I dag har jeg nok en gang latt meg sjokkere av en historie relatert til hvordan norske barne- og dyrevernsinstitusjoner rennes ned av såkaldte ‘bekymringsmeldinger’ jeg har vanskelig for å se kan være grunnet i annet enn ren & skjær ondskap.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kan enda huske den gangen den nåværende ordningen med bekymringsmeldinger ble igangsatt. Da var det Gro Halem Brundtland etterlyste ‘nabokjærringa’ som bryr seg med hva som skjer- og hvordan folk har det i nabolaget, hvorpå folk kappet om å lovprise ihverksettelsen av dette tiltaket.  Tenåringsversonen av ‘selv’ reagerte imidlertid sporenstreks med vanntro over at hun, som allerede var å betrakte som en verdenspolitiker, kunne være så forbannet naiv at hun genuint trodde dette ville bli en praksis i det godes tjeneste. ‘Dette kommer til å gå lukt til helvete grunnet sladrekjærringer uten annet livsinnhold enn å bry seg i andres saker’  tenkte jeg. – Og jeg tør påstå at jeg fikk helt rett..

Ikke sånn å forstå at jeg betviler at barn enten har blitt reddet ut fra uholbare forhold, så vel som at det er barn hvis dårlige kår har blitt snappet opp betydelig tidligere enn de ellers ville ha gjort uten at det ble ihverksatt tiltak på disse områdene. Men disse rettmessige tilfellene kunne like fullt vært oppnådd ved tiltak som istedet for å oppfordre til ‘kjærringkonspirering’. heller ble rettet inn mot skole/barnehage, og den slags, da jeg er skråsikker på at dette ville luket vekk nær sagt alt av den urettmessigheten som foreligger blandt dagens bekymringsmeldinger..

Desverre er det faktisk ikke ‘bare’ foreldre med barn som blir gjenstand for slike innrapporteringer, da det til stadighet er å høre om dyreeiere som får mattilsynet på døren som følge av grunnløse bekymringsmeldinger. – Dyreeiere hvis firbeinte åpenbart lever under de best tenkelige kår  Når det kommer til dyr, så har en jo faktisk ingen andre instanser å rette seg mot når det kommer til å få nyss om misslighold enn til innrapporterte observasjoner fra allmennheten. Men like fullt så sendes det falske/urettmessige anmeldelser også her i stor skala, slik at det ikke bare er dyreeiere som får den særs ubehagelige- og sjokkartede opplevelsen av å få kontrollører på døren, men også medfører bortsløsing av tid for mattilsynet, liksom for barnevernet, å måtte bruke tid på grunnløse henvendelser.

Hva som virkelig provoserer meg vedr. denne typen innrapportering, er at de det gjelder fritt kan holde frem med hva som i beste(!) fall er grunnet i fordommer av værste sort, mens de i værste fall har sitt utspring i ren ondskap, hevnlyst og/eller skadefrohet. I mine øyne, burde det vært åpnet for at slikt kunne bli straffeforfulgt. – At jeg, som generelt er en ihuget motstander av alt som blir lagt fram av lovforslag, kan jo fremstå som det reneste paradox, men det er faktisk kun lover som går på å innskrenke ens personlige frihet jeg er motstander av. Det som derimot går ut på å påføre andre skade, det være seg fysisk eller psykisk, er imidlertid noe helt annet. -Og å påføre andre skade, er i aller høyeste grad det som bedrives gjennom å sende inn urettsmessige bekymringsmeldinger slik det i dag gjøres fullstendig fritt for konselvenser..

Ja, da var katta ute av sekken. – Ja iallefall den ene av dem! ‘Voldskatta’ er fremdeles inne i sekken, -altså skjult for offentligheten, mens svindlerkatta ble i går helt kodekulls ut med hele nasjonen som tilskuere. Fra å være noe så diffust som en realitykjendis i 20-årene som var siktet i en svindelsak, er det i dag kjent over hele kongeriket at ‘realitykjendisen’ heter Carl Axel Jansen, og serien er Paradise hotel.. Men han opererte imidlertid ikke alene, slik en skulle tro ut i fra oppslagene!.. 

Jeg hverken skal, -eller kan på noen som helst måte forsvare den ugjerningen, – eller rettere sagt ugjerningene Jansen er siktet for. -For all del! P.H -profilen har tilranet seg betydelige pengebeløp på andre menneskers bekostning, hvilket kan få alvorlige følger for disse i overskuelig fremtid. Ut i fra de opplysninger som foreligger, kan jeg ikke se en eneste formildende omstendighet, så hva saken som sådan angår, ser jeg ingen grunn til at Jansen ikke skal idømmes den straff, eller i det minste tilnærmet den straff som loven gir rom for i denne type saker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det jeg imidlertid reagerer på, er at Jansen faktisk ikke var alene om ugjerningen, mens det kun er hans identitet som blir kringkastet over det ganske land! Ei heller var det slik at Jansen har en større grad av skyld enn de øvrige involverte, da de etter sigende skal ha operert sammen på alle fronter.. -Så hvorfor i himmelens navn får disse sin anonymitet bevart, mens han som innehar en viss kjendisstatus blir påført den betydelige tilleggsstraffen det er å få sin identitet offentliggjort!? Dette er faktisk ikke likhet for loven!

