7 mennesketyper som beriker livet ditt

Enkelte mennesker er virkelig gull verdt å ha i livet. – Mennesker som på ulikt vis er uerstattelige i ordets fulle betydning. Det være seg som kolleger, venner, familiemedlemmer eller partnere, så beriker de livene til de menneskene de omgås på et vis som gjør de uerstattelige, uansett hvilken rolle de har/har hatt i livet ditt.. Er du så priviligert at du har hver av disse personlighetstypene representert i omgangskretsen, så er scenen satt, timet og tilrettelagt for et lykkelig liv, det er helt sikkert! 

(foto: df-foto)

 

♥  Selvfølelse-boosteren:  Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.

♥  Den rause:  Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.

♥  Positiviteten/optimisten:  Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.

♥  Den joviale:  En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.

 

 

♥  Party- og latterboosteren:  Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..

♥  Den som gleder seg på dine vegne:  Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen den gangen ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.

♥  Den rettferdige:  Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg.  Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.

 

Toppen av galskap!

Da er det bare å holde seg fast i full beredskap på målløshet, folkens, for nå er det atter igjen dags for et dykk ned i det havet av galskap som befinner seg under den rosafargede tittelen Kvinneguiden.. Misjonen er som vanlig, nemlig å finne frem til det galeste av det gale innen det norske eliteidiotiet! 

 

 

Førstemann ut i rundens kåring, viser til fulle at det neppe finnes grenser for hvor idiotiske spørsmål det er mulig å stille..

Ville du vært slank og stygg eller overvektig og pen?

Hvis du måtte velge en av dem 🤔

Om ikke neste tråd ut sitt spørsmål var latterlig nok i seg selv, ble latteren både høylytt og langvarig da jeg avgir svaret ‘ja’ i det jeg leser hvordan dette er eksemplifisert i innlegget..  

Hva skjer om vi legger ned politiet?

Blir det fullt kaos da? Er frykten for politi virkelig det eneste som hiindrer deg fra å drepe naboen din?

Sist, men så avgjort ikke minst, har vi en hvis ignoranse faktisk er oppsiktsvekkende selv etter Kvinneguiden-standard!.. Jeg mener.. Hva skal man si om dette her?.. Det skulle jo strengt tatt ikke vært menneskelig mulig å bli så til de grader sprengt.. 

Mobbing er ikke nødvendigvis så skadelig.

Mobbing er ikke koblet til så mange psykiske sykdommer i seg selv, som oftest er mobbeofrene genetisk disponerte til å utvikle psykiske lidelser uansett. Om det ikke er mobbingen, kan det være andre ting som f.eks tap av partner, dødsfall i familien, tap av jobb, osv. Det er genetikken og ikke mobbingen som er skyld i plagene deres.

Takler jeg dette??

Nok en runde av Farmen kjendis, hvorpå kun et lite mindretall av de castede faktisk kan sies å være kjendiser, er passé, hvorpå sesongens yndling ble Odd Nerdrums (inntil sesongstarten av nevnte program, ukjente) sønn, Øde. Som seg hør og bør, gikk dermed lynsjmobben berserk i sitt hat mot sesongens andre kjendisbarn, fotballtrener Egil ‘Drillo’ Olsens datter Kine, i det hun lot halvannen måneds oppdemmede frustrasjon gå ut over den stakkars, lett eksentriske yndlingen.. Her skulle en vitterlig kunne forvente at den stakkars ungjenta gikk i full krise, men det gjorde hun, overraskende nok, så visst ikke! Kine Olsen Vendelden hadde nemlig gått de nødvendige runder med seg selv på hvorvidt hun ville takle en potensiell storm i forkant av deltagelsen!.. 

 

 

For all del, la det være klinkende klart; Netthets er IKKE greit! Dette er og blir en uting som alle bør gjøre sitt for å bekjempe. Men desverre er det alikevel slik at det bedrives netthets/nettmobbing i stort omfang over det ganske land, ‘Nettrollene’ opererer uavhengig av alder, kjønn og samfunnslag, der de tilsynelatende har det til felles at de av en eller annen, for de fleste av oss, uforståelig grunn anser seg fritatt for sivilisert oppførsel i det de kan opptre anonymt på nett.Per i dag er vi ikke engang i nærheten av å få redusert problemet, og langt mindre få bukt med det!

