Igjen har vi altså å gjøre med en aldeles mesterlig versjon av ‘yours truly’ der gjenkjennelsesfaktoren er ut av denne verden! Men da får det holde med snikk-snakk fra meg, for ved å klikke det så glimrende forfalskede toppsidebildet under, så kommer du rett til moroa, for å si det sånn!..
Ellers kan nevnes at identitetstyveriet som denne gang er hevnet er å finne bak den påfølgende toppsidebilde-forfalskningen:..
Avslutningsvis, vil jeg igjen minne mine de av mine ofre som føler de har en høne og plukke med undertegnede, så er muligheten fremdeles åpen!..
Som annonsert i DETTE innlegget, så syntes det ikke mer enn rett og rimelig å gi mine stakkars medbloggere muligheten til å få tatt igjen etter at den ene etter den andre nå er blitt parodiert i 3 måneder til ende i dette konseptet. – Et konsept som har fått en mottagelse ut av en annen verden, både av de enkelte ofre og av publikum! Og nå har jeg altså æren av å presentere en mesterlig utgave av ‘selv’ i Lene E. Tarnes’ skikkelse!
Dette ble jo også bragt på bane i dagens utgave av En bloggers bekjennelser, men det må jo vitterlig lanseres i de korrekte former, under ‘Hvis jeg var deg -flagget, som seg hør og bør! Dessuten kan jo ikke gode ting gjentas for ofte, så..
Men det får være nok babbel fra min side! For her anbefales på det varmeste å klikke den glimrende utførte toppsidebilde-forfalskningen under, og se hvordan det fortoner seg når Lene Elisabeth Tarnes inntar personligheten til yours truly, Gry Henriksen:..
– Og sånn for ordens skyld, finner du identitetstyveriet som er hevnet bak følgende forfalskede toppsidebilde:..
Dersom det er flere som skulle ha ei aldri så lita høne og plukke med ‘yours truly’, så har du altså sjansen nå!
Tar opp tråden fra DETTE innlegget, og kjører på med nok et bildedryss som viser hverdagslige ting som omgir oss fra en litt annerledes, og iallfall i mine øyne, langt mer fascinerende synsvinkel..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Greit fornøyd med gårsdagens 17 plass (hvis bekjennelser kan leses HER), så absolutt fornøyd med å ha rykket ytterligere to plasser opp til en 15 plass på dagens liste!
Nå er det, i all beskjedenhet, bare å fortsette i samme stilen, så er det snakk om dager før jeg puster selveste gromkokken i nakken her!
– Eller?..
Det er vel for så vidt greit å beholde en viss bakkekontakt her, tross alt, så jeg tror jeg heller skal nøye meg med å gledes over en god plassering og la det bli med det. Jeg mener.. Hovmod står jo som kjent for fall, så..
Men god plassering med ditto besøkstall er faktisk ikke det eneste å gledes over denne regntunge høstdagen! Jeg er nemlig blitt parodiert!
Som jeg vil tro en del av dere har fått med dere, så har jeg utlyst hevnaksjoner fra parodierte medbloggere som sesongavslutning av konseptet ‘Hvis jeg var deg’. Nå har altså første bidrag utkommet, og det er intet mindre enn mesterlig! Bloggeren bak det nevnte mesterverk, er Lene E. Tarnes (hvilket er den samme Lene hvis opplevd urett en del av dere sikkert husker beskrevet i dette innlegget).
De som har sansen for en god latter (hvilket jeg vil tro skulle gjelde bort i mot alle), anbefales dermed på det varmeste å klikke HER! Jeg har bestandig sett for meg at det ville vært morsomt å bli parodiert, -og det var det også, i aller høyeste grad!
Om du er aldri så glad i å dele løst og fast fra livet ditt i sosiale medier, er det visse ting du absolutt bør unngå å legge ut, da det er en reell sjanse for at det kan få alvorlige og ødeleggende konsekvenser..
