Etter at jeg på denne tiden i fjord ble innkaldt som vitne i en politietterforskning, har jeg reflektert en del rundt dette med troverdighet. Både politiet og rettsvesnet rangerer troverdigheten til de som avgir forklaringer etter de samme uskrevne regler som råder i samfunnet forøvrig. – En fastsatt rangeringsordning over hvilke grupper/mennesketyper som er ansett for å være mer eller mindre trolig til å fortelle sannheten enn andre som i mine øyne mangler rot i virkeligheten.. Så hvem tror vi på, og hvorfor dersom to [eller flere] versoner står i motsetning til hverandre? Hvor sterke bevis kreves for at vitnemålet/forklaringen til en som er gitt å ha en lav troverdighet skal bli trodd? 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

I saken jeg nevnte innledningsvis, falt det svært heldig ut at jeg innehadde den høyeste troverdigheten blandt de involverte, da dette gjorde at jeg fikk stanset en falsk anklage mot en person.. Men like sterkt som gleden og lettelsen over å få stanset denne galskapen, er uroligheten over de fatale følger denne topprangeringen ville fått dersom dette scenariet hadde gått etter planen. At det gikk som det gikk i denne saken, var simpelthen av den enkle grunn at de som sto bak disse anklagene begikk den fatale bommerten å velge meg i rollen som ‘ofret’ de hadde ‘vært vitne til’ bli utsatt for seksuell trakassering. Hadde de ikke gjort denne feilvurderingen, og jeg dermed hadde opptrådt i tråd med deres antagelser, hadde jeg glatt trashet livet til denne mannen fullstendig i løpet av en halvtime-tre kvarters tid. -Bare se for deg ei vever, lyshåret dame, feminin fremtoning, ‘pen i tøyet’ og en fremtoning som jeg skal være så ærlig å si appelerer til menn i passende alder vs. en mann av afrikansk opprinnelse som var blitt rapportert etter å ha blitt sett forgripe seg på henne. Jeg nekter å tro at det finnes de som ikke ser hvor dette bærer.. At denne maktfordelingen, om en kan bruke det uttrykket, ikke er en rettsstat verdig på noen som helst måte, gjør desverre intet fra eller til i henhold til det som er realiteten i denne situasjonen.

Men en bevisstgjøring på hvor gale prinsipper som legges til grunn hva fastsettelsen av troverdighet angår, ikke bare i juridisk sammenheng, men også i samfunnet som sådan, vil være uvurdelig m.h.t å få gjort noe med denne uretten.

Det finnes en rekke eksempler på slik urettmessig forskjellsbehandling hva troverdighet angår.

Eksempelvis er det viden kjent at en tidligere straffet og/eller ‘kjenning av politiet’ er gitt å ha lavere troverdighet enn de med rent rulleblad, men jeg tror neppe det er mange som er klar over feilaktigheten som også ligger i bedømningen av denne gruppen. Videre har eksempelvis de ansatte i statlige og kommunale serviceinstitusjoner gjerne en plass i den øverste ligaen hva anslått ærlighet angår, for ikke snakke om at polititjenestemenn nærmest er som guder å regne i så måte..

Dette er kun et lite knippe av de mest markante forskjellene mellom ulike grupperinger i hht forhåndsdømming hva troverdighet angår.  Om du er blandt de som ikke har vært bevisst på dette, så kan du også se for deg utfallet av en tvist der en sosialhjelpsmottaker og en konsulent står mot hverandre ord mot ord; Hvilken av versonene ser du for deg vil bli vurdert som mest sannsynlig/troverdig? – Konsulenten, som med et kultivert språk og en knapt merkbar nedlatenhet i tonefallet redegjør for det umulige i at feil kan begås på et gitt område, vilkår som ikke er oppfylt, eller hva det måtte være? -Eller klienten, som kommer til kort både når det kommer til sosial status, talegaver, fagkunnskap m.m, og dermed bare kan legge frem hva problemet består i rent praktisk for vedkommende typ; “Øøh.. Jeg ha’kke fått det jeg skal ha til livsopphold denna mån’n”?..

At dette foregår overalt i samfunnet [inkl. av deg & meg] er hevet over all tvil.  Spørsmålet er imidlertid hvordan disse anslagene som faktisk har blitt en del av virkelighetsoppfatningen vår snarere enn vurderinger foretatt i lys av situasjonen, stemmer med de faktiske forhold?.. – Er det virkelig slik at f.eks småkriminelle og/eller vinningsforbrytere er mindre sannferdige vitner enn andre i en drapssak?.. Denne forskjellen i troverdighet, er i det minste åpenlyst begrunnet med de kriminelles tendens til å lyve i skyldsspm, redusert straff osv, hvilket forsåvidt er reelt. Men på den annen side, tas det ikke med i betraktningen at mannen i gata like fullt lyver så det renner der de ser sitt snitt til å komme unna med noe! -Det være seg trafikkforseelser, skattefradrag, den ekstra spritflasken som kommer for dagen i en rutinekontroll på Svinesundgrensen i lønnlig håp om å slippe boten [“Hæ?.. Men det er da lov å ha med to flasker vodka, er det ikke??.. Da kan jeg virkelig bare beklage..”], osv, osv.  Faktum er at de fleste av oss ikke har et fnugg av troverdighet når det kommer til å ‘redde oss selv’ fra å måtte stå til rette- og/eller slippe unna med noe. Begge grupperinger lyver til offentlige myndighetspersoner & instanser uten skildnad i anseelse e.l. Forskjellen består KUN i at lyvingen foregår på ulike arenaer, hvorav den ene får ha sine skjult for offentligheten, så vel som disse i tillegg har høy aksept blandt befolkningen, mens den andres løgner finner sted i mer formelle rammer der de blir journalført.. 

faksmile: ‘Sarah’s scribbles’ av Sarah Andersen.

Jeg kan dermed ikke komme opp med noen legitim begrunnelse for den troverdighet som er gitt den ustraffede ‘mannen i gata’ kontra en såkaldt kjenning for innbrudd i biler, i tillegg til å røyke en og annen joint i en sak av en helt annen karakter. Noen vil kanskje påpeke mange kriminelles generelle aversjon mot ‘tysting’, men det er faktisk ikke slik at dette prinsippet er ‘absolutt’, uansett hva det dreier seg om.  Verden er ikke sort-hvitt, og ei heller er det slik at kriminell = slem, blottet for skrupler & moral, etc. -Bare tenk på hvordan seksuelle forbrytere blir betraktet innenfor murene! 

