Kategori: Samfunn

01.08.2019 kl. 15:51

Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov..
En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
.. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??..

Jeg har hatt en høy andel mannlige venner gjennom hele mitt voksne liv, Her er jeg foreviget under en grimase-.runde med en av de nærmeste..

Jeg opplever at det i løpet av de siste årene har blitt en stadig økende aksept, og da spesielt blandt unge, for å [mer eller mindre] avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn som følge av at de har gått inn i et forhold. Dette er en tendens som provoserer like i samme skyhøye grad som den skremmer, da dette er steg i GAL retning!

Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den tolleransen du, jeg og våre samtidige er blitt gitt privilegiet av å bli født inn i.. Ingen av de samfunnsgodene vi myter godt av i dag har kommet rekende på eio fjøl! Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å ta steg tilbake til gammel styggdom!? – En styggdom som dominerer områder styrt av religiøse fundamentalister, og dessuten fremdeles har et fast grep på mange av områder i store deler av verden forøvrig..

Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør undertrykkelse og maktmisbruk som den har vært i uminnelige tider. Alle verdens religioner har det til felles at de er det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke, i stor- så vel som liten skala; Religion er det som stort sett må tas i bruk dersom en person skal kunne få uinnskrenket makt, og bedrive undertrykkelse av en hel nasjon. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien. Den undertrykkelse og mishandling vi i dag ser foregå i betydelig skala i de landområder som styres av fundamentalister, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg til eventuelle nye hjemland, bunner i den nøyaktig samme sykelige sjalusien og eiesyken en finner igjen i alle land og folk. Ei heller er det grunn til å tro det er noen forskjell når det kommer til andelen av folk med en hang til sykelig sjalusi og eiesyke blandt mennesker med nevnte bakgrunn og hos oss med vestlig kulturbakgrunn. Det er bare at vi befinner oss i en tid hvor vi ligger et hestehode forran i utviklingen når det kommer til dette med religion. Fordi vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og derav brutt det mønster som har fått råde i årtusner, har det vokst frem en allmenn enighet om likeverd, og at familievold etc ikke er greit. Da dette også støttes opp av lovverket, blir jo konsekvensen langt strammere kår både m.h.t ‘fritt’ å få utvikle disse egenskapene, så vel som for selve utførelsen av de ugjerninger som følger sjalusi og eiesyke. Men som nevnt;

Å komme hit vi er i dag har, som sagt, vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallelige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag. Derfor blir jeg både vettskremt og provosert når slikt som f.eks ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten kommer meg for øre. Jeg kan imidlertid ikke si hva som treffer hardest; – Det å forlange at ens partner gjør slike oppofrelser [med ditto telefoninspeksjoner for å kontrollere at ingen ‘ulovlig’ person er oppført i kontaktlisten, for ikke snakke om tlf.loggen og sendte/mottatte mld for å påse at ingen ‘uautorisert’ kommunikasjon har funnet sted], – eller det å finne seg i dette..

Ofte går det imidlertid begge veier, hvor det ene tar det andre av innskrenkninger, hvorpå partene virvler seg inn i en stadig eskalerende spiral av sjalusigrep og frihetsbegrensninger. Dette er sykt, og selv det minste baby-steg bakover mot økt aksept av slikt, så vel som en generelt lavere aksept for platoniske forhold på tvers av kjønn er hinsides ødeleggende for samfunnet som sådan! Slalusi av denne typen, er ene og alene vedkommendes eget ansvar å få kontroll på. En skal ALDRI finne seg i å kutte folk ut av livet etter ønske fra en partner UANSETT hvor forelsket en måtte være! Det vil være intet mindre enn en tragedie om vi begynner å reversere utviklingen.. Så om dere det gjelder ikke har selvrespekt nok til å ta de grep som kreves for å ta deres del av ansvaret, så gjør det i det minste for de som kommer etter oss, og av respekt for de som var før oss som gav oss denne friheten.

Desverre er det som nevnt ikke bare innen parforholdene man kan se en utvikling i gal retning. Også i befolkningen som sådan har tidligere tiders forestilling om at to av motsatt kjønn ikke kan tilbringe tid sammen [og iallefall ikke utenfor andres påsyn], uten at det er nødt til å foregå noe ‘snusk’ i det skjulte gjenoppstått. Og det jeg ser her, er hva som skremmer meg aller mest. Hva sykelig oppførsel i parforhold angår, rent isolert sett, er dette opp til de to, og den enkelte er selv gitt muligheten til å sette klare og ufravikelige grenser for hva han/hun finner seg i. Hva reaksjonene på vennskapsforhold på tvers av kjønnene angår, gjenspeiler dette at utysket er på god vei til å gjennerobre folkesjelen, om en kan bruke det uttrykket. For mitt vedkommende, slo realiteten i dette ned med full styrke i forbindelse med årets utgave av ‘Farmen Kjendis’ på TV2, og reaksjonene som fulgte vennskapsforholdet som (naturlig nok, spør du meg) hadde oppstått mellom de tidligere Paradise hotel -deltagerne Erik Sæter og (medblogger) Martine Lunde. Det liksom bare haglet på med alskens beskyldninger om utroskap fra begges side, hvorpå det fulgte skråsikkerhet i stor skala hva årsaken til Sæters følgende brudd med kjæresten. Enda popper disse absurde beskyldningene opp hist og her, og de oppleves like opprørende som de gjorde i utgangspunktet. For meg, er denne episoden rett & slett blitt et slags symbol på en utvikling som det er helt nødvendig å få satt en stopper for pronto. Den eksempliserer hvor galt av sted vi faktisk er på vei i så henseende.. Det eneste som kan sies å være oppløftende hva denne saken angår, er at galskapen gudsjelov ikke later til å ha skadet/begrenset vennskapet mellom de to, og at Lundes kjæreste heller ikke gir uttrykk for å ha latt seg affisere av disse ryktene..

