Den komplette vaksineforvirring!

Som ved de sterkt anbefalte første, andre og tredje vaksinedoser, benytter styresmaktene seg av det eksakt samme ordvalget i det de gikk ut med at samtlige over 18 år tilbys den fjerde. Derfor var det intet som skulle tilsi at det ikke foreligger en tilsvarende oppfordring hva den 4 korsvei angår før begeret begynner å renne over blant legestanden, hvorpå de gikk ut med at det slettes ikke var medisinsk grunnlag for å anbefale denne til den friske delen av befolkningen. At det burde ha klinget ei bjelle hos en eller annen rundt den manglende spesifiseringen er nå én ting. At de heller ikke i etterkant har gått ut og gjort det klinkende klart at det ikke foreligger noen anbefaling denne gang, er regelrett illevarslende…

 

Vaksineinnrømmelser fra professor sensureres på SoMe

 

Etter å ha blitt servert et verdensbilde som i bunn og grunn består av full tillit til styresmaktene eller dø, er dette etter all den tid som er gått siden C19’s inntog forståelig nok brent seg så til de grader fast i bevisstheten hos folk flest at selv ikke den medisinske ekspertise evner å trenge igjennom med noe som går i mot det de opplever som en oppfordring fra den kanten. Dette fremkommer i all sin tydelighet ved at over 60% fremdeles kommer til å la seg injisere for 4 gang selv etter at det fra det høye hold ble fremtvunget en innrømmelse om at det slettes ikke forelå en tilsvarende oppfordring hva denne dosen angår som ved de foregående. Hva som vil avstedkomme fra at selveste helseministeren i dag gikk ut med at det selv ikke for hennes del ville bli med en fjerde tur på legekontoret er det selvsagt for tidlig å si noe om. Men forholdene tatt i betraktning, ville jeg satt store penger på at minst 50% av den friske, voksne befolkningen allikevel vil gå mann av huse for å få nok en dose av den respektive guffen, forutsatt at det allmektige ministeriet går ut med det som sant er; At en fjerde vaksinedose overhodet IKKE er å anbefale for den gitte befolkningsgruppen.

 

 

Siden folk har opplevd sterkere bivirkninger etter hver injisering, vil det som avfeies som en bagatellmessig kommunikasjonssvikt føre til at en rekke mennesker vil bli minst like syke som ved en fullblods infeksjon av et førstegenerasjons coronavirus hos en lungesyk 98 åring. Så langt jeg evner å fatte og begripe, så burde da vitterlig de som har manet seg frem som selveste koronafrelseren allerede i utgangspunktet ha gjort det klinkende klart hvilke forhold som foreligger ved å la seg vaksinere gang etter gang etter at den nevnte eskalering i hht bivirkninger burde være en kjensgjerning etter å ha bevitnet utkommet av den forrige kanefarten til vaksinesenteret. Jeg mener.. Å være på det rene med de fordeler og ulemper som foreligger ved de alternativ som foreligger, er jo intet mindre enn en selvfølge for å kunne foreta et veloverveid valg i forhold til egen helsetilstand og livssituasjon, så hvorfor i heiteste fulgte ikke disse opplysningene med kunngjøringen om det respektive tilbudet om denne 4 dosen!? Regjeringen, med sitt trofaste sidekick FHI må jo ha vært vel vitende om følgene av å gå ut med denne kunngjøringen uten så mye som å ymte frempå at en 4 dose for den friske voksne delen befolkningen er langt mer sannsynlig å være til skade enn til gagn!

 

 

Vel vitende om at jeg gjentar meg selv, er dessverre min tillit til styre og stell fullstendig forduftet etter at det ene paradokset, selvmotsigelsen og logiske bristen etter den andre har fremkommet i løpet av den tiden som er gått siden månedskiftet februar/mars 2020. For selv om noe sånt som 90% av de tingene jeg har hengt meg opp i siden COVID 19 krysset grensen til kongeriket skulle vise seg å ha en legitim forklaring og/eller kan settes på kontoen for naturlige feilvurderinger, er det fremdeles så alt for mange graverende faktorer vi har fått servert at jeg vil kunne få gjenopprettet noen tiltro til de styrende i løpet av min resterende fartstid på planeten…

Bør en miste jobben for private tabber?

