Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Nå er altså rettssaken mot mannen som den 20 september i fjor angrep to av de ansatte ved NAV-kontoret Årstad i Bergen, hvis oppgjør jeg, så til de grader feilaktig, så for meg ville forløpe uten stort mer ‘fuzz’ enn en overskrift i det dommen var avsagt. At det i stedet skulle bli ‘anything but’, innså jeg vel allerede i opptakten til den respektive rettegangen, i det de pårørende til den drepte Marianne Amundsen har holdt en skyhøy medieprofil siden årsdagen. Følgelig er jeg stygt redd dette vil avstedkomme med noen mildt sagt uheldige ringvirkninger for ettertiden, da det fører til at det blir en ensidig vinkling av en hendelse som er alt annet enn ensidig… 

Som seg hør og bør, omtalte jeg hendelsen da nyheten var fersk, hvorav de respektive refleksjoner er å finne i dette innlegget.

Det jeg refererer til innledningsvis, er kort fortalt at de pårørendes ‘forhåndsprosedering’ i media i forkant av den påbegynte rettssaken utelukkende har bestått av en uimotsagt argumentasjon for at NAV-konsulent er et høyrisikoyrke på høyde med fengselsbetjent i et amerikansk high security prison. I den anledning, har altså utspillene vekselsvis bestått av klaging på den ikke-eksisterende sikkerheten de mener muliggjorde angrepet på de to ansatte ved NAV-avdelingen på Årstad, og hva de anser nødvendig å innføre på de respektive avdelinger for å trygge de ansatte i fremtiden.

At de pårørende har et, objektivt sett, endimensjonalt bilde av dette anliggendet, og derav argumenterer deretter, har min fulle forståelse, da det vitterlig ikke kan forventes objektivitet etter å ha mistet en av sine nærmeste på et så til de grader bestialsk vis. Greia er imidlertid at det er særdeles viktig at denne saken har flere sentrale aspekter det er særdeles viktig å få belyst på tilsvarende vis! I utgangspunktet burde jo denne ballansen være en smal sak å oppnå, da hverken pressen som sådan, de styrende, lokalt- så ve som nasjonalt eller i det hele tatt kongerikets øvrige 5,7 mill. innbyggere har tilhørighet i denne respektive gruppen av pårørende. Men like fullt, har altså denne i særdeleshet aktive pårørendegruppen blitt et monopol på sannheten til del, da det bildet av det respektive anliggendet som er presentert for det norske folk er et eksakt replika av deres, objektivt sett, endimensjonale oppfatning. Dersom ikke de som representerer sakens øvrige sider sporenstreks kommer på banen, vil utfallet av denne saken etter alt å dømme bli følgene av at følgende aspekter ignoreres;

1) Er virkelig det virkelig så at en ut i fra fjorårets hendelse ved NAVs avdeling på Årstad kan konkludere med at stillingen NAV-konsulent innebærer en generelt større risiko for å utsettes for voldsangrep enn den som foreligger i samfunnet forøvrig? Jeg kommer bare ikke utenom at vi kun har hatt en eneste nevneverdig voldsepisode i all den tid vi har hatt et sådant trygdevesen her på berget, hvilket avstedkommer med en mildt sagt forsvinnende liten risiko for at den enkelte konsulent skal ende sine dager som følge av en klients bersjerk-gang. For om vi skal følge den logikken som foreligger i hht å innføre de vannvittige sikkerhetstiltak som allerede er godt i gang på de respektive avdelinger over det ganske land, burde de samme utrustninger også inn i alt som er av statlige institusjoner som i gitte situasjoner kan skape frustrasjon hos folk! Videre har vi jo skolen (fra ungdomskolen og oppover), for butikkansatte, pressefolk, ansatte innen helse- og omsorgssektoren, de som opererer innen bank- og forsikring, for ikke å snakke om i restaurantbransjen, hvor jeg selv har min tilhørighet!..

2) Dernest gar vi kanskje det aller viktigste aspektet i dette anliggendet; Nemlig årsaken til at det til stadighet er folk som mister besinnelsen i møtet med NAV (hvilke vel og merke har begrenset seg til grov munnbruk i de øvrige tilfeller, men non the less, altså..)