Like galt er den differanse i troverdighet som gjøres i det ‘sivile liv’, -altså av deg og meg..  Om f.eks den blonde jenta hylte opp penger som var blitt borte fra lommeboken som det bare kunne være han fargede mannen som hadde stjålet, ville ikke fyren hatt mulighet til å få gehør for absurditeten i disse beskyldningene, og sluppet unna uten ‘strip-search’.  Om det derimot var omvendt, -at den fargede mannen var frastjålet pengene, skulle det mye til for at hun ikke hadde fått støtten i det hun opprørt legger frem for tilhørerne hva hun er beskyldt for. Her ville det i nær sagt alle tilfeller blitt avkrevet langt sterkere bevis for å vinne frem for den fargede mannen enn den blonde Synnøve Solbakken look-alike’en. Derimot er det ingenting som tilsier at kjønn, alder og etnisk opphav har noen sammenheng med menneskets forhold til løgn og sannhet! 

Etter først å ha blitt bevisst på at det faktisk er særs lite til ingen grunnlag for de forskjeller i troverdighet som har vokst frem til å bli en sedvane som begås av oss alle og på alle samfunnsarenaer, får en også øynene opp for skadevirkningene. For det første har en det hav av konsekvenser som følger det ikke å bli trodd der motstanderen nyter høyere troverdighet, både rent praktisk og på det emosjonelle plan. Dernest har en følgene av at de handlinger/reaksjoner som foretas på feil grunnlag når sannheten ikke får komme frem, det være seg i straffesaker, en tvist om utbetaling fra NAV, eller hva det enn måtte være.. Dette er rett & slett noe vi burde ta tak i! Forhåpentligvis er det ikke bare jeg som ser det gale i dette her, slik det virker nå…

Per i dag er det desverre slik at en har gode sjangser for å komme unna med en løgn dersom en nyter høyere troverdighet enn ens motstander. Men det er nå alikevel én heftelse det er verdt å merke seg før en bestemmer seg for å benytte seg av den muligheten som følger; Dersom det skulle vise seg at løgnen kan bevises, -at en blir avslørt som løgner med denne utgangsposisjonen, er fallhøyden ubehagelig langt over bakkenivå, for å si det slik.  Det er f.eks flere en ministre, toppsjefer, m.fl som har måttet fratre stillingen etter å ha blitt tatt i å lyve om noe som ikke ville fått noen følger å skrive hjem om dersom de hadde vært ærlige om det gjeldende forholdet i utgangspunktet..

Født til borgerskap i kongeriket Norge i en tid hvor oljepengene for alvor hadde begynt å fosse inn over det ganske land og de siste spor av krigen forlengst var passée, betyr at jeg, som de fleste av dere, er blandt de særs heldige som aldri har fått kjenne hva nød og redsel er. Vi fikk prentet inn en trygg overbevisning om at det norske sosialdemokratiet våket over sine borgere, og sørget for at her ville ingen noensinne mangle hverken mat, klær eller husrom. -Og ikke minst; Her rådet likebehandlingen og rettssikkerheten! I vår del av verden, blir det praktisert likhet for loven, heter det seg, hvorav brudd på denne skal svi like fullt for ‘Kong Salomon’ som for ‘Jørgen Hattemaker’. 

– Men ER det virkelig slik?..  

Likhet for loven er som sagt noe vi tar for gitt i dagens Norge. Dette er et av de grunnprinsipper nasjonen er bygget opp rundt, liksom den individuelle friheten, demokratiet & ytringsfriheten. Loven SKAL praktiseres på samme vis uansett hvor en kommer fra, hvilken status en måtte ha og hvor formuende en måtte være. Av dette følger at brudd på disse, det være seg om det dreier seg om tyveri, drap, trafikkforseelse, erstatningsplikt, eller hva det nå enn måtte være, skal svi like mye uavhengig av vedkommendes livssituasjon og status ellers. – Og til en viss grad, må en vel kunne si at det faktisk er så; Og da snakker jeg, heldigvis vil jeg faktisk si, om at slikt som f.eks grunnloven og straffeloven [jmf. straffeprosessloven] er temmelig skvære slik..

Men selv i forbindelse med strafferetten, når faktisk ikke denne grunnlovsbestemte likheten helt frem, da penger gjør at en kan engasjere fler og mer anerkjente advokater og ekspertise en ellers ,måtte ha behov for enn en som må nøye seg med den frie rettshjelpen fra staten. Nå skal det i all rettferdighet sies at den statsfinansierte advokaten såvisst ikke står tilbake for motpartens slik situasjonen er i de fleste andre land, men penger kan som sagt fremskaffe flere folk.

Når det er sagt, er det ikke i forbindelse med strafferetten skoen trykker for det rådende rettsprinsippet om likhet for loven.. Det er først når vi kommer til bøtelegging og generelt erstatningsansvar det snører seg til for alvor..

På papiret er det fremdeles ingen tvil om at likebehandlingsprinsippet råder, men virkeligheten er nå en gang ikke nødvendigvis slik den blir presentert.. For i realiteten fortoner jo konsekvensene av brudd på de lover hvorav det foreligger et betalingsansvar [bøter, forelegg, ev. erstatning] seg faktisk ganske så ulikt for milliardæren vs. minstetrygdemottakeren! Om vi f.eks tar for oss dette i forbindelse med trafikkforseelser, blir problemstillingen svært så tydelig; For om vi nå forestiller oss at de nevnte ytterpunktene blir tatt i fartskontroll, der begge ble målt til 75 km/t i 60 -sone.. Målingen er utvilsomt uklanderlig utført. Likeså er beløpet de to må ut med i form av disse foreleggene akkurat det samme. -For de har jo vitterlig utført den eksakt samme forseelsen, og facer da den eksakt samme konsekvensen for dette, hvilket her er et gitt beløp i kr. og øre. – Eller??..

