‘Aldri så galt at det ikke er godt for noe’ er like mye en kjensgjerning som et ordtak. Det følger nemlig ett eller annet gode ved selv de verste og grusomste ting. Hva som imidlertid de færreste er seg bevisst, er at det heller ‘ikke er noe som er så godt at det ikke er galt for noe’, hvilket jeg absolutt vil si er tilfelle hva det økte fokuset på rasisme og fremmedfrykt de siste årene er et skoleeksempel på..
I det en i utgangspunktet positiv endring får ‘bein å gå på’, og derav besørger en svært så hurtig utvikling, så har det en lei tendens til å ta helt av, slik at det til slutt blir for mye av det gode. – Og for mye av et gode, tilsvarer som regel et onde.. Dette skjedde med #metoo -kampanjen, i det den kulminerer med at folk ble angitt og uthengt ‘left, right & center’, liksom det har skjedd hva motstanden mot kroppspress ved at det å offentliggjøre bilder av seg selv i badetøy i realiteten er blitt forbeholdt de overvektige, og tilsvarende har ‘kampanjen’ mot utlevering av unger på blogg og SoMe tatt overhånd slik at foreldrenes vurdering av hva som egner seg for egne unger undergraves fullstendig, osv, osv.
Hva antirasismen angår, har det ført til at man ikke lenger kan ha en åpen debatt på hvorvidt vi ønsker å ta i mot innvandrere med kulturell tilhørighet i Islam generelt og midtøsten og nord-Afrika spesielt. For uansett hvor hardt en går ut med både lovreguleringer så vel som hersketeknikker for å kneble de som bryter med de uskrevne lover på området, er det faktisk en betydelig del av befolkningen som mener at man ikke skal ta inn folk fra de lendene det her er snakk om. – Og når folk ikke får kommet til orde på tradisjonelt vis, så trigger det både harme og opprørstrang som tas ut på uheldig og ikke minst uakseptabelt vis.
Det jeg prøver ¨å si, er at det å stenge en meningsgruppe ute på den måten som gjøres m.h.t fremmedkulturelle innvandrere, rett og slett skaper rasistiske holdninger hos de som ikke blir hørt. Uansett hva en måtte mene i saken som sådan, og om en er etnisk nord-europeer eller ei, så er vi faktisk alle avhengig av at man åpner for denne debatten med alle syn representert for å kunne ha håp om noen gang å kunne bekjempe nettopp rasismen..
For en tid tilbake, deltok flere ‘angrende syndere’ av overgrepsdømte i et prosjekt kaldt ‘Gjennom voldtektsmannens øyne’, hvor de delte sine erfaringer for med dette å kunne bidra til å redusere antallet overgrep ved at kvinner gis innsikt i gjerningsmannens tenkesett og hvordan han opererer. – Og hvem sitter vel inne med både mest- og best kunnskap om hva som trigger- og hva som skremmer en overgriper enn tidligere overgripere!?.. Følger du punktene i listen nedenfor kan det meget vel vel redde deg fra et ran, en voldtekt, eller i verste fall å bli drept..
Den røde tråden i overfallsmannens tenkesett og måte å operere på, går på at ting skal skje så fort- og umerkelig (lydløst) som mulig. Den røde tråden når det kommer til å gjøre seg uattraktiv for en overgriper såvel som til å slippe unna et påbegynt overfall, består dermed av å gjøre det klart at en vil være alt annet enn lavmælt og medgjørlig..
–>>> Det første en overgriper ser etter i jakten på et egnet ‘bytte’, er: A) Hår som er lett å raskt å gripe fatt i for et solid grep for så raskt å kunne røske deg med seg før du vet ordet av det. Har en kort hår, har du med andre ord en betydelig fordel vs. de med langt hår. Men nå sitter det å anlegge en kortklippet frisyre langt inne hos de fleste av oss, for å si det slik, så da får en istedet sørge for å dandere håret med tanke på å eliminere muligheten for at det skal utgjøre et så vrient å få gripetak i som mulig når en er ute nattestid, f.eks på vei hjem fra byen; Unngår du hestehale, samt ‘gjemmer’ håret ned i klærne, er mye gjort. B) Klær som raskt lar seg fjerne. Svært mange har med saks nettopp for å klippe klærne.
–>>> Videre værer overgripere umiddelbart jenter/kvinner som er opptatt med å snakke/tekste på mobilen, rote etter noe i vesken, osv. Det at de har fokus på slike ting, gjør at de blir svært mye enklere å overmanne.
–>>> De vanligste steder å overfalle jenter/kvinner, er; Parkeringsplasser, parkeringshus og fellesgarasjer & offentlige toaletter. Overgriperen er, som nevnt over, fullt fokusert på å få fatt i ofret, og få henne med seg til et sted hvor det er liten risiko for vitneobservasjoner og arrestasjon.
–>>> Dersom noen imidlertid har grepet fatt i deg, eller forsøker sådant, Gjør motstand og skrik! I de fleste tilfeller holder det med 1-2 minutter før du blir ansett for risikabel å satse på.
–>>> De færreste overgripere vil gå for en jente/kvinne med slikt som en paraply, eller hva det måtte være av gjenstander de kan forsvare seg med.
