“Ja, nå var det jammen godt at lønnen kom inn, for jeg var blakk som ei kirkerotte” sier jeg til de tilstedeværende da jeg skjekket nettbanken i formiddag, for så å bli slått av minnet fra den gangen jeg ytret noe lignende i samtale med folk fra andre deler av verden.. Selv om det begynner å bli ganske mange år siden dette hendte, husker jeg det som det var i går. – For i et og samme øyeblikk, lærte jeg to ting; At det faktisk finnes enormt med godhet i denne verden, og at den norske betydningen av begrepet ‘blakk’ er noe ganske annet enn hva det betyr i verden forøvrig.. 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Dette skjedde i de dager da internett på PC og mobil var to forskjellige ting (henholdsvis wap og web), og jeg for alvor hadde oppdaget hva som må sies å være forgjengeren til dagens sosiale medier. En hadde en profil med bilde og presentasjon av seg selv, hvorpå en sende venneforespørsler til de en ønsket å chatte med/bli kjent med, i tillegg til gruppeforum. Jeg har siden tidlig i tenårene vært opptatt av å tilegne meg/opprettholde en engelsk som er så tett opp til norskkunnskapen som mulig, og denne direkte kontakten med folk fra hele verden, gjorde dette ønsket brått mye mer gjenmnomførbart enn det som lot seg gjøre gjennom brevvennene jeg hadde i yngre år.

Det var også her interessen for hvordan det er å leve under andre forhold på andre kanter av jorden for alvor ble vekket, Men når det er sagt, sier det seg jo selv at det kun var de som var rike nok til å kunne finansiere både PC/mobil og internett, for ikke snakke om de som hadde friheten til å bruke dette etter eget forgodtbefinnende en kom i kontakt med på disse sidene, da som nå. Derfor opplevde jeg også livet og hverdagen til de som i utgangspunktet kom fra mer belastede verdenshjørner som mye mer lik min egen enn hva som faktisk er tilfellet i de aktuelle områdene. Videre, skulle jeg også få en oppvekker i hht hvor priviligert jeg faktisk er som dumpet ned på hva som utvilsomt er fødestedenes jackpot kontra alle andre nasjonaliteter på planeten..

Det var en av de lørdagene som i en føler seg litt sånn snytt for den skikkelige lørdagsfølelsen fordi en er ‘blakk’ i den betydning at en må bli hjemme forran TV’n fordi en ikke har råd til å dra ut. Dessuten var ‘nøden’ såpass stor denne helgen at jeg ikke hadde råd til å kjøpe noe særlig med godis engang, og måtte dermed nøye meg med en pose ostepop og brus som eneste utskeielse. Men jeg hadde jo i det minste et sosialt liv via telefonen, hvilket i allefall bøtet litt på sårheten. Som sagt, var det lørdag, og som seg hør og bør blandt de unge og hippe, blir det snakk om hva som er av planer for kvelden og natten, hvorpå jeg svarer som sant er, -eller, dvs hva som sant er i min ‘verden’, at jeg ikke får gjort en dritt, fordi jeg er raka blakk.

Dette er noe av det siste jeg sier før jeg må legge chattingen til side for en stund, hvorpå jeg må gå tur med hunden, for så å sette på en Grandiosa. Etter en stund, griper jeg atter igjen telefonen, logger meg på, for så å finne innboksen full av meldinger hvor disse nettvennene uttrykte stor engstelse for meg, og tilbød seg å sende penger pronto slik at jeg fikk kjøpt mat o.l. – Og de som uttrykte den største engstelsen og uroen, var de jeg var blitt kjent med fra Afrika.. Det var som alt innholdet i hjernen ble ‘wipet ut’. Hele meg var fylt til randen av en mixture av rørt tatt til et helt nytt nivå, en skam jeg aldri før hadde kjent maken til, og total panikk hvorav hele bevisstheten kun besto av et eneste spørsmål; “Herregud!.. HVA FAEN GJØR JEG NÅ!??” – For hvordan i himmelens navn besvarer en tilbudt ‘Live-Aid’ FRA Afrika!?? – En besvarelse som etter beste evne altså må gi yttrykk for den takknemmeligheten en føler ovenfor den omtanken som er blitt en til del. Dette er slikevel for enkelt å regne i forhold til å få forklart den forskjellen på å være blakk i den norske betydningen av ordet kontra hva en legger i ordet ellers i verden hva som nettopp hadde gått opp for meg med et brak på et vis som overhodet ikke kan oppfattes nedlatende. Her var jeg helt på grensen til hysterisk angående dette med å bli oppfattet som det minste snev av nedlatende..

Skjelden har jeg vært så ubeskrivelig lettet som da svarene kom med LOL’er og uttrykt lettelse over at unge Henriksen selv ikke denne helgen sto i fare for å måtte legge seg på tom mage.. I all den tid som har gått i etterkant, har jeg ALDRI gitt uttrykk for å være blakk i internasjonal sammenheng, for å si det slik. Jeg er meget bevisst på kun å tillate meg selv hjertesukk i ordlyden ‘jeg er blakk’, og aldri i form av ‘I’m broke’ -om jeg ikke er helt på det rene med at de jeg kommuniserer med befinner seg på samme nivå hva velstand angår!