For selv om det ved første øyekast syntes klart som dagen at praksisen med å fastsette en gitt pris å betale for en gitt forseelse ikke kunne blitt mer rettferdig, blir det hele straks alt annet enn klokkeklart med en gang vi tar for oss de rimelig ulike ‘disponible beløp’ som den pålydende betalingssummen skal trekkes ut fra! For de rikeste blandt oss, har faktisk ikke en tusenlapp eller fem noen som helst betydning ‘what so ever’. For minstetrygdemottakeren derimot, medfører denne betalingssummen store konsekvenser for den skyldige den kommende måneden (ev. lenger, avh. av hvorvidt en har hele summen på konto, etc). Beløp som ikke merkes hos den ene, kan fort ha katastrofale følger for den andre. Følgen av dette blir jo da at det for førstnevnte heller ikke kan sies å foreligge noen reell straff for den type forseelse det her er snakk om, da dette i mine øyne krever at en i det minste kan ane en konsekvens! For disse, vil jeg faktisk gå så langt som å si at forseelser av denne størrelsesorden ikke lenger kan sies å være heftet ved noe forbud.. I praksis, gjør denne beløpslikheten at de mest pengesterke får sine reelle fartsgrenser hevet til å bare holde seg under grensen for å miste ‘lappen’, de kan praktisk talt parkere etter eget forgodtbefinnende, osv.

Dette fenomenet kommer også virkelig til sin rett på et av tidens virkelige høyprofilerte områder; Nemmelig miljø- og klimapolitikken! Tidens trend hva tiltak for å redusere klimaødeleggelsene, er jo dette med miljøavgifter. I mine øyne, er dette fullstendig fåfengt sålenge denne avgiften har niks og nada å si for de som står for brorparten av de skadelige utslippene, -direkte eller inndirekte! Hvorvidt ‘mannen i gata’ ser seg nødt til å redusere antall flygninger noe, kan muligens føre til at det blir en flyavgang færre hist og her, men i realiteten, vil det etter alt å dømme stort sett bare føre til en moderat økning i antallet ubesatte plasser på flightene. De rike, derimot, vil like fullt fly, og da helst med privatfly, i nøyaktig samme skala som tidligere. Det samme gjelder biler, piggdekk, og gud vet hva kontra miljøvennlig kollektivtransport.

Når vi nå har tatt for oss hvordan konsekvensene som følger en identisk økonomisk straffereaksjon gjerne varierer voldsomt avhengig av de bøtelagtes økonomiske situasjon, syntes det heller ikke opplagt at det foreligger noe kritikkverdig i at lovpraksisen ofte har denne følgen. For selv om det kan syntes urettferdig med noe som syntes å være en urettmessig hard straff for den ene, i praksis er en papirbestemmelse hvis konsekvenser er uten betydning for den andre. For det skal jo strengt tatt lønne seg å stå på for å få en solid inntekt, og for den generelle ‘rikmann’ har faktisk ikke den gitte formuen kommet rekende på ei fjøl! Hverken Røkke, Stordalen, Magnus Carlsen, John Carew, Gjelsten, brødrene Ingebrigtsen, eller hvem det nå måtte være med success innen sitt felt ble født med noen sølvskje i munnen. -Og at arbeidet de har lagt ned medfører fordeler, skulle jo også bare mangle..

For mitt vedkommende, har det ikke lykkes å avgjøre hvilket av disse to vinklingene som veier tyngst, hvilket gjør at jeg i skrivende stund har strandet med en potensiell urettferdighet, hvilket vil gjøre det spesielt interessant dersom noen av dere kunne ha noe å tilføye.. Det hele koker da ned til hvorvidt bøtelegging (og andre økonomiske følger/konsekvenser) burde fastsettes etter den bøtelagtes inntekt for at konsekvensen skal ‘svi’ i samme grad for alle, eller om identiske forseelser skal prises likt slik som det gjøres i dag?..

Innspillingen av sesong to av TV-norges skandale-reality, Ex on the beach, er unnagjort, og i et intervjuv som ble vist i VGTV -programmet Panelet (m/Harm & Hegseth), lover deltagerne at  årets utgave vil gå enda lenger enn fjordårsutgaven i så måte. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt dette er menneskelig mulig under de gitte forutsetninger..(?)

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

For at alle skal være helt på det rene med hva denne gjengen faktisk må overgå av utagerende adferd og handlinger for å innfri sitt løfte om å overgå fjordårsversonen:..

• Melina Johnsen sin utskjelling, hvis episode jeg vil tro er viden kjent over det ganske land, og som endte med å gi henne en Gullruten-pris. En fullstendig krakilsk Johnsen som hyler følgende av full hals har jeg vanskelig for å tro vil bli glemt med det første; “Du er bleik!, Du er stygg! Du er feit!.. – Bitch, hør her!..”
• Sekskant-sexen, hvor 5 av de kvinnlige deltagerne (inkl. nevnte Melina Johnsen og jenta hun skjelte ut så til de grader) sørget for at Daniel Pedersen virkelig fikk kjørt seg, for å si det slik.
• I diskusjonene som fulgte i kjølvannet av nevnte mangekant, kommer en av gutta ved navn Jørgen i skade å betegne de 5 jentenes adferd som ‘slutty’. Følgen av dette kanskje noe upassende, men slett ikke misvisende ordvalget, var at jentene gikk til angrep i samlet flokk, hvorpå han ble ‘pisket’ non-stop frem til han regelrett bryter sammen..
• Henrik Elvejord Borgs legendarisk brutale dumping av Inger Hauge grunnet hennes avgjørelse om ikke å ha sex på TV. Denne hendelsen sto frem som enda mer graverende da Elvejord Borg kunne røpe at dette med å ha sex under oppholdet var av betydning for bokprosjektet hans. Det viser seg nemmelig at fyren deltok i denne serien for å kunne skrive bok om opplevelsene. For Ingrid Hauge, derimot, må det ha føltes hinsides ydmykende at fyren brått kutter all kontakt, for så å feie over to stk på rappen..
• Daniels opphold og affærer som en helhet, inkl. hans hyppig gjentatte meddelser til det norske folk som lød “jeg er jo den kjekkeste”..

Med disse høydepunktene trukket frem, må det også påpekes at tiden imellom var tettpakket med ‘sex, drugs (for det jeg kan forstå) & rock’n roll’ av typen som inntil seriens sendestart utgjorde elitedivisjonen innen utagerende realityadferd. – Og sist, men ikke minst, følger Melina Johnsen & Adrian Sellevold opp med en ugly break-up, og Henrik Elvejord Borg inngår et 3-4 mnd langt forhold til Skam-stjernen Ulrikke Falch, slik at interessen om mulig boostes ytterligere.

