Se for deg følgende: Du facer en overfallsmann som brått står inne i stuen din og peker på deg med en pistol. Til alt hell, har du imidlertid noe for hånden som utgjør et våpen godt nok til at du får tilrevet deg dette skytevåpenet. – Hva gjør du??
– Følger du norsk lov, og skyter ham i kneet, skulderen e.l for ikke å skade mer enn nødvendig for å komme unna?
– Eller tømmer du magasinet av rent overlevelsesinstinkt?..
I følge straffeloven (av 2005) §18, så skal en i utgangspunktet ikke straffes for handlinger (les;vold) foretatt i nødverge. Dernest begrenses denne retten ved skadepåføringen, kort fortalt, må begrenses til det som er nødvendig for å komme seg i sikkerhet. Det er riktignok gitt en viss ‘slækk’ i den nye loven kontra den gamle fra 1902, men begrensningen er så langt i fra fjernet, for å si det sånn..
Nå skal det sies at det er umulig å si noe sikkert om hvordan en vil reagere i en slik situasjon før en plutselig (gud forby) befinner seg midt i det. Ikke desto mindre, så kjenner de fleste seg selv såpass godt at en i det minste kan tenke seg frem til hvordan en mest sannsynlig ville reagert.. Selv er jeg ikke et øyeblikk i tvil om hva jeg ville gjort; Truet på livet med adrenalin til langt over hodet, ville jeg ikke ofret Norges lover en tanke. Eliminering av trusselen vært det eneste som sto i hodet på meg, og jeg ville tømt det magasinet.. Følgen av at jeg etter alt å dømme ikke så mye som ville vært streifet av tanken på å foreta en evaluering av hvor mye skade jeg anså nødvendig å påføre vedkommende for å kunne komme meg i sikkerhet, ville derfor med stor sannsynlighet blitt en fengselsdom (dette er det plenty av eksempler på i norsk rettshistorie).
Med utgangspunkt i det at dette vil være en hinsides traumatisk opplevelse for den som ble utsatt for noe sånt, så kan jeg overhodet ikke forstå hvordan de kunne fortsette å ha denne begrensningen. Det burde da være åpenbart for alle og enhver at det knapt vil være noen som tenker på å foreta en evaluering av nødvendig skadeomfang der det er snakk om liv eller død!! Det er ikke mye som er bedre i USA enn i Norge, men her er i det minste de fleste statene vært rimelig oppegående på dette punktet; I det noen tar seg inn i hjemmet ditt/på eiendommen din, så har de jo praktisk talt ‘carte blanc’. Nå skal det sies at dette har sine sider der det kombineres med en tilsvarende våpenfrihet, men never the less.. Poenget mitt, er at det i mine øyne blir hakke galt å straffe offeret for den ‘overkill’ og/eller skade som vurderes å overgå ‘det nødvendige’ i en slik setting!
For sikkerhets skyld, tar reglene for selvtekt uansett over der det ikke er snakk om akutt livsfare, eller at faren åpenbart kunne unngås uten å ty til nevneverdig vold i det hele tatt. Dessuten, mener jeg bestemt at en overfallsmann gir slipp på sin rettslige beskyttelse av liv og helse i det vedkommende tar seg inn et sted uten lov og/eller går til angrep på noen. Man høster rett og slett som man sår!..
For noen dager siden, var det som kjent en demonstrasjon mot smittevernreglene hvor de deltagende brant munnbind utenfor stortinget. Reaksjonene fra det politisk korrekte Norge består, som seg hør og bør, av latterliggjøring av synet som her ble demonstrert, for ikke snakke om at de som støtter dette synet vekselvis betegnes som dumme eller egoistiske..
Ingen metode er mer effektiv for å få folk til å samles om et bestemt syn enn det å fremstille alternativet som dumt og/eller egoistisk. Grunnet en ganske så objektiv presse, har jo ikke dette latt seg gjennomføre i nevneverdig grad her til lands. – Dvs. inntil COVID-19. I og med det er gjennom pressen, og pressen alene vi blir informert om hva som skjer, så innehar de faktisk makten til å styre folks meninger gjennom sine formuleringer og måten sakene legges frem på. Hva koronapolitikk og smitteverntiltak angår, har pressen mer enn noen gang brukt denne makten, og de har brukt den til å styre folkemeningen etter styresmaktenes pipe at vi like gjerne kunne befunnet oss i Nord-Korea. Eksempelvis, flagger TV2 i dag en artikkel hvor legen Kavid Rashidi sammenligner uenighet i smittevernpolitikken med å være motstander av bilbelte. En trenger jo ikke akkurat være rakettforsker for å lese følgende mellom linjene i slike statements: Er du ikke enig i smittevernpolitikken, ja, da er du enten dum eller bare dønn egoistisk. – Og guds forby dersom du skulle være frekk nok til å stille spørsmål om hvorvidt det kan ligge noen skjulte motiver bak de avgjørelser som tas, da dette automatisk stempler deg som konspirasjonteoretiker! – Et begrep hvis betydning også er blitt kraftig manipulert, slik at det assosieres med den komplette galskapen som bla.a frontes av organisasjonen Q-anon.