For det er og blir en kjennsgjerning at det er en uforholdsmessig høy andel av de som har sitt virke innenfor denne statelige trygdeinstansen i beste fall har et betydelig forbedringspotensial i hht sin profesjon bestående av å bistå klienter i en svært vanskelig livssituasjon, hvorav de i verste fall innehar en regelrett forakt for de menneskene de er satt til å tjene. – Og de de er satt til å tjene, er mennesker hvis elementære livsnødvendigheter som mat, medisin, klær og husrom faktisk står og faller på den respektive konsulentens forgodtbefinnende. Følgelig, er en for å kunne danne seg et korrekt bilde av situasjonen hva de NAV-ansatte angår også nødt til å sette seg inn i klientens situasjon i det vedkommende får avslag på sin søknad om å få dekket sine primære behov! Jeg mener.. Det ville jo snarere vært rart om slikt som å måtte leve uten strøm midtvinters, og/eller være nødt til å ty til ‘dumpster-diving’ nattestid for å få mat i kroppen ikke avstedkom med en uttrykt desperasjon!

Nå har jeg selvsagt forståelse for at det blant NAV-klientellet er mer enn nok av regelrette ‘loosers’ hvis avstedkomne motvilje hos de respektive konsulentene har min fulle forståelse. Problemet er imidlertid at det er så alt for mange som behandler samtlige av sine klienter som slike håpløse tilfeller hvorav det faktum at samtlige av de navnene de har på listen sin faktisk er enkeltindivider med alt hva det innebærer.

I denne saken, kommer jeg heller ikke utenom at det nettopp var i Bergen denne voldsepisoden fant sted, da dette er kommunen som har stått for den mildt sagt hårreisende behandlingen av medblogger og venn Vivian Brosvik, aka Mamma på hjul. For den totale mangelen på forståelse og hjelpsomhet som hun har blitt møtt med i forbindelse med at hun er rammet av hva som må være den aller jævligste av alle verdens sykdomstilstander, nervesykdommen ALS, overgår alt hva jeg i det hele tatt kunne se for meg som menneskelig mulig. Og med den innsikten jeg er gitt hva NAV-konsulentene angår i dette tilfellet, så kan jeg ikke si annet enn at dette med årsakssammenheng syntes enda mer sentralt å gå inn på i dette tilfellet siden det fant sted i denne kommunen..

I kjølvannet av den siste tidens hyppige- og ikke minst heftige himmelske vannfall, popper det jo opp en del merksnodige soppevekster. Jeg ville blitt temmelig overrasket om noen av disse kunne spises, men non the less, er de iallefall noen artige representanter for sin livsform… 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Stilig elendighet!

Brått så slår det meg; Det er jo jaggu ikke lenge til det er adventstid igjen! Hvilket vil si at det er på høy tid for å lodde stemningen for å fortsette det vi slapp i det den siste i rekken av GRYXEN-AWARDS 2021 ble utdelt på selveste julaften! 

M.a.o; Er folket klare for GRYXEN-AWARDS 2022?? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

GRYXEN-AWARDS 2021

Ja, nå er det vel muligens en og annen nykommer som ikke har den ringeste anelse av hva dette her er for noe kviss-kvass;

Kort fortalt, ble GRYXEN-AWARDS lansert i fjor som et ‘fuck-you’ til dette uforholdsmessig høyprofilerte fesjå som var ment å være en bloggerpris, men som er blitt anything but; Nemlig Vixen..

Nå hadde dette konseptet irritert meg greit mye i flere år allerede, men da de i forbindelse med fjorårets nominasjon og påfølgende utdeling tok steget fra irriterende til regelrett korrupt, kunne jeg ikke annet enn å synge ut i et fullblods ‘rant’ i et innlegg i konseptet ‘en bloggers bekjennelser. Jeg mener.. Når de, som tidligere har opptrådt som de reneste nazis i hht å diskvalifisere kandidater som måtte ha hatt en eller annen forglemmelse ang. reklamemerking brått vraker kandidaturet til vår tidligere bloggerkonge, Asbjørn Sandøy, aka ‘Kokkejævel’ til fordel for Sophie-Elise Isaksen etter at hun nettopp var blitt dømt for ganske så graverende økonomiske misligheter i kategorien ‘årets buisiness’, så har en jo selve definisjonen av dobbeltmoral! – Og når de så skal vise seg å rangere et konsept bestående av ‘kukk og fitte’ som en større bidragsyter til folkeopplysningen enn vår egen Vivians innsyn i livet med kanskje den aller jævligste sykdommen et menneske kan rammes av, bare sånn for å nevne noe, så burde det jo si alt om dette idiotkonseptet.