Før vi går videre, må det presiseres at min ugjendrivelige nysgjærrighet ang. hvorvidt det lar seg gjøre å overgå skandalefaktoren fra fjordårets EOTB -deltagere, dreier seg ene og alene om nettopp dette; Hvorvidt det er menneskelig mulig å overgå den grad av utagerende opptreden som ble utvist i 2018 -utgaven innenfor de rammer som er gitt. At de har gått ‘all in’ for å kunne stikke av med tittelen tidenes mest imfamøse realitydeltagere vist på riksdekkende TV, er imidlertid hevet over enhver tvil!

Taushetsplikten ang. ‘spoiling’ av spesifikke hendelser og handling gjør at det selvsagt vanskelig lar seg gjøre å si noe om hvorvidt årets EOTB -gjeng ‘bare’ har det i kjeften, eller om de virkelig vil vise seg å kunne matche fjordårsgalskapen. Men noen drypp fikk vi dog servert, og disse ‘dråper’ hintet faktisk mot at TVN faktisk har klart kunststykket å grave frem enda et 20 -talls ’20-somethings’ av samme skandalekaliber som Melina, Henrik & co. -Hvilket igjen innebærer at de faktisk kan vise seg å innfri sitt unisone løfte om å stikke av med værsting-rekorden..

Helt konkret, dreide de hintene jeg her refererer til at 2019 -gjengen ikke nøyer seg med å vise hetroseksuell aktivitet i fri utfoldelse, i tillegg til hentydninger om flere personangrep i samme klasse som Melina Johnsens imfamøse ‘Du er bleik! Du er stygg! Du er feit!.. -Bitch, hør her!!’, samt iallefall en runde med møljesex som inkluderer enda fler enn fjordårets sekskant..

De som eventuelt i ettertiden måtte ha ambisjoner om å overgå dette konseptet, vil imidlertid måtte henvende seg til grupper hvis sivil status ikke begrenser seg til ‘singel’ og ung av alder. Enten kan ikke ekteskapet/samboerskapet ikke lenger være hellig, for å si det slik, eller så må de gå for min personlige ønskedrøm av et skandalekonsept; Typ Ex on the beach med voksne deltagere -hvorav det virkelig er snakk om ex’er med eksplosiv spenning mellom partene! Mens det for disse 20-åringene ikke dreide seg om stort annet enn kortvarige affærer med folk de var glade for å se igjen, vil en deltagergruppe på 35 år og oppover inneha de livserfaringer som skal til for virkelig å få fulgt dette konseptet til døren! Det hadde vært noe, det..

Ja, jeg heter altså Gry, og jeg dras  mot det skandaløse og det skandaløst nedrige som en magnet mot kjøleskapsdøren…

Jeg vokste opp i et hjem der likeverd, tolleranse & aksept for de som var annerledes var en sentral del av verdigrunnlaget. Like fullt vokste jeg opp med terminologier som ‘neger’, ‘hyper-aktiv’, ‘mongoloid’, osv, hvilket nærmest syntes som et paradox å regne ut i fra de rådende politisk korrekte rammer..  

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ta f.eks betegnelsen ‘Downs syndrom’.. Jeg kan for mitt bare liv ikke se hva som gjør denne betegnelsen [i seg selv] mindre diskriminerende og stigmatiserende enn ‘mongoloid’. Om jeg skal være helt ærlig, syntes jeg faktisk ‘downs syndrom’ er å betrakte som langt værre enn den gamle betegnelsen! -Men det er forsåvidt ikke det som er poenget; Poenget er imidlertid at det strengt tatt ikke er den nå utgåtte terminologien det var noe galt med, men snarere hvordan denne gruppen, såvel som psykisk utviklingshemmede generelt har blitt behandlet opp gjennom historien..

Dette skiftet i terminologi er likevel som en bagatell å regne i forhold til de følger term-endringen hva angår mennesker med afrikansk opprinnelse har fått for dagligtalen. Betegnelsen ‘Neger’ var fullstendig fritt for den stigmatisering som hefter dets amerikansk-engelske opphav, ‘nigger’. Den norske betydningen av ordet, var [og er] kun en kategorisering basert på visse utseendemessige trekk, som ‘hvit’ blir benyttet som en ‘sekkebetegnelse på oss med nord-europeisk opphav.

Nå er betegnelsen ‘neger’ strengt tatt ikke innlemmet i rasismeparagrafen [enda], og dermed ikke straffbar å benytte i offentlige uttalelser. Like fullt gjør den fordømmelsen som ordet har blitt til del at det i praksis ikke utgjør store forskjellen om det er innlemmet i lovverket eller ei. Betegnelsen ‘neger’ er per i dag så uglesett at det skal svært mye til for at en offentlig uttalelse inneholdende denne benevnelsen skal kunne passere uten at ikke alle kluter settes inn for å få ytringen til å omfattes av lovverket som diskriminerende. Ethvert nettsted med respekt for seg selv later til å ha inkludert ordet blandt de som får systemet til å spy opp advarsler vedrørende hatytringer og diskriminerende omtaler, så det syntes jo ganske klart hvor det bærer..

Det som gjør denne endringen i betraktelsen av ordet ‘neger’ så spesiell, er i mine øyne mer enn noe annet at dette overhodet ikke syntes å ha kommet fra de som omfattes av denne terminologien! Ifølge de jeg kjenner, er det nemmelig snarere det motsatte som er tilfellet! Dersom ikke de tilhørende min bekjentskapskrets skiller seg fundamentalt ut fra befolkningen forøvrig, er det ikke lenger å kunne betraktes som ‘neger’ snarere som en fornærmelse å regne enn noe annet. Med utestengelsen av dette ordet fra språket, følte de at de ikke lenger kunne vedkjenne seg sine utseendemessige karakteristikker. Selv gir denne påprakkede sensitiviteten m.h.t ordbetegnelse en fornemmelse av at den ulikhet i utseende som foreligger mellom mennesker med ulik etnisk opphav liksom skal ‘pakkes inn’ i ord med en pompøs klang. ‘Farget’ går fremdeles greit. ‘Sort’.. -vel.. *muurrr*.. Men for å bli ansett for å være sosialt veltilpasset i de politisk korrekte kretser, er det tilrådelig og i størst mulig grad holde seg til termer som ‘etnisk afrikansk’, ‘av afrikansk opprinnelse’, o.l

Nå skal det selvsagt ikke stikkes under en stol at mennesker med annet etnisk opphav har blitt, og fremdeles blir utsatt for diskriminering, både i form av ord og handling. Slikt er selvsagt fullstendig uakseptabelt, hvorpå det har vært [og er] en absolutt nødvendighet med ihverksetting av tiltak for å forhindre og forebygge. Derimot er det ingen jeg har snakket med, eller hørt om for den saks skyld, som har forbundet ordet ‘neger’ med noe rasistisk! ‘Neger’ har derimot kun vært en utseendemessig og/eller etnisk sekkebetegnelse på lik linje med hva ‘hvit’ gjelder for oss med nord-europeisk opprinnelse.. Faktisk omfatter jo betegnelsen ‘blondine’, som også gjelder for undertegnede langt mer stigma enn hva som i norsk språkbruk er gitt ordet ‘neger’, uten at det burde medføre noen moralsk fordømmelse av benevnelsen som sådan av den grunn.

