Hvorvidt regnværet ble oppgitt å ha sin ‘forklaring’ i den ene eller andre varianten da jeg trådte mine barnesko på det glorete 80 -tall, kom an på hvorvidt en ble oppdratt i den kristne tro eller i den ateismens hellige overbevisning som rådet i mitt barndomshjem. Ikke at det spilte noen rolle, da det eneste av relevant betydning i så måte, var at regnvær var no’ dritt, uansett tid på året.. Med tiden har jeg imidlertid kommet dithen hvor jeg faktisk syntes et godt timet regnvær er toppers! – Det vil altså si når jeg ikke skal noe, men bare kunne gå tur i regnet.. Dessuten er jo regndråper priceless som motiv i et bildeinnlegg!..
Om du aldri så mye avskriver meg og mine meningsfeller for uskolerte idioter som ikke skjønner at fakta er forbeholdt fagfolk og de som eventuelt måtte kunne smykke seg med en eller annen tittel som kvalifiserer til å dele sine sannheter og respekteres for sine meninger, får så være. Men ta deg i det minste tid til å høre hva unge Nor har å si med et åpent sinn..
Hva angår barns rettigheter og andre anliggende, er ikke et emneområde jeg har for vane og geskjeftige meg med, men Nors åpne brev til statsminister Jonas Gahr Støre og HKH Kong Harald V er unntaket som bekrefter regelen, for å si det sånn. Jeg kan rett og slett ikke annet enn å ta av meg støvet og bøye meg i hatten for måten denne guttungen tar til orde mot at mindreårige blir delaktig i hva han refererer til som ‘det største medisinske eksperimentet utført på mennesker noensinne’ på.
Ikke bare evner han å ytre sitt syn uten en eneste gang å sverte sine meningsmotstandere, men måten han argumenterer sitt syn på, er on point tvers igjennom.
Og her kan jeg like gjerne ta det issuet som går på foreldrepåvirkning som er nødt til å avstedkomme et innlegg som dette først som sist. For jeg kan selvsagt ikke si i hvilken grad den her guttungens meninger er formet av hans foresatte. Alt jeg kan si, er at måten han fremstår på viser at han virkelig brenner for det synet han fremmer i dette brevet! Ei heller levnes det noen tvil om at det ikke er den makt i verden som kunne fått et barn på den her alderen til å tilegne seg all den kunnskapen innen det respektive emneområdet som denne kiden avslører i denne opplesningen uten at vedkommende er 100% engasjert!
At han skal være upåvirket av foreldrenes syn i anliggendet, er selvsagt borderline utelukket. – Det er tross alt en guttunge som fremdeles befinner seg i barneskolealder det er snakk om her! Men hvorfor i himmelens navn skal det ha noen relevans at foreldrenes- og mest sannsynlig også det syn som innehas av de øvrige voksne rundt ham sitt syn? Han mener da like forbannet hva han mener, og brenner like sterkt for saken sin åkke som! – Dessuten er da påvirkningsfaktoren fra samfunnet generelt- og de grunnverdier vi har med oss fra barndomshjemmet spesielt delaktig i meningsutformingen til alle og enhver av oss! Det er m.a.o ingen ting som tilsier at ikke Nors meninger skal behandles med all den respekt og alvorstaken som følger i et demokrati med respekt for seg selv.
Nor selv fremstår som et lærebokeksempel på hvordan man skal argumentere ens mening, mens denne fremtoningen igjen viser til en foreldreinnsats som om mulig er enda mer imponerende.
