Dette så jeg virkelig ikke komme!..

I gårsdagens utgave av ‘En bloggers bekjennelser’, ble det, som noen av dere kanskje lot merke til, tilføyd et noe kryptisk tillegg til underteksten med hentydninger til en 22 åring..(?) Jeg vil vel også tro det har vært en og annen blant de innvidde lesere som må ha stusset over at dette var ikledd en språkdrakt som vil forlede eventuelle nye- og uinnvidde lesere til å tro jeg var ei dame med 22 års fartstid på planeten.. Så hva faen var dette her for absurditeter fra min side?? 

Hemmeligheten bak denne gåtefulle tilføyelsen, som tilsynelatende ble gitt fullstendig uten sammenheng for øvrig, er hva du nå står på trappene til å få vite..

 

 

Hva jeg refererer til som onsdag kveld, men som objektivt sett er natt til i går (altså torsdag), så skulle nemlig et siste besøk innom min gode venn, Roger, og ‘blogger in crime’, the one and only Bunnytrash, vise seg å avstedkomme borderline euforiske tilstander her på berget! Nå er det ikke noe nytt at pilen står på trivelig i sjefskaninens selskap, det være seg i bloggs form, liksom ‘in person’! Men hva som skulle avstedkomme dette klikket inn på bloggen til Roger, som gjerne er den siste visitten jeg avlegger før selv en så til de grader natterangler som meg innser nødvendigheten av å logge av og hoppe til køys, det så jeg virkelig ikke komme!..

For her var det nemlig lagt ut et innlegg under overskriften; Er det alderen? – Ta testen!  Og bak denne overskriften, skjulte det seg en henvisning til testen Hvem er eldst? der en kunne få en kjapp indikasjon på hvilket alderstrinn ens fysiske tilstand tilsvarer i forhold til gjennomsnittet. – Altså hva som gjerne refereres til som ens kroppslige- eller legemlige alder.

– Og mens det blant øvrigheten i kommentarfeltet skulle vise seg å være et noenlunde samsvar mellom antall år  og den reelle/legemlige alder, så avstedkom ‘yours truely’ med følgende score:..

*drum-roll...*

Jeg innså umiddelbart at denne nyheten måtte serveres i form av en skjermdump av testresultatet for å forsikre meg mot eventuelle ondsinnede elementer som kunne tenkes å utvise den grad av frekkhet som tilsier at de er kapable til å så tvil om autentisiteten/troverdigheten i dette innlegget.

 

Her skal det sies at jeg bestandig har kommet heldig ut av slike tester, men dette her var faktisk mer enn jeg, selv på mitt mest optimistiske, og ikke minst urealistiske, hadde våget håpe på!  (- Og det sier vitterlig ikke så rent lite, tatt i  betraktning at jeg er såpass vågal på håpsfronten at jeg uten å nøle innstiller dette på å kunne gå under de 30).

(Vel.. Det har seg nemlig slik at jeg innehar flere i overmåte heavy issues rundt dette med alder du (bla.a) kan lese deg opp på HER ).

Så med nettopp dette på minnet, gikk jeg faktisk inn og tok testen for andre gang, med fullt fokus på hvorvidt det var spørsmål hvor jeg vippet mellom to  svaralternativer, og om så var, at jeg hadde valgt det minst gunstige av de to. Dette er standard prosedyre i mitt tilfelle, for å kunne være 100% sikker på ikke å ha kommet bedre ut grunnet underbevissthetens forkjærlighet for selvbedrag. Ved å forsikre meg om at tvilstilfeller konsekvent besvares med det minst gunstige alternativet, så etterlates intet rom for tvil om hvorvidt jeg i realiteten kan ha vært hjemmehørende i en hakket dårligere kategori, for å si det sånn. Så i det dette selvbestående kontrollutvalget av meg selv og dette ‘selv’ets hang til selvbedrag viste seg å stå sin prøve, så var scenen satt for å ta for meg kommentarfeltet i triumf!..

Så til de grader triumferende var det mind-settet som rådet i det jeg forlot åstedet at det gir grunn til å spørre hvordan jeg kunne vente helt til i dag med å utbasunere den ultimate triumfferd i så måte, – hvilket jo er en såpass omfattende affære som det kun er rom for igjennom egen blogg!?? – Ja, med unntak av den innledningsvis nevnte kryptiske henvisningen i gårsdagens bekjennelser!

