Mobbing er et tema som til stadighet dukker opp i forbindelse med blogg. – Og da sikter jeg så langt i fra bare relatert til såkalte nettroll i kommentarfeltene, da de fleste ganger begrepet blir bragt på bane i disse dager faktisk er relatert til forholdet bloggere imellom. 

Selv har jeg vel ikke sett noe særlig poeng med å føye meg inn i den lange rekken av medbloggere som har gått ut og tatt avstand fra mobbing i det stormene har rast, da det liksom har føltes som smør på flesk. Men etter på ha avlevert min avstandstagen i forbindelse med den diktutfordringen som gikk av stabelen for noen dager siden, syntes det imidlertid naturlig å følge opp med å gi mine refleksjoner vedrørende dette med mobbing i forbindelse med blogging.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For at samtlige skal være på det rene med hva det er snakk om her, er vi først nødt til å ta for oss hva som faktisk ligger i begrepet ‘mobbing’, og definisjonen på dette fenomenet lyder altså som følger:

“En person er mobbet når h*n, gjentatte ganger og over en viss tid, blir
utsatt for negative handlinger fra en eller
flere andre personer som vedkommende har vanskelig for å forsvare seg mot.
• ‘Negative handlinger’ innebærer at noen med
hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen
person skade eller ubehag. Mobbing kan m.a.o være både 
fysisk og psykisk (i form av ord, utfrysning, osv).
• Gjentatte ganger og over en viss tid
innebærer at for at det skal være snakk om mobbing, er respektive negative handlinger nødt til å gjentas over tid, og avgrenser derav begrepet til ikke å gjelde enkeltepisoder.
• Videre, er det nødt til å foreligge en ubalanse i makt- eller styrkeforhold om det skal være snakk om mobbing. Følgelig, ligger det i dette begrepet at den som utsettes for de respektive negative
handlingene, er mer eller mindre hjepeløs
overfor den eller de som mobber”.

Selv om det er en kjensgjerning at mobbing også utføres i bloggs form, for å si det sånn, er det ikke til å komme utenom at de respektive vilkårene for mobbing ikke er oppfylt i en del av de tilfeller der en blogger går ut med at h*n er utsatt for mobbing. – Det er ikke dermed sagt at det ikke er alvorlig nok av den grunn, -for all del! Hatkommentarer, hets og personangrep er vitterlig ikke noe mer akseptabelt selv om det ikke nødvendigvis foregår på et slikt vis at det kan defineres som mobbing.

Men ikke desto mindre, opplever jeg tilfeller der en eller annen påberoper seg å være utsatt for mobbing i forbindelse med slikt som såkalte ‘blogg-kriger’ (hvis betegnelse viser til de tilfeller hvor to eller flere bloggere ryker i tottene på hverandre, for så at disputten foregår i bloggs form) der den påkrevde ubalansen hva styrke/makt angår syntes å være fraværende. – Hvilket m.a.o innebærer at det er snakk om en konflikt mellom to likeverdige parter, om så denne er aldri så lei og alvorlig. I slike situasjoner der krangler foregår i fullt offentlig display, har jo partene det for øyet å få publikum med seg på sin side. – For i størst mulig grad å kunne å lykkes med dette, har selvsagt formuleringen av ens sak en stor betydning, -liksom tilfellet er i alle tilfeller der en har som mål å overbevise andre. – Og begrepet ‘mobbing’ har unektelig en effekt på folk i hht å trigge sympati. Følgelig, vil det å hevde en er utsatt for mobbing høste en betydelig større grad av sympati enn å gå ut med at en som følge av ett eller annet har havnet i en alvorlig konflikt/krangel/’krig’ med XX. Følgelig, så blir jo mobbebegrepet rett og slett for en slags hersketeknikk å regne, i det formålet, det være seg bevisst eller ubevisst, er å benytte det sterkt følelsesladde begrepet til å høste sympati, -og derav støttespillere blant publikum.

Når det er sagt, så kan en jo med rette spørre seg når-, hvor- og hvordan i himmelens navn jeg ble en sånn der ‘regelrytter’ som tar tiil orde for sånt flisespikkeri som å avgrense mobbebegrepet i hht hva som per definisjon skiller dette fra annen, beslektet ufin adferd, som f.eks hatkommentarer- og opptakt til ‘blogg-krig’. For de som kjenner meg- og mitt adferds- og reaksjonsmønster, vil etter alt å dømme helle mot at det jeg nå bedriver oppleves som en reinspikket karakterbrist!

Forklaringen på dette, er simpelthen et behov for å ta til orde mot å bidra til en ‘utvanning’ av begrepet. Mobbing er, per def. betegnelsen på noe så til de grader alvorlig som vedvarende og systematisk tortur begått mot et forsvarsløst offer, hvorpå ofret som oftest ender opp med betydelige psykiske ettervirkninger/senskader, eller at de i verste fall tar sitt eget liv fordi de ikke ser noen vei ut av det helvete som er blitt deres hverdag. I mine øyne, er man dermed nødt til å holde fast på disse relativt smale rammene i hht hva som inkluderes i mobbebegrepet, simpelthen for at man i de tilfeller hvor det rapporteres om mobbing umiddelbart skal være helt på det rene hva det er en faktisk står ovenfor, og derav hvor akutt situasjonen er. Jeg mener.. Hvor belastende det enn måtte være å være den i utgangspunktet (mer eller mindre) uskyldige part av en ‘krig’, så har jeg enda til gode å høre om et tilfelle der en som er i stand til å svare tilbake med samme mynt har endt opp med å (forsøke) ta sitt eget liv som følge av et personangrep med en, som seg hør og bør, påfølgende ‘krig’. Et mobbeoffer, derimot..

Videre, kommer jeg heller ikke utenom det kravet til uskyld som i følge definisjonen er gitt å skulle foreligge for at det skal være snakk om mobbing. For iallefall en betydelig andel av oss som opererer på blogg- og SoMe stikker jo unektelig med vitende og vilje hodet frem på den offentlige arena på ett eller annet vis som gjør at en er nødt til å ta høyde for at dette vil avstedkomme tilbakemeldinger som i seg selv ikke hører noe sted hjemme i et sivilisert samfunn. Om en f.eks tar en blogger som meg, -altså en som fyrer løs med kontroverser left, right & center, både i hht å fremme meninger, men også for bevisst å provosere for å skape debatt.. En som opererer på dette viset, mener jeg simpelthen er nødt til å ha en betydelig økt takhøyde i hht grensen for å kunne påberope seg offerrollen enn en stakkar som ikke har stukket hodet lenger frem i det offentlige rom enn det som strengt tatt er påkrevd for å kunne stille til skoleundervisning, på jobb, eller hva det ellers måtte være. M.a.o er jeg helt klar på at dersom den dagen kommer hvor jeg faktisk lar de negativer, i form av alt fra de talløse merkelapper (rasist, kyniker, dum blondine, konspirasjonsteoretiker, osv, osv) som måtte komme i kommentarfeltet gå inn på meg, så er jeg simpelthen ferdig som blogger, og derav nødt til å finne på noe annet å gjøre.

Per definisjon skal Norge være et klasseløst samfunn (med unntak av kongefamilien); Et fritt land og en demokratisk rettsstat der den metaforiske ‘Jørgen Hattemakers’ liv og livsløp er tilskrevet den nøyaktig samme verdi som ‘kong Salomos’, med det logiske utkommet at det også er gitt å råde en tilsvarende likhet for loven. 

