Norge: Vestlig, fritt, opplyst, moderne & et foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos islamske [eller annen religions] fundamentalister, og her råder ingen sharialov..
En følge av denne friheten & moderne verdisyn, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
- Så hvorfor finner du deg i sjalu kjæresters krav om å kutte ut disse vennene!?..
foto: df -foto.
Jeg opplever at det i løpet av de siste årene har blitt en økt aksept, og da spesielt blandt unge, for å [mer eller mindre] avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn i det en går inn i et forhold. – En tendens som provoserer like mye som den skremmer, da dette er steg i GAL retning! Etter all den tid, blod, dedikasjon og lidelse som ligger bak utviklingen for å komme hit vi er i dag, skal vi da ikke begynne å henfalle til gammel styggdom!? – En styggdom som dominerer områder styrt av religiøse fundamentalister, og dessuten fremdeles har et fast grep på mange av områder i store deler av verden forøvrig..
foto: df -foto.
Det provoserer så det er fysisk smertefullt når jeg ser/blir fortalt om ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten. Jeg kan imidlertid ikke si hva som smerter mest; Det å forlange at ens partner gjør dette [med ditto telefoninspeksjoner for å kontrollere at intet ‘ulovlig’ er oppført, og gud forby, at ingen sådan kommunikasjon har funnet sted], eller det å finne seg i dette. Ofte går det begge veier, hvor det ene tar det andre av innskrenkninger, hvor de virvler inn i en stadig eskalerende spiral av sjalusigrep og frihetsbegrensninger.
Dette er sykt, og selv det minste baby-steg bakover mot økt aksept av slikt, så vel som en generelt lavere aksept for platoniske forhold på tvers av kjønn er hinsides ødeleggende for samfunnet som sådan! Slalusi av denne typen, er ene og alene vedkommendes eget ansvar å få kontroll på. En skal ALDRI finne seg i å kutte folk ut av livet etter ønske fra en partner UANSETT hvor forelsket en måtte være!
foto: df-foto.
Det vil være intet mindre enn en tragedie om vi begynner å reversere utviklingen.. Så om dere det gjelder ikke har selvrespekt nok til å ta de grep som kreves for å ta deres del av ansvaret, så gjør det i det minste for de som kommer etter oss, og av respekt for de som var før oss som gav oss denne friheten.
Reklame | Nordic Invasion, Glitter, Bangerhead, iDeal of Sweden
Ehh.. ‘Rynkefri’ er vel å ta litt hardt i, men ikke desto mindre er søvn det beste midlet for en glattere og mer spenstig hud som ikke involverer operative inngrep og filers..
Gode hudpleierutiner er heller ikke å forrakte. Selv bruker jeg for tiden denne serien fra Eliabeth Arden.
Jeg har sagt det før, og sier det gjerne mer enn gjerne igjen; Oppfatningen som har rådet de siste tiårene om at økt alder er ensbetydende med tapt skjønnhet er en uting av dimensjoner. Det er rett & slett ikke riktig i det hele tatt, for en eldre dame kan være vel så vakker og attraktiv som ei på 19. Skjønnheten endrer imidlertid karakter med tiden. Den søte prinsesseaktige ungdomsskjønnheten modnes med tiden til den classy, ‘over the top’ skjønnheten til ei dronning. – Hun som feier inn og ‘tar’ rommet som om hun eier verden, oser sensualitet og myndighet i en salig blanding, og ser ut som ‘a million bucks’.. En ungjente kan aldri ‘ta’ en forsamling på denne måten, da dette krever en viss mengde livserfaring.
Når det er sagt, er det like fullt en sannhet at ungdomsskjønnheten er noe som kommer ‘gratis’ og krever i utgangspunktet ytterst lite eller ingen innsats, mens det derimot langt i fra er gitt å oppnå den skjønnhet som følger de kommende stadier. Det er jo ingen tvil om at det er betydelig flere vakre blandt de unge enn blandt de eldre, noe som hovedsakelig skyldes manglende insats. At den freshe ungpiken skal utvikle seg til ei ‘skjønnhetsdronning’ krever nemmelig at det legges ned en god del innsats, og jo tidligere denne iverksettes, jo bedre.