Derfor er dette noe man, som Kine Olsen Vendelden sier, noe en er nødt til å ta stilling til før en begir seg ut på noe hvor en stiller seg laglig til for hugg hva denne type aktivitet angår. Fordi Kine var forberedt på de kontroverser en Farmen-deltagelse kunne lede til, stilte hun også såpass rustet i det stormen var et faktum at selv de uhørvelige mengder styggdom som har blitt henne til del, faktisk har prellet av som vann på gåsa. Sånt står det respekt av! Olsen Vendeldens håndtering av sin Farmendeltagelse, -både i forkant og i det hun endte opp i stormens midte, eksemplifiserer hva enhver som stikker hodet frem på ett eller annet vis som den største selvfølgelighet, burde ta høyde for i forkant. Men så er det jo vitterlig ikke..

Til stadighet dukker det opp innlegg fra bloggere som er helt knust etter å ha mottatt ondsinnede kommentarer. Ikke sånn å forstå at en ikke skal kunne reagere på den styggdom en får slengt i fleisen, men i det en tar det som skrives inn over seg, så har man faktisk ikke det som skal til for å drive med dette. Om en hater disse aktørene aldri så mye, så er de unektelig en realitet. Hets er rett og slett noe en er nødt til å ta med i betraktningen i det en tar steget inn i bloggverdnen, eller hva det nå ellers måtte være av plattform en har tatt seg fore. hvor indelig jeg ønsker vi kunne få bukt med utysket, så føler jeg snarere irritasjon enn medlidenhet i det en stor, og derav svært så innbringende blogger- eller SoMe -profil hulkende klager sin nød etter å ha blitt kaldt ‘stygg’ i kommentarfeltet, eller at noen har sett kjæresten i full sving med gud og hvermann på byen. Om man misliker det aldri så mye, er realiteten pr. dags dato slik at ondsinnede meldinger er en uungåelig del av det å stikke seg frem! Dette er, eller i det minste burde være kjent for alle og enhver, og derav noe alle og enhver må forholde seg til proposjonalt med at ens profil vokser seg større.

 

 

Selv har jeg sluppet forbløffende billig unna.. Ikke at jeg er blandt de største av kongerikets bloggerprofiler (iallfall ikke enda!) men har dog kommet dithen at jeg på en OK dag brått befinner meg i topplistens midtsjikte, og det ikke lenger er snakk om ikke å komme blandt topp 100 (forutsatt at den foregående dagen ikke forløp som gårsdagen, hvor jeg ikke fikk lagt ut et eneste lite innlegg). Noe har selvsagt også blåst min vei, men langt mindre enn hva seg så for meg på forhånd! Jeg var nemlig helt på det rene med at jeg tidvis ville være kontroversiell. Å unngå dette, var for meg synonymt med å skrinlegge ideen om å starte blogg, da hele formålet med utgivelsen, var at dette skulle være et talerør mer enn noe annet. Likeså ser jeg det samme hos en rekke av mine bloggvenner, hvor jeg aner konturene av et folkeferd som på ett eller annet vis gjør ‘mobben’ oppmerksom på at de ikke vil komme noen vei med den personen de her står ovenfor; – At her vil det de måtte ha av eder og galle prelle av som vann på gåsa..(?)

Nei, hvem vet hva som rører seg i disse menneskene.. Poenget er at de eksisterer, og dermed er noe vi som opererer på nett må forholde oss til. Når det er sagt, skal det også presiseres at den ‘dritten’ en nettaktør bør tåle har en grense. Altså; Grovheten som faller inn under det en ‘må regne med’ er definitivt overgått i det det fremmes drapstrusler o.l, der tema som omhandler alvorlig dødlig sykdom kommenteres med at vedkommende ønsker vedkommende snart kunne dø, og lignende ekstrem ondsinnethet. Her er, som de fleste vil se, hetsen tatt til et helt nytt nivå, og bør unektelig politianmeldes pronto. Det finnes da grenser, tross alt!

Gjøkeredet skal styre Asylet!!

Hold dere fast, folkens, dette er nemlig ingen click-bate! Tro det eller ei, men ‘gale-Maja’ er nå blitt styremedlem i Mental helse Øst!.. Som noen av dere kanskje husker, ymtet jeg frempå om et nytt jobbemgasjement for en tid tilbake. Den gang var det hele for diffust for å gå ut med enda, men siden det første styremøtet går av stablen i dag, så er det brått en realitet.. 