 

Et skrudd sinn i et (kjerne)sunt legeme!.. 

 

Det, min venn.. – Det skyldes noe så grunnleggende essensielt for en skamløs triumfator at jeg kom så alt for seint i gang med gårsdagens blogging, slik at innlegget ville ha utkommet på et for seint tidspunkt til å kunne bli sett av såpass mange øyne at det ville avstedkomme *med den oppmerksomheten det fortjener!

 

** Narsissistisk grunnprinsipp. 

 

 

ALLE LYVER!!

Med jevne mellomrom, kommer en over disse menneskene som hardnakket går ut i offentligheten med påstanden om at de ALDRI lyver.  Vel.. Det er iallfall all grunn til å gå ut i fra at de akkurat gjorde seg skyldig i en løgn i det de fremsatte denne påstanden om at de alltid, uansett tid, sted og anledning er 100% sannferdige! Og dersom en mot formodning skulle komme over et unntak til denne antagelsen, vil vedkommende iallfall være fullstendig sosialt mistilpasset! Løgnen er nemlig en betingelse for det å kunne være et sosialt veltilpasset menneske. – Tro det eller ei! 

 

 

Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpeløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.

For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller flere i ens selskap, at venninnen ser lovlig bred ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ingen er tjent med. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt.

Selv, er jeg blant de som til stadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemlig særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.

 

 

Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forakter du all form for utroskap, og mener, prinsippielt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du at du ved å fortelle partneren om det inntrufne vil ødelegge forholdet. -Og i verste fall en hel familie!. – Og eneste måte det inntrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..

Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt disse innledningsvis nevnte sannhetens apostler hevder det motsatte!

Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer?..

 

 

Dette bør ikke legges ut på sosiale medier!

Om du er aldri så glad i å dele løst og fast fra livet ditt i sosiale medier, er det visse ting du absolutt bør unngå å legge ut, da det er en reell sjanse for at det kan få alvorlige og ødeleggende konsekvenser..  

 

 

Saken er nemmelig slik at det er enkelte ting som legges ut som på ulike vis kan forårsake betydelig skade, og som derfor bør unngås. Du er faktisk så langt i fra på trygg grunn selv om du har satt opp aldri så mange sperrer og begrensninger mht hvem som får se innleggene dine..

  • Fyllebilder:  Nå mener jeg ikke bilder fra festlige lag med et glass sprudlevann i hånden. Dette dreier seg om det mer utagerende slaget, for å si det på den måten; Som f.eks vill dans på et bord fyllt til randen av veltede glass, snacks og gørr, ‘klinebilder’, osv.  Hvorfor: Slikt kan faktisk fort ødelegge for deg i jobbsammenheng og andre anledninger hvor ønsket er å fremstå i et seriøst og ‘ordentlig’ lys. Eksempelvis, sjekker nær sagt samtlige som ansetter i dag  ut kandidatenes sosiale medier, og uansett om det gjelder en lærerjobb i ungdomsskolen, et serviceyrke eller en ingeniørstilling, vil et bilde av deg som ‘mooner’ med 18 i promille gi deg et betydelig handicap..
  • Klaging/negativitet hva angår jobben og sjefen:  Enda viktigere er det å unngå å uttale seg negativt om arbeidsplassen og om sjefen din. Hvorfor: Det er nemlig ikke bare de som ansetter og/eller avgjør forfremmelser som googler deg! For det må du regne med at både sjefen(e) så vel som kollegene dine også gjør fra tid til annen! – Og her ville jeg også i aller høyeste grad spart meg for slikt som å beklage seg over at helgen er i ferd med å ta slutt, og en ny uke står for døren. Slike uttalelser vil for en arbeidsgiver oppleves som en indikasjon på at en har å gjøre med en umotivert ansatt! Dessuten er ikke en slik innstilling hos de ansatte det en bedrift ønsker å fronte ut til kunder og samarbeidspartnere.
  • Fødselsdag og -år:  De fleste av oss har jo oppgitt fødselsdagen vår i profilen, hvilket i seg selv er helt OK. Men da bør faktisk fødselsåret unngås.  Hvorfor: Dette fordi du da har røpet fødselsnummeret ditt, hvilket i mange sammenhenger er nok til å kunne stjele/misbruke identiteten din..