Men slik er det imidlertid kun på papiret.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Gode gjerninger med tvilsomme intensjoner.. 

En del vil nok sikkert tenke noe slikt som at ‘dette her var nå i overkant drøyt å påstå’, da et nylig avdekket justismord (dog av verste sort) til tross ikke er gitt å kunne definere hele systemet for å være korrupt. Men det er faktisk ikke de store sakene jeg tar utgangspunkt i når jeg fremmer disse påstandene om at vi i realiteten lever i et svært så klasseinndelt samfunn hvor det råder en ditto ulikhet for loven, men det er praksis i den såkalte hverdagsjussen; Altså de utallige større- og mindre juridiske oppgjør som utkjempes hver eneste dag over det ganske land.

Altså… Om du ser for deg en sak der ei jente/kvinne med min fremtoning beskylde en farget mann for en eller annen sedelighetsforbrytelse som han hardnakket nekter for å ha begått.. Hvem av de to er det du ser for deg ville blitt trodd i det påstand sto mot påstand!?

Jeg kan faktisk gå så til de grader langt som til å garantere deg at alle rettsstaters grunnleggende prinsipp om å skulle ansees som uskyldig inntil det motsatte er [rettslig] bevist ville ikke bare ville vært kastet på båten, men sent så langt til havs som det er mulig å komme! For i en setting som dette, ville løpet i realiteten allerede være kjørt for den stakkars mannen. For om så skulle være at en total mangel på bevis til alt hell skulle føre til frifinnelse i retten, ville dette uansett ha null, niks og nada relevans hva den store juryen som utgjør det norske samfunnets dom angår. Realiteten ville m.a.o vært at fyren ville forblitt for en ‘persona non grata’ å regne, hvor vedkommende ville vært nektet innpass i alt fra arbeidsmarkedet til det å trygt kunne ferdes fritt og å ta del i sosiale tilstelninger dersom vedkommende ikke hadde kunnet bevise sin uskyld med tilnærmet 100% sikkerhet.

At det virkelig er så forbannet galt fatt som jeg her gir uttrykk for, er faktisk langt mer enn hva jeg har kunnet konkludere ut i fra observasjoner av hvordan samfunnet fungerer i praksis- kombinert med leste domsavsigelser o.l. Dette har jeg nemlig fått oppleve i praksis, i det jeg for en 5 års tid siden ble innkalt til et vitneavhør i en sak der en mann av afrikansk opprinnelse var anmeldt for å ha utnyttet sin stilling som offentlig ansatt som det så pent heter, men som oversatt til norsk betyr å forgripe seg på klientellet. Siden jeg på forhånd hadde fått et nyss om hva saken gjaldt via omveier, trodde jeg at sjokkeffekten dermed var eliminert, slik at jeg stilte riktig så godt forberedt til å kunne argumentere min overbevisning om fyrens uskyld med både tyngde og pondus. Men her skulle det imidlertid vise seg å råde en galskap som var mer surrealistisk enn som så, for i det øyeblikket jeg hadde fått meddelt min oppfatning om at denne anmeldelsen neppe hadde rot i virkeligheten, så smeller nemlig den respektive betjenten til med at det er JEG som er gitt å være den forulempede, -hvorpå dette her etter sigende både skulle vært hørt- og sett av vitner! – Og mer sjokket enn jeg ble etter denne overleveringen, er det neppe menneskelig mulig å få blitt, for både det som ble påstått hørt- så vel som den øyenvitne-observerte episoden hadde nemlig overhodet ingen rot i virkeligheten what so ever! – Jeg var m.a.o blitt dratt inn i en anmeldelse basert på ren- og skjær løgn som derav utelukkende kunne ha som hensikt å få knekt og knust den respektive fyren i fillebiter, og det var iallefall ikke levnet noen tvil om at politiet tilla den respektive anmeldelsen en regelrett kjepphøy troverdighet. – Hvilket de har min fulle forståelse for, da vedkommende som sto for innrapporteringen jo hadde utvist en så til de grader sluhet at det hele var gjort på en annens (- altså mitt) vegne kontra sitt eget, for dermed å virkelig få boostet troverdigheten.

Til alt hell, så kicket imidlertid temperamentet inn, med den følge at jeg fikk sagt klart i fra at de innrapporterte episoder ikke hadde rot i virkeligheten, hvilket ble poengtert med å sitere de av mine venner som var kjent med avhøret i det de leende kunne konstatere at han iallefall ikke kunne ha forsøkt seg på noe sånt mot meg, da den nyankomne verdensborgeren som lå til grunn for den pappa-permen som fyren akkurat hadde påbegynt på det tidspunktet aldri ville ha kunnet la seg unnfanges om så var. – Og da brøt vel den stakkars betjenten med en god del protokoller i det menneskeligheten til dama slo knock out på den gitte rollen som profesjonell avhørsleder i form av en latter som ikke lot seg holde igjen. Enden på visa, blir så at jeg ender opp med å bli trodd i det jeg kunne forsikre om at jeg aldri hadde latt meg skremme- eller overtale til taushet dersom jeg var blitt utsatt for noen form for overgrep, så i dette tilfellet fikk rettferdigheten i det minste skjedd fyllest i en større grad enn hva som normalt syntes å være utkommet i slike saker, da utkommet for den anmeldte ‘kun’ ble at han så seg nødt til å bli overført til en annen kommune, og ikke noe ut over det. Men det satt vitterlig i overmåte langt inne å få gjennomslag i hht å bli trodd i det jeg benektet de påstått innrapporterte episodene sammen med min karakteristikk av fyren som følgelig gikk stikk i strid med det bildet som ble fremlagt i anmeldelsen. Som nevnt, er det ikke politiets håndtering jeg klandrer i denne saken, men mannens overordnede i kommunen, da det i mine øyne er ubegripelig hvordan de har gått raka vegen til politiet med denne anmeldelsen uten så mye som å kontakte meg for å høre om dette jeg angivelig skulle ha vært utsatt for faktisk var sant!

Denne erfaringen gav meg altså en leksjon i hvor kolossalt lett det kan la seg gjøre å begå et justismord av groveste merke grunnet den abnorme ulikheten for loven som i praksis råder i ethvert samfunn, -om så det aldri så mye er snakk om en anerkjent rettsstat. For slike ulike utgangspunkt hva troverdighet angår, er nemlig gjennomgående i praktisk talt det som er av konflikter som man enten rettslig- eller personlig setter seg til doms over. Eksempelvis, stiller en trygdemottaker, fortrinnsvis en sosialklient med nada troverdighet vs. alt fra (potensielle) arbeidsgivere til anklager om brudd på trygdeloven i form av urettmessige utbetalinger (hvilket vi fikk se i sin grelleste form da den velkjente NAV -skandalen kom for en dag). Tilsvarende, er en tidligere straffedømts angivelige løgnaktighet opplest og vedtatt. Om så skulle være at det respektive forholdet skulle bestå av å ha omsatt noen titalls gram med tjall, er like fullt vedkommende like fullt gitt å ha nada troverdighet om så det skulle dreie seg om noe så hinsides fjernt fra det i overmåte mindre lovbruddet vedkommende er kjent skyldig i som et toppgradert rovmord!

