Enkelte ting irriterer meg grenseløst, til tross for at jeg er fullstendig klar over at de er bagateller det er helt meningsløst å la seg affisere av. – Like fullt, evner jeg bare ikke å la være..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

⇒  Gramatikkfeil:  Dette går meg fullstendig på nervene både når det forekommer i norske/skandinaviske tekster og i engelske. Når jeg kommer over tekster hvor f.eks alt som uttales ‘å’ skrives med en ‘å’, hvor engelske utgivelser flommer over av feil former av ‘to be’ og den slags, setninger begynner med liten bokstav, hvor det utvises null forståelse m.h.t bruken av da og når, osv, og rett og slett dårlig språk i utgivelser fra folk som har skriving som profesjon. Stavefeil ser jeg som regel glatt gjennom fingrene med, da dette ofte skyldes dette idiotiske auto-spell -herket enhver telefon og nettbrett er infisert med. Gramatikkfeil derimot, er selvforskyldt.

⇒  Faktafeil:  Uansett hvilken type utgivelse eller sending det dreier seg om, kjennes det ut som om jeg har en innvendig trykkoker på bristepunktet når jeg oppdager faktafeil. Dette topper seg fullstendig i de tilfeller hvor de respektive faktafeil legges til grunn for den videre redegjørelsen og/eller hypotesefremleggingen. Det fikser jeg rett og slett ikke! I det jeg kommer over hypoteser/redegjørelser basert på faktafeil, er jeg bare nødt til å få meldt fra om dette, og har faktisk gått så langt som til å ringe en utgiver ved et tilfelle dette var eneste mulighet for kontakt..

⇒  Dubbing og idiotiske oversettelser av familie- og barnefilmer/serier:  Jeg er hellig overbevist om at den tidligere så mye mer utbredte praksisen av å tekste tegnefilmer o.l har en betydelig del av æren for at jeg, og mange med meg, har tilegnet oss en flytende engelsk. Argumentet om at de minste ikke er i stand til å få med seg teksten, mener jeg faller på steingrunn ved at handlingen gir seg selv i brorparten av disse filmene. Iallefall hadde ingen av de jeg vokste opp med noen problemer i så måte.. Det er en kjensgjerning at mennesket har en begrenset periode i de tidlige barneår med en helt unik, once in a lifetime evne til å tilegne seg språk. -Ergo; En strøken engelsk er betinget av at innlæringen begynner så tidlig som mulig. Det irriterer meg grenseløst at de saborterer denne muligheten for innlæring gjennom dubbing, i tillegg til at det gjerne har en ødeleggende effekt på selve produktet.

Det aller mest irriterende er alikevel når de begynner å oversette navn og fantasiord som ble gjort til Harry Potter -filmene. Jeg mener.. Hva pokker er poenget med å oversette slikt som f.eks Gryffindor til et norsk ord som heller ikke finnes i virkelighetens verden!? Det tjener jo overhodet ikke til annet enn å skape forvirring!

⇒  Samfunnsdebatter som unnvikes av redsel for betente tema:  Når innvandring og innvandrere blir bragt på bane, gjør jo sammenhengen det åpenbart for alle og enhver at dette ikke dreier seg om svensker og engelskmenn! Når politikerne så kjører på som om de er fullstendig fremmed for at det kan være noen forskjell på innflytting innenfor Schengen og IS-styrte områder i midtøsten, koker det nærmest over innvendig. Jeg mener.. Uansett hvor en står i denne debatten, så er en fullstendig på det rene med at dette dreier seg om fremmedkulturelle innvandrere, og for meg oppleves det dermed som grenseløst provoserende når problemet unnvikes ved å te seg som om det var snakk om innvandring pr. definisjon. For å få en konstruktiv og fruktbar debatt, er første bud å ta det onde ved roten, for å si det sånn. -Kall en spade for en spade, for guds skyld!

⇒  ‘Båser’ og unyansert menneskesyn:  Videre irriterer jeg meg til bristepunktet når folk stemples og plasseres i ‘båser’ med gitte egenskaper og kvaliteter. Da dette gjerne kommer fra personer som fremstår like endimensjonale som selvhevdende, er det så jeg føler trang til å rive av meg håret i frustrasjon over hvor enkel og blottet for perspektiv det er mulig å få blitt..