 

 

  • Adresse/bosted og tlf.nr:  Her snakker jeg faktisk av egen erfaring. – Ikke hva boligadresse angår (gudsjelov), men jeg oppgav tlf.nr på Facebook, med det resultat at jeg fikk slite med en ‘stocker’ i årevis! Nå var jeg heldig i betydningen at jeg aldri følte på noen redsel i forbindelse med dette her, men det kunne jo like gjerne vært en fullblods psykopat, for å si det sånn! Dessuten var jeg særdeles misfornøyd i det han utvidet virksomheten til å ringe etter meg på jobben. Dette er med andre ord ikke å anbefale!..
  • Bilder/omtale av personer og privat eiendom uten samtykke:  Enkelte ønsker bare ikke å ha bilder og omtale lagt ut på nett, og dette er faktisk deres lovgitte rett, for ikke snakke om at det rent etisk sett ikke er mer enn rett og rimelig. Ikke fullt den samme forståelsen fra min side hva dette angår, men en bør også være varsom med å dele bilder av private boliger og den slags der lokaliteten fremkommer av bildet, i det også dette kan være lovstridig.

Ellers må det nevnes at mange også mener at foreldre (og øvrig familie, for den saks skyld) bør avstå fra å legge ut identifiserbare bilder og/eller navn på disse, -altså såkalt eksponering av barn. Selv mener jeg imidlertid bestemt at dette i all hovedsak bør være opp til de som kjenner de respektive ungene best å avgjøre, hvilket jo unektelig er foreldrene. Når det er sagt, er det imidlertid visse grenser for hva som under noen omstendighet kan ansees for å være greit; Dette dreier seg i bunn og grunn om materiale som med en viss sannsynlighet vil kunne oppleves som pinlig/som en belastning for disse, det være seg i deres nåværende situasjon eller senere i livet. Uansett bør man vitterlig forsikre seg om at barnet har glede av (og/eller gir sitt samtykke som det så fint heter når det er snakk om eldre barn) at det respektive bildet og/eller teksten deles, slik at andre får se det.  Men på generelt grunnlag, mener jeg altså at dette er noe som må få være opp til den enkelte å avgjøre, da det rett og slett får være måte på hva som bør tillates bestemt av gruppepress eller i ytterste konsekvens; lovverket! Man kan bare ikke tillate at det igangsettes kampanjer for å få satt en stopper på alt mulig som en selv er sterkt uenig i.

Gjør som Pippi!

Jeg må si det er ytterst merksnodig hvordan Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe har vært en barndomshelt for alle og enhver født etter 1940, uten at hennes abnorme forbilledlige egenskaper og mind-set har satt nevneverdige spor etter seg i hht hvilke rollemodeller de unge idealiserer straks de når pubertetsalder! Videre, er det jo besyndelig hvordan foreldre i all den tid denne figuren har bestått, ikke har tatt i bruk det  verktøyet verdt sin vekt i gull som hun utgjør i hht å prente godt selvbilde inn i ungene fra de er helt små.. 

 

 

For det er nemlig særlig de følgende åtte egenskaper ved Pippi Langstrømpe som er gull verdt å bestrebe seg på å ta til seg her i livet:..

->>>  Innstillingen ‘Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert!’ Pippi tviler aldri på at hun vil kunne mestre hva nå enn hun har satt seg fore. – Om ikke hun kan det, så kan hun ære det!

->>>  ‘Not to judge a book by its cover’. Ved første øyekast, ser jo Pippi Langstrømpe regelrett vanskjøttet ut; Fillete klær, sko i herrestørrelse på en 10 år gammel jentunge, så opprørsk at hun ikke engang møter opp på skolen, osv, osv. Altså ser hun ut som alt annet enn den fysisk overlegne styrtrike jenta hun er!

->>>  Vær lat etter eget forgodtbefinnende! For selv om Pippi har tusen jern i ilden, så har hun overhodet ingen betenkeligheter med å bli liggende i sengen et døgn til ende når hun føler for å ta seg en pause. Pippi Langstrømpe vet å lytte til kroppen og sine egne behov!