For også her, er det behandlingen som er gitt denne gruppen opp gjennom historien som ligger til grunn for ord-byttet, -dog noe forsinket her til lands. Årsaken til at utestengelsen av ordet ‘neger’ fra det norske språk brått ble presserende, er jo utvilsomt at dets amerikanske opphav ‘nigger’ innehar en helt annen, og fullstendig uakseptabel betydning enn den norske versonen av ordet skulle få. Det som er uforståelig, er derimot at det skulle stigmatiseres etter å ha fungert smertefritt paralellt med sitt ‘onde opphav’ i gudjammerlige tider; For ‘neger & ‘nigger’ var og er langt fra gitt samme betydning!

Hva som mer enn noe annet satte punktum for aksepten av betegnelsen ‘neger’ på den afrikanskættede befolkningen, må vel sies å være den endringen som ble tvunget foretatt i Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe. De av oss som er født før 1990, vokste som kjent opp med at Pippis far var ‘neger-kung’. I løpet av tiden som er gått etter årtusenskiftet, er titlueringen som ble gitt denne figuren ikke bare blitt å anse som uakseptabel, og derav blitt gjenstand for en ‘nødvendig utskiftning til ‘sydhavskung’, men også reist tvil om Lindgrens integritet! I hjemlandet Sverige spesielt, men også i Skandinavia generelt,, har det nemmelig pågått en heftig debatt angående Astrid Lindgrens menneskesyn, da sterke krefter har forsøkt å få påsatt henne et rasist-stempel på bakgrunn av denne titlueringen av Pippis far. Dette viser mer enn noe annet det riv ruskende gale i det hele, da få mennesker kan sies å ha vært mer fordomsfrie & hjertegode enn Astrid Lindgren, som både i form av sitt forfatterskap, såvel som i måten hun benyttet seg av det gehøret hun var gitt i form av sin kjendisstatus gjorde en enorm innsats for de svake i samfunnet!

Når det er sagt, er det imidlertid ikke alle term-skifter som har vært av det negative og/eller uforståelige. At eksempelvis MBD [minimal brain disfunction] ble byttet ut, -eller snarere korrigert får en vel si, til ADHD [Attention deficit hyperactivity disorder], er det selvsagt ingenting å si på. Men til forskjell fra betegnelser som f.eks ‘neger’ og ‘mongoloid’, var MBD -betegnelsen faktisk både feilaktig og stigmatiserende, da dette følger ‘brain disfunction’. Det er dermed ikke slik å forstå at all foretatt utskiftning i terminologi er hverken negativt eller uforståelig. Det jeg mener, er bare at vi kanskje burde gå litt dypere inn i oss selv og vår egen oppførsel for å se om vi snarere burde ta et oppgjør med vår egen samvittighet før vi går ‘all in’ for et slikt ord-skifte neste gang!..

Kroppspress er uten tvil et samfunnsproblem, og de grep som ble foretatt i hht trenden med inngrep i fjord var høyst nødvendig. Men hva som var av det gode for å snu en negativ tendens med rask utbredning, føles nå stadig mer som om det er i ferd med å utvikle seg til en helsejakt. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det første, må voksne mennesker få gjøre som de selv vil m.h.t eget liv og egen kropp. Det er nemmelig stor forskjell på å få satt en stopper for en trend som gikk på å foreta plastikkirurgiske inngrep og innsprøytninger til det ugjenkjennelige, og det å foreta et inngrep for å fikse noe ut i fra et ønske en selv har. Inngrep foretatt for å følge en trend og inngrep basert på en egen vurdering er etter min oppfatning to vidt forskjellige ting. Vi var på full fart dithen hvor det naturlige ikke lenger var å betrakte som attraktivt, hvor kropps- og utseendeidealet var ugjennomførbart uten å foreta en serie innsprøytninger og inngrep. På kort tid, har denne utviklingen snudd til at vi nå er på god vei til en fullstendig omfavnelse av det naturlige og hyllest til de individuelle forskjeller.

Derfor mener jeg de angrepene som i den senere tiden i økende grad er blitt rettet mot bilderetusjering får et stadig sterkere hint av heksejakt. At folk, meg selv innkludert, foretar og/eller presenterer en og annen forskjønnelse av virkeligheten kan da virkelig ikke være en synd som i værste fall gjør en fortjent til å plasseres i en offentlig gapestokk til spott og spe gjennom profiler som f.eks Mads Hansen, Kristin Gjeldsvik & co?!

Greit nok at lettpåvirkelige barn og unge har behov for idealer som styrer de i retning av å sette pris på sine unike ‘selv’ slik de er, og at dette motarbeides dersom de menneskene de gjerne ønsker å identifisere seg med representerer det motsatte. Men ikke desto mindre, ligger nå engang hovedansvaret for en oppvoksende slekt med et sunt selvbilde hos de som oppdrar de fra de er små; Altså i hjemmet, hvilket så vil suppleres med skolen. Jeg mener.. Er ikke grunnlaget for et positivt selvbilde lagt i det ungen når 14 årsalderen, har foreldrene i første rekke, men også øvrig familie og skole feilet og sviktet ‘big time’. -Enkelt og greit.