Men ikke desto mindre, er alle de tendenser som har oppstått [-og vil oppstå i fremtiden, for den saks skyld] når det kommer til disse tingene et samfunnsproblem i ordets fulle betydning som jeg anser det for helt prekært at vi, som folk, tar tak i ig ‘kveler ved roten’ asap.

Kunsten å oppføre seg bra på nett, -uansett!

28.07.2019 kl. 12:55

En trenger hverken å være ‘nett-troll’ eller mobber for å henfalle til usakeligheter i møte med noe eller noen som provoserer en skikkelig. Jeg mener.. Hvem har ikke slengt ut av seg ting som; ‘Jævla idiot!’ , ‘Er du helt tjukk i huet, el!?’ , eller lignende? Selv om en mener disse ordene av hele ens hjerte, er de alikevel ord som bør unngås, da de rett og slett ikke er argumenter. De er snarere en invitasjon til å gjøre diskusjonen om til en utveksling av fornærmelser som ikke fører noe sted hen. – Og mer enn noe annet, gjelder dette når en provoseres på nett..

Jeg er selv en person med sterke meninger om det meste, hvilket kommer til uttrykk her på bloggen, så vel som i kommentarfelt hos andre. Å evne å holde inne med noe, syntes å være ren utopi for mitt vedkommende, og er man, som meg, en person som lett lar seg engasjere, må en passe på at det som ytres fremlegges på en saklig og rasjonell måte. – Uansett hvor irrasjonelt en måtte anse det som trigger en for å være.

Selv setter jeg likeså stor pris på innspill fra meningsmotstandere som mine ‘likemenn’ på bloggen, da disse bidrar til å gi et videre perspektiv på det aktuelle temaet. Men der det brukes slengbemerkninger og/eller rene fornærmelser, dropper både interessen for å sette meg inn i vedkommendes syn, såvel som respekten for ham/henne som sådan. Slike kommentarer syntes ikke å være verdt min tid, og dermed ignoreres de som regel fullstendig.

Ting er jo som kjent heller aldri ‘sort/hvitt, det er kun en uendelig serie av gråtoner’. Dvs. at alle de synspunkter og meninger er dannet etter å ha satt de positive aspektene ved det aktuelle emnet opp mot de negative. Noen ganger er det svært lett, da det er en svært så sterk overvekt på den ene eller andre siden, mens det i andre krever en langt grundigere gjennomgang. Videre har en de oppfatningene som i vesentlig grad formes ut i fra ens generelle, grunnleggende livs- og menneskesyn. Et svært så visende eksempel i så henseende, er de motsetninger som foreligger når det kommer til dette med fri abort. Ens syn i denne ‘everlasting’ tvisten, er et direkte resultat av hvorvidt en definerer et liv som påbegynt ut i fra den religiøse modellen, hvilket vil si ved unnfangelsen, eller som meg, at dette følger grensen som foreligger mellom spontanabort og prematur fødsel. Det spesielle i disse sakene, er at det er to motstridende parter som opplever en så massiv overvekt av aspekter for sitt syn at det er for en selvfølge på lik linje med slikt som demokrati og ytringsfrihet å regne. Slike saker har det derfor med å ‘trykke på de rette knappene’.. Her foreligger grunnleggende motsetninger mellom partene, slik at det som for den ene siden oppleves som rene selvfølger og absolutt, er ‘anything but’ hos den andre. Her sier det seg selv at det er svært lett å ‘koke over’ i møte med uttalelser fra motparten. Jeg mener.. Hvor mange ganger har jeg ikke selv vært nær ved å ‘riva av meg håret’ i ren frustrasjon over utspill i nettopp abortsaken!?..

Men uansett hvor hinsides en opplever det som fremlegges for å være, vil en iallefall ikke oppnå noe som helst ved slengbemerkninger, fornærmelser og ‘name-calling’. Den eneste måten det er mulig å få fremmet sitt syn på, er faktisk å argumentere. -Og fornærmelser er IKKE argumenter! – Men dog altså så lett å ty til i det en ‘farer opp’ i sinne..

Det er imidlertid en ganske så sikker metode for å unngå å falle i denne fellen: For dersom en gjør det til en fast ‘regel’ å aldri besvare/kommentere provokasjoner før det er gått en time, vil ens evne til rasjonell argumentasjon være forbedret inntil det hinsidige. Utkommet blir dermed at en både får uttrykt ens syn i klare ord, samtidig som en gjør en god figur og vil bli møtt med respekt av de det er verdt å respekteres av, og faktisk har en mulighet til å vinne frem hos folk!