–>>> Dersom noen følger etter deg inn i en heis, garasjebygning, osv, snu deg mot ham, og se ham i ansiktet mens du f.eks kommenterer været, spør om noe slikt som klokken e.l. En overgriper vil neppe gå for et offer som har sett ansiktet hans, og dermed kan kjenne ham igjen.
–>>> Får noen tak på deg slik at du ikke får slått eller sparket, – Klyp, -så hardt du makter! – Under armen, mellom albue og armhule og på innsiden, øverst på låret er å anbefale. Det er bare å prøve på seg selv, så skjønner en fort hvor vondt det gjør! Videre er et godt råd å ta tak i en-to av fingrene hans, og benne de bakover av alle krefter. – Og ikke glem å skrike av full hals og lungers kraft!
–>>> Klassikeren å unngå å gå alene ute i ‘de små timer’ alltid en kjempefordel.
I det jeg sitter her og surfer i påvente av en telefon fra styrelederen for avdelingen innen Mental-helse Øst der jeg er regnskapsfører/sekretær, havner jeg etterhvert på Klikk.no sin vitenskapside, der en overskrift fanger oppmerksomheten min; Forsker og ekspert på massehysteri, Robert Bartholomew, frykter den pågående COVID-vaksineringen vil trigge en massepsykose bestående av vrangforestillinger. ‘Hva i himmelens navn kan det her være?’ – tenker jeg, da ordlyden i linken tilsa at det kunne gå begge veier, for å si det sånn.. Med tanke på tituleringen av mannen, så var det iallfall ingen grunn til å betvile at det ville dreie seg om et særs velbegrunnet resonnement solid forankret i fakta. – Vel.. – Så feil kan man ta!..
Artikkelen (som forresten er hentet fra Vi Menn) åpner med å illustrere hvor galt av sted et massehysteri kan gå ved å referere til et tilfelle med lokalitet i Singapor i det herrens år 1967, da nasjonens griseoppdrettere var nødt å vaksinere dyrene sine grunnet en svineinfluensa. Etter å ha spist kjøttet fra disse, får den mannlige delen av befolkningen det fore at de er rammet av en sykdom ved navn ‘Koro’, hvis særpreg etter sigende skulle være at penis skrumpet inn, for så å forsvinne opp i bukhulen før den rammede da til slutt døde. Som seg hør og bør hva angår menn og deres penis, avstedkom dette her selvsagt med full panikk der de festet strikker, klyper og hva det ellers måtte være ved roten, for med det å forhindre at den kunne bli utsatt for den nevnte forsvinningen opp bukhulen. – Og de som ikke hadde noe de kunne bruke som bremsekloss for sine edlere delers angivelige sorti, så seg rett og slett nødt til selv å ta grep (bokstavlig talt), i det de tviholdt i ‘utstyret’ 24/7 i gud-vet-hvor-mange dager til ende..
Bartholomew mener dette er illustrerende på hva han anser for å være et sannsynlig utkomme av den massevaksineringen som nå foregår, med den begrunnelse at det som har kommet frem av bivirkninger fra dette vaksineprogrammet, har lagt grunnlaget for at tilfeldige og forbigående plager som måtte oppstå hos de vaksinerte vil eksplodere fullstendig ut av sine proposisjoner, og altså ende i en massepsykose. Som i tilfellet fra Singapor, mener han altså at den redselen folk føler i forbindelse med disse vaksinesprøytene etter at bivirkninger har kommet for dagen, vil gjøre at et fjær vil bli til all verdens høns med noe tilnærmet lysets hastighet. Sluttprodukte(t/ne) vil derav bli fingerte sykdomstilstand(er) med dødlig/invalidiserende utfall som ikke har rot i virkeligheten.
– Og det er her jeg reagerer med et; Ja, men stopp en halv her nå…
Det du sier, er altså at de fremkomne bivirkninger har lagt grunnlaget for en så til de grader panikkartet, og ikke minst irrasjonell frykt angående potensielle bivirkninger at det sannsynliggjør en bølge av massehypokonderi av muligens globale proposjoner.. – Greit nok, i utgangspunktet kjøper jeg den, da jeg anser det helvetet vi har levd med i et helt år til ende er utkommet av nettopp massehysteri, så det ‘ska’ no itj stå på det!..’ Men i og med han BEGYNNER med det som måtte følge av irrasjonell frykt i forbindelse med tilfeldige plager etter vaksinering, -og ikke fra begynnelsen; Altså det som måtte følge av såkaldt ‘massepsykose’ i det en fremstiller et kraftig influensavirus med en dødelighet på skarve 2 % (3% dødlighet ved registrerte sykdomstilfeller, hvorfra man trekker slutningen at den totale dødeligheten, der både registrerte- og ikkeregistrerte smittetilfeller er lagt til grunn å være under 2%) som om det var Svartedauden på steroider vi sto ovenfor!