De fleste vil si sex er viktig i et forhold. Et minst like stort flertall mener felles opplevelser og aktiviteter er et must for at forholdet skal fungere. Samtidig, syntes det også å være en relativt bred enighet om at det er forkastelig å ‘dumpe’ noen for slikt som en vektøkning.. Men hva om en har en partner som lar seg ese ut til enorme proposjoner. – De forlater ikke huset uten at de må, og ville ikke klare å gjennomføre et samleie om livet sto på spill, og for å være ærlig frister det ikke noe særlig heller.. Uansett hva du sier, nekter de å legge om livsstilen. Er det greit å forlate partneren i et slikt tilfelle?.. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

La det være sagt; Dette dreier seg ikke om å ha dratt på seg litt ‘trivselsvekt’. Her er det snakk om de som går fra å være aktive, oppegående mennesker til å bli sofaslitere som eter seg fra sans og samling, og lar seg ese ut til enorme proposjoner. Økonomien er merkbart dårligere, og felles opplevelser bortsett fra å se de samme TV -programmene er uaktuelt, da de eneste gangene vedkommende letter på baken og slipper taket i potetgullposen og brus/ølflasken, er for å gå på toalettet. Sex er ikke bare fysisk umulig fordi det ikke lar seg gjøre å komme til kjønnsorganet, men for en god del av oss også uaktuelt fordi en ikke kan hjelpe for at en finner det mennesket partneren har blitt fysisk frastøtende, om en evner å innrømme dette for en selv eller ei..

For det å ikke lenger fikse fysisk kontakt med ens partner fordi han/hun har lagt på seg er, i likhet med det å miste lysten pga andre fysiske forandringer, tabu. Dette er absolutt, det være seg om endringen kan sies å være aldri så mye selvforskyldt eller helt utenfor vedkommendes kontroll. Men selv den strengeste moralske pekefinger, tabu og hvor sterkt en selv måtte ønske å være et nobelt menneske med ‘rett’ moral og menneskesyn, får ikke endret det en føler. -Og jeg tør påstå at mange av oss ville følt avsky for partneren i en slik situasjon. Spesielt vanskelig, er det selvsagt dersom partneren overhodet ikke kan klandres for vektøkningen eller hva det måtte være av fysisk forandring han/hun har gjennomgått. Men det er såvisst ikke noen ‘walk in the park’ uansett. -Spesielt ikke i disse tider, hvor dette med ‘positivt kroppsbilde’ er i ferd med å tas helt ut av sine proposjoner, og folk høvles ned av kritikere som hyler om ‘kroppspress’ i det de drister seg utpå med et bilde av en sunn, veltrent kropp. Å ymte frempå at en anser spedbygde og/eller slanke kropper som mest attraktivt, er noe av det mest politisk ukorrekte en kan finne på å si i disse dager. For de med andre smakspreferanser, er det imidlertid fritt frem, da dette er i tråd med å fremme et sunt kroppsbilde. -Et ideal som går på at alle er fine nok som, akkutat som de er.

Som hovedregel, er dette en helt superb filosofi! Det som desverre ikke er like nobelt, er at den i praksis har blitt noe slikt som at ‘alle er mer enn bra nok, akkurat som de er, -bortsett fra tynne og slanke. Videre vil den manglende aksept for å kommentere slikt som overvekt bli katastrofal på sikt, da dette faktisk er vel så helseskadelig som f.eks røyking!.. ‘Sunt kroppsbilde’ -filosofien er i mine øyne på ville veier i det den gjør det greit å la seg selv forfalle. Slik jeg ser det, er et ‘sunt kroppsbilde’ ensbetydende med å ikke fremme spesielle kroppsideal, med at en feirer det naturlige mangfoldet i kroppsbygning og fasong. Jeg kan for mitt bare liv ikke se noen motsigelse i å tillegge dette en forutsetning om faktisk å ta vare på, og vedlikeholde den kroppen en har. Det å la seg ese ut til kjempeformat, har i mine øyne intet med ens naturlig  form å gjøre (forutsatt at dette er selvforskyldt, selvfølgelig). Greit nok at noen har mer anlegg for å legge på seg enn andre, men noe ‘drag’ har vi vel alle på ett eller annet område! Selv må jeg f.eks følge med på samme vis for å passe på å holde kallorinivået oppe, fordi jeg ellers vil rase ned til et tilnærmet anorektisk vektnivå. -Vi alle har vårt, så ‘anlegg’ som unskyldning holder bare ikke i mine øyne..

Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg syntes faktisk det er helt akseptabelt dersom en velger å forlate en stadig mer overvektig partner som nekter å se realiteten i øynene og gjøre noe med det. -Om det så er aldri så mye et tabu..

Tatt i betraktning at jeg ikke akkurat er blod-fan av Kardashian/Jenner-klanen i utgangspunktet, i tillegg til den, i mine øyne, temmelig uheldige innblandingen i affæren hvor rapperen ASAP Rocky ble arrestert for voldsutøvelse i Sverige, så jeg for meg en fronting av den reneste katastrofe i det jeg klikket inn på overskriften om at Kim K. har satt seg fore å fremme en endring av det amerikanske rettssystemet. Overraskelsen var ditto enorm da det fremkom at mine (mildt sagt) bange anelser ble gjort til skamme.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Med tanke på de hint jeg har snappet opp hist og her om at selfiedronningen og hennes rappende halvdel, Kanye West ikke syntes å fronte den negative innstillingen til nasjonens sittende president jeg mener ethvert tenkende, noenlunde opplyst menneske burde ha, var jeg som sagt mildt sagt skeptisk til Kardashians engasjement.  Jeg så for meg hva som er best beskrevet som en erkerepublikansk grunntanke, men hvor ‘ritch’ [and famous] som ‘the new white’ ble frontet som en ny, antirasistisk forskjellsbehandling i tråd med vår tid.