Å være skyldfri unskylder ikke idioti!

28.07.2019 kl. 01:35

#MeToo -kampanjen førte både til at seksualforbrytere som har hatt fritt leide endelig har måttet stå til ansvar for sine handlinger, så vel som at det i ettertid neppe vil la seg gjøre å komme unna med overgrep slik spesielt personer i maktposisjoner kunne tidligere. Det er dog ingen hemmelighet at kampanjen i mine øyne gikk fra å være en tilnærmet gave fra oven hva rettssikkerhet angår til å bli en heksejakt uten sidestykke. Fra å dreie seg om alvorlige, langvarige forhold, ble lesten for å melde lavere og lavere, og endte opp med at folk ble angitt left, right and center for de minste bagateller som tenkes kan. Følgen er at enhver form for uønsket oppmerksomhet passerer som ‘trakassering’ og ‘overgrep’. Det såkaldte ofret har fått all makt, det være seg om vedkommende faktisk er å regne som et offer eller ikke er blitt utsatt for noe annet enn en dårlig sjekkereplikk i fylla. Den utpekte ‘overgriper’ har blitt strippet for rettssikkerhet.

Dette har faktisk følger som også går ut over de som i fremtiden vil bli ofre for overgrep også! For med et enstemmig ‘hylekor’ som forteller oss at ofret aldri har noen del av skylden for den forbrytelse han/hun er blitt utsatt for, følger det at det samme ‘hylekoret’ går til frontalangrep på de som måtte ymte frempå med antydninger om at enhver også har et egetansvar i hht å ta forhåndsregler for å redusere risikoen for å bli utsatt for en forbrytelse av denne typen. Et overhveldende flertall later til å ha mistet evnen til å skille mellom oppfordringer til å ta grep for å redusere risiko, og (forsøk på) overføring av skyld på de ofre som har trådt feil i så måte. For meg, syntes det ubegripelig hvordan praktisk talt en hel befolkning syntes å ha blitt frarøvet evnen til rasjonell, og ikke minst selvstendig tankegang. – Jeg mener.. En vil da vel for pokker helst slippe å bli et overgrepsoffer!

Jeg er også klokkeklar i min oppfatning om ofrets uskyld i slike saker! Men å ikke tiildeles noe skyld tar da vel ikke bort traumet over det en er blitt utsatt for! For mitt vedkommende, har det vært regelrett sjokkerende å se hvordan ‘lynsj-mobben’ har kastet seg over de som har forsøkt å ymte frempå om dette med forhåndsregler, og hvordan det for profilerte personer har ført til ren ‘personslakt’ under store overskrifter. Folk har ikledd seg skylapper, og sett alle forsøk på dele info om hvordan en kan unngå å bli utsatt for overgrep som å ilegge skyld for de som ikke har handlet deretter.

Her er det i mine øyne en total mangel på gangsyn. For å illustrere poenget, kan en forestille seg en hvit kvinne iført merkeklær og oser velstand fra topp til tå stige ut av sin nye Merchedes ved en minibank i Bronx.. Alle og enhver vil jo være enig om at dette ville være å regelrett be om å bli ranet! Forholdene på stedet er jo viden kjent, så å gjøre noe slikt ville jo vært dumskap & korttenkthet uten sidestykke! -Men like fullt forsvarer ikke dette handlingen. Raneren har skylden uansett! Det er ikke at det hverken er mindre ulovelig eller mindre moralsk forkastelig å rane noen i belastede strøk som gjør damen til en idiot, men det at hun ikke forholder seg til hvordan ting faktisk ER, og forholder seg deretter.

Det er nøyaktig det samme som gjelder for overgrep. Skylden ligger ALLTID hos gjerningsmannen, men like fullt må en faktisk forholde seg til hvordan ting er, og dermed ta sine forhåndsregler, og ikke demonstrativt kjøre på i den tro at det får verden dit den burde være.

Selv er jeg street-smart, og stolt av det! Det har gjort at jeg, som elsker natte- og utelivet har unngått farlige situasjoner. Det krever virkelig ikke all verden; Ta taxi, gå ikke alene i belastede strøk nattestid, bli ikke med ukjente hjem, sett deg ikke inn i bilen til ukjente, osv.. For mitt vedkommende, er iallefall de friheter jeg med dette eventuellt måtte sies å ofre vel verdt de følgene jeg ville måtte face som overgrepsoffer. -Men det er nå en gang meg..

22. Juli…

22.07.2019 kl. 15:31

I dag er det åtte år siden Norge mistet sin uskyld.. Åtte år siden helvetesdøgnet startet med surrealistiske TV-bilder som vitterlig var fra vår egen hovedstad skarve 4 mil unna min ringe bolig, men hvor scenen som utspant seg var hentet fra et krigsområde. Dette (til da) ‘worst possible scenario’ skulle imidlertid vise seg ‘bare’ å være begynnelsen på det helvetesdøgnet som i verden forøvrig refereres til som ‘the Norwegian massacre’. Vi fikk kjenne på følelsen av krig denne dagen for 8 år siden, og krig bringes først og fremst heltemotet frem i lyset her til lands. Men krig innebærer også en viss grad av svik, hvilket vi også fikk oppleve i løpet av døgnet som for 8 år siden dro et skille i tiden mellom den som var før, og den etter..