Og når vi først er inne på dette med dette totale frafallet av troverdighet som følger selv den minste plett på rullebladet, så kan jeg vitterlig ikke se hvordan praktisk talt en hel verden ukritisk kan betrakte dette som en opplest og vedtatt sannhet. For greia er at et overveldende flertall av oss vil lyve så det renner i der vi ser en sjanse til å redde eget skinn, for å si det sånn! Altså.. Det er vitterlig ingen forskjell på en som forsøker å ‘slå ei plate’ i retten i et forsøk på hhv å kunne unnslippe- eller få begrenset tiltalen, og derav straffen i sånt som en narkotika- eller en vinningsforbrytelse som det er på den som gjør sitt ytterste for å vri seg unna en trafikkforseelse eller for å begrense omfanget av avdekket overskridelse av kvoten i det h*n blir stoppet i tollen, bortsett fra at det i de førstnevnte tilfeller blir ført opp på rullebladet, mens det for de sistnevntes forseelser forblir unndratt offentlighetens innsyn, for å si det sånn.  Det er m.a.o ingen grunn til å tro at en som har gjort seg skyldig i et biltyveri vil forholde seg noe annerledes til slikt som voldskriminalitet enn hva den som har forbrutt seg på reglene angående tillatt importert kvanta av alkohol- og tobakkvarer!

At det skal finnes noe slikt som likhet for loven, må dermed være å betrakte som den største kollektive livsløgnen som er å oppdrive i vår moderne tidsalder..

At det er noen som hverken føler seg som hverken mann- eller kvinne, og at vi dermed får innført en tredje, nøytral kjønnsbetegnelse ser jeg på som et flott tegn på at verden går fremover. Når det positive, som seg hør og bør, går overboard ved at det brått ikke er måte på hvor mange kjønnsidentiteter man kan påberope seg, har det imidlertid gått for langt, selv for meg… 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forby sukker, kjøtt, alkohol & sigaretter! 

Den (mildt sagt) frittalende britiske TV -kjendisen, Pierce Morgan har altså nok en gang skapt furore i det han i kjent stil har kastet seg inn i kjønnsdebatten. Opptrinnet fant sted i programmet ‘Good morning, Britain’, og Morgan har som alltid tilegnet seg det som tilegnes kan av kunnskap om det aktuelle temaet, i tillegg til at han har toppet det hele ved å ta med den kjønnsopererte kvinnen Nicole Gibson i det han entrer den verbale bokseringen mot Benjamin Butterworth for å argumentere for at grensen settes ved tre kjønnskategorier; – Altså de vi på norsk refererer til som han, hun og hen.

De som eventuelt ikke har fått med seg denne i overmåte friske debatten, anbefaler jeg virkelig å vie et kvarters tid til å få med dere den respektive seansen i videoen som følger under. For her får du nemlig både topp underholdning og en solid dose fornyet innsikt i en og samme jafs:

Selv kunne jeg ikke vært mer enig med Morgan og Gibson i denne saken. For om en liker det eller ei, så er nå en gang naturen lagt opp slik at det for samtlige livsformer som er avansert nok til å praktisere kjønnet formering, er to kjønn; Mann og kvinne. Gutt eller jente; ‘Innovertiss’ eller ‘utovertiss’.. I utgangspunktet er stadfestelse av kjønn så basic det kan få blitt..

Men i moderne tid, har det altså fremkommet at det dann og vann skjer ett eller annet underveis som forkludrer- og/eller kompliserer dette her, hvilket i de fleste tilfeller dreier seg om at det kjønnet den respektive personen identifiserer seg med ikke samsvarer med det biologiske. For noen, er deres tilhørighet i motsatt kjønn enn deres biologiske klart som dagen allerede i god tid før skolepliktig alder, mens det også finnes de som forblir i en slags gråsone.. Non the less, fortjener disse menneskene samfunnets aksept- og respekt på lik linje med alle andre, med den følge at det altså ble nødvendig å få innført en nøytral kjønnsbenevnelse.

Kampen for aksept har jo imidlertid så langt i fra vært enkel for de med tilhørighet i en av LHBT -grupperingene, om en kan bruke det uttrykket. Vi har riktignok kommet langt på vei, i det minste hva homofile og lesbiske angår, men transseksualitet er for mange fremdeles en vanskelig pille å svelge, for å si det sånn. Og det blir så visst ikke noe lettere å få forståelse- og derav aksept ved å komplisere det hele så til de grader at det krever doktorgrad i emnet for å kunne forstå noe som helst! Jeg mener.. Når en ønsker å oppnå forståelse og aksept for en såpass liten minoritet som de transseksuelle (tar i den her anledningen transvisitter og transseksuelle over en kam for enkelhets skyld), som på toppen av det hele unektelig er den gruppen det er vanskeligst å identifisere seg med, så krever faktisk dette at de selv bidrar med å tilrettelegge for at omverdenen skal kunne få denne forståelsen. – Og det kreves da så visst ingen rakettforsker for å være helt på det rene med at oppskriften for å bli forstått så raskt- og godt som mulig, består av å få det forklart så enkelt som mulig. – Og det å komme med krav om å få offisielt innført 100+ ulike kjønnsidentiteter er vitterlig IKKE å tilrettelegge for forståelse og aksept! Dette er snarere å torpedere sin egen agenda, spør du meg!

– Det samme idiotiske opplegget, finner vi også hva dette med bifili angår. Her har det nemlig allerede i en årrekke rådet en policy som, iallefall sett utenfra, syntes å bestå av å gjøre seg særest mulig; For det er f.eks ikke bifili om en er pan-seksuell, og tenner på personlighet istedet for kjønn, må vite. – Som om vi som måtte ha vår tilhørighet i en av de øvrige hetro-, homo- eller bifile leire tenner på vandrende peniser/vaginaer festet til et i seg selv irrelevant kjøttstykke! – I tillegg til gud-vet hvor mange andre betegnelser det er blitt innen det som i mine øyne er og blir bifili, -hvilket fra mitt ståsted er betegnelsen for den seksuelle legningen der en har en (tilnærmet) like stor dragning til eget- som til det motsatte kjønn. – Og da får pan- og ‘what-ever’ betegnelser som måtte finnes innad i denne gruppen være akkurat det; Undergrupper.

Når det er sagt, må folk betegne seg som hva pokker de måtte ønske- og føle for hva jeg bryr meg rent personlig. Men i det jeg er blant de som brenner for at vi skal kunne få en full aksept for at alle skal kunne få være seg selv fullt ut, så kan jeg ikke si annet enn at de som går i bresjen for alt dette forvirrende fjaset provoserer i det de så langt jeg kan se, faktisk utgjør den faktoren som sammen med religion som i størst grad trenerer prosessen frem mot den respektive likeverdighet og aksept! Om så en er aldri så mye ‘inn’ i disse grupperingene, er det en ufravikelig regel som sier at en for å få (oppnådd) noe, er en pokka nødt til å gi/yte noe selv, og jeg kan iallefall ikke skjønne annet enn at det primære her må være å oppnå full likestilling for alle med tilhørighet i LHBT, med den følge at det å potensielt utvide denne betegnelsen med nær sagt resten av bokstavene i alfabetet rett og slett får skrinlegges av hensynet til hva som er det primære målet her..