I enhver undersøkelse, liksom i enhver spørsmålsrunde og/eller intervjusetting har Pepsi Max fremkommet som den overlegne vinneren av ‘brus-krigen’ i flerfoldige år. Ifølge de svar som oppgis ved spørsmål om hvorvidt en foretrekker Coca Cola (original) eller Pepsi Max, er det et så massivt flertall som bekjenner seg til sistnevnte at det tilsier en betydelig krisestemning i Coca Cola -leiren. Men denne krisestemningen som vitterlig skulle eksplodert for år og dag siden, lar jo vitterlig vente på seg. – Og årsaken til det, er rett og slett den stadig mer utbredte Pepsi Max -løgnen…
Jeg ville neppe ofret dette besynderlige fenomenet en tanke dersom det ikke var for at det forkant av en typisk travel søndag i restauranten var avsatt flere rader med Pepsi Max enn med Coca cola på den respektive hyllen i kjøleskapet, med den følge at det til stadighet måtte fylles på med sistnevnte. Som så mange andre hverdagslige kjensgjerninger, var dette med cola som den mest solgte brusen et faktum som aldri ble ofret en tanke utover at denne ble avsatt med mest plass i kjøleskapet før så altså ikke var gjort. Det er altså først i det jeg for ‘ørtne’ gang denne ettermiddagen sto der å fylte opp med original-cola som det slo meg at den overvekten av cola vs. Pepsi Max som blir omsatt her på huset overhodet ikke adder opp i forhold til hva folk oppgir som deres foretrukne brusvalg! For hvordan kunne det ha seg at den erklærte vinneren hva foretrukket brus angår kom så til de grader til kort i forhold til salget av original-colaen både i restauranten og i puben??
Med denne tanken, skrider jeg tilbake ut i restaurantlokalet mens jeg lar blikket fare over den respektive forsamlingen, bestående av en salig blanding av kjente- og ukjente ansikter, som sitter rundt bordene og prater og ler.. Ut i fra den informasjonen som kommer meg for øre, er vår restaurant riktignok velsignet med oppsiktsvekkende lite av de ufine- og/eller irriterende oppførselen som man er gitt å måtte håndtere i servicebransjen. Våre gjester kan med andre ord sies å utgjøre en anomalitet i form av å være en sann fornøyelse å ha med å gjøre, men ut over det, er det vitterlig en forsamling bestående av et representativt utvalg av de en finner i samfunnet forøvrig. Ergo er det intet som tilsier at vårt klientell skulle avvike så til de grader fra samfunnet forøvrig hva bruspreferanser angår!
Hmmm.. Dette er jo riktig så mystisk, tenker jeg i det jeg stabler et par-tre tallerkener oppå den som allerede ligger på vristen, for så at den ledige hånden griper tak i et fat i det jeg haster ut på kjøkkenet med det respektive lasset. Noe tankevirksomhet rundt det respektive anliggendet ut over dette, lot seg imidlertid ikke kombinere med det rådende søndagsrushet, da dette i seg selv innebærer at grensen er nådd (og tidvis også overgått) for mulig gjennomførbar multi-tasking med min mentale kapasitet. Og når en er ferdig etter en slik dag, og lokalet er i ferd med å tømmes for gjester, er det første lyset som slås av det metaforiske som tilskrives hjernen, for å si det sånn, så brusmysteriet måtte rett og slett legges på is hva den dagen angikk.
Men så snart de ‘små grå’ hadde gjenopptatt normalt aktivitetsnivå i det situasjonen tilsa at det ikke var noe bedre å bruke hjernekapasiteten på slik at mysteriet kunne bringes på bane, skulle det vise seg at svaret på gåten var like morsomt som det var åpenbart. – Faktisk så åpenbart at mysteriestatusen frafalt der og da;
Folk lyver så det renner, vekselvis for å fremstå mer helsebevisste enn de i realiteten er, og for å slippe det antisukker -gnålet som gjerne følger det å være en åpen coladranker! ..
(foto: pepsimax.no)
For den teoretiske muligheten for at det omsetningsforholdet mellom de to brusgigantene vi opplever er unikt for akkurat dette ene restaurantkomplekset jeg er tilhørende, anser jeg for å være så forsvinnende liten at den blir borderline ikke-eksisterende. Ergo blir den ovenfor nevnte løsningen stående igjen som den eneste muligheten jeg er i stand til å se, og spørsmålet om årsaken til motsetningsforholdet mellom det salget som foreligger og det som ifølge de oppgitte preferanser skulle ha vært ansees dermed besvart.
