Bananer trigger humøret/sinnsstemningen! Bare en eneste banan er faktisk trolig til å lette på negative følelser!
Å være distré/glemsom er ironisk nok et tegn på høy intelligens!
Hvilke klær vi har på oss påvirker faktisk adferden vår!
Studier av menneskelig adferd viser at en person opplever en angst ved tap av mobilen som er sammenlignbar med intet mindre enn en nær døden -opplevelse!
Vi blir etter alt å dømme snillere/hyggeligere med alderen!
I følge en undersøkelse foretatt for å finne ut av hva som motiverer oss, viste med klar margin at ros og komplimenter er langt mer effektivt i hht å motivere ansatte til innsats enn penger! Dette har sin forklaring i at gleden over mer penger i lønningsposen blekner betydelig raskere enn den opplevelsen av å bli verdsatt som følger ros og komplimenter for vel utført arbeid.
Å åpne med ‘jeg burde vel egentlig ikke fortalt deg dette’ er den sikreste måten som finnes i hht å få folk til å lytte!
Å spise sjokolade mens en leser/pugger, er bevist å øke hukommelsen!
«Jeg elsker deg» har av en eller annen grunn en sterkere effekt på oss enn ellers dersom det hviskes inn i det venstre øret!
Hvor nydelige roser man enn har klart å avle frem med tiden, er det allikevel noe fascinerende med det viltvoksende og ditto uvørne som de grisedyre variantene som bærer ett eller annet kongelig prinsessenavn a-la Victoria, Maud og Katharina har mistet ett eller annet sted på veien..
På denne dag, den 01.07 i det herrens år 2022 trer altså den nye lovbestemmelsen som pålegger merking av retusjerte/modererte bilder lagt ut for offentligheten i kraft (hvilket jeg omtalte i dette innlegget). I den forbindelse, ønsker jeg, som den lovlydige borger jeg påberoper meg å være, å tre støttende til for de mange som vier sine liv til å besørge at lovbrudd blir rapportert inn til den håndhevende makt i form av et aldri så lite lynkurs. Samtidig, er dette noe jeg vitterlig skulle ha gjort for lenge siden, i den hensikt å videreformidle kunnskap i hht å kunne skille det modererte fra det ekte, slik at vi muligens kunne ha sluppet å måtte forholde oss til dette idiotiet i det hele tatt..
Det som nå vil skje, er at dere vil få fremlagt to versjoner av to bilder, hvorav det ene er originalversjonen, mens det andre er retusjert/moderert, slik at dere kan se om dere klarer å gjette dere frem til hvem som er hvem før jeg gir dere svaret under…
Det første, er et bilde i helfigur, der det ene er originalen, og følgelig viser hvordan jeg faktisk tar meg ut i helfigur fra den respektive vinkelen, mens det andre er fikset; Kan du se hvem som er hvem?..
Kan dette være den retusjerte versjonen av den respektive skrotten?..
…eller kan dette bildet være det som er tuklet med, slik at vi derav får et ‘urealistisk kroppsbilde’ spredt utover eteren??..
(Svaret følger senere i innlegget).
Ja, det trente øye kunne kanskje syntes den første utfordringen var såre enkel.. Men her følger en refusjon av ansiktet som jeg vil tro vil være en hardere nøtt å knekke!..
Så anser du det mest trolig at dette er et speilvendt replika av den respektive ‘trynesnylta’?..
…Eller vil du snarere holde en knapp på at dette portrettet er den tro forevigelse av ansiktet mitt slik jeg stilte til ankomst da bossen innbød til fest for en måneds tid tilbake?..
(Her er ‘ved ankomst’ presisert med forbehold om at noen kan ha sett den versjonen som opprant i motsatt ende av kvelden. Sistnevnte fremtoning aner nemlig ikke engang jeg hvordan har fremstått for det nyktre øye, bortsett fra all den erfaring som tilsier et solid avvik fra begge disse bildene..)
FASIT:
Kroppsbildet;
Hva helfiguren angår, er følgende versjon fikset:
Og hva avslører meg?..