 

 

Nå er det muligens en og annen leser som sitter som forsteinet i en sjokktilstand.. At lederskikkelser innen mental helse finner det for godt å typ ‘head-hunte’ selveste ‘gale-Maja’ som styremedlem i en av deres underavdelinger, kan nok oppfattes som det endelige bevis på at verden har gått fullstendig av skaftet!

Men jeg kan berolige med at det faktisk ikke er så galt som det høres ut (-for det ville unektelig vært krise i ordets fulle betydning). Jeg er nemlig tiltenkt jobben som sekretær, med en liten mulighet for at jeg kan ende opp som kasserer. Skrive er jo unektelig noe jeg kan! Mens alternativet innen regnskap er aktuelt fordi jeg tok meg av dette selv i tiden som selvstendig næringsdrivende, med unntak av det første halvannet til to årene.

Så da håper jeg samtlige atter igjen har fått åndedrettet i omløp, mens det blodet som frøs til is har tint opp, og har gjenopptatt sin sedvanlige sirkulasjon..(?)

 

 

Til tross for at jeg så visst hverken skal legge meg opp i det faglige eller (gud forby) være den som møter mennesker på krisetelefon, er dette unektelig et verv som gir en følelse av å bli stemmen til den jeg en gang var..

Ikke sånn å forstå at jeg har gjennomlevd noen krise i den forstand, men jeg gikk unektelig på en ‘smell’ for 10-12 år siden. Derfor kar også jeg fått erfare hvordan det å måtte kave seg frem i et NAV -byråkrati gjør vondt en himla mye værre når bare det å åpne posten tidvis føltes som en tilnærmet uoverkommelig oppgave, for ikke snakke om å møte den ovenfra-og-ned -holdningen fra konsulent til klient!

Mental helse Øst, består nemlig i vesentlig grad av erfaringskonsulenter, hvilket vil si folk som har tatt utdannelse på bakgrunn av problemer de har vært igjennom. Mitt møte med veggen kvalifiserer neppe til noe sånt, men jeg blir heller ikke sittende som et mehe uten å kunne relatere meg til de issues som bringes på bane. Forhåpentligvis, er jeg i ferd med å bli del av en fantastisk greie som hjelper folk på beina igjen etter at de på ett eller annet vis har falt utenfor..

Det var en gang..

Det var en gang året gikk så alt for fort fordi det var så mye liv som ble levd på de stakkars 365 dagene.. Nå går tiden så visst ikke fort lenger, da den syntes å gå saktere proposjonalt med hvor lite vi gis anledning til å leve i løpet av årets 365 dager.. 

 

 

Det var en gang for veldig lenge siden (les; 2 år) hvor jeg erfarte hvor sliten en blir av å jobbe 6 dgr i uken over tid.. I dag, ville jeg gitt denne versjonen av ‘selv’ huden full for ikke å sette pris på dette uendelige privilegiet det er å få jobbe til en stuper om så skulle være.

Det var en gang for temmelig lenge siden Greta Thunbergs opphøyde posisjon i klimadebatten var ansett for å være en urovekkende, og ikke minst irriterende samfunnsutvikling da hennes ideer i praksis ikke vil være bærekraftig. I dag tenker jeg dette var en bekymring jeg kunne spart meg for, da det etter alt å dømme neppe vil være noen krise verdt å nevne knyttet til klimaet den dagen det eventuelt atter igjen blir en aktivitet å snakke om her på planeten..

Det var en gang for ganske så lenge siden isolasjon og mangel på menneskelig kontakt gikk under torturbegrepet. Alt som kunne krype og gå av medisinsk ekspertise var den gang skjønt enige om innebar betydelig risiko for den mentale helsen bare det dreide seg om et par måneder. I dag dysses torturdefinisjonen ned til nær glemsel, og skadevirkningene noe det gis faen i, da det syntes som om alt og alle glatt kan plasseres på offerbenken for at antallet coronadødsfall skal kunne holdes nede,

Det var en gang for ikke så veldig lenge siden at jeg, liksom folk flest, snakket om når’ vi vender tilbake til normalen, og når dette er over. Denne overbevisningen ble holdt i hevd i det jeg ikke kunne se for meg at det ikke fantes en grense for hvor lenge det pågående smittevernsopplegget, med all den økonomiske så vel som menneskelige ødeleggelse som følger dette. I dag er jeg slettes ikke sikker på at vi vil se noen ende på elendigheten innen forutsigbar fremtid, slik at det ikke lenger finnes et når, -bare et hvis, da det med stadig større sannsynlighet syntes som om det overhodet ikke finnes noen grense for den pris man er villig til å betale, i kroner og øre så vel som på det menneskelige plan. Der det naive fjolset jeg en gang var kunne jo ikke forestille meg muligheten for at elendigheten vil kunne vedvare til nasjonen ligger i ruiner! Vel.. Det kan jeg nå..