Saken er nemmelig slik at det er enkelte ting som legges ut som på ulike vis kan forårsake betydelig skade, og som derfor bør unngås. Du er faktisk så langt i fra på trygg grunn selv om du har satt opp aldri så mange sperrer og begrensninger mht hvem som får se innleggene dine..
Fyllebilder: Nå mener jeg ikke bilder fra festlige lag med et glass sprudlevann i hånden. Dette dreier seg om det mer utagerende slaget, for å si det på den måten; Som f.eks vill dans på et bord fyllt til randen av veltede glass, snacks og gørr, ‘klinebilder’, osv. Hvorfor: Slikt kan faktisk fort ødelegge for deg i jobbsammenheng og andre anledninger hvor ønsket er å fremstå i et seriøst og ‘ordentlig’ lys. Eksempelvis, sjekker nær sagt samtlige som ansetter i dag ut kandidatenes sosiale medier, og uansett om det gjelder en lærerjobb i ungdomsskolen, et serviceyrke eller en ingeniørstilling, vil et bilde av deg som ‘mooner’ med 18 i promille gi deg et betydelig handicap..
Klaging/negativitet hva angår jobben og sjefen: Enda viktigere er det å unngå å uttale seg negativt om arbeidsplassen og om sjefen din. Hvorfor: Det er nemlig ikke bare de som ansetter og/eller avgjør forfremmelser som googler deg! For det må du regne med at både sjefen(e) så vel som kollegene dine også gjør fra tid til annen! – Og her ville jeg også i aller høyeste grad spart meg for slikt som å beklage seg over at helgen er i ferd med å ta slutt, og en ny uke står for døren. Slike uttalelser vil for en arbeidsgiver oppleves som en indikasjon på at en har å gjøre med en umotivert ansatt! Dessuten er ikke en slik innstilling hos de ansatte det en bedrift ønsker å fronte ut til kunder og samarbeidspartnere.
Fødselsdag og -år: De fleste av oss har jo oppgitt fødselsdagen vår i profilen, hvilket i seg selv er helt OK. Men da bør faktisk fødselsåret unngås. Hvorfor: Dette fordi du da har røpet fødselsnummeret ditt, hvilket i mange sammenhenger er nok til å kunne stjele/misbruke identiteten din..
Adresse/bosted og tlf.nr: Her snakker jeg faktisk av egen erfaring. – Ikke hva boligadresse angår (gudsjelov), men jeg oppgav tlf.nr på Facebook, med det resultat at jeg fikk slite med en ‘stocker’ i årevis! Nå var jeg heldig i betydningen at jeg aldri følte på noen redsel i forbindelse med dette her, men det kunne jo like gjerne vært en fullblods psykopat, for å si det sånn! Dessuten var jeg særdeles misfornøyd i det han utvidet virksomheten til å ringe etter meg på jobben. Dette er med andre ord ikke å anbefale!..
Bilder/omtale av personer og privat eiendom uten samtykke: Enkelte ønsker bare ikke å ha bilder og omtale lagt ut på nett, og dette er faktisk deres lovgitte rett, for ikke snakke om at det rent etisk sett ikke er mer enn rett og rimelig. Ikke fullt den samme forståelsen fra min side hva dette angår, men en bør også være varsom med å dele bilder av private boliger og den slags der lokaliteten fremkommer av bildet, i det også dette kan være lovstridig.
Ellers må det nevnes at mange også mener at foreldre (og øvrig familie, for den saks skyld) bør avstå fra å legge ut identifiserbare bilder og/eller navn på disse, -altså såkalt eksponering av barn. Selv mener jeg imidlertid bestemt at dette i all hovedsak bør være opp til de som kjenner de respektive ungene best å avgjøre, hvilket jo unektelig er foreldrene. Når det er sagt, er det imidlertid visse grenser for hva som under noen omstendighet kan ansees for å være greit; Dette dreier seg i bunn og grunn om materiale som med en viss sannsynlighet vil kunne oppleves som pinlig/som en belastning for disse, det være seg i deres nåværende situasjon eller senere i livet. Uansett bør man vitterlig forsikre seg om at barnet har glede av (og/eller gir sitt samtykke som det så fint heter når det er snakk om eldre barn) at det respektive bildet og/eller teksten deles, slik at andre får se det. Men på generelt grunnlag, mener jeg altså at dette er noe som må få være opp til den enkelte å avgjøre, da det rett og slett får være måte på hva som bør tillates bestemt av gruppepress eller i ytterste konsekvens; lovverket! Man kan bare ikke tillate at det igangsettes kampanjer for å få satt en stopper på alt mulig som en selv er sterkt uenig i.