Jeg trodde jeg hadde sagt mitt i hht livsstilsrelaterte helseproblemer i innlegget Skal jeg måtte betale for din fedme? som ble utgitt for et par dager siden, men så kommer altså ernæringsfysiolog Tine Sundfør på banen med ønske om å få lovregulert(!) max-størrelser på godteri- og snacksforpakningene.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forslaget er jo helt i tråd med de siste tiårenes policy bestående av å lovregulere alt som viser seg å (kunne) ha et eller annet negativt utkomme- og/eller på ett eller annet vis misbrukes. Nå er det jo sånn fatt at det ikke er den ting i verden som er sort-hvitt, da selv de mest åpenbare goder/onder har ett eller annet ved seg som (potensielt kan) slå uheldig ut. – Ikke engang de mest selvsagte verdier som demokrati og ytringsfrihet kommer jo helt fritt for mulige negative utkomme! – Og med tanke på den barnehagementaliteten på steroider som har preget norsk- og vestlig lovgivning de siste 50-60 årene, så tenker jeg som så at det er vel ingen vits i å dra dette ut i langdrag, så hvorfor ikke forby alt som muliggjør uheldige valg, for ikke snakke om åpner for handlinger av slett moral- og herav potensielle lovbrudd (anno i dag) i en jafs, så er vi ferdig med det!?

Jeg mener.. Hvorfor ta steget innom lovregulerte forpakningsstørrelser og den slags når vi likeså godt kan forby varer inneholdende sukker- og mettede fettsyrer all together først som sist!? – Og da ville det jo være rent uhørt om vi ikke tok med alkohol og tobakksvarer i samme slengen! – Og hva det økonomiske angår, så vil jo problemet med forskjeller- og derav den såkalte fattigdommen enkelt kunne løses ved å sette et tak for tillatt max-inntekt på… – La oss si en 6-700 000,- brutto, hvorpå en følger opp med en minstesats på en 450-500 000,- for så å la skattesatsene fikse resten, -og voila! Problem solved!!

Videre, kan jeg heller ikke se hva det er å vente på i hht å forby bruk- og oppbevaring av kontanter, for så å gi myndighetene full kontroll over pengene våre igjennom bankenes pålegg om å registrere- for så å reagere på det minste tegn til avvik fra norm hva folks innskudd- og uttak angår! Da vil vi jo praktisk talt få lukket- og låst døren en gang for alle hva alt fra skatteunndragelse- og hvitvasking av penger til narkotikasalg, heleri, og gud-vet-hva angår. – Og på toppen av kransekaken så avstedkommer det med den bonusen at det nær sagt umuliggjør å gjemme seg!

– Og når vi er inne på dette med å gjemme seg, er det jo vitterlig på tide å få fart på prosessen i hht full statlig overvåkning, der det endelige målet må antas å være å få øremerket enhver borger med den berømmelige chip’en under huden! – For den som ikke har noe å skjule, har såvisst ingen grunn til å motsette seg den slags synlighet, må vite! Hva det å få satt det hele ut i praksis angår, er det jo bare å rette blikket til Nord-Korea! Sitt shady renommé til tross, kan jeg ikke tenke meg annet enn at den alltid så creepy smilende Kim Jong-un vil bistå sine potensielt nye brødre og søstre i nord med udelt glede- for ikke snakke om en åpenhet ut av denne verden!..

Brukere av slankemedisinen Saxenda er i harnisk over at den ikke lenger finnes på blå resept, med den følge at fremtidig bruk må betales av egen lomme. Årsaken er rett og slett at legemiddelverket ikke anser virkningen for godt nok dokumentert, men for mitt vedkommende, trigget dette spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt skal pålegge skattebetalerne regningen for de helseproblemer som avstedkommer slikt som selvpåført overvekt?.. 

Tidenes bagatellisering! 

Ironisk nok, blir dette temaet bragt på bane temmelig nøyaktig et år etter at jeg gjorde et poeng av nettopp dette med overvekt til å gi mitt svar på tiltale til Høyreleder Erna Solberg etter at hun gikk ut mot at fellesskapet skulle måtte betale for de uvaksinertes sykehusbehandlinger for C19 i dette innlegget. Men like fullt som overvektsproblematikken den gang ble bragt på bane for å få frem et poeng, ER det faktisk en relevant problemstilling jeg mener vi må våge å ta til orde for i det offentlige rom. Problemet er imidlertid at det som følge av den rådende kroppspositivismen ble lagt et gedigent metaforisk lokk merket med ‘tabu’ over alt som har med overvekt å gjøre. – Faktisk har denne i utgangspunktet så positive ‘alle-kropper-er like-vakre’ policyen nå dratt så til de grader utover alle tenkelige breddegrader at det ikke engang finnes rom for å erkjenne at overvekt faktisk like forbannet er den største helseutfordringen i den vestlige verden pr. d.d uten at det dundrer inn en tsunami av eder og galle fra utallige krenkede. Men om en aldri så mye nekter å ta stilling til at det i det hele tatt finnes noe sånt som det å være for feit for sitt eget beste, så er det like forbannet en realitet at stadig flere rammes av overvekt,og derav av de sykdommer og plager som følger..

Nå er det jo de som er overvektig uten egen skyld, det være seg at vektøkningen skyldes bivirkninger fra medisinering, stoffskifteproblemer, osv. Men ikke desto mindre, er det nå en gang slik at overvekt i det store flertallet av tilfeller skyldes at en over tid inntar mer kalorier enn hva en forbruker, hvorpå det overskytende lagres som fett. Følgelig, er det derfor ikke å komme utenom at fedme er- og blir ens egen skyld. I tillegg, kommer det faktum at overvekt ikke er noe som ramler på over natten, da en unektelig har hatt rikelig med tid for å se hvor dette bæres underveis innen vektøkningen har gått så langt at det har avstedkommet merkbare- og i verste fall alvorlige helseskader.

Baksiden av denne kroppspositivisme -medaljen, er utvilsomt at det nevnte tabu i hht å erkjenne at det er noe som heter overvekt, er jo at også den helserisikoen som følger i betydelig grad blir lagt lokk over. Når en i tillegg kan legge til at overvekt faktisk innebærer en klart større risiko for både kreft, blodpropper og at hjertet klapper sammen enn ved røyking(!), i tillegg til alt fra diabetes til overbelastning av skjelettet, så sier det seg jo selv at kroppspositivismen har gått fra sitt sunne hyllest til mangfoldet til å bli vel så giftig som det kroppspresset den i sin tid utgjorde den særs velkomne motgiften til..

Men når det er sagt, kan en faktisk ikke legge skylden på samfunnet her, da vi faktisk har et individuelt ansvar m.h.t å ta vare på oss selv. Ergo åpnes det for spørsmålet om hvorvidt det at overvektsproblemene er ens egen skyld bør innebære at en selv tar regningen for de medisinske følgene.

Mitt svar på dette spørsmålet, er et ubetinget ‘nei’. For selv om jeg isolert sett ville kunnet ‘backe’ opp om en slik ordning, vil det å åpne døren for å pålegge egetansvar hva sykdom og skade angår, føre oss inn i den samme blodnegative spiralen bestående av at de respektive unntak blir gradvis utvidet, hvilket har ført til at grunnlovsbestemmelsen om privatlivets fred (vernet mot statlig overvåkning) er redusert til en papirbestemmelse, og selve ytringsfriheten er på vei i samme retning. Med andre ord, vil det å åpne for unntak fra det frie helsevesnet føre til at det gradvis vil legges til egetansvar ved sykdom, som f.eks lungekreft ved røyking, trafikkskader ved brudd på veitrafikkloven, alkoholforgiftning- og skader, heroinoverdoser- og whatever andre stoffer en kan overdosere på, osv, osv.  For til syvende og sist, er det vel minst like mange sykdommer og skader, -om ikke flere som på ett eller annet vis kan relateres til egen livsstil- og/eller adferd, hvorpå en i ytterste konsekvens kan pålegge en allergiker skyld for å ha bosatt seg et sted hvor det respektive pollenet eller hva det måtte være forekommer! -Og slik kan vi bare ikke ha det..