De politisk korrektes behov for å slå ned på alt som kan peke i retning av underliggende agendaer ble på det mest komiske vis definert av en fyr som uttalte seg i en dokumentar jeg så her om dagen; ‘Konspirasjonsteorier ligger i veien og sperrer for at folk skal kunne ta for seg fakta, og stille spørsmålstegn rundt styresmaktenes beslutninger og hva som motiverer disse’.. Altså.. Det han sier, er at du ikke skal stille spørsmålstegn hvorvidt det finnes skjulte agenda, for da er du konspirasjonsteoretiker og følgelig enten dum eller sinnsforvirret, for ikke snakke om at du backer en uting som forhindrer at folk evner å stille smørsmålstegn til nettopp styresmaktenes motiver! Jeg mener.. Hæ!?
Jeg har i dagevis gått rundt og vridd hjernen angående hvordan jeg på best mulig vis skulle kunne presentere puntet som dreier seg om tiltak for å få til et kraftig kutt i verdens befolkning i en FN-avtale som har fått tilnavnet Agenda 21. Mye av det som ligger ute, har like sterke føringer i retning av grusomme komplott som den norske presses skremselbilde av COVID-19, og da er man liksom like langt. Min agenda, er at folk skal tenke selv, og gjøre seg opp en mening ut i fra de reelle fakta som foreligger.
Til slutt landet jeg på at jeg i første omgang kun vil gjøre oppmerksom på at denne avtalen finnes, for så å overlate til den enkelte å velge hvor en skal ta det derifra. Her anbefales også å ta stilling til hva Bill Gates sier om at vaksiner spiller en betydelig rolle i dette kuttet..(!) En liten heads up syntes imidlertid nødvendig å poengtere, og det er at Taiwan, som ikke er medlem av FN og dermed heller ikke omfattes av Agenda 21 ble regnet COVID-fritt på kun 5(!) mnd. uten å ha blitt påtvunget hverken lock-down, munnbind eller sosial distansering! Folk har fått reise inn og ut av landet i fri dressur, og ting har mer eller mindre forløpt seg normalt i dette landet hvor befolkningstettheten ligger godt over gjennomsnittet, for å si det sånn! Og da mener iallfall jeg det er legitime grunner for å stille spørsmålstegn rundt det faktum at dette landet kun trengte et snaut halvår på hva vi enda ikke er i nærheten av å klare..
Mine besøk i denne galskapens høyborg og nettrollenes samlingssted dreier seg jo, som en del av dere kjenner til, mine kåringer av de tre villeste trådene jeg kommer over, hvilket dette innlegget var ment å være.. I det jeg klikker meg inn, slår det meg brått at jeg skal ta turen dit jeg ellers aldri beveger meg; Nemlig til trådene dedikert til mine medbloggere. Årsaken er jo like pinlig banal som den er sann; Jeg lurte på hvorvidt det ble sagt noe om fremsnakken av meg (Gudbedre, så patetisk det der blir når jeg ser det skrevet svart på hvitt.. Det er fatisk smertefullt å se det..), og det var det jo forsåvidt, uten at det fikk nevneverdig betydning for det som så skjer annet enn som en inngangsport..
For i det jeg åpner denne Pandoras eske og begynner å scrolle meg nedover med øynene, så ser jeg jo hva som står skrevet i de postene som er gjort tidligere i det aktuelle tidsrommet før jeg kommer inn i bildet, so to speak, og jeg, altså JEG, blir sjokkert langt inn i beinmargen. Og dette til tross for at jeg var fullt klar over at dette er nettrollenes boltringsplass, og at det derfor ville være ille, men det her var tidvis horribelt!
I utgangspunktet streifes jeg ikke engang av tanken på å synke dithen hvor jeg lar meg innlemme i disse diskusjonstrådene. Jeg har postet i ordleker og telletråder som tidtrøyte, og that’s it. Men i det jeg når frem til hva som kan ha vært den eneste posten eller den første av en ‘dullion’ (for jeg kom nemlig ikke lenger), så er det ett eller annet som klikker, for så å eskallere i det jeg først begynner.. Tilslutt sitter jeg igjen med en post på lengde med en gjennomsnitts bokutgivelse hvor jeg, når sant skal sies, syntes jeg fikk sagt min mening om hva jeg syntes om måten de omtalte mine medbloggere på..
Og når man legger seg opp i diskusjoner omhandlende andre, så skal alle få muligheten til å se om de føler det som sies er greit, samtidig som det jeg sier her også gjelder for folk som ikke er tilknyttet det respektive forumet, så ‘here we go:
Først har vi altså posten jeg besvarte:
I går så fremsnakket Kokken, bloggeren Gryende. Jeg har fra tid til annen vært innom og lest på bloggen hennes. Frisk dame som har meninger. Hun figurerer også ofte i andre bloggeres kommentarfelt, helst nøytralt sådan. I sin tid fremsnakket også Kokken, Kjerringtanker. Noe som bidro til økte klikk på hennes blogg.