->>>  Utfordre fastsatte normer, lover og regler! F.eks hvorfor må en på død og liv ha hodet på puten, og ikke føttene? Liksom hun utfordrer både lovverk og de gitte sannheter som tilsier at ‘politiet er bare gode’ i sine mange konfrontasjoner med de lokale polititjenestemennene Kling og Klang.

 

foto; stv

 

->>>  Ta vare på de rundt deg, og prioriter dine vennskap/sosiale relasjoner!

->>>  Finn balansen mellom å være raus og tilgivende, uten at det går over i dumsnillhet og en lar seg utnytte. Pippi Langstrømpe vokter jo sin sekk med gullpenger vel, og sørger for at de to røverne får seg en real omgang hver gang de forsøker å stjele den. Men deretter gir hun de bestandig en slant hver..

->>>  Du er bra nok som du er! Pippi gir flatt faen i alt som har med utseende og statussymboler å gjøre, både hva angår henne selv og andre. For frk.Langstrømpe, er det kun de indre egenskaper som har betydning.

->>>  Våg å ta de som utsettes for mobbing og/eller andre former for overgrep i forsvar! Pippi er som kjent fullstendig kompromissløs i det hun ser noen blir mobbet e.l.

.

En vandrende feilvare!..

Sosiale medier flommer over av quotes og slagord som går på at en kan oppnå absolutt alt en måtte sette seg fore her i livet bare en jobber hardt og målrettet. Vel.. Det er vel ikke helt sånn det fungerer.. 

Jeg beklager den negative vinklingen her, men på de fleste områder, så kreves det dessverre også at en innehar et talent innenfor det respektive satsningsområdet for å kunne nå helt til topps..

 

 

For all del.. Om ikke øvelse bestandig kan gjøre en til mester, kan det i det minste gjøre en habil, om ikke noe særskilt foreligger som setter en stopper for dette. Men å nå toppen, krever gjerne mer enn som så. For på de fleste områder, er nemlig det å kunne nå helt til topps betinget av et godt utgangspunkt å jobbe ut i fra, for å si det sånn. – Hvilket vil si at en innehar et talent innen det respektive satsningsområdet..

Mitt eget liv rommer plenty av velegnede eksempler for å illustrere dette;.

Det første som slår meg i så måte, er min første karrieredrøm her i livet; Å bli keramiker! Som barn, elsket jeg nemlig leire så til de grader at det eneste som røpet min etniske opprinnelse i det jeg ble ropt inn for kvelden var øyenfargen. Men keramikerdrømmen var faktisk seigere enn som så. Den forble faktisk værende på listen over aktuelle yrker frem til 8. klasse på ungdomsskolen. Åttende klasse var nemlig det første året med valgfag for mitt vedkommende, og med keramikk oppført blant fagene som kunne velges, var det jo ikke noe å lure på en gang for min del!

Vi hadde visstnok hatt litt keramikk i formingstimene tidligere også, men da kun begrenset til dørskilt, boller, vaser og askebegre av ymse slag. Nå var det imidlertid snakk om litt mer avansert leirkunst, med den følge at klinten, dessverre for min del, ble skilt fra hveten. – Og det så til de grader også!..

 

 

. Greit nok at de tingene som ble laget dette året holdt en betraktelig høyere standard enn de makkverk mine foreldre tidligere var blitt holdt moralsk forpliktet til å ha fremme, men samtidig kunne det ikke stikkes under en stol at jeg falt rakt igjennom sammenlignet med de av mine medelever som hadde talent. Og her skal det på toppen av det hele legges til at jeg, etter alt å dømme, er den eneste som noensinne har øvd som en gal på innlært teknikker fra keramikk valgfag hjemme! Men selv daglig og målbevisst blodtrening med hhv modelleire- og barndommens blåleire kunne altså forhindre at denne pubertale versjonen av ‘selv’ gikk på sin første smell av betydning hva knuste drømmer angår. For etter hva jeg kan huske, så gikk det ikke mange dagene ut i det andre semesteret før jeg innså at det hele var fåfengt. -Jeg ville aldri kunne bli den leirekunstens mester jeg hadde satt meg fore..