Ikke i min villeste fantasi, hadde jeg iallefall kunnet se for meg Kim Kardashian ta til orde for en mer human rettspraksis, med vektlegging på rehabilitering tilbake til samfunnet! – Og på toppen av alt, fremstår det hele ikke bare som gjennomtenkt, men gjennomtenkt av noen som faktisk har satt seg inn i de ulike faktorer som spiller inn, og dermed har greie på hva de snakker om! Her skal det i all rettferdighet tilføyes at jeg aldri på noen måte har ansett Kardashian/Jenner -klanen for å være noe annet enn en temmelig smart gjeng. Det er jo bare å se på karriærene deres, så blir det klart som dagen at det overhodet ikke mangler noe i hht intelligensen som sådan. Der jeg imidlertid må ta selvkritikk for min forhåndsdømming, ligger i at jeg gikk ut i fra at den enorme rikdommen og berømmelsen hadde gått utover evnen til å se at langt fra alle har de samme muligheter til å lykkes i det som fremdeles liker å se seg selv som ‘mulighetenes land’, for å si det slik. For det er jo en kjensgjerning at en betydelig del av de som er født med den berømmelige sølvskjeen plassert i gapet lever i den villfarelse at success ene og alene er betinget av hardt og målrettet arbeid. At det derimot er de som er født inn i en familie med såpass begrensede ressurser at selv den mest hardtarbeidende som tenkes kan, faktisk tvinges til å benytte denne kapasiteten til å holde det gående med et par-tre jobber fra den dagen de (i beste fall) går ut high-school for å sikre seg og familien mat på bordet etter at foreldregenerasjonen enten sitter inne på livstid eller har slitt seg fullstendig ut. De heldigstilte lever så avskjermet fra den harde virkeligheten at de ikke evner å se hvordan det for de som befinner seg på den andre enden hva sosial status angår hverken har tid, for ikke snakke om penger til videre utdannelse, eller hva det nå måtte være de kunne gjort success innen under andre omstendigheter.

Jeg kan faktisk gå så langt som å si at jeg hadde hatt full forståelse dersom dette var tilfelle for Kardashian/Jenner -søstrene. Derfor er det desto mer gledelig å se at den største stjernen av dem alle bruker stemmen sin for å take de svakestes sak slik Kim gjør med dette prosjektet. -Og Kim K har definnitivt en stemme som høres.. Allerede torsdagen som var, hadde nemmelig dama fått avtale med mr.President in person for å legge frem ideen, hvorpå hun etter alt å dømme ble tatt på ramme alvor! Dette hadde jo vært for litt av en prestasjon å regne i Obamas regjeringstid, men når du faktisk får gehør for en menneskelig justis hos den største kynikeren som har operert på den vestlige halvkule siden Hitler, så passeres grensen til det surrealistiske.. – Kardashians konklusjon, lyder som følger: :

“Everyone wants the community to be safe, and the more opportunity we have and that they have and the support that we help give them, the safer everyone will be”. 

..- Og for hva jeg kan forstå, har jo dama helt rett! I tillegg til dette, har det fremkommet at hun også har engasjert seg i enkeltsaker hvor straffen vitterlig ikke står i forhold til forbryteklsen, som f.eks et tilfelle der en kvinne er sperret inne for livstid, -i ordets fulle betydning, uten mulighet for prøveløslatelse, for noen narkotikaforbrytelser. -Og ‘engasjere seg’ i Kim K’s tilfelle, innebærer å toge inn på ‘the Donalds’ kontor, og forlange benådning.

Jeg blir aldri noen Kardashian -fan, da jeg evner like lite å la meg engasjere i klanens gjøren og laden nå som før, men når det er sagt, har Kim som person nå klart kunststykket å sikre seg ei stjerne i boka hos meg..

Et betydelig antall av stemmeberettige blir ‘hjemmesittere’ av den enkle grunn at ingen av de listede partier representerer deres meninger. Om dette gjelder deg, og du istedet for å la være å stemme, stemmer blankt, skal det utrolig lite til for at nettopp DIN stemme utgjør en langt større endring enn noen av de som har navn på stemmeseddelen sin.. 

Saken er nemmelig slik, at i motsetning til hva folk flest later til å tro, skal det faktisk ikke mange blanke stemmesedlene til for at det skal kunne oppfattes som en generell misnøye og krav om en endring utover det vanlige i befolkningen. Noe av den samme effekten oppnås forsåvidt også med en høy prosent ‘hjemmesittere’, men her skal det derimot svært mye mer til for at budskapet skal fanges opp, og ikke minst for at det skal tas på alvor.

Årsaken til dette, hvilket i utgangspunktet ser ut som to sider av samme sak, da en skulle tro at det å legge et blankt ark i stemmeurnen ikke sier noe mer enn å ikke legge noe som helst i stemmeurnen, er rett og slett at en ved å stemme blankt viser at en engasjerer seg. Hva ‘hjemmesittere’ angår ansees disse gjerne for i vesentlig grad å telle folk som ikke gidder å bry seg med hva som skjer i, såvel som med samfunnet de lever i. De som derimot stemmer blankt, kan derimot ikke avfeies på samme måte, for ved å avgi stemme, beviser en samtidig at en faktisk har en mening om hvilket samfunn en ønsker å leve i, samt har satt seg inn i hvilke verdier som står ovenfor hverandre. – Ved å avgi eblank stemme, sier man rett og slett at man vet, og har interesse for hva det dreier seg om, men at ingen av de listede partikandidatene representerer ens egne verdivalg.

Pga at denne gruppen av stemmeberettigede i stor grad føyer seg inn i rekken av ‘hjemmesittere, stikker de faktisk kjepper i hjiulene for den endringen de så indelig ønsker. Det skal nemmelig ikke mange blanke stemmer til i et distrikt før det blir lagt merke til og tolket som et tydelig signal på politikerforrakt, og at betydelige endringer må til!