Det i aller høyeste grad rettmessige resonnementet ang. massesuggersjonens makt, sier jo ikke en dritt når man tar utgangspunkt i slutten av hendelsesforløpet, og ikke begynnelsen, altså hva som er utgangspunktet for hele forbannede elendigheten! Eller.. Det sier jo forsåvidt ikke en dritt, for det sier jo med all mulig tydelighet at dette her er intet annet enn et annet frypp ut i det som er blitt et hav av propaganda for at her finnes intet av skjulte agenda, og alle hentydninger om noe slikt, likt som at styresmaktene med åpne øyne skal kunne utsette befolkningen for en risiko, er konspirasjonsteorier. -Hvorpå sirkelen er sluttet, ved at assosiasjonene er stilt rett inn på den hysteriske mannlige befolkningen som i 1967 fløy rundt som hodeløse høns og tviholdt på ‘kølla’. Ergo er ikke det antatte hovedmålet med denne artikkelen å gjøre oppmerksom fare for massehypokonderi, men å bygge opp under at all mistro til styresmakter og offentlighet, lik som å ta til motmæle mot allmenheten for å få deler av ‘bølingen’ til å gå ut av transen der de passivt dilter etter ‘bjellekua’, er for like tåpelig som i den eksemplifiserte fremstillingen av det som skjedde i Singapor i 1967.
Den uhorvelige innsatsen som legges i dette med å fremstille all mistro til styresmakter og maktelite som konspirasjonsteorier, liksom hvor hardt det kjøres på å stemple konspirasjonsteorier som reinspikket galskap og intet annet, har imidlertid en motsatt effekt for mitt vedkommende.. For meg, tilsier det at de ikke bare lar de konspirasjonsteoriene som representerer den ytterliggående galskapen man vil henge hele begrepet på istedet for å bare la dette (Qanon, o.l) falle for sin egen dumhet (slik de alltid har gjort), at det ligger noe bak. -Og hva er vel ikke mer effektivt m.h.t å skjerme seg mot det som måtte fremkomme av avsløringer og kritiske spørsmål enn å sørge for å få slått brodden av det i god tid før det i det hele tatt er fremsatt! Styresmaktene har nå lykkes i å skape et terreng der det skal noe uhorvelig mye til for å vinne frem med avsløringer om alt fra skjulte agenda til rene løgner og fortielser! Måten hele denne greia med COVID-19 er lagt opp på, er så forbannet genialt, og det er nettopp dette som gjør meg livredd!
Samtidig, kan jeg heller ikke hjelpe for en viss fasinasjon over hva som syntes å utspille seg rett under nesen på 7 milliarder mennesker.. Jeg er jo en ‘sucker’ for utvist genial tankevirksomhet, så midt oppe i all den frykt jeg føler i forbindelse med dette, så er det altså ispedd en dæsj beundring, forstå det den som kan..
Som jeg ved et par tidligere anledninger har gitt uttrykk for her på bloggen, har min oppfatning av Mads Hansens virke som selvutnevnt ‘influencer-politi’ gått fra at jeg sommeren 2018 anså ham for å være ‘gudsendt’ forkjemper mot normaliseringen av plastiske inngrep, til å betrakte virksomheten som en jakt etter å ‘ta’ folk bare for å ta de. Etter at jeg i går så siste episode av Sportsklubben på VG-TV, gikk min aversjon mot hva dette i utgangspunktet så positive virket er blitt enda et hakk lenger, grunnet gjesten som var satt inn som vikar i programleder Jon-Martin Henriksens fravær; Et av nasjonens store stjerneskudd på Tik-tok, Oscar Westerlin, og den fundamentale uvitenheten som han utviste ved ikke å kunne navngi landets konge og kronprins..
Videodelingtjenesten Tiktok har nemlig et overveldende flertall purunge brukere så vel som følgere. Med andre ord, så er en Tiktok-profil et forbilde for barn og unge, -enten utelukkende eller først og fremst. Og hvem er det ikke som har gjort nettopp dette med å slå ned på alt som tenkes kan å være uheldig påvirkning av den oppvoksende slekt?
– Mannen som, sammen med Erik Follestad, har frontet programserien som sammen med Harm og Hegseth har fått den i utgangspunktet lille bigesjeften til landets største avis til å bli en kanal som er helt oppe og nikker med de store gjennom både Gullrutepris og Gullrutenominasjoner; Mads A. Hansen.
Altså; Det er all grunn til å tro at denne ‘influencer-politiets’ yppersterepresentant har en god del å si m.h.t hvem som innsettes som vikar i programleder- eller paneldeltageres fravær. Derfor skjærer det seg fullstendig for meg i det de i nevnte Ole-Martin Henriksens fravær setter inn en fyr som utvilsomt har en enorm innflydelse på den aldersgruppen Hansen tilsynelatende ser på som sin livsoppgave å verne mot uggen påvirkning, plutselig sees i en setting hvor en, for meg, hårreisende ignoranse frontes som ‘super-kult! ‘Spårtsklubben’ er nemlig også blant de ting som barn og unge anno 2021 syntes er kult, så at de her demonstrerer Oscar Westerlin sin grandiose kulhet med å trekke frem hans vel så grandiose huller innen allmennkunnskap, så er det ikke bare min mening, men et rent faktum at det fremmes en holdning som tilsier at ignoranse er kult..