 

Søppel i kommentarfeltet!

I det jeg klikker meg inn for å skrive dagens innlegg, ser jeg styggdommen som gjør at det opprinnelig planlagte innlegget får vente til senere.. Det later nemlig til at en ny spammer har klart å bryte seg igjennom plattformens sikkerhetssystem etter en lengre periode hvor det har vært velsignet fritt for søppel i kommentarfeltet.. 

 

 

For de av dere som muligens ikke vet hva spam er, er det masseutsendelser av meldinger inneholdende linker til nettsider for en eller annen virksomhet som gjerne ikke er helt stueren. En og annen ville kunnet passere uten å affisere en nevneverdig, men når disse først kommer innenfor, formlig renner det inn med disse kommentarene som overhodet ikke har med innlegget å gjøre. I ytterste konsekvens, tar det så til de grader av at de reelle kommentarene regelrett drukner i et hav av søppel. – Hvilket denne gang er gitt følgende utforming:..

 

|Szukam mężczyzny na namiętne spotkania. Mam 24 lat i zgrabne ciało,
moje nagie zdjęcia i kontakt na stronie:
http://www.bzykanki.pl
Wyszukaj mnie po niku: Aleksandra-x napisz do mnie lub
zadzwoń o każdej porze, odpisuje zazwyczaj do 5 minut, czekam.

 

Med tanke på at de gir seg til kjenne med såpass bravur at det var plassert to påfølgende spammer i kommentarfeltet til gårsdagens innlegg med ulike brukernavn, er jeg redd denne kan bli seig å få bukt med. (Der ukike navn benyttes for hver melding, blir de vanskeligere å gjenkjenne de i systemet, slik at det tar lengre tid å få blokkert de).

Hva denne spammeren angår, er de åpenbart ikke spesielt pirkete hva språkforståelse angår, Hva som måtte gjemme seg bak linken, har jeg dermed ikke den ringeste anelse om, og sånn vil det også forbli, da dere ikke må finne på å klikke spam-linker! Når noen ‘markedsfører’ seg ved spam, vet man ut i fra dette at disse ikke bryr seg om fastsatte lover og regler for nettsikkerhet, hvorpå de på toppen av alt benytter seg av hackere i eliteklassen for å bryte igjennom de ulike plattformers sikkerhetssystem. At slik virksomhet kan lønne seg er hinsides irriterende, så vel som ødeleggende, så nå får en bare håpe på det beste ved at det blir et kort bekjentskap her på berget.

Herregud, jeg har blitt en MILF!..

Jeg snakker om første gang jeg hørte meg selv omtalt som en MILF. – Eller M.I.L.F, om jeg skal være helt korrekt; Mother I‘d Like to Fuck.. 

Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk.. For de av dere som kjenner til denne filmserien: Jeg er blitt ‘Stiflers mum’!

Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til full blown panikkalder. Det som skjedde, var at min ett år eldre kompis, ymtet frempå at vi ikke var SÅ unge lenger, da han kun var ett år unna å fylle 25..

Følgen er at jeg i all ettertid overhodet ikke har fikset bursdager og det ene året lagt til alderen som følger. Da kan man jo bare begynne å forestille seg hvordan det føles som om hele hodet , med hele det virkelighetsbildet en hat klart å stable på beina ved kjelp av hardt opparbeidedede fornektelser i det en får opplevelsen av av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – altså ‘Stifler’s mum’, folkens!! – STIFLERS MUM!!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet med en styrke som ville stilt selveste Mike Tyson i skyggen..

WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!?!..  Dette er krise! – Og da snakker vi full-blown eksistensiell- så vel
som identitetskrise, og hva det ellers måtte være av kriser, for den saks skyld!

 

 

Dette gav virkelig opplevelsen av å bli slått knock-out av en tungvektschampion, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudsjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemmelig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i kanvasen med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn kom tilbake, og hadde inntatt såpass kontroll over legemeet at jeg i det minste var meg selv bevisst..