Det har i ettertiden, naturlig nok, vært en endeløs rekke av debatter, redegjørelser, og alt som ellers måtte være hva angår årsaker til at noe slikt kunne skje, i tillegg til hva som kunne vært gjort annerledes m.h.t håndteringen av situasjonen da den oppsto. Det meste koker ned til at ingen kunne sies å være forberedt på at noe slikt kunne skje, og da spesielt ikke som en enkelt manns verk. I mine øyne er det ‘sommel’ og forsinkelser i forhold til det som sett i etterpåklokskapens lys kunne ha vært fullt forståelig, og noe jeg overhodet ikke har noen problemer med å akseptere.

Videre syntes det til stadighet å bli stilt spørsmålstegn rundt manglende tilgjengelig beredskap i denne sammenhengen, og det er først her det begynner å skurre for mitt vedkommende.. Slik jeg ser det, var det nemmelig ikke så mye selve beredskapen det sto på, men hvordan den gitte beredskapen opptrådte, om en kan si det sånn. Jeg kommer nemmelig ikke over hvordan en hel forbannet sverm av politihelikoptere lastet med tjenestefolk bevæpnet og beskyttet ‘to the T’ surret rundt der oppe i luften fordi de så seg nødt til å ‘kartlegge situasjonen’ før de kunne foreta seg noe som helst. Og imens selv det å bistå i arbeidet med å plukke opp unger fra vannet ble ansett for å være for risikabelt for den stadig økende hærskare av tjenestemenn i full krigsmundur fylte luften, akkopagnert av tilkomne båter med likeledes utstyrte tjenestefolk. Var det ikke for at så mange turister og medisinske hjelpearbeidere gjorde en helt motsatt vurdering, til tross for at de kun var rustet med ei roåre som eneste våpen og ei t-skjorte til å demme opp for eventuelle skudd, ville antallet omkomne vært enda høyere..
Jeg provoseres grenseløst av det jeg anser for å være tjenestesvikt av værste sort, da de max skulle ha kunnet tillate seg en kjapp runde rundt øya før de kom mannssterke inn for å stanse skytingen og redde de som reddes kunne. Voldsbekjempelse er hva jeg mener er politiets viktigste jobb. De skal være trent og utdannet for å gå inn i situasjoner hvor skytevåpen er involdvert. -Det er jobben deres!!
Dette gjelder i hovedsak etaten som sådan snarere enn den enkelte tjenestemann, da disse tross alt handler på ordre, men alikevel.. mener jeg det også foreligger et viss individuelt ansvar her når det kommer til dette med å ikke ville bistå med å få de utkjørte ungene opp av vannet..

Jeg vil tro 22 juli 2011 har satt sine preg på de fleste av oss; At ett eller annet av det som skjedde på eller i kjølvannet av denne dagen har truffet en eller annen nerve i oss så til de grader at det har endret noe i selv de av oss som ikke kan sies å ha vært direkte berørt av tragedien. Hva som påvirkes hos den enkelte, -hvordan, -og i hvilken grad, varierer selvsagt fra person til person. Ut fra det som har fremkommet i de samtaler jeg har deltatt i, later det imidlertid som at det for en god del har gitt seg utslag i en utpreget frykt for terrorangrep, der det for ganske så mange har gått så langt som til at de vegrer seg for å delta i sammenhenger hvor det vil være mange mennesker samlet. Det kan gjelde alt fra slikt som 17 mai-feiring til det å skulle ta t-banen i rushtiden. -Uansett innebærer det en begrensning i livsutfoldelsen deres.

Selv har jeg imidlertid ikke pådratt meg noen form for frykt som sådan. For mitt vedkommende, ble 22 juli, 2011 istedet dagen jeg mistet tilliten til politiet som beskytter.. I den grad jeg har kunnet føle på hvor jeg ville henvendt meg dersom så skulle skje at jeg kun fikk denne ene muligheten til å tilkalle den nødvendige assistanse for å berge livet, peker alt i retning av det nummeret jeg ville slått ikke ville gått til politiets nødsentral, for å si det slik.. Og når alt kommer til alt, innebærer dette et tap av en form for grunnleggende trygghet som knappt nok er bevisst hos oss som er født og oppvokst i oljenasjonen Norge som jeg ikke kan si annet enn at jeg savner..

Kommersielle TV-kanalers uforståelige nedprioritering av de mest pengesterke..

22.07.2019 kl. 11:31

I det jeg klikker meg inn på tv2’s nettside for å få med meg det siste på nyhetsfronten, ser jeg det annonseres etter deltagere til Love Island. Her fremgikk det umiddelbart at de følger opp floppen fra i fjord hva deltagere angår, og går for ungdom under 25 år. De er imidlertid så langt fra den eneste kommersielle TV-kanalen som dedikerer en storsatsing til en aldersgruppe som knapt har vokst fra ukepenger. Det samme er tilfellet i f.eks tv3’s Paradise Hotel, TVN’s Ex on the beach, og et utall andre. Disse kanalene, hvis fortjeneste står og faller på seernes kjøpekraft, satser nærmest utelukkende på en gruppe som ikke eier penger, mens foreldregenerasjonen, som formlig vasser i penger, ignoreres fullstendig. For meg, syntes dette fullstendig ulogisk og ubegripelig. Spesielt når en også tar med i betraktningen at det er all grunn til å anta at de pengesterke iallefall ikke vil skape noe mindre rabalder enn disse ‘småripsa’..