Jeg har forståelse for at det reageres dersom en blogger, Instagramprofil e.l hadde løyet ang. bilderetusjering. Selv har jeg imidlertid enda til gode å komme over noen som ikke har svart ‘Ja’ på spm. om redigering/retusjering. Dessuten syntes dette for en betydelig andel å være åpenbart.,

For mitt vedkommende har årene med modelloppdrag, og derav de utseendemessige trekk som ligger til grunn for denne muligheten, ført til at jeg ikke ser på bildeserier av meg selv som meg selv slik jeg fremstår i virkeligheten. Kameraet lyver gjerne til min fordel, samt at ansiktet er som et lerret å regne, da en ved hjelp av styling, kamerasettinger og poseringer kan omforme det til å kunne portrettere en serie ulike uttrykk og stemninger. Det er ikke meg på disse bildene, men fotokunst jeg har vært med på å lage i samarbeid med fotograf og stylingansvarlig. Dette har jeg også tatt med meg inn i bloggingen der jeg syntes disse formidler et uttrykk og/eller stemning som passer inn med temaet i innlegget. De øvrige bildene, er moderert m.h.t lyssettinger, fargeinnstillinger, m.m for at jeg rett og slett liker å fremstå i et best mulig lys. -Så banalt enkelt er det.

Når det er sagt, er heldigvis ikke jeg blandt de som kan sies å ha noen innvirkning og appell hos de unge og lettpåvirkelige, da denne bloggen retter seg mot et voksent publikum som ikke minst har hodet på rett plass. Av den grunn har jeg ikke ansett det for å være nødvendig å opplyse at retusjering har funnet sted og i hvilken grad, da jeg tar det for gitt at dere er helt på det rene på hvorvidt de vedlagte bilder viser hvordan jeg faktisk ser ut, og når det ikke gjør det, for å si det slik. – Og det å inneha evnen til å foreta dette skillet, vil jeg faktisk gå så langt som å si burde være en forutsetning for alle de som er lesere av blogger og følger de store profilene på Instagram. -Folk må begripe at det ikke er virkeligheten de ser, men  flott fotokunst!

Skuespiller Ane Dahl Torp har figurert blandt hovedsakene i samtlige av de nyhetskanaler jeg har vært innom det siste døgnet. Denne gang er det [desverre] ikke relatert til en ny film- eller TV-innspilling.. Dahl Torp har satt seg fore å bruke sin kjendisstatus for alt den er verdt for at hennes holdninger hva barneoppdragelse angår skal fastsettes i lovs form.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Saken dreier seg om at Dahl Torp mener barn under 13 år er for unge for å håndtere sosiale medier. Dersom skuespilleren hadde nøyd seg med å benytte sin kjendisstatus for å fremme dette synet, som åpenbart er noe hun brenner for, ville hun hatt min fulle støtte. Det som derimot skurrer for meg, er at hun henvender seg direkte for å få dette synet fastsatt i lovs form.

En ting må nemmelig være helt klart her.. Jeg har en enorm sans for profilerte personer som bruker sin status for å fremme saker de brenner for, -det være seg om jeg er enig eller uenig. I mine øyne, innebærer nemmelig dette at vedkommende også har en annen og dypere agenda enn det overfladiske på grensen til narcissistiske i å syntes og bli sett. Selv ble jeg bevisst på denne ‘skjulte agendaen’ enkelte profilerte personer har for valget av et liv i rampelyset, da jeg noen år tilbake så et intervjuv med Victoria Beckham. Beckham, som jeg vil tro de fleste kjenner til først ble kjent som ‘Posh’ i jentegruppa Spice Girls, har sammen med sin like feterte ektemann, David, har beholdt sin posisjon blandt verdens ypperste kjendiselite i over 20 år. Det har imidlertid ikke bare vært en dans på roser.. Ekteparet har i intervjuver kunnet fortelle at de så absolutt har fått føle på medaljens bakside, bla.a ved at papparazzi-fotografer har gjemt seg i busker på eiendommen, osv, og folk som både ønsker å tjene penger på de og ødelegge forholdet deres. Værst var imidlertid den gang de opplevde at barna deres ble truet, og de måtte ihverksette massive sikkerhetstiltak. Beckham røpet at de i denne perioden seriøst vurderte å trekke seg fra rampelyset, hvorpå intervjuveren spurte hva som fikk de til å bli. Svaret fra fru Beckham kom uten antydning til betenkningstid: ‘Det gir meg en sterk stemme. Vår kjendisstatus gjør at våre hjertesaker når ut til mange, slik at vi får påvirke. -Gjøre en forskjell’. -Og med det var jeg, som har et mildt sagt avslappet forhold til dette med kjentfolk, blodfan grunnet en nyvunnen dyp respekt. Sterke meninger, og et sterkt ønske om å bli hørt er nå engang ‘right up my alley’.

Greia er imidlertid at det i mine øyne er stor forskjell på det å gå ut i den hensikt å øke folks bevissthet og/eller påvirke folks valg, og det å gå ut for å få ens personlige mening innen slikt som barneoppdragelse nedfelt i Norges lover. Hadde det derimot dreid seg om noe slikt som f.eks strengere straffer for seksuelt misbruk, ville saken ha stilt seg i et helt annet lys. Her dreier det seg imidlertid om å blande seg inn i folks valg i hht hvordan de legger opp oppdragelsen av ungene sine. Måten Dahl Torp har gått ut på i denne saken, gir en uggen følelse av arroganse fra skuespillerens side. For det første, anser jeg det å påberope seg en rett til å blande seg inn i de valg de enkelte foreldre tar i hht hvordan de oppdrar ungene sine for regelrett forkastelig rent prinsippielt. For det andre, forutsetter dette utspillet fra Dahl Torp [som en logisk konsekvens] at hun mener å ha bedre kjenskap til hvordan ståa er m.h.t modenhet for alt som kan krype og gå av barn med tilhørighet i kongeriket Norge enn de respektive foreldre/foresatte. For meg, er dette hinsides respektløst, da det levner nada tillit til den enkelte foresattes evne til å foreta de vurderinger som syntes rett for det enkeltindividet de har fulgt fra unfangelsen!

Det skal imidlertid også sies at min reaksjon på skuespillerens utspill nok ble ytterligere forsterket av min generelle aversjon mot de siste ti-årenes tendens til å skulle løse alt som har en eller annen [potensielt] negativ side ved seg gjennom lovforbud/lovreguleringer. Jeg makter ikke engang tenke tanken på at det skulle komme en dag hvor disse inngrepene i vår personlige frihet og råderett over eget liv tar steget videre inn i det aller helligste; Familielivet, og derav barneoppdragelsen. At jeg hverken har, eller ønsker å få barn, har vist seg å ha en forbløffende irrelevant hva angår denne saken. Men det er nå engang heldigvis slik at det å reagere på hva som syntes å være en urett ikke forutsetter at en selv rammes. For meg, er dette en ren prinsippsak som munner ut i noe så grunnleggende enkelt som ens syn på rett & galt.

