen medisinsk ekspertise for å være 100% på det rene med at uten forekomsten av covid, er long-covid fullstendig utelukket, -og dermed behandles- og omtales deretter!
Et knippe tenåringsgutter som nektet å ta rektor i hånden under 10. klassens vitnemålsutdeling har nå skapt en voldsom ståhei. Greit nok at den respektive rektoren sikkert kunne håndtert situasjonen hakket bedre enn å ta konfrontasjnen i plenum med fullsatte tribuner bestående av foreldre, søsken, og faen hakke hans oldemor. Men i motsetning til slik pressen fremstiller episoden, er det også en annen, og mer dyptgripende side ved denne saken..
For dette dreier seg (selvsagt) om muslimske gutter, født og oppdratt i hjem som følger den samme kulturen som råder i hjemlandet. – En kultur som snarere er å betrakte som en ukultur der kvinner blir sett på som mindreverdige mannen, i tillegg til å være betraktet som en eiendel, og som man dermed bla.a ikke skal ha noen som helst berøring med, slik som f.eks håndhilsing.
Men nå har det seg jo imidlertid slik at de ikke lenger oppholder seg i dette respektive hjemlandet. Ikke for det at det menneskesynet generelt- og kvinnesynet som råder i denne kulturen hører hjemme noen sted, men det er nå en gang der de har innrettet seg på en slik måte, og det har vi vitterlig ikke her i Norge. – Dvs. før nå..
For som seg hør og bør, så får selvsagt disse guttene og deres foreldre all sympatien vinklet til seg i måten det intrufne fremstilles på. Knapt en kjeft har derimot tatt til orde for at de som velger å bosette seg her i landet er nødt til å innrette seg etter de lover-, uskrevne- så vel som skrevne, og den kulturen som gjelder her. Istedet legges det frem som om det er VI som skal innrette oss etter dem!
(foto: Colourbox)
Dette er faktisk bare en dråpe i den store sammenhenget som utgjør havet. Saken er nemlig den at de styrende f.eks for lengst har eliminert alt som i det hele tatt kan inneholde spor av svinekjøtt er eliminert fra kantinene på offentlige skoler i områder med stor innvandrertetthet, som f.eks Stovner v.g.s. I mine øyne, er dette rett og slett opprørende, da ingen kan komme å si det ikke er skjedd en islamisering av samfunnet når det viser seg umulig å få seg det ultranorske lunsjmåltidet bestående av en baguett med ost og skinke.
Vi har altså en intolerant minoritet som, til tross for at de er i mindretall, bruker den vestlige toleransen til å endre samfunnet etter sin pipe. Dette er vitterlig ikke noe som bør undervurderes særlig mye lenger. Både når det kommer til den kapasiteten til de som allerede er her, og m.h.t at de etter alle solemerker vil øke i antall, og det raskt. For ikke bare blir det tatt inn x-antall fremmedkulturelle per år, men folk med tilhørighet i denne gruppen formerer seg også i en langt større skala enn hva tilfellet er hos den etniske delen befolkningen. Vi må huske på at dette er representanter for et folk og en kultur som har fucket opp sitt eget land til den grad at det er blitt ubeboelig. – Skal vi da tillate at de samme ødeleggende elementer får innpass her? – Eller skal vi heller ivareta det våre forfedre har blødd- og dødd for ved å gi klar beskjed at de nyankomne er hjertlig velkommen forutsatt at de innordner seg de norske forhold? – Take it, or just leave…