Men i kjølvannet av denne erkjennelsen, så dukker det imidlertid opp et nytt spørsmål som er enda mer triggende for nysgjerrigheten! – Nemlig hvem disse Pepsi Max -løgnerne er! Finnes det noen måte å spotte en PM -løgner på, sånn just like that? – Altså; Ville det f.eks latt seg gjøre å resonnere seg frem til svaret i flertallet av tilfellene dersom x-antall tilfeldig sammenraskede bekjente ble oppstilt fremfor meg?.. Nå er det vel heller tvilsomt at en slik setting noensinne vil finne sted, -noen sted på planeten, men poenget mitt, er altså hvorvidt PM-løgnerne har noen felles trekk/kjennetegn som går igjen. Her får en vitterlig betale overpris for det gratissvaret som avstedkom det første spørsmålet i dette anliggendet. For med mindre en tar risken på å bli tatt hånd om av de myndighetsorgan som vurderes mest egnet, -det være seg politiarrest eller tvangsinnleggelse, ved å utvise en så til de grader avvikende adferd at en foretar utspørringen av den enkelte etter å ha gjettet på hvilke personer i en forsamling som er tilhørende gruppen av PM-løgnere, vil denne gåten forbli uløst for mitt vedkommende. – I tillegg, er jo hele forbannede saken basert på at folk lyver fordi de ikke engang vil vedkjenne seg å drikke sukkerholdig brus i anonyme spørreundersøkelser en gang, så at de brått skal tilstå ovenfor et tilsynelatende ravende sinnsykt kvinnemenneske, er jo fullstendig utenkelig i seg selv.
(foto: pepsi max.no) Coca cola or Pepsi Max? – For real!
På toppen av alt, stiller jeg med et forsmedelig handicap i så måte, da det blant de menneskene jeg omgås til daglig, eller på annet vis kjenner godt nok til å kunne bevitne et sådant motsetningsforhold mellom ord og handling, er en uforholdsmessig høy andel som gir blaffen i det som måtte være av politisk korrekte rammer og kutymer, slik at de ikke vil bry seg med å fremstå hverken sånn eller slik. Her vil en altså i et anliggende som dette bli møtt av en ærlighet som gjør de ubrukelige som forskningsobjekter. I tillegg, råder på toppen av alt en klokketro på at et godt gammeldags kosthold inneholdende rikelig med energigivende næring er veien å gå, kontra dette antisukker-fjaset som bedrives nå for tiden, så her er vitterlig intet å hente! Hva som ellers er å anse som et ubestridt gode hva de mennesker en omgås angår, blir dermed det som setter kroken på døren hva den research jeg formelig brenner etter å utføre angår. Som den åpne sukker-brusdrankeren jeg selv er, er det altså intet annet å gjøre enn å erklære disse menneskene uskikket for formålet, selv om dette skulle bety å måtte skrinlegge hele greia..
Av den grunn, skal det ikke stikkes under en stol at det ligger en aldri så liten agenda bak dette innlegget, da jeg ved å bevisstgjøre dere lesere på dette fenomenet, kan trigge detektivvirksomhet i kretser langt mer gunstige for sitt formål enn hva jeg selv kan skilte med. Alt for den ubrukelige, men dog underholdende vitenskapen, right!?
2 personer er hittil bekreftet omkommet i nattens skytedrama i Oslo sentrum, og gud vet hvor mange som er skadet. Jeg ser imidlertid ikke noe poeng i å føye meg inn i rekken av formidlere som maler i vei om hvilken tragedie dette er. Det tragiske ved at folk er drept på åpen gate er åpenbart, så jeg velger heller å rette fokus på hva som kan ligge til grunn for at det tipper så til de grader over for en person at de bare går ut og plaffer folk ned på måfå. Ikke en tøddel er hittil fremkommet i hht motivet, men politiet gir uttrykk for å ville ha satt pengene sine på en relasjon til helgens Pride-parade. Jeg deler ikke denne oppfatningen..