Greit nok at den normaliseringen som var i ferd med å gå fullstendig av skaftet på vårparten i 2018 var så samfunnskadelig som det vel går an å få blitt, men det er da vitterlig ikke noe mindre samfunnskadelig å fronte en uvitenhet hinsides vett og forstand som en kul greie! – For Westerlin er nemlig så langt i fra den eneste av tidens barne- og ungdomsforbilder som gir uttrykk for en slik kunnskapsmangel, da man til stadighet kommer over realitydeltagere og SoMe -profiler som hverken har den ringeste anelse om slikt som f.eks når 2 verdenskrig gikk av stabelen, hva et pattedyr er, liksom hva i heiteste brødrene Ingebrigtsen driver med for noe rart. – Og alle disse hårreisende kunnskapsmangler på helt sentrale punkter får fritt spillerom mens Hansen heller konsentrerer seg om å henge ut stakkars ’20-somethings’ som kommer i skade for å uttrykke slikt et savn etter å gå til frisør eller hudpleier som egoistiske opposisjonelle i hht smittevernsreglene..
Med andre ord, kan jeg ikke se annet som logisk kan følge dette her at all uttrykt savn av tiden pre COVID må slås beinhardt ned på, fortrinnsvis ved å påføre virksomheten til personen bak de respektive uttalelser størst mulig skade, men lenge leve idiotiet! Heil til ignoransen, og Gud velsigne de enfoldige, da det tydeligvis er disse som skal arve jorden!..
Det går stadig lenger mellom hver gang jeg opplever en saklik diskusjon, det være seg på nett, i TV-debatter, blant politikere, eller på privaten, for den saks skyld. Istedet for å fremme sitt syn ved hjelp av argumenter og motargumenter, er normen blitt at man istedet går ‘all in’ for å trykke motparten ned og/eller få h*m til å fremstå som dum/uvitende. Motivet kan like gjerne være et ønske om å starte ‘krig’ som at man rett og slett ikke vet bedre. Uansett: Her er akutt behov for skjerpings, for sånn som folk holder på for tiden, er så flaut at det er fysisk smertefullt å bevitne!
Jeg er selv en person med sterke meninger om det meste, hvilket kommer til uttrykk her på bloggen, så vel som i kommentarfelt hos andre. Å evne å holde inne med noe, syntes å være ren utopi for mitt vedkommende, og er man, som meg, en person som lett lar seg engasjere, må en passe på at det som ytres fremlegges på en saklig og rasjonell måte. – Uansett hvor irrasjonelt en måtte anse det som trigger en for å være.
Selv setter jeg likeså stor pris på innspill fra meningsmotstandere som mine ‘likemenn’ på bloggen, da disse bidrar til å gi et videre perspektiv på det aktuelle temaet. Men der det brukes slengbemerkninger og/eller rene fornærmelser, dropper både interessen for å sette meg inn i vedkommendes syn, såvel som respekten for ham/henne som sådan. Slike kommentarer syntes ikke å være verdt min tid, og dermed ignoreres de som regel fullstendig.
Ting er jo som kjent heller aldri ‘sort/hvitt, det er kun en uendelig serie av gråtoner’. Dvs. at alle de synspunkter og meninger er dannet etter å ha satt de positive aspektene ved det aktuelle emnet opp mot de negative. Noen ganger er det svært lett, da det er en svært så sterk overvekt på den ene eller andre siden, mens det i andre krever en langt grundigere gjennomgang. Videre har en de oppfatningene som i vesentlig grad formes ut i fra ens generelle, grunnleggende livs- og menneskesyn. Et svært så visende eksempel i så henseende, er de motsetninger som foreligger når det kommer til dette med fri abort. Ens syn i denne ‘everlasting’ tvisten, er et direkte resultat av hvorvidt en definerer et liv som påbegynt ut i fra den religiøse modellen, hvilket vil si ved unnfangelsen, eller som meg, at dette følger grensen som foreligger mellom spontanabort og prematur fødsel. Det spesielle i disse sakene, er at det er to motstridende parter som opplever en så massiv overvekt av aspekter for sitt syn at det er for en selvfølge på lik linje med slikt som demokrati og ytringsfrihet å regne. Slike saker har det derfor med å ‘trykke på de rette knappene’.. Her foreligger grunnleggende motsetninger mellom partene, slik at det som for den ene siden oppleves som rene selvfølger og absolutt, er ‘anything but’ hos den andre. Her sier det seg selv at det er svært lett å ‘koke over’ i møte med uttalelser fra motparten. Jeg mener.. Hvor mange ganger har jeg ikke selv vært nær ved å ‘riva av meg håret’ i ren frustrasjon over utspill i nettopp abortsaken!?..
Men uansett hvor hinsides en opplever det som fremlegges for å være, vil en iallefall ikke oppnå noe som helst ved slengbemerkninger, fornærmelser og ‘name-calling’. Den eneste måten det er mulig å få fremmet sitt syn på, er faktisk å argumentere. -Og fornærmelser er IKKE argumenter! – Men dog altså så lett å ty til i det en ‘farer opp’ i sinne..