Og Carl Axel Jansen er jo så langt i fra noe unikt tilfelle i så måte.. Et eksempel jeg vil tro alle kjenner til, er fyllekjøringsbruduljen til langrennsstjernen Petter Nortug for noen år tilbake. Ei heller i dette tilfellet kan handlingen som sådan forsvares på noen måte, da han utsatte andre for utilbørlig fare gjennom sin adferd. Men nå tas faktisk folk i promillekjøring ‘left, right & center’ her på berget, -noen etter et kræsj som Nortug, og andre i rutinekontroller,. uten at noen av disses identitet kommer offentligheten for øre. For Nortug derimot, ble den rettmessige straffen for peanuts å regne i forhold til det som fulgte med offentlighetens fulle innsyn.

Mange vil nok hevde at i allefall en god del av disse kjendissakene hvorav denne formen for tilleggsstraff foreligger, har å gjøre med at de er gitt en rolle som forbilder for barn og unge. Men følger vi den logikken, burde jo den gode, gamle gapestokken hentes opp fra de svunne tider for enhver forelder som gjorde seg skyldig i ett eller annet , for disse burde jo iallefall være de desidert største innflydelsespersonene i de unges liv! -Og det samme gjelder forsåvidt både for lærere og barnehageansatte!..

Nei, dette er faktisk ikke greit! Lik forbrytelse skal ha samme straff, og siktede i saker skal ha samme behandling,om en er ‘kjendis’ eller ei!

Det er ingen tvil om at noe måtte gjøres for å bekjempe det økende kroppspresset, som igjen førte til noe tilnærmet en allmenn bersjerk-gang hva utseende-fiksing angikk i løpet av første halvdel av fjordåret. At dette har minsket betraktelig i løpet av det siste året, er det ingen tvil om, selv om det fremdeles ikke er helt i mål i hht positive bodyimage for alle. For at noe slikt skal kunne bli noe mer enn ren utopi, er det imidlertid visse ting som må tas tak i.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først og fremst, kan en ikke fortsette å frita de aktørene som når ut til desidert flest, som favner desidert bredest, og som derav har den desidert største påvirkningskraften: TV -produsentene, med kosmetikk, mote og modellindustrien som en god nummer to, sammen med filmindustrien. I stedet ble nærmest hele byrden lagt på bloggere og aktører innen sosiale media med ungdommer og unge voksne i sin målgruppe, hvilket i mine øyne gjør det til et mirakel at det har skjedd noen merkbar endring i det hele tatt..

For jeg mener.. Hva er det maximale antallet en blogger har nådd ut til i løpet av en dag? Ca. 20, max 30 000 lesere? -Ja, sånn pluss/minus, iallefall. Og besøkstallene for bloggerne innenfor samme målgruppe består jo i vesentlig grad av de samme personene, så vi holder oss innenfor noen titalls tusen personer. Dette kan hørtes massivt ut med det samme, men om en TV-satsing hadde endt opp med en 50-60 000 seere pr. episode, ville det ha vært alle floppers mor!

Dette tatt i betraktning, er det over min fatteevne at en stakkars blogger nærmest erklæres fritt vilt for lynsjmobben dersom vedkommende skulle legge ut et bilde i kroppsnære klær, eller gud forby, badetøy uten at hun i det minste viser tendenser til overvekt, mens f.eks castingansvarlige til serier som Paradise hotel og Ex on the beach uten så mye som et kritisk pip kan plukke ut et helt sett med deltagere hvor samtlige har foretatt betydelige endringer av utseendet! Til sammenligning med blogg-norges antatt samlede rekkevidde på godt under 100 000, har f.eks Ex on the beach et gjennomsnitt på rundt 370 000 seere pr.episode! Så hvorfor blir bloggerne overlesset med alskens retningslinjer, mens slikt som TV-produksjon, som har en så enormt mye større appell nærmest har blitt britatt for alt av ansvar i så måte!? Her er det jo utvilsomt noe som skurrer!