Våre medfødte gener spiller selvsagt en betydelig rolle når det kommer til utseendemessige fordeler og ulemper hva angår både unge og hvordan unviklingen forløper etterhvert som vi blir eldre. Noen er rett & slett heldigere stilt enn andre, -sånn er det bare. Men genetikken er jo som sagt, ikke alene om å avgjøre hvordan vi blir seende ut når vi blir eldre. Lar en seg selv forfalle, -ja så forfaller en mot å bli ei hvapsete og dratt ‘kjærring’ i en stadig økende hastighet. Men dog er det her den voksne faktisk har en fordel kontra sine yngre medsøstre, da en som ikke var det store blikkfanget i ungdommen ofte kan klatre et godt stykke oppover i ‘gradene’ i moden alder ved å gjøre en innsats.
foto: heggen
– Og hva består så denne ‘insatsen’ av? Hva kroppen angår, er det bare god, gammeldags trening som gjelder, samtidig som en etter beste evne bestreber seg på å få i seg de næringsstoffer kroppen trenger. Når det kommer til ansiktet, er det nok en del som forventer seg en oppramsing av det ene svindyre produktet/behandlingen etter den andre, men du slipper faktisk unna langt rimeligere enn som så! Selvsagt er gode produkter og regelmessige hudpleierutiner en nødvendighet for å kunne få det maksimale ut av seg selv, MEN det klart mest effektive midlet for en spenstig hud med frisk glød, er faktisk helt gratis: Nemmelig SØVN! Selv ikke de beste og dyreste produktmerkene jeg har vært borte i som hudterapaut øker spensten og glatter rynker i nærheten av det som oppnås ved 9-10 timer med søvn. En kommer ganske langt ved å sørge for å få de elementære 7 1/2 timene av daglig søvndose også, men om du vil få max ut av utseendet ditt, gjør du dette ved virkelig å sovet ut et par dager i uken eller mer.
Jeg har dessuten funnet en metode for å forsterke effekten ytterligere! Før du legger deg, legger du remser av plaster (fordi plaster ‘puster) langs rynkene som vist i eks under i tråd med hva som passer ditt ansikt. Poenget er enkelt & greit at dette får ansiktsmusklaturen til å slappe av maksimalt. Grunnen til at Botox glatter ut rynker, er at dette faktisk er et giftstoff, men som i såpass små mengder det her er snakk om, ikke gjør annet enn å lamme ansiktsmuskelaturen der det injiseres lokalt. Og det er en slags light-utgave av dette som blir effekten av det vi gjør her. Selv sitter jeg gjerne med dette i ledige stunder på ettermiddag/kveld også, for jo mer/oftere disse musklene er satt ut av spill, dess glattere hud. Samtidig unngår en det snodige, fastfrosne uttrykket som følger bruk av ‘fillers’, og ikke minst; En ser fremdeles ut som et voksent menneske. – Bare et vakrere voksent menneske. .
Nå er dette kun de områder jeg selv behandler, så de som ønsker kan selvsagt inkludere smilerynker ved å legge tynne strimler fra utsiden av øyet mot tinningen.
I kjølvannet av #metoo -kampanjen, har kunsten å kunne skille mellom det å føre deler av skylden for overgrep over på ofrene, og anbefalinger om å ta visse forhåndsregler for å redusere risikoen for å bli utsatt for overgrep gått fra vanskelig til nær sagt umulig. For mitt vedkommende, har det vært regelrett sjokkerende å se hvordan ‘lynsj-mobben’ har kastet seg over de som har forsøkt, og hvordan det for profilerte personer har ført til ren ‘personslakt’ under store overskrifter. Folk har ikledd seg skylapper, og sett alle forsøk på dele info om hvordan en kan unngå å bli utsatt for overgrep som å ilegge skyld for de som ikke har handlet deretter.
foto: df-foto
Dette innlegget består for det meste av en tekst som opprinnelig ble lagt ut kun et par mnd etter bloggen så dagens lys på nyåret, og dermed ikke hadde rukket å nå ut til særlig mange. Jeg syntes imidlertid det er et såpass viktig tema at det bør ut til langt fler…
At jeg re-poster dette emnet, skyldes at her er råder det en total mangel på gangsyn. For å illustrere poenget, kan en forestille seg en hvit kvinne iført merkeklær og oser velstand fra topp til tå stige ut av sin nye Merchedes ved en minibank i Bronx.. Alle og enhver vil jo være enig om at dette ville være å regelrett be om å bli ranet! Forholdene på stedet er jo viden kjent, så å gjøre noe slikt ville jo vært dumskap & korttenkthet uten sidestykke! -Men like fullt forsvarer ikke dette handlingen. Raneren har skylden uansett! Det er ikke at det hverken er mindre ulovelig eller mindre moralsk forkastelig å rane noen i belastede strøk som gjør damen til en idiot, men det at hun ikke forholder seg til hvordan ting faktisk ER, og forholder seg deretter.