Nå som det endelig er rettslig bevist at den antatte hovedmannen bak Baneheiadrapene, Viggo Kristiansen, er offer for tidenes justismord, burde det jo etter alle solemerker vært kjempestemning i gjengen som i årevis har kjempet hans sak. Men så er vitterlig ikke tilfelle.. 

I stedet for de omfavnelser, feiringer, latter og glede som logisk sett burde fulgt i kjølvannet av det å ha gått seirende ut av hva som syntes å være en håpløs kamp, vises det enkelte egoet seg fra sin mest usjarmerende side i det de respektive aktørene krangler så busta fyker om hvem som har æren for hva.. 

Politivold vs. hudfarge og kjønn

Den verst tenkelige formen for overgrep.. 

Noen av dere husker kanskje at jeg før jul omtalte den regelrett patetiske striden mellom de to advokatene, Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin, som har bistått Kristiansen i kampen for å få sin sak gjenopptatt. I ettertiden, har det imidlertid vist seg at denne advokatkrangelen bare utgjør toppen av isfjellet hva offentlig skittkasting- og barnslige krangling om hvem som har æren for hva, for ikke snakke om hvem som har lidd mest overlast, angår blant de som utgjorde Viggo Kristiansens støttegruppe. – Og på toppen av kransekaken, er også hovedmannen, altså Viggo Kristiansen, selv vist seg å være involvert, med den følge at en av de som har stått ved Kristiansens side aller lengst, journalisten Eivind Pedersen, i følge TV2 har gått så langt som til trusler om søksmål!

TV2 har lagt ut et resumé av de respektive stridigheter på sin nettside, men dette her er altså et så til de grader sammensurium at det å få en full oversikt i denne smørjen rett og slett overgår min mentale kapasitet.. For her øser nemlig nevnte Pedersen all sin misunnelsesgrunnede eder og galle over mannen som HAR utgitt to bøker om saken, forfatter Bjørn Olav Jahr, hvorav den første var særs omstridt grunnet hans argumentering for Kristiansens uskyld på en tid da dette var for fullstendig utenkelig å regne. I følge Pedersen, var det jo HAN som skulle utgi den boken som skulle åpne allmennhetens øyne for Kristiansens uskyld! – Og når Jahr så går ut med å si at han følte han sto alene i Baneheiasaken, tappes all stolthet ut- i det det renner fullstendig over for Pedersen; For måte på til frekkhet som det å kommer her å hevde sin ensomhet i en kamp som Pedersen hadde stått i fra dag én, ville han vitterlig ha seg frabedt! Denne uttrykte misbilligelse er i utgangspunktet nedfelt i en e-post som skal ha blitt sendt til folk left, right & center, hvilke inkluderer ingen ringere enn Viggo Kristiansens far, Svein Kristiansen, i tillegg til mannen som nå hiver seg med hud og hår inn i kampen; Terje Helland, hvis rolle i den respektive støttegruppen først og fremst har vært å drifte bloggen Viggo Kristiansen. Han går nå ‘all in’ med full støtte til Pedersen før Jahr rekker å ymte så mye som et ord til sitt forsvar. Kristiansen selv, er imidlertid et like ihuget medlem i ‘team Jahr’, i det han har gått så hardt ut mot sin tidligere fremste hjelpemann som det vel kan la seg gjøre ved å påstå at Eivind Pedersen er drevet av økonomiske motiver..

Selv tviler jeg ikke et sekund på at Kristiansen har rett i sine beskyldninger om Pedersens egoistiske- og økonomiske motiver, men ut i fra hva jeg evner å få ut av denne smørjen av en krangel, er samtlige av de involverte besatt i å fremme egne, selverklært heltemodige ego nå som Davids kamp mot Goliat altså er vunnet. – For over hele linjen er det én ting som går igjen; Beskyldninger om at de sist ankomne (hvilke i hovedsak vil si Pedersen og advokat Sigurd Klomsæt) har kommet til dekkede bord, og derav har stjålet den heder og ære for det arbeid anklagerne (hvilket på sin side i hovedsak vil si Jahr og advokat Arvid Sjødin) mener å ha utført, vs. de sistnevntes ditto patetiske- og ærekjære svar på tiltale.

I tillegg til de omtalte, føyer en hel serie av øvrig stridende seg inn i rekken i et sammensurium som rett og slett blir i overkant av hva jeg evner, -for ikke snakke om har interesse av å holde rede på. For dette her er nemlig så vidt jeg kan se mer enn nok til å kunne konkludere med at denne smørjen faktisk utgjør oppskriften på hvordan en kan få kjørt egen heltestatus rett i dass på kortest mulig tid!..

Nok en gang har amerikansk politi begått et drap som ryster verden, i det 29 år gamle afro-amerikaneren Tyre Nichols døde av skadene han ble påført av politiet under hva som i utgangspunktet var en trafikkstans. I det dette viser at rasistisk motivert politivold fremdeles begås i USA parallelt med at samfunnet ellers har bikket over til omvendt rasisme, slo det meg at jeg faktisk ikke vet om de rasemessige forskjellsbehandlingene faktisk er så utbredt som nyhetsbildet tilsier, da jeg, når sant skal sies, i bunn og grunn har tatt dette for god fisk.. 

Hvit justis

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I det jeg begynte faktagravingen, kan jeg vel ikke si annet enn at min umiddelbare reaksjon var en viss overraskelse, da det viste seg at de fleste ofre for urettmessige politidrap i USA faktisk er hvite! Altså.. Slik er statistikken over drap begått av amerikansk politi i hhv 2020, 2021 og 2022:

                               2020:            2021:          2022:

Hvit:                         459               302            374

Sort:                         243               177            220

Latin:                       171                 78             11

 Andre:                   27                 10               21

Ukjent:                     120               488            243

MEN.. Nå er dette kun en statistikk over det rene antall! – Og siden det er klart flest hvite amerikanere, må dette selvsagt tas med i betraktningen. For å komme til bunns i dette, er vi altså nødt til å se på antallet ofre pr. x-antall personer med tilhørighet i de respektive grupper, og da blir jo bildet et ganske annet. Kort fortalt, er det menn med tilhørighet i den amerikanske urbefolkningen som den dag i dag lider mest overlast her, da disse har hele 3,5 % større sjanse enn en hvit for å nå sitt endelikt som følge av politivold. Afro-amerikanske menn følger så som en god nummer to med 3% større sjanse for å bli drept av politiet enn den hvite mann. Hva kvinner angår, forventet jeg jo at antallet skulle være betydelig lavere, men hadde imidlertid forventet at en tilsvarende skjevhet i hht etnisitet ville være tilfelle hva sorte- vs. hvite kvinner angår. En viss ulikhet er det nå, men det springende punktet her, er at det i det hele tatt er forsvinnende få kvinner som utsettes for politivold.