Det jeg vil frem til er at jeg gikk inn og leste mer på Gryende sin blogg. Og nettopp innlegget hennes fra 9/4, «En giftig person», fenget og fikk meg til å tenke på noe som ligner en slags ironisk ettertenksomhet. Skulle ønske jeg fikk til å linke, men det lykkes ikke.
I alle fall, det hun skriver er at en giftig person ikke strør seg om med komplimenter uten at der er en brodd. Og det er nettopp det Kokken gjør. Roser henne opp i skyene, MEN hun må forbedre det tunge og ikke-folkelige språket sitt. Kunne bare ikke la være å merke meg budskapet i det innlegget, uten å dra noen sammenligninger..
Hva kritikken angår, kan jeg imidlertid fortelle at denne ble gitt i beste mening, og er absolutt berettiget. Jeg har nemlig en tendens til å uttrykke meg som om jeg var en kryssning mellom Anne Holt og Kåre Willoch når jeg behandler alvorlige/politiske emner. Dette egner seg unektelig bedre på Dagsrevyen og kronikker i Aftenposten, for å si det sånn, og det er en ting jeg i grunnen har vært klar over hele veien.
Jeg vil også benytte anledningen til å si at alt ved denne pågående ‘bloggkrigen’ er bare veldig trist. I motsetning til hva mange later til å tro, basert på de kommentarene jeg har lest her nå, så er både kokken og kjerringa jævlig bra mennesker! De har en konflikt seg i mellom, som iallfall ikke blir noe lettere å løse ved at folk fyrer opp under!
At det rettes kritikk mot ,offentlige uttalelser, som et blogginnlegg, er helt innafor, men man burde virkelig holde seg for god for den formen for personangrep som forekommer i en del av postene i denne tråden. Enkelte er regelrett sjokkerende, -og jeg er vitterlig ikke en person som lett lar meg sjokkere, bare så det er sagt. Det er tross alt mennesker det er snakk om her, og jeg regner ikke med at noen har behov for at jeg skal underrette om at mobbing aldri er greit!..
Dette dreier seg om mennesker jeg faktisk kjenner, selv om det så aldri så mye dreier seg om online bekjentskaper, og måten det Asbjørn, ja for han heter jo ikke kokkejævel i virkeligheten (haha), gjør og sier blir vridd og vrengt på for at det skal fremstå mest mulig dårlig, er virkelig ikke greit! – Og det samme går selvsagt for det som sies om Britt (alias kjerringa), Mette Ask, og de andre. Angrepene de utsettes for, bla.a her inne, går faktisk ut over den mentale helsetilstanden deres! Jeg har ingen intensjoner om å ‘kneble noen, det er ikke det som er poenget. Jeg vil bare be dere om, i anstendighetens navn, å holde dere for god for personangrep, å vri på sannheter og skandalisering, og huske at det er mennesker av kjøtt og blod dere angriper. – Og det er jævlig bra mennesker også, det kan jeg nemlig skrive under på!
Avslutningsvis, vil jeg vare få takke for oppmerksomheten, at dere gadd å lese hva som jaggu nærmer seg lengden av ei gjennomsnitts bok, og mest av alt for at du vil være deg bevisst dette her i fremtiden.
Den mekanismen som gjør at vi mennesker så lett lar oss rive med i slike sverte- og hatkampanjer, hvilket i stor skala tilsvarer det som bla.a Meghan Markle er utsatt for, er faktisk den samme som i sin tid fikk folk til å fyre seg opp i troen på at den utpekte dama var ei heks, og dermed kastet seg inn i ‘jakten’ for å få vedkommende brent på bålet.. Dette lærte jeg da jeg leste Jan Guilou’s bok ‘Heksenes forsvarere’, og jeg har sørget for å være meg det svært bevisst i etterkant. For i det jeg ikke har noen grunn til å tro jeg er noe bedre enn andre folk, vil det også si at jeg innehar de samme menneskelige svakheter som alle andre, også denne.. Men samtidig er jeg sikker i min sak når jeg sier en kan heve seg over det om en er seg svakheten bevisst! Å henfalle til det samme som fikk folk brent levende, er nemlig under min verdighet! Derfor stopper jeg konsekvent opp hver gang jeg ser det tykner til en massiv enighet om noe, og spesielt der det går ut på å ‘slakte’ noen på et eller annet vis.
Jeg er faktisk svært glad for at dette innlegget ‘came to mind’ nå som jeg brått når ut til en god del fler enn jeg gjorde for en uke siden for å si det sånn. For med dette, så vil jeg uansett føle at jeg har fått utrettet noe, om så jeg ikke engang skulle få en listeplassering i morgen.. For jeg håper virkelig alle som leser dette legger det på minnet, for mobbing er faktisk like uakseptabelt uansett arena og hvem det dreier seg om..