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har latt meg sjokkere av noe som skjer som overgår selv mine villeste fantasier med bravur. Ut i fra alt jeg har sett og opplevd, skulle en tro jeg knapt kunne la meg sjokkere lenger, men jeg fikk nettopp atter igjen en bekreftelse på at verden har kapasitet til å fronte (langt) mer galskap enn som så. -Og mannen som pushet grensen for hva jeg anså som mulig, var denne gang, som så mange ganger tidligere, USA’s president Donald Trump ved bla.a å offentliggjøre en total mangel på selvinnsikt..  

Det som ikke er fullt så morsomt, -snarere tvert i mot, når sant skal sies, er at mannen utviser en kombinasjon av maktarroganse, uvitenhet på grensen til hva som fremstår som ‘mindre begavet’¨og et uttrykt syn som vitner om betydelig reduserte evner innen slikt som empati såvel som konsekvensanalyse. Når en så tar med i betraktningen at det faktisk er denne vandrende galskapen amerikanerne har plassert i Det hvite hus, hvor han blir sittende å fingre med atomknappen i fire(!) år, trenger en ikke akkurat noen doktorgrad i samfunnsanalyse for å skjønne alvoret..

Donald Trump evner å kombinere ur-komisk med ‘ei tikkende bombe’ som jeg neppe vil tro hverken har vært gjort før ham eller vil bli gjort etter ham i fremtiden. Denne gang har han altså nok en gang overgått seg selv på et vis jeg ikke evner å si noe mer om enn det som taler for seg selv, så jeg siterer (fra Twitter);

Donald J. Trump

✔@realDonaldTrump

 · 10h

As I have stated strongly before, and just to reiterate, if Turkey does anything that I, in my great and unmatched wisdom, consider to be off limits, I will totally destroy and obliterate the Economy of Turkey (I’ve done before!). They must, with Europe and others, watch over…

Donald J. Trump

✔@realDonaldTrump

….the captured ISIS fighters and families. The U.S. has done far more than anyone could have ever expected, including the capture of 100% of the ISIS Caliphate. It is time now for others in the region, some of great wealth, to protect their own territory. THE USA IS GREAT!

68.4K

5:38 PM – Oct 7, 2019

Jeeze!..

For et par uker siden delte jeg et utvalg av de mest kontroversielle meninger, holdninger og synspunkter jeg har HER. Dette innlegget skulle bla a vise seg å inspirere medbloggere til å ta for seg et par av disse emnene i separate innlegg (du kan bla.a lese Vestfrøkens refleksjoner ang. hva som faller inn under fattigdomsbegrepet HER), samt at jeg har mottatt en rekke tilbakemeldinger som påpeker viktigheten av at noen tør gå ut med slike klare brudd på dagens politisk korrekte rammer.  -Så da tar jeg meg atter en gang friheten å ‘røske’ folk opp fra dvalen med en ny porsjon kontroverser!..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

⇒  Jeg syntes det meste av kvinneidrett er litt kjedelig, av den enkle grunn at vi aldri får løpt like fort, løftet like tungt, kastet like hardt og langt, osv, osv som menn. Dette er overhodet ikke noe jeg er stolt av, men jeg evner bare ikke å oppdrive den samme entusiasmen når jeg vet at resultatene er nødt til å bli svakere, satt opp i mot de som råder for menn. Erkjennelsen av dette, var også en sterkt medvirkende faktor til at jeg selv i sin tid mistet den nødvendige ‘driven’ for videre satsing innen friidretten.

⇒  Mens det blandt allmuen av en eller annen grunn fremdeles råder en oppfatning om at mannen skal være eldst i et forhold, og at samfunnet derav utviser en langt større aksept for betydelige aldersforskjeller når det går denne veien enn den motsatte. Etter å ha gått dette nærmere eter i sømmene, syntes det for meg helt åpenbart at dette snarere er oppskriften på fiasko enn for lykke, og årsaken er som følger; Menn har som kjent et betydelig høyere testosteronnivå enn oss kvinner, og testosteron er det hormonet som gir menn den bestemtheten, temperamentet og myndigheten som e typisk for menn. I parforhold, fører så alt for ofte disse egenskapene til at mannen blir den dominerende parten i forholdet. Når vi i tillegg får en betydelig overvekt av livserfaring lagt til dette, er scenen satt for en massiv ubalanse i maktforholdet mellom de respektive partene. Om derimot kvinnen er den som stiller med mest livserfaring, vil den styrken hun sitter på gjennom dette gjevne ut den mannen er gitt gjennom testosteronnivået, med det utfall at partene istedet stiller med et utgangspunkt som er mer eller mindre gjevnbyrdes! Jeg har en rekke eksempler som underbygger dette fra min egen omgangskrets, mens vi i kjendisverdnen har relasjonen mellom Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard som det perfekte eksempel å vise til.