Videre mener jeg også at det er på høy tid å se litt bredere enn denne ensidige fokuseringen på de unge og det presset de utsettes for, mens det sett utenfra syntes som om kropps- og utseendepress er ikke-eksisterende for de av oss på 35+. Som voksen, har en tilsynelatende fått all verdens tro på en selv, komfort i egen kropp, og gud vet hva. -Og det er vel også den holdningen vi gjerne fronter, men det er jo ikke dermed mer sant enn det ungdommen sier om at de ikke føler på presset, men trener som en OL-kandidat av ren lyst. For sannheten er nemmelig den at det må legges en tilsvarende innsats for å få fortgang på prosessen vekk fra det ungdomsfokuset som har rådet i flerfoldige tiår. Skal en komme i mål med et gjengs over positive bodyimage, innebærer dette at folk ikke bare må få øynene opp for at skjønnhet kommer i alle former og fasonger, men også i alle aldre!..

Sist, men ikke minst, er et allment positivt kroppsbilde, hvor idealet er det store mangfoldet betinget av at slanke, spedbygde mennesker faktisk også blir innlemmet i dette mangfoldet! Det er uhyggelig mange som tilsynelatende er ihugede forkjempere for mangfoldet som skjønnhetsideal som i realiteten kun taler for å få kicket ut dagens skjønnhetsidealer med sin egen kroppstype og de som måtte være enda lenger unna det rådende ideal. Et mangfold betinger faktisk at samtlige former, fasonger, etnisiteter og aldre er innkludert. -Også de som har representert det (for andre) usunne idealet! – Og ansvaret for å fremme dette, og dermed bidra til et bedre samfunn, ligger faktisk hos oss alle.

Stadig fler av oss bor alene, og i følge SSB er det per i dag ca en halv million aleneboere her til lands, hvilket vil si en av ti. -Og dette tallet gjelder kun de som bor alene i ordets fulle betydning, dvs uten hjemmeboende barn. Hvor mange som lever uten en partner, måtte dermed gudene  vite, og hovedårsaken til dette, er rett og slett bagatellmessige tåpligheter som vi lar vokse fullstendig ut av sine proposjoner i vår bortskjemte bevissthet.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Saken er nemmelig den at nordmenn pr. i dag, ikke fikser å leve med andres uvaner, hvor bagatellmessige disse enn måtte syntes å være, objektivt sett.

Her følger listen over de uvaner/uenigheter som vi har aller vanskeligst å forsone oss med:..

1. At toalettsetet ikke legges ned etter bruk. Denne topplasseringen besørger vi kvinner altså mer eller mindre alene, bare sånn så det er sagt..
2. At korten ikke settes på tannpastatuben etter bruk.
3. At det er sminkerester i vasken, og hårspray på baderomsspeilet. Her har vi altså et mennenes sutre-domene..
4. At rullen med toalettpapir plasseres ‘feil’ vei i holderen.
5. Avklipte negler (tånegler spesielt) andre steder enn i søppelbøtta.
6. Brødsmuler som blir liggende igjen på benken, bordet, eller gud forby, i smøret.
7. At det drikkes rett fra juice-/melkekartongen og/eller brusflasken.
8. Hvorvidt sengen skal res eller om dette er å anse som fullstendig unødvendig.
9. At det ikke ryddes ut av oppvaskmaskin og/eller skittentøy legges i skittentøykurven.
10. At det blir etterlatt hår i sluket i dusjen.
11. Krangler om hva en skal se på TV.

Flaut pinlig, men gud så reelt! Her er det iallefall bare å krype til korset, og innrømme at det er flere enn ett punkt her som lett kan få meg til å gå fra vettet..

Vi har alle våre feil, det er ikke dét.. Men for det første, er de som regel ikke av en slik karakter at folk skyr vårt selskap, og for det andre, er de fleste av oss både villige og kapable til å jobbe med disse om så skal være. Men de fleste av oss har vel også hatt/har vel en person i livet vårt som generelt er en sann lidelse å omgås, og som en har forsøkt å hjelpe etter alle kunstens regler uten at det har hjulpet noe som helst..(?)

Jeg kan desverre ikke hjelpe deg å endre på disse menneskene, da de er uforandelige. Men jeg kan i det minste gjøre rede for hvilke egenskaper det er snakk om, slik at du slipper å kaste bort tiden din på et prosjekt som er dødfødt i utgangspunktet.. 

•  Offerne →  Dette er de som syter og klager ‘non-stop’. Det er ikke måte på hvor negativt alt er, og hvor dårlig de blir behandlet av alt og alle. Dette er de som syntes å livnære seg på bebreidelser. Prøver du å vri samtalen over på noe annet enn deres endeløse klagesang, biter de deg tvert av for å fortsette der de slapp. Alt er tilsynelatende fryktelig galt i livet til disse menneskene, men ingenting er noensinne deres skyld. – ALDRI!  All elendigheten skyldes svikere, skandaløst helsepersonell, trygdeetaten, politikerne, ledelsen på arbeidsplassen, svigermor, søster, bror, og faen hakke og hans oldemor.