Bortsett fra å vise de kvinnelige attributter byste, midje og rumpestump i en ekstremutgave som kun ved åpenbart massivt opererte tilfeller er å spotte i virkelighetens verden, avsløres jeg av omgivelsene; Selv omgitt av denne enkle og rene panelen som pryder soverommet mitt hos mitt kvinnelige opphav, -altså moder’n, er det en lett match å se at her er de kroppslige attributter dratt ut og inn alt ettersom. For om du sammenligner dette bildet med originalversjonen, så ser du nemlig tudelig hvordan panelet bukter seg i takt med det som er dratt ut- og inn av hhv byste, midje og bakende.
Portrettbildet:
Hva portrettbildet angår, er følgende av de to fikset:
Og hva er det nå her som avslører meg?..
Stående alene, uten noe å sammenligne med, er det vanskeligere å kunne slå fast at et portrett er retusjert da det ikke er noe utenforliggende å ‘ta’ en på. Men siden formålet med det hele er å kunne skille det realistiske i hht hvordan et menneske ser ut i virkelighetens verden, så viser dette et utseende som kun ville vært mulig ved hjelp av +/- 10 botoksinjeksjoner i tillegg til et øyelokksløft ut av helvete, kontaktlinser, samt mistanken om en riktig så godt utført ‘nose-job’, om jeg får si det selv. Videre kan jeg avsløre at jeg har gitt meg selv en flatterende leppe-korrektur i form av en moderat dose fillers (ja, for en vil da se naturlig ut, ikke sant!?..)
Konklusjon:
Kort oppsummert, vil en helt greit kunne skille det ekte fra det falske, om så falskneriet er gitt en i form av en bilderedigering eller i den virkelige fremtoning i form av inngrep, ved å sammenligne det utseendet en har fremfor seg med de fremtonionger som åpenbarer seg ute i virkelighetens verden. Er noe for ekstremt eller for vakkert til å kunne være sant, så kan du gå ut i fra at du har rett i dine antagelser.
– Verre er det ikke!
Klarte DU å avsløre den forfalskede utgaven av begge bildene??
MEN… – Ja, og da snakker vi faktisk et riktig så stort ‘men’ også… Når sant skal sies, er ethvert bilde du vll se av meg, liksom de du vil se av borderline samtlige personer som opererer på nett, forskjønnede utgaver av virkeligheten. For om et bilde jeg poster så er aldri så mye rett i fra kameraet, så befinner jeg meg ikke i den optimale lyssettingen 24/7, de øyenvippene jeg flasher er kjøpt og betalt, ingen look krever mer sminke enn der jeg ser mest naturlig ut, og so on. Selv om jeg aldri til dags dato har fikset et grann på kroppen, vet jeg hvordan jeg skal stå i forhold til kameraet for å si det sånn, så heller ikke der kan jeg sies å være 100% autentisk. – Så der er det sagt, det som burde vært åpenbart for ethvert individ som ferdes på nett. Når foreldre over det ganske land ikke har klart å videreformidle hva jeg vil si er grunnleggende innsikt, vil det selvsagt ikke gjøre en dritt fra eller til at vi får dette idiotiske påpakket av et storting som ser den enkle løsningen for å fremstå politisk korrekt. Skal de unge vokse opp med et positivt kroppsbilde, er dette en innlæring som må begynne fra de fremdeles befinner seg på bleiestadiet. Når ungen er 17 er det for sent!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske mind-set på sitt mest navlebeskuende..
Det er ett eller annet som ikke stemmer her..
Som nevnt i mine sist utgitte bekjennelser, har disse nå utspilt sin rolle som et daglig/ukentlig konsept, og vil derfor kun utkomme når det er noe nytt under solen på bloggfronten. I de nevnte bekjennelser, som ble nedfelt i forbindelse med at jeg var tvunget til å innse at slideren på sidetoppen var fjernet for godt, hvilket for mitt vedkommende var en motivasjonsfaktor.