Videre, er den respektive risikoforskjellen et gjennomsnitt, hvis prosenttall er utkommet av at det i all hovedsak er enkelte områder med en hinsides overvekt av fargede ofre (som f.eks i Chicago), mens det i de fleste stater faktisk er overraskende jevnt fordelt etnisitetene imellom. Men non the less, er det altså en sørgelig realitet at politiet i urovekkende mange distrikt den dag i dag dreper-, banker opp- og lemlester sorte menn over en lav sko, så at rasismen lever i god, gammel white supremacy -fashion, er m.a.o hevet over all tvil.

Når det er sagt, blir imidlertid dette urettmessige forholdet mellom sorte- og hvite amerikanere omtalt, analysert og fordømt opp og i mente, left, right & center i medier, utgivelser og folkebevegelser verden over, så jeg ser ikke noe poeng i å male på den samme kaka som millioner, -om ikke milliarder av andre. For slik jeg ser det, er det nemlig en enda mer graverende ulikhet som fremkommer av de respektive statistikker; Nemlig overvekten av menn vs. kvinner. – Hvilket er en forskjell som om mulig er enda mer graverende i hht ofre for politiskudd her på berget..

Nå vil jo sikkert den umiddelbare tanken hos mange være å tillegge den mannlige overvekten av kriminelle, -for ikke snakke om voldskriminelle- skylden for denne ulikheten. Men her må vi huske på at det her er snakk om urettmessige tilfeller av politivold- og skytinger, og ikke der de grep som tas er nødvendig i hht beskyttelse av seg selv og andre.

Greia er jo unektelig den at politiets oppgave er å beskytte folk og samfunn. Følgelig, er de som innehar denne profesjonen gitt hva som best kan betegnes som et monopol på voldsutøvelse, hvilket inkluderer det å avfyre skudd, der så er påkrevd i hht situasjonen. – Og i dette med hva som er for ‘påkrevd i hht situasjonen’ å regne ligger faktisk et enormt ansvar hos de tilhørende denne utøvende makt. – Et ansvar bestående i at de må ha gjennomgått den nødvendige opptrening, for ikke snakke om psykiske evaluering, som kreves for å kunne holde hodet kaldt nok til å kunne skille reell risiko fra det å se spøkelser på høylys dag, for å si det sånn. For det er- og blir like forbannet uakseptabelt å pepre løs mot en person fordi man har misoppåfattet mobilen vedkommende holdt i hånden med en pistol uansett hvilket kjønn- og etnisitet det måtte dreie seg om.

I det hele tatt, er det i USA spesielt og i vår del av verden generelt- et fullstendig uakseptabelt antall menn som utsettes for urettmessig politivold- og i verste fall drap. Som sagt, er politiets funksjon, som de sier i USA, ‘to serve and protect’, og i dette ligger det unektelig at de skal tjene og beskytte alle på samme rettmessige vis, der samtlige er underlagt de samme vilkår. For å være i stand til å utføre denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, er en faktisk nødt til å inneha et solid antall spesialegenskaper, både medfødte- såvel som opptrenede, liksom de som søker seg til denne profesjonen er nødt til å være inneforstått med den risikoen hva eget liv og helse angår som følger dette yrket; Altså er de, der situasjonen krever det, nødt til å sette publikums sikkerhet foran sin egen, hvis graverende eksempel på det stikk motsatte som fant sted under Utøya-massakeren førte til at min tillit til denne etaten dessverre møtte sitt endelikt..

Etter å ha tatt turen innom NRKs nettside, syntes det å være et presserende behov for å få rettet opp i hva jeg må si er noen i overmåte graverende feilformuleringer i form av slikt som at ukevis med de reneste fossefall av noen underlivsblødninger betegnes som ‘menstrasjonsforstyrrelser’..  

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

En må krige for freden!

Jeg er hverken lege-, sykepleier, eller noen form for forsker innen medisin og legekunst, men ikke desto mindre er jeg 100% sikker i min sak i det jeg kan meddele følgende;

Det er kun de underlivsblødninger med en varighet på max en uke som avstedkommer fra at kroppen kvitter seg med ubefruktede egg i en (ca) 28 dagers syklus som er menstrasjonsblødninger. Følgelig er de blødninger som i nevneverdig grad avviker fra dette IKKE menstrasjonsblødninger, hvilket innebærer at de har en annen årsak, hvilket i denne sammenhengen er synonymt med at noe er galt fatt..

Ut i fra denne allmenne viten om menneskekroppens biologi, følger det dermed logisk at det å fossblø fra underlivet i uker til ende etter å ha latt seg injisere av ett eller annet, hvilket i dette tilfellet dreier seg om en COVID -vaksine, så er det IKKE snakk om noen menstrasjonsrelatert blødning!

HVA det er ved denne guffa som folk har fått sprøytet inn i blodåren ved gjentatte anledninger, og derav HVORFOR slike blødninger har vist seg å være en riktig så hyppig bivirkning, har jeg selvsagt ingen svar på. – Og ei heller har jeg, når sant skal sies, noen interesse av å grave etter noe detaljkunnskap i så henseende, da det uansett ikke vil gjøre noe fra eller til for mitt vedkommende. Men de som på sine ulike vis er ansvarlige for å ha forårsaket denne- og andre skader på folks kropp og helse, skylder imidlertid de som er rammet av slike graverende bivirkninger å komme til bunns i saken, i hht hvor alvorlig de respektive skader er, og ikke minst om de de kan være av permanent karakter, og om de lar seg behandle.

Det som kommer aller først i rekken i hht å gjøre bot for skade, er imidlertid å utvise et såpass minstemål av anstendighet og ansvarstagen at en sørger for at de innvilgede erstatningskrav blir etterkommet på en anstendig måte. – Og slikt som f.eks å avfeie en som har opplevd underlivsblødninger med de reneste hån av noen summer som strekker seg fra en 500 -lapp til et par-tre tusen til å dekke opp for “økte utgifter for bind, tamponger og eventuelt ødelagte klær- og madrasser” er i mine øyne så langt fra anstendig det kan få blitt. Tilsvarende må det vitterlig kunne sies at 2000,- for en kraftig betennelse i hjertet(!) er så uverdig det kan få blitt, for ikke snakke om at en nærmeste pårørendes (ektefelle, foreldre og barn) død avfeies med en skarve million, og knapt nok det..

Men når det er sagt, ville jeg faktisk sett helt annerledes på denne saken dersom det ikke var for de særdeles shady forholdene som følger dette vaksineprogrammet. Altså; Jeg ville i utgangspunktet hatt full forståelse for at det prekære behovet for en vaksine under en global pandemi fører til at man ikke kan ta seg tid til å teste ut disse på samme omstendige vis som vanligvis gjøres i forbindelse med nyutviklede medisiner og behandlingsmåter. Følgelig innebærer dette at det avstedkommer en økt risiko for uforutsette bivirkninger som mottakeren derfor bare må se seg nødt til å ta når liv- og helse står på spill. Problemet i dette tilfellet, er imidlertid at en slettes ikke ubetydelig andel av de som har mottatt denne vaksinen i beste fall har tatt avgjørelsen basert på falske opplysninger som er nødt til å ha blitt gitt med forsett, mens de i verste fall er blitt tvunget til å la seg injisere for å kunne beholde jobben, fordi de har vært fengslede, etc.

