Baby, I’m back!..
Som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, var gårsdagens bekjennelser en rimelig muggen seanse grunnet i det sedvanlige mandagsfallet som følger dårlig med tid for blogging på søndag. Selv om jeg er fullstendig klar over hva som venter mandags morgen, så har ikke forventede ‘set-backs’ nevneverdig innvirkning på surmulingen min. Derfor var det med betydelig lettelse det kan konstateres at jeg er tilbake i ‘det gode selskap’ og ‘story-privilegium’ på sidetoppen hos Blogg.no.
Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no.
Denne nevnte lettelsesbølgen som akkurat utspant seg her i bloggerboblen, er hovedsakelig grunnet i at det var på hengende håret at det foreskrevne minimum av to innlegg lot seg gjøre i går, og det derav ble nok en dag i ‘eksil’.
En ting var at jeg klarte å sovne igjen etter frokost, og dermed ikke rakk å ferdigstille spalten før jeg skulle i et møte kl. 14.30. For det som er problemet med å jobbe med noe hjemme, er nettopp det faktum at en er hjemme! – Og er man hjemme, så er man tilgjengelig for å kunne snakkes til (les; alt fra spurt om ting til regelrett mast på), hvilket i aller høyeste grad forekommer selv de gangene en gir ettertrykkelig beskjed om at en ikke er mottagelig for henvendelser før det respektive arbeid er utført. Dessuten, så har det med å dukke opp folk på døren når en er hjemme, og siden en jo verdsetter ens venner, så åpner man når det banker på. – Sånn er det bare.. Nå skal det sies at jeg er ganske flink til å si i fra om jeg har noe jeg skal ha ferdigstilt, så om vedkommende da kan ha meg unnskyldt i den tid det måtte ta for å bli ferdig, eller at det skal passe inn med en pause. Men nå og da, så skjer det brått veldig mye på en gang, og disse tilfellene har en lei tendens til å sammenfalle med de tilfellene hvor jeg har knapt med tid! – Og i går ettermiddag var et av disse tilfellene, i det det brått dukker opp 3 stk på en gang, pluss at samtlige ble sittende en god stund. Dernest, så har sistemann av disse knapt rukket å passere postkassestativet før den første av en serie folk dukker opp i små ærender bestående av alt fra naboer som må ringes fordi de ikke finner telefoner til hyggelige forespørsler fra folk som stikker innom på vei til butikken, og lurer på om det er noe de skal ta med i samme slengen. Samtlige henvendelser er altså ubetinget hyggelige og ditto verdsatt, men tiden flyr som kjent når en har det gøy! – Så plutselig så jeg at klokken nærmet seg faretruende de tider hvor folk begynner å forlate internettet til fordel for sengehalmen, så dermed ble det brått riktig så travelt å få sendt ut det respektive innlegget innenfor det tidsrommet hvor blogger normalt leses!
Nå skal det sies at mine topper hva klikk angår, av en eller annen grunn er langt senere enn normalen, da jeg topper mellom 20.00 – 23.00, mens ‘standardtiden’ for bloggere er ettermiddagstimene. Dette innebærer at jeg har store muligheter for å maxe ved å legge ut innlegg ved 21.00 – 22.00 tiden, Men det bør ikke bli noe seinere enn det om en skal ha noe håp om brukbar respons, forutsatt at det ikke dreier seg om ‘mini-innlegg’ a-la ‘Quotes til kvelds’ o.l
Nei, jeg er ikke helt som andre bloggere, liksom jeg ikke er helt som andre folk. – Men nå er det imidlertid et fåtall bloggere, iallfall av de jeg kjenner, som er som folk flest, så..


