Når sant skal sies, føler jeg meg borderline sikker på at det ikke er noen form for homohat som har tæret så til de grader på sinnet til den her fyren at det til slutt brister fullstendig for ham. Dersom så var, ville han vel for guds skyld ha ventet til lørdagen hadde opprant, og både deltagere- og skuelystne strømmet ut i gatene! For uansett hvor fundamentalt vedkommende måtte ha ‘mistet grepet’, så kan jeg ikke skjønne annet enn at de da ville ha siktet seg inn på selve hatobjektet ved vente noen få skarve timer! Om det var homohat som lå til grunn, viser jo tidspunktet for skytingen at selv om den allment aksepterte virkeligheten forøvrig var blåst i fillebiter, så ville de i det minste vært på det rene med at Pridefeiringen går av stabelen denne helgen.
(foto: javad parsa/ntb)
Videre, har vi jo nok at skyteinfernoer i USA å ta for oss, i tillegg til at vi selv har fostret selve verstingen av enkeltmannsterror i Anders Behring Breivik. Og i det en tar for seg den oppgitte bakgrunnen for bersjerkgangen i disse episodene, er det udelt noe i samfunnet, eller i vedkommendes hverdag som de enten berettiget eller uberettiget opplever har rammet de personlig. Konkret, dreier det seg da i de fleste tilfeller om en eller annen form for mobbing, usynliggjøring og/eller manglende aksept, mens de øvrige tilfeller er grunnet i skuffelser og brutte drømmer som de rett og slett gir noe- eller noe i samfunnet skylden for i det de ikke makter å selv ta ansvaret for å ha feilet så fundamentalt. LGBT -gruppen passer bare ikke inn i dette konseptet, da det her er snakk om en gruppe som fremdeles må sies å være av de svakere i så måte, og dermed selv blant de misforståtte og undertrykte. Det samme kan vel si om de fremmedkulturelle innvandrerne som var Behring Breiviks ‘utvalgte’. Men til forskjell til et homohat, som vil være direkte rettet mot de tilhørende denne gruppen, så var Behring Breiviks vendetta rettet mot staten- og myndighetene for å ha åpnet dørene for at disse får komme inn å (etter hans oppfatning) forgifte nasjonen.
(foto: olav rønneberg/nrk)
Om jeg skulle satt pengene mine på noe, så ville det vært at vedkommende har klikket som følge av to samfulle år med smittevernstiltak som ikke har vært forsvarlig by a long shot, for så å få sånt som strømpriser som en ikke engang kunne klart å mane frem i ens verste mareritt kastet i fleisen idet samfunnet endelig gjenåpnes. Når sant skal sies, har jeg nemlig ventet på at noe slikt skulle skje det siste året! Jeg er faktisk særdeles overrasket over at det ikke har skjedd noe i denne gaten for lenge siden! Den isolasjonen vi har vært utsatt for i hele to år, utgjør en langt større risiko for liv og helse enn det viruset COVID-19 noensinne har gjort, for dette er nemlig hinsides hva et menneskesinn er gitt å kunne tåle.
På bakgrunn av dette, kan jeg derfor ikke skjønne annet enn at det vi nå har fått oppleve, etter alt å dømme bare er den først.. – eller så jammen!!.. – Den andre, blir det jo, av x-antall tilsvarende tragedier som vil avstedkomme i den forutsigbare fremtid. Den første fikk vi jo med han der som gikk bananas med pil og bue for noen måneder tilbake!…
I kjølvannet av den nye loven som forplikter å merke all bilderedigering med ‘moderert person’, er det en rekke andre områder som også burde omfattes av dette fantastiske initiativet for å få bukt med de potensielle vrangforestillinger folk generelt og unge spesielt har av virkeligheten…
IKKE MERKEPLIKTIG: Siden illusjonen som fremkommer av dette bildet ikke er fremskaffet ved å redigere selve bildet, men ved av at jeg ligger bak et lerret med lyskastere på rett plass for å frembringe effekten, viser det per def. en uendret person..