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Tre plasser opp fra gårsdagens 20 plass (hvlket er reflektert rundt i DETTE innlegget) til en 17 plass i dag, så det får jeg være fornøyd med.. – Ikke sånn der ‘JOHOOO!!’ -type fornøyd, for det krever ytterligere et par plasser opp, for å si det sånn. Dessuten var besøkstallet helt OK i forhold til en dag med full aktivitet, men det er dét, liksom. – Men for all del, en 17 plass er så visst ‘innafor’, så jeg er så absolutt på gladsiden!
Utsnitt av dagens toppliste på blogg.no.
Men på en annen side, så kan det allikevel være en viss grunn til bekymring, selv om det ikke dreier seg om hvorvidt bloggen er i ferd med å gå lukt til helvete som typisk er på dager hvor jeg plasserer dårlig..
Saken er nemlig den at jeg atter igjen har postet i Kvinneguiden! [- Yes, I know..] – Altså dette galehuset av et nettsted hvor jeg i sin tid opprettet en brukerkonto i den hensikt å kunne gjøre kåringer av de aller galeste trådene der inne, og hvor mine poster kun var i form av å delta i tall- og ordlekene. For et par dager siden, så sendte jeg nemlig av gårde min andre post inneholdende en meningsytring i løpet av urovekkende kort tid (reaksjoner i forbindelse med den foregående er å finne HER). – Og sånt tilsier jo intet mindre enn full krise..
Årsaken til at jeg bringer dette på bane i denne spalten er imidlertid at disse tordentalene som er avlagt på dette nettstedenes ‘gjøkerede’, er relatert til mine medbloggere. For måten de hetser enkeltmennesker på i disse trådene, er virkelig ikke greit by a long shot! – Og spesielt når det dreier seg om folk jeg anser for å være blant mine venner, så føler jeg at jeg blir nødt til å avgi en forsvarstale. Samtidig er det jo en kjensgjerning at ‘you can’t argue with stupid’, så det er jo fullstendig fåfengt i hht å kunne ha en mulig innvirkning på de som burde ta det til seg! For de som liker det, er folk som uansett er like frastøtt som meg selv over det som skrives, så..
Men ikke desto mindre så vil jeg nok mest sannsynlig droppe innom med en tordentale nå og da i de trådene hvor dritten kastes etter folk jeg kjenner , for i det minste å kunne utgjøre en aldri så liten motvekt!.. Og det er når jeg lar dette få synke inn, det til fulle går opp for meg hvor hakke galt det som utspiller seg her faktisk er; For når JEG, av alle mennesker, så til de grader står frem som en fornuftens stemme, da er det galt fatt! – Og da mener jeg VIRKELIG galt fatt!!
I det jeg slår i hjel litt tid ved å ta en titt på gamle blogginnlegg, så fanger det oppmerksomheten min umiddelbart; Mitt aller første COVID-relaterte innlegg; Konstruert Krise! Jeg åpner det umiddelbart, og i det jeg begynner å lese, blir jeg sugd tilbake i tid; En tid som i utgangspunktet er riktig så nær, men som allikevel gir følelsen av å være så uendelig fjern i det jeg får dette innblikket i mind-settet til det ‘selv’ som intet visste hva som var i vente..