Jeg kommer etter alt og dømme selv til å ‘måtte’ stemme blankt ved dette valget, da Liberalistene etter hva jeg har forstått ikke blir å finne blandt kandidatene i mitt fylke denne gang (heller). Derfor håper jeg virkelig at jeg i det minste kan få med meg noen likesinnede, i betydningen andre som heller ikke ser sine verdier representert blandt de som stiller, til å avgi en tom stemmeseddel fremfor å ignorere hele greia.

Ei heller må det gjemmes at vi faktisk har en moralsk plikt til å verne om demokratiet ved faktisk å benytte oss av det. – Så BRUK STEMMERETTEN DIN!

Siden dette med gode vs. dårlige forbilder er et av mest dagsaktuelle tema, har jeg veid og vurdert meg frem til de jeg anser for å være de aller beste forbilder en ungdom kan ha anno 2019. 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

*Listet i tilfeldig rekkefølge*

♠  Jakob Ingebrigtsen (18)

Kjent for:  Har allerede rukket å bli en av verdens beste mellomdistanseløpere kun 18 år gammel. Har bla.a verdensrekorden for junior under 20 på 1500m med tiden 3:30:16, tidenes yngste europamester i friidrett 17 år gammel, hvorpå han også ble den første til å vinne både 1500 og 5000m i samme mesterskap i moderne tid og sølv og bronsemedaljør i junior-VM.

Forbilde fordi:  Jakob er det levende beviset på at det umulige kan bli mulig gjennom beinhard jobbing for å få max ut av sitt talent. Samtidig fremstår han som en velreflektert fyr, og ikke minst syntes jeg han er et eksempel til etterfølgelse for oss alle når det kommer til å være en god kjæreste/samboer.

♠  Mohamed Salah (27) 

Kjent for:  Fotballspiller i Liverpool FC.

Forbilde fordi:  Den egyptiske stjernen bruker stemmen sin for alt den er verdt for å fremme kvinners rettigheter blandt muslimer. Det er vel neppe noen vits i å utdype viktigheten i at en ung mann som innehar en slik appell til den yngre garde verden over har gjort nettopp dette til sin fanesak..

♠  Vegard Harm (23) 

Kjent for:  Komiker og utgjør den ene av programlederduoen Harm & Hegseth i VG-TVs populære talkshow, Panelet, sammen med Morten Hegseth, som stakk av med publikumsprisen i årets Gullrute-kåring. Harm har ledet også VG -lista topp 30 -arrangementet for andre år på rad tidligere i sommer.

Forbilde fordi:  Folk flest oppnår gjerne ikke det Vegard Harm har oppnådd i en alder av 23 i løpet av et helt liv, noe som unektelig gir ham en særs sterk stemme i samfunnet som sådan, og ikke bare blandt de unge. Det geniale med Vegard, er at han gjennom en mix av ærlighet, selvironi, og det å være seg selv 100% i enhver setting, ‘normaliserer’ homofili på en hærlig måte.

♠  Oliver Solvberg (17) 

Kjent for:  Oliver er faktisk på god vei til å ta over rally-tronen etter sin far, Petter Solberg før han er gammel nok til å ta ‘lappen’.  Oliver har også rukket å gjøre stjerne av seg på kinolerretet gjennom den kritikerroste dokumentarfilmen Born2Drive som hadde premiære i februar.

Forbilde fordi: I likhet med Jakob Ingebrigtsen, har også Oliver jobbet beinhardt og målbevisst for å nå sine mål fra svært ung alder. Videre har han den samme jordnære og tvers igjennom sympatiske fremtoningen som kjennetegner både hans far, Petter, og onkel, Henning Solberg.

♠  Marcus & Martinus Gunnarsen (17) 

Kjent for:  Popstjerner og ungdomsidoler av internasjonalt format. Fikk sitt første gjennombrudd allerede som 10 -åringer da de gikk seirende ut av Melodi Grand-Prix Jr. i 2012, og siden har det bare ballet på seg.

Forbilder fordi:  Som de andre, har duoen oppnådd enorm success i svært ung alder uten å miste bakkekontakten. Det som i mine øyne er spesielt forbilledlig med de to tenåringsguttenes fremtoning, er den kjærligheten og respekten de har for fansen, og ikke minst hvordan de evner å gi samtlige de møter backstage og i andre sammenhenger den samme følelsen av å bli ‘sett’. Tjukk eller tynn, kort eller lang, lys eller mørk.. Alle blir tatt i mot på det samme hjertevarme vis. De tar seg god tid til å prate ordentlig med de de møter på sin vei, hvorpå de viser genuin interesse også for deres liv.

♠  Isabel Raad (25) 

Kjent for:  Norges mest leste blogger, samt selvbiografien, Shirog, jenta jeg en gang var, som ble utgitt senhøstes i fjord.

Forbilde fordi:  Hadde noen sagt jeg skulle innkludere frk. Raad i et slikt innlegg da jeg startet å blogge for drøye halvannet år siden, ville jeg, for å være ærlig, tenkt vedkommende måtte være gal. Men Isabel har siden den gang tatt et kraftig oppgjør med de holdninger hun tidligere var sterkt delaktig i å fremme, hvilket også innkluderer å gi offentligheten innpass i den særs smertefulle historien som lå til grunn for at hun fremsto som en vandrende reklameplakat for kosmetiske inngrep og overfladiske verdier. Å stå opp og ta ansvar for egne feiltrinn så til de grader som Isabel har gjort, krever rett & slett ‘baller’. -Og sist, men ikke minst, må det nevnes at det som virkelig gir dama kredibilitet i mine øyne, er at inntektene for boken der historien fortelles, uavkortet går til veldedige formål som jobber med, og hjelper fosterbarn.