Å ta forhåndsregler som f.eks å unngå visse områder nattestid, unngå haiking, så vel som ta følge med nye bekjentskap på nach, kan spare deg for et traumatisk opplevelse av dimensjoner, og i værste fall døden..
foto: L.M Eide v/Google
Det er nøyaktig det samme som gjelder for overgrep. Skylden ligger ALLTID hos gjerningsmannen, men like fullt må en faktisk forholde seg til hvordan ting er, og dermed ta sine forhåndsregler, og ikke demonstrativt kjøre på i den tro at det får verden dit den burde være. I løpet av det siste året, har har vi imidlertid vært vitne til at denne økte fokusen på overgrepsforbrytelser gjennom #MeToo som begynte så positivt , eskallerte ved at stadig flere ugjerninger ble rapportert. Dette førte igjen til at terskelen for hva som ‘passerte’ for overgrep ble senket til et nivå hvor jeg i flere av de tilfeller som kom meg for øret følte at rollene ble byttet om; At det var den påståtte overgriperen som ble ofret gjennom å bli hengt ut til spott og spe for de latterligste ting. I kjølvannet av at terskelen for hva som er for en forbrytelse å regne raste nedover, fikk vi jo selvsagt det reneste nazi-regime m.h.t uttalelser hvor det ble ymtet frempå med hvordan situasjoner kunne vært unngått. Mens selve kampanjen har roet seg en del nå, blir fremdeles det minste ‘pip’ i den retning bombardert av et massive hylekor. Verden er full av endimensjonale hjerner som ikke ser forskjellen på å forklare hvordan en kan unngå en gitt situasjon og, å gi ofret skyld i det inntrufne. Følgen blir jo da at forsiktighetsrådene når langt færre enn de kunne gjort. Jeg vil faktisk gå så langt som at dersom noen andre enn overgriper skal kunne klandres, må det jammen være de som blindt henger seg på slik ‘lynsje-mob’, og dermed medvirker til at livsviktig info ikke når ut..
foto: df-foto
Selv er jeg street-smart, og stolt av det! Det har gjort at jeg, som elsker natte- og utelivet har unngått farlige situasjoner. Det krever virkelig ikke all verden; Ta taxi, gå ikke alene i belastede strøk nattestid, bli ikke med ukjente hjem, sett deg ikke inn i bilen til ukjente, ta taxi fremfor å gå alene på øde strekninger, osv.. For mitt vedkommende, er iallefall de friheter jeg med dette eventuellt måtte sies å ofre vel verdt de følgene jeg ville måtte face som overgrepsoffer. -Men det er nå en gang meg..
I sommer var det min tur å nå den milepælen jeg vil tro det er for mange bloggere og aktører innen sosiale medier å motta de første tilbudene om promotering. Etter de innledende reaksjonsrundene med vanntro, ‘wow-øyeblikket’ i det en innser det ikke bare er spam, og de følgende euforiske timene, var tiden inne for å ta stilling til hvordan JEG skulle håndtere dette i praksis..
Med disse henvendelsene, ble jeg stilt ovenfor et luksus-problem med klasse over, for de kom virkelig langt tidligere enn forventet, så jeg hadde derfor ikke ofret hvordan jeg skulle inkludere dette her på bloggen og på Instagram i praksis. Selv om det har vært et overordnet mål å i det minste kunne tjene en liten ‘slant’ på dette siden oppstart, var det ikke noe jeg så for meg komme under et år etter å ha åpnet bloggen.
Nå ble det imidlertid en realitet jeg måtte forholde meg til, da jeg også innså at her er det faktisk en del hensyn som må tas. Inntjening er faktisk ikke det eneste relevante her, da jeg føler hele konseptet rundt bloggen er avhengig av at troverdighet og integritet ikke svekkes på noen som helst måte. Om så skulle skje, ville det i mine øyne gjort bloggen som sådan meningsløs. Jeg mener.. Jeg ville ikke klart å respektere et medie om det ble sådd tvil om troverdigheten, så hvorfor skulle andre respektere min kanal om så var!?.. Hovedformålet med bloggen er tross alt at bloggen skal være et talerør. ‘Driven’ er ønsket om å vise folk at det er langt flere aspekter ved ting enn det sort/hvitt -bildet vi blir foret med. Jeg ønsker å stimulere folk til å se ting fra et videre perspektiv, for ikke snakke om i økende grad å ta stilling på selvstendig grunnlag.
Konsekvensen av disse faktorene, er at jeg kommer KUN til å promotere varer & forretninger jeg selv benytter/ville benyttet om jeg var ute etter de gitte varer/tjenester. Skriver jeg f.eks at de har de kuleste klærne til utrolig lave priser i tilknytning til et annonsebilde, så er det faktisk min sanne erfaring. Dersom jeg ikke selv har hatt behov for de gitte tilbud, skal det etter beste evne sjekkes ut med andre, -nøytrale kilder, om så er tilfelle.
Avslutningsvis må jeg bare få sagt at jeg opplever bloggere generelt som svært flinke på dette området. Jeg har faktisk enda til gode å komme over noen som ikke genuint mener de de sier i annonseøyemed, og det er jo rimelig langt mellom andre medier som utviser en lignende grad av integritet, for å si det på den måten.. Her vil jeg spesielt trekke frem de bloggerne som legger ved bilder av seg selv med varer fra annonsøren. Dette er helt klart noe jeg har latt meg inspirere av, og dermed vil sørge for å få gjort så mye som mulig av selv. I tillegg til den troverdigheten som følger å benytte seg selv og ens egne anskaffelser i markedsføringen av de respektive firma, er jo alt ved dette konseptet ideelt for de av oss som hater kjøpesentre, og derav foretar nærmest alt av shopping på nett!