•  De selvrettferdige  →  Den som kan- og vet absolutt alt om alt mulig! Dette er de menneskene som uansett emne og/eller aktivitet/oppgave opptrer som verdens ledende på feltet. De skal ALLTID gi uttrykk for at de er bedre enn alle andre, og feiler aldri. Slik holder de det gående 24/7, uansett setting og selskap, hvilket går alle i deres nærvær fullstendig på nervene.

•  De desperate  →  Dette er de som formelig hamrer ned døren din kl. ti over halv elleve en tirsdagskveld, hvorpå han braser inn, svett i luggen,  rødmusset i ansiktet og passe vill i blikket fordi det er noe han trenger akutt hjelp til, en ‘once in a lifetime’ sjangse dere bare MÅ slå til på, og det må skje NÅ. Her har vi de menneskene som hele tiden er på desperat jakt etter kjappe løsninger og raske penger, hvilket får de til å sette seg i ei knipe gang etter gang, hvilke selvsagt må ha kvikke løsninger. Dette er de som satser på å vinne i lotto pga et vanntett system, eller spiller seg fra gård og grunn i jakten på den store gevinsten med de raske pengene.

•  De falske og illojale  →  Dette er de en etter kortere eller lengre tid oppdager, gjerne gjennom en ‘a-ha’ -opplevelse, lyver, manipulerer, sviker og ‘backstabber’ non stop. Disse menneskene sier aldri et oppmuntrende ord, gir en kompliment eller løfter en finger uten å ha en eller annen agenda. Ironisk nok, syntes catch-frasen deres å være typ; “Du vil aldri møte noe mer lojalt menneske enn meg..” De som imidlertid ER lojale, føler imidlertid skjelden noe behov for å proklamere dette på forhånd, da loyalitet kun kan vises med handling, og aldri med flotte ord.

•  Tvilerne/konspirasjonsteoretikerne  →  Her har vi de paranoide. De som ikke evner å i det hele tatt se muligheten for at noe eller noe kan være genuint. I deres øyne, er alt nytt falsk nytt, og hele verden konspirerer mot dem. Det er disse som f.eks er hellig overbevist om at Barak Obama er Osama Bin Laden i forkledning, liksom både venner og familie konstant konspirerer mot de, forsøker og lure de, osv.

•  ‘Quitters’  →  Her har vi de som starter på nytt hele tiden, for så gi opp ved første korsvei. Prosjekter startes opp ‘non-stop’ og oppgis uten unntak i god tid før de er fullført. De skifter jobber oftere enn en gjennomsnittsnordmannen skifter undertøy, og er konstant på flyttefor fra det ene stedet til det andre. Å avtale noe med de, er umulig, da de garantert vil komme opp med en eller annen grunn for å trekke seg, og er i det hele tatt noe herk å ha med å gjøre.

I det jeg klikker meg inn for å lese dagens nyheter, blir jeg møtt av et oppslag som viser en mann som har stappet en ball hvis størrelse later til å befinne seg et sted mellom golfball og biljardkule inn i munnen under overskriften; “Bisarr trend sprer seg i sosiale medier!”

Jeg mener.. HÆ!?.. Dette må da være ‘pinlig idioti/dumhet’ på et helt nytt nivå!? 

..- Og allerede i artikkelens første linje ble det klart at det var som antatt; Menneskelig dumhet på det nivå som får det til å knyte seg av skam over ens artstilhørighet..

Det viser seg nemmelig at det har formelig eksplodert av bilder av guttunger og unge menn med en såkaldt ‘tyggeball’ stappet inn i nebbet slik at det ser ut som om de er i ferd med å kveles, mens det de faktisk gjør, er at de forsøker å trene seg til et mer markant kjeveparti. Resultatet er at kjevespesialistene rennes ned av unge herremenn med så store smerter at de ikke makter å gå på jobb/skole. – Og det værste er at denne treningen etter sigende skal være fullstendig fåfengt i utgangspunktet, da kjevemuskelaturen ikke er konstruert til å kunne trenes opp! Det beste man visstnok kan oppnå med disse ‘jaw-break’erne fra helvete, er noe oppstramming som vil gå tilbake igjen med det samme.

Men det klart værste i mine øyne, er jo at det åpenbart må være livsfarlig å gå rundt med en gummiball som rommer hele munnhulen! Sånt tilsier jo all logikk og sunn fornuft medfører en kvelningsrisiko som ikke er til å kimse av..