⇒ Stikk i strid med allmennhetens oppfatning og på tross av egen ikke-eksisterende finkulturelle innsikt og interesse, digger jeg Ari Behn. Dette er virkelig en fyr som tør være seg selv, og nekter å la seg presse inn mellom samfunnets fastsatte rammer! Hvordan det i det hele tatt lar seg gjøre å fremstå eksakt like dan i selskap med Europas kongelige og i møte med hjemløse på gaten i Oslo, er i mine øyne unikt ut av denne verden.

⇒  Jeg mener hensynet til å redde liv burde veie tyngre enn de pårørendes sentimentalitet når det kommer til organdonasjon, og at de derav ikke skulle hatt muligheten til å motsette seg dette. Den reduksjonen hva angår organmanglen dette ville medføre, ville dessuten redusert etterspørslen etter illegale organer. Her kjøpes det i ‘beste’ fall nyrer m.m av nødlidende for en slikk og ingenting, mens de i værste fall stjeler de. Videre drepes faktisk folk rundt om i verden ‘left, right & center’ av organtyver, da det er en særdeles høy kurs for slikt som hjerte og lunger slik som det er i dag. Som sekundær argumentasjon, kan jeg heller ikke se noen religiøse aspekter som skulle ha noe å si her, for det er en ting vi alle er skjønt enige om, hvorvidt en er kristen, muslim, ateist, eller buddhist, for å si det sånn; Personen det dreier seg om, befinner seg ikke lenger i den respektive kroppen! Hva jeg kaller bevisstheten, og som andre refererer til som sjelen har enten forlatt kroppen, eller døde sammen med den. Uansett er kroppen i det øyeblikk hjernedød inntreffer kun et ‘skall’ dens respektive eier har etterlatt seg. Kort oppsummert, kan jeg ikke komme opp med en eneste ting som forsvarer det å la livgivende organ få råtne- eller brennes opp av hensynet til de etterlattes sentimentalitet..

⇒  Som den svorne liberalist jeg er, mener jeg folk burde hatt full frihet til å råde over eget liv og legeme såfremt det ikke er til skade for andre, eller medfører at andre utsettes for en uforholdsmessig risiko. Dette innebærer også at den enkelte blir gitt det fulle og hele ansvar for sine handlinger, og derav det de måtte forårsake av skade som følge av denne friheten. At dette faktisk fungerer som et betydelig mer effektivt botemiddel mot uønsket adferd enn den forbudslinjen som stadig tar for seg av vår individuelle frihet her på berget, fremkommer tydelig i de land hvor dette prinsippet råder i hht promillekjøring. I de nasjoner hvor det ikke finnes noen promillegrense som sådan, men hvor en får hele ansvaret for den skade som måtte ha blitt forvoldt dersom ulykken skulle skje og en får påvist promille, er kjøring med promille faktisk tilnærmet ikkeeksisterende..

At mobbing kan være et problem på arbeidsplassen liksom i skolegården, er jo viden kjent. Men hvor mange dette dreier seg om, hadde iallefall ikke jeg den ringeste anelse om før jeg nylig kom over resultatet av en undersøkelse som viste at hele 1 av 12 mennesker opplever mobbing på sin arbeidsplass! Dette er tall hvis tale er så klar som den får blitt; Mobbing blandt voksne er et enormt problem som i så alt for stor grad får passere under radaren! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Min umiddelbare reaksjon, var at dette måtte jo bare være for drøyt! Men da jeg begynte å google, skulle det vise seg at denne prognosen er å betrakte som et minimumsantall..

Nå mener imidlertid jeg at slike minimumsprognoser er svært så greie å forholde seg til, da disse fritt kan benyttes uten risiko for at noen skal kunne forringe poenget ved å vise til en eller annen undersøkelse/måling med et mindre dramatisk utkomme. For poenget er ikke hvorvidt det dreier seg om 1 av 10, 12 eller 14! Poenget er at det unektelig er jævlig mange som gjennomlever et helvete hver eneste arbeidsdag, og derav er et langt større problem enn man skulle tro ut i fra oppmerksomheten det er viet i samfunnet.