At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen av å bli satt i MILF -kategorien, har det faktisk gjentatt seg flere ganger. Men mot alle odds har jeg imidlertid klart å bearbeide dette på forbløffende vis, om en sammenligner med den totale ‘melt-down’ som vanligvis inntrer i det jeg har fått ett eller annet alders-crap kastet i fleisen.

Det har seg nemmelig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det komplimentet det tross alt er ment å være. – For betegnelsen MILF, i følge med referansen til den berømte moren til karakteren Steven Stifler er og blir en bekreftelse på hotness holdt i hevd, hvilket igjen jo er ubetalelig lindring m.h.t aldersangsten; Altså; MILF er jo selve motstykket til ‘kjerringskvæl! – Altså; I’ve still got it! Jeg er like pulbar som før!!.. Jeg tar altså skamløst til meg den nesegruse beundringen som ble Stiflers hakke gale mor til del i det jeg er gitt å falle inn under betegnelsen en MILF.

Barnefritak fra smittespredning??

Mitt tilholdsted innenfor omegnen til Oslo, innebærer at man omfattes av smittevernsbestemmelsene fra helvete. Herav følger at folk polstrer inn nedre del av ansiktet slik at det blir hermetisk lukket for virus. Her skal det vernes, både om en selv og andre, det er sikkert og visst! Stadige meldinger renner inn om mutasjoner med okende smittefare. Men at viruset tydeligvis ikke lenger smitter via barn, har imidlertid gått meg hus forbi.. 

 

 

Nå unngår jeg bruk av munnbind etter beste evne. Jeg, som ikke engang takler å dra skjerfet opp slik at munnpartiet dekkes, avstår glatt fra nær sagt alt av tjenester for ikke å måtte utsette meg selv for det ubehag som følger det å ha et nærmest pottetett polster over åndedrettsorganene.

Folk flest, føler det derimot ikke på samme måte, da tilgangen til ulike tjenester og tilbud utvilsomt settes høyere enn ubehaget fom følger maskene..

Om maskebruk er påbudt eller ei, er store deler av befolkningen I en modus der alle er å betrakte som vandrende COVID-bomber. Stadig oftere ser jeg folk som opptrer som om selv det å ha tigang til O2 skulle være sekundært i forhold til selv den minste muliggjøring for at en  virusjævel skal klare å snike seg inn i det en trekker pusten.. I det nyhetsoverskriftene skriker om stadige mutasjoner til mer smittefarlige varianter, eskalerer hysteriet tilsvarende om så panikken I hovedsak dreier seg om dødsangst på egne- eller andres vegne.

Hva jeg imidlertid ikke er I stand til å begripe, er hva som ligger bak den adferden hvor maskerte foreldre toger uanfektet rundt I butikker og offentlige lokaler I følge med et eller flere avkom som uten unntak spoler I vei fullstendig ubeskyttet for det viruset de selv gladelig ånder inn overdoser av CO2 fra egen utpust for å beskytte seg imot!?

 

 

Det er vitterlig ikke påkrevd noen medisinsk ekspertise for å være helt på det rene med at det overhodet ikke foreligger noen forskjell på barn og voksne når det kommer til smitte. Med andre ord, følger COVID-19, lik som absolutt alle andre bakterier og virus som spres gjennom luft-og dråpesmitte de eksakt samme prinsipper for mennesker uansett alder. Når en i tillegg tar barns adferdsmønster med i betraktningen, hvilket inkluderer alt fra at sosial distansering overhodet ikke er gjennomførbart i barnehager og skoler til at det til stadighet er små hender som plukker på varene i butikken.

For meg personlig, er det overhodet ikke noe stress å spore i forbindelse med dette. Det som for mitt vedkommende provoserer i anledning det maskefritaket, sammen med andre lettelser og fritak fra smittevernet de politisk korrekte kutymer har gitt de yngste, er at det peker i retning av dobbeltmoral. Altså.. Folk polstret eget ansikt for å sikre sin stilling som en politisk korrekt del av besteborgeligheten, og derav privilegier av å kunne fronte sin opphøyethet gjennom hoderystende øyehimling over andre.. At dette skal skyldes et glødende samfunnsansvar for å få bekjempe viruset, faller så langt jeg kan se på steingrunn i det de ikke ofrer ungene en tanke da dette ikke er politisk påkrevd for korrekt corona-adferd.