Avslutningsvis, letter jeg imidlertid på stemningen litt ved å avslutte med at ‘dette var alt fra GRYXEN-AWARDS 2021’, eller noe i den duren, -og voila! GRYXEN-konseptet får bein å gå på!

GRYXEN-AWARDS 2021 ble utgitt i 24 kategorier, hvis utnevnelser ble foretatt daglig fra 1 – 24 desember. Disse er plassert i egen kategori og dermed enkle å finne for de som måtte ønske å ta en titt..

Som jeg vil tro en del av dere husker, har jeg ved flere anledninger gitt uttrykk for det avviket som foreligger mellom samfunnets fattigdomsbegrep vs. min egen ‘de fattige barna i Afrika’ -inspirerte forståelse av konseptet. Tidligere har dette imidlertid vært knyttet opp til den, i mine øyne, ikke-eksisterende problematikken vedrørende barn som vokser opp i den såkalte fattigdommen bestående av ikke å kunne finansiere slikt som dyrt sportsutstyr (alpint skiutstyr, sportsdykkerutstyr, o.l), merkeklær- og skolevesker, for ikke snakke om utenlandsferier. Men om det var aldri så galt, kan det se ut som det er i ferd med å gå fullstendig over stokk og stein nå; For nå har vi nemlig blitt presentert for hva jeg går ut i fra er de første i en uendelig rekke oppslag som, grunnet den siste tidens strømpriser kombinert med noe dyrere matvarer, redegjør for et Norge på vei mot en sultkatastrofe i obskure hastigheter. – Og da evner jeg bare ikke se det på annet vis enn at vi må ha mistet perspektivet fullstendig.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Urettferdig rettferdighet!?

For all del.. Jeg er minst like forbannet over de prisøkningene vi har fått i løpet av det siste året som noen! Spesielt strømprisene provoserer meg vitterlig fra sans og samling siden jeg på det sterkeste vil argumentere at kostnaden for myndighetenes giganttabbe vedr. bortlovt energi ikke er innbyggernes å betale, og spesielt ikke i et land med kongerikets økonomiske ressurser. Men samtidig er det like fullt en nødvendighet å beholde perspektivet her!

Jeg leste nemlig i helgen en stor sak der de faktisk gikk så langt som til å fremstille matmangel for å ha blitt et samfunnsproblem, og da har det jo unektelig blitt dratt så hinsides ut av sine proposjoner at det en sitter igjen med ikke kan sies å ha rot i virkeligheten i det hele tatt. Jeg føler det dermed er på sin plass med en kjapp sammenligning mellom den norske ‘nøden’ og den reelle nøden;

‘Det daglige brød’… 

DE:  Ca 1 milliard mennesker lever under det som faller inn under begrepet ‘ekstrem fattigdom‘, hvilket vil si at de har under kr. 7,- pr. dag å klare seg på. – Og da snakker vi ikke engang etter at sånt som de faste utgifter er betalt, -men at det er det de har! Nasjonene med den mest ekstreme elendigheten i så måte, er Den sentral-afrikanske republikk, Eritrea, Somalia og Ghana.

OSS:  Kjapp hoderegning med utgangspunkt i den oppgitte ‘fattigdomsgrensen’ pålydende kr. 247 000,- tilsier at en, for å falle inn under det norske fattigdomsbegrepet, har under kr. 680,- pr. dag å leve for. Greit nok at en nok kan gå ut i fra en viss prisforskjell, for å si det sånn, men  jeg kan ikke engang se at dette kan ha den minste relevans når spriket er så hinsides som det vi ser her..

Sikkerhet/trygghet….

DE:  Til tross for at jeg aldri har satt fot i et slumområde i Eritrea, føler jeg meg allikevel rimelig sikker i min sak når jeg sier at her finnes det ikke noe slikt som hverken statelige trygdeordninger eller et helsevesen. – Selv hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen der det er fullstendig krise er ikke-eksisterende i disse jordiske helvete! Får du ikke skrapt i hopes et minstemål av et næringsinntak her, så ‘dævver’ du. -Enkelt og greit.

OSS:  At den praksisen som bedrives innen NAV og de norske trygdeordningene har et betydelig forbedringspotensiale er vel hevet over all tvil, men ikke desto mindre er det at vi faktisk HAR en sikkerhet der staten trer inn som ‘forsørger’ der en selv ikke evner å besørge den nødvendige innkomsten er for reinspikket utopi å regne for de fleste av verdens innbyggere. – For ikke snakke om det å ha et (tilnærmet) fritt helsevesen!..