Det er i løpet av de siste årene igangsatt massive tiltak for å forebygge mobbing blandt barn og ungdom, hvilket er enestående, for all del! Men det er jo åpenbart at den mobbingen som foregår på de voksnes arena er kommet fullstendig i skyggen av den som foregår blandt barn og ungdom. -Og dette er faktisk katastrofalt, da all mobbing avstedkommer med tilsvarende fatale konsekvenser for offrene, og dermed må tas tak i pronto.

Jeg vil tro en betydelig andel av den voksne mobbingen får foregå i det skjulte fordi denne lettere kan passere under radaren. Allmennheten har etterhvert blitt riktig så rikelig forskynt med det nødvendige verktøy for å kunne avsløre mobbing blandt barn og unge. Men hva de voksne angår, har vi generelt fint lite å fare med når det kommer til å kunne skille erting og fleip fra mobbing. Dessuten lever de fleste av oss, både ofre, mobbere og øvrig befolkning, i den villfarelse at voksne er forventet at skal kunne ordne opp i sine mellommenneskelige problemer på egen hånd..

Men om problemet med mobbing på artbeidsplassen er viet så alt for lite oppmerksomhet av samfunnet som sådan, er i det minste lovverket klinkende klart også her; Ikke bare er mobbing en straffbar handling, men en er også forpliktet til å melde i fra dersom en er vitne til at noen mobbes på arbeidsplassen! Dette innebærer at den generelle lovpålagte forpliktelsen vi har m.h.t å hjelpe i nødssituasjoner her i landet er videreført til også å gjelde de som blir utsatt for en ugrei behandling på arbeidsplassen, det være seg av sin(e) overordnede/arbeidsgiver(e) og/eller sine kolleger. Så med loven på stell, gjelder det bare å gjøre befolkningen oppmerksom på problemets omfang, slik at de nødvendige tiltak skal kunne ihverksettes.

Når dette er sagt, må jeg samtidig innrømme en viss uro for at et slikt ønsket fokus på mobbing blandt voksne skal fare galt avsted, slik vi har sett i bla.a #metoo -kampanjen i tillegg til en rekke andre tilfeller. Dette vil si at det er av avgjørende betydning at det må gjøres klinkende klart hva som er å betrakte som mobbing/trakassering, og hva som er utkomme av ren oppmerksomhetssyke eller har som hensikt å ‘ta’ noen (som en form for  hevnaksjon), hvilket jo faktisk innebærer at det er vedkommende som er mobberen.

Mobbing er nemmelig definert som følger: Ved mobbing forstås at man regelmessig blir utsatt for ubehagelig eller nedverdigende behandling – som er vanskelig å forsvare seg mot. Dette innebærer at det; A) Foreligger en ubalanse m.h.t styrke/maktforhold, hvilket enten kan bestå av en overordnet vs en underordnet, eller av at det dreier seg om at flere går imot en. B) Foreligger en viss regelmessighet. Ergo; Har en ved en eller annen anledning opplevd noe som ikke er greit, men som en ved egen hjelp har fått satt en stopper for, er dette ikke mobbing. Det samme gjelder dersom det foreligger en sjargong på arbeidsplassen som innebærer at bemerkninger som folk isolert sett med rette vil reagere på blir respondert med samme mynt. I slike tilfeller, er styrkeforholdet (i settingen) det samme partene i mellom, og grov sjargong er ikke annet enn grov, og i værste fall dårlig humor. Her kan det vel neppe fremvises noe bedre eksempel enn i min resturantjobb. Her faller replikker som ville fått blodet til å fryse og håret til å reise seg på selv den mest grovkornede bryggesjauer, for å si det sånn, men ‘greia’ her er at på dette området er vi alle, både sjefer og ansatte likestilte, slik at det derfor gjør det gøy å være på jobb.

Utfordringen er med andre ord å få bukt med mobbingen uten at det skremmer og/eller holder folk fra å ha det moro med hverandre.

Tro det eller ei, men dette ble faktisk lagt frem i ramme alvor av et nytt utvalg som har som oppgave å ‘ta’ bloggere og sosiale media -profiler dersom de ‘bidrar til å fremme kroppspress’. I spissen for dette utvalget, finner vi (selvsagt) blogger og Instagramprofil, Kristin Gjeldsvik. – Et utvalg som allerede fra neste måned sitter klare til å ta i mot klager på innlegg folk måtte mene ‘fremmer kroppspress’, hvorpå straffereaksjonen bestående av å henge ut de som blir erklært skyldig for det ganske land vil tre i kraft fra januar 2020.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå har de faen meg gått langt over streken! Jeg mener.. Når ble det greit å true folk med mobbing dersom de ikke gjør som de får beskjed om!? -For det er jo akkurat det de gjør, da det å henge ut folk på nett, er og blir mobbing pr. definisjon!