Nyhetskanalene kan i dag melde at komiker og skuespiller Atle Antonsen trekker seg fra programlederjobben i ‘Kongen befaler’, samt at en allerede innspilt julespesial av programmet utgår fra sendeplanen.  Slik det fremstilles, er dette Antonsens egen avgjørelse, men vi alle skjønner jo at han er sterkt presset- eller tvunget til dette, så mitt spørsmål er da hvorvidt private forhold bør gå ut over jobben? 

 

Vil verdens farliogste sekt kunne knekkes?

 

Videre er jo også saken mot Antonsen henlagt. Om en så er enig- eller uenig i den avgjørelsen, så innebærer faktisk dette at komikeren omfattes av grunnlovsbestemmelsen om at en er for uskyldig å regne inntil det motsatte er (rettslig) bevist. Derfor syntes det at han skal være nødt til å frasi seg jobber  uansett galt rent juridisk.

Men for the sake of the argument, tenkte jeg å se bort i fra dette, og heller ta for meg spørsmålet hvorvidt det er rett at private forhold skal kunne gå ut over jobben. For å få det hele i rett perspektiv, må en også kunne spørre om jeg skulle måttet risikere å miste min restaurantjobb dersom jeg hadde begått en lignende fadese som den Antonsen begikk i helgen. – Eller rørleggeren, postfunksjonæren, eller kassaarbeideren, for den saks skyld? Vi er jo ikke kjendiser, men skal det spille noen rolle??

 

(foto: stian lysberg solum / ntb) Atle Antonsen i rollen som ‘kongen’ i humorprogrammet ‘Kongen befaler’.

 

Var det en politiker, som dermed hadde vært med på å fastsette den respektive lovbestemmelsen, hadde det vært forståelig. En som kun opptrer på TV-skjermen i form av en rollefigur i et humorprogram, kan da umulig pålegges det samme ansvaret i hht forbilledlig adferd? Da vil det jo faktisk være mer nærliggende å pålegge meg et sådant ansvar, da jeg tross alt betjener mennesker i egen persona!

Når det kommer til kjendiser, kommer en heller ikke utenom den ekstrabelastningen som følger det å få det respektive forholdet kringkastet over det ganske land. Om du og jeg hadde gjort oss skyldige i en forseelse, ville jo dette ha forbigått i den totale stillhet. Vi ville m.a.o sluppet å bli utsjeldt, hånet og latterliggjort for all verden. I vårt tilfelle, burde dermed ikke forseelsen blitt kjent for et eneste menneske, bortsett fra den/de en ev. bor sammen med!

I Norge er jo som kjent dette med likhet for loven et grunnleggende prinsipp, så burde ikke dette så like fullt gjøre seg gjeldende uavhengig av hvorvidt en er kjendis eller ei?

Dagens Bilde!

Dagens bilde er et minikonsept der blogg-dagen avsluttes med det beste på fotofronten inneværende døgn.

 

Klikk her for gårsdagens bilde ! 

 

Nok en gang er det altså ‘the furry five’ som vinner frem i dette konseptet, denne gang representert ved Tufsa, selveste puseprimadonnaen.

 

Endelig litt lys i mørket!

Etter å ha gjort mitt ytterste for å få noe fint ut av denne endeløst grå måneden i mitt siste fotoinnlegg, Den ultimate utfordringen, har vi nå endelig fått litt lys i mørket i form av et aldri så lite snøfall.. 

 

Vil verdens farligste sekt kunne knekkes??

Jeg har ved flere anledninger tatt opp det farlige- liksom det regelrett idiotiske ved religionen, men da har dette vært rettet inn mot de store, altså kristendommen, islam og til dels også jødedommen. Men som om deres plass i dagens samfunn ikke var galt nok, har vi en rekke mindre grupperinger, hvilke gjerne blir referert til som sekter, som er minst like farlige. – Og den ubestridte eneren blant disse, både i hht størrelse, terror som bedrives og ikke minst makt, er scientologien. 

 

Si din mening, forutsatt at du er enig med oss!

 

Kort oppsummert, er scientologi et trossamfunn som ble stiftet av science fiction -forfatteren L. Ron Hubbard (1911-1986). Sekten, som så skulle spre seg som ild i tørt gress i USA, ledes i dag av den infamøse David Miscavige, som på ett eller annet vis har klart å opparbeide seg- og scientologien så til de grader med makt at de i moderlandet faktisk må sies å være hevet over loven. For dette trossamfunnet begår nemlig alt fra reinspikket slaveri til personforfølgelse og terror til drap..