Lite visste jeg den gang, altså for en snau måned siden, at ille snart skulle bli faen så mye verre! For én ting er å fjerne den sidetoppen, da dette i det minste later til å grunne i noe jeg kan forstå, selv om jeg ikke er enig i den (sannsynlige) vurderingen. Men i det de første lysstrimene hva motivasjon angår endelig begynner å vende tilbake, møtes vi av en pop up-melding som kan fortelle at statistikken vi benytter oss av i kontrollpanelet er ute av drift i det vi logger på. Bortsett fra en link for hvor vi skal kunne lese av de respektive sidedata, hvilket i mitt tilfelle avstedkom med en statistikk like forbannet flat som den nå ikke-eksisterende plug in -funksjonen i kontrollpanelet, var dette alt vi fikk vite. – Og her står vi, like forbannet uvitende om hva som skjer, bortsett fra det åpenbare; At faenskapen ikke virker. Altså; Ikke et ord om hva som eventuelt gjøres for å rette opp i hva nå det er som førte til funksjonens kollaps, og derav hvor lang tid det er forventet å ta før den er oppe og går igjen.. Vi vet ikke engang om det gjøres noe for å fikse problemet!
Her kan en jo spørre seg hva som er en så ‘big deal’ med denne måleren i kontrollpanelet når vi uansett får opp besøkstallene for foregående døgn på blogglisten. Men det å kunne ha snøring på hva som skjer når det skjer, for å si det sånn, har faktisk en langt større nytteverdi enn en skulle tro.
På aktivitetsmåleren Google Analytics, kunne vi gå inn å se hvor mange lesere som var på bloggen i øyeblikket og en time- for time -oversikt av den inneværende dagen, i tillegg til de samlede besøkstall for gårsdagen, siste 7 dgr, 14 dgr, siste måned, siste år, og seneste 3 år.
Greia er nemlig at denne aktivitetsmåleren Google analytics er et arbeidsverktøy en ikke aner betydningen av før den brått ikke er der mer. Iallefall var det slik jeg opplevde det, for ut i fra det som fremkom i samtaler med de andre bloggerne her på plattformen, har jeg vært en av de som aldri har hatt det store opphenget i sånt som å følge utviklingen iløpet av dagen, eller å til stadighet gå inn for å sjekke hvor mange lesere som var inne der og da. Men når det er sagt, hadde den allikevel en vesentlig betydning i hht slikt som stabile besøkstall, i det jeg f.eks fikk sjekket responsen på innlegg timen etter utgivelsen, og dermed fikk en indikasjon på hvorvidt jeg skulle utkomme med et innlegg til den aktuelle dagen, eller om dette kunne arkiveres til bruk for den neste. Mitt konsept er jo av en slik natur at jeg på den ene siden har de samfunnsaktuelle meningsytringene som utgis umiddelbart etter ferdigstilling, mens jeg på den andre har slikt som fotoinnlegg, tips & råd, personavsløringer osv som kan forberedes eller ferdigstilles på forhånd. Her spiller det også inn at det er meningsytringene som utgjør selve formålet med bloggen. De øvrige er morsomme, liksom god respons på slikt som fotoinnlegg unektelig har betydning for mestringsølelsen, men når det kommer til meningsytringene og kunnskapsformidlingene (f.eks hvordan en gjenkjenner en giftig person, hvordan beskytte deg mot nettroll, osv), så er de ikke bare drevet av et ønske- men et regelrett behov for at de skal nå ut. Så dersom det viser seg at et slikt innlegg ikke har avstedkommet med ønsket respons, så kan en legge ut noe slikt som personavsløringer e.l som en vet drar lesere til bloggen, da de som klikker seg inn på dette innlegget gjerne vil klikke inn på flere når de først er inne på bloggen.