Det første som slår meg i så henseende, er at actionfilmer og spill bør merkes med følgende: «Reduserte personskader i hht voldsutøvelse».
Verden har jo i gudjammerlige tider hatt et problem med at unge utøver grov vold etter å ha sett voldsfilmer og/eller spilt voldelige dataspill, da de visstnok skal ha fått et vrengebilde av skadepotensiale ved de forskjellige voldshandlinger. I filmens verden, reiser jo helten seg like forbannet om han så har mottatt aldri så mange slag, spark eller skudd, for den saks skyld, og dør man i dataspillenes verden, er jo følgen verre enn at man må igjennom scenen på nytt. Den fabelaktige argumentasjonen for merking av endrede personer for å få bukt med kroppskompleksene, må da enkelt kunne overføres til å få bukt med voldsforherligelsen ved at det opplyses at skadeomfanget som avstedkommer fra utvist voldsutøvelse ikke tilsvarer hva utfallet ville blitt i virkelighetens verden!
MERKEPLIKTIG: Til tross for at dette bildet er en korrekt fremstilling av hvordan jeg ser ut, er lyset optimalisert på selve bildet, slik at huden gis den glød den ville hatt i et tilsvarende lys som det som var på stedet. I tillegg er det gjort en anelse skarpere enn det var rett fra kameraet. At dette er endringer foretatt for å gi en mer virkelighetstro replika av utseende er imidlertid irrelevant; De endringer som er gjort, er ensbetydende med at dette er en ‘moderert person’.
En, om mulig, enda større fortjeneste ville samfunnet hatt ved å innføre merkeplikt i pornografien!! Her har vi jo både ‘modererte personer’ med ‘modererte kjønnsorganer’, i tillegg til urealistiske handlinger og adferdsmønstre! En merkeplikt her, og det ville ikke bare bidratt til å få bukt med utseendekompleksene, både til kroppen generelt og kjønnsorganer spesielt (- hvor mange unge gutter/menn ville ikke spares for uendelige kvaler om de bare ble opplyst om at en penislengde i erigert tilstand pålydende en halvmeter ikke er påkrevd for å tilfredsstille ei dame da, dere!?) Seksualforbrytelser ville etter alt å dømme reduseres til et minimum i det man fikk opplyst at damenes ‘nei’ ment som et ‘ja’ i filmen er moderert adferdsmønster! Da ville det jo ikke lenger foreligget noen misforståelser i hht at et ‘nei’ faktisk er et ‘nei’, og at sex derav er off limit!
Og tenk dere.. Dette er bare to områder ‘from the top of my head’ hvorav en merkeplikt vil føre til en bedre verden! Merkeplikten av modererte bilder er forhåpentligvis bare første steget på veien til det idealsamfunnet som vil avstedkomme ved å overføre denne banebrytende ideen til andre arenaer og områder. Så la oss runge i et 3 x 3 hurra for den fantastiske jobben våre lovgivende stortingsrepresentanter har gjort med innføringen av den merkeplikten av modererte bilder som trer i kraft neste uke, dere;
I innlegget Ble COVID drept i krigen? som ble lagt ut i februar, tok jeg opp hvordan Russlands angrep på Ukraina nærmest eliminerte pandemien på dagen. Men krigen har sakte men sikkert tapt sitt grep, slik at den er langt i fra like effektiv som verktøy i hht å skape skremselspropaganda som den var. Folk går ikke lenger rundt livredde for at 3 verdenskrig venter rundt neste sving. Ergo; Tiden er inne for å bringe C19 tilbake på banen, med de nye spilleregler som er blitt klekket ut i månedene som er gått.
Kortet er kastet..
Da gjenstår det å se om de klarer å få mange nok til å ‘kjøpe’ konseptet med COVIDs angrep på hjernen til at de får iverksatt en ny runde med tiltak..