Uansett hvor enig en måtte være i saken som sådan, -om en er aldri så mye i mot at det legges ut sponsede innlegg som bidrar til kropps- og utseendepress generelt, og hos unge under 24 (alderen er hentet fra utvalget selv) spesielt, så kan da virkelig ikke dette være akseptabelt?

Ikke sånn og forstå at uthenging ville vært greit uansett, men jeg syntes alikevel det må nevnes er ingen lovforbud mot ‘sponsede innlegg på blogg og i sosiale medier som bidrar til kroppspress, slik at det til fulle fremkommer hvor hinsides galt dette er. Her gis det altså ‘carte blanc’ for å henge ut lovlydige mennesker i typ gapestokken fra helvete (ydmykelsen som fulgte den middelalderske forløperen, begrenset seg tross alt kun til lokalmiljøet) fordi et knippe høyrøstede kjendisprofiler misliker måten de driver businissen sin på! De kan forsøke bortforklare det i det vide og brede med at det kun dreier seg om sponsede innlegg, osv, men det er uansett akkurat hva det er, samme hvordan en vrir og vrenger på det. -For teknisk sett er stort sett ethvert innlegg fra bloggere og sosiale media-aktører sponsede, det være seg private sponsoravtaler og/eller fra kanalen de opererer på.

Om ikke dette var galt nok, kan du ‘trøste’ deg med dét at værre skal det bli!.. For det har seg nemmelig slik at ei heller prinsippet om likhet for loven er planlagt fulgt i denne sammenhengen. – Her skal de i all rettferdighet ha cred for å ha fått med seg, og tatt med i betraktningen at det faktisk også finnes aktører innen de gjeldende bransjer som retter seg inn mot et eldre publikum enn de (under 24) det her er snakk om, hvis gruppe jeg selv tilhører. -Og ved første ‘øyekast’ syntes det bare rett og rimelig at jeg og mine likemenn ikke skal behøve ta hensyn til en gruppe lesere vi ikke har.  Basert på begrunnelsen for tiltaket er det jo ikke til å stikke under en stol at det ikke tjener noe som helst, og dermed ikke kan forsvares å sette de samme rammebetingelsene for det som legges ut av de som henvender seg til voksne.. Men..

Ja, for ved nærmere ettertanke er det faktisk et ‘men’ her, -et ganske stort men også, når sant skal sies.. For om justerer litt på synsvinklen her, og ser for oss dette skjønnsmessige hensynet utført i praksis, så får vi et regelverk som gir aktører som meg ‘carte blanc’ til å legge ut sponsede innlegg og reklamer som en 22 år gammel medblogger vil måtte betale dyrt for i form av offentlig uthenging. -Altså; Hva som i praksis ikke kan kalles annet enn  å være straffbart for deg, vil altså være fullt lovlig for meg, og med dette erklærer jeg de norske rettsprinsipper for herpet ‘beyond repair’..

Generelt sett, er også jeg en tilhenger av den siste tidens trend som går på å feire mangfoldet og individualismen fremfor spesifikke kroppsideal. Samtidig trigger det trangen i meg til å ‘røske’ litt opp i denne nyvunne toleransen, da jeg lurer på om den er så genuin som den later til å være grunnet at det ikke lenger er ‘lov’ å uttale seg negativt om slikt som overvekt.. For om du skal være 100% ærlig med deg selv.. Føler du ikke fremdeles et snev av avsky når du ser kraftig overvektige mennesker handle kalloribomber i store kvanta?.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dessuten;  Vil ikke dette nyvunne ‘tabu’ mot å kritisere overvekt lett kunne falle negativt ut da det helseskadelige aspektet ved dette er hevet over enhver tvil?..

Det er vitterlig en vesensforskjell på det å ha en kraftig beinbygning og det å være (kraftig) overvektig. Videre må det påpekes at jeg ikke snakker om det å ‘ha noen kg ekstra på kroppen’, men det å være overvektig, i ordets fulle betydning. – For overvekt (i denne betydningen) er faktisk det desidert hurtigst eskallerende helseproblemet i den vestlige verden. Folk utvikler diabetes og problemer med hjertet ‘left, right & center’, for ikke snakke om de ledd- og generelle bevegelsesproblemer som følger det å ha mye overflødig å ‘drasse på’.