Nå har det seg imidlertid slik at det i løpet av den siste uken eller så har vokst frem en gryende mistanke om at det ikke stopper med bortfallet av den respektive kontrollfunksjonen (for en kortere eller lengre periode. Det har nemlig vært noen dager her hvor det besøkstall som jeg bare ikke kunne få til å stemme overens med den aktiviteten som var på bloggen i form av kommentarer og delinger i løpet av det foregående døgnet.. Det er imidlertid umulig å tidfeste eksakt når det begynte, for ikke snakke om å kunne si noe sikkert om hvorvidt det i det hele tatt er tilfelle eller bare et oppkok i eget hode grunnet tilfeldige avvik fra norm. Så selv om det har vært flere slike episoder som har fått meg til å stusse, har det bare ikke vært holdbart nok til å bringes på bane før jeg leste et innlegg hos Bunny’en der han kunne fortelle om en episode der antallet delinger av et innlegg liksom ikke addet opp med antallet sidevisninger han sto oppført med på listen den påfølgende dagen. Og da en tilsvarende følelse av at ting ikke stemmer viste seg å ha dukket opp hos andre, blir det brått mer hold i fornemmelsen, i den betydning at det blir relevant nok til å kunne luftes. Hvorvidt det faktisk er så at heller ikke tellerfunksjonen hos blogg.no er på stell, er jeg fremdeles langt i fra å kunne si noe sikkert om, men ved å dele dette her, vil i det minste mistanken kunne styrkes eller svekkes avhengig av om det er andre bloggere som kan fortelle om tilsvarende opplevelser.
For om så er tilfelle at det har vært dager jeg er blitt registrert med færre visninger enn jeg skulle ha vært, hvilket også kan skje hver eneste dag, for alt jeg vet, så er dette faktisk såpass alvorlig at det bør tas tak i asap, da dette jo har innvirkning på bloggens fortjeneste!
Hvorvidt regnværet ble oppgitt å ha sin ‘forklaring’ i den ene eller andre varianten da jeg trådte mine barnesko på det glorete 80 -tall, kom an på hvorvidt en ble oppdratt i den kristne tro eller i den ateismens hellige overbevisning som rådet i mitt barndomshjem. Ikke at det spilte noen rolle, da det eneste av relevant betydning i så måte, var at regnvær var no’ dritt, uansett tid på året.. Med tiden har jeg imidlertid kommet dithen hvor jeg faktisk syntes et godt timet regnvær er toppers! – Det vil altså si når jeg ikke skal noe, men bare kunne gå tur i regnet.. Dessuten er jo regndråper priceless som motiv i et bildeinnlegg!..
Om du aldri så mye avskriver meg og mine meningsfeller for uskolerte idioter som ikke skjønner at fakta er forbeholdt fagfolk og de som eventuelt måtte kunne smykke seg med en eller annen tittel som kvalifiserer til å dele sine sannheter og respekteres for sine meninger, får så være. Men ta deg i det minste tid til å høre hva unge Nor har å si med et åpent sinn..
Hva angår barns rettigheter og andre anliggende, er ikke et emneområde jeg har for vane og geskjeftige meg med, men Nors åpne brev til statsminister Jonas Gahr Støre og HKH Kong Harald V er unntaket som bekrefter regelen, for å si det sånn. Jeg kan rett og slett ikke annet enn å ta av meg støvet og bøye meg i hatten for måten denne guttungen tar til orde mot at mindreårige blir delaktig i hva han refererer til som ‘det største medisinske eksperimentet utført på mennesker noensinne’ på.
Ikke bare evner han å ytre sitt syn uten en eneste gang å sverte sine meningsmotstandere, men måten han argumenterer sitt syn på, er on point tvers igjennom.
Og her kan jeg like gjerne ta det issuet som går på foreldrepåvirkning som er nødt til å avstedkomme et innlegg som dette først som sist. For jeg kan selvsagt ikke si i hvilken grad den her guttungens meninger er formet av hans foresatte. Alt jeg kan si, er at måten han fremstår på viser at han virkelig brenner for det synet han fremmer i dette brevet! Ei heller levnes det noen tvil om at det ikke er den makt i verden som kunne fått et barn på den her alderen til å tilegne seg all den kunnskapen innen det respektive emneområdet som denne kiden avslører i denne opplesningen uten at vedkommende er 100% engasjert!