Først må jeg jo bare få sagt at uansett om de lykkes å skremme opp tilstrekkelig til at det lar seg gjøre å igangsette en ny runde med tiltak, skal hjernen(e) bak ha cred for forsøket. Å ta utgangspunkt i de senvirkningene som i enkelte tilfeller rammer etter endt influensasykdom, er intet mindre enn genialt. ‘Vi vet ikke hvordan-, hvor- eller noe som helst annet enn at det sitter i hjernen’ vil garantert hause opp stemningen, for et allerede erkjent virus som kan angripe hjernen uten at en vet noe mer, trykker unektelig på de rette knappene i folks bevissthet. Spørsmålet er bare om de fremdeles har såpass med tillit igjen hos en stor nok andel av befolkningen til at en gjeninnføring av tiltak er gjennomførbart. Her vil selvsagt hva de har for å bygge opp rundt dette ha en betydning..
Jeg er fullt klar over at det kan virke arrogant å avfeie denne ‘nyoppdagelsen’ på dette viset. Men i god gammel stil, har jeg altså dratt fakta ut av ordlyden, for så å ta for meg hva det faktisk er de melder.Og det de sier, er at det er samme greia som i enkelte tilfeller rammer etter ordinær influensasykdom, hvilket de ikke vet årsaken til. At fenomenet er kjent fra ordinær influensa er imidlertid ikke en faktor som flagges, for det bildet som nå er i ferd med å gis form, er at COVID av ukjent grunn og på ditto ukjent vis kan feste seg på hjernen. Her fremgår det også at det slettes ikke er usannsynlig at årsaken til denne ettervirkningen, hvilket nå selvsagt utelukkende omtales som lang-covid, rett og slett kan være psykisk.
Og da vekkes nysgjerrigheten min på alvor!.. For med den informasjonen, så får brått det hyppig benyttede ordvalget ‘sykdommen sitter i hodet’ en helt annen betydning enn det scenarioet som insinueres med at viruset fysisk går inn og ‘mocker’ med hjernen. Begrepet ‘det sitter i hodet’, henviser jo i sin tradisjonelle betydning til at de respektive plager er psykisk relatert; Altså hva vi på godt norsk refererer til som hypokonderi..
Siste skoledag var på fredag, folkens, hvilket betyr at sommeren 2022 offisielt har startet. Det er imidlertid et skår i gleden; For i likhet med julen, er sommerferien en tid som er spesielt belastende for de barna som vokser opp i fattigdommens ytterste nød her til lands, og ikke engang får dekket sine behov for elementært vannsportsutstyr. Og som om ikke det var nok, er det en rekke barn over det ganske land som i løpet av hele sin oppvekst ikke kan skilte med en eneste utenlandsferie som strekker seg utover Sverige og Danmark. I lys av dette, tenkte jeg at jeg kanskje kunne bruke bloggen i fattigdomsbekjempelsens tjeneste, og igangsette en aldri så liten innsamlingsaksjon for de fattige barna i Norge…
Skoleklokkene har, som sagt, ringt ut for siste gang, og kongerikets oppvoksende slekt har to samfulle måneder med sommerferie liggende foran seg; Åtte uker hvis solskinnsdager vil bli arkivført i minneboksen for ens barndoms somre i resten av det livet som følger, mens regnværsdagene vil være så godt som luket ut allerede i oktober..
Vel.. Det er nå en gang slik det har vært, og slik det fremdeles bør være!
Det er jo slettes ikke slik at dette minnet om ‘ens barndoms somre’ lenger er alle barn (med oppvekst i et møblert hjem) forunt, slik det var for en hvis oppvekstår hovedsakelig kan tidfestes tilbake til 80 -tallet; Altså tilhørende den aller siste generasjon som skulle få vokse opp i den totale uvisshet om at den nød som her er beskrevet var noen nød. – Lykkelig uvitende, altså, om at de første steg i retning av at tilgangen til et badevann, et håndkle, og kanskje noe slikt som en frizbee og/eller et badedyr e.l ikke lenger skulle være alt som trengtes for den ultimate sommeropplevelsen allerede ville gjøre seg gjeldende for de som skulle begynne i 7 klasse da vi selv skulle opp i niende [tilsvarende 8- og 10 i dagens skole]..