Vi snakker tross alt om den generasjon nordmenn som skamløst knullet som kaniner på riksdekkende TV som de aller første på planeten! – Den første generasjonen i menneskehetens historie som ikke bare har klart kunststykket å fullstendig unngå en generasjonskonflikt i forhold til sine barn, men hvor det eneste som skiller, er at de unge faktisk er mer gjennomtenkte i forhold til sine valg av kjæreste [skremt av foreldrenes flerfoldige skildsmisser og brutte relasjoner] så vel som økonomiske prioriteringer..

Befolkningen på 35+ er rett og slett utagerende med livserfaring og autoritet! Dersom du har vanskelig for å se for deg hvordan eksempelvis en gruppe 40-50 åringer skal kunne lage skandale-TV på nivå med den infamøse Ex on the beach -gjengen med Gullrutevinner Melina Johnsen i spissen, så ligger svaret allerede i det første ordet i programtittelen; Ex (on the beach).. Konseptets springende punkt, er, for å si det på godt norsk, å plassere et titalls mennesker inn i en bungalow hvorav de har hatt et forhold til en eller fler av de øvrige ‘beboerne’. I tillegg til konfrontasjonene i seg selv, tilrettelegges det for at de tilstedeværende i denne villaen involdverer seg med hverandre på tvers av tidligere relasjoner. Går en de infamøse ‘kidsa’ fra fjordåret litt nærmere i sømmene, ser en faktisk at de ikke kan sies å ha vært tro mot konseptet! For det var nemmelig ikke et eneste gjensyn mellom tidligere involdverte hvor det dreide seg om en faktisk eks-kjæreste! For hva jeg kan huske, hadde det etter sigende ikke engang vært noen følelser av betydning mellom de to, men kun en kortvarig affære, knapt mer omfattende enn et one night stand! I motsetning til hva en skulle forvente av en setting som går på plutselig å måtte stå ansikt til ansikt med noen fra et tidligere forhold, viste disse istedet glede over å bli gjenforent med en de anså som en venn! Årsaken til det besynderlige fraværet av eks’er i Ex on the beach a-la 2018, er så enkel som at de som deltok ikke hadde nok fartstid på planeten til å kunne ha rukket å innlede, for så å avslutte en relasjon etter å ha opparbeidet seg en viss historikk partene imellom!

Tenk deg så hva som er ståa hva brutte relasjoner angår om du setter inn ei gruppe hvis voksenliv startet allerede på den tiden de nevnte 20-åringene ble født eller enda tidligere i deres sted.. Her formelig myldrer det av betent historikk i form av utroskap, anklager, det som måtte følge av dine, mine & våre barn left, right & center, osv, osv. Mix dette med en dose nye sexuelle relasjoner, og jeg mener meg faktisk berettiget til å kunne garantere at utkommet vil bli skandale-TV på høyeste nivå!..

De nevnte ‘old-folks’ vil neppe komme noe dårligere ut i andre ungdomssatsninger som f.eks Paradise hotel heller. -Her kan en jo bare se hvordan de bærer seg åt i det sosiale spillet som følger reality-konseptet i program som Farmen og Robinsonekspedisjonen! Selv om rammene er forskjellig, går selve spillet for å bli værende i bunn og grunn ut på det samme; Å få andre til å hjelpe deg med å bli kvitt konkurrentene, for så på et så få disse hjelperne ut på et vis hvor din rolle blir så lite synlig som mulig, for å ha færrest mulig fiender i det det kun gjenstår en konkurrent, og det hele skal avgjøres.. Jeg ville iallefall benket meg forran skjermen sitrende av skadefro spenning over den sluhet og kynisme som er blitt lagt til i løpet av 20-30 år i en konkurranserelatert verden vs. den vi har sett hos de unge Paradise-deltagerne i årenes løp!..

At ingen av de respektive forstå-seg-påerne i de kommersielle TV-kanalene hverken later til å ha tenkt i de baner som går på å sikte seg inn på de som faktisk har penger, eller ser underholdningsverdien av disse, syntes regelrett absurd. Når en i tillegg kan ta med det faktum at fler og fler av de som er i såkaldt ‘voksen alder’ er like attraktive som de som er halvparten så gamle (bare se på eksempler som, Vendela Kirsebom, Lene Nystrøm, Mona Grudt, osv, osv, samt at den eldre garde ser minst like mye på TV som de yngre, så skjønner jeg virkelig ingenting

Et viss kroppspress er en nødvendighet!

19.07.2019 kl. 16:44

For ei snau uke siden, fikk den kjente trenings- og livsstil bloggeren Jørgine Vasstrand, alias ‘Funkygine’ en armè av kroppspressmotstandere på nakken etter å ha lagt ut feriebilder av seg iført antrekk som seg hør og bør en badeferie; Bikini. – Og badetøy, samt andre lettere/mer avslørende bekledninger later til å være på god vei til å bli bannlyst dersom en ikke innehar en viss overvekt..