Et av de mest grunnleggende faktorer som agvjør gutter/menns smakspreferanser, er hvorvidt det er pupper eller rumper som ‘fenger’ mest, og kan derfor inndeles i ‘breast-men’ & ‘butt-men’. Innenfor disse kategoriene, er det selvsagt like variert i hht hva den enkelte tiltrekkes av som det er for oss jenter, men ut i fra hva jeg selv har fått erfare, er det imidlertid et gjennomgående skille hva personlighetstrekk angår på de to grupperingene; ‘Butt-men’ er klart best!!
En grei mengde trening kombinert med hva naturen har gitt meg, har resultert i at jeg utseendemessig endte opp som hva som er best beskrevet som ‘prototypen’ på den høye & tynne gaselle -typen. Dette innebærer en veltrent bakende som demmer opp for et frontparti som [så absolutt] ikke er særlig å skryte av, lange bein, smal midje, etc. Resultatet blir dermed enkelt og greit at de som dras mot denne typen, dras mot meg, så den oppmerksomheten jeg har blitt til del av disse gjorde at jeg ikke engang lot merke til de andre, -de som dras mot andre typer, inntil en kveld.. Kvelden jeg for første gang tok i bruk tidens nye BH -trend med luftputer for en ytterligere økning av volumet enn hva tilfellet er med de standardkombinasjonen spieler og de små tøyputene som puttes i fra siden, med det resultat at jeg for første gang ‘pirket borti puppe-gruppen’..
foto: ukjent/via google
Jeg har i tidligere innlegg vært inne på hva som gjorde at jeg valgte bort silikon, men denne opplevelsen er en av de faktorene som i aller høyeste grad bidro til beslutningen om å forbli naturlig som ikke er blitt nevnt. For denne ørlille tilnærmingen til ‘puppe-gutta’ var nok til å gi meg et klart innblikk i utfallet av å ha en appell her kontra det jeg var/er vant med; For her var det gjennomsyret med harry, sleaze-bags, imotsetning til den generelt classy opptrednen som rår blandt mine ‘ass-men’.
Så.. ‘Puppe-gutter; – Skjerpings!! ‘Rumpe-gutter; Dere er bare best. -Love ya’ <3
Selv om jeg er langt mer ‘easy-going’ enn det kan gis inntrykk av her, er sivilisert oppførsel et krav for å få oppmerksomhet fra denne kanten.
¤KLIKK¤ for opptil 50% prisavslag hos bokhandlerkjeden! ¤KLIKK¤
Blogging og blogger er både gøy å gjøre, og underholdende og/eller interessant [alt etter som] å lese. Bloggen som konsept, er like vidtgående hva form & innhold angår som bladhyllene hos Narvesen, og en fantastisk medieplatform for alle å nå ut til betydelig flere enn de ellers ville ha gjort. – Men.. Som en også kan si det;
Aldri så godt at det ikke er galt med noe!…
foto: df-foto.
Det kan kanskje hores rimelig brutalt, men ikke desto mindre er det nå en ufravikelig sannhet at der alle får slippe til, der er det jo også fritt leide for det som måtte være av idioter, narcissister, psykopater, og narcissistiske psykopater.. Videre, har vi mobbere, elendige forbilder, alskens mer eller mindre udemokratiske politiske ekstremistrer, og de som rett & slett bare er drit-kjedelige.. Ikke sånn å forstå at en må være enige, for en kan gjerne være uenig om alt for min del, bare en står for noe som er gjennomtenkt, og veloverveid.
Dessuten er det med blogg-irritasjoner som med øvrige irritasjoner; Det er ikke gitt at det er DE det er noe galt med. Det kan nemmelig like gjerne være meg!..
Ikke desto mindre.. Her følger de tendenser, elementer og episoder jeg har festet meg ved som helt ‘sprengt’ og/eller rett & slett bare jævlig irriterende i blogg-verdnen:..
Skribenter som ikke kan skrive:
Altså.. For voksne mennesker med skriving som levebrød, det være seg forfatter, jornalist eller blogger, må en da kunne forlange at vedkommende faktisk har en skriftelig formuleringsevne som tydelig overgår en gjennomsnittelig ungdomsskoleelev. Jeg snakker ikke om rigid flisespikking av slikt som tastefeil, autokorrekt som gjerne gjør alt annet enn å korrigere, osv, men rett og slett et gjennomgående dårlig språk; Gramatiske feil, dårlige formuleringer, bruk av gale ord, og generelt lite variert setningsoppbygging gjennom f.eks å åpne flerfoldige setninger på rad med samme ord [‘det’, ‘dette’, ‘jeg’..] Når det i tillegg er hos en toppblogger, som derav innkasserer en superlønn, en finner dette, kan jeg virkelig ikke si hva som irriterer mest av den dårlige kvaliteten på utgivelsen grunnet vedkommendes åpenbart manglende yrkesstolthet, og alle de tusner som ikke krever mer av hva de velger å bruke tiden sin på..