En sterkt medvirkende faktor til scientologiens makt, er dens høye andel A-kjendiser, der toppen av pyramiden besittes av den verdensberømte skuespilleren Tom Cruise, med John Travolta som en god nummer to. Er du oppe og nikker på deres stjernestatus, har du det imidlertid riktig så godt innenfor sektens vegger; For da er man langt hevet over alt fra den fysiske avstraffelsen, slavearbeidet og den økonomiske ruinen som følger det å være spunnet inn i Miscaviges edderkoppnett, da de er såpass steinrike at de ikke blir lidende under de skyhøye kontigentene som medlemmene er tvunget å betale.

Som seg hør og bør, er det jo selvsagt også de scientologer som ser galskapen de har latt seg manipulere inn i, og dermed kan finne på noe slikt som å stille spm. rundt budskap og praksis, eller noe så avsindig som å stille kritiske spm. rundt David Miscavige den allmektige, noe som brått kan få deg innesperret i en arbeidsleir på ubestemt tid. Men det er også de som rømmer, og sånt skal de overhodet ikke ha noe av der i gården! Konsekvensen er at de setter i gang en terrorvirksomhet ut av denne verden både mot vedkommende selv og dennes familie. – Og med terror, så mener jeg virkelig TERROR, slikt som f.eks å få påsatt en merkelapp som pedofil, voldtektsforbryter og det som verre er for med det å gruslegge alle muligheter på arbeidsmarkedet så vel som sosialt.

 

(foto: latimes.com) Seve kjernen av elendigheten; scientologikirken i all sin prakt

 

Men for en 10-15 års tid tilbake, skulle de få en motstander av et kaliber de aldri før har vært borte i; Nemlig skuespilleren Leah Rimini, mest kjent for sin rolle som Carrie Heffernan i sit-com’en The king of Queens (Kongen av Queens). Etter å ha blitt dratt inn i denne sekten via sin mor som 9 åring, klarte hun så etter hele 35 år å få både seg selv og sin familie ut av galskapen, for så å lage TV-serien Scientology and the aftermath i samarbeid med en annen tidligere dedikert scientolog, Joe Rogers. Her bringer de absolutt alt av de horrible misgjerninger som begås av dette trossamfunnet frem i lyset, samt hvordan de har evnet å kjøpe seg fri fra lovens lange arm, i tillegg til å benytte seg av den grunnlovsfestede retten til religionsfrihet på det groveste. Etter at det så blir relativt stille fra Rimini et par år, er hun nå tilbake med brask og bram, hvor hun går all in for å finne ut av det som ble den berømte dråpen som fikk begeret til å renne over i utgangspunktet; Nemlig hvor i heiteste det er blitt av David Miscaviges kone, Shelly.

De to var nemlig uadskillelige, inntil Miscavige brått dukker opp alene i det han skal være forlover i bestekompisen Tom Cruises bryllup med Katie Holmes i 2006, hvorpå Rimini så stiller det i aller høyeste grad rimelige spørsmålet ‘Hvor er Shelly?’ Dette avstedkommer så et lurveleven uten like, hvorpå Rimini bla.a blir anklaget for å ha ødelagt det største bryllupet i manns minne, samt blir pålagt de vanlige avstraffelser for en sådan forbrytelse bestående av uendelige seanser som involverer en satans mye skriking og generell psykisk terror.

Det skal derfor bli svært interessant å følge det videre forløpet av dette her, ikke minst for å se hvorvidt det lar seg gjøre å kartlegge Shelly Miscaviges whereabouts, for ikke snakke om å få hull på den byllen bestående av et LAPD som er i sektlederens hule hånd.. For om David Miscavige nærmest er for allmektig å regne, facer han nå en motstander hvis stemme- og innflytelse er såpass sterk at hun faktisk kan klare å knekke djevelskapen!..

Mannsdiskriminering!

Mens begrepet likestilling er assosiert med kvinnekampen i folks bevissthet, kan jeg ikke si annet enn at diskriminering og forskjellsbehandling av menn er et langt større problem enn hva kvinnediskrimineringen er i dagens Norge… 

 

En ekte venn, – eller? 