Èn ting er å kjempe mot en idealisering av spesifikke kroppstyper/former som, på toppen av alt, vanskelig kan la seg oppnå uten å ty til plastikkirurgien. Noe ganske annet blir det når dette med fjerningen av ideal går ut over dette med kroppsbygning/type, slik at heller ikke sunn veltrenthet skal kunne fremmes!

Folk skal sef få gå på stranda o.l uten å bli ‘uglesett’, det er ikke dèt, og personlig kunne jeg ikke gitt mer blaffen i hvordan folk, kjente så vel som ukjente måtte se ut når det kommer til generell menneskelig respekt så vel som til valg av venner.

Men når det er sagt, ville jeg løyet dersom jeg hevdet at en stram og veltrent kropp er irrelevant når det kommer til de jeg, og jeg vil tro svært mange, om ikke de fleste med meg, tiltrekkes av. Her opplever iallefall jeg at det er de samme prinsipp som råder for begge kjønn, og ganske så uavhengig av smakspreferanser forøvrig. For at folk i utgangspunktet dras mot forskjellige typer, er det ingen som helst tvil om! Mens noen tenner på høye og slanke, går andre for en kraftig, tett kroppsbygning, eller formfulle damer. -Og intet ville vært bedre enn om vi kunne komme dithen hvor de ulike bygninger, typer og fasonger var å anse som likestilt, om en kan bruke det uttrykket! For saken er nå en gang slik at mulighetene for å holde kroppen i form i bunn og grunn er de samme for en som er liten og kraftig som en som er høy og tynn!

Selvsagt har vi ulike utfrdringer i så måte, hvor noen f.eks har anlegg for overvekt, o.l. -Og ja, som på de fleste av livets arenaer kreves det også her mer innsats av noen enn av andre. Men her må det også tas med i betraktningen at vi mennesker har en lei tendens til ikke å se at det kan finnes andre utfordringer på et bestemt område enn de en selv er belemret med. Jeg utgjør selv et prakteksempel på dette her, da det nå en gang er slik at for de fleste, består ‘faren’ i en viss risiko for å legge på seg. Desto mer anlegg for vektøkning, dess fjernere syntes tanken på at det faktisk også finnes et motsatt problem; – Min utfordring, som like fullt innebærer telling av kallorier, bare at det i mitt og mine likemenns tilfelle gjøres i den hensikt å få i seg nok av de for å unngå vekttap, eventuelt å få lagt på seg noen kilo. At de av oss tilhørende ‘min’ gruppe kjenner vår motpols utfordringer så mye bedre, skyldes helt enkelt at vi tross alt utgjør et betydelig mindretall. Men samfunnet som sådan har helt klart bidratt i rikt monn til at denne forskjellen i antall og derav synlighet syntes å være langt større enn den faktisk er. Jeg har overhodet ikke noe slikt som et prosentanslag for personer hvis utfordring ligger i å unngå undervekt, men som en del av nevnte minoritet, dukker det jo opp likemenn hist og her uten at det går så alt for lang tid mellom hver gang..

Det de av oss som befinner oss på hver av disse ytterpunktene så vel som alle de i mellom har til felles, er muligheten til å få det beste ut av den kroppstypen vi har fått utdelt uten at dette innebærer noen form for seriøse oppofrelser og askeselignende tilværelser. Det eneste jeg personlig syntes er litt trist, er at det økte behovet som følgert min forbrenning i kombinasjon med spede beinbygning fratar meg den mulighheten andre har m.h.t kjøttvarer i kosten i disse dager.. Men når det er sagt, kan vi faktisk gjøre det beste ut av de muligheter vi har selv på dette feltet, ved eksempelvis å få en så stor andel som mulig av det kjøttet som inntas komme fra vilt, og/eller gjøre som jeg også har gjort; Nemmelig å kutte nettopp svinekjøttet fra menyen frem til det er gjenopprettet en viss tillit mellom meg og den norske grisebonden, for å si det slik. Like fullt kan de med anlegg for overvekt gjøre visse valg for å lette de ‘byrder’ en er født med; Her kreves jo gjerne en viss mengdetrening for å holde mage- og andre fedmeområder i sjakk, for å si det slik. Det positive, er imidlertid at kroppen gir fullstendig blanke i hvorvidt muskler blir tatt i bruk og pulsen øker iført drakt/dress og høyhelte-/lakksko løpende for å rekke t-banen til jobb, opp/ned trappene i bygningen en har sitt virke, eller iført full treningsmundur i marka eller på treningssenteret! Tro meg.. Det er særs mange hverdagslige ting som kan lures inn som trening! Jeg er en latsabb nærmest blottet for selvdisiplin, men siden jeg i tillegg er såpass ustrukturert at jeg uten unntak må haste av gårde hver bidige dag, hver bidige gang jeg har en oppmøtetid, medfører dette løping eller sykling i hastigheter minimum 4 dager i uken! I tillegg er jeg som hundeeier nødt til å sørge for at han får sitt behov dekket hva tur og mosjon angår, og i resturantjobben må en jo både evne å få fart på beina og å kunne holde det gående over tid, for å si det slik! Disse hverdagsnødvendighetene som jeg ikke oppfatter som trening, har faktisk godt over halvparten av æren for at jeg faktisk er i god fysisk form! Utenom dette, har jeg dessuten en serie styrkeøvelser som enkelt smugles inn samtidig som jeg ser TV e.l, slik at en kjapp intervalløkt 1-2 ganger pr uke er det eneste som blir igjen av det bevisstheten oppfatter som ‘trening’. -Og dette er ting som har samme nytteverdi for alle, og er tilgjengelig for alle.