At han skal være upåvirket av foreldrenes syn i anliggendet, er selvsagt borderline utelukket. – Det er tross alt en guttunge som fremdeles befinner seg i barneskolealder det er snakk om her! Men hvorfor i himmelens navn skal det ha noen relevans at foreldrenes- og mest sannsynlig også det syn som innehas av de øvrige voksne rundt ham sitt syn? Han mener da like forbannet hva han mener, og brenner like sterkt for saken sin åkke som! – Dessuten er da påvirkningsfaktoren fra samfunnet generelt- og de grunnverdier vi har med oss fra barndomshjemmet spesielt delaktig i meningsutformingen til alle og enhver av oss! Det er m.a.o ingen ting som tilsier at ikke Nors meninger skal behandles med all den respekt og alvorstaken som følger i et demokrati med respekt for seg selv.
Nor selv fremstår som et lærebokeksempel på hvordan man skal argumentere ens mening, mens denne fremtoningen igjen viser til en foreldreinnsats som om mulig er enda mer imponerende.
I enhver undersøkelse, liksom i enhver spørsmålsrunde og/eller intervjusetting har Pepsi Max fremkommet som den overlegne vinneren av ‘brus-krigen’ i flerfoldige år. Ifølge de svar som oppgis ved spørsmål om hvorvidt en foretrekker Coca Cola (original) eller Pepsi Max, er det et så massivt flertall som bekjenner seg til sistnevnte at det tilsier en betydelig krisestemning i Coca Cola -leiren. Men denne krisestemningen som vitterlig skulle eksplodert for år og dag siden, lar jo vitterlig vente på seg. – Og årsaken til det, er rett og slett den stadig mer utbredte Pepsi Max -løgnen…
Jeg ville neppe ofret dette besynderlige fenomenet en tanke dersom det ikke var for at det forkant av en typisk travel søndag i restauranten var avsatt flere rader med Pepsi Max enn med Coca cola på den respektive hyllen i kjøleskapet, med den følge at det til stadighet måtte fylles på med sistnevnte. Som så mange andre hverdagslige kjensgjerninger, var dette med cola som den mest solgte brusen et faktum som aldri ble ofret en tanke utover at denne ble avsatt med mest plass i kjøleskapet før så altså ikke var gjort. Det er altså først i det jeg for ‘ørtne’ gang denne ettermiddagen sto der å fylte opp med original-cola som det slo meg at den overvekten av cola vs. Pepsi Max som blir omsatt her på huset overhodet ikke adder opp i forhold til hva folk oppgir som deres foretrukne brusvalg! For hvordan kunne det ha seg at den erklærte vinneren hva foretrukket brus angår kom så til de grader til kort i forhold til salget av original-colaen både i restauranten og i puben??
Med denne tanken, skrider jeg tilbake ut i restaurantlokalet mens jeg lar blikket fare over den respektive forsamlingen, bestående av en salig blanding av kjente- og ukjente ansikter, som sitter rundt bordene og prater og ler.. Ut i fra den informasjonen som kommer meg for øre, er vår restaurant riktignok velsignet med oppsiktsvekkende lite av de ufine- og/eller irriterende oppførselen som man er gitt å måtte håndtere i servicebransjen. Våre gjester kan med andre ord sies å utgjøre en anomalitet i form av å være en sann fornøyelse å ha med å gjøre, men ut over det, er det vitterlig en forsamling bestående av et representativt utvalg av de en finner i samfunnet forøvrig. Ergo er det intet som tilsier at vårt klientell skulle avvike så til de grader fra samfunnet forøvrig hva bruspreferanser angår!
Hmmm.. Dette er jo riktig så mystisk, tenker jeg i det jeg stabler et par-tre tallerkener oppå den som allerede ligger på vristen, for så at den ledige hånden griper tak i et fat i det jeg haster ut på kjøkkenet med det respektive lasset. Noe tankevirksomhet rundt det respektive anliggendet ut over dette, lot seg imidlertid ikke kombinere med det rådende søndagsrushet, da dette i seg selv innebærer at grensen er nådd (og tidvis også overgått) for mulig gjennomførbar multi-tasking med min mentale kapasitet. Og når en er ferdig etter en slik dag, og lokalet er i ferd med å tømmes for gjester, er det første lyset som slås av det metaforiske som tilskrives hjernen, for å si det sånn, så brusmysteriet måtte rett og slett legges på is hva den dagen angikk.