*
Sutrende toppbloggere:
Altså.. At nettroll og mobbere er en uting, er klinkende klart for enhver med en fullt fungerende tenkeevne og sosiale ferdigheter innenfor normalen. Like så er det heller ingen tvil om at ressurser bør settes inn for å ta tak i dette problemet slik at denne typen aktiviteter på nett det i det minste blir kraftig redusert. At dette blir tatt opp av bloggere så vel som andre medier, er dermed både viktig og nødvendig. For enkelte, dreier det seg imidlertid ikke lenger om tidvise ‘oppgjør med problemet’, men endeløs, tilnærmet daglig sutring over ødelagte selvfølelser [tidvis med ditto fabuleringer om bloggingen er verdt det], med påfølgende utgreininger over dager i krampegråt over det slemme de er blitt fortalt, fulgt av insinuasjoner om svekket livskvalitet/livsutfoldelse. Jeg er klar over at dette for noen kan fremstå kynisk, men det jeg vil frem til, er at dette er noe alle er fullstendig klar over følger med det å være blogger eller annen type aktør innen sosiale medier per dags dato. Burde det vært det? Sef ikke! -Men like fullt ER det som det er. Begynner en å blogge, osv med mål om å nå opp med dette, mener jeg en selv har ansvaret for å ta for seg de negative aspektene som følger, og berede på å takle dette på forhånd. Har en det ikke i seg å kunne ignorere stygge kommentarer, og derav forbli uanfektet i full visshet om at dette KUN er kastet din vei for å fremskaffe nettopp de reaksjoner som ble nevnt over, vel.. Da mener jeg faktisk at blogging, slik forholdene er per i dag, desverre ikke er for deg.. Dessuten er det irriterende mange toppbloggere som syntes å leve i den tro at det ikke følger negative påkjenninger med å stikke hodet frem i driften av en millionbedrift.. Her råder også et så mangelfullt grep om virkeligheten at det er skremmende, da disse ikke evner å skille mellom mobbing og personangrep og skarp kritikk av arbeidet de presenterer og merkevaren de fronter. Også her lyder parolen at harde kritikker er et av de aspekter en må ta med i beregningen om en velger et liv i offentligheten. -Hvilket selvsagt også gjelder bloggere!
foto: df-foto
Overdreven bruk av irrelevante bilder:
Bilder hører jo med til konseptet, men det er grenser hvor mange selvportrett & selfies med liten eller ingen relevans til emnet jeg gidder å skrolle forbi for å komme til poenget, for å si det sånn. Her blir gjerne resultatet at jeg klassifiserer bloggen som ‘irriterende’, og forlater siden. Et par-tre selfies/portretteringer spredt nedover i innlegget er helt ‘innafor’, -utover det, bør det som måtte være av bilder være relatert til teksten/emnet. Dessuten er det vel strengt tatt ingen konkurranse som går på å bruke størst mulige filer! Jeg mener.. Når det selv med Get -nettet vi har her tar tid før en har fått opp det hele, kan jeg jo bare tenke meg hvordan det er for mange andre.. [Selv endrer jeg størrelsen så bredden som regel ligger på drøye 800 px, da jeg har kommet frem til at dette er stort nok til å bevare kvaliteten, men ikke så stort at det går ut over nedlastingen av siden].
*
Manglende innsikt så vel som selvinsikt:
Her refererer jeg til de tilfellene hvor det ikke er snakk om å være sterkt uenig i det som ytres, men at dette røper en uvitenhet og/eller manglende selvinnsikt uten sidestykke. Eksempelvis, har vi de som legger opp til de reaksjoner som vil komme, for så å kjøre på med sutringen. I sommer ble det jo en nyhetssak ut av episoden hvor Isabel Raad gjør nettopp dette ved å legge ut et bilde der hun formelig bader i dollarsedler, hvilket på toppen av alt var tatt i en hotellsuite i LA. Da er det faktisk intet mindre enn fortjent at den kritikken hun hadde jamret seg over å ha blitt utsatt for i forkant blusset opp igjen med uforminsket styrke! Av andre eksempler kan nevnes et tilfelle som ble meg bekjent via Mads Hansens Instagram, hvor vedkommende en hinsides stolthet over å ha å stått i mot “utseendepresset”. “Utseendepresset” i denne sammenhengen, var imidlertid gitt betydningen at det skal være et press for å forbli naturlig! Men som den tapre pioneren hun er, hadde hun [etter eget utsagn] utvist forbilledlig mot og standhaftighet ved å trosse [det såvidt meg bekjent ikke-eksisterende] ‘gruppepresset’, og fått seg fillers i leppene i størrelsesorden XL.. Videre har vi jo selvsagt saken som har vært oppe i samtlige medier; Anna Rasmussen [tidl. Mamma til Michelle] og hennes overraskende møte med norsk lov. At loven mot falsk markedsføring jmf. lotterilovens bestemmelser om at utlovet premiering må gjennomføres skulle gjuelde også for henne og hennes [million]virksomhet, kom som et sjokk på den ‘stakkars’ dama, og hun skal visstnok ha gitt sterkt uttrykk for at hun føler seg urettferdig behandlet på bloggen.. Den samme damen tro jo også til i hht å ta kritikk til etterretning, da hun byttet navn på bloggen/virksomheten for å få fokuset vekk fra seg når det kommer til overeksponering av unger i en grad der de nærmest blir som markedsføringsmatriell å regne. Dette faller jo imidlertid på steingulv, da hun i nøyaktig samme momanget lanserer datteren i dukkeform, – ‘Michelle -dukken’ til en pris i underkant av 1300(!) kr.