På dette området, har vi altså hatt en utvikling uten sidestykke, slik at de materielle betingelsene som forelå for kunne leve det fullverdige liv frem til slutten av 80-/begynnelsen av 90 -tallet, er helt utenkelig at noen skal kunne leve under i dag uten å pådra seg betydelige traumeskader inn i voksen alder.
I 2022 vet vi jo at ethvert barn har krav på å få ha de samme tingene- så vel som de samme former for opplevelser som blir gitt de av sine medelever som kommer fra de mest pengesterke familiene. Dette vil altså si at barnets materielle behov varierer ettersom hvilken skole de tilhører, og hvilke elever som vil utgjøre den respektive målestokken til enhver tid. Samtidig er det en kjensgjerning at fattigdomsproblematikken blant barn er kraftig økende, hvilket jo skyldes den økende kjøpekraften blant nordmenn generelt.
Her er det dessuten viktig å presisere at selv i de tilfeller der de med lavest inntekt får en større lønnsforhøyelse ut i fra hva som var utgangspunktet, og dermed blir i stand til å øke standaren på sin husholdning, øker samtidig fattigdomsnivået for barna fra disse hjemmene i det de rikeste går stadig lenger i den grenseløse luksus og overfloden som de viser barna sin kjærlighet med.
Det har jo vært foreslått en rekke tiltak for å få bukt med problematikken rundt at barn får oppleve dette med at det er ulikheter hva tilgangen til materielle goder angår, som f.eks innføring av skoleuniform, forbud mot synlige statusmerker av klær, skolevesker og annet utstyr, pristak for det som tillates brukt på skolen, osv. Men siden slike tiltak jo kun vil kunne gjøres gjeldende for skoletiden, vil jo forskjellene allikevel komme for en dag på fritiden..
Så eneste mulighet for å få begrenset det stadig økende antall nødlidende norske barn, er rett og slett igjennom den gode gamle uhjelp-spiriten; Altså den givergleden som så til de grader har vist seg å råde her på berget i forbindelse med de talløse innsamlingsaksjoner som er blitt avholdt i det ulike deler av verden er blitt rammet av alt fra sultkatastrofer til krig- og naturkatastrofer (med alt det av faenskap som følger). Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at den samme hjelpsomheten og offerviljen like fullt vil gjøre seg gjeldende for å bistå i det nøden har rammet våre egne… Så hvordan er stemningen, folkens!?
Jeg mener.. Fuck Afrika, det er da så varmt der nede at de trygt kan leve med det ikke å ha tak over hodet med det første, og etter at vi fant ut at insekter er mat godt som noe, så burde jo iallefall ikke sult lenger være noe problem der nede! Hva ukrainerne angår, så innebærer jo årstiden at boligmangelen heller ikke her kan sies å utgjøre et akutt problem før vi kommer godt ut i september! Dessuten må det jo kunne antas at de lever langt tryggere i slikt som huler i fjellet og stråhytter, da bolighus jo både utgjør synlige bombemål, så vel som at det er boligene som invaderes i forbindelse med utføringen av terrorhandlinger mot sivilbefolkniongen! Dette er derfor det ideelle tidspunkt for å rette fokuset på å besørge at så mange barn som mulig får minst en uke i syden, i tillegg til enten sportsdykkerutstyr, vannski (med tilhørende båt) eller surfbrett m/ditto utstyr..
Ikke helt fornøyd med innsatsen i vanndammen i forbindelse med siste fotoinnlegg, var det bare å brette opp armene (bokstavelig talt) for en ny tur ut i søledammen. Denne gang med fargede drukningsvalg, ‘klok av skade’…
Jeg har, som dere ser, atter en gang vært å lekt meg i søledammene der jeg har tatt med meg forrige rundes erfaring i hht at hvite remedier ikke er de best egnede for inkludering i denne typen bilder. Denne gang var jeg derfor langt mer fornøyd med utkommet, hvorpå jeg til slutt landet på dette som min personlige favoritt.