Ensomheten er jo det som regnes som den store risikofaktoren for folks mentale helse i disse lock-down tider. Men det er jo ikke bare det å bli henvist til en eremittilværelse over tid som utgjør en stadig økende risiko for vår mentale helse i disse ulvetider. For det er nemlig ikke stort bedre å være stuck innenfor husets fire vegger med ens partner eller ens familie over langen heller, det skal være sikkert og visst!..
For min egen del, vil jeg iallfall tro at en eremittilværelse med dagens teknologi up to speed er langt å foretrekke fremfor å mures inne med mann og barn.. Jeg skal ærlig innrømme at lettelsen over ikke å ha barn neppe har oversteget den jeg har følt på det siste året, for jeg evner rett og slett ikke å se hvordan jeg skulle kunne klart meg igjennom 14 dager der jeg var mer eller mindre stuck med en eller (gud forby) flere understimulerte krapyl, der en på toppen av det hele ville vært programforpliktet til å tre inn som lærervikar! Når sant skal sies, er sannsynligheten for at jeg ville brutt loven hva fysisk avstraffelse angår i løpet av denne perioden overveldende..
– Og hvordan det etter sigende skal finnes foreldre som fremdeles holder sammen av egen fri vilje, og ikke bare fordi de er ‘stuck’ på samme adresse uten mulighet for å få h*n som nå ikke kan betraktes som annet enn ens verre halvdel ‘ut av håret’ er utenfor min fatteevne. Det er jo nærmest morsomt å google opp samlivsbrudd-statistikkene fra 2020, da det de fleste steder er en markant oppgang i de 6-7 sommerukene ting fungerte tilnærmet normalt, for så at de går like kjapt ned igjen i det samfunnet på nytt gikk i vranglås i månedskiftet juli/august. Direkte idiotisk blir det imidlertid i det det fra politiker hold vises til at det slett ikke har vært den økningen i antall brudd som en skulle tro, da det neppe krever en rakettforsker for å skjønne at dette antallet vil fyke rett til himmels i det momanget en får muligheten til å kunne foreta en adskillelse som overgår avstanden mellom kjøkkenet og baderommet, for å si det sånn!
Så umenneskelig betrakter jeg faktisk det å beholde gnisten i forholdet og samtidig ha foreldrerollen noenlunde på stell innesperret i en 60-80 m2 byleilighet på andre året, at det er nærmest for en super-power å regne. For mitt vedkommende, er det iallfall ikke noe mer sannsynlig at jeg ville klare dette kunststykket enn at jeg kunne iført meg en tricot og knytt en duk rundt halsen, for så å skride opp på en avsats en meter eller to over bakken, strukket den ene armen opp over hodet, tatt sats, og føket rett til værs i hastigheter som ville parkert et jagerfly!..
I desember (2020) blir en mann funnet død i leiligheten sin. Man kan selvsagt umiddelbart konstantere at han ikke akkurat døde i går, for å si det sånn.. Men i det man tar en titt på melkekartongen, blir sjokket fullkomment, for datostemplingen på denne viste at innholdet var best før ett eller annet tidspunkt i det herrens år 2011! Hvordan er det mulig at et menneske kan ligge død i en Osloleilighet, hvor det er både naboer og vaktmester, i nesten 10(!) år??
Greit nok at mannen var pensjonist, slik at penger tikket inn på kontoen hans månedlig, og boutgiftene ble trukket automatisk. Virkelig absurd blir det først når det kommer til at samtlige rundt ham (eller burde ha vært rundt ham) har kunnet holde det gående i et helt tiår uten å reagere! Om ikke annet så må det jo ha vært en god periode hvor det har luktet noe helt for jævlig i den oppgangen, for det er jo ingen dør som kan klare å blokkere for den stanken som etterhvert må ha utviklet seg der inne!
Videre svarer naboene de gikk ut i fra at fyren enten hadde flyttet eller havnet på en eller annen institusjon. Deres passive holdning til at en leilihet i oppgangen deres forblir urørt i all denne tiden, er i seg selv hinsides all galskap. Men at gården på toppen av alt hadde vaktmestertjeneste, tar det surrealistiske i denne tragedien til et helt nytt nivå. Det var nemlig i forbindelse med at han måtte inn for å foreta en eller annen form for rutinearbeid som førte til at denne døren til slutt ble åpnet, og mannen funnet, og jeg har mer enn nok erfaring med vaktmestertjeneste til å vite at en bygår hvor vaktmesteren ikke har vært nødt til å komme inn i leilighetene på et helt tiår til ende må være verdensrekord med hinsides margin! Herregud, selv i min 4 år gamle leilighet er det jo ett eller annet flere ganger i året; Alt fra at vannet er frosset vinterstid til oppdatering på brannsikkerhetsutstyr! Hva med utskiftinger av vinduer? Sikringsskap??