*
Egendefinerte ‘rammer’ for bloggere:
Bloggernorge er enormt mye mer enn 20 -åringer på topp 20 -listen. Den aldrende mannen i 70 -årene, fjellvandreren på noen og femti, den 30-something alenemoren og fyren som blogger om jaklt & fiske er faktisk i like stor grad en ‘blogger’ som rosabloggeren i nevnte aldersgruppe. Derfor klarer ikke jeg å la være å irritere meg over uttalelser om ‘blogger-miljøet’ når betydningen blir avgrenset til å gjelde et par-tre stykker. Irritasjonen går imidlertid over til provokasjon når det gjøres narr av bloggeren som med sine noen-og førti, er den eldste deltageren i ‘Bloggerne’ på TV2 Bliss. Jeg mener.. Hva faen har tallet på fødselsattesten med saken å gjøre!? Anne-Brit har da nøyaktig samme rett til både å blogge, markedsføre seg selv og generelt leve livet sitt etter eget forgodtbefinnende som alle andre!
Avslutningsvis, syntes det så absolutt å være på plass berømme dere som står bak alle de fantastiske bloggene der ute. Her finnes stoff for alle og enhver, og jeg finner selv stadig frem til flere blogger som går ut på mine interessefelt som jeg har enorm glede av å følge.
Teknologien har kommet så langt at vi ved hjelp av scanning av hjernen kan foreta detaljerte avmålinger av trigget aktivitet i de enkelte områder ved ulike inntrykk og opplevelser. Når en i tillegg har en temmelig detaljert oversikt over hvilke deler av hjernen som styrer hva, er vi faktisk nær ved å kunne forutse fremtidige grusomheter hos alvorlige forstyrrede mennesker med [tilnærmet] 100% sikkerhet. Altså: Det påviselig 100% uungåelig at det begås grove voldshandlinger om personen frigis i hht normen. Samtidig er jo vedkommende fremdeles uskyldig…
HVA GJØR VI??..
My very best ??? -look
foto: df foto.
Det var gjennom science fiction -filmen ‘Minority rapport’ fra 2002 -med Tom Cruice i hovedrollen, jeg først ble presentert for det etiske dilemma som følger dersom en forbrytelse kunne forutsees med 100% sikkerhet. I filmen fremlegges spørsmålet som følgen av en fjærn fremtids høyteknologi bestående av en hinsides ‘boosting’ av klarsynte evner. Til tross for at handlingen var både tåpelig og usannsynlig, er imidlertid problemstillingen som reises langt mer aktuell enn som så..
Selv ble jeg så facinert av dette paradokset av et dilemma langt før jeg ble klar over muligheten for at det kunne bli en realitet [dog i en ganske så annerledes setting enn hva tilfellet er i Spielbergs science fiction], uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. – Det er bare et av de hypotetiske problemstillinger som rett & slett bare er facinerende ‘mind-fuck’, uansett sannsynlighet for å kunne bli en realitet. Med andre ord er de interessante aspektene som følger dette etiske dilemmaet like fullt ’til stede’ uavhengig om en deler min oppfatning om hvorvidt vi befinner oss på trappene til å bli konfrontert med dette i virkeligheten eller ei.
For, uavhengig om du kan sies å forestille deg- eller forutse det gitte scenarie:..
Hva gjør vi den dagen vi står der med en som er påvist med [tilnærmet] 100% sikkerhet å ville begå drap [ev. drapsforsøk av værste sort dersom miraklenes tid enda ikke er forbi, og ofret overlever mot alle odds, samttidig som at vedkommende tas før neste anledning byr seg] i nær fremtid?.. Her er sannsynligheten for menneskelig såvel som tekniske feil å betrakte som ikke-eksisterende. Den eneste usikkerheten i så måte, er hvem ofret/ofrene blir, så det finnes ingen vei utenom å ta stilling til det umulige;
Hva faen gjør vi nå??