Ja, jeg er inneforstått med de problemer og utfordringer som følger maskebruk for barn. Men slik de presenterer seg selv, og de holdningene de fronter med flagg og faner, så skal smittevern et tilsynelatende gå foran alt, – inkludert all den faenskap og frustrasjon som måtte følge det å tildekke avkommets åndedrettsorganer som ens egne. Jeg mener.. Skal en gå såpass beinhardt ut med å fronte et regelrett totalitært smittevernsregime, hvilket gjerne innebærer at vedkommende er aktiv innen ‘coronapolitiet’, så får man også stå for det 100%. Det eneste alternativet til at de i bunn og grunn styres av trangen til å korrigere, klage og sette seg til dømes over andre i det de lar avkommet få ferdes fritt for smittevernspålegg, er at de rett og slett må ligge godt under gjennomsnittet hva intelligens angår i det de ikke har evnet å trekke den åpenbare slutningen om at virussmitte er virussmitte, uavhengig av alder!

 

Hvordan kan det være sånn?..

Mens det fra maktens korridorer i det offisielle Norge frontes en unison policy om å redusere det enorme matsvinn som følger kasting av høyst spiselige matvarer, så går matvarebutikkene ut av sitt gode skinn for å innbruddsikre avfallskonteinerne sine for å unngå at horden av den høyst spiselige maten som kastes ikke blir hentet av sultne polakker og andre.. Mens det snakkes så fint om å fremme mental helse og statlige sikkerhetsnett, knuses folk over en lav sko av Nav-konsulenter over det ganske land.. Jeg mener.. Hva faen er det egentlig som skjer!? 

 

For mens alle skal være likeverdige, så skulle jeg likt å se den suksessfulle mannen eller karriærekvinnen som slo seg ned på en benk i slottsparken og innledet en samtale med den bostedsløse rusavhengige hvis ‘sengeplass’ vedkommende uten å vite det hadde slått seg ned på som to likeverdige mennesker..

Videre, er det besynderlig å bivåne hvordan det ved slikt som flytting til andre lokaler syntes ensbetydende at alt av datautstyr og møblement må byttes ut,  med den følge at utstyr som i svært mange tilfeller ble innkjøpt så seint som året før går straka vegen til søppeldynga.. Dette er jo en praksis som harmonerer særs dårlig med policy en om å redusere elektronisk a fall, så vel som den solidariske ånd som frontes i form av å bistå de som har minst, både i nasjonalt og internasjonalt øyemed..

For merkevarebutikkene, er det selvsagt uaktuelt å være seg bekjent av tilbudssalg av noe som helst, og det faktum at en kvalmende stor del av verdens befolkning er nødlidende gir de fullstendig faen i, da det eneste alternativet hva fjorårets modeller angår, er å få stappet de inn i en varebil med enveisbillett til dynga. – Med merkelappene på!

Disse statlige selvmotsigelser begrenser seg så visst ikke til sløseriet, da det vel er intet image det offisielle Norge er mer opptatt av å fronte enn omtanken for de nødlidende, for ikke snakke om utbasuneringen i hht å få reddet alle verdens barn fra all verdens ondskap. At fruktbarhetsbehandlinger til barnløse  i vesentlig grad er innkludert i den gratis helsetjenesten for å tilfredsstille folks tilsynelatende livsnødvendige behov for egenprodusert avkom, er i mine øyne derfor ikke forenlig med at verden er fylt til randen med eksisterende unger som tilbringer alle døgnets timer I skoeskelignende senger med overfylte tøybleier inneholdende de siste dagers avføring, og fluer surrende rundt begynnende liggesår. Det gjør ikke en dritt fra eller til for den babyen som åker rett fra fødselen til dødens torturkammer av et venteværelse at hjerter blødde for henne langt faenivold oppe I nord da de så en reportasje om forholdene på TV, for å si det sånn! Men for all del.. En nordmanns ‘rett’ til egenprodusert avkom som koster gudjammerlige summer å få bragt til liv kan da ikke rokkes ved av de millioner av forlatte babyer som tortureres til døde andre steder I verden..

Jeg mener.. Enten får de sørge for at praksis samsvarer med den policy som frontes, eller så bør de I alllfall ha baller nok til å si det som det er; At de rett og slett gir faen. Da hadde de I det minste stått inne for det den praksisen som rår, om ikke annet!

Ulyden av Gry..