Mandag er det skolestart de fleste steder i landet, og som alle de foregående år i uminnelige tider, er det noen som gleder seg til å gjenforenes med klassen, mens andre gruer seg så de blir fysisk syke.. Tross alle tiltak som er ihverksatt de senere årene, er det desverre  fremdeles barn og ungdom som går et nytt år som mobbeofre i møte.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Her har utvilsomt skolen et enormt ansvar for å gjøre sitt ytterste for å påse at samtlige elever har det bra. Videre mener jeg at foreldrene deler dette ansvaret. – Og da mener jeg ikke bare et ansvar for sitt eget barn, men de med populære barn, plikter å være observante, og følge med på barnas gjøren og laden, og det som skjer rundt de. Her mener jeg mye kan plukkes opp, slik som f.eks at det er enkeltelever som ikke er invitert i bursdagsselskaper, osv, såvel som om de baksnakkes, eller annet som kan tyde på at alt ikke er helt som det skal..

For en ting, er å påse at synlig mobbing, såvel som utfrysning ikke får skje blandt barneskoleelevene. Etterhvert som de blir eldre, blir det nemmelig gjerne vanskeligere og vanskeligere å avsløre de mer subtile formene for mobbing. Når elevene begynner på videregående, krever det dermed både kunnskap og kløkt for å komme til bunns i dynamikken elevene i mellom. De har jo nå nådd en alder hvor en ikke lenger kan forlange at alle skal sosialisere med alle. Puberteten går ikke bare på det rent kroppslige, men det er også perioden hvor en i vesentlig grad utvikler sin egen identitet. De er rett og slett på vei inn i voksenlivet, og som voksen, fungerer en jo slettes ikke sosialt med alle og enhver! Dete gjør at det blir svært så vrient å komme til bunns i hvorvidt noen utfryses av en samlet gruppe, eller om det kun dreier seg om valg av- og innpass i omgangskrets.

Her kan nok imidlertid en god del hint trekkes ut ved å observere hvem som til stadighet syntes å bli bedt ut på date, osv og hvem som syntes å oversees i så henseende. Det gir ingen fasit, for all del, men jeg mener det uansett ligger en indikasjon om at selvfølelsen til den oversette ikke er all verden..

Hvordan det kan tillates kåringer som konger og dronninger på skolkeballene, er utenfor min fatteevne i så måte, da dette rett og slett er å bidra til å ‘booste’ noen ytterst få som etter alt og dømme trenger det minst, mens det har motsatt effekt for alle de som ikke blir valgt. Men når det er sagt, vil jeg imidlertid bare kunne takke min skaper for at jeg ikke ble født i USA, og derav tilbragte de mest traumatiske årene av livet på en amerikansk high-school. Her kan jeg ikke forestille meg annet enn at det må være et rent helvete for de som ikke tilhører de populære vennekretsene; ‘Over there’ er det jo ikke snakk om kun en-to kåring(er) av en ballkonge og dronning gjennom alle de 12 årene på skolen, men i tillegg kommer årlige homecoming-queens, for ikke snakke om den tradisjonen de har rundt Valentinsday! Joda, feiringen av kjærligheten 14 februar, syntes riktig så fint, romantisk og flott ved første øyekast, men pokker så glad jeg er for at jeg ikke har måttet oppleve å være den grå musen på en amerikansk high-school mens medelever formlig ble nedrent av kort fra hemmelige såvel som langt mindre hemmelige beundrere! De senere årene har imidlertid også denne tradisjonen fått et stadig sterkere grep også her på berget, og jeg håper virkelig skolene er seg dette bevisst, og forhindrer at de forskjellene som fort kan bli ekstra tydelige på dager som denne, erklærer området for Valentinefri sone.

Hva som imidlertid bør fokuseres på, fra skolen såvel som fra foreldrenes side, er å få gjevnet ut forskjellen mellom de populære og de mer unselige elevene så mye som mulig. Vi har faktisk alle et ansvar for å bidra til at både barn og ungdom, såvel som voksne medmennesker i alle aldre kan bli sin egenverdi bevisst. Vi er alle nemmelig helt enestående, -akkurat som vi er, fordi vi er akkurat den vi er!

Bak den mest sjarmerende fasade, innkluderende smil, joviale og hjelpsomme fremtoning, kan det faktisk skjule seg en bedrager. Mennesker som i realiteten kun betrakter deg som et verktøy de kan utnytte ved behov for å innfri de ønsker og behov den eneste personen de i realiteten bryr seg om til enhver tid måtte ha, hvilket er de selv.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De er ofte så overbevisende i den rollen de spiller utad at selv den beste menneskekjenner ikke evner å avsløre de før det er for sent. Men det finnes imidlertid visse fellestrekk som går igjen hos falske mennesker som det er verdt å merke seg slik at en (eventuelt) får luket ut de en måtte ha i livet sitt, såvel som å forhindre representanter for denne typen å få innpass:

->>> De sladrer og kritiserer andre, men kamuflerer det gjerne som omtanke og bekymring. Et typisk trekk, er at de gasser seg i andres ulykke, og snor seg rundt etter mer info under påskudd av medfølelse og uro for vedkommende. Har du å gjøre med en person som til stadighet skal snakke om negative sider rundt folk som ikke er tilstede, er det grunn til å være på vakt. Ikke minst fordi de etter alt og dømme vil gjøre det samme med deg når du snur ryggen til..

->>> De skryter av sin innsats og/eller bidrag til veldedige formål til alle og enhver. Generelt er det gjerne slik at dersom en yter av et genuint hjertets godhet, har en ikke noe behov for å utbasunere dette med flagg og faner. Legger vedkommende ut om sine ytelser til alle de møter til alle tider, er det mye som tyder på at det ikke er saken i seg selv som ligger til grunn for ytelsen, men deres eget ønske og behov for oppmerksomhet.

->>> De har en tendens til å opptre passivt-agressivt. Det vil si at de gir verbale ‘stikk’ i den vennligste og mildeste tone som tenkes kan.

