På barneskolen, i den alderen hvor alt med det motsatte kjønn var kvalmt, for ikke snakke om at guttene i klassen var fulle av ‘guttelus’ som de kappet om å ‘kaste på’ oss jentene, så var det begynt å vokse frem en gryende interesse for disse brautende, ‘nedlusede’ skapningene som kom til uttrykk i fnisende fortrolighetssamtaler oss jentene i mellom. Denne interessens spede begynnelse, gikk, som seg hør og bør på utseendet til de stakkars småguttene på skolen, hvorpå de i egen klasse nærmest automatisk var plassert nederst på rangstigen i form av et nummereringssystem fra én (som var det ‘styggeste’) til ti (som var det peneste). – Et system som lyder latterlig velkjent, ikke sant!?
Det ville absurd nok vært rart om du IKKE kjente til denne utseendebaserte nummereringen av mennesker. – Og da snakker jeg selvsagt ikke om vage barndomsminner, men fra det voksne liv..
For denne hemmeligstemplede rangeringen som ble innført av oss småjentene på den lille skolen Rekustad utenfor Fredrikstad en gang på 80 -tallet, hvor alle guttene vi kjente ble oppført med navn og nummer i dagbøker, og for de djerveste av oss, i glosebokens bakre gemakker, benyttes i dag i stor skala blandt den voksne delen av befolkningen. – Et system jeg, og etter alt å dømme langt flere enn jeg, måtte foreta utenfor foreldrenes øyesyn etter å ha fått en reprimande angående det uakseptable i det å rangere mennesker på denne måten, er altså utrolig nok som en norm å regne blant fullvoksne mennesker i dag..
Så til de grader akseptert er dette blitt at i det en ny deltager ankommer et realityshow på riksdekkende TV, er det et standardspørsmål fra programlederen å be den nyankomne rangere seg selv, og/eller en eller flere av det motsatte kjønn blant de øvrige deltagerne. Ei heller stopper galskapen ved utgangen av 20 -årene! Neida, den fortsetter i det uendelige oppover i alderstrinnene, og det forundrer meg ikke en døyt om det også rangeres utseender fra en til ti blandt landets pensjonister også. Hva faen er galt med oss, og samfunnet vi lever i når vi kan tillate en slik norm!? Dette er og blir giftig i ordets fulle betydning, på samme nivå som ‘body-shaming’ og normalisering av plastikkirurgi. – Med andre ord; Noe vi bør få en slutt på asap!


