Enda mer åpenbart er det at jeg, uansett nasjonalitet og trening, er sjanseløs mht å kunne oppnå noe som helst innen turn. – Ikke sånn og forstå at jeg noensinne har tenkt i de baner, men som barn, var nå engang turn mitt første steg inn i barneidrettens verden, liksom det er blant mine absolutte favorittidretter å se på. Dette første steget fikk imidlertid et regelrett traumatisk bråstopp da jeg i 10-12 årsalderen en gang av en eller annen grunn fikk det fore at jeg skulle delta i klubbens apparatkonkurranse. -Og til tross for at jeg slettes ikke gjorde det så verst på bommen, så gikk det som jeg nå i ettertid ser at det måtte gå; Jeg kom på sisteplass.. At arrangører for et barnestevne kunne finne på ikke bare å plassere den nederste halvdelen, men i tillegg offentliggjøre de, er over min fatteevne, men ikke desto mindre, utgjorde dette nederlaget min endelige sorti fra turnsporten.

Men det faktum at jeg er blottet for talent, betyr ikke at jeg så inderlig skulle ønske det var annerledes. Som sagt, elsker jeg å se verdenseliten boltre seg i disse apparatene, for ikke snakke om hvor kult det hadde vært å kunne utføre en aldri så liten salto.. Men når ens sportstalent er løp, innebærer det noen markante fysiske forskjeller, slik som høyde, som rett og slett er uforenelige med å være noe annet enn en håpløs gymnast..

 

 

I likhet med keramikken som i de tidlige barndomsår ble praktisert i blåleiren, var også sang en konstant utført barndomslidenskap som aldri kunne blitt noen profesjon for min del. -Og nå snakker vi enda mer utelukket enn keramikken… På de ulike talentshowene som idol, osv, svarer nær sagt samtlige av intervjuobjektene at de sang før de snakket, og at de sang non-stop. -Vel.. Det samme gjorde jeg!.. Satt jeg i en bil, var mine stakkars foreldre og bror hensatt til å høre meg synge, – non-stop, fra motoren startet til vi var fremme på bestemmelsesstedet; Fem minutter, en time, 6 timer.. – Jeg sang like fullt av full hals. Min stakkars farmor fikk dessuten oppleve å reise med buss til Sørlandet med meg som konstant syngende reisefølge.. Ikke desto mindre, utviklet en høyst ordinær barnestemme seg beklageligvis i retning av Henriksen-siden av familien, hvilket vil si til det aldeles skrekkelige..

Heldigvis, må en jo bare si, har jeg aldri næret noen interesse for biler og bilkjøring. Jeg har visstnok lappen, men når det kommer til bilkjøring, innser jeg faktisk at jeg har mine begrensninger som alle, meg selv inkludert, er best tjent med at jeg tar visse hensyn til. Selv om jeg har evnet å lære det å kjøre en bil fra A til B, samt hvordan jeg skal opptre i trafikken i hht de ulike trafikkregler, har jeg nada fra naturens side når det kommer til slikt som avstandsbedømming og/i forhold til bedømming av bilens størrelse. I praksis innebærer dette at jeg har innsett at slikt som f.eks lukeparkering er synonymt med ingen parkering for mitt vedkommende, samt at kjøring i sentrum av større byer, liksom sterkt trafikkerte flerfeltsveier (spesielt ikke hvor flere ‘av og på’ -kjøringer skal foretas) heller ikke er noe jeg bør geskjeftige meg med om det kan unngås.. Solberg-familien og jeg er altså født med så ulike forutsetninger når det kommer til dette med å manøvrere en bil at en knapt skulle tro vi tilhører samme art!

 

 

Såpass ekstrem er min tilkortkommenhet når det kommer til håndtering av motoriserte kjøretøy at jeg i sannferdighetens navn ikke kan si meg mindre smålig enn at jeg setter pris på den selvfølelsesmessige oppreisningen som blir meg til del i det de nevnte elitesjåfører intervjues på engelsk etter hvert løp.. Jeg mistenker faktisk at denne intervjusekvensen, som i sin engelske form fører oss over i et område der det er jeg som befinner meg like langt foran dem som deres sjåførkunster er hinsides mine, er av stor betydning for at jeg ikke har erklært meg selv for en vandrende feilvare for lenge siden!..

Bli likt av dine motstandere!

Jeg er både for meningssterk, for kontroversiell og for frittalende for å kunne bli elsket av alle og enhver. Men samtidig så får jeg minimalt med hat, -langt mindre enn man skulle forvente ut i fra den typen blogger jeg er, og at jeg nå har vært i dette gamet en stund.. 