At det bevisst ble løyet fra myndighetenes side for å få folk til å la seg vaksinere, fremkommer nemlig av at vaksinen består av en DNA -kode som ble utvunnet fra blodplasma donert av personer med naturlig immunitet. Når de så igangsetter en underminering av den naturlige immuniteten ut av denne verden (- det være seg de som hadde denne naturlig, altså fra fødselen av (- hvis gruppe jeg skulle vise meg å tilhøre) eller de som ble naturlig immune etter å ha blitt smittet) i form av påstanden om at immunitet ved vaksinering avstedkom med bonuseffekten bestående av at sjansene for å overføre viruset til andre skulle reduseres til det nærmest ikke-eksisterende, så har vi nemlig med en beviselig løgn å gjøre. En trenger nemlig ingen ekspertise what so ever for å være helt på det rene med det faktum at en kopi av noe, -samme faen hva det måtte dreie seg om, ALDRI vil kunne inneha noen andre egenskaper enn originalen!! Om noe skulle skille de to, -altså kopi fra original, så består dette, uten unntak, i at kopien er hakket dårligere. At det omvendte skulle kunne skje, er imidlertid klin, hakk umulig.

Og som om ikke dette var mer enn nok av misligheter, så rakk nettet å snøre seg godt nok sammen hva de stadig utvidede områdene omfattet av vaksinepasset angikk til at det etter alle solemerker kun var et tidsspørsmål når vi i realiteten ville blitt påtvunget denne vaksinen for å kunne bevege oss i det offentlige rom. Ergo har vi altså et bortfall av de prinsipper om tjenester som ble gitt for å tjene pasientens liv og helse som, med rette, ligger til grunn for at det skal langt mere til for å vinne frem i en erstatningssak mot helsevesenet her i landet. Og det er nettopp dette med at et ukjent antall av de skadelidende fra denne vaksineringen er hhv lurt, manipulert- og/eller regelrett påtvunget dette stoffet uten at de i realiteten hadde noe nevneverdig behov for en vaksine i utgangspunktet som i mine øyne gjør det hånet som nå foregår i form av disse småpengene som innvilges som erstatning for tort og svie i  rettsalene over det ganske land som ligger til grunn for at jeg reagerer med avsky.

Den norske stat er per def. en demokratisk styrt rettsstat som er bygd opp rundt prinsippet ‘frihet, likhet og brorskap’.. 

Så hvordan i heiteste dette kan være forenlig med følgende to episoder som har dominert nyhetsbildet de siste månedene, er beyond me..

I høst ble komikeren og programlederen Atle Antonsens bidrag i en laveste av lavmåls fyllekrangel med lyriker Sumaya Jirde Ali utlevert, utskjelt og fordømt med krigstyper i uker til ende. I følge våre informasjonskanaler, besto hendelsen av en ondsinnet og skremmende Antonsen som fullstendig umotivert gav seg til å kaste rasistisk hån- og skjeldsord i ansiktet på den stakkars vevre englekvinnen.. Men ifølge vitner, skal det imidlertid vært to parter i denne laveste av lavmåls ordvekslinger, og ikke en angriper og et offer. Ikke det minste hensyn ble tatt til Atle Antonsen i hht en usensurert og fri utlevering av hans idiotiske barkrangel, -og familien har iallefall ikke vært med i noen betraktning i så henseende! 

Tidligere denne uken, var det nok et skuddrama i tigerstaden med den følge at det vel er for et mirakel å regne at ‘kun’ to menn ble bragt til sykehus med alvorlige skuddskader. Det er to siktede i saken, hvorpå hovedmannen er etterlyst globalt. Altså er det hevet over all tvil at dette her er en ustabil psycho som ikke går av veien for å plaffe ned de som måtte stå i hans vei. Men bersjerkgang med skytevåpen på åpen gate til tross; Bilde av fyren ble først lagt ut til offentligheten i dag, mens (-hold dere fast!) identiteten hans FREMDELES unndras offentligheten av ‘hensyn til familien!’ 

Jeg mener.. WAF!??.. 

Sameland for samer??

Som folk flest, er jeg en uforbeholden tilhenger av likebehandling, likestilling og likeverd av samtlige borgere; Ung, gammel, han, hun, hen eller den som er hetro, homo, trans eller bi i alle dens underfulle undervarianter, fattig, rik, ‘Frogner-fitte’ eller ‘gategutt’ er ett fett! Og på samme vis går det selvsagt hva etnisitet angår; I det herrens år 2023 burde vi vitterlig ha klart å kare oss frem til at melaninproduksjonen i epidermis (hvilket er ‘fint-latin’ for overhuden) er irrelevant utover det å være til hjelp i utseendebeskrivelser; Folk er folk om de så er sorte, kyllinggule, eggehvite, eller fucking grønne menn om så skulle være, og skal dermed behandles deretter; Som folk, -alle over en kam! Dette lyder jo som det logiske utkommet av kampen mot rasisme..

Men den gang ei! For med en farget befolkning som har mistet perspektivet fullstendig i hht hva som faller inn under rasistiske krenkelser, kombinert med en hvit befolkning som istedet for det åpenbare, tar bortfallet av (akseptable) diskrimineringsobjekter dithen at de ikke ser noen annen råd enn å vende diskrimineringen mot en selv, så kan det jo kun gå en vei; Kjepprett til helvete..  – Hvilket i praksis vil si et fordums foregangsland hva noble styringsformer, og rettssikkerhet, likebehandlingsreformer, toleranse, frihet, trygghet og faen hakke og hans oldemor som nærmest over natten kunne behandle en siktelse for hatytringer i en bar-fight som en større forbrytelse enn å plaffe ned folk på åpen gate uten at et øyenbryn later til å ha blitt hevet over en justis som er fullstendig på tryne!

Og om noen måtte befinne seg i den villfarelse at denne oppfatningen av ulikhet for loven er basert på min personlige mening, så kan jeg imidlertid klarere dette anliggende med at spørsmålet om offentliggjøring av identitet i straffesaker, i lovs form er gitt å skulle avgjøres ut i fra forbrytelsens alvorlighetsgrad og hensynet til samfunnets sikkerhet satt opp i mot hensynet til den belastning en slik offentliggjøring innebærer for vedkommende- og (ev.) hans/hennes familie. Følgelig, er det som i ytterste konsekvens kan sies å være min personlige mening i så måte at jeg anser en psyko med skytevåpen på rømmen for en uten sammenligning større trussel- og derav forbryter enn en i overmåte breial kjendis som har driti på draget i fylla, -og som etter alt å dømme skal befinne seg i sine hjemnmelige gemakker uten å foreta mer alvorlige rømninger enn de potensielle fluktene inn på toalettet for å lese avisen fritt for ‘kjerring-gnål’ som nær sagt enhver nordmann syntes å gjøre seg skyldig i fra tid til annen..

Hvordan i himmelens navn kan politiet regelrett herpe sitt eget søk etter en våpendesperado ved å holde hans identitet skjult for det publikum som eventuelt skulle ha kunnet oppdage hans ‘whereabouts’ og derav meldt fra?? Alt verden har fått, er et elendig bilde som umulig kan avstedkomme en gjenkjennelse for andre enn de som måtte utgjøre fyrens nærmeste krets! Jeg mener.. Det er jo fullstendig fåfengt å gå ut med en etterlysning av en person ingen har den ringeste anelse av hverken hvordan ser ut- eller hva heter! Nå har vel de respektive etterlysningsnasjoners politietater tyrolig fått en del mer, med hva pokker gjør det fra eller til i praksis, da? – Ikke en dritt!! For er det noe som iallefall er sikkert, så er det at disse typene her vet å unngå politi og den slags frem til de eventuelt er vel i havn på et bestemmelsessted hvor en utlevering til Norge er fullstendig uaktuell.