Som et samfunnsfenomen, er jeg jo bare nødt til å spørre; A) Tyggerne over 18 år, -altså voksne menn; Hvordan i himmelens navn er det dere skal kunne klare dere her i verden nå som dere faktisk står på egne bein, når dere åpenbart er fullstendig ‘clue-less’ m.h.t elementær kunnskap som går på hva et menneske bør unngå av hensyn til ren overlevelse fra den ene timen til den neste?  B) Foreldrene til de yngre tyggerne: Følger dere overhodet ikke med på hva ungene deres driver med i det hele tatt!?.. Disse kidsa, hvorav en brorpart av de i ungdomsskolealder, har vitterlig; 1. Brukt penger på denne ballen,    2. Sittet/gått rundt med hva som ved første øyekast ser ut som ei biljardkule stappet inn i ‘kjeften’ i en etter alt og dømme ikke ubetydelig del av tiden hjemme uten at noen har sett det,   3. Og det værste av alt; Lagt ut bilder ‘left, tight & center’ (liksom også vennene deres har gjort) med bulende kjaker og en gummiball bulende ut av den proppfulle munnen. -Og alikevel har det i beste fall gått dere hus forbi, mens det sikkert også er de som har sett det uten å fått stanset det pronto!

En kan ikke annet gjøre enn bare å riste på hodet.. Nå som det er rimelig sikkert at også universet har en grense, finnes det bare å være en ting igjen som er uendelig; Den menneskelige dummhet.

Hvor langt kunne du strukket deg m.h.t tilgivelse for grove svik fra dine nærmeste? Ville du ha kunnet tilgi en som feilaktig utpekte deg som seksualforbryter eller morder? – Eller en som har myrdet eller på annen måte forbrutt seg grovt mot deg selv eller noen av dine nærmeste, for den saks skyld?.. Vel.. Det finnes faktisk mennesker hvis evne til å tilgi rett og slett er umenneskelig..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg så akkurat et klipp fra et britisk talkshow hvor to kjente kvinner, deriblandt 80-tallsikonet Samantha Fox, var invitert for å snakke om grove svik fra sine aller nærmeste. Hun fortalte et for meg så grovt svik fra sin egen far at jeg slettes ikke er sikker på om jeg ville sagt et eneste ord til mannen igjen..

For de som ikke kjenner til Samantha Fox, var dette dama hvis plakater tapeserte de fleste gutterom på 80 -tallet. Hun var imidlertid ikke mer enn 16 år gammel da hun slo igjennom, og overlot dermed naturlig nok styringen av det økonomiske til sin far. Etter noen år blir hun imidlertid kontaktet av skatteetaten etter at det var oppdaget ganske så grove urettmessigheter. I følge de skulle hun være blandt øyrikets aller rikeste kvinner, hvis formue var hinsides over hva hun hadde oppført i sine papirer. Forklaringen, viste det seg, var at faren systematisk hadde tappet sin datter for penger, -store penger. På toppen av det hele, slår mannen seg vrang og hyrer advokater for i størst mulig grad å komme unna konsekvensene av hva han har gjort. På tross av dette, forsøkte alikevel Fox å rekke ut ei hand for forsoning helt frem til han døde in år 2000.  Greit nok at det faktum at det var hennes eget opphav det var snakk om, men i mine øyne er dette alikevel enormt storsinnet. Jeg er slettes ikke sikker på at jeg ville klart å gjennoppta forholdet etter et slikt svik, -og jeg ville iallefall ikke hatt det i meg å ta initiativet til denne forsoningen, det er sikkert og visst..

Men den ultimate tilgivelsen i mine øyne, er den som den uskyldig dømte voldtektsforbryteren Ronald Cotton sto for etter endelig å ha fått bevist sin uskyld etter ti år innesperret i et amerikansk høysikkerhetsfengsel. Dommen som falt i 1985 var i bunn og grunn basert på det ene av offrene, Jennifer Thompson-Cannino’s vitneforklaring, hvor hun, dog i beste mening, feilaktig utpekte Cotton som overfallsmannen. Utvelgelsen var et resultat av metoden som tidligere ble benyttet i amerikansk etterforskning, og som har vist seg å være svært mangelfull m.h.t rettssikkerheten. Men ikke desto mindre, var det Thompson-Cannino som ikke bare fikk ham dømt, men som også sørget for at alle hans forsøk på å nå frem ble blankt avvist ved å insistere på at hun hadde utpekt rett mann inntil dna-analysen ble innført, og derav fikk utelukket mannen fra forbrytelsen.

Greit nok at Thompson-Cannino ble regelrett manipulert til å tro hun hadde utpekt rett mann, men ikke desto mindre hadde mannen tilbragt 10(!) lange år som sexualovergriper i et helvete av et fengsel.. At han allikevel tilga sin ‘bøddel’ uten forbehold, er for meg stort hinsides fatteevne. -Og ikke nok med at han tilga henne, med full forståelse for at hun handlet i god tro, men på toppen av alt, båndet disse to så til de grader at de i ettertid ble som den nærmeste familie å regne, og reiser den dag i dag rundt hele USA for å opplyse om risikoen for feilaktige vitneutvelgelser og ditto domfellelser!.. Jeg kan bare bøye meg i støvet i nesegrus beundring..