Hva veier tyngst når to av våre mest sentrale grunnverdier brått blir satt mot hverandre?..
Ville det med dette scenariet måtte åpne for unntak fra de uomtvistelige menneskerettighetene?
Innebærer den viten som følger denne [potensielle] teknologien at vi i det minste vil måtte lempe på menneskerettene ved at vedkommende blir underlagt et permanent og massivt vakthold [med de begrensninger i hht privatliv som følger]? – Eller har vi ikke annet valg enn å måtte begrense bruken av den viten vi her har fått til rådighet til kun å begrense skadeomfanget, i den betydning at det ikke hersker tvil om gjerningsmannens identitet i det en får avdekket første offer som matcher de data som foreligger? – At menneskerettighetenes suverenitet, i tillegg til grunnlovens prinsipper i hht rettssikkerhet rett og slett ikke lar seg rokke ved, uansett pris, og de ofre som utgjør denne prisen derav blir å regne som ‘collateral damage’..
Med et barns stolthet kan jeg meddele at jeg er blandt vinnerne av blogg.no’s sommerkonkurranse i kategorien Sommerkoppen 2018!
Dette var virkelig en stor og gledelig overraskelse, da jeg har sett så mange flotte bidrag.
Jeg tillater meg derfor i all hovmodighet å vie et innlegg til ren og skjær triumf. – Og for de som ikke har fått med seg mesterverket, eller ønsker å se det en gang til, er det bare å klikke på vinner-koppen under..
Avslutningsvis, vil jeg også benytte anledningen til å gratulere de andre vinnerne!
I en tid hvor en betydelig del av vårt sosiale liv foregår via sosiale medier, har disse blitt ‘allemannseie’, men alle er slettes ikke enige i hva som er rett & galt i hht bruken av disse. Et stadig tilbakevendende motsetningsforhold i så måte, er de hvis unger er viet en betydelig plass på deres sosiale mediekanaler sammen med ‘mamma-/pappabloggerne’, vs. de svorne motstanderne av hva de anser for å være utlevering, og i værste fall utnyttelse av disse forsvarsløse småfolk..
Dette motsetningsforholdet skiller seg imidlertid klart ut fra andre disputter som utspiller seg i samfunnet, da jeg enda har til gode å se de to opponentene barke sammen i en ordveksling. Alikevel er det helt tydelig en konflikt hvor to tydelig avgrensede sider står imot hverandre i henhold til hvorvidt det er greit å dokumentere ungers liv gjennom sosiale media; På den ene siden blogges det og legges ut bilder som aldri før med et stadig økende antall følgere, mens de som ikke blogger, poster eller følger disse hamrer løs på tastaturet i rykende harme over den skade motparten påfører sine barn..
Argumentet som går igjen hos sistnevnte, -‘nei-folket’, er at ungene, nå eller senere, vil oppleve det som legges ut som ydmykende. -At de blir hengt ut. Jeg er visstnok så langt fra noen ekspert innen barnepsykologi såvel som noe annet barne-relatert, men alikevel.. Jeg har nå engang vært et barn selv, så jeg har i det minste erfaring i hvordan denne barnehjernen i sin tid fungerte. På bakgrunn av dette, i tillegg til litt research blandt bekjente m/unger, er det for det første like store individuelle forskjeller på unger som voksne. -Barn er faktisk selvstendige individerer med sin egen unike personlighet helt fra baby-stadiet. Nå er dog dette i tidligste laget for å si noe om slikt som f.eks hvorvidt vi har med en inn- eller utadvent person å gjøre, om han/hun er rastløs eller rolig, osv, men jeg vil jo iallefall påstå at en har et rimelig klart bilde i god tid før skolepliktig alder. En logisk følge av dette, blir jo at det også vil være forskjell på hvordan barn og mindreårige føler i hht å bli ‘eksponert for offentligheten’, som det heter seg. Mens et utadvendt barn som elsker oppmerksomhet, osv, vil elske å figurere på foreldres blogger og sosiale medier, mens mer beskjedne og sjenerte barn er en åpenbart nødt til å holde utenfor. Dette er noe selv jeg ville ha skjønt helt instinktivt, uten at ungene behøvde ytre et ord i så måte. – Og når jeg, som ikke kan sies å være det en kan kalle en barnekjær person vet å kunne klare såpass, tar jeg det rett & slett som en selvfølge at det samme gjelder foreldre rundt om i det ganske land.
foto: fra animasjonsseriene The Simpsons & Family guy (via Google).