Men det er nå ikke kun utseendemessige fordeler (ja, for uansett hvordan en vrir og vrenger på det, ER en muskler i en stram kropp et vakrere syn enn feite mager og ‘kvapsete’ kroppsdeler) som følger det å ha en veltrent kropp. Det klart viktigste i så måte er de helsemessige fordelene som følger det å holde seg i god fysisk form. Og det er her min forargrelse angående kritikken mot Jørgine Vasstrand og andre som faktisk fronter et kjernesunt image, kommer inn..

For meg syntes det helt utrolig at denne dama som ikke har gjort annet enn å ta vare på den kroppen hun er født med på best mulig vis! Her har vi en gjennomsnitts kroppsbygning, fri for inngrep (i det minste hva meg bekjent) skal måtte stå til rette for å ha bidratt til kroppspress gjennom å dele bilder fra en badeferie hvorpå hun naturlig nok er iført bikini!

En ting jo dette galskapens hysteri som kommer til uttrykk gjennom den hylingen som følger det å være freidig nok til å publisere strandbilder når en har en kropp å være stolt av. – I møtet med denne ‘dødssynden’ levnes den naturlige sammenhengen mellom sommerferie og badetøy ingen relevans ‘what so ever’. Minst like galt er det at enhver kroppslig fremtoning som i det hele tatt krever et minstemål av innsats, skal gjemmes bort og eller høvles ned som ‘dårlig-‘ og/eller ‘skadelig’ forbilder som skaper kroppspress. – For her er det mangfoldet som skal råde!

Men om vi liker det eller ei, utgjør fedme og overvekt faktisk den største helserisikoen som er i vår del av verden! Mest kjent er jo de risker som følger hjerte og karsystemet, samt dette at en vel må sies å være sikker på å utvikle diabetes i det en kommer opp i en viss overvekt.. I tillegg er faktisk fettvev for det reneste veksthus å regne hva kreftceller angår, sjelettet blir ikke overraskende skadelidende, m.m. -Og på toppen av alt det fysiske, kommer de emosjonelle ringvirkningene som følger det å være overvektig. Ikke bare begrenser det hva en orker å være med på. Det kan heller ikke benektes at overvekt ofte medfører en redusert evne til å inngå nye bekjentskaper, samt kanskje det viktigste av alt; Det gjør at mulighetene for å finne seg en partner reduseres til noe tilnærmet umulig.. Om en mener dette er aldri så galt og forkastelig, er det faktisk slik realiteten fortoner seg.

På bakgrunn av dette, mener jeg at en idealisering av det veltrente, velfungerende, med et ditto ‘press’ i den retning, faktisk er en nødvendighet av helsefremmende årsaker såvel som for pur livskvalitet.
– Og som sagt, er det jo så langt i fra slik at en må leve noen form for askesetilværelse for å oppnå dette. Et variert, normalt norsk kosthold i normale mengde sammen med med gjennomførbar mosjon holder lenge! Jeg er langt fra noen ‘Funkygine’ -typ topp trent ‘super-woman’, men satan hvilket stilig kroppsideal hun er å strekke seg etter! – Jeg håper virkelig ikke Vasstrand og andre med kropper med det til felles at de innehar den rådende politisk ukorrekte stramhet og bevegelighet/styrke lar seg skremme til å gjemme seg bort, og dermed avstå fra å være de ideelle rollemodeller som de er for de respektive jenter og gutter, kvinner og menn med en tilsvarende kroppsbygning over det ganske land. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det ville vært en sann tragedie, og det første steg på den raka veien mot den fedmeproblematikken som råder i USA & Storbritania, i tillegg til å være på hurtig fremmarsj i en rekke av de øvrige vestlige land. Befolkningen generelt og barn og unge spesielt trenger sunne kroppsideal og et sunt kroppspress!

Vil putte microchip i hjernen på folk!

18.07.2019 kl. 11:0018.07.2019

Mannen bak el-bilmerket Tesla og romfartsselskapet Space-X, Neuralinksjefen Elon Musk, hevder at alt nå ligger til rette for at de skal kunne begynne å operere microchip’er inn i hjernen på folk allerede fra neste år av. Denne sammenkoblingen med kunstig intelligens kan gjøre en hur kapabel som helst.. -Ikke faen om de får noe sånt inn i skallen på meg iallefall!

Milliardæren kan for det naive øret lyde riktig så nobel der han legger ut om at selskapets målsetting med det hele, er å kunne bedre funksjonen til folk med hjerne-/nerveskader og kroniske sykdommer. Men en som tillater denne dritten forsøkt på dyr, bla.a aper, er iallefall alt annet enn nobel i mine øyne; Da er man psykopat.