At fyren var en enstøing, er jo åpenbart, men han hadde nå en gang vært gift hele to ganger, hvilket har resultert i flere barn. I dette ligger jo at han har hatt en greit stor familie, hvorpå han på ett eller annet vis har greid å få til det kunststykket ikke å være på talefot med noen(!) av de! – Så til de grader har de altså kommet på kant med ham at de har ekskludert ham fra livene sine så til de grader at ikke en eneste en av de hverken har forsøkt å få fatt i ham, om så bare av rent formelle grunner, og ei heller har noen reagert på at de ikke har hørt så mye som et pip fra ham på hva som minst må ha vært en tiårsperiode!
Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan noe slikt kan ha vært mulig..
Allerede i dag fikk vi vite det jeg allerede visste; Den nasjonale lock-down perioden forlenges. Det nærmeste dette kommer en nyhet, i betydningen av å bli informert om noe jeg ikke visste fra før, er at forlengelsen ble annonsert såpass tidlig.. Hva lock-down angår, vil denne vedvare frem til ‘bermen’ forhåpentligvis en gang våkner av dvalen, og slutter å følge ‘bjellekua’. Så lenge størstedelen av allmennheten henger på, kommer det pågående helvetet med andre ord til å dras ut med stadig nye og mer tvilsomme begrunnelser…
For mitt vedkommende, ble det faktisk en lettelse i det jeg innså at det vil være allmennheten som avgjør hvor lenge denne unntakstilstanden vil vedvare, med den følge at jeg ikke lenger bryr meg med den rapporterte utviklingen av pandemien som sådan. I det jeg innså at virusets utvikling, smittetall, osv etter alt å dømme er tett opptil irrelevant, så legger jeg heller ikke opp til skuffelser m.h.t hvor lenge dette vil vedvare slik jeg gjorde tidligere. Så lenge de som sitter med makten evner å opprettholde den rette balansen med på den ene siden å rapportere om en sannsynlig slutt i såpass nær fremtid at en forledes til å tro en bare har sluttspurten igjen, mens det på den andre siden sørges for å holde redslen oppe, så vil folket dilte lydig etter.
Nå skal det sies at det er begynt å murre litt der det tidligere var taust som i graven, men dersom de styrende ikke skulle begå ei megatabbe som røsker folk ut av passiviteten, så ser jeg ikke noen umiddelbar fare for at den nevnte ‘bjellekua’ skal miste grepet sånn med det første, for å si det slik..
At ikke iallfall det faktum at vi nå har holdt den samme satans kursen i over et år uten at det har hjulpet et skvatt, -det har faktisk bare blitt verre og verre siden august, har skapt mer uro i rekkene er imidlertid fullstendig ubegripelig. Intet desto mindre, har jeg færre ‘melt-downs’ grunnet dette enn jeg ville hatt for bare et par-tre måneder siden. Om noe skal redde min mentale helsetilstand i gjennom denne perioden, så tror jeg faktisk det må være denne kapitulasjonen. Nå har jeg på et eller annet vis klart å gå over fra en normaltilstand bestående av frustrasjon og fortvilelse til heller å se på utviklingen i det psykologiske spillet som foregår mellom styresmaktene på den ene siden, og folket på den andre; Hvor langt kan myndighetene klare å strekke denne ‘strikken’ før den (forhåpentligvis) til slutt ryker??
Hva godtas glatt i dag som aldri ville gått hjem hos folk for ett år siden? – Og hva med situasjonen ett år inn i fremtiden??
Samtidig, er jeg meg bevisst på prioriteringen av egen helse ved bla.a å unngå alt av steder som krever munnbind, omgås likesinnede som om det var 2019, osv. Likeså føler jeg et slags ansvar om å være en av de få stemmene som utgjør motpolen til den policyen som bombarderer folk med dødsangst og krisemaksimering hver eneste dag. Det har så absolutt sin pris, men samtidig så ville det antagelig ikke vært spesielt behagelig å se seg i speilet etterpå dersom jeg skulle gi opp grunnet en sånn ‘det spiller ingen rolle hva jeg gjør uansett’ -innstilling.
Jeg har nemlig bestandig fundert over hvordan jeg ville reagert og opptrådt om jeg levde under krigen. Spesielt har spørsmålet om hvordan jeg hadde forholdt meg til den tilsynelatende frelsen Hitler presenterte for folket på sin vei til makten.. Ville jeg, i denne settingen, hatt ‘baller nok’ til ikke bare å se det gale i et styre som faktisk gagnet meg selv og mine så til de grader, men også å ha jobbet i mot dette, den skyhøye prisen og risikoen til tross, slik som min aller største helt og mest forbilledlige person som noensinne har bevandret planeten, Oscar Schindler?