Krav til levestandard…

DE:  ‘Fattig’ i den tredje verden, er synonymt med at en i beste fall lever fra hånd til munn bokstavelig talt, da alt av energi går med på å få skaffet det nødvendige for å holde seg selv og sin familie i live nok en dag. Her er m.a.o kravene til det vi kaller ‘levestandard’ ikke-eksisterende, da ‘luksus’ i disse delene av verden er å få tilgang til de nødvendige medisiner og legebehandling, og å ha en viss beskyttelse mot ytre farer i form av en leir- eller stråhytte. – For ikke snakke om at her er det ikke noe sånt som ikke å like den maten de måtte ha klart å skaffe til veie!

OSS:  Ja, hva skal en si?.. Her kaster folk fremdeles mat over en lav sko, liksom det ikke å like noe på smak er ensbetydende med at det er for uspiselig å betrakte. Forskjellene i fattigdomsstandard er m.a.o tilsvarende de som råder for levestandard, da vi stiller hinsides mye høyere krav til ‘livsnødvendigheter’ her på berget enn hva som strengt tatt er nødvendig for å holde seg i live; For slikt som PC, mobil og bolig med et soverom til hvert av barna er vel strengt tatt ikke for primærbehov å regne. – For ikke snakke om slalåmski og årlig sydenferie!

Altså.. Det er ikke sånn å forstå at jeg ikke er inneforstått med at det er folk som har langt mindre enn andre å rutte med her til lands, for å si det sånn. Likeså har jeg full forståelse for at det tar på å leve i konstant usikkerhet for at pengene ikke skal strekke til, liksom det å komme i økonomisk uføre ikke er synonymt med egen ‘skyld’. Det er enormt med tilfeldigheter som bistår m.h.t det livsløpet et menneske ender opp med, så det at enhver er sin egen lykkes smed, og that’s it, må du lenger ut på landet med. Men når det er sagt, kan jeg heller ikke si annet enn at i et overveldende flertall av de tilfeller jeg har vært vitne til, direkte- eller indirekte, så foreligger det dårlig disponering i en eller annen grad, slik at de dermed må sies å ha en skyld i form av å ikke foreta visse grep i hht prioritering- og disponering av det de har til rådighet.

F.eks formelig kryr det av bruktbutikker her til lands der en får alt fra klær til sportsutstyr for en slikk og ingenting. Jeg har selv jobbet i en av de, og har dermed egenhendig solgt poser med klær for en 50-lapp (jepp, kr. 50,- for hele dritten), sykler og fullt slalåmutstyr til priser mellom kr. 150,- til 300,- osv, osv. – Og her må det også presiseres at det strømmet inn så til de grader store mengder at varesorteringen (altså hva som ble lagt ut i butikken og hva som ble kjørt til søppeldyngen) ble foretatt ved at alt som kunne se brukt ut ble forkastet, slik at alt som ble lagt ut i butikken følgelig ikke kunne skilles fra det en får kjøpt i ordinære forretninger. For min egen del kan jeg røpe at jeg må ha hatt byens dyreste garderobe i denne tiden, da det ble uaktuelt å ta med noe som ikke var designer-brand.

Ei heller er det en livsnødvendighet å ta opp lån på millionvis av kr. for det å på død og liv skulle eie egen romslige og fasjonable og smakfullt innredede (les; perverst dyrt møblerte) bolig. Sliter en med å få endene til å møtes, -og iallefall der det er spå til de grader dårlig stilt at det kuttes måltider, er det, iallefall så vidt meg bekjent, faktisk ingen unger som har tatt skade av å dele soverom. Videre, kan en, uansett opphøyde samfunnskrav, fremdeles kun kan sitte på en plass av gangen, hvis komfort og funksjonalitet på det respektive møblementet det sittes i ei heller er avhengig av å ha det design som trender i tiden, for å si det sånn. – Og hva mat angår, tappes min sympati som ei sil der det kjøpes ordinære merkevarer der det finnes fullgode alternativ fra butikkjedenes egne merker som Prima (Rema 1000), First Price (Kiwi & Meny) og Extra (Coop Extra). Jeg mener.. I mine øyne, er det regelrett idiotisk å f.eks kjøpe en L’oreal sjampoo til en 50 -lapp når du får en minst like stor flaske som gjør håret like rent til rundt en 10’er, eller å betale 60-70 kr. for en pose med kjøttkaker når en kan få en tilsvarende vare i en hakket mindre fargesprakende pose til kr. 39,-