Hvem blir vel ikke fra tid til annen slått av tanken; ‘Shit, h*n har virkelig scoret over evne!..’  Om en misliker disse kjensgjerningene aldri så sterkt, er det ikke til å komme utenom at en nå og da møter på par hvorav en blir slått av hvor mye mer attraktiv den ene parten syntes å være enn den andre.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi tviholder jo gjerne på illusjonen om at det er det indre som teller, i tillegg til at den siste tidens nyoppførte uskrevne regler sier at ‘alle mennesker er vakre på sin måte’, hvorpå selv den minste lille innsigelse på disse tingene ansees for å være uakseptabelt. Men når samfunnet setter slike begrensninger for hva som er ‘lov’ å fronte, føler jeg gjerne et tilsvarende behov for å utfordre det, og da spesielt i tilfeller som dette; For jeg er nemmelig ikke et øyeblikk i tvil om at praktisk talt alle de som proklamerer syn som at ‘alle er like vakre’, at skjønnhet kun er opp til øyet som ser og at det kun er det indre som teller, lyver for seg selv så vel som for omverdnen. Om en misliker det aldri så sterkt, kan en ikke benekte eksistensen av objektiv skjønnhet, -altså at noen objektivt sett er ansett for å være vakrere enn andre.

Når det er sagt, mener jeg overhodet ikke å si at disse andre faktorene som personlig smak, personlighet, osv IKKE er reelle faktorer som spiller inn når det kommer til vår oppfatning av et menneske som vakkert, for det gjør de så absolutt! Jeg har bla.a selv latt meg overraske av i hvilken grad min oppfatning av det rent eksterne hos et menneske påvirkes (i positiv eller negativ retning) av hvorvidt jeg liker eller misliker vedkommendes personlighet. – Og videre har ethvert menneske selvsagt sine personlige smakspreferanser! Men paralellt med disse individuelle faktorene, finnes det også visse utseendemessige trekk og typer som appellerer til allmennheten, for å si det slik.

Disse irrgangene for hva denne objektivt anerkjente skjønnheten består av blir imidlertid for omfattende å gå inn på her (men dette er imidlertid et tema som er behandlet her), da poenget rett og slett er at  enkelte mennesker er generelt sett ansett for å være attraktive enn andre.

Først og fremst må en ting må være helt klart: Det indre teller faktisk mest, og dette gjelder praktisk talt for alle mennesker uansett ytre fremtoning når det kommer til partnervalg. Men samtidig levnes det ingen tvil om at det ytre i aller høyeste grad også er en medvirkende faktor når en ser hvordan et så stort flertall ender opp med en partner som er tilnærmet like attraktive at en skulle tro det var en naturlov. Den kjekkeste gutten/mannen går for den fineste dama og vice versa, av den enkle grunn at de har et utseende som gir de muligheten til å velge på øverste hylle. – Og har du muligheten til å velge fra denne øverste hylla hva utseende angår, så benytter du deg av denne muligheten, uansett hva du interlektuelt sett er ute etter i en partner. Et godt eksempel på dette, er skuespilleren George Clooney; Skuespilleren som beundres for sitt utseende av kvinner i alle aldre verden over. Men Clooney er faktisk alt annet enn en overfladisk ‘fuck-boy’, og langt mer enn en glamorøs filmstjerne. Mannen er nemmelig genuint opptatt av verdens problemer, sine medmennesker og dyr, og at han i sin tid så etter det indre i en kvinne, kjøper jeg fullt ut. – Vel.. ‘Fullt ut’ i betydningen at dette var hva mannen selv bevisst var ute etter. – Og (selvsagt) fant han ei med disse indre kvaliteter, -og hun var ikke engang kjendis fra underholdningsverdnen, men anerkjent menneskerettsadvokat. -Men ikke desto mindre befinner unektelig kvinnen som i dag går under navnet Amal Clooney på den nevnte øverste hyllen utseendemessig!

Etter alt å dømme, er vi mennesker biologisk ‘innstilt’ på å gå for det beste vi kan oppnå, også når det kommer til hva som i dag er å betrakte som rent overfladiske faktorer, da dette er noe vi gjør om vi er det bevisst eller ei. Men så er det nå en gang slik at det ikke finnes noen regel uten unntak, hvilket også gjør seg gjeldende her.. – For hist og her kommer vi over par som hva ‘eksteriøret’ angår unektelig befinner seg på ulike hyllenivåer, for å bruke det uttrykket. Par hvor den umiddelbare tanken som slår en ved møte er typ; ‘Woow! Har h*n scoret over evne, or what!?..’