Det overrasker meg at innlegget faktisk er datert så sent som den 29 januar i hva som skulle avstedkomme som dette satans året 2020. Slik jeg husker det, så irriterte jeg meg nemlig en god stund over det jeg tok for gitt var- og ville forbli en reprise av de krisemaksimere oppslagene som vi hadde opplevd med SARS og Ebola; Der dommedagsformulerte overskrifter var gitt å skulle etterlate et fullstendig vrengebilde kontra den dødsraten som fremkom ut i fra tallenes tale.. Krigstypene i skremselspropagandaen var jo et faktum i god tid før viruset kom hit til lands, så jeg er forbauset over at jeg ikke har funnet det verdt å blogge om tidligere..
Videre, så er det verdt å merke seg at det så sent som en skarve måned før livet skal bli snudd på hodet, åpenbart ikke er i mine tanker at dette vil kunne virke nevneverdig inn på mitt liv.. Det fremkommer nemlig med all tydelighet at jeg, den 29 januar 2020, kun betrakter dette som (nok en) irriterende storm i et vannglass det er helt fjernt fra mine tanker skal kunne få en nevneverdig relevans for oss her på berget..
‘Herregud.. Du skulle bare visst’ sier jeg til mitt tidligere ‘selv’ i det jeg kommer til å tenke på hvordan jeg gikk fullstendig i fistel da vi gikk inn i første lock-down, og denne først ble anslått å skulle vare i minst to, og kanskje over tre uker ti ende!.. Jeg skulle likt og visst hvordan jeg ville reagert dersom noen hadde kunnet fortelle meg at det ville gå godt og vel halvannet år før det i det hele tatt kom til noe tilnærmet en ende!
Samtidig, så slår det meg hvordan det mind-settet jeg skal beholde med uforminsket styrke perioden igjennom allerede her fremkommer med all tenkelig tydelighet. Så selv om jeg på den ene siden fremdeles befinner meg i en virkelighet der det som er rett ved å skulle skje fremdeles er helt fjernt fra mine tanker, så er det likeså hevet over enhver tvil om at det er den samme kjerringa mot strømmen av en person som skrev dette innlegget som den jeg er i dag, bare hakket mer naiv og navlebeskuende!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Dagens listeåpenbaring avstedkom med et lettelsens sukk etterfulgt av et lite flir i det jeg kan konstatere at jeg er blitt stående med samme plassering som i går (- hvis betroelser av dagen er å lese HER).
I dag tenkte jeg imidlertid å gjøre et aldri så lite avvik fra det navlebeskuende perspektiv som ligger til grunn for denne spalten! – Men jeg føler allikevel at jeg beholder en fot innenfor det narsissistiske konseptet i det jeg tillater meg å uttrykke min uforbeholdne glede på vegne av medblogger og bloggervenn Lene E. Tarnes, som har tatt et kvantesprang oppover listen etter å ha fulgt et tips i fra meg! – Og enda mer imponerende er syvmilssteget opp til en glimrende 25 plass i det dette har latt seg gjøre i kjølvannet av å ha vært utsatt for tidenes ‘crap-load’ fra Facebook sin side, slik at hun ikke har fått lansert innleggene sine som normalt.. Dette er selvsagt hennes fortjeneste, og hennes alene, men det gjør det såvisst ikke noe mindre gledelig! For det tilsynelatende paradoksale i denne bloggerverdenen, er at parallelt med dette opphenget i listeplasseringer og besøkstall på egne vegne, så råder det også en genuin glede over hverandres fremgang, liksom vi hjelper hverandre opp og frem.
I det store og hele har dette, iallfall for mitt vedkommende, sitt utspring i at det nevnte listeoppheng hva egen blogg angår, består av en konkurranse mot en selv snarere enn mot ens medbloggere. Samtidig, så kan det dog ikke benektes at en følelse som er best beskrevet som en treners stolthet over sin utøvers triumfer presser seg frem i det en har kunnet bistå noen på veien. – Og her er det altså at jeg, ved min uttrykte glede på annenmanns vegne i denne spalten dedikert til egen navlebeskuende glad-narsissisme, allikevel ikke bryter med konseptet!. Kanskje ikke en like ærbar form for trenerstolthet som den Gjert Ingebrigtsen og Leif-Olav Alnes gav uttrykk for i Tokyo, men like fullt så er det som det er, – usjarmerende nedrig eller ei!