Den innledningsvis nevnte artikkelen, tok utgangspunkt i en alenemor med en normalinntekt som oppgav å ha kr. 17,- igjen 14 dager før neste lønnsutbetaling. Dette er jo unektelig en overskrift som er for en empati-booster på steroider å regne, for en trenger jo så visst ikke være noen rakettforsker for å være helt på det rene med at det er klin hakke umulig å brødfø seg selv og et par unger i hele to uker til ende med en disponibel formue pålydende17 kroner. For den summen, får en jo knapt dekket transportutgiften for å komme seg til butikken!

Men, som seg hør og bør, viste jeg meg atter igjen ute av stand til å bare la det passere som den tragiske situasjonen det ble gitt å være slik som det faller seg for normale mennesker, da det ikke gikk mange sekundene før det første kritiske spørsmålet poppet inn; For en alenemor forsørger da vitterlig ikke det respektive avkommet kun på egen arbeidsinntekt, da denne vitterlig subsidieres av både barnetrygd, barnebidrag og det som ellers måtte være. – Og når jeg først oppdager en ‘feil’ i hht de gitte faktaopplysninger, er det kjørt..

I praksis innebærer dette en kjapp hoderegning i hht hva som anslagsvis måtte avstedkomme av innkomne beløp pr. mnd for denne husstanden bestående av en voksen + 2 barn, for så at jeg ikke kan få dette her til å rime med det å være fullstendig pengelens etter at kun halve lønnsperioden er gått! Jeg mener.. Lønnsnivået i kongeriket Norge innebærer vitterlig at en ‘normal-lønn’ for en fulltidsansatt + de respektive innkomster som følger ungene fint skal kunne holde måneden ut der det føres en normal livsførsel/forbruk. At det skal gå så kjepprett til helvete som dette her, kan jeg m.a.o ikke skjønne annet enn må avstedkomme et avsindig forbruk på ett eller annet område. Jeg mener.. Greit nok at det har vært noen horrible strømpriser det siste året, i tillegg til at det har vært en upassende prisøkning på dagligvarer i samme periode som unektelig har ført til at en del har merkbart hatt mindre å rutte med. Men hva som avstedkommer dette her er allikevel hinsides unna å kunne dekke opp for at jeg skal kunne ‘kjøpe’ at en norsk normalinntekt brått skal ha gått fra å inneha verdens høyeste kjøpekraft av sitt slag til å ikke dekke de primære behov for å overleve i hht mat, medisin, husly og varme! – Om så er, så vil jeg iallefall kunnet sette en god sum penger på at det selvforskyldte ligger i et strømforbruk hinsides alt av vett og fornuft!

Som sagt.. Jeg er vel til og med over gjennomsnittet harm over de folkevalgte generelt og den sittende regjering spesielt, da jeg er blant de som går lengst i å mene staten, grunnet sin avsindige rikdom, skulle tatt disse kostnadene, da AS Norge så avgjort har råd til det! – Og da spesielt siden strømprisene tross alt har sin årsak i de respektive forvalteres massive ‘fuck-up’. Greia er imidlertid at en må kunne kombinere det å argumentere dette her samtidig som en faktisk gir det sanne bildet av situasjonen, for ikke snakke om at en beholder perspektivet på ting! Ja, jeg er så visst blant de som ikke ønsker den minste reduksjon i hht egen kjøpekraft, og derav raser over den rådende økonomiske politikken, men samtidig er jeg klinkende klar over at jeg er født med den berømmelige sølvskjeen stappet godt inn i ‘kjeftamentet’ med den følge at jeg er gitt å kunne påberope meg en levestandard som ikke engang kan sammenlignes med den som avstedkommer det å være født de fleste andre steder i verden.

Nå har vi kommet dithen hvor den kule, fargesprakende delen av høsten er i ferd med å gå over i den grå elendigheten som preger den siste delen før snøen gjør sin anmasj. Jeg akter imidlertid ikke å la meg dra ned i dritten uten kamp, så som den vaskeekte, værbitte nordmann jeg er, trosset jeg alt av piskende regn til vind og faenskap med det mål for øyet å ‘booste’ den misserien som utspilte seg utenfor stuevinduet.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Verdens forskere er fremdeles langt unna å komme til bunns de mysterier som er relatert til drømmene våre. Men en del har de nå klart å avdekke, og her er det vitterlig mye rart som vel må sies å stille en rekke nye spørsmål!.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du kan ha minner fra et parallelt univers!