Og hvor overfladisk det måtte høres ut-, og hvor lite politisk korrekt det måtte være å tenke-, for ikke snakke om å ytre det; Kraftig overvekt er ikke et vakkert skue. Dette er en kjensgjerning, hvor lite ønsket den enn måtte være, for de fleste av oss. -Hvilket igjen fører oss til overskriften for dette innlegget; Føler vi ikke, når sant skal sies, det samme som tidligere når vi har en kraftig overvektig person forran oss i køen på gatekjøkkenet, i butikken eller på bordet ved siden av oss i resturanten som bestiller kalloribomber i store kvanta? Blir vi ikke like fullt slått av tanker om lite selvdisiplin og spørsmål om hvordan noen kan ville seg selv så vondt nå som før, uansett hvor lite politisk korrekt det er å føle slik i disse dager?

Sist, men definitivt ikke minst, følger så spørsmålet om denne fortielsen virkelig gagner de menneskene det gjelder, eller om den rådende fortielsen helt eller delvis må kunne sies å være en bjørnetjeneste?..

For det kan jo ikke fornektes at samfunnets generelle negative syn på overvekt, da dette var ‘akseptert’ i betydelig grad bidro til å holde antallet nede, samt bidro til å motivere til slanking, og derav et bedre og sunnere liv for de det gjelder. Samtidig, har en jo det åpenbare argumentet i det andre hjørnet om at ingen fortjener å bli ‘disset’ for kropp og utseende, og at det å fordømmes på grunn av ens ytre kan få fatale konsekvenser for de det gjelder..

Hva er deres syn på dette, om dere skal være 100% ærlige, og med alt som er av tidens rådende politisk korrekt- og ukorrekthet lagt til side?..

Selv jeg, med min aversjon mot å tre inn i ektestanden, må innrømme å ha kjent på noen misunnelsens stikk i det Meghan Markle skred opp kirkegulvet da hun giftet seg med britenes prins Harry i mai i fjord. Fra forholdet til prinsen ble kjent, hadde hun opplevd en eskallerende popularitet. -Den blivende hertuginnen av Sussex var elsket og beundret av en hel verden denne maidagen.. 

Men liksom det bare kan gå oppover når bunnen er nådd, går det kun nedover for de som måtte befinne seg på toppens øverste tinde. -Og hva den stakkars hertuginnen angår, har hun rast nedover i fritt fall siden dag en som prins Harrys frue.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om noe menneskes skjebne kan definere betydningen av ordtaket ‘Be careful what you wish for (as it might come true)’, er det Meghan Markles. Fra og være feiret og fetert av en hel verden generelt, og av britene spesielt, er hun i løpet av de snaue 16 mnd. som har gått siden eventyrbryluppet i fjord endt opp med å bli like forhatt som hun den gang var elsket. Absolutt alt hun måtte foreta seg, blir regelrett trashet, i tillegg til at hun er for fritt vilt å regne hva ryktesmeden angår. Fra å være den personen jeg ville ha valgt å bytte liv med dersom muligheten skulle by seg ved at jeg skulle snuble over en flaskeånd eller noe, ville jeg ikke vært i hennes sko for alt i verden slik situasjonen er i dag.

For det første, blir hun till stadighet veid, -og funnet for lett i forhold til svigerinnen hertuginne Kate (Middelton). For det andre, formlig slåss alt som kan krype og gå av monarkister, journalister, og det som måtte være om å legge ut om hvor vanskelig hun er å ha med å gjøre, hvor ondskapsfull og hersesyk hun er. Det er jo umulig ikke å bli påvirket av til stadighet å bli betegnet som en skam for kongehuset.

Minst like vanskelig må det være for den stakkars prinsen. Han, som de siste årene har stått frem og fortalt om de vanskeligheter han har vært igjennom etter prinsesse Dianas tragiske dødsfall i 1997. At prinsen hevdes å være langt mer lukket og reservert enn tidligere, er vel så langt jeg kan se en helt naturlig reaksjon når han nå for oppleve sin kone bli gjenstand for det samme massive presset fra pressen som hans mor var gjenstand for. – En non-stop jagende presse som til slutt endte i en fjellvegg med døden til følge.