 

Vel vitende om risken for å få kvinnegruppen Ottar på nakken etter å ha publisert dette innlegget, så mener jeg det faktisk er nødt til å sies;

Det er intet mindre enn pinlig å bevitne hvordan det hyles om en likelønn der den ørlille forskjellen i vesentlig grad er grunnet i kvinners eget valg om å sette karriæren på vent til fordel for å bli mor, og/eller rett og slett ikke har sterk nok konkurransementalitet for å komme opp og frem der denne faktoren gjør seg gjeldende. Ikke sånn å forstå at en ikke skal bestrebe seg på å utjevne de urettmessige ulikhetene som foreligger, men sammenlignet med de områder der forskjellsbehandlingen rammer mannen, er denne ene lille restslumpen av kvinnekampen nærmest for en dråpe i havet å regne.

Først kan nevnes alt som har med barn å gjøre, ikke minst i forhold til dette med å kunne velge hvorvidt en ønsker å få et barn eller ei. Her står jo vi jenter helt fritt til å velge innenfor de frister som er fastsatt av abortloven, mens mannen derimot ikke har en dritt han skulle sagt.

Siden det tross alt er hennes kropp, er det jo imidlertid nødt til å bli så i hht abortspørsmålet, da avgjørelsen om ev. å frem barnet hverken helt- eller delvis kan overlates til noen andre. Så om han aldri så mye skulle ønske å beholde et barn, er dette prisgitt hvorvidt hun ønsker det samme. Men er det derimot HUN som ønsker å bære frem et barn mot hans vilje, så blir det imidlertid noe ganske annet; For hvorfor skal HAN måtte ta konsekvensene av et uønsket svangerskap i form av et påtvunget barnebidrag i min. 18 år til ende når hun står fritt til å velge det bort!? Ikke minst er dette en relevant problemstilling i forhold til de som lyver om prevensjon.. I mine øyne, burde derfor ikke en mann bli påtvunget et foreldreansvar han ikke ønsker. Nå vil det selvsagt være gråsoner innen dette her, men som prinsipp mener jeg altså at det bare er rett og rimelig at også han skal kunne velge bort et uønsket farskap.

 

(foto: healthyplace) Også kvinner utøver vold mot sin partner, og her er det antatt å være store mørketall da menn gjerne ikke anmelder. Grunnen er at de frykter de ikke vil bli trodd, eller at de føler det ydmykende.

 

Dernest følger så den skjevheten som råder i barnefordelingssaker. Selv om det er blitt en bedring i hht dette med barnefordeling fra den tid det var nærmest umulig for en mann å få mer tid med ungene til del enn annenhver helg i tillegg til en og annen onsdag, er det fremdeles slik at det i de flest tilfeller er kvinnen som blir tildelt mest tid med ungene.

I den forbindelse, faller det seg naturlig å gå videre til dette med at det er så alt for lett for ei dame å vinne frem med en anklage mot en mann hva aggresjon og seksualforbrytelser angår. Dette fikk vi jo vitterlig se til fulle i det #MeToo -kampanjen bikket over fra det positive til det giftige. – Og jeg mener… Hvor mye tyngre er vel ikke bevisbyrden for en mann som anklager en kvinne for alt fra vold til seksualforbrytelser enn i det motsatte fall?

Videre har vi dette med at det fremdeles stort sett er menn som blir pålagt å ofre/risikere livet for å forsvare land- og folk i en krigssituasjon. Om dette (gudskjelov) ikke gjør seg gjeldende i særlig grad i dagens Norge, så er ‘light-utgaven’ av denne forventningen godt innbarket i hverdagen vår; For med en gang det væres noe som kan indikere en potensiell fare, f.eks at en hører noen river/banker/bryter seg inn døren, så er det ikke lenger noe som heter likestilling, for da forlanger vi at den gode gamle alfahannen skrider frem og gjør det som forventes av ham mens vi selv kun er opptatt av å finne det rette gjemmestedet eller fluktveien!

Likeså både forventer- og forlanger vi at mannen skal ta seg av det som måtte være av ubehageligheter og konflikter som oppstår. Greia er altså at det er blitt slik at likestillingen nærmest ene og alene foregår på kvinnens premisser, og derav kun innføres der den er til fordel for oss. Selvsagt vil det alltid måtte være enkelte forskjeller mellom kjønnene, da det tross alt ER ulikheter mellom kvinner og menn, men non the less er det altså ikke til å komme forbi at det forekommer en graverende diskriminering av menn på en rekke områder hvis bekjempelse bør gis den høyeste prioritering.

 

Dagens Bilde!

Dagens bilde er et minikonsept der blogg-dagen avsluttes med det beste på fotofronten inneværende døgn.

 

Klikk her for gårsdagens bilde! 

 

Syntes det er artig å forsøke å få noe kult ut av helt vanlige ting, slik som denne parfymeflasken som har fått den ærefulle tittelen ‘dagens bilde’.