 Først må det påpekes at den skepsisen jeg har følt på de siste ukene, har ingenting med den 16 år gamle klima-/miljøaktivisten og hennes engasjement å gjøre. Problemet er imidlertid at det later til at hennes meningsmotstandere er i ferd med å miste sin rett til å fremme sine. For det å være uenig med Greta Tunberg gjør en ikke automatisk til en miljøtrussel, og deres bidrag er faktisk av like stor verdi som Tunbergs!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det skal i all rettferdighet også sies at det har vært nok av forkastelige personangrep på Tunberg fra motstanderhold. Jeg lar meg virkelig ikke lett sjokkere, men jeg må innrømme å ha mistet både munn & mæle ved flere anledninger hvor det som ytres overhodet ikke er argumentasjon men mobbing av goveste sort.

Heldigvis har ikke disse herske- og skremselsteknikker hatt det minste å si for den svenske tenåringens engasjement, hvilket jeg vil tro har mye å gjøre med den posisjonen hun har fått blandt allmennheten. For Greta Tunberg har virkelig vunnet folket. Fra å være et hyggelig og morsomt nyhetsinnslag om et forbilledlig miljøengasjement blandt en gruppe svenske skoleelever på tampen av nyhetssendingen, ble 16 åringen et verdensnavn i rekordfart. I løpet av noen få uker, ble hun et dagligdags syn på talestoler verden over med det som måtte krype og gå av makt og ledelse som tilhørere. Samtidig gikk hun ‘rett hjem’ hos allmennheten i alle verdenshjørner og kulturer. Greta Tunberg var brått et verdensnavn hvis inntog tok klimaengasjementet både hos de styrende og de styrte til et helt nytt nivå.

– Hadde det bare stoppet der..

Men som seg hør & bør med så mangt av det som starter ut med de best tenkelige intensjoner, for så å slå igjennom med brask og bram som et ubetalelig samfunnsgode, ser også idealiseringen av fenomenet Greta Tunberg ut til å bære galt av sted..

Det er mindre enn to år siden vi var vitne til at #metoo -kampanjen gikk fra å få satt en stopper for årelange maktmisbruk av personer som filmprodusenten Harvey Wernstein til å bli en heksejakt uten sidestykke. Grensen for å melde ble stadig redusert, hvorpå det hele kulminerte med at folk fikk ødelagt livene sine grunnet bagatellmessige episoder flere år tilbake i tid. Nå står vi riktignok ovenfor et helt annet fenomen, men like fullt syntes vi atter en gang å mangle evnen til å sette grenser for oppkomne fenomen, slik at det ender opp som mer skadelig enn til gagn.

Denne gangen dreier det seg som nevnt om tap av gehør for de som måtte være uenig i Greta Tunberg. På den politiske agendaen kommer dette til uttrykk gjennom at de får stadig mindre gjennomslagskraft, for ikke snakke om at deres argumenter knapt blir tatt med i nyhetssendinger og reportasjer. Blandt sivilbefolkningen blir kritikkere av Tunberg regelrett høvlet ned, hvorpå det følger det uheldige stigmaet miljøsynder som seg hør & bør når en våger seg utenfor de politisk korrekte rammer av denne typen. Det er kun de færreste som har det i seg å stå imot den stormen som følger det å gå mot strømmen i saker som dette, og når folk ikke våger å si det de mener, er dette noe som samfunnet bør sørge for å unngå for enhver pris. I det folk ikke våger ytre sin mening, har de faktisk blitt fratatt ytringsfriheten i den aktuelle saken!!

Videre, er det faktisk et ufravikelig faktum at Greta Tunberg kun er 16 år gammel, og dermed mangler det perspektiv som seg hør og bør for et såpass ungt menneske. Dessuten er det en kjensgjerning at den unge jenta har en form for Asbergers syndrom hvor de autistiske karaktertrekkene etter sigende både er mange og sterkt fremtredende i hennes personlighet, i tillegg til OCD og selektiv mutisme. Dette er, iallefall så vidt meg bekjent, noe som gjør henne ‘mindre begavet’ på noe vis, men det gir henne hva som syntes best betegnet som et annerledes tenkesett. Eksempelvis har asberger syndromet gitt henne en hukommelse som for oss andre fremstår som den reneste ‘super power’, hvilket utvilsomt er en kjærkommen ressurs å ha med seg i den rollen hun nå har inntatt. Videre har syndromet også ført til at hun har et ditto utrettelig fokus på det hun velger å engasjere seg i, hvorpå hun evner å la humla suse på et helt nytt nivå hva angår alt annet.

Samtidig har også asberger syndromet i Tunbergs tilfelle den følge at hun har et utpreget sort-hvitt tenkesett. -Og det er nå en gang ikke en ting her i verden som faktisk kommer uten å avstedkomme med både positive og negative følger. Valgene vi foretar gjøres derav ut i fra hvilket alternativ som syntes å falle heldigst ut ut i fra en helhetsvurdering. Det er selvsagt de med en enorm overvekt på den ene siden, men selv ikke slikt som demokratiet er helt rent for (potensielle) negative utfall (det mest graverende eks. i så måte, har vi trolig i presidentembetet til Donald Trump). Følgen av at Greta Tunberg har et sort-hvitt syn på klimaproblematikken, er at løsningene hun presenterer overhodet ikke har tatt de øvrige elementer en er nødt til å ta hensyn til. Dette vil på ingen måte si at Tunbergs løsninger ikke er gjennomførbare, men de er imidlertid ikke gjennomførbare alene, for å si det slik. I praksis innebærer dette at dersom Tunberg alene ble satt til å ta seg av ivaretagelse av klima og miljø, ville dette etter alt å dømme bety slutten på velferdssamfunnet slik vi kjenner det. Greta Tunberg er nemmelig skrudd sammen slik at hun kun ser det som har med hjertesaken hennes å gjøre, mens de andre faktorene som er inne i bildet står for henne som revnende likegyldig. Men uansett hvor sterkt en ønsker å rette opp i klimaødeleggelsene, er vi også nødt til å opprettholde slikt som industri/produksjon, infrastruktur, nasjonen er nødt til å kunne ivareta sine inntektskilder, og det er simpelthen slik at samfunnet vil kollapse uten bruk av motoriserte fremkomstmidler. Videre har vi flerfoldige elementer som kolliderer med miljøhensyn når det kommer til at vi faktisk har godt over 7 milliarder munner og mette på denne kula..

