På torsdag mistet filmfotografen Halyna Hutchins livet etter å ha blitt truffet av et skudd i brystet under innspillingen av westernfilmen Rust. I tillegg, ble regissør Joel Souza, som sto bak henne, skadet. Skuddet ble avfyrt av hovedrolleinnehaver og regissør, Alec Baldwin, etter å ha mottatt våpenet fra en regiassistent med klar melding om at det ikke var ladd. Jeg, i likhet med store deler av verden for øvrig, lurer dermed på hvordan det i hele tatt kan være mulig at et skarpladd våpen, som også må ha vært av et durabelig kaliber, mht at kulen først har gått tvers igjennom brystet på den drepte for så å skade personen som sto bak, havner på en filminnspilling? – Hvor avleveringen av dette på toppen av det hele avstedkommer med et klart og tydelig ‘cold!’ (hvilket betyr at det er tomt for ammunisjon) i et utall vitners påhør!
Men nå er jo jeg like cocky som jeg alltid har vært, så det burde jo ikke komme som noe sjokk at jeg mener jeg kan bistå de amerikanske etterforskerne i hht fremgangsmåten for å kunne komme til bunns i denne saken..
Altså: Våpenet vi har med å gjøre, er altså kraftig nok til å skyte kulen igjennom både ribbein, ryggbein, og det som måtte finnes av organer i mellom, for så å ha nok power til å skade den neste personen den treffer etter å ha passert igjennom førstemann såpass at vedkommende må behandles på sykehus. I dette, ligger jo at dette så visst ikke er et leketøy, og dermed vitterlig bør behandles deretter.
Dernest, vet vi at dette våpenet må ha en eier, hvorpå enten vedkommende selv, dersom dette er en privatperson, eller en våpenansvarlig – og derav sakkyndig dersom det er utlånt fra en våpenhandler eller er et tjenestevåpen tilhørende enten politi eller forsvar.
Det tredje sentrale punktet, er at det ett eller annet sted på den etter alt å dømme temmelig korte veien fra avleveringen ble foretatt av eier/ansvarlig til grepet til Alec Baldwin, er blitt feilaktig informert om at våpenet er tomt. – Og det er her vi kommer til selve kjernepunktet i dette resonnementet..
En trenger jo ikke å være Sherlock Holmes for å komme frem til at den ansvarlige for hhv ulykken eller ugjerningen er et av følgende alternativer:
1) Mannen som var ‘nest sistemann på ballen’, altså regiassistenten som i forkant av den respektive skytescenen kom ilende til med den fatale rekvisitten: Så visst ikke det mest sannsynlige alternativet, men utvilsomt det mest dramatiske.. For dersom skylden skulle ligge her, innebærer dette at vedkommende har sett sitt snitt til å lade våpenet på bakrommet i forkant av avleveringen, hvilket jo er ensbetydende med forsett! Dernest ville det jo bli spørsmål om hvorvidt dette var grunnet i at vedkommende ‘bare’ er en syk faen som gjorde det på pur ‘bæsj’ for å se hva som ville skje, eller om vi sto ovenfor et særdeles velkalkulert drap grunnet i at vedkommende visste nøyaktig hvem som ville stå hvor i det skytescenen skulle filmes, og skuddet ble avfyrt..
2) Våpeninnehaver/våpenansvarlig har feilaktig opplyst at våpenet er tømt. Av mulige årsaker her, har vi enten det særs lite sannsynlige alternativet at vi her har med en syk faen av det ovenfor beskrevne kaliberet å gjøre, eller det overveiende sannsynlige alternativet; At vedkommende har tatt for gitt at våpenet har vært tomt, og dermed utvist en kyndighet med betydelige modifikasjoner i det h*n da ikke gidder så mye som å ofre det respektive drapsvåpenet et blikk fra det tas frem fra oppbevaringsstedet til det overleveres personen som henter det for filmselskapet med en bekreftelse på at det er tomt for både kuler og fragmenter.
Av dette, kan vi altså konkludere med at en bør gå rett til eier/ansvarlig for dette våpenet ut i fra en svært sannsynlig hypotese om at vedkommende har opptrådt så uaktsomt det er mulig å få blitt i det h*n bryter selve grunnregelen for våpenhåndtering ved ikke å forsikre seg om at våpenet befinner seg i den tilstand som det sies å gjøre ved avlevering!
Her kan en selvsagt begynne å gnåle om at på papiret skal jo enhver som er i kontakt med et våpen sjekke ammunisjonslageret før det gjøres noe som helst annet. Men nå burde det jo være viden kjent at virkeligheten er ikke slik den er foreskrevet på papiret! Uten sammenligning for øvrig, så har jeg til dags dato enda til gode å kaste et kjapt blikk på en seddel i lyset for å forsikre meg om ektheten før jeg legger den i kassen på jobben, selv om dette er noe som en på papiret bør gjøre! – Hvilket er en form for ‘sløvhet/uansvarlighet jeg etter alt å dømme deler med folk flest! Så å klandre assistenten, og ikke minst Baldwin selv for å ha tatt opplysningen som ble gitt ved overleveringen for god fisk, blir regelrett urimelig i mine øyne.. Her må det skilles mellom det menneskelige- og det (hinsides) grovt uaktsomme!
PS: If someone involved in the investigation of this matter happens to come across this blog post, I’d be happy to send you an English version, free of charge. (Contact info’s in my bio, witch button is labelled ‘Om meg’).