->>> De lyver og overdriver for å gjøre seg selv interessante. Dette kan gjerne avsløres ved at de gjerne forteller om den samme hendelsen utallige ganger, men det er tilstadighet noe som er forandret fra den ene versonen til den andre.

->>> De bedriver såkaldt ghosting. Dvs. at de gjør seg alt fra vanskelig til beint frem umulig å få tak i når det passer dem.

->>> De evner ikke å lytte. De kan gjerne spørre deg om noe i livet ditt, men det tar ikke lange tiden før de avbryter for å vri det rundt til å dreie seg om dem og deres liv.

->>> Det passer aldri når det er du som trenger hjelp/støtte. Mens de forventer at du skal stille opp på flekken, er det stadig noe som står i veien når det kommer til å stille opp tilbake.

->>> Smilene er gjerne falske. Et ekte smil kan skilles fra et falsk ved at en da tar i bruk langt flere ansiktsmuskler. Hvorvidt smilerykkene er på plass ved øynene, er den sikreste indikatoren på hvorvidt smilet er genuint eller ei.

->>> De anstrenger seg kun for de med makt. Folk de har brukt for, i betydningen av at de kan bistå dem i hht å oppnå noe, er de eneste de gidder å gesjeftige seg med.

->>> Videre er såkaldt ydmykt skryt et typisk trekk. Dvs at de legger noe tilsynelatende negativt til det de sier på en måte som gjør at det faktisk forsterkes, som f.eks; ‘Det er egentlig noe dritt å være vakker, fordi det gjør at du aldri får gå i fred på byen o.l’.

Tatt i betraktning at drivstoff forurenser, og at det går med en god dose drivstoff på en flytur, så er det ikke det minste rart at denne ‘flyskam’ -kampanjen virker som en genistrek for å få til en nedgang i flytrafikken, med ditto nedgang i luftforurensningen. Men det er imidlertid langt mer til dette konseptet enn det gir inntrykk av ved første øyekast.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At miljøødeleggelsene og klimakrisen har fått et økt fokus- og en høyere prioritering den siste tiden, må i utgangspunktet kunne sies å være på høy tid. Regnskogen krymper minutt for minutt, og drar med seg den ene arten etter den andre i dragsuget. I de største byene, er det stein hakke umulig å puste, mens ei pustemaske kan holde en i live noen tiår før en kreperer av lungekreft, emfysem eller annen luftveistyggdom mellom 40 og 60 år. -Dersom en overlever barndommen, vel og merke.. Havet oversvømmes av plast, og ozonlaget er i ferd med å gå lukt til helvete.. Slik kan det selvsagt ikke fortsette, og tiltak må ihverksettes asap..

Ikke desto mindre, kjente jeg uviljen formlig knøt seg i mellomgulvet, slik at det føltes fysisk smertefullt, i det jeg ble gjort kjent med -og leste meg opp på fenomenet som startet i Sverige i kjølvannet av skolestreiken og dens leder og initiativtaker, Greta Tunberg. Begrepet som sådan har visstnok ikke blitt innført i den norske dagligtalen før de siste dagene, men like fullt har fenomenet som sådan spredd seg som ild i tørt gress som den nye tvangspålagte holdningen både her i Norge og i vest-Europa forøvrig. – Og det er her skoen trykker så til de grader for mitt vedkommende..

En trenger nemmelig hverken å være samfunnsanalytiker, trendforsker, eller synsk spåkone/mann for å se hvor dette bærer; Det bærer samme vei, bare i en enda større skala, som de øvrige massesuggresjonene som har feid over det ganske land de siste par årene;  At unger tar skade av å avbildes i blogg og på sosiale medier, og at det overhodet ikke skal så mye som ymtes frempå med noe fremsnakk av slanke kropper grunnet den påstått ødeleggende effekten slikt har for barna og ungdommens selvbilde. Det er ikke lenger snakk om å gi det minste rom for unntak i tilfeller hvor utadvendte unger som elsker å bli vist frem i sosiale medier. I løpet av få måneder utviklet ‘nei’ -siden til eksponering av barn, som det så fint heter, til en reinspikket lynsjmob som slo ned på all motstand, og på rekordtid fikk innført monopol på sannheten i ekte diktatorstil. Fra vårparten av, har det rådet absolutt nulltolleranse mot selv det minste pip i retning av ‘at ‘de som foreldre tross alt kjente sine avkom fra innsiden og ut, med den følge at det er de som best kan avgjøre hva angår deres familie generelt og barn spesielt. Som enhver diktator med respekt for seg selv, erklærte de uten å mukke sitt syn for opphøyd og uomtvistelig, -og dette var likt for alle, uansett..

Og atter en gang har jeg vist meg så begredelig naiv at jeg har latt meg blende for muligheten til at det kan følge noe enda galnere i kjølvannet av den rådende galskap og ekstreme vannvidd. Liksom jeg eksempelvis levde i den naive tro at president Bush i sin tid representerte den absolutte grensen for den skade en president kunne påføre en nasjon gjennom en 8 årsperiode, har jeg denne gang vært fullstendig blind for annet enn at toppen var nådd med Greta Tunbergs fredsprisnominasjon. For det som skjer nå, er at vi er på full fart mot å kjøre tilgangen til lufttransport straka vegen tilbake til 30 -tallet. Skal en lykkes med få innført et diktatur på en holdning, er en nødt til å plukke ut en syndebukk blandt de mange, å kjøre beinhardt på dette slik at opinionen fullstendig mister gangsynet for hvordan den utvalgte syndebukk faktisk plasserer seg i det fulle og hele. Med dette mener jeg at dersom det skulle foreligge en gjennomtenkt og genuin interesse av å tatt ‘brodden av’ den største kilden til forurensning i så måte, ville det jo vært bilen som var erklært skambelagt! 