Det er imidlertid en ganske så sikker metode for å unngå å falle i denne fellen: For dersom en gjør det til en fast ‘regel’ å aldri besvare/kommentere provokasjoner før det er gått en time, vil ens evne til rasjonell argumentasjon være forbedret inntil det hinsidige. Utkommet blir dermed at en både får uttrykt ens syn i klare ord, samtidig som en gjør en god figur og vil bli møtt med respekt av de det er verdt å respekteres av, og faktisk har en mulighet til å vinne frem hos folk!
I det jeg scroller meg nedover dagens nyhetsoppslag, bråstopper jeg ved en artikkel der jeg kjenner blodet begynner å koke bare ved å lese overskriften.. – Og ganske så riktig.. Her har en fyr blitt fratatt sertifikatet pga. at han ble ansett for trolig til å kjøre i ruset tilstand. Altså.. Han hadde aldri blitt tatt for fyllekjøring, – han hadde ikke engang vært under mistanke for sådan, men allikevel fratas han lappen fordi de anser ham TROLIG til å gjøre det en eller annen gang! Det eneste fyren hadde gjort seg skyldig i, var å oppsøke hjelp i det han innså at alkoholforbruket var gått over styr..
Nå har det seg nemlig sånn at jeg kjenner folk som har vært utsatt for akkurat det samme, slik at lunten allerede var tent i forhold til dette her. En av disse, kjenner jeg meget godt, og kan dermed si med sikkerhet at vedkommende aldri har tatt i et bilratt uten å være klinkende edru. Om det var aldri så mange vitner som kunne underskrive på akkurat det samme, så påberopte man seg åpenbart en synskhet verden aldri har sett maken til på det høyere hold, i det de sto last og brast ved sin forhåndsdom med ditto straff..
Først nektet jeg å tro det jeg hørte.. I Norge er det da vitterlig grunnlovbestemt at ingen skal kunne straffes uten (rettskraftig) lov og dom!
Her vil vel en kverulant kunne innvende at denne var innfridd i det man fikk en rettskraftig dom på at vedkommende var trolig til å begå en spesifikk forbrytelse i fremtiden basert på ditt og datt, men det holder vitterlig ikke vann..
Årsaken finner vi ved og helt enkelt gå inn på det som er formålet med den respektive bestemmelsen: Hva var det forfatterne ønsket å oppnå med denne loven? – Hva er den ment å skulle beskytte oss mot? Svaret vil jeg jo tro er åpenbart for alle og enhver: Denne bestemmelsen har som hensikt å forhindre justismord, -at folk ikke blir uskyldig dømt, liksom at de ikke forhåndsdømmes. Ergo så bryter lovens lange arm selveste grunnloven i det de fratar folk lappen fordi de anser det sannsynlig at de på ett eller annet tidspunkt vil gjøre seg skyldig i å kjøre i ruset tilstand!.. – Så hvorfor i heiteste er det ingen som slår ned på dette her!? – Nei, det lurer jeg også på! Det er jo fullstendig forkastelig!
For å illustrere akkurat hvor galt dette er, så tilsier denne logikken at man skal sperre unge som har vokst opp i et belastede miljø inne i det de bikker den kriminelle lavalder, da disse statistisk sett er mest trolig til å begå alvorlige forbrytelser i fremtiden. Likeså må samtlige innvandrere med muslimsk bakgrunn mellom 15 og 30 år arresteres pronto i det de lander på Gardermoen, grunnet at de faller uheldig ut på statistikken! – Give me a break, liksom..
Jeg tenkte i grunnen at jeg skulle holde kjeft i den diskusjonen som har rast over det ganske land de siste par døgn: SV’s forslag til utvidelse av abortloven. Årsaken til at jeg brått fant det for godt å snu på hælen, og uttale meg allikevel, er at det later til å være folk som har misforstått hva dette forslaget faktisk går ut på overalt hvor jeg snur meg.. For det er nemlig ikke sånn ment at man fritt skal kunne velge å avslutte svangerskap etter eget forgodtbefinnende etter 12 uke, slik det ser ut til at de fleste tror..
At jeg(!) skulle sitte her og forsvare noe som kom fra SV, føles mildt sagt surrealistisk.. Men på den annen side, har de jo i dette spesifikke tilfellet rotet seg bort i den liberalistiske fløyen der jeg er hjemmehørende, så jeg tror neppe det blir noen vane, for å si det sånn..
Men uansett hvor en står, så skal rett like forbannet være rett! Så hvorvidt en er enig eller uenig i forslaget får så være, men en er jo nødt til å foreta vurderingen på rett grunnlag. – Og det er i grunnen her jeg kommer inn.. Jeg skjønte jo ved første ymt som kom meg for øret ang. dette her at det ville være kontroversielt, og at nyhetsformidlerne dermed var trolig å formulere seg på et vis som legger føringer for hva majoriteten av publikum ender opp med å mene. Som seg hør og bør, så går jo jeg i gang med å ‘renske’ ut det som er gitt av rene fakta, samt litt generell smågraving etter info. Dette her er jo bare sånn jeg er; At jeg må gjøre jobben selv i det jeg gjør meg opp mine meninger, -hvis egenskap denne gang skulle vise seg fra sin takknemmlige side, for å si det sånn..