Om ikke annet, så har jeg iallfall fått en typ ‘ultra light’ -versjon av en mulighet til å kunne finne ut hvorvidt jeg i det minste har et ørlite snev av Schindler i meg gjennom denne såkalte pandemien. Jeg risikerer jo så langt i fra hverken liv, lemmer eller millionformuer. Det værste som kan skje meg, er en dose kjeft, name-calling og kanskje litt forsøk på latterliggjøring på toppen. – Og takler jeg ikke å stå i dette for å bidra til å få satt en stopper for det jeg anser for å være den reelle trusselen for et betydelig antall menneskeliv, nemlig følgene av disse tiltakene, så vil jeg mest sannsynlig tape det jeg har av selvrespekt. Jeg ser til og med for meg noe tilnærmet en eksistensiell krise som en slags toppen av kransekaken, da det jo liksom er min greie dette med å synge ut min hjertens mening om jeg skulle finne på å ‘baile’ ut av dette her! For når alt kommer til alt, så er det faktisk slik at om jeg bare kan få ristet et eneste menneske ut av ‘dvalen’, vil all den pris jeg ender opp med å måtte betale være verdt det..
At jeg ikke eier ei kristen celle i kroppen, betyr ikke at jeg avskriver eksistensen til mannen religionen er bygget opp rundt. -Så langt derifra! Etterhvert som det dukker opp stadig fler bortstuede dødhavsruller av de som kjente ham, øker min facinasjon for fyren. For mennesket Jesus viser seg nemlig å ha hatt ganske så mange sider som ble redigert bort i det keiser Konstantin drøye 300 år etter hans død hadde behov for en religion som han kunne prakke på hele Romerriket for å få ro i rekkene.. Den aller største avsløringen hva angår Jesus’ virkelige liv, finnes i bibelhistorien omhandlende 1 påskedag..
Som kjent, har kristendommen gjort et ekstremt stort nummer ut av at Jesus skal ha avstått fra alle former for seksuelt snusk i tillegg til det som måtte være av synder forøvrig. Hans evne til selvkontroll ble da etter sigende satt på den ultimate prøve i det han møtte Maria Magdalena (heretter: ‘MM’). I biblen, nevnes ikke denne påståtte ‘sjøgen’ med et ord i den tiden som går mellom dette møtet og frem til Jesus er erklært død, og hun dukker opp i gjen nærmest som troll i eske i det hun, sammen med Jesus’ mor, Maria (heretter: ‘M’) toger av gårde for å foreta den nødvendige preparering av lik og gravplass, for så å oppdage at denne er tom..
I utgangspunktet, gir jo ikke denne deltagelsen i 1 påskedagshistorien noen grunn til å se dette som noe annet enn at dama forble en nær venn av familien, for å si det sånn. – Det morsomme, er at det viser seg å faktisk bety noe inni granskauen mye mer!..
En ting er de indikasjoner om at Jesus faktisk fikk pult som følger at det med tiden har fremkommet et hav av nedtegnelser fra nettopp MM, hvor hun forteller om sine opplevelser med Jesus. Spikeren i kisten settes imidlertid av en historiker kjent for sin ekspertise på de rådende forhold på den tid og det sted den angivelige gudesønnen levde. I følge ham, så var regelen nemlig at det kun var avdødes mor og kone som hadde tillatelse til å ta for seg graven etter en henrettelse!
– Og at det skal kunne ha blitt gjort noe unntak hva MM angår, er visstnok fullstendig utelukket. Dette var såvisst ikke en tid der det ble utvist slingringsmonn, for å si det slik, og når det i tillegg dreier seg om en fyr som har begått den verst tenkelige forbrytelsen på denne tiden; Gudsbespottelse, så er det større sjangser for meg å slå igjennom som vårherres datter enn det er for at det skal ha blitt sett igjennom fingrene på at noen med en annen relasjon enn den henrettedes ektefelle ble med inn til dette gravstedet. Ei heller finnes det noen mulighet for at de kunne ha greid å snike henne inn, da vaktholdet ved inngangen mildt sagt var massivt…
(foto: américa) Her ser vi Jesus og ‘fruen’ slik de er fremstilt i en fransk filmatisering av virkelighetens Jesus.
Jeg må jo si dette gjør ironien fullkommen hva den godeste Konstantin angår; Her har han jo gått ut av sitt gode skinn i arbeidet med å utelate hun som skal ha vært den viktigste personen i Jesus’ liv by far i det hun ikke passer inn i det at han faktisk skal konstruere en så ‘lettkjøpt’ religion at den umiddelbart kan gå inn å erstatte jødedommen på den ene siden, og solguden på den andre. Så lar han henne altså passere i det korsfestelsen har funnet sted, og han aner fred og ingen fare, også viser det seg at han slipper henne til i nettopp det scenariet der hennes tilstedeværelse innebærer at hun ikke kan ha innehatt noen annen rolle i hans liv enn hans ektefelle!
Til keiserens store hell historisk sett, er det imidlertid såpass sterke krefter som holder slike avsløringer tilbake fra å blåses opp som de sensasjonene de er, så enn så lenge, klarer den katolske kirken brasene med å redde imaget til dette religiøse senteret, men det gjør det jo vitterlig ikke noe mindre morsomt å vite!
For meg, har fattigdomsbegrepet i bunn og grunn forblitt uendret siden barndommen, der dette fikk uoppløselige assosiasjoner til bildene fra sultkatastrofene i Afrika som rullet over de norske TV-skjermer i praktisk talt hver eneste nyhetssending på 80-tallet. Den norske definisjonen på fattigdom begynner imidlertid lysår før man kommer dit, for i følge den, har vi såvisst også fattigdom her til lands! Jeg vil imidlertid aldri klare å skvise en velfødd nordmann inn i mitt fattigdomsbegrep..