Men for all del.. Fuck de han eventuelt måtte plaffe ned på sin vei, for her må hensynet til den stakkars familien vektlegges!.. Hvor mye mer belastende denne episoden kan være for familien til et av de mest sentrale medlemmene i den norsk-pakistanske gjengen Young Guns, hvilket er kjent for å være den mest voldelige i sitt slag, er etter alt å dømme neppe noe å skrive hjem om. Hva som imidlertid oser av dette her, er en blodredsel for de reaksjoner som avstedkommer voldsforbrytelser begått av personer av fremmedkulturell opprinnelse. Derfor har vi ikke fått hverken navn- eller sett snurten av noen av de involverte.

At Atle Antonsens sleivkjeft skulle koste ham jobben oppe på alt annet som måtte følge det å være hele pressenorges skyteskive- og nummer en hatobjekt og borderline ‘persona non grata’ i uker til ende for både ham selv og hans familie, er imidlertid fritt frem, for Antonsen kan nemlig trashes ubegrenset, da det er absolutt null sjanse for å råke borti noe rasisme-greier der i gården, samt at mannen hverken er fattig, eller på noe annet vis kunne påberope seg noen av de menneskelige hensyn som følger det å kunne plassere seg selv i en underlegen posisjon.

For all del.. Det er selvsagt på ingen måte greit å hetse folk på utseende og etnisitet! Greia er bare at denne forseelsen er for peanuts å regne sammenlignet med det å skyte folk, hvorpå det forkvaklede blir når samfunnets behandling av de respektive gjerningsmenn skulle tilsi at det var stikk motsatt! – Og dette er da vitterlig ikke en rettsstat verdig, er det vel!?..

I all den tid jeg har ytret mine meninger i bloggs form, har jeg stått standfast ved prinsippet om alltid å respektere mine meningsmotstandere. At det ved enkelte anledninger har krevd større anstrengelser enn ellers kan jeg imidlertid ikke benekte, da det selvsagt er vanskeligere å finne en forståelse for et tankesett jo fjernere dette er fra ens eget. Men ikke desto mindre har det, så langt jeg kan huske, aldri vært vanskeligere enn jeg i skrivende stund føler det er å utvise respekt ovenfor de som er imot våpendonasjoner til Ukraina under påskudd av å være fredsforkjempere.. 

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Drittlei!!

Det er bare ikke til å komme utenom at jeg er rystet helt inn i beinmargen over at en representant for et ansett ‘stuerent’ politisk parti kan påstå at våpendonasjoner til Ukraina er grunnet i en egeninteresse bestående av å ville holde krigen gående for med det å svekke Russland, slik Rødts Joakim Møllersen gjorde på Debatten på NRK1 tirsdag kveld. Slikt kunne derfor ikke støttes av et fredsforkjempende parti, kunne den blodrøde herren så konkludere, hvorpå det, gudskjelov, må det være lov å si, later til at store deler av det norske folk ble hensatt i en tilsvarende sjokktilstand som meg. – Hvilket faktisk også skulle vise seg å inkludere hans egen partifelle, Boye Ullmann.

For all del.. Folk er selvsagt i sin fulle rett til å være imot norske våpenleveranser til Ukraina, liksom de er i sin fulle rett til å mene Putin har retten på sin side i gjennomføringen av denne invasjonen. Men en mening er imidlertid pokka nødt til å være grunnet i reelle fakta for å kunne avstedkomme den respekten, -og det er vitterlig ikke tilfellet her.

Jeg mener.. Om så vektleggingen av momenter er stikk i strid med min egen, og du dermed skulle mene Putins angrep på Ukraina var berettiget, så har du faktisk min uforbeholdne respekt. – Jeg trekker riktignok et lettelsens sukk over at den siden du representerer er i et forsvinnende lite mindretall, men non the less, altså; Jeg lytter til argumentene som støtter opp om dette synet, med det utkommet at jeg også i denne saken har fått utvidet horisonten såpass at jeg i det minste kan se hva det respektive standpunktet er grunnet i. Men når motstanden derimot argumenteres med at våpenbistand til Ukrainsk forsvar av eget land og rike er ensbetydende med å støtte opp under en krig, så er grensen for hva jeg evner å respektere rett og slett overskredet; For dette er- og blir så til de grader korttenkt at jeg bare ikke kan unngå å stille spørsmålstegn ved Møllersen og hans meningsfellers interlektuelle kapasitet..

Greia er jo den at det faktisk ikke er mer enn 80 år siden vi selv opplevde å bli invadert av en okkupasjonsmakt ledet av en psykopat av en diktator! Det er med andre ord fremdeles en god del gjenlevende igjen fra den tiden blant oss som utgjør dagens befolkning! Og et så forbannet knept minne kan vi bare ikke gjøre oss bekjent av. For påstanden om at det å hjelpe Ukraina i kampen mot russerne er ensbetydende med å motarbeide fredsforhandlinger mellom de to partene, er nøyaktig det samme som å gå imot den allierte motstandsstyrken mot Hitler med samme begrunnelse!

Ethvert voksent, relativt oppegående voksent menneske må da kunne forventes å ha tilegnet seg et såpass minstemål av evne til vidsyn at de har passert en førsteklassings oppfatning av at freden oppstår i det drepingen opphører! – At en ‘fred’ bestående av at krigingen opphører ved at Ukraina taper krigen, så  visst ikke er for en fred å regne, -snarere anything but! For det eksakt samme ville jo vært tilfellet dersom en hadde tenkt som så i 1940, og derav latt den såkalte freden senke seg i det Norge, i likhet med mesteparten av det øvrige Europa, lot seg inkludere i Hitlers berømmelige ‘1000 års rike’!

Når sant skal sies, ville vi faktisk slettes ikke ha kommet så verst ut av en sådan uhyrlig ‘fred’ sammenlignet med den som kan bli ukrainerne til del dersom Putin skulle gå seirende ut av denne bataljen; For det er- og blir en kjensgjerning at vi nordmenn ville fått det riktig så bra, forholdene tatt i betraktning, i dette galmannsriket grunnet vår etnisitet! Det er jo et ubestridelig faktum at det å skulle ta norske liv satt særdeles langt inne for de ellers så barbariske nazistene, og at angrepet faktisk var begrunnet i noe så absurd som at vi måtte ‘reddes fra den britiske innflydelsen’. – Og til tross for den godeste Vladimirs påstander om det motsatte, så kan på ingen måte Putin tenkes å ha så mye som et streif av omtanke- og/eller respekt for det ukrainske folk, -selv ikke i den villeste fantasi!..

Avslutningsvis, er jeg også nødt til å ta tak i argumentet om at denne påståtte forlengelsen av krigen er av egen (- altså NATOs) interesse, fordi dette vil innebære en svekkelse av Russland. – For SELVSAGT er det også av hensyn til egen sikkerhet at vi ved å fore på ukrainerne våpen i denne kampen bidrar til å svekke en fullstendig utilregnelig psykopat av en diktator med uinnskrenket makt- og en stormakts våpenarsenal til sin fulle disposisjon! – Noe annet ville jo vært fullstendig idiotisk!! At det er menneskelig mulig å vri dette til en uting, er rett og slett hinsides min fatteevne. Så hakke galt er dette her at det å stemme frem hhv Rødt og SV ved et stortingsvalg slik verdenssituasjonen ser ut pr. d.d er ensbetydende med å ville sette hele nasjonens selvstendighet på spill..