For det som ligger i SV’s vedtak, er på ingen måte slik at man fritt kan velge å avslutte svangerskap etter eget forgodtbefinnende ut over de snaue 3 mnd. som er hovedregelen! Denne ‘selvbestemmelsesretten’ gjelder nemlig KUN der følgende omstendigheter foreligger:
A) Det er påvist ett eller annet ved moren som gjør det risikabelt for henne å fullføre svangerskapet,
eller
B) Det er påvist feil ved fostret, eller ett eller annet genetisk hos foreldrene som gjør at barnet med sikkerhet eller med overveldende sannsynlighet vil bli mentalt tilbakestående og/eller alvorlig handicap, om det ikke vil være dødfødt.
Slik det er pr. i dag, er man i disse tilfellene nødt til å søke den berømmelige nemden om tillatelse til å avbryte svangerskapet. Det respektive forslaget, går ut på at de ønsker å fjerne nemden, og overlate beslutningen til kvinnene selv i disse tilfellene. Og, jeg gjentar; KUN i de tilfeller de overnevnte omstendigheter er påvist!
Om det dreier seg om betydelig risiko for morens liv, anser jeg dette for såpass åpenbart, at jeg ikke ser noen grunn til å prosedere dette. Det vi i realiteten sitter igjen med da, er hva motstanderne hyler om at gjør oss til et ‘sorteringssamfunn’ der vi velger vekk det som ikke er perfekt.
Ja, men så flott da, gitt! At h*n og h*n gir uttrykk for at de ikke kan se noen nevneverdige problemer med å sitte med ansvaret for en multihandicapet unge som vil forbli pleietrengende livet ut! Det er jo fantastisk om disse ville vise seg like super-humans som de gir uttrykk for i kampropene sine, og formelig boble over av energi og overskudd etter 5 år med våkenetter og stadig tyngre løft!..
Men i virkelighetens verden, mener jeg at man ikke kan påtvinge folk et sånt ansvar som i realiteten innebærer å oppgi hele sitt liv. Ikke sånn å forstå at det ikke er all ære til de som velger å fullføre svangerskapet uansett, og her skal det selvsagt tilrettelegges etter alle kunstens regler. Det er ikke dét det går på! Poenget mitt, er bare det at man ikke kan PÅTVINGE noen en slik byrde! Her vil jeg også tilføye at det etter alt å dømme også vil være det beste for barnet å slippe i flesteparten av disse tilfellene.
Om en er enig eller uenig, så har man uansett min fulle respekt på samme vis som jeg forlanger å bli respektert for mine standpunkt. Selv om dette er et ‘touchy’ tema, så er det ingen unnskyldning for å angripe meningsmotstandere med name-calling og skjellsord slik jeg har sett en del av der dette emnet har vært oppe. Sånt bør man rett og slett holde seg for god til..
Nå lurer du antagelig på hva faen dette er for et spørsmål! – Og det har du helt rett i, for det er jo ett fett, og dermed umulig å besvare! Vel.. Nå kan det imidlertid se ut til at styresmaktene (-ikke bare de norske, men i store deler av verden) på ett eller annet for meg ubegripelig vis har klart å komme frem til den konklusjonen at et liv reddet fra COVID er mer verdt enn et liv reddet fra selvmord, såvel som en hvilken som helst annen dødsårsak..
Når sant skal sies, er det ikke bare et reddet liv fra andre dødsårsaker som utrangeres av et liv reddet fra COVID.. Ut i fra en konsekvensanalyse (av aller enkleste sort) av de avgjørelser som tas m.h.t smittevernstiltak, så peker det i retning av at et liv reddet fra COVID er ansett så inni granskauen verdifullt at det overgår den som foreligger ved å redde flere liv fra andre dødsårsaker! Hvor mange, er det kan være snakk om, er umulig å gi noe noenlunde velbegrunnet overslag på, men ren skjær logikk tilsier at det iallfall dreier seg om mer enn ett!..
Men hvordan i helsike kan jeg bare sitte å slenge ut påstander om dette? Hvor er dette begrunnet!?
Vel.. For å begynne med selvmord:.. Ferske tall viser at antallet som går med selvmordstanker blant norske studenter har fordoblet seg i løpet av det siste året, og det er neppe grunn til å tro tallene for denne gruppen avviker nevneverdig fra de som gjelder resten av befolkningen.
Dernest viser det seg at langt færre kreftdiagnoser er blitt stilt, liksom færre diagnoser er blitt stilt hva andre livstruende sykdommer angår i perioden som har gått siden COVID-19 gjorde sitt inntog hit til landet. Dessverre er det overhodet ingenting som peker i retning av at dette, hverken helt eller delvis, kan ha noen sammenheng med at færre ble rammet av dødlige sykdommer i løpet av dette året enn i tidligere år. Årsaken er klar som dagen; Undersøkelser har på langt nær vært like tilgjengelig, samtidig som folk har vegret seg for å oppsøke lege i denne perioden. – Og det er jo viden kjent hva det å få stilt diagnose på et tidlig stadie har å si for mulighetene til å overleve!