→  Alt av drømmer foregår i underbevisstheten, -altså i den ubevisste delen av hjernen!

→  Alt av ansikter som åpenbarer seg i drømmene dine, er ansikter du faktisk har sett! Dette er imidlertid ikke sånn å forstå at du kan huske å ha sett de, og langt mindre kjenne de igjen, men at du HAR sett de, er en absolutt nødvendighet for at de skal kunne åpenbare seg i drømmen din.

→  Fordi drømmene, som sagt, kun foregår i den ubevisste delen av hjernen, vil du aldri hverken kunne lese- eller skrive i drømme, da dette er egenskaper en har tilegnet seg i den bevisste delen av hjernen.

→  Ei heller lar det seg gjøre å se seg selv i speilet! Ethvert forsøk på sådan, vil enten avstedkomme et fullstendig tåkelagt/blurred speilbilde, eller det vil transformeres til et helt annet ansikt enn ditt eget.

→  Drømmen stanses umiddelbart i det noe fanges opp av sansene våre; Det kan være alt fra en plutselig lyd, lukt, eller at en må tisse, for den saks skyld, da dette kobler på den bevisste delen av hjernen, hvilket er ensbetydende med at den underbevisste drømmeverdenen slås av.

→  50% av drømmene dine er negative.

→  Det er såpass med oppsiktsvekkende tilfeller av sanndrømthet som er rapportert at det er noe forskerne er sett seg nødt til å ta seriøst.

→  Likeså har en rekke av verdens mest banebrytende oppdagelser/oppfinnelser sitt utgangspunkt i en drøm.

→  Noen drømmer i sort-hvitt.

→  Det finnes en spesiell form for drømmer; Lucid dreams, de en faktisk kan kontrollere de!

→  Drømmer, spesielt de gjentagende, kan avstedkomme fra angst, stress og/eller ubearbeidede hendelser.

→  ALLE drømmer, enten en husker de eller ei.

Løvbladene kan vel sies å ha et litt vel kort livsløp her til lands, men til gjengjeld så er de jo unektelig i en klasse for seg når det kommer til konseptet ‘vakker død’..  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helt stein! 

Er du blant de mange som har brent deg på vennefronten en- eller flere ganger i løpet av livet? Mangler du evnen til å skille de ‘ekte’ menneskene du møter på din vei med de falske? 

Her følger en check-list som kan hjelpe deg til å kunne skille klinten fra hveten på et tidlig tidspunkt i bekjentskapet, og derav spare deg for slike opplevelser i fremtiden..

Karmas 10 bud!

♥  De virkelig lytter, og viser genuin interesse til hva du har å si, i motsetning til de mange som bare venter på muligheten til å bryte inn med sin egen historie/mening.

♥  De er ærlige med deg! – Med unntak av de situasjonene der intet godt kommer ut av det, og sannheten ikke vil kunne gjøre annet enn å såre.

♥  De liker deg for den du er, og respekterer grensene dine. De vil med andre ord ikke forsøke å forandre/forme deg.

♥  De er genuint glade på dine vegne, og støtter deg av hele sitt hjerte.

♥  De blir genuint forbannet på dine vegne, og levner ingen tvil om at de ville gått i krigen for deg.

♥  De prioriterer deg og vennskapet deres, og setter derav andre gjøremål til side for å pleie dette og/eller for å stille opp for deg når du trenger det.

♥  De tar seg brydderiet med å bli skikkelig kjent med deg, og ikke minst så husker de detaljer ved deg og ting du har fortalt.

♥  De utnytter ikke deg og vennskapet deres, liksom de aldri ville ha funnet på å ‘guilt trippe’ deg.

♥  De stiller opp for deg 100% med råd og hjelp i motgang så vel som i medgang.

♥  De inkluderer deg i familien sin ved å invitere deg i typiske familiesammenkomster som barnebursdager o.l. Og dersom anledningen skulle by seg i et ekstra nært vennskap, innlemmes du også formelt igjennom slikt som f.eks forlover/ringbærer i bryllupp, fadder for barn, osv.