Pressen, så vel som folk som opererer innenfor ulike sosiale medier med fokus på familien Winsor, gasser seg dessuten i rykter, hvorpå det ene er mer spinnvilt enn det andre. I går, kom jeg f.eks over en YouTuber som hadde satt seg fore å redegjøre for de mest absurde spekulasjoner, hvilke hun desverre hadde evnen til å legge frem på et vis som nok gjør at de vil bli trodd av svært mange, Særlig lot fokuset her til å være på å fyre opp under det påståtte uvennskapet med nevnte hertuginne Kate, i tillegg til å dra galskapen til et helt nytt nivå gjennom ‘dokumenterte’ påstander om at parets 4 mnd gamle sønn ikke finnes, -eller iallefall ikke er deres biologiske avkom..

Nei, takke faen for at jeg er Gry Henriksen, en hvilken-som-helst ‘noob’, og ikke Meghan Markle!..

En kommer daglig over negativ omtale av sosiale medier; De er ødeleggende for selvbildet, de er avhengighetsskapende, de gjør oss overfladiske, de gjør at en ikke lenger møter folk ansikt til ansikt, de forårsaker mer mobbing, osv, osv. Hva jeg finner besyndelig, er at det store flertallet av disse negativene, er faktorer folk selv velger å utsette seg for! I mine øyne, er sosiale medier fantastisk, og vil derfor gjøre mitt for å demme opp for all negativiteten med en påminnelse om alt det positive som følger sosiale medier.  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Sosiale medier gjør verden mindre i den betydning at en lett kommer i kontakt med mennesker over hele verden. For mitt vedkommende, har dette ført til en langt videre horisont, i betydningen forståelse for andre menneskers tenkesett og levekår enn jeg ellers ville hatt.
• Sosiale medier gjør det betydelig enklere å holde/gjenoppta kontakten med slektninger utover de aller nærmeste, for ikke snakke om gamle venner!
• Sosiale medier forer deg med det aller siste på nyhetsfronten der det skjer, når det skjer. – Og som om ikke det var nok, kan en enkelt sile ut de interessante fra de uinteressante nyhetene gjennom emnevalg. Videre, er sosiale medier, som internett forøvrig, for en tilnærmet ubegrenset informasjonskilde å regne.
• Sosiale medier er et ubetalelig verktøy når det kommer til forretningsdrift. Gjennom disse kanalene kan en enkelt nå ut til et hav av mennesker uten at det behøver å koste ei krone. Spesielt fordelaktig er det selvsagt for nyetablerte og småbedrifter å kunne nå ut til folk uten at det vil koste en formue i annonseutgifter.
• Sosiale medier gir karriæremuligheter i seg selv. Har en lyst til å nå ut til verden, så finnes det en passende kanal for alle.
• Sosiale medier gjør det langt enklere å finne nye venner og bekjentskaper, og er dermed ubetalelige botemiddel for ensomhet. Facebookgrupper er i en klasse for seg når det kommer til å skaffe seg nye bekjentskaper!
• Sosiale medier øker selvfølelsen ved at folk komplimenterer bildene som legges ut. Velger en å rett og slett la være å følge de som legger ut perfeksjon på Instagram, osv, er sosiale medier faktisk de reneste ‘boostere’ hva selvfølelse og følelsen av å bli ‘sett’ angår.
• Sosiale medier er rett og slett gøy. En kan spille dataspill, ha vennesamtaler, lære nye ting, osv, osv.

Det er virkelig ikke grenser for hva folk kan få seg til å følge av idiotiske tips som legges ut på nett. Noe av idiotiet blir det til og med trender ut av, hvilket i følge den britiske avisen Daily Mail ser ut til å ha skjedd igjen; Denne gangen dreier det seg om folk som bruker lim på overleppen for å få ‘trutemunn’.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har vi ikke lært noe etter at folk ødela ansiktene sine på den forrige duck-face trenden hvor folk skapte vakuum ved å suge ut luften av ei flaske eller lignende!? For selv om de som er avbildet til nå ikke ser snodigere ut enn det som er hensikten med det hele, krever det jo ikke noen medisinsk ekspertise for å skjønne at det bare er snakk om et tidsspørsmål før det går galt. Selv anser jeg det at noen brått finner på å bruke for sterkt lim, som superlim e.l for mest sannsynlig årsak til at det går galt sammen med allargiske reaksjoner (eller disse to i kombinasjon, for den saks skyld). Men her finnes garantert også flere veier til katastrofe som jeg ikke ser for meg her og nå..