Aldri vil jeg kunne bli YouTuber eller bloggeren i Bloggerne.. Ikke fordi det ikke kunne vært gøy, men fordi hensynet til mine medmennesker umuliggjør sysler som innebærer å kringkaste ulyden av Gry.. Nå lurer vel de fleste på hva i himmelens navn jeg driver og fabler om nå; Vel.. Det har seg rett og slett sånn at jeg ikke er velsignet med noen lys, soft og feminin  jentestemme. Sannheten er nemlig den at jeg ikke bare er høylytt som en britisk hooligan, da jeg tar dette til et helt nytt nivå ved at røsten i seg selv, -eller klangen om du vil, rett og slett låter helt+ for jævlig.. 

 

 

Nå har jeg liksom bestandig hatt det med å omgås hyggelige, høflige og veloppdratte mennesker, og som dermed er alt for sivilisert til å påpeke ens mindre flatterende sider. Innad i familien, råder det imidlertid en mindre varsomhet i hht hva en sier og tidvis også klager på ved andre, slik at jeg slett ikke er fremmed for hentydninger om å senke volumet i selskap med mine nærmeste. Hadde det imidlertid vært en lydhør stemme av denne smått hese/raspete som ikke bare er behagelig å lytte til, men etter sigende også sexy, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at lydtoleransen ville økt deretter. Men da den lyden som blaster ut av dette ‘nebbet’ er best beskrevet som den som kunne forventes av avkommet dersom en mikset ei kråke med ei skjære, for så å legge volumet til det hos ei måke, sitter man unektelig igjen med en røst ikke en gang moder’n kan elske i ubegrenset monn..

Når dette er sagt, så har jeg dog blitt tvunget til å ta inn over meg hvor jævlig sounden min er ved egen ‘hjelp’.. I all hovedsak ble jeg meg bevisst på de ulydene jeg representerer da jeg var ung og lovende i betydningen av å kunne løpe styggfort i forhold til mine jevnaldrende av samme kjønn, og tok en medalje i større stevnene, ble man gjerne hentet inn til intervjuer med lokale radio- og TV-kanaler. For mitt vedkommende, ble det å gi seiersintervju bare kult en eneste gang; Den første. -Og da kun frem til jeg spent slo på hva jeg mener å huske var Radio Fredrikstad, og jeg ble rammet av mitt livs sjokk. – Jeg låt altså så hinsides skrekkelig at jeg ikke visste min arme råd.. Tusen tanker raste igjennom hodet, slik som ‘Hvordan i helvete er det mulig for folk å omgås dette her!?

Ja, jeg er klar over at ingen liker å høre sin egen stemme på opptak. Men for normalt-lydende, er jo dette åpenbart noe en venner seg til, da det ellers ikke ville vært hverken TV-personligjheter eller YouTubere, for å si det sånn! For meg, derimot, lot dette seg aldri gjøre, for da ville dette ha skjedd i løpet av den nevnte perioden.. Sannheten er og blir at jeg har en skjærende sound, og det er ikke ‘meg’ men en velfungerende selvinnsikt.

 

 

Men selv for kråke-måka, finnes det faktisk en frelse.. Det har seg merksnodig nok slik at jeg lyder uten sammenligning mye bedre på engelsk, og i aller høyeste grad også på svensk enn hva jeg gjør på norsk! Nå er vel dette de tre språkene jeg kan flytende, hvilket selvsagt begrenser et potensielt studie av lyd vs. språk.. Men da dansk og norsk er like idiotisk å definere som to språk som det ville vært om det samme gjaldt britisk engelsk og amerikansk, har det jo fra tid til annen sluppet noen ord i den danske språkdrakten, har jeg umiddelbart blitt helt på det rene med at det danske tonefallet og ordutforminger gjør seg enda dårligere til min røst enn den jeg er belemret med her på det norske østland.

Ja, alle skal vi ha vårt, det er helt sikkert! Men det er i det minste en ting jeg kan skryte av i stemmeøyemed, og det er at det faktisk er blitt oppdaget at jeg kan synge bursdagssangen (og andre sanger for den saks skyld) sammen med den lyriske alt, Olga Marie Mikalsen i den legendariske Soloreklamen, og stemmelikheten er så til de grader at i det det høye volumet på spilleren brått ble skrudd ned, for med det at både jeg selv og den respektive gjengen jeg var med fikk seg tidenes overraskelse i det Olgas stemme fortsatte ufortrødent, -gjennom meg! Dermed kan jeg med hånden på hjertet slå om meg med å kunne synge som en kjent sangerinne, så det!