Greia er at grunnleggende uenighet ikke er ensbetydende med manglende respekt for personen bak. Så om jeg så langt i fra er elsket av alle, er jeg i det minste likt av de fleste, og dette er faktisk såre enkelt å oppnå..

 

 

10 sjeldne egenskaper som krever null talent!!

Kan du bevise at du innehar følgende 10 egenskaper, er du garantert å stige i gradene på jobben oftere enn du skifter undertøy, for ikke snakke om at de også kan føre til at du får drømmejobben du i utgangspunktet ikke er kvalifisert for.. De følgende 10 egenskaper, er nemlig de en arbeidsgiver setter aller høyest, fordi de er forbundet med stor lønnsomhet, – og det tilhører de ytterste sjeldenheter at en person innehar hele ‘pakken’. Klarer du å bevise at du innehar samtlige av disse 10, vil det rett og slett si at markedsverdien din vokser seg opp til uante proposjoner! – Og det som er så rart, er at ingen av de hverken krever et minstemål av utdanning, erfaring, eller et snev av talent!.. 

 

 

1)  Vær på plass til rett tid! Det være seg på jobb såvel som til private avtaler.

2)  God arbeidsmoral! Bestrebe deg på å være den flittigste/mest effektive arbeideren i lokalet. Kom tidlig, gå seint, og lær deg å mestre dine svake sider.

3)  Grundighet! Vis at du har yrkestolthet. – Ikke gjør ting halvveis og/eller slurvete, men gå ‘all in’ for enhver oppgave du settes til.

4)  Kroppsspråk! Bestrebe deg på en god kroppsholdning; Rett deg opp i ryggen! – Og ikke sitt som en ‘melsekk’ på stolen; Når du samtaler med noen, len deg innover, og lytt til det de sier. Sørg for øyekontakt, og vis interesse!

5)  Energi!  Sørg for at du stiller ‘up to speed’ ved hjelp av nok søvn, regelmessig mosjon/trening og et sunt kosthold. Vær i bevegelse, og sørg for at ting går fremover i hht det du driver med.

 

 

6)  Humør og innstilling!  Vær blid og positiv i møte med mennesker både på jobb og privat! Ike la deg knekke av kritikk eller at noe går deg i mot. Bestrebe deg heller på å se det som en erfaring som vil tjene deg i det lange løp. Om du har noe du vil ta opp/kritisere, legg frem dette på en saklig måte ovenfor den/de gjelder ved dagens begynnelse, slutt, eller i pausen.

7)  Lidenskap! Ved å utvikle en lidenskap for bedriften du jobber for/arbeidet ditt, gjør at ditt glødende engasjement både vil appellere til kundene, samt at det vil smitte over på de øvrige ansatte.

8)  Lærevillig!  Vis ydmykhet, og vilje til å utvikle deg. Ikke gå rundt i den overbevisning om at du kan alt og vet alt, men bestrebe deg heller på å lære noe nytt hver dag, slik at du ikke vil stagnere.

9)  Gjør det lille ekstra!  Mens den gjengse arbeider bestreber seg på å kunne leve opp til det som forventes av den respektive stillingen, så sett deg heller det mål for øyet at det som kreves og forventes av deg, er det aller minste du kan akseptere av deg selv i løpet av en arbeidsdag. Se etter ting som bør gjøres, og ta initiativ!

10)  Still forberedt! Sørg for at alt er klappet og klart i det arbeidsdagen begynner! – Gjør ‘hjemmeleksen’ din, og ikke still på møtet uten å ha lest deg opp på forhånd!

Nei, ikke i dag!..

Vi jenter spesielt har ofte problemer med å si ‘nei’, og ender dermed opp med å påta oss mer enn hva godt er. Konsekvensene kan både være helserelaterte, ved at en rett og slett ‘møter veggen’, og/eller økonomiske ved at en ikke klarer å si ‘nei’ til lån, donasjoner, osv som en ikke har råd til. At folk opplever det som nær sagt umulig å avgi negativt svar, er grunnet i en regelrett selvdestruktiv frykt for å skuffe og/eller fornærme folk. -En frykt en virkelig bør ta tak i både av hensyn til livskvaliteten, og i ytterste konsekvens, for å forhindre at en går til grunne, -det være seg helsemessig eller økonomisk.. 