Denne tanken blir som regel fulgt av skam i det den når bevisstheten, samtidig som vi heller ikke greier å fornekte det vi ser; At den ene er og blir mer attraktiv enn den andre, objektivt sett. Men for min del, er det essensielle ved disse parene det beundringsverdige. Er det noen som virkelig har hatt ‘baller’ til å kjøre sitt eget løp, så bunnløst ærlig, rent og genuint at selv ikke underbevisstheten har latt seg styre av omverdnens syn på skjønnhet, er det de som velger ‘under evne’, for å si det sånn. Det er disse, og kun disse vidundermennesker innen de personlige egenskaper jeg setter høyest, nemmelig det å gjøre seg opp sine meninger på selvstendig grunnlag, som har troverdighet i hht at skjønnhet er relativt fordi de rett og slett har evnet å heve seg over den menneskelige smålighet. Desverre må jeg for min egen del bare bite i det sure gresset, og erkjenne at jeg etter alt å dømme er ‘stuck’ i denne lite beundringsverdige menneskeligheten hvor meningsløse kriterier, mot all fornuft, tas med i betraktningen ved partnervalg. Og som om ikke det var nok, er min personlige preferanse ‘laid-back med en edge av bad-boy’ over seg innenfor den akk så objektivt/allment ansette attraktiviteten. Det eneste bitte-lille lysglimt i så måte, er at jeg i det minste innehar evnen til å se og nesegrust beundre dette interlektets seier over det primitive/instinktive, og det er da iallefall noe..

I det jeg sitter og sløver mens jeg i en delvis bevisst, delvis søvngjengende tilstand blar meg nedover en opplisting av humoristiske/sprø innslag fra ‘the world wide web’ som et mantra i en nærmest transelignende tilstand, får jeg oppvåkningen fra helvete rett i fleisen.. For bak denne linken skjulte det seg nemmelig hva som må være det mest forstyrrende salgsobjektet jeg har sett i mitt liv. – Barneleken fra Helvete:  – ‘Baby’s first baby’..  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bare sånn for å illustrere rekkevidden av det hele her, er jeg for det første så avgjort ikke en person som lar meg lett sjokkere i så måte, og for det andre, er jeg heller ikke hva jeg vil definere som en såkaldt barnekjær person. Ikke sånn å forstå at jeg misliker barn og irriterer meg over deres blotte eksistens, men jeg har aldri ønsket meg egne barn, og relaterer meg kun til de hvis opphav jeg har en nær relasjon til. Poenget er at jeg, på bakgrunn av dette, bryr meg langt mindre om ‘do’s og dont’s hva unger angår enn de fleste, hvilket følger at det skal være virkelig ille for å fremskasffe en slik reaksjon over ei barneleke hos meg..

Av den grunn, anser jeg det også for overveiende sannsynlig at de av dere som er mødre og fedre vil la dere ryste i enda større grad enn hva jeg gjorde, for dette er og blir like motbydelig som det er morbid. I den påfølgende googlingen etter at faenskapen åpenbarte seg, med det til følge at jeg satte halve kaffekoppen rett i vrangstrupen, kommer jeg over en side hvor dette produktet er bragt på bane fra samme sjokkerte vinkel som matchet min sjokkerte modus. Her ble bla.a et forsøk på å forhindre tenåringsgraviditeter nevnt som mulig tanke bak produktet, hvorpå min umiddelbare tanke var; ‘Hadde det bare vært så vel! For der jeg befinner meg nå, ville en tenåring i denne babydukkens plass fremstått som befriende normalt ut av denne verden.’ – For denne dukken fremstiller så langt i fra noen tenåring. -Den fremstiller ikke engang et lite barn, men hva som så langt jeg kan se en +/- ett år gammel baby. -En ett år gammel baby som er høygravid med en ditto mindre baby som også er med i pakken!

Dette er rett og slett ‘fucka’ på et helt nytt nivå, og får meg til å undres hva faen han der Darren Cullen er for slags pervo! Jeg mener.. Hva i himmelens navn er det som foregår i hodet på et menneske som først får ideen til- for så å produsere et slikt hinsides avskyelig makkverk!? Her må det jo være noe alvorlig galt på ferde, eller hva??..

I kjølvannet av at Instagram (som eies av Facebook med Mark Zuckerberg i spissen) nå har gått ‘all in’ for å få satt en stopper for tjenestene som muliggjør kjøp av falske følgere (dvs. at det legges til et fingert antall registrerte følgere), har spørsmålet om hvorvidt det er OK med ‘kjøp’ av reelle følgere kommet frem i lyset.. 