For mitt vedkommende, er det først og fremst den fremgangsmåten som her blir brukt for først å hjernevaske, for så å påtvinge de resterende en bestemt mening. Som tidligere nevnt, er det eksempelvis ikke lenger rom for å mene at det slettes ikke foreligger noen skadefølger av å ‘eksponere unger i sosiale medier, og den samme absoluttheten er på trappene til å få oss fanget inn i det samme garnet hva angår å uglese bruk av luftfart dersom vi ikke våkner opp og får satt det hele i det perspektivet det hører hjemme pronto.

Sannheten er jo at det ideelle for både miljø og klima, ville vært å legge ned all infrastruktur, og returnere til det livet vi var gitt å leve fra naturens side; Som hottentotter boende i fjellhuler og primitive trehytter som livberget oss av det vi evnet å fange av vilt med våpen som pil og bue, selvmekkede spyd, o.l, i tillegg til en planteføde bestående av et primitivt hånddrevet jordbruk sammen med det naturen gav oss på det viltvoksende ‘markedet’. Dette kan kanskje syntes å dra strikken litt vel langt, men det er faktisk ikke stort mer fornuft i det å lyse ‘luftfarten i bann’. For i det vi eventuelt ender opp med en enerådende oppfatning om at flytrafikken er vår tids dødssynd nummer en, og de som benytter seg av denne erklæres det siste skuddet på hekse-stammen som kan jages som fritt vilt, kutter vi samtidig vår egen kommunikasjonslinje til verden forøvrig. For uansett hvor mye Tunberg og co hyler om tog, og de moderniseringer som er gitt dette fremkomstmidlet hva angår både fart og komfor, er hastigheten uansett hinsides lavere enn den som gjelder for luftfarten. Videre er det nå engang også slik at over 70% av jordoverflaten er dekket av vann, noe som umuliggjør togtrafikk mellom en rekke steder, eller i allefall forlenger reisen så til de grader at det er å anse som umulig. Eksempelvis, kan en jo unngå å krysse havet for å komme til det amerikanske kontinentet dersom vi tok veien om Sverige, noen latviske stater, og russland på tvers, men ingen ved sine fulle fem ville vel ansett noe slikt for et alternativ!?..

Og der hvor disse togene strander, hva må vi gjøre da?.. Jo da må vi ta bilferger og store passasjerskip til hjelp! -Og hva driver så disse flytende metallmonstrene?.. Jo, det er drivstoff det, hvilket får oss rakt tilbake til start hva forrurensningskilde angår, bare i en hinsides langsommere og mer tongrodd kontekst.

Greia er at vi ikke kan avskjære oss fra de tingene som er nødvendige for å nå ut i verden! At en eventuelt oppfordres til en vesentlig reduksjon hva innenrikstrafikk angår kan ha noe for seg, er jeg så gjerne med på, men derfra til det å begrense vår egen, allmenne bevegelsesfrihet, er imidlertid å skyte seg selv i foten. Virkelig flotters er det når dette med miljøavgifter i den hensikt å prise en rekke reisende ut av bildet kommer på banen. Det er jo helt absurd hvordan dette kan diskuteres av en horde av mennesker uten at en eneste en lar høre fra seg med et innspill om at denne metoden faktisk ikke tjener annet enn å gjøre det å bidra til forurensning i form av luftfart forbeholdt de mest velbeslåtte!

Som tidligere nevnt, føler jeg mest av alt en sterk aversjon mot innføring av diktatur på holdninger og meninger. -Og det at dette i tillegg åpent oppfordres til å skammeliggjøres, bryter for meg med alt som måtte være av demokratiske prinsipper, den individuelle frihet, og retten til å leve livet etter eget forgodtbefinnende. For vi er faktisk avhengig av luftfarten i disse tider, og de miljøtiltak av en mer massiv karakter som skal kunne ihverksettes hva dette fremkomstmidlet angår, er nødt til å gå gjennom å forske oss frem til et miljøvennlig drivstoff.

Og generelt må også folk begynne å tenke seg om to ganger før de begynner å forbanne det ene og det andre. Eksempelvis, ville den norske levestandarden antagelig vært for spartansk å regne i forhold til den som råder uten den ‘forbannede’ oljen’. -Og som ikke det var nok, sitter de der på sin høye hest (les; låst med kjetting til ett eller annet byggeprosjekt), og hverken ser de enorme miljøproblemene som vil følge slikt som el-bilen på sikt, f.eks i det antallet kasserte batterier når et viss punkt. Ei heller later det til å forekomme den ringeste anelse om at både regntøy, vindjakker, sykkeldekk og gud vet hva faktisk inneholder akkurat det de protesterer så heftig mot.. Verden er faktisk ikke sort-hvitt, selv om vi mennesker har en flau tendens til å te oss som om det var så..

For en tid tilbake, deltok flere ‘angrende syndere’ av overgrepsdømte i et prosjekt kaldt ‘Gjennom voldtektsmannens øyne’, hvor de delte sine erfaringer for med dette å kunne bidra til å redusere antallet overgrep ved at kvinner gis innsikt i gjerningsmannens tenkesett og hvordan han opererer. – Og hvem sitter vel inne med både mest såvel som best kunnskap om hva som trigger- og hva som skremmer en overgriper enn tidligere overgripere!?.. Følger du punktene i listen nedenfor kan det meget vel vel redde deg fra en voldtekt, eller i værste fall et drap.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den røde tråden i overfallsmannens tenkesett og måte å operere på, går på at ting skal skje så fort- og umerkelig (lydløst) som mulig. Herav følger dermed at den røde tråden når det kommer til å gjøre seg uattraktiv i overgrepsøyemed såvel som til å slippe unna et påbegynt overfall, består i å gjøre det klart at en vil være alt annet enn lavmælt og medgjørlig..