 

 

Er du en av de mange som til stadighet ender opp med å si ‘ja’ til ting på bekostning av din egen trivsel og egne behov?  Her følger et knippe tips som kan være til stor hjelp dersom du ønsker å kvitte deg med dette evinnelige ‘flink pike -syndromet’..

 

⇒  Svar kjapt og direkte: Si ‘nei’ så snart det lar seg gjøre. Desto lenger du lar de legge ut ang. det aktuelle emnet, dess mer kreves det m.h.t begrunnelse for ditt avslag. Gå i stedet rett på sak, vær direkte og kortfattet, typ; ‘Jeg har dessverre ikke mulighet til å bli med denne gangen fordi jeg har lovet meg bort på annet hold’.

⇒  Hold fokus på saken, og ikke på personen:  Ha et konstant fokus på at det faktisk kun er den respektive forespørselen du avviser, og ikke personen bak.

⇒  Vær positiv:  Vi er nærmest programmert til å assosiere svarordet ‘nei’ med negativitet og vrangvilje, mens det i realiteten faktisk ikke er annet enn det ene av to svaralternativer. Det er derfor fullt mulig å avslå samtidig som en uttrykker positivitet, samt at en setter pris på å ha blitt spurt. Eks; ‘Jeg skulle så gjerne ha bidratt, men dessverre tillater ikke økonomien det denne måneden’.

⇒  Vær ærlig:  Om du takker nei fordi du rett og slett ikke orker, så er det nettopp dette du oppgir som grunn (dersom du oppgir noen). Løgnaktige unnskyldninger som at du skal ditt eller datt, er ei den frelsen vi har en tendens til å tro. For mens løgnhistorier både kan vekke mistanke, og derav misnøye der og da, i tillegg til at de kan slå tilbake på en ved en senere anledning, er det nærmest garantert full aksept og forståelse dersom du f.eks svarer noe slikt som; ‘Jeg beklager, men jeg må nok bare få ha den til gode jeg altså, for jeg er rett og slett helt utkjørt i dag’.

⇒  Kom gjerne med alternativer (om du har):  Dette forutsetter imidlertid at en faktisk har et reelt alternativ på hånden, og at en har førstehåndsopplysninger som bekrefter at dette er noe vedkommende (høyst sannsynlig) ønsker å være med på.

⇒  Ikke ta ansvar for andres følelser:  Vi har denne hangen til å gå på akkord med oss selv fordi vi ikke vil være årsaken til at andre blir skuffet, lei seg, eller hva det måtte være. Men en er faktisk nødt til å sette en grense for den hjelp en er i stand til å yte andre uten at dette går ut over det ansvar en har for å ta vare på en selv. Om den respektive personen skulle reagere negativt på ditt avslag, så viser faktisk denne totale mangelen på forståelse og aksept at du etter alt og dømme er best tjent med å få vedkommende på en armlengdes avstand, om så ikke helt ut av livet ditt.

Slik vet du at de ikke liker deg!

En av de tingene livet har lært meg, er at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bli likt av alle, og samtidig ha en markant personlighet med sterke meninger. Men de fleste av oss, opptrer jo imidlertid høflig og sivilisert ovenfor alle, noe som gjør at det kan være vrient å skille ut de som det ikke er nødvendig å bruke mer tid på enn nødvendig, for å si det slik. 

 

 

Det er imidlertid visse tegn som tilsier at den en står ovenfor ikke liker en:

  • Avstand:  Dersom en misliker den en står ovenfor, sørger en ubevisst for å holde vedkommende så langt unna seg som de sosiale spilleregler tillater.
  • Stemmeleie:  Når sosiale settinger krever at en slår av en prat med noen en ikke liker, legger en ubevisst an til et høyere stemmeleie. Måten en parodierer falskhet på gjennom et hvinende ‘Næmmen, heeeeiii!’ har med andre ord så absolutt rot i virkeligheten! Dessuten snakker en gjerne langt fortere enn en vanligvis gjør.
  • Stramme lepper: I samtale med folk en ikke liker, presser en gjerne leppene sammen, og/eller biter på underleppen.
  • Unngår øyekontakt:  Står en ovenfor noen en ikke liker, unngår en å ha mer øyekontakt med vedkommende enn høyst nødvendig.
  • Føttenes plassering:  Ubevisst, plasserer vi føttene slik at de vender mot de vi liker, liksom vi sørger for at de vender bort fra de vi har mindre sans for.
  • Klør seg i nakken:  Et menneske klør seg ubevisst i nakken når vedkommende; A) Lyver, B) Er sterkt uenig i det som blir sagt, C) Misliker den/de en står ovenfor.
  • Kryssende armer:  Videre, krysser vi gjerne armene dersom vi holder tilbake opplysninger, og/eller står ovenfor et menneske vi ikke liker.
  • Kroppsspråket gjenspeiles ikke:  En annen ubevisst handling hos oss mennesker, er at vi kopierer kroppsspråk/fakter hos de vi liker. Dersom en lurer på hvorvidt den en står ovenfor liker en eller ei, får en dermed et fint hint dersom en bevisst sørger for å f.eks legge beina i kors, stryke håret bak øret, e.l, for så å se om vedkommende vil kopiere det en gjør innen et minutt eller to.
  •  Falsk smil:  Når en befinner seg i en ‘tvungen’ konversasjon med noen en ikke liker, er ikke smilet som følger ekte. Dette avsløres ved at det er langt færre ansiktsmuskler i sving ved et falsk smil enn ved et ekte. Eksempelvis, når ikke falske smil øynene, og ingen smilerynker kommer til syne.

Krig på hjemmefronten!

Stadig flere av oss bor alene, og i følge SSB er vi blitt nærmere 500 000 aleneboere her til lands. En betydelig årsak til dette, er rett og slett at ektepar og samboere braker sammen i full krig over de mest latterlige, og ikke minst barnslige bagateller, for så å ende opp med å få fullstendig avsmak for hverandre. – Og det sier seg vel i grunn selv at i det ikke er holdbart å være i et forhold der dette er baser på avsky istedet for kjærlighet, hvorpå bruddet er et faktum. Jeg har i den anledning tatt for meg de vanligste -og tåpeligste årsakene til at hjemmets lune rede forandres til ei krigssone på et blunk.. 

 

 

  • Menn som ikke legger ned toalettsetet: Herregud, jenter.. Hvor mye ‘pes’ er det å klaske det jævla setet ned i det du entrer rommet!? Det tar neppe mer enn 1/10 sek!..
  • Tannkremtuben som blir stående åpen: Seriøst, folkens.. Folk dør i sult, krig og det som værre er, og vi henger oss opp i noe som i verste fall krever at en halv cm tørket/stivnet tannkrem er mer eller mindre ubrukelig grunnet en makes tendens til å la korken bli stående oppe..
  • Sminke/skjeggstubber i vasken & såpe/hårspray på speilet: For guds skyld.. Plasser en flaske ‘Jif baderom’ ved siden av/under vaskeservanten, papir finnes forhåpentlig i rommet allerede, og ta den 45 sekunders jobben å fjerne det i stedet for å la det forsure livet ditt!
  • Toalettpapiret ‘feil vei’ i holderen: Dette ‘issuet’ er muligens det tåpeligste av de alle. Jeg mener.. Så himla store kvaler kan det bare ikke føre til å måtte forsyne seg av en ‘feilplassert’ rull!, kan det vel!..
  • Drikking rett fra flasker/kartonger: Enkelt og greit: Invester i egen melk, juice, brus, og ‘whatever’ for ‘forbryteren’ om dette er noe du ikke kan leve med. -Verre er det ikke!
  • Smuler på kjøkkenbenken: For guds skyld.. Det tar en ikke mer enn rundt 30 sekunder å benytte den ene hånden til å sope disse ned i den andre, for så å få kastet ‘utysket’ i søppelbøtten!
  • Nødvendigheten av å re sengen: Om du er alene om å se nødvendigheten av dette, så kan det da ikke medføre så himla mye overlast å ta den ekstra jobben å re opp for dere begge!?..
  • Smørkniven skrapes ren på boksekanten: Tro det eller ei, men avlagt overskuddsmør og smørepålegg som skrapes av på den respektive boksen/krukken, er faktisk blant de største ‘krigshisserne’ i landets parforhold. Sorry, men er dette noe som overgår din toleransegrense, er jeg redd det er såpass galt fatt at du strengt tatt er å betrakte som uskikket til å fungere i det mangfoldet samfunnet som sådan består av..