Du er ikke fattig selv om du ikke har råd til å foreta shoppingen din hos Chanel..
I dagene før påske, ble bildene av den rekordlange køen utenfor ‘Fattighuset’ i Oslo slått stort opp i landets nyhetskanaler. Her var alle typer mennesker med dette ene til felles; De hadde behov for bistand til mat og hygieneartikler, hvilket jo er tragisk. Jeg bidrar, som så mange andre, til Frelsesarmeens arbeid på dette området, da jeg er fullt inneforstått med at vi alle kan havne i et slikt uføre hvor vi faktisk trenger bistand til de nødvendige livsmedier. Men for meg, strekker begrepsbetegnelsen seg alikevel ‘bare’ til ‘ekstremt dårlig råd’, nettopp fordi vi har slike ordninger, både offentlige og privte som gjør at vi slipper å ende opp som de utmagrede menneskene som i unge år brente seg inn på netthinnen, og er årsaken til at jeg den dag i dag unngår å kaste mat så godt det lar seg gjøre.
De har som kjent hverken trygdeordninger eller hjelpeorganisasjoner som Fattighuset og Frelsesarmeen hverken i Rwanda, Den vestafrikanske republikk eller noen av de talløse andre land. De har ikke engang rimeligere alternativer til den maten kun de priviligerte har penger til! For disse menneskene her, både var- og er den nødsituasjonen de måtte havne i noe absolutt i den betydningen at den er utenfor deres kontroll. Det er ikke en dritt de kan gjøre fra eller til for å forbedre egen situasjon!
Her i Norge, er det imidlertid ikke bare hjelp å få, for det er faktisk også muligheter til å hjelpe seg selv, for å si det sånn.
Hver jul, blir vi f.eks minnet på at langt fler enn man tror ikke har råd til å gi ungene sine de tingene klassekammeratene deres har. I den norske fattigdommen, omfattes sånt som ikke å ha penger til skiutstyr, data o.l. Det som for meg syntes en smule merkelig i denne sammenhengen, er at det aldri er snakk om annet enn å handle de respektive produktene i butikkene. Hvorfor i heiteste ingen går ut med det faktum at bruktbutikker over det ganske land bugner over av alt fra særdeles pent brukte klær til data og sportsutstyr til få-pris! Her i byen, får du f.eks sånt som slalomski som ikke ser ut som om de er brukt en dag til kr. 150,- hos Frivillighetssentralen!
Videre har vi billigalternativene i dagligvaren; ‘Extra’ i Coop-kjedene, ‘First price’ hos Kiwi & Meny, osv. Disse er 100% likestilt de kjente merkevarene, bare nær 40% billigere! Selv handler jeg konsekvent disse, da jeg rett og slett mener det er idiotisk å betale nesten 40% mer når alternativet er akkurat det samme. Også her opplever jeg at det skorter for mange.. Det er som om de lever i et virkelighetsbilde hvor sånt som makrell i tomat er og blir den fra Stabburet og smørpakken må være fra Tine!
Jeg sier ikke at det ikke er tragisk at nordmenn skal ha så lite å rutte med at de er avhengig av hjelp for det aller nødvendigste. Det jeg imidlertid mistenker, er at mange har svært mye å hente når det kommer til dette med økonomiske disposisjoner, og bevisstheten på de alternativer som finnes!
At det i det hele tatt kan være uenighet hvorvidt det er rett eller galt av de folkevalgte å gi bort nærmere 700 000 av det første partiet på 1,9 millioner vaksinedoser som er kjøpt og betalt av det norske folk til den nette sum av 60 millioner kroner, er over min fatteevne. Vi her på det sentrale østlandet er nå inne i vårt andre år med mer eller mindre lock-down, med de følger dette har for vår mentale helse såvel som for vår økonomi. Å komme med argumenter som at vi ikke sulter her til lands, holder bare ikke! Ei heller er det snakk om å ikke skulle bistå de land og folk som lider, da dette vitterlig ikke forutsettes gjort på bekostning av eget land og folk! Sist jeg sjekket, var heller ikke Norge et EU-land, og dermed heller ikke bundet av den avtalen som her er gjort om et internasjonalt vaksinesamarbeid. Alikevel så driter altså våre folkevalgte langflatt i eget land og folks ve og vel med å skippe mellom 1/2 og 1/3 av den første vaksineforsendelsen raka vegen til ‘happaranda’ just like that, vel vitende om tilstanden til sine egne..