Følgen av den uendelige rekken av motsetningsfylte hensyn som foreligger, gjør at Greta Tunbergs løsninger kun vil fungere i en moderert utgave i en nøye utformet ‘mix’ med bidrag fra x-antall andre hvis overordnede agenda går på ivaretagelsen av andre interesser/hensyn. Her må det gis og tas på alle fronter etter en nøye utformet vurdering som antas å medføre et minst mulig tap på alle fronter.

Jeg håper inderlig verden vil fatte dette i tide, for kun da vil verden kunne dra nytte av Greta Tunbergs uvurdelige bidrag til  klimaproblematikken.

Etter å ha havnet litt på etterskudd med bloggingen, la jeg ut tre raskt påfølgende innlegg, hvorpå den samme spam’en dukket opp i samtlige kommentarfelt i løpet av minutter. Her legger jeg merke til at utysket også er blitt lagt til på innlegget forrut for disse tre, hvilket eliminerer enhver tvil om at vi er utsatt for et spam-angrep.. 

Siden har jeg også lagt merke til spam’en, -som utkommer som følger, i kommentarfeltene hos en rekke andre blogger:..

Inntrengeren er en porno-side av et eller annet slag. De opererer med ulike navn på den angivelige “innsenderen”, men ellers er de helt like.
Det er helt utrolig hvordan det alltids er de operatører som klarer å bryte seg igjennom selv et såpass massivt sikkerhetsnett som WordPress har. Her har de åpenbart klart kunststykket å passere alle tenkelige ‘Click all the images with xxx’ -ventiler og det som er..
Ikke desto mindre er slike nettaktører en uting uten like. En ting er at det er irriterende med denne ‘søpla’ spredt rundt i kommentarfeltet. Langt værre er den dritten som disse sidene gjerne er infisert med dersom noen skulle være så uheldig å klikke seg inn på en av de vedlagte linkene!..
Jeg skal iallefall gjøre det jeg kan for å holde kommentarfeltet rent, også får vi bare krysse fingrene for at WordPress/Blogg.no får stengt de ute igjen så fort som mulig.

I motsetning til den elendigheten som følger den nylig vedtatte innstramningen i abortloven jeg tok opp i går, har vi fått en ditto positiv lovendring; Vi har nemmelig ENDELIG fått et forbud mot pelsdyrnæring her til lands! 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

foto: Scanpix

Jeg er neppe langt i fra den eneste som er henrykt over endelig å ha fått en slutt på dette barbariet her til lands. Men selv om dette for mitt vedkommende, er årets beste på nyhetsfronten, kan vi ikke lene oss tilbake og hvile på laubærene før vi har fått satt en fullstendig stopper for galskapen. Selv om vi ikke lenger vil ha faenskapen innenfor egne landegrenser, må vi ikke glemme at det også må bekjempes i andre land.

Et godt sted å begynne, er også å få satt en stopper for lovligheten av å importere pelsvarer fra utlandet! – Et slikt forbud kan du bidra til å få trumfet igjennom ved å klikke bildet under, som er av hunden min, Ferrari [hvis bilde ble innsatt da jeg rett & slett ikke fikset å sette inn et bilde fra denne redselsfulle næringen], og signere underskriftskampanjen <3

Interlektuelt sett, er jeg hverken naiv eller lettlurt, hvilket innebærer at jeg er fullstendig inneforstått med hvordan de innreisende tiggerne opererer. Desverre er jeg belemret med en samvittighet med en lei tendens til å tvinge igjennom at jeg handler mot bedre vitende.. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Nå har det riktignok skjedd betydelige forbedringer siden da jeg som tenåring hadde mitt første møte med en tiggerskare av betydning.. Jeg var i Berlin med idrettslaget, og var tett opptil å returnere med posttraumatiske stresslidelser da de voksne oppdaget, og derav tok grep m.h.t min svakhet for de med katter og hunder som virkemiddel. Med tiden har det faktisk blitt lettere å ignorere de “nødlidende” jo flere de er, hvilket innebærer at jeg, forholdene tatt i betraktning, klarer meg greit i storbyer som London, Berlin & Barcelona. Jeg har også tilegnet meg mine metoder for å unngå henvendelser i min egen lille ‘storby’, Oslo, etter at de begynte å komme strømmende også her.

Men når det er sagt, er denne forbedringen jeg her snakker om på ingen måte ensbetydende med kurering.. Fremdeles sliter jeg mest med de hvis virkemiddel er en eller annen hund eller katt. Får disse ‘kloa’ i meg når jeg er alene, tømmes kontantbeholdningen, for å si det slik.

Videre har jeg en svakhet der politisk/religiøs undertrykkelse benyttes. Disse tilfellene skiller seg faktisk litt ut ved at fornuften faktisk ikke kan utelukke det de oppgir som svindel og vrøvl. For når arabiske kvinner hevder å ha rømt fra en Sharia-skjebne i hjemlandet, eller de kjemper for å få familiemedlemmer ut av fangenskap og gisselsituasjoner, er jo dette på ingen måte usannsynlig! Desverre er også her de fleste av historiene oppspinn, da deres blotte tilstedeværelse her til lands er et særs sterkt bevis i den retning. -For hvordan skal i realiteten X-antall kvinner ha klart å rømme fra sin skjebne, for så å komme seg opp hit fra regimer hvor de ikke engang har lov å bevege seg utendørs på egen hånd, og langt mindre få kloa i en flybilett, komme seg gjennom tollen, og avgårde! -Og dette da, tiggingen tatt i betraktning, uten å disponere så mye som en hundrelapp!

Men i og med at det tross alt finnes en ørliten mulighet for sannhet hos disse, har jeg altså store og irrasjonelle problemer med å ignorere disses henvendelser. Dette gjelder i særskildthet de som opererer på egen hånd, da jeg iallefall har klart såpass som å overbevise den idioten av en samvittighet jeg har om at det neppe har sluppet et charterfly fullt av stein blakke kvinner ut fra et IS kontrollert område i midtøsten!