Hva angår kjøp av falske følgere, er det bred enighet om at dette ikke kan tillates, i og med det hovedsakelig er antallet registrerte følgere som øker ens markedsverdi hos (potensielle) sponsorer, slik at fusk med dette antallet blir en ren og åpenbar svindel; De registrerte følgerne eksisterer jo ikke, hvilket innebærer at de respektive sponsorene betaler for å nå ut til x-antall mennesker hvis eksistens kun er i tallet.

Fokuset på den eksplosjonsartede økningen av distribusjonen av ‘falske følgere’ de siste par årene har imidlertid blitt tilnærmet altoverskyggende. Så med dette problemet så godt som eliminert, har det oppstått uavklarte gråsoner i kjølvannet av dette som kort og godt går ut på hva som er greit å foreta seg i hht å øke antallet (reelle) følgere, og dermed øke kontoens markedsverdi? – Hvorav ‘the one million question’, er hvorvidt enhver står fritt til å kjøpe og/eller lokke til seg en følgerskare som faktisk består av ekte mennesker, -hvilket jo vil si at sponsorenes betingelser er oppfylt?..

Disse ‘kjøpene’ det her dreier seg om, dreier pr. i dag seg i bunn og grunn om profesjonelle aktører på sosiale medier generelt og Instagram spesielt som utlover betydelige pengepremier eller varer med høy markedsverdi for x-antall vinnere i et lotteri hvor ‘kupongen’ for deltagelse er å legge vedkommende til listen over fulgte kontoer. I følge den etterhvert så velkjente vokteren av internettaktører her i landet, Mads Hansen, syntes ikke dette å være greit. – Ikke sånn å forstå at vedkommende aktør mannen har sett seg ut beskyldes for brudd på noe av lover og konvensjoner, for å si det sånn. Men samtidig har den godeste herr Hansen gitt klokkeklart og tydelig uttrykk for sitt (negative) syn på bruk av penger og verdigjenstander som lokkedue ved å motarbeide et par utsette kampanjer, hvorav den mest profilerte vendettaen, er den mot medblogger Sofie Nilsen. Dette ble enkelt gjort ved at han utlovet en høyere premiepott hvorav ens lodd i trekningen besto av IKKE å følge Nilsen, -hvilket mottiltak ble bekjentgjort med brask og bram i kongerikets nyhetsoverskrifter.

Vel.. Jeg deler ikke Mads Hansens syn i denne saken, for å si det sånn.. – Når sant skal sies, mener jeg at Hansen har overtrådt en fatal grense hvor han har gått fra å være problemløseren til problemet. Hva som begynte som en gudesent bekjempelse av ødeleggende trender og tendenser som i vesentlig grad ble frontet av sosiale media-profiler og mote- og livsstilbloggere, fremstår i dag som intet annet enn en higen etter å finne noe som noen kan ‘tas’ for. Selv mistenker jeg faktisk mannen for å tviholde på en ‘moralens vokter’ -rolle som nå er utspilt, da det er denne rollen som i sin tid førte ham rett inn på ‘A-listen’ over norske kjendiser.. -Men for all del.. Dette er kun løse spekulasjoner fra min side. Ikke desto mindre, har denne i seg selv på grensen til ubegrunnede mistanke sitt opphav i det faktum at det er en hinsides avstand mellom det å bekjempe kroppspress og en absurd normalisering av losmetiske inngrep til det som faktisk ikke dreier seg om annet enn å legge penger i en markedsføring av en selv og sitt virke!

For det er faktisk kun dét å legge noen kr i markedsføringen av sitt virke Sofie Nilsen og co har gjort seg ‘skyldig’ i! Her er det en reell, lys levende person som egenhendig har trykket ‘Følg’ på Nilsens og tilsvarende aktørers konto bak hver eneste en av disses følgere. Videre er (så vidt meg bekjent), de utlovede premiepenger og gjenstander utbetalt- og levert i rett tid.. Altså.. Det er faktisk ikke ulovlig å benytte seg av loddtrekning, eller regelrett gaveutdeling, for den saks skyld, i markedsføringsøyemed her i landet. Tvert i mot, er det langt mellom de trekninger som IKKE avholdes i ’embeds medfør’.

Om Hansen i mine øyne har trådd aldri så langt over streken allerede her, topper det seg i mine øyne i det han utpeker seg vinnerparet av fjordårsutgaven av ‘Love Island’, Morten Dalhaug og medblogger Andrea Sveinsdottir som sitt neste offer for uthenging til spott og spe på grunnlag av at de faktisk utlover hva jeg mener å huske er ei krone til TV-innsamlingen pr nye følger. At et så fantastisk tiltak som det å hjelpe andre i markedsføringen av sin bedrift skal dras ned i sølen slik det i allefall ble forsøkt av Hansen, er ut i fra mitt ståsted intet mindre enn forkastlig.