Men så snart de ‘små grå’ hadde gjenopptatt normalt aktivitetsnivå i det situasjonen tilsa at det ikke var noe bedre å bruke hjernekapasiteten på slik at mysteriet kunne bringes på bane, skulle det vise seg at svaret på gåten var like morsomt som det var åpenbart. – Faktisk så åpenbart at mysteriestatusen frafalt der og da;
Folk lyver så det renner, vekselvis for å fremstå mer helsebevisste enn de i realiteten er, og for å slippe det antisukker -gnålet som gjerne følger det å være en åpen coladranker! ..
(foto: pepsimax.no)
For den teoretiske muligheten for at det omsetningsforholdet mellom de to brusgigantene vi opplever er unikt for akkurat dette ene restaurantkomplekset jeg er tilhørende, anser jeg for å være så forsvinnende liten at den blir borderline ikke-eksisterende. Ergo blir den ovenfor nevnte løsningen stående igjen som den eneste muligheten jeg er i stand til å se, og spørsmålet om årsaken til motsetningsforholdet mellom det salget som foreligger og det som ifølge de oppgitte preferanser skulle ha vært ansees dermed besvart.
Men i kjølvannet av denne erkjennelsen, så dukker det imidlertid opp et nytt spørsmål som er enda mer triggende for nysgjerrigheten! – Nemlig hvem disse Pepsi Max -løgnerne er! Finnes det noen måte å spotte en PM -løgner på, sånn just like that? – Altså; Ville det f.eks latt seg gjøre å resonnere seg frem til svaret i flertallet av tilfellene dersom x-antall tilfeldig sammenraskede bekjente ble oppstilt fremfor meg?.. Nå er det vel heller tvilsomt at en slik setting noensinne vil finne sted, -noen sted på planeten, men poenget mitt, er altså hvorvidt PM-løgnerne har noen felles trekk/kjennetegn som går igjen. Her får en vitterlig betale overpris for det gratissvaret som avstedkom det første spørsmålet i dette anliggendet. For med mindre en tar risken på å bli tatt hånd om av de myndighetsorgan som vurderes mest egnet, -det være seg politiarrest eller tvangsinnleggelse, ved å utvise en så til de grader avvikende adferd at en foretar utspørringen av den enkelte etter å ha gjettet på hvilke personer i en forsamling som er tilhørende gruppen av PM-løgnere, vil denne gåten forbli uløst for mitt vedkommende. – I tillegg, er jo hele forbannede saken basert på at folk lyver fordi de ikke engang vil vedkjenne seg å drikke sukkerholdig brus i anonyme spørreundersøkelser en gang, så at de brått skal tilstå ovenfor et tilsynelatende ravende sinnsykt kvinnemenneske, er jo fullstendig utenkelig i seg selv.
(foto: pepsi max.no) Coca cola or Pepsi Max? – For real!
På toppen av alt, stiller jeg med et forsmedelig handicap i så måte, da det blant de menneskene jeg omgås til daglig, eller på annet vis kjenner godt nok til å kunne bevitne et sådant motsetningsforhold mellom ord og handling, er en uforholdsmessig høy andel som gir blaffen i det som måtte være av politisk korrekte rammer og kutymer, slik at de ikke vil bry seg med å fremstå hverken sånn eller slik. Her vil en altså i et anliggende som dette bli møtt av en ærlighet som gjør de ubrukelige som forskningsobjekter. I tillegg, råder på toppen av alt en klokketro på at et godt gammeldags kosthold inneholdende rikelig med energigivende næring er veien å gå, kontra dette antisukker-fjaset som bedrives nå for tiden, så her er vitterlig intet å hente! Hva som ellers er å anse som et ubestridt gode hva de mennesker en omgås angår, blir dermed det som setter kroken på døren hva den research jeg formelig brenner etter å utføre angår. Som den åpne sukker-brusdrankeren jeg selv er, er det altså intet annet å gjøre enn å erklære disse menneskene uskikket for formålet, selv om dette skulle bety å måtte skrinlegge hele greia..