Videre fremstilles denne påstått skadelige eksponeringen som om dagens barn vokste opp under de samme forhold og forutsetninger som de selv, -noe som så absolutt ikke er tilfellet når det kommer til denne tematikken. Mens kritikerne legger ut om sin uro bla.a på grunnlag av det gjeldende argumentet på et vis som gir inntrykk av at de barna de gjelder derav skiller seg markant ut fra de andre barne. -At de blir hengt ut til spott og spe, avfotografert i sine mest sårbare, pinlige og private øyeblikk, mens knapt et smilende førsteklassebilde er å oppdrive av deres medelever/lekekammerater. Jeg sitter rett & slett med følelsen av at de i stor grad argumenterer ut i fra seg selv, og hvordan de ville reagert om private bilder var tilgjengelig for alle og enhver i sin egen barndom. Det virker nemmelig ikke som de har tatt det med i betraktningen at avbildede unger på Instagram overhodet ikke skiller seg ut i mengden hos en generasjon som er født inn i en verden hvor sosiale medier, med den eksponering som følger, er helt vanlig!
Det som unger og ungdom ikke trives med, er nettopp dette med å stikke seg ut fra gruppen gjennom noe som føles flaut og/eller ydmykende, da de gjerne trakter etter å ‘høre til’ ved ikke å skille seg ut. Dette innebærer jo at i en tid der ens liv er dokumentert på sosiale medier er helt normalt, vil dette, generelt sett, også være noe den enkelte er tilfreds med.
Når dette er sagt, er det imidlertid ansett for en selvfølge at de foresatte innehar og benytter seg av god, gammeldags dømmekraft hva det som legges ut angår. Ikke minst er disse, som jeg var inne på tidligere, nødt til å ha alle antenner ute i hht hva som er greit av eksponering av den enkelte. Forutsetter en imidlertid at vi har å gjøre med oppegående foreldre med ditto kjenskap og sensitivitet hva angår hva det enkelte barnet trives med, så mener jeg det faktisk er på tide at dette ‘nei-folket’ og ‘forståsegpåere’ jekker seg en god del hakk ned. Under de normale, gitte forutsetninger, er det ingen som er i nærheten av å kjenne ungene sine som foreldrene deres, for ikke snakke om at ingen er i nærheten av å være så opptatt av de respektive barnas beste som nettopp foreldrene. -Derfor syntes det virkelig som i allefall et minstemål av ydmykhet og respekt for den enkelte foresatte er på sin plass her, hvor det faktisk burde utvises et snev av respekt for deres dømmekraft i hht hva som er greit og ikke greit hva angår ungene deres..
Føkk Syria-krigen, Trump & President Duterte! For hva er et skarve blodbad eller å skryte på deg Hitlers effektivitet i sin nedslakting av de narkomane under et statsbesøk til Israel mot den krisen som har rammet vårt broderfolk i Sverige, og som dermed kan få ringvirkninger også her i landet:
Det er tomt for O’boy!!
foto: blocket.se, via nrk.no
Krisen som har slått ned som ei bombe i vårt naboland i øst, skyldes en teknisk svikt hos produsenten, hvilket omfang skulle vise seg å være av det omfang som har medført at butikkhyllene er rensket for O’boy. Nasjonen befinner seg i skrivende stund på randen av unntakstilstand, da ingen kan svare på hvor lenge denne tørken vil vare. Det er jo ikke tvil om at denne usikkerheten også gir stein til byrden for et allerede hardt prøvet broderfolk..
Hvordan situasjonen ser ut akkurat nå, er at det strømmer på med kynikere og kriminelle som skruppelløst robber katastroferammede områder uten tanke på ofrene. Det er bla.a fullstendig lovløse tilstander på svartebørsen, så vel som på E-Bay og lignende nettsteder, hvor ei bakke av det ‘brune gull-pulveret’ allerede har en utsalgsverdi på flere tusen kroner. Dette vil si en prosentøkning tilsvarende det antall tusen i utsalgsprisen, da veiledende butikkpris er satt til et sted mellom 35-40 kr. [inkl.mva]
Undertegnede, som er godt kjent med den Skandinaviske kulturen og mentaliteten, ser svært alvorlig på det som nå er i ferd med å utspille seg i nabolandet. Det hersker en urolig stemning i gatene, med enkelte tilløp til panikk. Disse urolighetene er antatt å øke etter som påkjenningen ved plutselig å få verden snudd på hodet, -som om ingenting lenger henger sammen øker til et bristepunkt for standig fler.
Det ser heller ikke lysere ut ved at O’Boy -nødskatastrofen som i disse dager rammer Sverige og det svenske folket later til å ha passert fullstendig under radaren utenfor Skandinavia. Dette innebærer at det iallefall ikke hva meg bekjent er igangsatt noen form for nødhjelpsaksjoner annetstedsfra enn Norge og Danmark, samt at jeg har mottatt ubekreftede meldinger på at ett eller annet kan være på gang fra Finland..
Det var alt jeg hadde for nå. Jeg kommer imidlertid tilbake med nye oppdateringer fortløpende!..