– Og fyren kommer vel heller ikke stort lenger enn til neste delsetning før han begynner å gi hentydninger i langt mindre hjertegode retninger i det han legger ut om den supermenneskelige mentale kapasiteten det vil medføre for en som har kunstig intelligens koblet inn i ens egen, ‘so to speak’. -Eller for å uttrykke det med Musks egne ord; ‘Du vil neppe få problemer med å betale huslånet med denne installert’.

Jeg er generelt positiv til alt som kan bidra til en høyere hjernekapasitet her på planeten. Jeg er faktisk blandt de som går så langt i så måte som at jeg til og med ser det positive i slikt som å kunne foreta selektive utvalg av gener i forbindelse med befruktning! Men selv jeg har tydeligvis også en grense..

Ikke for det.. Det er heller ikke i dette tilfellet så galt at det ikke er godt for noe, og det gode i dette tilfellet, er utvilsomt den medisinske siden ved det hele. For denne teknologien vil utvilsomt utgjøre de reneste underverker for funksjonsevnen til svært mange hjerne-/nerveskadde og/eller kronisk syke pasienter, og det føler jeg faktisk vil være galt å nekte de. Men ikke desto mindre, vil spredningen av denne teknologien utvilsomt medføre mildt sagt uønskede følger for den øvrige befolkningen. For meg personlig, er det de konsekvenser som følger av at en ved å få en databrikke innstallert i toppetasjen ikke bare vil kunne kontrollere, men også vil kunne bli kontrollert som ligger til grunn for at jeg aldri ville kunne gått med på å fått noe slikt operert inn. Jeg mener.. Bare det å gå rundt med en databrikke i kroppen, uansett hvor den måtte befinne seg, vil gjøre en ‘synlig’ overalt en måtte befinne seg 24/7, 365 dgr i året. Overvåkning av innbyggere med ditto kontroll vil med andre ord brått bli tatt til et helt nytt nivå bare her! Jeg tør ikke engang begynne å forestille meg hva for slags tilganger og kontroller en tilrettelegger ved å få ei høyteknologisk databrikke laget spesielt for å sammenkoble egen- og kunstig, -altså computer/data -typ, intelligens innsatt i hjernen!..

Ironisk nok, har nettopp Elon Musk tidligere stått frem som en sterk motstander av slikt som har med kunstig intelligens å gjøre ved å hevde det samme som jeg gjør nå; At noe slikt vil være en trussel mot menneskeheten! Men mens jeg, og etter alt og dømme horder med meg, virkelig mener dette vil åpne for et utall hinsides negative/uønskede ringvirkninger, har Musks uttrykte bekymring åpenbart kun vært en bremsekloss for mulige konkurenter som kunne komme til å slå ham i kappløpet om å utvikle utysket. Sammen med måten selv høytstående dyrearter er blitt brukt til utvinningen av dette produktet, mener jeg dette skulle si alt og mer til om hva slags menneske denne Elon Musk er, og hvilke motiver han drives av..

TVANGSSTERILISERING i regi av NAV!!

17.07.2019 kl. 00:5217.07.2019

Jeg lar meg virkelig ikke lett sjokkere, men etter å ha lest at NAV med loven i hånd kan forlange at kvinner steriliserer seg dersom utfallet av dette antas å øke arbeidsførheten, er jeg regelrett rystet..

Helt konkret, dreier denne saken seg om ei dame i 30-årene som de 3-4 siste årene har vært delvis sykmeldt grunnet endometriose, – en smertefull tilstand hvor vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmorhulen.

Etter at retten til sykepenger frafalt, ble søknaden om arbeidsavklaringspenger avslått fordi hun ikke var i ‘aktiv behandling’. – Og ‘aktiv behandling’ innebærer i dette tilfellet et av følgende to alternativ:

Kirurgisk sterilisering ved fjerning av livmor og eggstokker.
Kjemisk sterilisering gjennom igangsetting av ‘overgangsalder’.

Uansett er konsekvensen irreversibel sterilitet. Vedkommende, som ønsker å få barn med sin samboer, har dermed motsatt seg behandlingen.

Gjentatte søknader har blitt avslått, og den siste i rekken er nå under behandling i NAV’s klageinstans.

Jeg er blandt de som generelt ikke bare er ‘all for’ tilrettelegging for at så mange som overhodet mulig skal kunne bidra med en eller annen form for fruktbart, samfunnsnyttig arbeid burde gis høyeste prioritet, men at det også skal straffe seg å motsette seg de tiltak som tilbys for økte muligheter for å komme seg i arbeid. – Innkludert medisinske inngrep og behandlinger. Og som om ikke det var nok, er jeg også motstander av enhver form for statssubsidierte fertilitetsbehandlinger, o.l Men dette her er imidlertid faen for drøyt.. En kan bare ikke forlange fjerning av kroppsdeler! – Som vedkommende selv poengterer: Ingen ville jo kunnet finne på å kreve amputasjon dersom arbeidsevnen var nedsatt pga smerter i en arm eller et bein! Men desverre later det til at andre spilleregler fremdeles råder i en del sammenhenger når det kommer til såkaldte kvinnesykdommer..