Av den grunn, skal det ikke stikkes under en stol at det ligger en aldri så liten agenda bak dette innlegget, da jeg ved å bevisstgjøre dere lesere på dette fenomenet, kan trigge detektivvirksomhet i kretser langt mer gunstige for sitt formål enn hva jeg selv kan skilte med. Alt for den ubrukelige, men dog underholdende vitenskapen, right!?
2 personer er hittil bekreftet omkommet i nattens skytedrama i Oslo sentrum, og gud vet hvor mange som er skadet. Jeg ser imidlertid ikke noe poeng i å føye meg inn i rekken av formidlere som maler i vei om hvilken tragedie dette er. Det tragiske ved at folk er drept på åpen gate er åpenbart, så jeg velger heller å rette fokus på hva som kan ligge til grunn for at det tipper så til de grader over for en person at de bare går ut og plaffer folk ned på måfå. Ikke en tøddel er hittil fremkommet i hht motivet, men politiet gir uttrykk for å ville ha satt pengene sine på en relasjon til helgens Pride-parade. Jeg deler ikke denne oppfatningen..
Når sant skal sies, føler jeg meg borderline sikker på at det ikke er noen form for homohat som har tæret så til de grader på sinnet til den her fyren at det til slutt brister fullstendig for ham. Dersom så var, ville han vel for guds skyld ha ventet til lørdagen hadde opprant, og både deltagere- og skuelystne strømmet ut i gatene! For uansett hvor fundamentalt vedkommende måtte ha ‘mistet grepet’, så kan jeg ikke skjønne annet enn at de da ville ha siktet seg inn på selve hatobjektet ved vente noen få skarve timer! Om det var homohat som lå til grunn, viser jo tidspunktet for skytingen at selv om den allment aksepterte virkeligheten forøvrig var blåst i fillebiter, så ville de i det minste vært på det rene med at Pridefeiringen går av stabelen denne helgen.
(foto: javad parsa/ntb)
Videre, har vi jo nok at skyteinfernoer i USA å ta for oss, i tillegg til at vi selv har fostret selve verstingen av enkeltmannsterror i Anders Behring Breivik. Og i det en tar for seg den oppgitte bakgrunnen for bersjerkgangen i disse episodene, er det udelt noe i samfunnet, eller i vedkommendes hverdag som de enten berettiget eller uberettiget opplever har rammet de personlig. Konkret, dreier det seg da i de fleste tilfeller om en eller annen form for mobbing, usynliggjøring og/eller manglende aksept, mens de øvrige tilfeller er grunnet i skuffelser og brutte drømmer som de rett og slett gir noe- eller noe i samfunnet skylden for i det de ikke makter å selv ta ansvaret for å ha feilet så fundamentalt. LGBT -gruppen passer bare ikke inn i dette konseptet, da det her er snakk om en gruppe som fremdeles må sies å være av de svakere i så måte, og dermed selv blant de misforståtte og undertrykte. Det samme kan vel si om de fremmedkulturelle innvandrerne som var Behring Breiviks ‘utvalgte’. Men til forskjell til et homohat, som vil være direkte rettet mot de tilhørende denne gruppen, så var Behring Breiviks vendetta rettet mot staten- og myndighetene for å ha åpnet dørene for at disse får komme inn å (etter hans oppfatning) forgifte nasjonen.
(foto: olav rønneberg/nrk)
Om jeg skulle satt pengene mine på noe, så ville det vært at vedkommende har klikket som følge av to samfulle år med smittevernstiltak som ikke har vært forsvarlig by a long shot, for så å få sånt som strømpriser som en ikke engang kunne klart å mane frem i ens verste mareritt kastet i fleisen idet samfunnet endelig gjenåpnes. Når sant skal sies, har jeg nemlig ventet på at noe slikt skulle skje det siste året! Jeg er faktisk særdeles overrasket over at det ikke har skjedd noe i denne gaten for lenge siden! Den isolasjonen vi har vært utsatt for i hele to år, utgjør en langt større risiko for liv og helse enn det viruset COVID-19 noensinne har gjort, for dette er nemlig hinsides hva et menneskesinn er gitt å kunne tåle.