..- Og for virkelig å dunke den siste spikeren ned i den berømmelige kisten, så er det (selvsagt) lengre ventetid for behandling (med mindre det er koronapasienter det er snakk om) for sånt som kreft under de rådende forhold.
Man trenger jo vitterlig ikke være rakettforsker for å se den røde tråden her! I beste fall, ligger ikke verdiforskjellen i annet enn i higen etter å ta oss fortreffelig ut på den internasjonale koronasstatistikken. I verste fall, så dreier det seg om Norges bidrag i hht FN avtalen Agenda 21, der man tar sikte på en totalt vannvittig reduksjon av folketallet, globalt sett, innen 2030, da det brått kan vise seg å være langt fler som, direkte eller indirekte, bukker under grunnet tiltakene enn om pandemien bare hadde fått gå sin gang som en hvilken som helst kraftig influensa. Kanskje ikke her i Norge, men så absolutt globalt!..
Det er ikke lenge siden Solberg-mafiaen gikk ut med at det mest sannsynlig ikke ville bli aktuelt med innføring av såkalte vaksinepass her til lands. Ut i fra dagens nyhetsoppslag, så later det imidlertid til å ha blitt aktuelt allikevel.. – Eller for å være presis; Ut i fra ordlyden, later det til å ha vært svært så aktuelt å innføre her til lands helt siden ideen ble lansert! Iallfall er helseminister Høie i full sving med å selge det inn h.h.t at majoriteten skal åpne døren for konseptet. – Hvorpå jeg er redd man i sannhetens navn kan tilføye; .. -slik at vi kan få lagt til sider til dette i små drypp for til slutt å nå det reelle målet med disse som ligger langt utenfor det folk er villige til å gå med på pr, i dag..
I dagens artikkel, ble temaet bragt på bane i forbindelse med at nevnte Høie gikk ut med ‘hvordan man ville gjøre vaksinekortene rettferdig’. – Altså hvordan den antatte illusjonen om at vaksinering er frivillig skal holdes i hevd selv med et vedtak om å innføre ordningen med vaksinekort. Et negativt testresultat fra de siste 72 t. er nemlig gitt å skulle åpne de respektive dører tilsvarende det som vil være tilfelle for de som med dette beviselig har latt seg vaksinere.
Med den nærmest ikke-eksisterende tillit til de styrende som er utkommet etter et drøyt år i koronahelvetets vold for mitt vedkommende lagt til grunn, så har jeg imidlertid en nagende følelse av at denne fremstillingen kun har validitet i form av å være døråpneren for at folk skal gå med på ordningen. Tidligere observasjoner og erfaringer tilsier nemlig at innsalg av kontroverser konsekvent gjøres i form av en svært moderat form og/eller ved å ta utgangspunkt i et issue det er bred enighet om..
Stjerneeksemplet i så måte, er hvordan den beskyttelse grunnloven gir oss mot overvåkning er i ferd med å bli fullstendig ‘spist opp’ ved at de først åpnet døren for å overvåke der det forelå sterke mistanker om planlagt eller utført forbrytervirksomhet av verste sort. Altså typ fare for rikets sikkerhet, og den slags. I det døren først er åpnet, spiser de seg sakte men sikkert innover gjennom å senke kravene, one baby-step at the time. Her skal nevnes at ‘bermen’ sørget for å gjøre jobben deres så til de grader enkel ved ukritisk å kjøpe argumentet om at ‘dette kun er et issue dersom du har noe å skjule’. Når en har å gjøre med et folk som er brennende opptatt av dette med fasade i betydningen av en besteborglig fremtoning i all sin vellykkethet, så er skylappene naglet fast så trangt plassert at det gjør nært opptil hele befolkningen ute av stand til å se hverken til høyre eller til venstre, for å si det sånn..
Da jeg så en dokumentar fra i fjord, utgitt i forbindelse med innføringen av de aller første restriksjonene, ble jeg også på det rene med omfanget av hvordan den samme taktikken er benyttet i koronaøyemed; Særdeles effektivt!..
Når en så tar med den særs proaktive beskyttelsesmuren de har bygget opp for å sikre seg mot alt som tenkes kan av enentuelle glipper og avsløringer som fremtiden kan.. – nei.. – ville kunne ha brunget ved å sørge for at ethvert ymt som fremmes i retning av at alle beslutninger som foretas gjøres av nøyaktig de grunner som oppgis blir stemplet som konspirasjonsteori. – For ikke glemme jobben som er gjort i hht å få folket til å assosiere konspirasjonsteori med den komplette Qanon-galskap, så er jeg svært redd det ikke er annet å gjøre enn å holde seg fast av alle krefter, og berede seg på en særdeles bumpy ride!
Her vil de umiddelbart etter den metaforiske døren er åpnet for innføring av dette vaksinekortet, sette i gang med bearbeidingen mot det virkelige målet umiddelbart. Dessverre er dette å anse for like sikkert som ‘Amen’ i kirken. Dvs. om vi da ikke får oppleve det miraklet som kreves for at man får ristet liv i såpass med folk i tidsnok til å få stukket kjepper i hjulene for den planlagte manipuleringen..