–>>>  Det første en overgriper ser etter i jakten på et egnet ‘bytte’, er: A) Hår som er lett å raskt å gripe fatt i for et solid grep for så raskt å kunne røske deg med seg før du vet ordet av det. Har en kort hår, har du med andre ord en betydelig fordel vs. de med langt hår. Men nå sitter det å anlegge en kortklippet frisyre langt inne hos de fleste av oss, for å si det slik, så da får en istedet sørge for å gjøre håret så lite egnet som raskt gripetak som mulig når en er ute nattestid, f.eks på vei hjem fra byen; Unngår du hestehale, samt ‘gjemmer’ håret ned i klærne, er mye gjort. B) Klær som raskt lar seg fjerne. Svært mange har med saks nettopp for å klippe klærne.

–>>>  Videre værer overgripere umiddelbart jenter/kvinner som er opptatt med å snakke/tekste på mobilen, rote etter noe i vesken, osv. Det at de har fokus på slike ting, gjør at de blir svært mye enklere å overmanne. 

–>>>  De vanligste steder å overfalle jenter/kvinner, er;  Parkeringsplasser, parkeringshus og kontorgarager & offentlige toaletter. Overgriperen er, som nevnt over, fullt fokusert på å få fatt i ofret, og få henne med seg til et sted hvor det er liten risiko for vitneobservasjoner og arrestasjon.

–>>>  Dersom noen imidlertid har grepet fatt i deg, eller forsøker sådant, Gjør motstand og skrik! I de fleste tilfeller holder det med 1-2 minutter før du blir ansett for risikabel å satse på.

–>>>  De færreste overgripere vil gå for en jente/kvinne med slikt som en paraply, eller hva det måtte være av gjenstander de kan forsvare seg med.  

–>>>  Dersom noen følger etter deg inn i en heis, garagebygning, osv, snu deg mot ham, og se ham i ansiktet mens du f.eks kommenterer været,  spør om noe slikt som klokken e.l. En overgriper vil neppe gå for et offer som har sett ansiktet hans, og dermed kan kjenne ham igjen. 

–>>>  Får noen tak på deg slik at du ikke får slått eller sparket, – Klyp, -så hardt du makter! – Under armen, mellom albue og armhule og på innsiden, øverst på låret er å anbefalle. Det er bare å prøve på seg selv, så skjønner en fort hvor vondt det gjør!  Videre er et godt råd å ta tak i en-to av fingrene hans, og benne de bakover av alle krefter. – Og ikke glem å skrike av full hals og lungers kraft!

–>>>  Klassikeren å unngå å gå alene ute i ‘de små timer’ alltid en kjempefordel. 

Når det snakkes om bloggere og influencere, og hvilke retningslinjer som anbefalles fulgt, henspeiles det utelukkende til unge bloggere i begynnelsen av 20 -årene med et publikum på samme alder og yngre. Hele debatten rundt dette, forutsetter at bloggeren/influenceren følges av tenåringer, og hvilket ansvar som følger. Men det er faktisk en langt større bredde i ‘blogg-Norge’, og skal vi ha en seriøs debatt, er det på høy tid å innkludere de øvrige gruppene også, og ikke bare denne ene. For de retningslinger som gjelder en blogger med tenåringer i sin målgruppe kan da umulig være de samme som for influencere som retter seg mot et voksent publikum?.. 

Som en voksen blogger/influencer, ville jeg for å være ærlig, ansett det overraskende nok om det skulle vise seg å være 18-22 åringer blandt leserne av denne bloggen. Om de skulle la seg påvirke av meg m.h.t klær, utseende, osv, ville jeg ikke bare ansett det for å være særdeles overraskende, -jeg ville tatt det for et desperat rop om akutt hjelp. -Pronto!! Jeg mener.. Når en faktisk er gammel nok til å være moren til de bloggerne hvis målgruppe de befinner seg, sier det seg i grunnen selv at de ikke faller inn under min. -Og det samme må det vel være lov å si gjelder for mine voksne medbloggere..

Men selv om vi ikke retter vår påvirkningskraft mot aldersgruppen under 25, er vi imidlertid like fullt influencere, bloggere, og/eller hva vi kalles i disse dager! Vi påvirker bare innenfor vår egen målgruppe istedet, -altså voksne! Derfor syntes det for meg å være i overkant snevert (for å si det mildt) når vårt virkeområde kun omtales i hht de yngste i debattsammenheng. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye som en antydning til at de samme retningslinjer kanskje ikke burde gjelde for alle. Disse kjørereglene for hvordan en bør bete seg i den rollen vi alle innehar burde vel så absolutt tilpasses de målgrupper de forskjellige bloggerne henvender seg til!?

For mens vi tilhørende min kategori neppe vil gjøre noe fra eller til ved å fronte en slankekur eller vise før og etterbilder fra en botox-behandling, ser jeg såvisst ikke bort fra at det også er de områder hvor det er vi som vil være tjent med å utvise en viss varsomhet. Hvor denne skoen eventuelt trtkker, vet vi imidlertid ingenting om, untatt det en viss livserfaring har forsynt oss med av sunt folkevett, da det kun er blitt utarbeidet retningslinjer som forutsetter at ungdom som målgruppe!

Når en istedet retter seg inn mot et publikum på 30+, er det selvsagt helt andre forutsetninger som gjelder, og derav retningslinjer som burde følges.

Hva syntes dere? – Skal det være et sett felles kjøreregler som gjelder for samtlige bloggere/influencere, eller burde disse tilpasses målgruppen den respektive utgiver henvender seg til?..