På bakgrunn av dette, kan jeg derfor ikke skjønne annet enn at det vi nå har fått oppleve, etter alt å dømme bare er den først.. – eller så jammen!!.. – Den andre, blir det jo, av x-antall tilsvarende tragedier som vil avstedkomme i den forutsigbare fremtid. Den første fikk vi jo med han der som gikk bananas med pil og bue for noen måneder tilbake!…
I kjølvannet av den nye loven som forplikter å merke all bilderedigering med ‘moderert person’, er det en rekke andre områder som også burde omfattes av dette fantastiske initiativet for å få bukt med de potensielle vrangforestillinger folk generelt og unge spesielt har av virkeligheten…
IKKE MERKEPLIKTIG: Siden illusjonen som fremkommer av dette bildet ikke er fremskaffet ved å redigere selve bildet, men ved av at jeg ligger bak et lerret med lyskastere på rett plass for å frembringe effekten, viser det per def. en uendret person..
Det første som slår meg i så henseende, er at actionfilmer og spill bør merkes med følgende: «Reduserte personskader i hht voldsutøvelse».
Verden har jo i gudjammerlige tider hatt et problem med at unge utøver grov vold etter å ha sett voldsfilmer og/eller spilt voldelige dataspill, da de visstnok skal ha fått et vrengebilde av skadepotensiale ved de forskjellige voldshandlinger. I filmens verden, reiser jo helten seg like forbannet om han så har mottatt aldri så mange slag, spark eller skudd, for den saks skyld, og dør man i dataspillenes verden, er jo følgen verre enn at man må igjennom scenen på nytt. Den fabelaktige argumentasjonen for merking av endrede personer for å få bukt med kroppskompleksene, må da enkelt kunne overføres til å få bukt med voldsforherligelsen ved at det opplyses at skadeomfanget som avstedkommer fra utvist voldsutøvelse ikke tilsvarer hva utfallet ville blitt i virkelighetens verden!
MERKEPLIKTIG: Til tross for at dette bildet er en korrekt fremstilling av hvordan jeg ser ut, er lyset optimalisert på selve bildet, slik at huden gis den glød den ville hatt i et tilsvarende lys som det som var på stedet. I tillegg er det gjort en anelse skarpere enn det var rett fra kameraet. At dette er endringer foretatt for å gi en mer virkelighetstro replika av utseende er imidlertid irrelevant; De endringer som er gjort, er ensbetydende med at dette er en ‘moderert person’.
En, om mulig, enda større fortjeneste ville samfunnet hatt ved å innføre merkeplikt i pornografien!! Her har vi jo både ‘modererte personer’ med ‘modererte kjønnsorganer’, i tillegg til urealistiske handlinger og adferdsmønstre! En merkeplikt her, og det ville ikke bare bidratt til å få bukt med utseendekompleksene, både til kroppen generelt og kjønnsorganer spesielt (- hvor mange unge gutter/menn ville ikke spares for uendelige kvaler om de bare ble opplyst om at en penislengde i erigert tilstand pålydende en halvmeter ikke er påkrevd for å tilfredsstille ei dame da, dere!?) Seksualforbrytelser ville etter alt å dømme reduseres til et minimum i det man fikk opplyst at damenes ‘nei’ ment som et ‘ja’ i filmen er moderert adferdsmønster! Da ville det jo ikke lenger foreligget noen misforståelser i hht at et ‘nei’ faktisk er et ‘nei’, og at sex derav er off limit!
Og tenk dere.. Dette er bare to områder ‘from the top of my head’ hvorav en merkeplikt vil føre til en bedre verden! Merkeplikten av modererte bilder er forhåpentligvis bare første steget på veien til det idealsamfunnet som vil avstedkomme ved å overføre denne banebrytende ideen til andre arenaer og områder. Så la oss runge i et 3 x 3 hurra for den fantastiske jobben våre lovgivende stortingsrepresentanter har gjort med innføringen av den merkeplikten av modererte bilder som trer i kraft neste uke, dere;