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har i sakens anledning vært frekk nok til å benytte følgende hersketeknikk i sitt forsvar av at den regjeringen han representerer har stjålet folkets kjøpte og betalte vei ut av det helvetet den samme regjering har hensatt oss i; «Pandemien er også en test på om nestekjærligheten strekker seg lenger enn til svenskegrensa. “Derfor har regjeringen finansiert flere millioner vaksinedoser til verdens fattige samtidig som vi om få måneder vil få nok vaksiner til oss selv her i Norge”. Dette er hersketeknikk fordi han spiller på folks samvittighet ved å sette oss opp mot de dårligst stilte på planeten. Å gi uttrykk for noe annet enn full solidaritet på lik linje til alle verdens land og folk er å bryte med de politisk korrekte rammer, hvilket en minister er vel vitende om at de færreste har ‘baller nok’ til å gjøre i det offentlige rom.
Jeg, derimot, gir blaffen i hvorvidt jeg fremstår som usolidarisk, egoistisk, og det som måtte være i enkeltes øyne, og svarer som sant er; Nei, min nestekjærlighet strekker seg vitterlig ikke lenger enn til svenskegrensen når det kommer til å ofre seg selv for å redde andre! Ja, det finnes plenty av steder der mat, legehjelp og husrom er en mangelvare, hvis folk derav lider mer enn oss, men det betyr ikke at vi ikke lider en reell nød slik ståa er nå. Og jeg mener faktisk vi skal kunne nyte de privilegier vi har med god samvittighet..
For Norges priviligerte status a-la i dag, har vitterlig ikke kommet rekende på ei fjøl! Dette er faktisk goder dine og mine forfedre har betalt for med både blod, slit og selve livet som innsats. Ressursmessig, skulle faktisk vi vært et u-land, og ikke de land som flommer over av naturressurser! Så hvor kynisk det enn måtte høres ut, er det faktisk grunner for at verdens ressurser er fordelt slik de er. Når det er sagt, mener jeg ikke at vi ikke skal bistå, og at verdensordningen som sådan er fullkomment rettferdig! Poenget mitt, er imidlertid at vi skal kunne sørge for oss selv før vi bistår andre med god samvittighet. At vi slipper å risikere å sulte under pandemien, betyr vitterlig ikke at vi skal guilt-trippes til å sidestille oss med gjennomsnittsnasjonen i Afrika, og iallfall ikke at dette gjøres bak vår rygg slik det her er gjort!
I mine øyne, er denne donasjonen på bekostning av eget folk faktisk så graverende at regjeringen burde stilles til ansvar, da jeg vitterlig ikke kan begripe hvordan noe sånt kan være innenfor deres myndighetsområde å foreta seg sånn uten videre.
De siste dagene har statens vurdering av 8 millioner som mer enn de kan ta seg råd til for at lille Ulrik og de 7 andre som liderav den svært sjeldne øyesykdommen Retinitis pigmentosa (RP) i mutert form skal kunne beholde synet, fått stor oppmerksomhet i media. Selv om det ikke er snakk om å forlenge- og/eller redde liv her, er det alikevel såpass alvorlige følger av ikke å få utført den nødvendige operasjonen at saken gir en gyslig påminnelse om hvor liten verdi et liv er gitt der det ikke dreier seg om COVID-19..
Om ikke det å høre om disse åtte menneskene som står i reell fare for å miste synet fordi staten nekter å betale de, hva statskassen angår,, skarve 8 millionene det koster å forhindre at de blir blinde var opprørende nok i seg selv, trigget det også minnene om saker der summer helt ned til en million for muligheten til å redde et liv er avslått. Det siste tilfellet av sitt slag som virkelig gjorde inntrykk i de pre-COVID’ske tider, ble satt på dagsorden av den tidligere håndballproffen, og nåværende rebellken Frank Løke, og dreide seg om ei ung dame som hadde fått avslag på søknaden om å få reise til USA der det finnes en behandling som innebærer en reell mulighet for hennbe til å bli kurert for kreftsykdommen. Summen som ble vurdert for høy for at denne dama skulle få en reell mulighet til å bli frisk fra sykdommen kontra gå den sikre død i møte, dreide seg om en sum så latterlig lav at jeg måtte lese saken i ulike medier for å få bekreftet at det virkelig kunne dreie seg om så lite.
(foto: tv2) Her ser vi den lille gutten Ulrik (t.v) sammen med sin mor og 28 når gamle Torgeir som lider av samme sykdommen.
Denne saken har også vært av avgjørende betydning for min oppfatning av at det er noe som skurrer når det kommer til den prisen et liv plutselig ble skrudd opp til i det det er snakk om korona. Det er jo ikke til å komme forbi at det ikke henger på greip at et par mill var for mye forlangt for livet til en ’30-something’ kreftpasient et par måneder før livet til en koronapasient brått ikke kan måles i penger! Eller.. Det henger jo forsåvidt på greip.. Når jeg tenker meg om, kunne det vel knapt hengt mer på greip, da det første tilfellet ikke fremkommer på noen internasjonale statistikker med mulighet til atter igjen å høste heder og ære blandt verdens øvrige toppledere.. For en nasjons leder med respekt for seg selv, er det vel ingenting som verdsettes høyere enn det å være den mest lyssterke metaforiske stjernen på den likeså metaforiske internasjonale stjernehimmelen!..