Vel.. Slik er det altså galskapen foregår  ↓

Etter hva jeg har forstått, er det på ‘TicToc’ denne galskapen har tatt av, og hvor den hovedsakelig råder i skrivende stund. Men her ser jeg absolutt et katastrofepotensial av globale dimensjoner. Har det først tatt av på en sosiale medie-kanal,, må det et rent mirakel til for at det ikke eksploderer også i de andre kanalene før en vet ordet av det..

Alt jeg får gjort, er desverre å oppfordre mine lesere til å iallefall tenke seg svært godt om, og etter beste evne forsøke å finne ut av mulige skadevirkninger før dere eventuelt gir dere i kast med internett-trender generelt og lime på seg en trutemunn/duck-face spesielt..

Mens alt av nyhetsoppslag her på berget består av politikernes siste, desperate krampetrekninger før valget og den sedvanlige fotballen, kun ispedd siste nytt ang. den tragiske hundesykdommen i tillegg til et og annet ulykksalig dødsfall, har de britiske oppslagene en langt høyere underholdningsverdi..  

På øyriket kun en halvtimes flytur unna, omhandler f.eks dagens hovedoppslag i The Daily Mail en stakkars mann som klarte å kvele seg selv i hva som må være tidenes mest avanserte masturberingsakt. Med instruksjonsboken(!) oppslått, ble mannen funnet død, kun iført et kyskhetsbelte og det fatale repet rundt halsen i en 50 shades of gray -inspirert bondage seanse med seg selv som både den dominante og machosisten. Hva som den nevnte instruksjonsboken åpenbart ikke sa noe om, var at sexuelle klimax innebærer at blodstrømmen eskallerer, slik at årene utvider seg, og (bla.a) halsen dermed økte såpass i volum at den løkken som i utgangspunktet gav pusterom brått ble for stram. Derav innebærer en strammere løkke at knuten blir tilsvarende strammet til, og dermed var den stakkars mannens skjebne beseglet. – Noe mer ydmykende- og mindre ærbart vis å forlate ens jordiske tilværelse på, skal vanskelig la seg gjøre, men han klarte i det minste å få bragt konseptet ‘tragikomisk’ til et helt nytt nivå!

*

Videre kunne Daily Mail fortelle om en bilist som fant det for godt å utføre deler av dagens treningsøkt i bilen. Mannen ble nemmelig observert av sjokkerte medtrafikkante i det en arm med en manual i hånden gikk opp og ned av den åpne bilen mens han i det minste dedikerte den andre til manøvreringen av kjøretøyet. – Greit nok at denne formen for multitasking på motorveien i rushtiden neppe er i tråd med trafikkskolelærdommen om å opptre ‘hensynsfullt, aktpågivende og varsomt’, men at fyren er kreativ, er det iallefall ingen tvil om! Jeg har iallefall aldri hørt om noen andre som har tenkt på nedfellbart tak som en hendig løsning for å kombinere bilkjøring med trening av bicepsmuskelaturen før! På den ene siden, er det jo åpenbart ikke forsvarlig trafikkadferd, men samtidig er det en liten djevel i meg som ikke kan annet enn å la seg imponere av kreativiteten som utvises i det denne bilisten tar multi-tasking til et helt nytt nivå..

*

foto: The Sun

Selv drittslengingen britenes politiske motstandere imellom er noe helt annet [les; hinsides mye kulere] enn de norskes trettende beskyldninger om å ha sagt ditt eller datt da og da etterfulgt av ditto fornektelser. – Eller.. En får vel sørge for å plassee æren der den rettmessig hører hjemme; Hos den nyinnsatte statsministeren Boris Johnson. Det er nemmelig kommet for dagen et håndskrevet notat hvor den nevnte statsminister Johnson kaller tidligere statsminister David Camron “A girly swot” [swot=fornærmelse (slangord uten direkte oversettelse) som betyr noe sånt som ‘tåpelig/stakkarslig nerd’]. – Og på toppen av alt, følger offentliggjøringen av dette gullkornet rett i kjølvannet av at han så sent som på onsdag kaldte Laybour party’s Jeremy Corbyn “a great big-girl’s blouse” i Parlamentet (av alle steder). Det er (virkelig) mye som kan sies om Prime Minister Johnson, men kjedelig er han iallefall ikke!