Avslutningsvis, vil jeg påpeke at de som ikke deler mitt syn har min fulle respekt, -forutsatt at standpunktet er gjennomtenkt og basert på de rene fakta som foreligger. I sådanne tilfeller, vil jeg også være svært interessert i å få innblikk i de vurderinger som er foretatt, da en slik innsikt i ens meningsmotstanderes mind-set vil bidra til å utvide perspektivet mitt, liksom mine betraktninger har en tilsvarende effekt hos disse. Ellers vil jeg også mane til å holde øyne og ører åpne for motsetninger i argumentasjon, og i det hele tatt de uregelmessigheter som måtte fremkomme. Om en feier disse under teppet som bagateller, kan det fort koste oss forbannet dyrt. Det samme gjelder å stole blindt på styresmakter og øvrig maktelite, og/eller la seg kue av den hersketeknikken som så effektivt er satt opp i form av latterliggjøringen og fordømmelsen som er gitt alt som stiller spørsmålstegn ved de styrendes genuitet og agenda. Kort oppsummert, maner jeg til å forkaste alt av meninger og oppfatninger som ikke ene og alene er klekket ut i eget hode ved hjelp av de fakta som foreligger strippet for ‘biased’ formuleringer!..
Da jeg tidligere i dag tok turen innom bloggen Kjerringtanker, og scroller videre ned til kommentarfeltet etter å ha lest siste innlegg, får jeg se at noen har etterlatt seg en heidundrende tirade rettet mot at Brit (hvilket er kjerringas egentlige navn, altså) uttaler at hun har vanskelig for å forstå den sorgen og vemodet som mange foreldre uttrykker i forbindelse med voksne barn som forlater redet. Dette er jo helt naturlig, mener Brit, for det er jo ikke sånn at en mister ungene på noe vis selv om de bytter adresse. Av grunner JEG har vanskelig for å forstå, var dette både krenkende og provoserende ut av den annen verden for denne leseren, som dermed representerer en stadig økende tendens blant folk til å la seg krenke av de minste, så vel som de merkeligste ting..
Den som sover krenker ikke, -eller.. vel.. forutsatt at vedkommende ikke snakker i søvne. For i det man åpner munnen, kan man jaggu ikke være sikker lenger, uansett hva det er som blir sagt..
I det nevnte eksemplet fra bloggen Kjerringtanker, så ville jeg sett helt annerledes på en kommentar der det ble uttrykt uenighet i følge med en begrunnelse for at en har gjort seg opp det respektive standpunktet. -Eller kanskje mer aktuelt i dette spesifikke tilfellet; Å gi en saklig forklaring på hva som kan ligge til grunn for at så mange foreldre gir uttrykk for at de syntes det er vanskelig at barna forlater redet. En slik kommentar, ville utvidet horisonten til både blogger og lesere! Selv om en fremdeles ikke er enig i det som sies, eller i dette tilfelle, fremdeles kan syntes reaksjonen til disse foreldrene er noe i overkant, sitter en uansett igjen med en økt forståelse for de tanker og reaksjoner som utgjør motpolen til eget ståsted..
Dette illustrerer også hva jeg mener ville vært en langt mer konstruktiv måte å gå frem på for de som lot seg provosere av de som løy på seg en graviditet i anledning årets aprilspøk. Om de istedet for å fyre løs på de respektive spøkefuglene med alt fra beskyldninger om ‘klikk-horeri’ til og overøses med en haggelbyge av adjektiver av det slaget som er gjengangere for de som befinner seg i det psykopatiske spekterets øvre gemakker.
Er det noe jeg føler meg sikker på, er det at ingen av de som f.eks gjorde graviditet til sin aprilspøk hadde onde hensikter. Liksom tanken på at noen kunne oppleve dette som en enorm belastning ikke engang streifet meg som leser, har det etter alt å dømme heller ikke streifet de som spøkte med det. Jeg vil også tro dette ville gått opp for de rammede dersom de hadde latt det gå noen timer slik at de fikk roet seg før de kommenterte. Da tror jeg ordlyden hadde vært en ganske annen, i det man på saklig vis fikk forklart hvordan og hvorfor slike spøker opplevdes som vanskelig, for så å rette en henstilling om å unngå akkurat dette i fremtidige spøker.
Vi kan bare ikke ha det sånn at man må gå som på nåler i hht hva vi sier, gjør og fleiper med av redsel for å støte noen. For til syvende og sist, så vil det bestandig finnes noen som lar seg krenke av ethvert emne det spøkes om, liksom det vil være de som vil vil støtes av enhver meningsytring. Derfor kan en heller ikke ta hensyn til alle, uansett hvor legitime grunner de måtte ha for å reagere på dette og hint. Ulempen ved å leve i et samfunn med ytringsfrihet (hvis en kan kalle det det), er at man faktisk må tåle uttalelser som en finner både usmakelig, traumatiserende, fornærmende og provoserende. For om en skulle åpne for slike begrensninger; Hvem skulle da bestemt hvilke meninger som var tillatt og hvilke som ikke skulle være tillatt, hvilke emner som var tillatt å spøke med, og hvilke en måtte styre unna!? Følgen av noe slikt, ville vært en diktaturstat, og det ville iallfall jeg opplevd som en krenkelse!