 

Si hva du mener, forutsatt at du er enig med oss!

Som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, var komiker og skuespiller Atle Antonsen blant de som fikk sitt pass påskrevet i gårsdagens innlegg Så flaut at det er smertefullt å bevitne. Men siden rett skal være rett, var jeg også inne på at jeg overhodet ikke er forundret over at slike episoder oppstår, og da spesielt i fylla, pga måten motstanderne til fremmedkulturell innvandring generelt og muslimer spesielt er avskåret fra å ytre sin mening i offentligheten. For meninger og holdninger forsvinner såvisst ikke selv om de aldri så mye tabubelegges.. 

Rasisme vs. fysisk avstraffelse av barn

 

Følgen av at meninger og oppfatninger erklæres uønskede i et samfunn og derav avskjæres fra å komme til uttrykk i det offentlige rom, er rett og slett synonymt med å stikke hodet i sanden. For om det i aldri så stor grad lykkes i å få usynliggjort de respektive holdninger, så er det så visst ikke dermed sagt at de forsvinner! Istedet vil de nemlig bli liggende å ulme under overflaten som en trykkoker, før det tilslutt når et maxpunkt hvor all den undertrykte eder og galle spyr ut i et menneskelig vulkanutbrudd.

Om det var dette som var greia i Antonsens tilfelle eller om det hele kun var et max uheldig utkomme fra en ‘run-in’ mellom to personer med elendig personkjemi har jeg (selvsagt) ikke den ringeste anelse om. Men ikke desto mindre, er det nettopp slike ‘utbrudd’ som later til å ha funnet sted hos en god del i de respektive kommentarfelt. Det kinkige med slike utbrudd, er jo at det er nettopp det de er, -nemlig utbrudd av oppsamlet aggresjon og frustrasjon, hvilke som seg hør og bør har en lei tendens til å tippe godt over i det usaklige. Samtidig, syntes det nødvendig å gå dette med ‘usaklig’ nærmere etter io sømmene her; Ved nærmere ettertanke, er det faktisk ikke til å komme utenom at det faller seg lettere å erklære ytringer en er sterkt uenig i for usaklige enn de som støtter opp om ens eget syn..

Altså.. ER f.eks den Twittermeldingen som stortingsrepresentant Masud Gharahkhani trekker frem i sin kronikk på TV2.no virkelig av en slik karakter at den ikke omfattes av ytringsfriheten, eller er reaksjonene snarere et utkomme av sterk uenighet?

Jeg siterer: 

“Hun kan jo bare reise dit hun kom fra, så blir hun kvitt Antonsen. Så enkelt er det bare når en ikke passer inn”.

(foto: tv2) Stridens kjerne; Sumaya Jirde Ali & Atle Antonsen

 

I mine øyne er dette nemlig fundamentalt viktig å få klaret i. For uansett hvilken side en står på i den respektive saken, så står og faller faktisk intet mindre enn selve fundamentet for nasjonen Norge, nemlig ytringsfriheten, på hvorvidt vi klarer å skille sterk uenighet og den typen ytringer som ikke omfattes av denne. Nettopp dette gjorde den respektive kronikken særs urovekkende i mine øyne. Gharahkhani tok nemlig sterkt til orde for det sterkt urovekkende ved at det er folk som ikke våger å ytre sin mening grunnet frykt for hets- og represalier i en og samme jafs som tok for seg hvordan han ble rystet av at holdninger som kommer til uttrykk i den siterte Twittermeldingen får komme til uttrykk i dagens Norge. – Og her kreves det jo vitterlig ingen rakettforsker for å se at den respektive kronikken dermed er et eneste stort paradoks. Men like fullt er det et tidstypisk paradoks, da Gharahkhani faktisk ikke gjør annet enn å levere en skriftlig nedtegnelse på den policyen som vi er gitt å skulle følge nå i disse ulvetider, hvis følgende konsekvenser hva demokrati- og ytringsfrihet angår jeg ikke kan si annet enn er langt mer alvorlig enn som så..

Dagens Bilde!

Dagens bilde er et minikonsept der blogg-dagen avsluttes med det beste på fotofronten inneværende døgn.

 

Klikk her for siste bilde i denne serien! 

 

Jammen har det blitt en god stund siden forrige utgivelse i dette konseptet, men tar altså opp tråden med denne rosen, hvilken er hjemmehørende på jobben.